Sarkoidose

Sarkoidose
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

2
Teksten er basert på
en brosjyre utarbeidet av
overlege dr. med. Frode K.
Rømer, Silkeborg Centralsykehus,
Danmark og utgitt av Danmarks
Lungeforening. Hanna Hånes har
i samarbeid med Landsforeningen
for hjerte- og lunge syke oversatt og
tilrettelagt teksten for norske forhold.
Fagperson for den norske utgaven er
overlege Helge Bjørnstad Pettersen ved
St. Olavs Hospital i Trondheim.
Brosjyren er utgitt av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Illustrasjon på førsteside: Arild Lekanger
Illustrasjonsfoto: Samfoto
Postboks 4375 Nydalen
0402 Oslo
Telefon 22 79 93 00
Telefaks 22 22 50 37
e-post post@lhl.no
Du kan lese mer om sarkoidose på våre nettsider: www.lhl.no

3
Vil gi noen svar
Siden sarkoidose første gang ble beskrevet for cirka 100 år siden, har sykdommen
engasjert leger på flere ulike medisinske områder. Sykdommens årsak er ennå
ukjent. Sarkoidose er også kjent som Boecks sykdom.
Mange pasienter med sarkoidose har forgjeves søkt svar på en rekke spørsmål,
både hos leger og i populærvitenskapelig litteratur. Ofte har slik litteratur bare gitt
grobunn for unødig engstelse. For leger kan det være vanskelig å redegjøre for
sarkoidose når pasienter ønsker mer informasjon. Det gjelder både for allmennpraktiserende
leger og spesialister.
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke håper at denne brosjyren kan gi svar
på noen av de vanligste spørsmålene og være til nytte for både helsepersonell og
pasienter.
Teksten er basert på en veiledning som først ble skrevet av D. Geraint James i
London. Han har i en årrekke spilt en fremtredende vitenskapelig og organisatorisk
rolle innenfor forskningen på sarkoidose. Med hans tillatelse ble teksten oversatt og
bearbeidet for danske, og nå også for norske forhold.
Den opprinnelige teksten ble utgitt med støtte fra «Amy Verrent Sarcoidosis
Fund». Amy Verrent var en sarkoidosepasient som D.G. James fulgte fra 1956 til
1986, da hun døde 85 år gammel etter et «langt og rikt liv».

4
Hvordan vite om jeg har sarkoidose
Diagnosen sarkoidose stilles gjennom grundige undersøkelser som utelukker
andre sykdommer med liknende symptomer.
Sarkoidose likner flere andre sykdommer. Samtidig kan sarkoidose forekomme hos
personer som føler seg ganske friske. Likevel er det visse symptomer som kan gi
mistanke om sarkoidose, for eksempel:
• Tørr hoste og kort pust over lengre tid
• Knuterosen: røde og smertefulle hevelser på armer og bein, ofte ledsaget av
leddsmerter og hovne ledd
• Vedvarende hudutslett av forskjellig art
• Betennelse i øyets regnbuehinne: smertefull rødme i øynene og synsforstyrrelser
• Tendens til nyresten
• Vedvarende trøtthet, eventuelt med lett temperaturøkning
• Knuterosen hos unge mennesker, særlig hvis de forekommer samtidig med øyesymptomer,
ses nesten bare ved sarkoidose
Hva er sarkoidose
Sarkoidose er en spesiell type betennelse som rammer lunger, øyne, hud,
lymfe knuter og andre organer, særlig hos yngre voksne personer.
Sykdommen er sjelden hos barn og eldre. Den opptrer hyppigere hos søsken og
eneggede tvillinger av sarkoidosepasienter, det innebærer at det må det være en viss
genetisk disposisjon. Årsaken til sarkoidose er bare delvis kjent.
Sykdommen er utbredt i Skandinavia, men er sjelden hos kinesere og grekere.
Den er velkjent i Japan. Tidligere har den vært meget sjelden i India, men blir nå
oftere påvist der. Forklaringen kan være at landet har fått et mer velutviklet helsevesen
og bedre tilgang på røntgenundersøkelser.
Trolig blir sarkoidose i utviklingsland ofte tolket som tuberkulose eller lepra
(spedalskhet). Diagnosen blir først tydelig når mistanken om mer alvorlige lidelser
forsvinner. Røntgenforandringene ved lungetuberkulose likner ofte på dem man ser
ved sarkoidose. For eksempel i India har det vært vanlig å gi medisiner mot tuberkulose
ved den minste mistanke om sykdommen. Det finnes imidlertid tilfeller der
medisiner ikke virker, og i økende grad er indiske leger blitt klar over at en del av
disse til fellene er sarkoidose.
For å kartlegge sykdommens utbredelse er det derfor verdifullt å samle opplysninger
om og fra pasienter med sarkoidose.

