Untitled - Hans Majestet Kongens Garde

Ansvarlig utgiver 

Odd Andreas Søbstad 

Redaksjonssjef 

Stian Breivik 

Grafiker 

Håkon Natanael Winje 

Redaksjon 

Stian Breivik 

Håkon Natanael Winje 

Martin Fjeld 

Marius Huse 

Simen Prestaasen 

Fredrik Ødegård 

Ansvarlig NGF-sider 

Egil Nilsen 

Anders Bredesen 

Forsidefoto 

Stian Breivik 

Bakside 

Nikolai Thomassen 

(Vinner av fotokonkurransen) 

Adresse 

HM Kongens Garde 

Gardisten 

Postboks 7 Røa 

0701 Oslo 

Redaksjonen avsluttet 

29. november 2010 

Opplag 

3700 

Trykk 

KD Grafisk Produksjon AS 

www.kdgrafisk.no 

Gardister og Gardevenner! 

Denne høsten har vært spesiell for Garden. HMKGs oppdragsportefølje har vært 

oppe til vurdering, herunder Gardens fremtid som infanteribataljon. I dette arbeidet 

har ledelsen og staben, de lokale tjenestemannsorganisasjonene, Tillitsmannsorganisasjonen 

og Norges gardistforbund bidratt med gode innspill. Det jeg synes 

har vært mest imponerende er at alle aktører har vært lojale ift å skjerme gradert 

informasjon, forholde seg til fakta, gi vurderinger innenfor eget ansvarsområde, samt 

håndtere usikkerhet. Jeg vil særlig fremheve befalet i Kp. 6 sin evne til å holde fokus 

på god soldatutdanning i en periode med usikkerhet rundt Gardeskolens fremtid. 

Jeg konkluderer med at HMKG på godt vis la til rette for at sakskomplekset kunne 

bli ordentlig behandlet før beslutningen ble fattet. Beslutningen ble at HMKG løser 

oppdrag som før. Hva som eventuelt blir konsekvensene av den pågående revisjonen 

av det operative planverket er det for tidlig å mene noe om. Jeg vil holde alle mine 

medarbeidere orientert så snart vi mottar informasjon fra denne prosessen. 

Senhøstens begivenhet var Øvelse Ymer IV i Østerdalen. I og med at Øvelse Ymer 

III ble redusert til en sertifiseringsøvelse for Gardestridsgruppen, var det svært viktig 

for ivaretakelsen av befalets kompetanse at vi fikk gjennomført en bataljonsøvelse 

på senhøsten. Også i år var vær- og føreforholdene utfordrende. Tele i bakken, 10 

cm snø og minus 10-20 grader satte den enkelte gardist på prøve. Under denne 

øvelsen ble vi alle (fra menig gardist til Gardesjef) minnet om hva ”friksjon” i 

militære operasjoner er (samband som ikke virker, motorstopp på kjøretøy, 

misforståelser, feilkjøring mv). Denne type påvirkning på operasjonene må vi ut i 

felt med hele avdelinger for å erfare – og trene på å håndtere. Friksjon kan reduseres, 

men aldri fjernes. Innledningsvis i uken var det tydelig å registrere at det var seks 

måneder siden sist Garden var på bataljonsøvelse. Samtidig hadde avdelingen en god 

progresjon, og det endte med et godt gjennomført bataljonsangrep på Rena torsdag 

ettermiddag. Kamptreningssenteret på Rena, samt observatørene og veilederne la 

forholdene svært godt til rette for god øving og læring. I sum førte det til at vi fikk 

meget god måloppnåelse under øvelsen. 

HMKG har fantastiske juletradisjoner. Kirkeparade på Elverum innledet denne 

julen, tett fulgt av juletretenning og julegløgg på Huseby. Under kirkeparaden i Oslo 

er vi i år tilbake i Oslo Domkirke, med H.M. Kongen til stede. På Huseby blir det 

tradisjonell jule- og nyttårsfeiring med et omfattende tilbud for de som må være til 

stede i Oslo for å løse HMKGs oppdrag. Jeg håper tilbudet kan kompensere noe for at 

ikke alle gardister kan feire jul/nyttår sammen med sin nærmeste familie. 

Avslutningsvis ønsker jeg alle gardister og gardevenner en fredelig jul og et begivenhetsrikt 

nytt år. Mens vi koser oss i jule- og nyttårshelgen oppfordrer jeg alle til å 

sende en varm tanke til de gardister som er på vakt for å løse Gardens oppdrag, slik 

de gjør hele året, dag og natt – også i jule- og nyttårshelgen. 

Gardisten deles ut til alle gardister 

i HMKG. I tillegg sendes den til 

Det Kongelige Slott, medlemmene 

i gardistforeningene, FST, Forsvarsdepartementet, 

Utenriksdepartementet, 

utenlandske forsvarsattachéer og 

ambassader i Oslo, velferdskontorer, 

bibliotek i større byer, samt en rekke 

skoler og større bedrifter. 

Søbstad 

Oberstløytnant 

Sjef HMKG

36 32 

11 

8 

20 

Innhold 

04 Øvelse infanterist 

06 Stortingets åpning 

08 Statsbesøk fra Sveits 

10 Ny ATV 

11 SKSK 3 

12 Hans-Wilhelm Steinfeld 

16 Sanitet nivå III 

18 NM i militær fem-kamp 

19 NM i feltidrett og orientering 

20 Lueløp 

22 Hvor er 3. Gardekompani 

23 Feltprestene 

24 Vintertips 

26 Fotoreportasje 

28 Julebrustest 

30 VUPIKT 

32 Jegertropp 

34 Bildegalleri 

36 På vakt: 330 Skvadron 

38 ATV taler 

39 Notiser 

40 Morosider 

42 Svea Livgarde 

44 Julegavetips 

45 Jul i Oslo 

46 Arkivet 

47 NGF 

Kjære leser 

Nok et år går mot slutten, og atter en gang er 

det på tide med de sedvanlige ritualene knyttet 

til overgangen til et nytt år. Noen spiser ribbe, 

andre pinnekjøtt. Noen drikker rød julebrus, 

andre brun. Noen tenner juletre, andre juleplast. 

Noen reiser hjem, andre reiser langt bort. 

Enten du er hjemme med familien, ute og 

reiser eller kanskje mest av alt dersom du er på 

vakt for å løse Gardens oppdrag nr 1, håper jeg 

bladet du nå holder i, inneholder noe som kan 

glede, interessere eller overraske deg. 

Høytiden går på ingen måte upåaktet hen, selv 

ikke i Gardisten. Julekonserter, juleoppskrifter 

og julegavetips er noe av det vi håper kan bidra 

til å gjøre høytiden enda litt bedre. 

Dersom du er på vakt i julen, vit at du ikke er 

alene. Over hele landet er folk på jobb hele 

døgnet, hele året. Blant dem er manskapene i 

Luftforsvarets 330 Skvadron som du kan lese 

om i bladet. Du kan også lese om institusjonen 

i norsk utenriksjournalistikk, Hans-Wilhelm 

Steinfeld som også alltid er på vakt. Som da 

han var på ferie i Thailand da tsunamien traff 

land andre juledag 2004. Den og en rekke 

andre spennende historier kommer opp i denne 

utgavens Portrett. 

Vinter betyr ikke bare pakker, god mat og kos. 

Garden betyr heller ikke bare parader og vakthold. 

Snø og minusgrader til tross fortsetter 

oppdraget til infanteriavdelingen HMKG. For 

å lette felttjenesten nå på vinteren, har vi på 

side 24 og 25 satt opp noen tips for å gjøre tilværelsen 

i felt om vinteren litt bedre. 

Redaksjonen ønsker samtlige lesere, enten du 

er på vakt, i felt eller hjemme på juleferie, en 

god jul og et begivenhetsrikt nytt år. 

God jul, god vakt og god lesning. 

Sersjant Stian Breivik 

Redaksjonssjef

siden sist 

Øvelse infanterist 

På en smal skogsvei på knirkende snø 

vandrer de glade gardister av sted. 

Krevende nattmarsj 

Tekst: Gardist Fjeld 

Foto: Gardist Huse 

Huseby leir er stille som graven. Verkstedets konstante lyder 

av hamring og mekking har forstummet. Kompanikontoret til 

5. Gardekompani er tilnærmet tomt. Kubene til sanitet og kommandoplass 

er like øde som resten av leiren. Ved første øyekast 

kan det virke som om det er den nyankomne vinteren som har 

lagt sin dempende hånd over gardister og befal. Ved nærmere 

undersøkelser lærer man at det er noe ganske annet som står 

bak stillheten. 5. Gardekompani er på Øvelse infanterist. 

Tirsdag 16. november dro samtlige tropper i stabskompaniet ut 

i felt. Da vi, dagen etter, kom kjørende for å ta en stemningsrapport, 

samt hilse på våre medgardister, forventet vi å finne en 

sliten og kald gjeng. Det vi imidlertid fant var et humørfylt og 

lystig kompani. De siste forberedelsene før den krevende nattmarsjen 

tilbake til leiren var i full gang. I løpet av natten skal 

gardistene gå en marsj på drøye 7 km. Langs ruten de skal gå 

ligger en rekke poster der soldatene skal løse forskjellige 

oppgaver. Med varierende vanskelighet er målet at gardistene 

skal få erfare fysiske så vel som psykiske utfordringer. 

- Riv leir hurtigst mulig! Vi setter i marsj så fort dere er klare. 

Jo før vi går jo tidligere er vi tilbake i leiren. 

Ordrene hagler. Noen setter umiddelbart i gang med riving av 

telt, mens andre samler og ruller liggeunderlag. Sekkene ligger 

ferdig pakket. På rekordtid er det, som for litt siden var en leir en 

åpen plass i en nattsvart skog. På en smal skogsvei på knirkende 

snø vandrer de glade gardister av sted. Første lag ferdig med 

riving er første lag ut. Månen er nesten full og kaster sitt veiledende 

lys over landskapet i natt. Lendet gnistrer om kapp 

med gardistenes vinnervilje. Konkurranseinstinktet er en stor 

motivasjonsfaktor, ingen vil verken gi seg eller fullføre som siste 

lag. 

Etter kort tid når troppene den første av totalt seks poster. Ut 

av det blå revnes luften av et skudd. En mann er skutt i låret. 

Hurtigst mulig forbindes såret og blødningen stanses. Det gjelder 

nå å komme seg hurtigst mulig unna. Den sårede skal selvfølgelig 

ikke etterlates til en usikker skjebne. En improvisert båre lages 

av teltduker og rajer, den sårede løftes varsomt på plass og laget 

setter nok en gang i marsj. 

Et knapt stykke lenger inn i skogen venter neste post. Her skal 

gardistene tenne bål og koke nok vann til en kopp kaffe. Dette 

har de hatt leksjon i dagen i forveien. Tørr never hentes frem fra 

der den har ligget tett på kropp. Småpinner knekkes opp og ved 

sankes. Alt dette på en gang. Det gjelder å bli ferdig før bakenforliggende 

lag tar dem igjen. Etter kort tid har lagene løst oppgaven 

og nok en gang setter lagene i marsj. 

Å finne den tredje posten bød på utfordring der lagførerne så 

vel som gardistene fikk prøvd sine orienteringskunnskaper. Den 

lille stien, som er anonym nok der den ligger halvt skjult under 

snø og mellom tunge grantrær om dagen, viste seg å være enda 

verre å få øye på om natten. Selv i klart måneskinnsvær. Flere av 

lagene passerte stien opptil flere ganger uten å finne den. Allikevel, 

etter en god del leting, åpenbarte den seg og stemningen steg 

raskt igjen. Få ting er så nedbrytende på moral og pågangsvilje 

som ikke å vite hvor man er og hvor man skal. Bomturer krever 

sin mann. Ved enden av overnevnte sti, som kun et kort stykke 

snodde seg gjennom den vinterpregede skogen, kom man ut på 

en lysning. På denne lysningen var det satt opp et 14 m 2 telt. 

