Prosjektskisse - Bamble kommune
Prosjektskisse - Bamble kommune
Prosjektskisse - Bamble kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Wells læringssyklus, 1999<br />
virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige<br />
utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig.<br />
Med Kunnskapsløftet og dagens forventning om å kunne<br />
møte mangfoldet av elever på en god måte, rettes fokus<br />
mot skolen som en lærende organisasjon. Blikket rettes<br />
mot en mer målrettet innsats, der det stilles krav til<br />
lærerne og en tydelig ledelse ved hver skole, sammen<br />
med en aktiv skoleeier om man skal lykkes. Når vi<br />
snakker om skolen som en lærende organisasjon, er det uttrykk for en erkjennelse av<br />
at det finner sted en læring som er noe annet og mer enn summen av individenes<br />
læring i organisasjoner. Man forskyver fokus fra individet til konteksten. Skolen<br />
oppfattes ofte som en organisasjon det er vanskelig å endre. Mats Ekholm 15 hevder<br />
at det må foreligge et behov dersom et handlingsmønster skal endres. Det er ikke<br />
nok å gjøre endringer viss ikke forandringene oppleves som nødvendige. I følge<br />
Ekholm kan nødvendigheten av endring ha karakter av et indre eller ytre behov.<br />
Innenfor et sosiokulturelt læringsperspektiv er det kun enkeltpersoner som er bærere<br />
av kunnskap, men kunnskapen er sosialt distribuert. Det innebærer en<br />
forståelse av at kunnskap og kunnskapsutviklingen primært finner sted hos<br />
enkeltindivider, men at det skjer gjennom samhandling med andre.<br />
Det igjen betyr at organisasjoner lærer ved at individer lærer. Men hva det enkelte<br />
individ lærer i en organisasjon er i stor grad avhengig av hva andre individer kan,<br />
hvordan kompetanse synliggjøres, verdsettes, utvikles og deles i organisasjonen.<br />
Det igjen er avhengig av organisatoriske strukturer og prosesser. Kontakt med andre<br />
miljøer, som fagmiljøer ved en høgskole, kan initiere læringsprosesser ved at det<br />
skapes en distanse til etablerte praksisformer som kan bidra til økt refleksjon over og<br />
analyse av egen praksis. Wells (1999) kaller dette for en læringssyklus. Gjennom<br />
informasjon skapes grunnlaget for kunnskapsbygging, men det forutsetter refleksjon<br />
over den informasjonen som gis. Deltakerne har lav intensjonalitet (det bevisstheten<br />
er rettet mot) når informasjonen gis, men denne øker når deltakerne reflekterer over<br />
informasjonen i lys av egen praksis, og på den måten utvikler ny innsikt. Denne nye<br />
innsikten omskapes til erfaring gjennom handling, som møtes med ny informasjon.<br />
Informasjon kan her forstås både som innspill fra et kompetansemiljø, men også fra<br />
andre kolleger. Gjennom slike læringsprosesser etableres grunnlaget for endring,<br />
både på individnivå og organisasjonsnivå og skolen framstår som en lærende<br />
organisasjon. Dette kan også forstås som en form for aksjonsforskning, hvor man<br />
etablerer en lærende kultur i et kollegium hvor målet er å skape både endring og<br />
forbedring (aksjon) og ny forståelse (forskning). Dette forutsetter da at kunnskap<br />
utvikles gjennom deltakelse i felles erfaringssammenhenger, og krever at det<br />
15 Ekholm og Lundin (1994): Evalueringsboken: Om vurdering av skolens virksomhet<br />
12