Foredrag NFF 16. jan11.pdf - Norsk Fysioterapeutforbund
Foredrag NFF 16. jan11.pdf - Norsk Fysioterapeutforbund
Foredrag NFF 16. jan11.pdf - Norsk Fysioterapeutforbund
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Norsk</strong> <strong>Fysioterapeutforbund</strong> <strong>16.</strong> jan. 2012<br />
Hva er psykomotorisk fysioterapi<br />
Anvendelsesområder i 1. og 2. linjetjenester<br />
Avgrensning i forhold til andre yrkesgrupper<br />
Førstelektor Anne Gretland<br />
fagansvarlig studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi<br />
Mastergradsprogram i helsefag,<br />
Universitetet i Tromsø.
Psykomotorisk fysioterapi (PMF)<br />
• PMF er en norsk behandlingstradisjon, som omfatter<br />
• en forståelsesform<br />
• en metodisk tilnærming.<br />
• Resultatet av et nært samarbeid mellom en<br />
psykiateren Trygve Braatøy og fysioterapeuten Aadel<br />
Bülow-Hansen i perioden 1947-53<br />
• videreført og utviklet i tiårene som fulgte i direkte<br />
samarbeid mellom pasienter, fysioterapeuter og<br />
leger.<br />
• Private institutter arena for fagutvikling og læring<br />
• Utdanning i PMF<br />
• formalisert av <strong>NFF</strong> i 1970- årene i form av kursrekker og<br />
veiledningsordninger (kvalifiserte til ny takst A9)<br />
• Fra 1996 videreutdanning i høgskoleregi (HiO).<br />
• Fra 2000: Del av videreutdanning i psykisk helsearbeid<br />
2<br />
17.01.2012
PMF- bakgrunn<br />
Utviklet innen psykiatrien (Ullevål sykehus)<br />
Videreført innenfor private fysioterapi-institutter<br />
”Psykomotorikere” arbeider etter hvert i alle deler av<br />
helsetjenesten<br />
• Kommunehelsetjenesten – ansatt og privat; hovedgrupper:<br />
– Barn og unge<br />
– Eldre<br />
– Tilbud innen psykisk helsearbeid<br />
• Andrelinjetjenesten<br />
– Smerteklinikker<br />
– reumatologiske avdelinger<br />
– Kreftavdelinger<br />
– nevrologiske avdelinger<br />
– psykisk helsevern<br />
– Helsetilbud for rusavhengige<br />
• Erfaring har vist at PMF er egnet for et bredt spekter av lidelser og<br />
funksjonsproblemer.<br />
3<br />
17.01.2012
Noen opplysninger om pasienter som<br />
får psykomotorisk fysioterapi i<br />
kommunehelsetjenesten<br />
Størstedelen av fysioterapeutenes arbeidstid brukes<br />
vanligvis på individuell behandling.<br />
Pasientene selv beskriver gjerne plager som pustebesvær<br />
og anspenthet, kroppslig stivhet, smerter, søvnvansker,<br />
tristhet, engstelse, uro og funksjonsproblemer av ulik art.<br />
(UiT 2009: Studieplan for Masterprogram i helsefag,<br />
studieretning psykiatrisk og psykosmatisk fysioterapi)<br />
4
Hva slags problemer har pasientene<br />
A: Alment og uspesifisert<br />
L: Muskel-skjellett<br />
N: Nervesystemet<br />
P: Psykisk<br />
R: Luftveier<br />
Sum disse 89,7%<br />
Rådata fra HELFO basert på godkjente refusjonskrav for takst A9, de tre første månedene i 2009.<br />
Fysioterapeutenes kontaktårsak, kodet etter ICPC-2. Analysert i SPSS av Gyrd Thrane, UiT.