Selv om tanken på å entre et telt etter en lang og kjølig marsj, er 

fristende normalt sett, var det annerledes på denne posten. Ut 

fra glippene i teltet sev nemlig en lukt enkelte av soldatene dro 

kjensel på. Det luktet CS-gass. 

På rekke og rad gikk gardistene inn i teltet med vernemaske på. 

De som stod og ventet utenfor kunne høre en velkjent sang fra 

innsiden av teltet. 

- Gud sign vår Konge stor, sign han med kraft og mot, sign… 

Brått går sangen over i dyp hoste. Ut kommer gardistene med 

armer i været. Gråtende, hostende og siklende er de et ynkelig 

syn. Heldigvis for soldatene er virkningen av CS-gassen kortvarig 

og straks har samtlige fått summet seg. Neste post venter. 

Stemningen er endret i lagene nå, om enn knapt merkbart. Det 

prates ikke lenger like muntert, og marsjsangene har forstummet. 

Gardistene begynner å bli slitne. Dessuten nærmer det seg 

en post mange har gruet seg til. Dysterheten som preger gardist 

enes tanker rundt dette står å lese i ansiktene deres. Snart skal 

de sette en sprøyte på seg selv. En lang spiss skal punktere deres 

hud. I sitt eget lår skal de sette en kanyle. Denne posten er mer 

en psykisk prøvelse enn den er fysisk. Nålen er så tynn, og låret 

en så kjøttfull del av kroppen, at smerte ikke er et tema. Allikevel 

er det å sette sprøyte på seg selv en utfordring. Kroppen er 

absolutt ikke med på å skade seg selv på noen måte. Psyken må 

overbevise fysikken om at den skal gjøre det allikevel. Vel nede 

på posten gjennomfører gardistene med stil. De ventende lar seg 

betrygge av de som har vært inne. 

- Bare bestem deg for å gjøre det, og gjennomfør. Det er verken 

vondt eller farlig. 

Alle kommer de seg trygt igjennom posten, som har godt 

potensial som ”skrytehistorie” til venner og familie. 

Vi forlater gardistene her mens leken enda er god. Enda har de 

en post foran seg, deretter skal de marsjere det siste stykket ned 

til leir. Det vil gå enda et par timer, og klokken vil slå sine første 

morgenslag før de kan øyne sitt mål. Vi forlater de her med 

en visshet om at de vil fullføre løpet slik gardistene i 5. Gardekompani 

alltid gjør. Med stil og styrke.

5 | GARDISTEN

siden sist 

Stortingets åpning 

Lørdag 2. oktober ble det 155. Storting høytidelig åpnet av Hans Majestet Kongen. 

Langs Karl Johans gate sto flere hundre stramme, paradekledde gardister, samt 

soldater fra flere avdelinger i Forsvaret. 

Karl Johans gate ligger badet i nydelig høstvær, det er lørdag formiddag og folk strømmer 

til. De håper på et glimt av de kongelige, statsråder og selvsagt se Forsvarets paradestyrke 

under den høytidelige åpningen. I det fjerne høres taktfaste toner fra Stabsmusikken 

og HV 02s musikkorps, og den store paradestyrken kommer marsjerende opp 

Karl Johans gate fra Akershus festning. Men hva er egentlig Stortingets åpning 

Den høytidelige åpningen av Stortinget, og seremonien som medfølger, er fastlagt i 

Grunnloven (§ 47). Hvert år trer Stortinget sammen første virkedag i oktober for å 

konstitueres. Når Stortinget er lovlig konstituert kommer Hans Majestet Kongen, ofte 

sammen med Hennes Majestet Dronningen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen, 

for å foreta den høytidelige åpningen. Kongen ankommer Stortinget, blir så overrakt 

trontalen av Statsministeren, og holder denne talen. Trontalen er skrevet av representanter 

for regjeringen, ikke av Kongen selv. Etter dette holder den yngste statsråden en 

gjennomgang av hva Regjeringen har oppnådd i løpet av det siste året, kalt en ”redegjørelse 

av rikets tilstand”. Til slutt holder Stortingspresidenten sin tale, som avslutter 

den høytidelige delen fra Stortingssalen. 

Samtidig som dette foregår på innsiden av Stortingets vegger står, tradisjonen tro, 

paradestyrken utenfor til allmenn beskuelse. Det er vanskelig å forstå hvilken 

enorm påkjenning det er å stå stille. Gardistenes ansiktsuttrykk avslører lite, med

Stortingets 

åpning 

Tekst: Gardist Prestaasen 

Foto: Sersjant Breivik & Gardist Huse 

tusenmetersblikket rettet opp og fram. Det eneste 

som kan gi dem fri fra denne stillingen er befalets 

kommando. 

Den snart to timer lange paraden går mot slutten, og 

det er 20 minutter siden gardistene fikk siste kommando; 

”Ved siden gevær.” Bare det å flytte armene 

noen centimeter vil være en befrielse. 

– ”På aksel gevær,” kommanderer befalet, og 

håndgrepet utføres med gardistisk takt og snert. Det 

begynner å krible i armene, og blodet strømmer ut 

i fungertuppene igjen. Nye kommandoer blir gitt 

og paradestyrken gjør klar til marsj. Gardistene kan 

endelig marsjere tilbake mot Akershus festning. 

Paraden er over, Stortinget er åpnet og Hans Majestet 

Kongens Garde har med glans utført nok et paradeoppdrag. 

Saa snart Storthinget har konstitueret sig, aabner 

Kongen eller den, han dertil beskikker, dets Forhandlinger 

med en Tale, hvori han underretter det om 

Rigets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han især 

ønsker at henlede Storthingets Opmærksomhed. Ingen 

Deliberation maa finde Sted i Kongens Nærværelse. 

7 | GARDISTEN

Dette er dagen gardeaspirantene må vise 

at de har det som kreves for å bli ekte gardister.

siden sist 

Statsbesøk fra Sveits 

Storslagen styrkeprøve 

Det er 14. oktober. Høsten er nå på sitt tydeligste. Sollyset ligger 

skarpt over Oslo by og en bitende høstvind danser lekent med 

flaggene på Slottsplassen. Det norske høstværet er på sitt beste 

denne dagen, kanskje til ære for den sveitsiske presidenten som 

kommer på statsbesøk. 

Flere dager i forkant har Gardens menn og kvinner øvet med statsbesøket 

for øyet. Leirgatene har vært fylt av gardister med stive 

blikk og verdig holdning. Kommandoer har blitt skreket og taktstokkenes 

slag har gjallet. For mange av de ferske aspirantene vil 

paraden markere slutten på gardeperioden og det gjelder å få øvet 

nok. Gardens aspiranter har stått på dag og kveld for å bli gode nok 

til å løse oppdrag side om side med gardistene. Dette er dagen de 

skal bevise for gardister, offiserer og det norske folk at de har det 

som kreves. 

Korpsmusikken fyller Oslo sentrum. Med 116 skritt i minuttet 

kommer gardistene marsjerende opp Karl Johans gate. Gardister og 

aspiranter når sin plass langs gaten og får ordren; 

- To rekker espaljé! 

Med gardistisk presisjon spres soldatene på to rekker langs hver sin 

side av Norges hovedgate. Selv om dette kanskje er den delen av 

paraden som kan se vanskeligst ut for de sivile er dette i realiteten 

den letteste. Nå kommer den virkelige styrkeprøven. Gardister og 

aspiranter skal stå helt i ro de neste to timene. Nå vil det vise seg 

om de er godt nok forberedt. Selv for en gardist i eldste kontingent 

er dette en hard økt. Aspirantene står nå i en tilstand av intens 

konsentrasjon. Opp og frem, stramme muskler med jevne mellomrom, 

og håpe at man har drukket akkurat riktig mengde vann i forkant. 

Ingen kan på dette tidspunkt tillate seg å tenke på at dette er 

vondt. 

Omsider kommer kortesjen med det Sveitsiske presidentparet. 

En limousin passerer gardistene mens de på sin side presenterer 

gevær for å hedre statsoverhodet. Nå gjenstår det bare å stå ut tiden 

og marsjere tilbake til Akershus festning. Før den tid skal imidlertid 

Presidenten mottas på slottsplassen der 1. Gardekompani står 

oppstilt som æreskompani. Side om side inspiserer Kongen og 

presidenten gardistene. Neste post på programmet er lunsj med 

Kongefamilien og representantene fra det offisielle Norge. På vei 

inn i Slottet stopper Kongefamilien og Presidenten opp for å hilse 

på de fremmøtte. Barn og voksne står parate med vaiende flagg. Det 

er ikke hver dag man får hilse på så store celebriteter. 

- Kompaniet fremaaaaad, marsj! 

Kommandoen signaliserer at Gardistene omsider er ferdige; de har 

stått tiden ut. 

Etter så lenge stillestand er nok kommandoen lettere å gi enn å utføre. 

Allikevel presterer gardister og aspiranter med stil. Aspirantene 

kan nå puste lettet ut. Prøven er bestått. Neste gang vil det 

bli lettere. 


Foto: Korporal Winje & Sersjant Breivik 

9 | GARDISTEN

siden sist 

Ny ATV 

gardens 

tillitsvalgte 

Han kaller seg selv en skikkelig elevrådsnerd. Han har vært involvert i elevrådsarbeid 

helt siden han satte sine bein innenfor den norske skolen, og han har sittet 

to år som fylkesleder i Østfold Unge Høyre. Det råder ingen tvil om at den 19 år 

gamle Simen Jørgensen har et imponerende faglig- og erfaringsmessig grunnlag 

for å gjøre en god jobb som avdelingstillitsvalgt i Hans Majestet Kongens Garde. 

Simen Jørgensen ble født 1. februar 1991 og er oppvokst i Moss. Han gikk studiespesialiserende 

linje ved Malakoff videregående skole, og har alltid vært veldig 

interessert i elevråds- og organisasjonsarbeid. 

- Jeg bruker betegnelsen elevrådsnerd om meg selv, forteller Jørgensen med 

glimt i øyet. I tillegg til mye organisasjonsarbeid kan 19-åringen også vise til to år 

som fylkesleder i Østfold Unge Høyre. 

Avtroppende hovedtillitsvalgt, korporal Kvamsdal, er sikker i sin tro på at 

Jørgensen er rette mann for jobben. 

- Han er en meget faglig dyktig person, han er seriøs, men allikevel sosial og 

omgjengelig. Dette er kvalifikasjoner som er svært viktige å ha med seg inn i 

jobben som tillitsvalgt. Jeg synes Tillitsmannsordningen har kommet langt, men 

kan enda forbedres ytterligere, forteller Kvamsdal. Jørgensen forsikrer om at han 

vil jobbe for at nivået skal heves enda mer. 

– Mitt hovedfokus er først og fremst å gjøre den jobben jeg har fått. Jeg har troen 

på at fornøyde soldater er effektive soldater, og vil så langt det lar seg gjøre følge 

dette hovedprinsippet når jeg jobber, kan Jørgensen fortelle. 

Kvamsdal har, gjennom sitt år som hovedtillitsvalgt, hatt forbedring av vaktlokalene 

som en av sine hjertesaker. - Når det gjelder HMS (helse, miljø, sikkerhet) har 

det blitt gjort en god del med vaktstedene, men det gjenstår fortsatt mye arbeid. 

Det er fortsatt like varmt på soveplassene ved slottet, og lufteanlegget på Skaugum 

bråker fremdeles Det er fortsatt mye å ta tak i. 

Hvis det er noe som helst, samme hva det skulle være, er det bare å komme innom 

kontoret mitt! 

- Her er det god mulighet for en kaffekopp og en prat, avslutter ATV Jørgensen. 

Gardisten takker korporal Kvamsdal for den fremragende jobben han har gjort 

som hovedtillitsvalgt for Garden og ønsker gardeaspirant Jørgensen lykke til med 

vervet som vår avdelingstillitsvalgt i fremtiden. 