5
Symptomer i lungene
Lungene og tilstøtende lymfekjertler er de organer
der man oftest ser sarkoidoseforandringer.
Det kan tyde på at pasientene reagerer mot stoffer
som inhaleres gjennom lufta. Flere gode undersøkelser
viser at en del av sarkoidosetilfellene i den
vestlige verden skyldes mykobakterier (soppbakterier).
Dette er den samme typen bakterier som gir
tuberkulose. Forskere har aldri klart å dyrke fram
levende bakterier fra prøver
fra sarkoidosepasienter. 27 av 100 000
‘‘
Dette viser at symptomene nordmenn lever
sannsynligvis ikke skyldes
til enhver tid med
levende bakterier, men kan
sarkoidose.
’’
være en immunreaksjon
mot deler av bakterier eller
døde bakterier. I Japan gir flere undersøkelser holdepunkter for at
bakterier i akne (kviser) kan være årsaken til sarkoidose hos en del japanere.
Selv om mange pasienter ikke har symptomer fra lungene, kan noen likevel ha
tendenser til åndenød, særlig ved kraftige anstrengelser. Noen få har tørr hoste,
muskelsvekkelse, tendenser til trøtthet eller alminnelig slapphetsfølelse. Disse
symptomene kan være uavhengige av graden av lungeforandringer. Omvendt kan
man se klare lungeforandringer hos personer som er helt uten symptomer.
Hva betyr ordet sarkoid
Navnet sarkoidose kommer fra det greske ordet sarx som betyr kjøtt.
Oid betyr «liknende» på gresk. Ordet sarkoid eller sarkoidose betyr dermed
«kjøttliknende». Det hentyder trolig til den konsistens og det utseende
som de berørte organer kan ha. Sykdommen kalles også for
«Boecks sykdom» etter den norske hudlegen Cecar Boeck. Han var en av
de første som beskrev sykdommen på slutten av 1800-tallet.
Danske undersøkelser fra 1960- og 70-tallet viser at rundt 500 personer
årlig fikk diagnosen sarkoidose. Mange tilfeller ble oppdaget tilfeldig ved
rutine messige røntgenundersøkelser for tuberkulose hos personer som
ellers var i god form. Siden mange til feller forløper uten symptomer, er
det trolig en del tilfeller som aldri oppdages.
Anslagsvis opptrer det ti nye tilfeller per 100 000 innbyggere per år,
tilsvarende vel 400 nye tilfeller per år i Norge.