I diagnostiske termer..<br />
Tre hovedkategorier dominerer bildet av hva fysioterapeuter med<br />
spesialkompetanse i PMF arbeider med i kommunehelsetjenesten<br />
1. 42% av pasientene har en muskel-skjelett-diagnose som<br />
førstediagnose.<br />
• Pasientene innenfor denne gruppen kjennetegnes av å ha langvarige og<br />
omfattende smerteproblemer.<br />
• Mange av disse pasientene har også emosjonelle vansker, men uten å<br />
være diagnostisert med psykisk lidelse.<br />
2. 23% av pasientene har en psykisk diagnose som førstediagnose.<br />
• Hele spekteret av psykiske diagnoser er representert, men de fleste av<br />
pasientene behandles for angst og depresjoner.<br />
3. 13% av pasientene er diagnostisert med nevrologiske lidelser.<br />
• En del har hemiplegi, multippel sclerose og parkinsonisme;<br />
• flesteparten har tensjonshodepine, migrene, svimmelhet, tretthet –<br />
tilstander som også gjerne relateres til angst- og spenningstilstander; i de<br />
senere år også til dissosiative lidelser.<br />
Erfaring og forskning ( Breitve, Kvale og Hynninnen 2008) viser at pasienter<br />
som blir henvist til PMF har hatt plagene sine i mange år, og at de har vært<br />
igjennom mange behandlingsformer før de kommer.<br />
6
Alderssammensetning pasienter i<br />
PMF<br />
Rådata fra HELFO basert på godkjente<br />
refusjonskrav for takst A9, de tre første<br />
månedene i 2009. Fysioterapeutenes<br />
kontaktårsak, kodet etter ICPC-2. Analysert i<br />
SPSS av Gyrd Thrane, UiT.
8<br />
En tradisjonell beskrivelse av PMF (i)<br />
• PMF bygger på en forståelse av kroppen som en<br />
funksjonell og samspillende enhet.<br />
• Både undersøkelse og behandling omfatter hele<br />
kroppen, uansett pasientens symptom og plager.<br />
Lokale problem sees i sammenheng med kroppen<br />
som helhet, og endringer ett sted i kroppen<br />
forventes å sette i gang ringvirkninger i andre<br />
kroppsdeler.<br />
• Omstilling av pasientens respirasjon står sentralt i<br />
behandlingen, og da helst gjennom indirekte<br />
respirasjonspåvirkning; dvs gjennom påvirkning av<br />
kroppsholdning, bevegelse, muskulatur. En spiller<br />
bevisst på gjensidigheten mellom kroppsfunksjoner<br />
og følelser.<br />
• Utgangspunktet for behandling er en grundig<br />
undersøkelse, som samtidig er en prøvebehandling.<br />
Hovedelementene i prøvebehandlingen er en<br />
innledende samtale, klinisk undersøkelse og<br />
avsluttende samtale.<br />
17.01.2012
En tradisjonell beskrivelse av PMF (ii)<br />
• De sentrale element i kroppsundersøkelse er<br />
observasjon av kroppsholdning i stående, sittende og<br />
liggende stilling, undersøkelser av bevegelser og<br />
bevegelighet, palpasjon av muskulatur og hud,<br />
observasjon av respirasjon og observasjon av<br />
eventuelle reaksjoner underveis og umiddelbart etter<br />
undersøkelsen.<br />
• Målet er å få et inntrykk av kroppslige<br />
belastningsforhold, ressurser og omstillingsevne.<br />
Behandlingen er ikke rettet direkte mot symptomer<br />
og diagnoser. Indikasjon for behandling vurderes på<br />
bakgrunn av kroppsundersøkelsen som helhet, og ses<br />
i lys av pasientens egen innsikt og aktuelle<br />
livssituasjon.<br />
• PMF skal gå langsomt frem, ut fra en erkjennelse av<br />
at omstilling og integrering av nye bevegelsesmønstre<br />
og væremåter er prosesser som tar tid.<br />
9<br />
17.01.2012
PMF – for pasienter med kroppslige<br />
problemer i kommunehelsetjenesten<br />
• Ja.<br />
• Og for pasienter i kommunehelsetjenesten med<br />
psykiske lidelser<br />
• Og for pasienter med flere problemer -<br />
• Gjelder de fleste pasienter som går til PMF<br />
• registrering av førstediagnoser forteller lite om<br />
pasientenes sykelighet<br />