10 | GARDISTEN

Siden sist 

SKSK 3 

SKARPE SKUDD 


Foto: Sersjant Breivik 

Eldste Gardekompani, Kp. 1, gjennomførte i perioden 20. til 

24. september øvelsen Skaprskytter (SKSK) 3. 

Øvelsen har som mål å trene og teste soldatene i forskjellige 

ferdigheter, som grunnleggende SIBO og ”laget i angrep.” 

Dette foregår i Terningmoens øvingsområde og med skarp 

ammunisjon. 

Første post på programmet er ”laget i angrep.” Et lag deler 

seg i makkerpar, hvorav et av dem består av maskingeværskytter 

ener og toer. I henhold til kjent drill åler gardistene seg 

i stilling. Lagfører titter over brinken. 

- Jeg vil ha MG høyre. Gi dekningsild. Husk 45 graderen. 

Kjør på! 

Hurtig kommer de seg på plass. 

- Dekker, dekker, dekker! 

- Flytter, flytter, flytter! 

Et av makkerparene løper det de makter til neste stilling, 

kaster seg ned og avsikrer våpen. Alt mens de resterende gir 

massiv ild. Grus og jord spruter i målområdet, og man skjønner 

at om man lå i stilling der, som fiende, hadde man ikke kunnet 

løfte hodet mye uten å få et eller flere hull i det. Gardistene 

som nettopp løp er oppe i stilling og avfyrer sine skudd hurtig. 

- Neste makkerpar frem! Dekker, dekker, dekker. 

Neste makkerpar følger samme prosedyre som det foregående 

og er kjapt på plass for å kunne gi dekning litt lenger frem. Slik 

fortsetter det til de er i ferd med å bryte 45 graderen til MG 

skytteren. Da flytter MG skytteren frem. Dette er en kritisk 

fase. Når MGen flyttes mister laget mye ildkraft og det er av 

stor viktighet at makkerparene klarer å opprettholde ildoverlegenhet. 

Gardistene er nå nesten fremme ved en grop der det 

ligger fiender. 

- Klart for sjokkgranat! 

Granaten kastes i gropen og straks etter har gardistene løpt opp 

på kanten av den og avfyrt flere skudd. 

- Grop tatt! 

Lenger bort i skytefeltet kommer gardistene til en liten 

dalsenkning. I bunnen av den ligger 5 infanterister i stilling, 

representert ved pappskiver. På toppen av motstående brink 

står en panservogn. Gardistene står foran en kinkig oppgave. 

De må ta ut infanteristene og panservognen samtidig som de 

må presse fremover. 

- Panser, panser, panser! 

MG; ild mot infanterister. Rekylfri kanon på panservognen. 

Makkerpar, høyre og venstre; ut til sidene og frem! Iverksett. 

Gardistene handler raskt og snart er infanteriblinkene gjennomhullet 

og panservognen tatt ut. Nå er det bare å bestige en bratt 

bakke og klarere den andre siden av brinken så er de i enden av 

skytebanen. De er ferdige med øvelsen. Hurtig ble også dette 

oppdraget løst. 

Etter øvelsen står det klart. Gardistene kan løse andre oppdrag 

enn å stå vakt i svart paradeuniform. De er også feltsoldater, 

nettopp takket være øvelser som SKSK og annen ”grønn” 

tjeneste. Viktigheten av at Kongens voktere også skal kunne 

forsvare landet, og ikke bare ha en seremoniell funksjon 

kan ikke understrekes nok. Gardistene presterer. 

I en krise vil deres feltutdanning være 

uvurderlig. 

11 | GARDISTEN

Foto: Anne Liv Ekroll/NRK

portrettet Hans-Wilhelm Steinfeld 

Hans-Wilhelm Steinfeld 

Han er lektor i historie 

og en av Norges mest profilerte journalister. 

29. mars 1951 ble Hans-Wilhelm Steinfeld født i Bergen. 

I løpet av hans, til nå 59 år gamle liv har han vært så 

mangt. Han er, blant annet, NRKs mest fremtredende 

utenrikskorrespondent, vinner av den store journalist 

prisen, lektor i historie, programleder, sjef for Dagsrevyen, 

far, husbond, bestefar og i tillegg til alt dette har han vært 

gardist. 

Hans-Wilhelm Steinfeld har hatt en ekstraordinær karriere. 

I sine mange år som journalist og korrespondent for NRK 

har han dekket de største verdenshistoriske begivenhetene 

fra øst og rapportert hjem til vesten. Som Moskvakorrespondent 

har han fått et unikt kontaktnett for innsyn i 

sovjetisk, russisk og østeuropeisk politikk. Gjennom sin mangeårige 

reising øst for det som engang ble kalt Jernteppet, 

har han også tilegnet seg førstehånds kjennskap til mo 

derne europeisk historie. Som journalist er Hans-Wilhelm 

Steinfeld blitt lagt spesielt merke til og anerkjent som en 

journalist av internasjonalt kaliber for å ha fått de viktigste 

politiske aktørene i tale. Særlig kjent er hans intervjuer med 

Mikhail Gorbatsjov og Boris Jeltsin i perioden 1991-1994. 

Steinfeld hadde rundt 40 intervjuer med hver av dem. Til 

sammenligning har ikke NRK noen sinne lyktes med å få et 

intervju med noen amerikansk president. Han har, slik han 

selv sier det, en relativt solid banerekord. 

For øyeblikket er han stasjonert som utenrikskorrespondent 

i Moskva for fjerde gang, og det er i denne jobben han helst 

vil være. 

- Jeg søkte jo denne jobben fordi jeg hadde vært hjemme i 

syv år; fra 2003 til sommeren 2010. Da var jeg programleder 

hver eneste fredag i ”Dagsnytt 18,” også var jeg utenrikskommentator. 

Jeg ville tilbake til feltarbeid, journalistisk 

feltarbeid. Det var grunnen til at jeg ville hit igjen. Det er 

en jobb med stor selvstendighet når du er utenrikskorrespondent. 

Det gjør at jobben blir kreativ og det syns jeg 

er morsomt, så det var motivet for at jeg ville hit til Moskva 

igjen. Hjemme er du en liten del av et stort maskineri på 

Marinenlyst, men når man er utstasjonert har man gjerne 

viefull makt til å ordne sine prioriteringer og sin egen 

arbeidsdag. Man kan bestemme hva man skal dekke og det 

ene med det andre. Det synes jeg er morsomt, og det gir meg 

energi. 

Steinfeld vil ikke påstå å ha hatt noen direkte nytte av sin 

førstegangstjeneste i sitt journalistiske virke. Det han imidlertid 

hadde stor nytte av var sin evne til å danne nettverk 

av kontakter. En forklarende stemme på selvsikker bergensk 

når frem til Norge fra Moskva via telefon. 

- Det som skjedde var jo at jeg kjente Gorbatsjov fra studiedagene 

mine og det hjalp jo veldig da han ble president i 

Sovjetunionen og når det gjelder Jeltsin så var det mine 

gamle studiekamerater som ble viktige politikere rundt 

Jeltsin, og det hjalp også. 

Det er langt i fra bare mektige bekjentskaper som har gjort 

Steinfeld til en fagmann av et så stort kaliber som han er i 

dag. Utdanningen har også vært til stor hjelp for ham. 

- Det jeg også hadde stor nytte av var jo at jeg var lektor i 

historie. Det har vært til uvurderlig hjelp i journalistikken, 

fordi dette var avslutningen på den kalde krigen, en ny 

verden skulle skrus sammen. Det å kjenne historien godt var 

veldig viktig. På denne måten er det sivil utdanning som har 

hjulpet meg mest i journalistikken. 

En mann med Steinfelds intelligens og pågåenhet kunne 

nok velge og vrake når det gjaldt hva han ønsket å jobbe 

med. Grunnen til at det er Russland han har fokusert på har 

med interesse for politikk og historie å gjøre. 

- Etter Garden tok jeg hovedfag i sovjetisk historie med 

Josef Stalin som tema, og det hadde med en rent faglig interesse 

å gjøre. Det har vært et privilegium å få lov til å arbeide 

med Russland og storpolitikken på denne måten fordi det 

» 

13 | GARDISTEN

portrettet Hans-Wilhelm Steinfeld 

Jeg var nok ikke noen mønstergardist. 

Jeg hadde noen runder i buen for vaktforseelser. 

lå så veldig i forlengelsen av det jeg hadde studert på universitetet. 

Det er klart at det har skjedd mye på alle de årene, og 

det som har vært veldig spennende er jo naturligvis å få lov til 

å følge et så svært land som dette i så ulike faser av utviklingen 

som det jeg gjorde. Jeg har jo sett dette landet i veldig ulike 

faser. Det gir jo også en trygghet for analysen. 

Jobben til Steinfeld er en tidkrevende affære. Han har også 

bodd store deler av sitt liv i utlandet. Selv når han er på ferie 

ser jobb ut til å forfølge han. I 2004 ble Steinfeld og hans familie 

offer for tsunamien i Thailand. Hva gjør Steinfeld Han får 

familien i sikkerhet, så rapporterer han hjem. 

- Vi ble ofre for tsunamien som alle andre der nede 2. juledag 

2004. Når du er utenrikskorrespontent så er du på jobb 

tidlig og sent fordi du i prinsippet alltid har nyhetsvakt og du 

har nyhetsberedskap. Da må du jobbe når det er noe å gjøre. 

Det er jo en gammel vane. Det er mitt 15. år som korrespondent 

i utlandet for NRK. Ved siden av Moskva så har jeg vært stasjonert 

i Kairo, Budapest og Beograd så jeg har jo vært litt andre 

steder enn Moskva også. Du må ha en nyhetsberedskap, det er 

derfor disse stillingene er etablert. 

Hans familieliv har forøvrig løst seg på strålende vis. Hans barn 

er nå voksne og spredt rundt om i Europa. En bor i Oslo, en 

annen i Berlin, en tredje i London og sistemann bor i Budapest. 

Hans kone er sjef for internasjonal avdeling på det medisinske 

fakultet i Oslo. De har stor virksomhet i Moskva så hun er der 

ganske ofte. 

- Jeg har fått et lite barnebarn som jeg naturligvis ser mindre 

til enn jeg skulle ønske, men noe får man vel ofre for lønnsslippen 

også. 

Før barnebarn og karriere, nærmere bestemt i 1973, gikk en 

ung Steinfeld for første gang inn i Huseby leir. Med sine 22 år 

var han noe eldre enn gardister flest. Steinfeld var på denne 

tiden snart ferdig med det som den gang het embetseksamen med 

lavere grad, og som tilsvarer dagens bachelorgrad, i historie. 

Han var derfor glad for å kunne tjenestegjøre i Garden. 

- Jeg drev jo med studiene og var nesten ferdig med embetseksamen. 

Det var veldig ålreit å være i Oslo. Det var et motiv 

altså, for da kunne jeg holde kontakten med studiemiljøet. Det 

var veldig praktisk for meg å havne i Garden som lå i Oslo, 

så dette satte jeg veldig stor pris på, men det var jo mye slotts 

vakter da. 

I løpet av sin førstegangstjeneste hadde Steinfeld 42 slottsvakter. 

Disse kom selvsagt ved siden av vaktene på Skaugum, 

Bygdø kongsgård, og Akershus festning. Steinfeld kan fortelle 

at de den gangen, som nå, hadde et ganske avstandspreget 

forhold til Kongefamilien. Noen mønstergardist vil han heller 

ikke påberope seg å ha vært. 

- Nei jeg var nok ikke noen mønstergardist. Jeg hadde noen 

runder i buen for vaktforseelser, men du vet at den gangen fikk 

vi et døgn kakebu for hvert skritt vi tok for mye på Skaugumvakt. 