6
De forandringene man ser på røntgenbilder av lungene kan ha mange årsaker.
Derfor er det nødvendig å sikre diagnosen sarkoidose på annen måte enn med røntgenfotografering.
Blodprøver kan være nyttige. Men hos de fleste pasienter er det
sikrest å skylle luftveiene og i tillegg ta ut vevsprøver fra lungene, lymfekjertler og
andre organer. Lungeskyllinger gjøres ved hjelp av et bøyelig rør med fiberoptikk;
et bronkofiberskop. Man undersøker også lungefunksjonen. Røntgenbilder tas med
visse mellomrom, ofte inntil forholdene er blitt stabile eller normale.
Symptomer i øynene
Hos noen er det symptomer i øynene som er dominerende, som oftest i form av
regnbuehinnebetennelse (uveitis).
Øynene blir røde og irriterte, og synet kan bli uklart (tåkesyn). I slike tilfeller undersøkes
øynene. Ofte bruker man et spesielt apparat; en spalte lampe. Noen ganger er
det nødvendig med fluorescens-angiografi som gir bilder av blodårenettet bakerst
i øyet. Fargestoffet fluorescin sprøytes inn i en blodåre og stoffet konsentreres i
øynene. Med et spesielt kamera tas det bilder av fargestoffet når det passerer gjennom
øynenes blodårer. Undersøkelsen er uskadelig og kan være nyttig, fordi den
klart viser eventuell forekomst av sarkoidose i øyene. Da kan du få rask behandling
og kan unngå varige øyeskader.
Hvis du har symptomer fra øynene, blir de som oftest behandlet med steroider
(binyrebarkhormoner) i form av øyedråper eller tabletter. Øyesymptomene er som
regel forbigående, selv om du i en periode kan få tilbakefall. Det finnes også mer
kroniske former for øyebetennelse ved sarkoidose, men de er sjeldne. I verste fall
kan de føre til grønn stær (glaukom) med varig svekkelse av synet.

7
Symptomer i huden
Knuterosen (erythema nodosum) er smertefulle røde knuter som vanligvis
kommer på bein og armer, hyppigst hos yngre kvinner.
Du kan få feber, og ofte kommer feberen en til to uker før sykdommen bryter ut.
Den fører til smertefull hevelse av store ledd, særlig ankler, kne, håndledd og albuer.
Knuterosen kan også forekomme ved andre tilstander enn sarkoidose. Men hvis
det samtidig er forstørrede lymfekjertler ved lungeroten, er det mye som tyder på at
det dreier seg om sarkoidose. Selv om tilstanden kan være ubehagelig og foruroligende
med sitt dramatiske forløp, forsvinner knuterosen alltid. Det er sjelden nødvendig
med annen behandling enn avlastning og smertestillende tabletter. Noen kan ha
nytte av betennelsesdempende medisiner av typen ikke-steroide betennelsesdempende
medisiner (NSAID). Har du knuterosen kan du av og til få brennende og sviende
øyne, synsforstyrrelser og tåreflod, som tegn på øyebetennelse.
Når sarkoidose begynner med knuterosen, er det meget stor sjanse for at sykdommen
helbredes spontant. Den akutte fasen varer noen uker. Men de forandringene
som man ser på røntgen forsvinner oftest i løpet av et halvt til to år.
Sykdomsbildet ses sjelden under graviditet eller amming, men kan bryte ut etter
avsluttet amming. Årsaken er at hormonproduksjonen under graviditet og amming
demper betennelsestilstander i kroppen.
Lupus pernio er en sjenerende hudsykdom som utvikles langsomt og viser seg
på nese, ører og kinn. Du kan få tett nese på grunn av hevelse i vev av sarkoid type.
Som regel er plagene mest av kosmetisk art. Behandlingen er vanskelig, fordi det
dreier seg om en kronisk tilstand. Men legemiddelbehandling, f.eks. metotrexat, kan
kontrollere denne spesielle formen for hudsarkoidose. Lupus pernio er ytterst sjelden
i de nordiske land.
Andre hudutslett kan likne psoriasis eller kviser. De kan ofte vare i årevis. Derfor
er det nødvendig å ta en vevsprøve fra huden og undersøke den under mikroskop for
å finne ut om det dreier seg om sarkoidose.