• Nye betingelser fra Braatøy og Bülows tid:<br />
• Organisering av helsetjenester endret<br />
• Fysioterapeuter må i større grad stå alene om mange<br />
pasienter med tyngre psykisk problematikk<br />
• Endringer i sykelighet<br />
• Flere med tyngre psykiske lidelser, færre ”nevrotiske<br />
pasienter<br />
10<br />
17.01.2012
Psykiatri og fysioterapi:<br />
• RiTø 1999: Forbereder sammenslåing av RiTø og<br />
psykiatrisk sykehus (Aasgård)<br />
• Oppdager misforhold i fysioterapitjenester:<br />
• 44 fysioterapeuter i somatisk sykehus<br />
• 0 fysioterapeuter i psykiatrisk sykehus
Fysioterapi i psykiatrien<br />
”Kroppen er sterkt tilstede i dagliglivet for psykiatriske<br />
pasienter og deres behandlere. Pasientene har mange<br />
kroppslige plager og væremåter som påkaller<br />
oppmerksomhet – men dette avspeiler seg ikke i<br />
stillingsstruktur og er lite tilstede i behandlingspraksis”.<br />
Styringsgruppe for fusjonsprosessen ved<br />
RiTø 1999 i prosjektbeskrivelse ”Fysioterapi i psykiatrien”
Anne Gretland, prosjekt RiTø 1999:<br />
Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien<br />
Gradvis økende interesse for kroppen i<br />
psykiatrien de senere årene<br />
Bakgrunn:<br />
• Generell tendens i mange fagområder<br />
Eks. samfunnsfag, litteraturvitenskap, filosofi,<br />
utviklingspsykologi<br />
• Generelt økende kroppsopptatthet i kulturen<br />
Eks. prestasjon og presentasjon, framfor produksjon<br />
• Pasienters lidelser kommer med større<br />
tydelighet til uttrykk kroppslig<br />
Eks. adferdsforstyrrelser, spiseforstyrrelser,<br />
tvangshandlinger
PMF representerte et brudd fra medisinsk<br />
tenkning i psykiatri og somatikk -<br />
• Biomedisinsk tenkning preges av:<br />
• Kropp-sjel-dualisme<br />
• reduksjonisme<br />
• Enkeltfaktorer sett som årsak til (psykisk) sykdom<br />
• Praksis basert på biomedisinsk rasjonale:<br />
• Undersøkelse og behandling orientert mot<br />
avgrensede strukturer og prosesser<br />
• Komorbiditet: Et begrep som innebærer at en ser at<br />
pas har flere sykdommer samtidig – uten at disse<br />
ses i sammenheng.<br />
• PMF bygget på erfaringskunnskap - men manglet<br />
en utviklet teori
Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien:<br />
Teoretiske ansatser<br />
Fenomenologisk grunnlagstenkning<br />
Eks. Merleau-Ponty 1994[1948], Leder 1990, Zahavi .<br />
Empirisk, forskningsbasert teori:<br />
• Kommunikasjonsteori<br />
Eks. Watzlawick 1967, Goffman 1967, Thornquist 1998,<br />
Bråten 1998.<br />
• Nyere utviklingspsykologi<br />
Eks. Stern 1986, Trevarthen 1998, Bråten 1998, 200<br />
• Nevrobiologi<br />
Eks. Bremner, Teicher
Anne Gretland, prosjekt RiTø 1999:<br />
Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien<br />
• Nyere kunnskap om omsorgssvikt, voldsog<br />
overgrepsproblematikk<br />
• Aktualiserer kroppslige erfaringer som etiologisk<br />
faktor i somatisk og psykisk sykdomsutvikling<br />
• Spørsmål knyttet til kroppens funksjoner i god<br />
selvutvikling, selvregulering og selvutfoldelse<br />
Problemstilling: Hvordan kan en kroppslig<br />
innfallsvinkel være til hjelp i undersøkelse<br />
og behandling av psykiatriske pasienter
Prosjektplan Fysioterapi i psykiatri,<br />
RiTø 1999<br />
RiTø:<br />
Trengte dokumentasjon om<br />
fysioterapi i psykiatrien (FiP)<br />
Få skriftlige kilder<br />
AG: ønske om å dokumentere<br />
erfaringskunnskap om FiP<br />
Fysioterapeuter<br />
Psykiatere, psykologer,<br />
sykepleiere som har erfaring<br />
med FiP<br />
Strategisk<br />
utvalg av<br />
skandinaviske<br />
institusjoner<br />
Mange<br />
fysioterapeuter<br />
ansatt over<br />
lang tid<br />
Anerkjent i<br />
fagmiljøet<br />
Publisert<br />
faglige<br />
bidrag<br />
Feltarbeid<br />