Til tross for strenge regler og rundene i kakebu er det helt 

andre minner Steinfeld sitter med i dag. Som de aller fleste 

mennesker gjør når de ser tilbake på opplevelser og hendelser 

som har vært, er det de hyggelige tingene som står klarest frem 

i deres erindringer. De fleste gardister har i alle fall èn historie 

fra slottsvakt de tar frem senere i livet. Med smil om munnen 

forteller man villige lyttere om den gangen man stod vakt for 

Kongefamilien. Steinfeld er intet unntak 

- Jeg husker en vinternatt da Kong Olav V var Konge. Jeg 

stod der i snøfokket på bakporten. Så kommer majesteten 

kjørende. Han kjørte selv, en stor ”Fleetwood Electra,” Jeg gikk 

selvfølgelig opp i presenter gevær. Det jeg husker som da er litt 

interessant det var at Kongen da stoppet bilen. Han gikk den 

gangen med skalk, en bowlerhatt, så tok han av seg hatten, la 

den på brystkassen sin og nikket til meg før han kjørte inn. Når 

man står der, kald og frossen, som gardist så setter man pris på 

en sånn gest fra Majesteten. Dette var en sånn liten episode 

man husker og som man blir litt varm om hjertet av. 

Steinfeld husker også godt forholdene innad i troppen. 

- Vi var nå en vilter gjeng. Jeg var i 2. Gardekompani, 1. 

tropp. Dette var en ren bergensertropp så det var gøy nok 

det. Vi hadde en veldig streng kompanisjef, den berømte fotballspilleren 

Trygve Bornø, som senere ble Generalsekretær i 

Norges fotballforbund. I troppen vår hadde vi også Kjetil 

Bekkelund som spilte på Frigg. Så interessen for fotball var stor. 

Etter fullført førstegansgtjeneste slapp ikke Steinfeld helt 

taket i det militære. Han har aldri vurdert karriere i Forsvaret, 

men har forelest en rekke ganger både for mannskaper og befal. 

- Jeg har fremdeles kontakt med Forsvaret på to måter. Jeg 

har i mange år, ganske jevnlig, forelest på Forsvarets høyskole, 

og fra 2008 så drev jeg en uke per år og foreleste om fredsstøtte 

operasjoner. Det var jo både Bosnia, Kosovo og Afghanistan. 

Alt dette lå jo innenfor mitt dekningsområde. Om 

dette foreleste jeg i en rekke leirer. Så jeg har jo holdt kontakt 

med Forsvaret på den måten. Det gikk da nettopp på å gi de 

mannskapene som skulle ut i fredsstøtte operasjoner bakgrunn 

om de områder de skulle til. Kabul og Afghanistan er Moskvas 

bakgård så der har jeg vært mye og reist rundt. Forelesningene 

er mitt bitte lille bidrag til Forsvaret etter at jeg dimmiterte.

Hans-Wilhelm Steinfeld 

Foto: Privat 

Steinfeld snakker også litt om Norges deltakelse i Afghanistan. Han mener det 

både er riktig og viktig at Norge er inne. Han forteller at det ville bety veldig mye 

dersom man kunne lykkes i Afghanistan. Han mener imidlertid at det er gjort 

noen store blundere, mye av de samme som russerne har gjort tidligere. Blant 

annet sier han at det gikk altfor sent før sivile myndigheter oppdaget at de måtte 

komme dramatisk mer på banen når det gjelder sivil bistand. Bistanden kom altfor 

sent og det kom altfor lite mener Steinfeld. 

- Jeg har maret Jens Stoltenberg i årevis om at han snart må bygge dugendes 

kraftverk i Afghanistan. Der går fjellene opp i 7000 meters høyde, og er det noe 

vi kan så er det jammen å lage vannkraftverk. Hvis vi skal utgjøre en forskjell for 

afghanerne så må vi jo også ha krefter til å gjøre deres liv bedre ellers kan vi bare 

pakke oss ut derfra. Det har tatt altfor lang tid for NATO å skjønne dimensjonen 

av hva vi tar på oss ved å gå inn i Afghanistan. 

Steinfeldt er en engasjert og ivrig mann. Noe som kommer tydelig fram av den 

stødige kraftfulle stemmen. Allikevel har han nok dempet seg mye med årene 

hva ambisjoner gjelder. Hans ambisjoner nå om dagen består av å gjøre en best 

mulig jobb i Moskva. Han skal være der i totalt fire år og han startet denne perioden 

i august i år. 

- Når man er 59 år så har man ikke så veldig mye ambisjoner, annet enn å gjøre 

jobben sin godt. Det høres jo kjedelig ut, men det er det som er sannheten. Kjære 

vene, dette er jo verdens største land i geografisk utstrekning så det er nok å gjøre. 

Jeg har aldri hatt en kjedelig dag i NRK i løpet av mine 34 år i jobben. Det er det 

ikke alle som kan si. 

Kjedsomhet og venting behøver ikke utelukkende å være negativt dersom det 

kommer noe godt ut av det i enden. Vi som nå avtjener førstegangstjeneste, 

og de som har gjort det før oss, vet at vi bruker mye av tiden nettopp på dette. 

Steinfeld mener likevel at man har godt av en tur i Forsvaret, og han argumenterer 

godt for seg. 

- Det er på en måte den første anledningen man kommer seg litt vekk fra mor 

og far og får stå litt på egne bein. Det har vært en veldig rar utvikling i norsk skole 

hvor det blir for mye dulling og degging, men når du kommer i Forsvaret får 

du klar beskjed. Det er mye venting og mye som er kjedelig i Forsvaret, men du 

lærer deg å ta ordrer. Det er smart fordi det kommer til å forfølge dere resten av 

livet også. Man må alltid i en eller annen form motta pålegg og det er ikke alltid 

med klapp på hodet man får det. Førstegangstjenesten er en veldig sunn måte å bli 

virkelighetsorientert på. 

Skrevet av Gardist Fjeld 

• Født 29. mars 1951, Bergen. 

• Gift, 4 barn. 

• 1 barnebarn. 

• 1970 Ble cand.philol. 

• 1973 – Tjenestegjorde i Garden. 

• 1976 – Startet som nyhetsreporter i 

Dagsrevyen/NRK. 

• 1977 - Tok historie hovedfag, russisk og 

samfunnskunnskap. 

• 1978-79 – Var nyhetsoppleser. 

• 1980-84 – 1. periode som 

utenrikskorrespondent i Moskva. 

• 1986 – Giftet seg med Julia Ferkis. 

• 1988-94 - 2. periode som 


• 1989 – Dekket Berlinmurens fall. 

• 1991 – Dekket blodbadet i Vilnius. 

• 1991-94 – Jeltsin statskupper Gorbatsjov. 

Steinfeld dekker Russisk politikk. 

• 1994 -99 - Debatt 21 i NRK1, 

programleder og medredaktør for 

Utenriksmagasinet 

• 1996–97 - Assisterende nyhetssjef i 

Dagsrevyen. 

• 1998–99 Nyhetsredaktør i NRK Fjernsynet 

og sjef for Dagsrevyen. 

• 2000 -03 – 3. periode som 


• 2003 -10 - Programleder Dagsnytt 18 og 

utenrikskommentator. 

• 2010 -14 Fjerde periode som 


Priser: 

• Skandinaviska Journalistpriset (1989) 

• Narvesenprisen (Den Store 

Journalistprisen) (1990) 

• Cappelenprisen (1990) 

• Peer Gynt-prisen (1991) 

• Ærespris Litauens journalistforbund (1992) 

• Medaljen for 13. januar, Litauen (1992) 

Bibliografi: 

• Bakgrunnen og forutsetningene for 

kollektiviseringen av det nordkaukasiske 

kornområdet i Sovjetunionen 1927-1930 

(1976)Arven etter Bresjnev (1982) 

• Istid i Moskva (1984) 

• Tøvær i øst (1986) 

• Nærbilder fra et politisk jordskjelv (1990) 

• Tilbake til Europa (1991) 

• Fremover mot fortiden (1993) 

• Fedrenes arv (1996) - roman 

• Solsikker på Balkan (1999) 

• Frihetens bitre tiår (2001) 

• Hatet i Europa (2009) 

Kilder: Store Norske Leksikon og Wikipedia 

15 | GARDISTEN

Reportasje Sanitet nivå III 

Gode sanitetssoldater er avgjørende for utfallet av enhver strid. 

sanitetssoldat 


Foto: Korporal Winje 

Sanitetstroppen har en av de viktigste støttefunksjonene i en 

avdeling. Den er viktig både i form av at den redder liv, men 

også i den betydningen den har for avdelingens moral. Gode 

sanitetssoldater er avgjørende for utfallet av enhver strid, 

men også i fredstid har disse soldatene en viktig rolle å fylle. 

Garden har nettopp fått et nytt tilskudd i sin sanitetstropp. 

En sanitetssoldats oppdrag er å behandle og frakte sårede fra 

skadestedet så fort som mulig. De skal også sørge for styrkenes 

hygiene og forebygge og behandle skader og sykdom. Dette er 

et utfordrende oppdrag og krever mye av soldaten. Både kompetanse 

og motivasjon er nødt til å være på topp. Liv kan avhenge 

av det. Kravene til dyktighet som stilles til en sanitetssoldat i 

krig er ikke noe man tar lett på. Ved siden av øvelser og forberedelser 

holder sanitetssoldatene kurs for øvrige soldater. Det 

er avgjørende at kunnskapsnivået til sanitetssoldatene er høyt 

slik at kunnskapen de viderefører får best mulig verdi. Derfor 

kreves det at alle sanitetssoldater har bestått sanitetskurs nivå III. 

Tjue rekrutter møtte opp i Huseby leir med intensjon om å 

bli sanitetssoldater. Etter gardeperioden har guttene og jentene 

hatt tre intense og lærerike uker med undervisning i sanitet. 

Ved siden av sanitet nivå III kurs har de også hatt trening i; 

nærkamp, skyting og enkeltmannsferdigheter som er nødvendige 

å kunne for å løse oppdrag i krise, krig og fred, samt førstehjelp 

selvfølgelig. Det å være sanitetssoldat er dermed en meget 

variert og krevende tjeneste. 

sensoren. Vi følger etter første mann. Døren åpnes og en 

soldat ligger på gulvet. Han er ved første øyekast bevisstløs og 

han blør kraftig fra kneet. Scenen som utspiller seg fremfor 

oss er brutal, men ikke mer enn hva en sanitetssoldat må være 

forberedt på. Gardisten holder roen og setter kontrollert og 

effektivt i gang med drillen. Til tross for blod og åpne sår klarer 

gardisten å skape en følelse av trygghet. Hjelpen er fremme, alt 

skal gå bra. Når drillen er gjennomført er den skadde soldaten 

bandasjert og blodet er stanset. En kanyle er også plassert i 

armen på den skadde slik at medikamenter og væske kan 

tilføres raskt og direkte til blodet. Gardisten har berget den 

skadde og transport er underveis for å hente soldaten. Om 

aspirantene består eksamen eller ikke vil vi først få vite på 

slutten av dagen når alle har gjennomført, men det ser svært 

lovende ut for de kommende sanitetssoldatene. 

Uten dyktig sanitetspersonell vil tapene i strid bli høye. Ser 

man tilbake på militær historie, tilbake til den tiden man ikke 

hadde sanitetssoldater, skjønner man hvor mange ganger mer 

brutalt krig var den gangen. Det var vanlig for en hær i felten 

å miste like mange menn på grunn av sykdom og infeksjoner 

som i kamp. Vi er derfor takknemlige for at noen tar på seg 

dette viktige vervet. Takk til alle sanitetssoldater som ivaretar 

vår helse og vår evne til å yte vårt beste for fedrelandet. 

Utenfor undervisningsbygget og på oppstillingsplassen til Kp. 

5 sitter ventende soldater klar til strid og ser tilsynelatende 

uberørte ut. Går man nærmere og lytter til samtalen mellom 

de ventende blir inntrykket et ganske annet. 

- Tok han forrige på seg hansker før han gikk inn 

- Jeg vet ikke helt. Er det lov tro 

- Håper jeg husker alt jeg skal gjøre. 

- Husk og rope hjelp, ”hjelp, bevisstløs 

person.” Hørte at noen strøk på det 

Det er tydelig nervøsitet å spore. 