8
Symptomer i andre organer
Sarkoidose kan betegnes som en «systemsykdom» eller «multisystemsykdom»,
fordi den kan ramme mange «systemer» eller organer.
Ofte dominerer leddsymptomene, og sarkoidose betegnes derfor også som en
rev matisk sykdom.
Sykdommen kan altså ramme mange organer, men mønsteret er svært forskjellig fra
den ene pasienten til den andre. Noen pasienter har bare beskjedne hudforandringer,
mens andre har akutte og selvhelbredende forløp. Atter andre påvirkes i flere organer.
De mest vanlige formene er allerede omtalt. Men noen ganger – og langt sjeldnere –
kan det være sarkoidose i muskler, lever, nyrer (inkludert nyrestein), hjerte- og nervesystem,
kroppens lymfeknuter, knokler eller spyttekjertler. Derfor må man bruke ulike
undersøkelsesmetoder; røntgenundersøkelser, elektrokardiogram (EKG), radioaktive
sporstoffer, skanninger og vevsprøver (biopsi). Slike undersøkelser trengs for å påvise
eventuelle forandringer og for å vurdere behandlingsmuligheter.
Hudprøver
Tuberkulinprøve er kjent for de fleste. Her sprøytes tuberkulin i huden, og etter
tre dager avleses størrelsen av hudreaksjonen. Hos to av tre sarkoidosepasienter
er prøven negativ, selv om de tidligere har reagert positivt som følge av at de er
vaksinert (Calmette) eller har hatt en tuberkuløs infeksjon. Hvis du får en kraftig
positiv reaksjon, taler dette mot sarkoidose.
Kveim-test er oppkalt etter en norsk hudlege og nevnes her, fordi navnet forekommer
i utenlandsk litteratur. I USA kalles den ofte Kveim-Siltzbach test.
Testen er vanskelig tilgjengelig i Norge.
Blodprøver
Mengden av angiotensin-konverterende enzym (Angiotensin Converting Enzyme,
ACE) er ofte forhøyet i blodet til sarkoidosepasienter. ACE dannes blant annet i
lunger og sarkoidosevev. Som mange andre undersøkelser, er ACE ikke «spesifikk».
Det innebærer at du kan ha forhøyet ACE uten å ha sarkoidose, og du kan ha
sarkoidose med normalt ACE-nivå. Undersøkelsen av ACE i blodet kan likevel
brukes for å vurdere sykdomsforløpet og om behandlingen virker. Testen kan også
være til hjelp for å stille diagnosen.
Noen pasienter kan få økt konsentrasjon av kalsium (kalk) på grunn av økt
dannelse av D-vitamin. Derfor skal blodets kalsiuminnhold kontrolleres. Det er
viktig å forhindre forhøyet blodkalsium over lengre tid, fordi det kan føre til nyrestein
og nyreskade med nedsatt nyrefunksjon. Av samme grunn vil man enkelte
ganger undersøke utskillelsen av kalsium i urinen.

9
Andre undersøkelser
Noen ganger kan spesielle undersøkelser være aktuelle, som for eksempel
bronkie skylling, hjerteskanning og lungebiopsi.
Diagnose og behandling
Det er pasientens symptomer og legens undersøkelse som fører til mistanke om
sarkoidose. Når det er en slik mistanke går man gjennom noen hovedpunkter for å
stille diagnosen.
1. I første omgang blir det tatt røntgenundersøkelse av lunger, eventuelt undersøkelse
av lungefunksjonen.
2. Neste skritt kan være å ta en mikroskopisk undersøkelse av vev, fordi sarkoidose
kan ligne en del andre sykdommer. Hvis det er hudforandringer, tar man
en prøve fra huden. Er spyttkjertlene forstørret, kan man ta prøve fra dem.
Lymfeknutene på halsen, i armhulen og lysken kan være forstørret, og de er lett
å få tak i for å ta vevsprøver.
Noen ganger kan en vevsprøve fra leveren ha betydning. Små vevsprøver fra
lungene kan tas gjennom et fiberbronkoskop. Det er en bøyelig kikkert med fiber-
Røntgenfotografering av lungene er er en viktig undersøkelse for å finne ut
om du har sarkoidose.