intervjuer, uformelle<br />
samtaler, filmer, observasjon,<br />
skriftlige kilder<br />
Prosjektrapport :<br />
Kroppens spor – en utfordring i<br />
psykiatrien
Gretland (1999): Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien<br />
Hva sier andre yrkesgrupper om<br />
fysioterapi og pasienter med psykiske<br />
lidelser
Gretland (1999): Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien<br />
Hva sier andre yrkesgrupper
Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien<br />
Hva sier andre yrkesgrupper
Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien<br />
Hva sier andre yrkesgrupper
Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien<br />
Hva sier andre yrkesgrupper<br />
Psykiater R:
Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien<br />
Hva sier andre yrkesgrupper<br />
Psykiater V:
Gretland, RiTø 1999<br />
Hva sier fysioterapeutenes<br />
samarbeidspartnere<br />
Psykiater R:<br />
Intervjuer:<br />
Psykiater R:<br />
Alle vet at pasienter trenger fysioterapi når<br />
de har brukket beinet eller noe sånt. Men ingen<br />
vet hvor mye glede de kan ha av dem i andre<br />
sammenhenger.<br />
Fordi de mangler erfaring<br />
Ja, akkurat!
Er PMF til hjelp i psykisk<br />
helsearbeid (Thornquist 1992, Gretland 1999)<br />
• Ja.<br />
• Undersøkelse og diagnostikk:<br />
• Forståelse av pasienter avhengig av andre kommunikasjonskanaler<br />
enn verbalt språk<br />
• Fysioterapeuters undersøkelse utfyller andre faggruppers<br />
• Behandling:<br />
• PMF til hjelp i behandling av pasienters psykiske lidelser<br />
• Mange pasienter har kroppslige problemer som de trenger hjelp<br />
med<br />
• Antallet fysioterapeuter ansatt i psykiatrien er økende<br />
()<br />
• Forskrift for trygderefusjon: Pasienter har rett til<br />
gratis fysioterapi i 6 mnd etter utskriving fra<br />
psykiatrisk institusjon. Intensjon og realitet<br />
25<br />
17.01.2012
PMF i kommunenes tilbud til<br />
pasienter med psykiske lidelser<br />
• PMF’ere jobber fortrinnsvis i privat praksis:<br />
• Passer godt og faglig godt tilpasset pasienter med<br />
lettere psykiske lidelser<br />
• Pasienter som ikke møter opp til timer skaper<br />
problemer for fysioterapeutens økonomi<br />
• Underdimensjonert faglig tilbud:<br />
• Lang ventetid – 3mnd til 1 år
PMF fra håndverk til akademisk<br />
perspektivering og faglig dokumentasjon<br />
• Som for alle praktiske fag:<br />
• Begrenset akademisk kompetanse i fagområdet<br />
• ”Oversettelsesproblemer” fra praktisk arbeid til<br />
skriftlige framstillinger<br />
• Medio 1970-tallet: Gryende interesse for forskning<br />
og akademisk kompetanse i fagfeltet<br />
• Standardisering og kvantifisering av undersøkelse<br />
GFM -72 (Sundsvold)<br />
ROK (Bunkan)<br />
• PMF’ere søkte seg til akademisk psykologi,<br />
antropologi og allmenmedisin –<br />
• Diskusjoner om hva som er relevante teoretiske<br />
perspektiver for praksis forskning og dokumentasjon<br />
• Økende dokumentasjonskompetanse<br />
27<br />
17.01.2012
Forskningsbasert kunnskap om<br />
undersøkelser med utspring i PMF<br />
Kvantitative undersøkelses- og funksjonsvurderinger:<br />
• Mølstad, Haavik, Nielsen: ”Bergensundersøkelsen.. Publisert 1988-1995. (Sammenlikner funn<br />
fra ROK og MMPI; bruker ROK til evaluering av samtaleterapi)<br />
• Bunkan m.fl: A psychometric evaluation of The Comprehensive Body Examination<br />
(undersøker kroppsfunn knyttet til diagnosegrupper)<br />
• Kvåle m.fl. 2001-2003: Sensitivitets- og reliabilitetstesting av GFM-52, GFM – MMPI-ii,<br />
undersøker kroppsfunn hos pasienter “uten kliniske funn”<br />
• Meurle-Hallberg og Armelius (2006) (kroppsundersøkelse ROBE-ii – psykometriske tester<br />
SCI-90 etc. )<br />