Alt aspirantene har lært om sanitet skal de 

i dag få prøvd. En ”case” er gjort i stand 

innenfor døren. Det eneste de vet om 

det som venter er at de må prestere i 

henhold til det de har lært og ”redde 

livet” til markøren. Klarer de ikke å 

gjennomføre drillen riktig stryker 

de og eksamen må avlegges på nytt. 

Forventning så vel som press er stort. 

Gardistene blir kalt inn en etter 

en, og får beskjed om å følge etter 

16 | GARDISTEN

eportasje NM i militær femkamp 

Trippelt Gardistisk 

29-30. september ble det arrangert militært norgesmesterskap i femkamp 

på Linderud. Hans Majestet Kongens Garde stilte til start med 

sine tre beste menn, som ga alt for Garden, medaljer og ære. 

Milkitær femkampen oppsto i 1946 med utgangspunkt i en hollandsk 

treningsmodell for fallskjermtropper. I dag er den en av de viktigste 

militære konkurransene vi har, styrt av International Military Sports 

Council (CISM), med over 100 medlemsland. 

Under norgesmesterskapet på Linderud var det i alt tre påmeldte fra 

HMKG; idrettsoffiser løytnant Eldar Frøland, korporal Daniel B. Johnsen 

og gardist Robin Andresen. Løytnant Frøland stilte i klasse MIII, mens 

Johnsen og Andresen fra jegertroppen i Kp. 1 stilte i klasse MI for vernepliktige. 

Sammen utgjorde de tre individuelt sterke deltakere, men også 

et meget sterkt gardelag. 

Johnsen tildelt Generalinspektøren for Hærens pokal. Even Kristiansen fra 

Østerdal Garnison MP-kompani tok andreplassen foran gardist Andresen 

som endte på en sammenlagt 3. plass. Løytnant Frøland, best i sin klasse i 

både skyting og terrengløp, sikret Garden sølvet i klasse MIII. 

– Som om ikke gull, sølv og bronse i den individuelle konkurransen 

var nok, tok garderepresentantene en imponerende andreplass i lagkonkurransen. 

- Jeg har aldri vært norgesmester i noe før, så det er jo moro, sier en 

godt fornøyd korporal Johnsen. 

- Det var fryktelig gøy å se befal og offiserer på en litt annen måte, 

vi blir liksom et lag, uavhengig av grad. Dette skapte en litt spesiell 

stemning, kan gardist Andresen fortelle. 

- Fikk nesten litt lyst til å gå krigsskole av dette! 

29. september skulle deltakerne prøves i de første tre grenene; skyting, 

håndgranatkasting og hinderbane. Påfølgende dag sto hindersvømming 

og terrengløp på planen. 

– Hinderbanen var det verste, det var som å løpe 3000-meteren, for så 

å løpe den en gang til etter du ikke klarer mer, forteller jegerne fra Kp. 1. 

De kan begge vise til et aktivt idrettsliv før førstegangstjenesten; korporal 

Johnsen har vært aktiv innenfor en rekke forskjellige idrettsgrener, 

deriblant alpint og elvepadling, men må se seg overgått av gardist 

Andresen som kan slå i bordet med å ha bedrevet voltige. 

– For de som ikke vet det, så er voltige turning på hesteryggen, ler 

Andresen. 

Korporal Johnsen toppet sin klasse i samtlige grener, bortsett fra 

skyting hvor han var 3. best. Han kunne også imponere med lengste granatkast 

av alle 199 deltakerne, på hele 59,7 meter. Korporalen endte 

ikke uventet på en suveren 1. plass i klassen M1. For prestasjonen ble 

SKYTING 

Skytestilling: Liggende uten anlegg 

Avstand: 200 meter 

Presisjonsskyting: 10 skudd på 10 min 

Hurtigskyting: 10 skudd på 1 min 

Verdensrekord menn: 200 poeng 

Verdensrekord kvinner: 199 poeng 

HINDERBANE 

Banelengde: 500 meter 

Menn: 20 hinder på tid. 

Kvinner: 16 hinder på tid. 

Verdensrekord menn: 2:11:9 

Verdenskrekord kvinner: 2:12:4 

HINDERSVØMMING 

Banelengde: 50 meter 

Menn og Kvinner: 4 hinder på tid. 

Verdensrekord menn: 23:8 

Verdensrekord kvinner: 27:6 

HÅNDGRANATKAST 

Presisjonskast: 16 

granater 

Lengdekast: 3 forsøk 

Menn: 20, 25, 30, 35m. 

540 g. granat 

Kvinner: 15, 20, 25, 

30m 320 g. granat 

Verdensrekord menn: 

80,3m lengdekast 

Verdensrekord kvinner: 62,7m 

lengdekast 

TERRENGLØP 

Baneforhold: kupert bane i terreng 

Jaktstart (plassering avgjør 

starttidspunkt) 

Menn: 8 km. 

Kvinner: 4 km. 

Verdensrekord menn: 24:25:2 

Verdensrekord kvinner: 13:26:7 



18 | GARDISTEN

eportasje NM i feltidrett og orientering 

NM i feltidrett 

29-30. september kunne FAKT ønske velkommen 

til årets militære norgesmesterskap i feltidrett 

og orientering. Vi fulgte gardistene 

Håkon Leithe og Kasper Valestrand fra 4. 

Gardekompani i jakten på seier i orientering 

og feltidrett. 

Orientering er en grunnleggende ferdighet 

for Forsvarets personell. Uansett hvilke nye 

teknologiske hjelpemidler som kan nyttes for 

fremrykning i ukjent mark vil ferdighetene 

med å lese og forstå et kart øves med kart og 

kompass. Ideelt sett burde alle vernepliktige og 

befal ha egenferdighet god nok til å delta i et 

militært NM i orientering. 

Ved Løvenskioldbanen, få minutter før start, 

står en spent gardist fra 4. Gardekompani 

og fester startnummer 14 på brystet. Gardist 

Håkon Leithe har drevet en god del med 

orientering og diverse sportsutøvelse tidligere, 

og stilte sterkt i kampen om tittelen som 

militær Norgesmester i feltidrett. Han var eneste 

representant fra Garden, av i alt 32 deltakende, 

under dette norgesmesterskapet. 

– Det var ingen andre fra Garden som meldte 

seg på… antakelig fordi de hørte at jeg skulle 

være med, spøker Leithe. 

Ammunisjon og løperbrikke utdeles, startsignalet 

gis og Leithe setter av sted. Første 

prøvelse blir en liten løperunde på 300 meter til 

skytebanen. Deltakerne får utlevert hørselvern, 

og det blir foretatt et gjennomtrekk av våpenet. 

Deretter, nå liggende på standplass, skulle det 

skytes 10 skudd mot skivene på 200 meter. 

Hver bom (treff verdi 7 eller dårligere) resulterte 

i en tilleggstid på ett og et halvt minutt, 

hvilket kunne bli svært avgjørende for resultatet. 

Gardist Leithe gjorde det sterkt i alle grener, 

og ledet sin klasse lenge, før han tilslutt måtte 

se seg slått av Kristian Stenerud fra Østerdal 

garnison. En fornøyd Leithe lå på en sammenlagt 

andreplass etter første konkurransedag. 

- Orienteringa var faktisk ganske vanskelig, 

men det var fryktelig spennende! 

På arrangementets andre dag sto orientering 

på planen. Dette var både en fortsettelse på 

militært NM i feltidrett for de som hadde deltatt 

dagen før, og et militært NM i orientering 

uavhengig av gårsdagens resultater for andre. 

Her var det i alt 63 deltakere, og Garden stilte 

med to mann fra 4. Gardekompani. Leithe endte 

opp på 3. plass, slått av Nicholas Oskarsson fra 

FAKT/KS og Kristian Stenerud fra Østerdal 

garnison. Kasper Valestrand gjorde det sterkt, 

men endte dessverre ikke opp på topp 3-listen. 

Velferden fra Kolsås sto for servering av pølser, 

hamburgere og brus til deltagerne, og Velferden 

på Huseby stilte med saft- og vaffelstasjon. 

Arrangementsansvarlig kaptein Asle Kvaase var 

fornøyd med arrangementet, men litt skuffet 

over antall deltakere. 

- Det at Hans Majestet Kongens Garde bare 

stiller med to mann her i dag, er litt skuffende. 

Spesielt med tanke på at de er nærmeste nabo. 

Kaptein Asle Kvaase forklarer at det ikke er noe 

i veien for å melde seg på NM i militær feltidrett 

eller orientering, samme hvor dyktig 

man er. 

- Så jeg forventer å se at flere gardister stiller 

til start under neste års mesterskap, avslutter 

kaptein Kvaase. 

Pallplassering: Håkon Leithe tok 

bronse under NM i feltidrett. 



19 | GARDISTEN

Reportasje Lueløp 

Aspirantenes siste prøve på veien til Gardist. 

beinhard ilddåp 


Foto: Sersjant Breivik & korporal Winje 

Jeg har nettopp lagt meg. Ryktene sier at det er i kveld 

det skjer. En gryende uro gnager i magen og jeg har 

problemer med å falle helt i søvn. Vi tror det er det 

beryktede lueløpet vi venter på. 

Det er helt umulig og forberede seg 100 % på et lueløp. 

Informasjonen man får er misvisende og mangelfull. 

Noen sier det skjer i natt, andre sier det ikke er før i 

morgen. Omsider faller jeg i søvn. Støvlene står klare 

ved sengen og jeg har kontroll på alt utstyr. Jeg er 

omtrent så forberedt som jeg kan bli. Et sekund passerer. 

Så våkner jeg brått av en ordre som brøles. 

- På med støvlene! Dyne rundt kropp og ned på oppstillingsplass 

ASAP! 

Omtåket og forvirret ser jeg på klokken og skjønner at 

sekundet som passerte i realiteten var fire timer. Det er 

tydelig hva som skjer. Uroen som red meg før jeg sovnet 

er som visket vekk, og et rush av adrenalin vekker meg 

hurtigere enn jeg trodde var mulig. Jeg føler meg klar for 

hva som helst. 

Ordren har blitt gitt, vi har fått en pakningsplan, sekker 

og gardister skal være klare til strid om ti minutter. Det 

er ingen overdrivelse å si at dette er langt i fra så lett som 

det høres ut. Med skrikende befal ved øret og med 

nerver i helspenn pakkes dessverre mye feil. Nervene 

river i brystet og får meg til å skjelve på hendene, og 

glemme deler av utstyret som skal med. Vi er nede på 

oppstillingsplass igjen. Denne gangen med strids vest, 

sekk på ryggen og våpen i hand. 

- Hold opp kompass! 

Kompasset Hvor er det, la ikke jeg det i stridvesten 

Nei det ligger i skapet. I det jeg løper opp for å hente det 

manglende kompasset hører jeg bak meg at de andre får 

ordre om ferdigstilling til jeg har kommet ned igjen. Det 

forplikter. Man vet at lueløpet blir hardt nok om ikke 

alle skal være slitne i armene allerede før vi har startet. 

Kjappest mulig er jeg nede igjen. Resten av utstyret er 

heldigvis med og vi marsjer ut. Utenfor leir blir vi lastet 

ombord på en buss. Balaklavaen snus. Ingen ser og ingen 

vet hvor vi skal. 

Bussen stanser og vi får ordre om å ta balaklavaen av. 

De som trodde man måtte glippe med øynene for å venne 

øynene til et brått lys tok meget feil. Jeg kan rapportere 

at skogen i midten av november er bek svart. Man kan 

skimte hverandres silhuetter, men verken mer eller 

mindre enn det. Ingen vet sikkert, men jeg har en anelse 

om at vi har en lang marsj i vente. Noen av karene 

har bodd i Oslo lenge. Jeg hører de diskuterer seg 

i mellom før de kommer frem til at vi er i bunnen av 

Korketrekkeren. Vi setter i marsj. Lagsutstyret fordeles, 

og rulleres etter hvert som man blir sliten. Jeg tar første 

tørn på vannkannene. Bare etter noen få hundre meter 

brenner raiene på skuldrene mine. Å finne en gunstig 

bæreteknikk er tilnærmet umulig. 