10
optikk som under lokalbedøvelse føres ned gjennom luftrøret og ut i bronkiene.
Fiber bronkoskopi er i dag den vanligste måten å skaffe lungevev for undersøk else.
I sjeldne tilfeller kan diagnosen først være sikker ved en «åpen lungebiopsi» som
krever full narkose og foregår på spesialavdeling. Det kan også være nødvendig
å ta en prøve fra lymfeknutene ved lungeroten. De er som regel forstørret ved
sarkoidose. Undersøkelsen (mediastinoskopi) foregår i full narkose gjennom en
kikkert som føres ned bak brystbeinet gjennom et lite snitt på halsen like over
brystbeinet. Men denne undersøkelsen gjøres sjelden i dag.
De aller fleste tilfeller av sarkoidose krever biopsi (vevsprøve) og/eller lungeskylling.
Noen ganger kan det være riktig å ikke ta vevsprøver, men observere
pasienten over en viss tid. Hvis det er aktuelt med behandling, vil man helst være
sikker på diagnosen. Da tar man som regel en biopsi før behandlingen begynner.
3. Når diagnosen er bekreftet og andre sykdommer er utelukket, skal man avgjøre
om sykdommen er i en aktiv fase, om den er «brent ut» av seg selv, eller om den
er helt uten aktivitet. Man vil også forsøke å få oversikt over hvor mange organer
som er berørt av sykdommen. Det krever spesielle undersøkelser.
4. Hvis det er tegn på aktiv sarkoidose og nydannelse av sarkoidosevev, blir det
kanskje nødvendig å behandle sykdommen med steroider; binyrebarkhormon i
form av tabletter, som f.eks. prednison eller prednisolon.
De fleste pasienter blir friske eller får en stabil og inaktiv sarkoidose uten noen
form for behandling. Bare et fåtall pasienter trenger steroider. Det kan særlig
være nødvendig hvis det er symptomer fra øyne, hjerte, nervesystem og kalsiumstoffskiftet.
Symptomene vil ofte være forbigående, fordi sykdommen ofte går i
stå av seg selv. Bare hos et mindretall kan det være nødvendig med behandling i
lange perioder.
Kronisk sarkoidose
Selv om forløpet av sarkoidose i de aller fleste tilfeller er godartet og
selvbegrensende, kan det forekomme mer alvorlige tilfeller. De kan vare
mer enn ett år og noen ganger hele livet. Det er som regel umulig å si på
forhånd hvem som får en slik utvikling. Tilstanden er som oftest preget av
kronisk lungesykdom, men det kan også være symptomer i ledd, muskler,
hud og nyrer. I meget sjeldne tilfeller kan hjertet og nervesystemet rammes.
I slike tilfeller vil det som regel være nødvendig med behandling av
steroider hele livet. Enkelte pasienter har fått transplantert nye lunger.

11
Har du sarkoidose kan du som regel leve et helt normalt liv,
både arbeidsmessig og sosialt.
Spørsmål og svar
Påvirkes graviditet
Nei. I virkeligheten blir mange pasienter bedre når de er gravide, fordi kroppen da
produserer steroidhormoner som har en gunstig virkning på sarkoidose. Men du må
være oppmerksom på at det kan komme tilbakefall når kroppens hormonproduksjon
igjen er blitt normal, dette skjer cirka tre måneder etter fødselen.
Forts.