Kvalitative studier som inkluderer PMF-undersøkelser:<br />
• Thornquist (flere) (artikler: beskriver og drøfter funn fra PMF-us., sml PMF-undersøkelser med<br />
“vanlig fysio”, rapport 1992: belyser fysioterapeuters undersøkelser innen psykiatrien)<br />
• Ekerholt og Bergland (2004) (pas. erfaringer fra PMF-undersøkelser)<br />
• Hansen (2011) (bl.a. pas. erfaringer av PMF-undersøkelse av smertepasienter)<br />
28<br />
17.01.2012
Nytte av PMF Empirisk belegg:<br />
Undersøkelse og vurdering av pasienter:<br />
• I psykiatrien: Kroppsundersøkelse viktig<br />
• for å få kontakt med pasienter og<br />
• for å utfylle undersøkelser basert på verbalt språk og<br />
stille riktig diagnose (Thornquist 1992, Gretland 1999)<br />
• Smerteklinikk (Hansen 2011):<br />
• Å få bekreftet og få en forklaring på smertene, å få<br />
fortelle, at noen lytter har betydning for at P føler seg<br />
forstått og tatt på alvor.<br />
• Kunnskap og innsikt skapes gjennom kroppslig erfaring,<br />
oppmerksomhet mot kroppen og gjennom å få fortelle<br />
til noen som lytter.<br />
• Å møte pasientens levde kropp istedenfor den objektive<br />
kroppen fremstår som essensielt.<br />
29<br />
17.01.2012
Nytte av PMF Undersøkelse forts.<br />
Ekerholt K, Bergland A (2004)<br />
AIMS<br />
The intention of this study was to elucidate patients' experiences of the<br />
examination of the body given in Norwegian Psychomotor Physiotherapy.<br />
METHODS<br />
A qualitative approach was used, based on interviews with nine women and<br />
one man aged between 41 and 65 years. The data were analysed with the aid<br />
of grounded theory, using the first two steps: open and axial coding.<br />
RESULTS:<br />
Three categories identified from patients' experiences:<br />
1. "The Situation before Treatment", emerged from the subcategories "Prejudice<br />
concerning the prefix 'psycho"', "Difficulties in recognizing the body's information",<br />
and "The body is ambiguous".<br />
2. "Establishing the Relationship" emerged from the subcategories "Getting to know<br />
the therapist as an empathic person" and "Discovering professional skills".<br />
3. "Examination is Interaction", emerged from the subcategories "Dialogues--room<br />
for reflection", "Undress, the feeling of disclosure", and "Personal boundaries--good to<br />
be seen".<br />
These three categories emphasize the importance of cooperation between the<br />
physiotherapist and the patient in exploring the social and emotional context in<br />
order to understand the meaning of the body's symptoms. There must be no<br />
doubt about the skill and competence of the therapists, including their insight,<br />
personal responsibility, engagement, attentiveness, and awareness.<br />
CONCLUSIONS:<br />
Our material reflects the great impact the body examination had<br />
on the informants. Examination requires mutual interpretation.<br />
The patients' knowledge represents a significant potential for<br />
understanding of their own situation.<br />
30
nPMF – hjelper det<br />
Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010):<br />
The effect of psychomotor physical therapy on subjective health<br />
complaints and psychological symptoms.<br />
RESULTATER<br />
• Pasientene hadde hatt langvarige og omfattende klinisk<br />
signifikante helseproblemer – i snitt i 9 år da de begynte i<br />
PMF<br />
• Etter 6 mnd i PMF var alle målte symptomer i beh.gruppen<br />
signifikant redusert.<br />
• Men bare livskvalitet var signifikant redusert i forhold til<br />
kontrollgruppen<br />
• Etter 12 mnd hadde alle pasienter i behandlingsgruppen<br />
fortsatt forbedringen på alle variablene som ble målt.<br />
• Symptomer på angst og depresjon, såvel som livskvaliteten<br />