På denne måten forserer vi bakke på bakke før vi kan 

øyne toppen. Underveis har vi båret hverandre på båre, 

vi har marsjert de bratteste partiene med vernemaske på 

og vi har løpt tilbake ned bakker bare for å måtte gå opp 

samme bakke igjen. Når vi nå omsider har nådd toppen 

er det tydelig at guttene begynner å bli slitne. Meg selv 

inkludert. Til tross for dette er både motivasjon og 

humør på topp, enn så lenge. Troppsbefalet forteller oss 

at det er nå lueløpet begynner for alvor. Nå skal vi snart 

igjennom en rekke poster der vi får prøvd oss fysisk så 

vel som psykisk. Vi forsøker å fokusere på en oppgave av 

gangen innad i troppen. Det nytter ikke å spekulere på 

hva vi skal igjennom. Trikset er å ta til seg informasjonen 

man får. Deretter å utføre oppgaven, det finnes ikke rom 

for å grue seg til den neste. 

De påfølgende timene er, når jeg nå ser tilbake på dem, 

hyllet inn i et slør av utmattelse stress og stahet. Jeg 

står nå oppstilt utenfor Velferdsbygget sammen med de 

andre deltakerne. Jeg er for sliten til egentlig å tenke noe 

særlig. Mens jeg står her og ser tomt ut i luften merker 

jeg plutselig at jeg har et stort smil om munnen. Jeg er 

ferdig. Lettelse og stolthet skyver utmattelsen unna og 

jeg kvikner litt til igjen. Lueløpet har vært beinhardt. 

Jeg tenker tilbake på høydepunktene. Jeg tenker på da 

vi kom til en post der befalet hadde hugget et stort hull i 

isen. Vi måtte kravle 16 meter på bunnen av det knedype 

isvannet. Jeg tenker på hvor stolte og førnøyde vi var 

med oss selv når vi hadde klart det. Jeg tenker på reaksjonene 

da vi på neste post fikk høre at vi skulle få varm 

lunsj. Forventningene til varm mat var store. Skuffelsen 

var minst like stor da vi fikk den. Koppene våre ble fylt 

med en svart seigtflytende gryterett. 

- Dette er okseblod, oksespekk, okselever og blåbær. 

Det er næringsrikt og alt skal spises opp. 

Når jeg nå står med en nygrillet burger i handa føles 

disse minnene fjerne. En visshet et sted inne i meg forteller 

at jeg har blitt sterkere, jeg har blitt flinkere til å 

samarbeide og jeg kjenner mine grenser bedre. Slitet og 

stresset har satt sine spor på min sinnstilstand. 

Jeg er som lammet. Alt som er igjen er en tilfreds 

metthet. Jeg er ferdig, jeg lever og det føles herlig å være 

gardist.

21 | GARDISTEN

REportasje 

Kp. 3 

Hvor er 3. Gardekompani 

Leserne av dette nummeret av Gardisten har sikkert 

merket seg at det er bemerkelsesverdig få artikler om 

gardens stolteste kompani; 3. Gardekompani. Vi kan 

opplyse om at de verken har blitt borte eller har ligget 

på latsiden. 

De siste månedene har programmet vært tettpakket for 

drill- musikk- og signaltroppen. Etter at forrige kontingent 

dimmiterte har kompaniet hatt uttak av lovende 

gardister. De utvalgte har siden ligget i hardtrening for å 

kunne løse sitt oppdrag. Morgen og kveld kan man både 

se og høre gardistene i 3. Gardekompani. Kommandoer 

fra det rutinerte befalet gjaller mellom mursteinsdekte 

vegger. Alle som har bevitnet dette skuet vet at her 

arbeides det hardt, og mye. 3. Gardekompani har etablert 

et stabilt og godt omdømme på Gardens vegne. De er 

beryktet langt utover de norske landegrenser for sine 

musikalske ferdigheter, sin presisjon, og sist, men ikke 

minst deres standhaftighet og konstante drilling. Årlig har 

nye soldater fått den ære det er å løse 3. Gardekompanis 

oppdrag. De nye soldatene har store sko å fylle, og de har 

ikke ubegrenset med tid å gjøre det på. Det forventes at 

Kp. 3 kan løse oppdrag i inn - og utland 100 % innen april. 

Det sier seg selv at de har travle dager. 

- For øyeblikket har vi sanitetsleksjon, men vi begynner 

snart å øve på drillen, i januar. Nå øver vi mest på 

enkeltstående elementer slik at vi senere kan sette dem 

sammen til en fullstendig drill, forteller gardistene 

Haugen og Bratlien. Det er tydelig at dette er noe de ser 

frem til og det er forståelig. Det er når de, som kompani, 

utfører noe samstemt at Kp. 3 er på sitt beste. 

For å lykkes i 3. Gardekompani må man være både hardfør 

og godt trent. Allerede før innrykk begynte gardistene 

å forberede seg; 

- Vi kom hit i oktober etter å ha vært på prøvespilling. 

Vi fikk en treningsplan vi måtte følge før innrykk, så vi 

var godt forberedt fysisk sett. 

Som om ikke dette var nok skal de også, ved siden av 

at de skal være et musikk- og drillkompani i verdensklasse 

ha grunnleggende soldatutdanning. Mange har 

latt seg overraske av å finne den blå kompanistripen på 

skuldrene til marsjerende gardister med våpen i beredskapsstilling 

og med tunge sekker på skuldrene. Siden Kp. 

3 er en del av en infanteriavdeling kreves det at de også 

har soldattrening til tross for at deres hovedoppdrag er 

noe annet. 

Med den dyktigheten til det erfarende befalet i kompaniet, 

og med gardistenes pågangsmot, er vi trygge i troen 

på at vi også neste år vil få se et strålende 3. Gardekompani 

i aksjon. 



22 | GARDISTEN

REportasje Prestene i felt 

Feltprestene 

Den 47. uken i 2010 var Hans Majestet Kongens Garde på øvelse 

YMER IV. I den forbindelse har prestetjenesten ved Sophus 

Bakketeig og Sveinar Medhaug bevist for gardistene at det ikke 

er uten grunn de kalles feltprester. 

Det er torsdag. Helt på tampen av øvelsen kommer ukens hittil 

kaldeste dag. Gardistene har jobbet hardt og kulde, slit og nesten 

konstant årvåkenhet begynner å sette sine spor. Garden presterer 

bra, også under feltøvelser. Grunnen til dette sies å være gardistenes 

fokus på detaljer. Dette kan meget vel stemme, men evnen soldatene 

viser til å holde motivasjon og humør oppe kan også ha noe 

av æren. Å skape motivasjon har gardistene fokus på, og erfaring 

med, men noen ganger kan det være godt med litt drahjelp. Da er 

prestene gode å ha, og de er aldri vonde å be. 

Prestene skal til å dra fra Huseby leir. Bekledningen er ganske 

så forskjellig fra hva man normalt forventer å se på en prest. 

Pakket godt inn i Forsvarets vinterutstyr er de klare for en kald 

kveld i felten sammen med soldatene. Bilen er ferdig lastet og det 

bærer av sted. Om ikke et Herrens ord motiverer tilstrekkelig vil 

garantert wienerbrødene som ligger lastet fra gulv til tak i bagasjen 

på bilen gjøre det. 

Kompaniene har spredt seg ut i øvingsområde på Rena, så samling 

av bataljonen lar seg ikke gjøre. Om gardistene ikke kan 

komme til prestene, får prestene komme til gardistene. Det blir 

derfor avholdt totalt fire gudstjenester med nattverd og påfølgen 

de wienerbrødhygge. Prestene kjører stille inn i teltleiren. 

Gardistene har fått en velfortjent pust i bakken og ligger for øyeblikket 

og sover. 

Med halvlukkede øyne, og med oppvåkningens svake frostrier 

fortsatt i kroppen, stiger gardistene ut av teltene. Synet som 

møter dem kan lett beskrives som velkomment. Med tente fakler 

og imøtekommende vesen klarer prestene å skape en lun stemning 

til tross for bitende vind og 15 minusgrader. 

- Velkommen til feltgudstjeneste. De av dere som ikke ønsker 

å delta, men som heller vil gå tilbake å sove kan selvfølgelig gjøre 

det. Dere trenger ikke å si i fra, bare trekk dere stille tilbake. 

Til tross for at teltene står ferdig oppvarmet og frister med tykke 

og gode soveposer er det ingen som velger å trekke seg tilbake. 

Budskapet denne gangen er klart; dere er ikke alene. Jesus har også 

vært kald, og han forstår. 

Etter ”kirkekaffe” med wienerbrød og kakao trekker gardistene 

seg tilbake til teltene igjen. De går en usikker natt i møte, ingen 

vet hva som vil skje på øvelse YMER. Forhåpentligvis legger de 

seg med fornyet sjelestyrke slik at de nå er klare for hva som 

måtte komme. 



23 | GARDISTEN

vintertips 

vintertips 

Pakning 

Marsjere langt med sekk Her er et par tips som kan gjøre turen litt bedre, og 

forhåpentligvis sørge for at du har overskudd til å kjempe når du kommer frem: 

• Bær sekken riktig. Ta så mye vekt bort fra skuldrene og ryggen som mulig ved 

å bruke hoftebeltet stramt over hoftene. Bruk også bryststroppen til å holde 

sekken på plass, og for ikke å ha vekten ytterst på skuldrene. Sørg også for at 

skulderremene er justert rett. Makkertjeneste på tilpassing av sekk er en god 

idè. 

• Pakk smart. Plasser de tyngste tingene inn mot ryggen, for å unngå å bli 

baktung. Plasser også vekten høyest mulig, da den naturlige kurven i ryggen 

fører til at vekten i større grad havner oppå ryggen, fremfor bak. 

• Ha det viktigste lett tilgjengelig. Ved å bruke lommene utenpå pakningen 

smart unngår du å tømme ut sekken når du trenger å pleie et gnagsår. 

• Pakk i pose og sekk! Pakk innholdet i pakningen i plastposer og sekker, slik at 

du alltid har tørre klær, fungerende fyrstikker, og intakt mat. 

Påkledning 

Det tjukkeste plagget er ikke alltid det varmeste. 

• Kle deg i lag! Dette gjør det enklere å justere temperaturen, dersom du blir 

varmere eller kaldere. I tillegg skaper det isolerende luftlag mellom plaggene 

– og luft er god isolasjon. 

• Gå i nettingen! Forsvarets nettingplagg ser kanskje dumme ut, men er 

likefullt smarte. Nettingstrukturen skaper et lite luftlag innerst mot huden, 

som varmes opp av kroppsvarmen din, og holder deg varm. I tillegg er 

plaggene svært fukttransporterende, og sørger for at plaggene utenpå ikke 

blir gjennomvåte selv på harde økter. 

• Hold deg tørr! Tenk over at kroppstemperaturen øker når du går eller 

arbeider, og ikke kle på deg for mye før fysiske belastninger. Dersom du 

begynner å svette, mister du ikke bare mye væske, du gjør også at klærne blir 

fuktige, og dermed leder varme bort fra kroppen. 

• Hold elementene ute! Vind- og vann gjør kulden enda kaldere, ved 

å lede bort varmen du produserer. Vann- og vintdtett lag ytterst 

(membranuniform) holder deg tørr og lun. 

• Ikke hold hodet kaldt! Av kroppens totale varmetap kan over 70 prosent 

være fra hodet. Et godt hodeplagg minsker varmetapet betraktelig.

I bivuakken 

• Dersom det er mulig, bruk litt ekstra tid på bivvuak. Å miste søvn på grunn av 

kulde ødelegger mye 

• Granbar eller tilsvarende under liggeunderlaget skaper isolerende luftlag 

• Intet er verre enn å ta på seg våte klær om morgenen. Tørk derfor klær om 

natten, gjerne på kroppen! 