12
Påvirkes livsstil
Som regel ikke. Har du sarkoidose kan du som regel leve et helt normalt liv, både
arbeidsmessig og sosialt. Sarkoidosepasienter har vunnet olympiske medaljer, og
sykdommen er registrert hos en del toppidrettsfolk. Men i enkelte tilfeller
kan sykdommen ha et invalidiserende forløp.
Er sykdommen arvelig
Det er en viss genetisk disposisjon, man ser økt forekomst hos søsken og eneggede
tvillinger. Men man har ikke sett noe fast mønster.
Smitter sarkoidose
Verken lunge- eller hudsarkoidose smitter. Det har aldri vært påvist at venner og
familie kan få sarkoidose som følge av tett fysisk eller seksuell kontakt.
Er sarkoidose en slags hud- eller lungekreft
På ingen måte. Vi vet med sikkerhet at det ikke er en kreftform.
Min lege har sagt noe om Hodgkins sykdom.
Er sarkoidose en form for kreft eller Hodgkins lymfom
Nei. Sarkoidose har ingenting med lymfom (lymfekreft) å gjøre, heller ikke med
leukemi (blodkreft) eller andre kreftsykdommer. Men sarkoidose kan noen ganger
likne og forveksles med enkelte kreftsykdommer. Det er en av grunnene til at det er
viktig å være sikker på diagnosen, for eksempel ved å undersøke vev under mikroskop.
Men dette utelukker selvsagt ikke at pasienter med sarkoidose kan få kreft.
Bør katten fjernes
Nei. Det er ikke nødvendig å avskaffe hund, katt, marsvin eller andre husdyr.
Sarkoidose er ikke en allergisk sykdom.
Bør jeg passe på kostholdet Være forsiktig med soling
Enkelte ganger kan kalsium- og D-vitaminholdige matvarer, som f.eks. ost, melk
og andre meieriprodukter, samt vitamin- og kalsiumtabletter, forårsake høyere
innhold av kalsium i blodet hos personer med sarkoidose. Det kan føre til kvalme,
tørst, dårligere allmenntilstand og på lengre sikt nyrestein og nedsatt nyrefunksjon.
Derfor kontrolleres blodets innhold av kalsium (kalk). Hvis blodets kalsiuminnhold
øker, bør man unngå D-vitamintilskudd, tran og fiskelever, kalsiumrik kost og soling
(inkludert solarier). Hvis blodets kalsiuminnhold er høyt kan det i en periode være
nødvendig med behandling med steroidtabletter.

13
Skal jeg innskrenke min fysiske aktivitet
Nei. Du skal leve et normalt, aktivt liv i den grad det er mulig. Hvis lungene ikke kan
følge med, blir du lett andpusten. I så fall stopper du bare opp og hviler litt. Fysisk
aktivitet gjør ingen skade. Et unntak er hvis du bruker høye doser kortison (steroider).
Da bør du unngå ekstreme fysiske anstrengelser som for eksempel maratonløp.
Hvor lang tid tar det før jeg blir bedre
Hvis du plutselig blir syk, for eksempel med knuterosen, kan du regne med å bli fullstendig
frisk i løpet av ett til to år. De akutte symptomene forsvinner allerede etter
noen uker. Hvis sykdommen kommer mer snikende, kan den vare mye lengre. I disse
tilfellene kan sykdommens videre forløp først bedømmes etter lang tids observasjon.
Men et kronisk og alvorlig forløp er heldigvis sjelden.
Er det ikke bivirkninger ved bruk av steroider
Jo, hos enkelte mennesker er det slik, særlig ved høye doser og langvarig behandling.
Derfor vil den behandlende lege alltid vurdere gevinsten ved bedring i forhold til
mulige bivirkninger. Hos enkelte pasienter er steroidbehandling en forutsetning for
å kunne leve et normalt liv. Du bør alltid ha en samtale med legen om mulige bivirkninger,
som for eksempel vektøkning, mageproblemer, økt blodtrykk, økt tendens til
sukkersyke og kalsiumtap. I samtalen bør også forholdsregler mot disse problemene
tas opp.
Hva med flyreiser – vil de ha betydning for lungene
De fleste pasienter har ingen problemer med dette. Svært få pasienter har framskreden
arrdannelse og innskrumpning av lungene som forhindrer flyreiser. I slike
tilfeller er det alltid snakk om en så sjenerende åndenød at det er opplagt for
pasienten at en lengre flyreise ikke er mulig.
Hvordan kan jeg få best mulig behandling for smerter som av og til følger
med sarkoidosen
For leddsmerter kan du bruke betennelsesdempende medisiner av typer NSAID
(betennelsesdempende medisiner som ikke er steroider). Hvis du har sarkoidose i
nervesystemet, er dette et signal om at du bør starte behandling med steroider.
Når skal jeg bruke kortison for sarkoidose
Hvis du har symptomer fra hjerte, øyne, nervesystemet og huden skal steroider
(kortison) vurderes. I noen tilfeller kan det være nødvendig med behandling over
lengre tid.
Forts.