var forbedret fra klinisk til ikke-klinisk nivå.<br />
31<br />
17.01.2012
Breitve, Hynninen og Kvåle (2010):<br />
Konklusjonen er at norsk psykomotorisk fysioterapi ser ut til å ha potensial når det gjelder å<br />
redusere<br />
• Subjektive helseplager<br />
• Depresjon<br />
• Angst<br />
• Søvnløshet<br />
• Langvarig trøtthet og utmattelse.<br />
• Terapiformen har også potensiale til å bedre livskvalitet. Prosessen kan ta lang tid.<br />
OBS:<br />
• ”Komorbide tilstander” i medisinsk terminologi – symptomer med bakgrunn i samme<br />
underliggende belastninger (Flerfoldig uttrykk for eksistensielle vansker<br />
(Kirkengen 2009))<br />
32
Hjelper det<br />
Alstad, Stiles og Fladmark (2011) : Engruppes oppfølgingsstudie<br />
Hensikt: Fordi over halvparten av pasientene som oppsøker psykomotorisk<br />
fysioterapi rapporterer om lave ryggsmerter (LBP) i betydelig grad,<br />
utforsket vi kvantitative endringer i smerteintensitet, fleksibilitet og<br />
avspenning samt transversus abdominis’ (TrA) funksjon.<br />
Design: En prospektiv engruppes oppfølgingsstudie.<br />
Materiale: Pasienter (n = 12; 10 kvinner og 2 menn) med langvarig<br />
uspesifikk LBP ble rekruttert og inkludert fra venteliste til psykomotorisk<br />
fysioterapi.<br />
Metode: Pasienter ble testet før og etter 12 behandlinger med PMF over fire<br />
måneder. Smerteintensitet (numerisk rating scale, NRS), fleksibilitet og<br />
avspenning (GFM-52) og TrA (UL-avbildning) ble målt. Tohalede<br />
avhengige t-tester ble benyttet for å teste generaliserbarhet av de<br />
avhengige data.<br />
Resultater: Ni av 12 pasienter viste signifikant redusert smerte etter<br />
behandling. Alle hadde redusert GFM-52-skår og UL- avbildning indikerte<br />
økt evne til isolert kontraksjon av TrA hos ti av pasientene. Bedringen i<br />
smerte, fleksibilitet og avspenning var statistisk signifikant, hvilket ikke<br />
var tilfelle for bedringen av TrAs funksjon.<br />
Konklusjon: Etter behandling med PMF kan pasienter med<br />
uspesifikk LBP få målt bedring på smerte og kroppsfunksjon.<br />
33<br />
17.01.2012
Hvordan hjelper det<br />
Kvalitative empiriske studier (ii)<br />
Ekerholt og Bergland (2008).<br />
BACKGROUND AND PURPOSE:<br />
The aim of this study was to clarify patients' experiences of breathing during<br />
therapeutic processes in Norwegian psychomotor physical therapy (NPMP).<br />
SUBJECTS AND METHODS:<br />
A qualitative approach was used based on interviews with 9 women and 1 man aged<br />
between 41 and 65 years. The data were analyzed with the aid of grounded theory.<br />
RESULTS:<br />
(…) Initially, breathing difficulties and bodily pains were described<br />
as physical reactions that seemed utterly incomprehensible to the<br />
participants. Communication, both verbal and nonverbal, between the<br />
patient and the physical therapist was described as vitally important, as<br />
was conscious attention to occurrences during the treatment sessions.<br />
The participants learned to recognize changes in their breathing patterns,<br />
and they became familiar with new bodily sensations. Consequently, they<br />
acquired new understanding of these sensations. The feeling and<br />
understanding of being an entity (ie, "body and soul") emerged<br />
during therapy. The participants increased their understanding of the<br />
interaction between breathing and internal and external influences on<br />
their well-being. Their feelings of mastery over their daily lives were<br />
enhanced. The therapeutic dialogues gave them the chance to explore,<br />
reflect, and become empowered.<br />
34
Hvordan hjelper det<br />
Øien, Iversen og Stensland (2007) Narratives of embodied experiences –<br />
Therapy processes in Norwegian psychomotor physiotherapy. (NPMP)<br />