• Less is more. Ikke kle på deg før du legger deg i soveposen. Det stenger inne 

varmen kroppen din produserer, i stedet for å slippe den ut i soveposen, der den 

holder hele deg varm. I tillegg er det mer luft i soveposen enn under klærne – 

mer luft, mer varme. 

• Ikke kryp i posen kald. Selv om soveposen er god, skaper den ikke varme – den 

bare holder på den du selv produserer. Så dersom du fryser når du legger deg 

i soveposen, blir du neppe særlig mye varmere. Gå på do, få i deg mat, og ta 

deg gjerne en liten joggetur før du legger deg, slik at temperaturen stiger og 

blodsirkulasjonen kommer i gang. 

generelt 

• Gå på do! Tro det eller ei, men kroppen bruker energi på å holde avføringen i 

endetarmen varm. I tillegg bruker du unødig energi på å holde det inne. Altså – 

få det ut! 

• Drikk vann! Selv om dette føles viktigere i sommerheten, er det akkurat like 

viktig i 30 minus, som 30 pluss. Å holde kroppen hydrert, og med tilstrekkelig 

næring bidrar til å holde forbrenningen stabilt i gang, og dermed til å holde 

kroppen temperert. 

• Ikke drikk isvann! Selv om du er varm og utslitt er ikke deilig iskaldt vann 

det beste. Faktisk er lunkent vann det mest hensiktsmessige, da kroppen ikke 

trenger å bruke energi på å få vannet opp til en temperatur der kroppen kan ta 

vannet til seg. 

• Ikke spis (gul) snø. Den gule er kanskje selvforklarende, men selv om du 

er dehydrert og tørst, er ikke snø en spesielt god idé dersom du er i fare for 

(ytterligere) dehydrering og/eller hypotermi. Mengden vann du får i forhold til 

mengden snø du spiser er såpass liten at det gjør mer skade enn nytte. Kroppen 

må bruke energi på å smelte og varme opp snøen, og kroppstemperaturen faller. 

I tillegg er det fare for lokale frostskader på lepper og i munnhulen. 

Tekst: Sersjant Breivik 


25 | GARDISTEN

fotoreprotasje 

Ymer IV 

YMER IV 

YMER IV er en ukelang øvelse der gardistene får øvd i 

stridsrealistiske omgivelser. I tidvis streng kulde og med 

lite søvn har gardistene gjennomført med stil. Nytten av 

denne typen øvelser er meget nyttig, da det gir bataljonen 

anledning til å vedlikeholde feltferdighetene som infanteri 

bataljon. 

Foto: Gardist Huse

27 | GARDISTEN

Julebrustest 

Gardistens 

Rød eller brun brus Allerede før smakspanelet har startet blindtesten av 

julebrus, diskuteres det iherdig rundt brusens farge. Noen mener julebrusen 

skal være rød. Rødt er jo julens farge argumenteres det med. Andre mener 

at brusen skal være brun. Men uavhengig av farge er det smaken det står 

på! – PIO-seksjonen testet de 7 forskjellige julebrustypene som fantes på ICA 

Huseby og MENY på Røa. Brusen er i all hovedsak vurdert etter smak. 

AASS JULEBRUS 

Snittkarakter: 2 

Aass er det eldste bryggeriet i Norge, men erfaring 

til tross, drammenserne slår til med testens laveste 

poengsum og desidert vondeste julebrus. Dette smaker 

rett og slett som en salig blanding av sukkerspinn, zalo 

og tynt såpevann. Kommentarer som ”er det såpe”, 

blæh” og ”jeg orker ikke drikke opp, kan jeg få litt vann 

å skylle munnen med” satt løst hos samtlige i panelet. 

Til og med en vaskeekte drammenser mente at dette 

smakte lite, og dårlig. Kanskje vi bare smakte på en 

flaske som har ligget godt lagret noen år 

LERUM JULEBRUS 


Lerums julebrus er en typisk ”midt på treet-brus”. Den 

skummer fælt og smaker søtt. Panelets kommentarer 

varierte veldig rundt denne julebrusen. Noen mente 

den hadde alt for lite smak, og at det lille som var 

smakte syrlig og rart. Andre ble overrasket over Lerum 

og kommenterte; ”søt og god” og ”slett ikke så verst”. 

Alt i alt en helt grei, rød julebrus. 

HAMAR OG LILLEHAMMERS 

JULEBRUS 


Hamar og Lillehammers julebrus er en gammel slager 

som har høstet gode kritikker under tidligere tester. 

Den skuffet heller ikke PIO-seksjonen, som kåret denne 

til testens beste brus. Til og med de som foretrakk 

rød julebrus, var godt fornøyde. Brusen har god futt, 

en fyldig smak, god lukt og god ettersmak. De eneste 

negative kommentarene rundt Hamar og Lillehammers 

julebrus kom fra panelets eneste vestlending som mente 

den hadde litt for lite smak, og ga lite julestemning. 

Totalt sett en god drikk, som anbefales på det sterkeste 

for alle som liker brun julebrus. - Kan vi få en til

Julebrustest 


CB JULEBRUS 


Christiansand Bryggeriers julebrus falt ikke helt i smak hos 

testpanelet. Kommentarene lød; ”smaker billig, litt som 

smurfegodteri”, ”blir tørr i kjeften av å drikke dette”, ”lite 

julesmak, men grei som fruktchampagne”. Siden drikken var 

grei som fruktbrus, klarte den så vidt å sikre seg karakter 3. 

Hansa JULEBRUS 


Når det gjelder Hansas julebrus var det litt uenighet i 

smakspanelet. Vestlendingen kommenterte; dette er jul! 

Østlendingene mente på sin side at brusen var litt kunstig 

og smakløs. En kommenterte; “dette smaker mest som 

cocktailbær”. Delte meninger til tross, Hansa har laget en 

god brus, som scoret høyest av de røde julebrusene. 

RINGNES JULEBRUS 


Ikke overraskende var det delte meninger rundt Ringnes 

julebrus også. To i panelet mente den smakte helt greit, men 

dette fikk ikke helt gehør hos alle; ”Det smaker mest som å 

ha på Axe med munnen åpen,” kunne en fortelle. Den luktet 

godt, men hadde en billig, plastiklignende smak som minnet 

mest om en blanding av farris og saft. 

DAHLS JULEBRUS 


Etter første slurk av Dahls julebrus var det enighet i panelet 

om at den både luktet og smakte rart. En unik blanding 

av krydder og tyggis skaffet Dahl testens nest dårligste 

poengsum. Rett og slett en kjedelig julebrus som bringer lite 

julestemning. 

Testvinneren av PIO-seksjonens julebrustesting ble 

Hamar og Lillehammer julebrus. Den var rett og slett 

best, etterfulgt av Hansa, som toppet lista over de røde 

julebrustypene. Seksjonens endelige konklusjon er at 

julebrus i større mengder virkelig ikke smaker godt! Noe 

oppgitt over at vi ikke valgte juleøltesting, tømmer vi 

slumpene av søt julebrus i vasken. - Det er godt det bare er 

jul en gang i året! 

29 | GARDISTEN

VUPIKT 

Idrett 

Resultatlister for mesterskap høst 2010 

Feltidrett kvinner I 

NR NAVN KP. TID 

1 SKÅRBERG, HANNE 7 2:00:38 

2 ALMLID, ANDERSEN ASTRID 7 2:23:44 

3 ENGEBRÅTEN, MALIN IREN 4 2:43:04 

Feltidrett kvinner II 


1 Lt WIIK, MIRIAM MØRK 4 3:09:07 

Feltidrett menn I 


1 LEITHE, HÅKON 4 1:21:42 

2 NIELSEN, ANDREAS FLETEN 2 1:27:09 

3 Okkenhaug, Kjetil 2 1:32:19 

Feltidrett menn II 


1 Sjt BAKKE, JOHAN ANDERS 2 1:12:25 

2 Kapt BRAGSTAD 5 1:18:58 

3 Kapt ROZMARA, MICHAEL 2 1:22:25 

fem-kamp kvinner I 

NR NAVN AVDELING POENG 

1 Sandnes, Hanne KS - Landmakt 5022,9 

2 Andersen, Julia W KS - Güettler 4885,1 

3 Thorsvik, Marita Elev siv stud 4809,6 

Infanteriløp kvinner I 


1 Nguyen, Do Hoa Mi 5 2:17:51 

2 Elvegård, Helene 2 2:24:43 

3 Winther, Mia Marita 2 2:26:24 

fem-kamp menn I 

NR NAVN AVDELING POENG 

1 Johnsen, Daniel B HMKG 4546,1 

2 Kristiansen, Even MPKP 4205,3 

3 Andresen, Robin HMKG 4038,3 

Infanteriløp menn I 


1 Trollsås, Mats 1 1:36:05 

2 Moe, Bendik 2 1:36:21 

3 Westby, Håkon 4 1:37:24 

infanteriløp kvinner II 


1 Sjt Rustand, Live B 4 2:21:54 

Infanteriløp menn II 


1 Fenr Bakke, John Anders 2 1:20:27 

2 Lt Johansen, Tom R 3 1:29:30 

3 Fenr Paulsen, Fredrik 3 1:29:45 

Infanteriløp menn III 


1 Maj Pedersen, Stig FLO 1:32:19 

2 Lt Gulliksen, Egil HV-02 1:42:55 

Infanteriløp menn IV 


1 Oblt SØbstad, Odd Bn-stab 1:43:06 

2 Maj BØlstad, Per Morten FKHMS 2:35:04 

3 Maj Hagen, Carl Axel Bn-stab 2:02:22 

30 | GARDISTEN

VUPIKT 

FOKUS 

Vår gode venn og lærling Kaja Holmesland avsluttet i november 

sin lærlingperiode hos FOKUS på Huseby. Sammen med fag 

brevet sitt, som ble delt ut i Oslo Rådhus, fikk Kaja også Fagprøvemedaljen, 

for sin innsats. 

- Dette var veldig overraskende, men utrdolig morro, sier hun 

selv. 

Vi takker for tiden Kaja var med oss på Huseby, og ønsker henne 

lykke til videre! 

Det er mulig å melde seg opp til privatisteksamen i perioden 15. 

januar til 1. februar. Dette gjøres på www.privatistweb.no 

Velferden inn i julestria 

Velferden vil ha normale åpningstider i hele julen og nyttåret, og ønsker alle 

gardister og ansatte velkommen innom for og få den rette julestemningen. 

Vi har alltid et smil på lur, og kaffen klar. I julen og nyttåret vil det også være 

mange overraskelser (se VUPIKT info) 

1.-23. des: julekalender i kantina fra kl.20.00 

14. des: Rodeokonkurranse i X-hall kl.18.00 

24. des: Julegrøt m/mandel i messen kl.13.00 

24. des: Flåklypa Gandprix i kantina kl.14.00 

27.-30. des: Transport til Tryvann kl.17.30 retur kl.21.30 

(velferden har kjelker for kjøring i Korketrekkeren) 

23. des-2. jan: Det vil bli vist filmer på storskjerm (se oversikt på velferden) 

24. jan: Gardens sterkeste mann 

Onsdager vil det fortsatt alltid skje noe på velferden kl.18.00 

Velferden ønsker alle ei Riktig God Jul og et Godt Nytt år! 

prestetjenesten 

Etter en tidkrevende oppussing av kapellkjøkkenet er heldigvis 

vaffellukten i ferd med å spre seg utover Huseby igjen. Begge 

prestestillingene er nå fullt bemannet, med gardeprest Sophus 

og feltprest Sveinar. Etter noe forvirring om klokkeslett har vi 

nå etablert kl. 20.30 som det hellige klokkeslett både mandag 

og onsdag. Mandag kveld begynner gudstjenesten 20.30, og 

onsdager er samma tidspunkt avsatt til korporal Eides store quizaften! 

Møt opp i kapellet for god stemning, velsmakende vafler 

og noen ord til ettertanke. Kapellet er alltid åpent, og er ment å 

være et pusterom i en hektisk hverdag. Velkommen! 