14
Blir forsikringsvilkårene endret
Personer med sarkoidose blir vanligvis vurdert på grunnlag av opplysninger i en
legeattest. Ukompliserte tilfeller kan forsikres til normal premie når det er snakk om
lette eller stabile forhold. Hvis man får steroidbehandling, kan det bli et lite tillegg i
premien. Hvis man har nedsatt lungefunksjon og andre forandringer, er vurderingen
individuell og premien vil avhenge av sykdommens alvorlighetsgrad og forløp. Hos
enkelte pasienter må tegning av livsforsikring eller uføreforsikring utsettes inntil
videre.
Forsikringsbransjen gjennomgår reglene for helsebedømmelse med jevne mellomrom,
retningslinjene kan derfor bli endret.
Adresser og videre lesning
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Sarkoidoseutvalget,
Postboks 4375 Nydalen, 0402 Oslo.
Tel: 22 79 93 00. Faks: 22 22 38 33. E-post: post@lhl.no Internett: www.lhl.no
Danmarks Lungeforening,
Herlufsholmvej 37, DK-2720 Vanløse. Internett: www.lunge.dk
WASOG (World Association of Sarcoidosis and
Other Granulomatous Disorders) er en internasjonal forening som
fremmer forskning og opplysning om sarkoidose. WASOG har medlemmer fra
30 land og arrangerer regelmessige konferanser. Foreningen utgir også tidsskriftet
«Sarcoidosis». Internett: www.pinali.unipd.it/sarcoid/
Artikkel av Ole Fyrand:
Caesar Boeck og Boecks sarkoid. Tidsskrift for
den norske lægeforening 2001; 121: 2520-1.
Internett: www.tidsskriftet.no
Artikkel av FK Rømer:
Sarkoidose – en klinisk oversigt.
Månedsskrift for praktisk lægegjerning 1996: 74 (nr 6): 637-53.
Artikkel av Helge Bjørnstad Pettersen, Egil Johnsson:
Tidsskrift for den norske lægeforening 12, 1992; 112:1570-3.

15
Noen å snakke med
Ønsker du å komme i kontakt med andre som har sarkoidose
Noen som er i samme situasjon som deg selv og som vet hva dette handler om
Ta kontakt med LHL så formidler vi informasjonen videre.
Eller du kan besøke oss på LHLs nettsider www.lhl.no
Der finner du kontaktpersoner fra flere deler av landet.
Se side 2 i brosjyra for adresser og telefonnummer.
Hjertelig velkommen!

Velkommen til LHL !
idé trykk as, Hamar.
LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon
for hjerte- og lungesyke og deres pårørende og for deg som
ønsker å ta del i vår kunnskap om forebyggende helsearbeid. Vi er over
50 000 medlemmer, har over 300 lokallag, fylkeslag og tilbyr ulike møteplasser
gjennom kursvirksomhet, lags- og likemannsarbeid. Du treffer oss
også på 40 LHLsenter over hele landet. Du er alltid velkommen i LHL!
LHL kjemper for at du skal få helsehjelp når du trenger det.
Vi har gang på gang vist at det nytter å stå sammen for å påvirke myndigheter
og samfunnet i kampen for pasienters rettigheter. Et av våre viktigste
mål er å påvirke samfunnet til full like stilling og deltakelse, og til å ta
ansvar for forebygging, behandling og rehabilitering.
LHL eier Feiringklinikken, Glittreklinikken,
Røros Rehabiliterings senter, Krokeidesenteret, Skibotnsenteret,
Nærlandsparken, Bæreiasenteret, Elisabethsenteret og LHL Bygg.
Organisasjonen har eget pasientombud, driver tuberkulosebekjempelse
i ni land, informasjonsvirksomhet og inntekstbringende tiltak via givere
og samarbeid med næringslivet.
Bli medlem i LHL!
Se side 2 for adresser og telefonnummer.
www.lhl.no