•<br />
The aim of the study was to explore patients’ narratives of embodied<br />
experiences through treatment courses of NPMP. An NPMP specialist and<br />
two patients with chronic back pain participated in two long-term<br />
treatment courses. Research data were drawn from in-depth interviews<br />
and repeated video recordings with patients and physiotherapist.<br />
Reflective notes were written by patients. In order to study the<br />
relationship between narratives and bodily expressions in succeeding<br />
sessions, a three-step procedure was applied: identification of main types<br />
of narratives, identification of sub-themes and detailed analysis of<br />
selected part-processes.<br />
• Patients gave meaning to back pain as an expression of long-lasting<br />
relational strain.<br />
• Two main narrative patterns were identified: “Being in touch with” and<br />
“Being detached from” the body.<br />
• The patients described the treatment course as “becoming an embodied<br />
subject” changing their experience of back pain, their rhythm of<br />
breathing and sensation of legs.<br />
• Change was based on the therapeutic relationship encouraging<br />
reflection on embodied experiences. The study showed how NPMP<br />
may assist the patient to develop potentially healing narratives<br />
and an improved sensation of their body by integrating a physical<br />
and a verbal therapy approach.<br />
35
Hvordan hjelper det – og hvem<br />
Kvalitative empiriske studier ()<br />
Øien, Råheim, Iversen og Steihaug (2009)<br />
The study's purpose was to explore change and perception of change related<br />
to patients with chronic back and/or neck pain through treatment courses<br />
of Norwegian psychomotor physiotherapy.<br />
A multiple case synthesis of nine cases, nine patients and five<br />
physiotherapists, was based on in-depth interviews and repeated videorecordings.<br />
Patients wrote reflective notes.<br />
In order to study changing processes within and over sessions a two-step<br />
procedure was applied: identifying main changing patterns, and<br />
identifying patient groups concerning similarities and varieties of main<br />
changing patterns.<br />
Five changing patterns were identified: (i) to move restricted and nonrestricted;<br />
(ii) to breathe restricted and non-restricted; (iii) to reflect in a<br />
non-exploring and exploring way; (iv) to not transfer and transfer<br />
experience from treatment to daily life; and (v) to be detached from and<br />
to be in touch with the body.<br />
Two patient groups were identified: the limited and the considerable<br />
change groups.<br />
The process of self-perception seemed to be integrated in all the<br />
changing patterns, and to be a basis for reducing pain, and<br />
changing movement, breath and expression within and outside<br />
therapy. Self-perception appeared as a process of varying acts<br />
and self-knowledge.<br />
36
Avslutning: Hva er PMF<br />
Spørsmålet kan forstås på flere måter, eks.<br />
• Formell metodebetegnelse<br />
• PMF, takst A9, hvordan avgrense metodebegrep<br />
• Kunnskapsfelt med ulike typer kunnskap, eks.<br />
• Artikulert innsikt (praksisteori)<br />
• Praksis: utøverkompetanse, deltakerkompetanse<br />
• Kunnskapsbehov for utvikling av praksis<br />
• Profesjonsutøvelse med mandat fra samfunnet<br />
• Undersøkelses- og behandlingsform som skal løse praktiske<br />
problem<br />
• Hva foregår i PMF-praksis Kunnskapsutvikling, variasjoner<br />
• Hvem oppsøker PMF<br />
• Hva kommer ut av det<br />
• Tidligere: Basert på tillit til profesjonelles vurderinger<br />
• Nå: Økende krav til dokumentasjon av nytte i dagens samfunn<br />
37<br />
17.01.2012
• Her lagt vekt på<br />
• tradisjonell praksisteori<br />
• empiriske studier som dokumenterer<br />
• at PMF kan være til hjelp for å forstå pasienter og deres<br />
problemer<br />
• at pasienter kan ha utbytte av PMF<br />
• hva slags utbytte pasienter kan ha av PMF<br />
• antydet et teoretisk ramme som kan si noe om<br />
hvordan det kan ha seg at pasienter kan ha nytte av<br />
PMF<br />
– Kommunikasjonsdimensjoner ved PMF synes<br />
gjennomgående viktige for meningsdannelse<br />
38<br />
17.01.2012
Kommunikativt perspektiv på kroppen<br />
alltid relevant i PMF<br />
• Standpunkt som henter støtte fra<br />
• Grunnlagstenkning: Kroppsfenomenologi - «kroppen det naturlige «jeg»<br />
• Empirisk forskning, spesielt<br />
• om PMF<br />
• Terapiforskning generelt<br />
• Samfunnsvitenskap - «Vi blir oss selv gjennom de andre»<br />
• - Kroppen primær i interaksjon og sosialisering<br />
• Utviklingspsykologi - -«intersubjektivitet som utviklingsmatrise»<br />
Generelt:<br />
• Vår selvfølelse står på spill i sosiale møter – spesielt viktig i klinisk arbeid<br />
• observasjon av og adekvat respons på kroppslige uttrykk avgjørende<br />
• for trygg kontakt<br />
• for at P blir kjent med seg selv – grenser, meningsdannelse og selvrespekt<br />
• OG: Kommunikativt perspektiv som supplement til perspektiv integrert i PMFtradisjonen;<br />
ikke til erstatning
Noen aktuelle fysioterapikilder :<br />
Her følger et begrenset utvalg av aktuelle kilder. For teoretiske primærkilder henvises til<br />
litteraturen som er oppgitt<br />
Alstad E, Stiles TC, Fladmark AM (2011) Engruppes oppfølgingsstudie: Kvantitativt mindre<br />
ryggsmerter etter psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten 5:24-31<br />
Breitve, M., M. Hynninen, et al. (2008). "Emosjonelle symptomer og helseplager hos<br />
pasienter som oppsøker psykomotorisk fysioterapi." Fysioterapeuten(12): 19-26<br />
Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010) The effect of psychomotor physical therapy on<br />
subjective health complaints and psychological symptoms. Physiotherapy Res<br />
Int. 15(4):212-21<br />
Ekerholt K, Bergland A (2004) The first encounter with<br />
norwegian psychomotor physiotherapy: patients' experiences, a basis for knowledge.<br />
Scand J Public Health. 2004;32(6):403-10.<br />
Ekerholt K, Bergland A (2008) Breathing: A sign of life and a unique area for reflection<br />
and action. Phys Ther. 2008 Jul;88(7):832-40.<br />
Gretland A (1999) Kroppens spor – en utfordring I psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø:<br />
Regionsykehuset I Tromsø.<br />
Gretland A (2007) Den relasjonelle kroppen. Fysioterapi I psykisk helsearbeid. Bergen:<br />
Fagbokforlaget.<br />
40<br />
17.01.2012
Noen aktuelle kilder:<br />
Gretland A (1999) Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø:<br />
RiTø.<br />
Hansen T (2011) En appell om hjelp: Tverrfaglig vurdering av langvarige<br />
smertetilstander: en intervjuundersøkelse. Masteroppgave UiT<br />
(http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/3438show=full&locale-attribute=en)<br />
Thornquist E (1992) Fysioterapeuters rolle og funksjon i psykisk helsevern.<br />
Forskningsrapport, UiO.<br />
Thornquist E, Bunkan B (1986) Hva er psykomotorisk fysioterapi. Oslo: Gyldendal.<br />
Øien AM, Iversen S, Stensland P (2007) Narratives of embodied experiences – Therapy<br />
processes in Norwegian psychomotor physiotherapy. Advances in Physiotherapy<br />
(9)1;31-39<br />
Øien AM, Råheim M, Iversen S, Steihaug S (2009) Self-perception as embodied<br />
knowledge – changing processes for patients with chronic pain (11)3;121-129<br />
Øvreberg G, Andersen T (1986) Aadel Bülow-Hansens fysioterapi. Harstad: Eget forlag.<br />
41<br />
17.01.2012