31 | GARDISTEN

Garden i felt 

Jegertroppen 

– I en ideell situasjon er vi aldri i direkte 

kontakt med fienden. 

Bak fiendens linjer 



Ved siden av 3. Gardekompanis tropper finnes det 

en type tropp som er nesten like myteomspunnet og 

beryktet. De snakkes om i gangene og man gir dem 

blikk fylt med en viss ærefrykt når de marsjer forbi 

med sekker som rommer over 60 liter. Jeg snakker 

selvfølgelig om jegertroppene. 

Siden det kreves at en gardist i jegertroppen er fysisk 

sterk og utholdende, samt effektiv og rutinert, blir det 

lagt stor vekt på at de er motiverte for tjenesten. Før 

en jegertropp blir bemannet foregår en seleksjonsprosess. 

Denne begynner allerede på rekruttskolen, 

som de har sammen med andre gardister. De som 

søker seg til en jegertropp skal gjennom intervjuer og 

fysiske tester. Rekruttene som tilfredsstiller kravene 

blir til slutt jegere. Her starter de sin opplæring. En 

jegers opplæring og tjeneste er tidvis hard og er aner 

kjent som en av Gardens mest fysisk utfordrende 

stillinger. En jegers oppgaver består av oppklaring, 

overvåkning og rekognosering. 

På en skytebane på Heistadmoen møter vi jegertroppen 

til 1. Gardekompani. Vi skal få være med et 

av lagene en dag i felt. Oppdraget er klart. En patrulje 

skal gå ut i skogen og hente informasjon fra de 

omkringliggende bygningene og overvåke veien som 

leder inn til skytebanen der de resterende gardistene 

driller på tilbaketrekningsteknikk med skarp ammunisjon. 

Kun lydene av skogen er å høre mens vi går. 

Alt som lager lyd mens man går er forbudt. Kvister går 

man rundt og ikke på. Like stille som han satte i marsj 

stopper fremste mann og gjør tegn til de andre. Straks 

etter sitter jegerne i tett kringvern og skuler fokusert 

inn i skogen. En av gardistene tar frem et kart og 

diskuterer med sidemannen. Det hele, både samtale 

og handlig, foregår så stille at selv om man står rett 

ved siden av de er det umulig å høre hva som blir sagt. 

Et par skritt unna kan man ikke høre noe som helst. Så 

tar de sekkene av og legger dem i en senkning i lendet. 

To av jegerne reiser seg og går videre mens de andre 

to legger seg i stilling og passer sekkene. Jeg følger 

etter de vandrende. Etter 10 stille skritt snur jeg meg 

og ser tilbake. De andre er borte. Skulle ikke de bli i 

stilling og passe sekkene Jeg snur og går tilbake for 

å se om de fortsatt er der. Halvveis tilbake dukker de 

opp igjen, de har ikke flyttet seg en centimeter. Jeg ler 

litt av meg selv og tenker at det burde jeg jo ha visst. 

Disse guttene er godt trent i å gjemme seg. Jeg snur 

og går tilbake igjen. De andre er ute av syne, men jeg 

regner med å kunne finne dem hvis jeg bare går i den 

retningen jeg så de gikk i sist. 

Etter en stund blir jeg nødt til å stoppe. Jeg ser ingen, 

men tenker at hvis jeg stopper for å lytte litt så 

kanskje jeg hører dem. 

- Pssst. Her. 

Jeg ser ned. Rett foran bena mine ligger to mann og 

speider ut mot veien og to bygg på andre siden av den. 

Jegerne er virkelig usynlige der de ligger. Jeg er litt 

flau for at jeg ikke så dem før jeg nesten stod på dem, 

men det går straks over. Like etter kommer nemlig et 

turlag gående på veien. Til tross for at vi befinner oss 

kun få meter fra veien er det ingen som ser oss. Rett 

etter kommer mellom fem og syv befal gående i 

retning skytebanen. Til min store lettelse blir heller 

ikke de oppmerksomme på oss. Jeg kan ta det med ro. 

Det skal godt gjøres å få øye på disse guttene uansett 

hvem du er. 

Hele denne tiden har en av jegerne notert flittig i en 

notatblokk. 

- Vår jobb er nå å holde godt øye med byggene og 

veien. Vi noterer ned alt som skjer her. Volum, hvor 

mange personer bygget kan huse osv. kan også være av 

betydning. I strid ville vi ha gitt denne informasjonen 

til et geværlag som senere ville ha planlagt sitt angrep 

basert på vår informasjon. Du kan si det sånn at i en 

ideell situasjon er vi aldri i direkte kontakt med 

fienden. 

Jeg forstår hva gardisten mener. Jegerne kan gå inn og 

ut av et område uten at noen har merket noe til de. 

Et tegn blir gitt og jeg skjønner at det er på tide å trekke 

tilbake til basen. Stille og rolig møter vi de andre ved 

sekkene igjen og går videre. Vel fremme ved teltleiren 

setter jeg meg ned og tenker litt over det som har blitt 

sagt og gjort under vår, sett i jegersammenheng, 

lille utflukt. Kanskje er jegertroppene en av de viktigste 

styrkene vi har. Det er vanskelig, om ikke umulig, 

å føre et angrep uten noen form for informasjon om 

målet. Den informasjonen er det blant annet Jegertroppen 

i 1. Gardekompani som står for.

33 | GARDISTEN

ildegalleri

35 | GARDISTEN

på vakt 

330 Skvadron 

Et ti tonn tungt Sea King helikopter dundrer over opprørt hav. 

Regnet pisker mot ruten forran pilotene. Stiv kuling river og sliter 

i maskinen, men den biter seg ikke merke i det. Den bare dundrer 

videre. Helikoperet er kanskje gammelt med sine 38 år og over 14 000 

flytimer, men crewet på Sea King 066 legger livet sitt i rotorene på 

den trofaste kjempen. Og ikke bare sitt eget liv. Svært ofte når 330 

Skvadron tar av fra Sola, står det om andres liv også. 

- Stril Power, Stril Power dette er Sea King Saver 50 

Piloten, kaptein Mette Grøtteland, kaller opp stand-by skipet Stril Power. 

Når det står om liv og helse er det viktig med effektivitet, og Grøtteland 

instruerer broen på skipet om vindrettning, kurs og hastighet for å gjøre 

forholdene for heising mellom skip og helikopter så ideelle som mulig. 

- Klokken ett, en mil, kommer det fra fartøysjef, major Fredrik 

Jomaas. Litt speiding mot horisonten bekrefter målangivelsen, og skipet 

kommer til syne gjennom regnbygene. Som på refleks flytter helekopterets 

systemoperatør, kaptein Svein Inge Bang, og maskinist, kaptein 

Øyvind Ådnevik seg bakover i kabinen. Det blir fort klart at dette er 

noe de har gjort før. Uten å snakke sammen tar de fatt på sine oppgaver. 

De spenner seg selv fast i seler fra taket i kabinen, og begynner å 

klargjøre heiseutstyret. 

- Kabindør åpnes, kommer det rolig over internsambandet, og støynivået 

i kabinen tredobles i det vinden fra både de dundrende rotorbladene, 

og kulingen over Nordsjøen trenger seg inn i fartøyet. På 

akterdekket til Stril Power 60 fot under oss, står mannskaper klare til 

å ta i mot. En styreline kastes ned på dekk, og redningsmann løytnant 

Gard Lien fester både den og wiren fra helikopterets vinsj, og lener 

seg rolig ut. 

- Redningsmann ute, redningsmann går ned. Stemmene over internnettet 

er særdeles beherskede. Redningsmannen heises ned noen 

meter bak skipet, rett mot den grå Nordsjøen. Ved hjelp av styrelinen 

trekkes han inn over dekket, og lander stødig. Mens redningsmann, 

båre og lensepumpeutstyr effektivt heises ned på dekket til Stril 

Power ligger ti tonn med helikopter fjellstøtt 20 meter over det ujevne 

havet, til tross for sterk vind. Dette kan mannskapet takke maskinens 

”hovremodus” eller svevemodus for. Under slike operasjoner hjelper 

styresystemene maskinen med å holde samme posisjon, høyde og 

retning. Siden pilotene fra sin plass i cocpit ikke ser hva som er rett 

under helikopteret, overtar maskinisten delvis styringen av helikopteret, 

ved hjelp av en liten joystick ved døren. Dette gir operatøren 

mulighet til å finposisjonere helikopteret over skipbrudne, klatrere og 

andre pasienter, i tillegg til at han kan manøvrere bort fra master, fjell 

osv så snart pasienten er på vei opp. 

330 

Skvadron 

I det båren løftes av akterdekket på Stril Power glir helikopteret noen 

meter bort fra antennene som rager over broen på båten. Båren svaier 

frem og tilbake over sjøen på sin ferd opp mot helikopteret. Heldigvis 

er båren tom denne gangen. I dag er det trening som er målet med 

turen. 

- Det krever veldig mye trening for å bli bare litt bedre, sier crewets lege, 

major Karl Åke Sjøborg, og sammenligner skvadronen med toppidrettsutøvere 

som gjennomfører mange timers trening hver dag, for å yte det 

lille ekstra. Faktisk prøver 330 Skvadronen på Sola å fly hver dag. Dersom 

det ikke er oppdrag i løpet av en dag, blir det som regel en treningstur. 

Med sin strategiske plassering midt mellom fjord og hav, og fjell og 

vidde sier det seg selv at redningstjenesten på Sola har litt å gjøre. Og 

legger en til at området de opererer i inneholder åpent hav, trange fjorder, 

bratte fjellsider, store vidder og svært trafikerte veier begynner 

oppdraget deres å ta form. Topp det hele med at 330 Skvadronen 

opererer hele året, så ser en at det stilles strenge krav til både mannskap 

og utstyr. For å bli en av de seks heldige i et crew på et Sea King 

kreves det ikke bare at du har rett bakgrunn for den rollen. Enten 

det er systemoperatør, maskinist, fartøysjef, andrepilot eller redningsmann 

du drømmer om, må du gjennom streng seleksjon for å tjenestegjøre 

på en av 330 Skvadronens baser. Med unntak av legen om bord, 

som er tilsatt i det lokalet helseforetaket, har hele mannskapet på 330 

Skvadron militær befalsutdanning. I tillegg kommer faglig erfaring 

og kompetanse. For flygerne er det Forsvarets Flyskole som gjelder, 

systemoperatøren må ha utdannelse og erfaring innen navigasjon, 

maskinisten må ha teknisk eller mekanisk utdannelse, og redningsmannen 

må gjennom en rekke kurs og tester. 

På utstyrsfronten er det pålitelighet og sikkerhet som gjelder. 

- Å sammenligne Sea King med AG 3 er egentlig en god sammenligning. 

Den er gammel, men tåler alt, og er pålitelig som få, forklarer 

kaptein Bjørkestøl. Det foreligger planer for å skifte ut den gamle 

traveren, men foreløpig er det ingen konkurrenter som lever opp til 

forgjengeren. Et Sea King helikopter kan fly i omtrent alt vær. Over 

land hindres det av krav om sikt, men over åpent hav flyr det uten 

vanskeligheter i såkalte nullsiktforhold. Regn, snø og vind er heller 

ikke nok til å holde maskinen på bakken. 

- Vi har faktisk opplevd å fly i så kraftig motvind at maskinen så vidt 

beveget seg fremover, men alt i alt er det en svært liten prosentandel 

av oppdragene vi får, som vi ikke kan dra ut på, sier skvadronsjefen, 

major Jomaas. 

Tekst: Sersjant Breivik 


37 | GARDISTEN

tmo ATV taler 

ATV Taler 

ATV HMKG 

Gardist Jørgensen 

23 09 83 88 

990 98 285 

KTV KP. 2 

Gardist Haga 

404 60 715 

KTV KP. 3 

Gardist Moen 

980 18 877 

KTV KP. 4 

Gardist Jacobsen 

990 98 285 

KTV KP. 6 

Gardist Haugli 

930 02 144 

KTV KP. 7 

Gardist Erichsen 

472 46 606 

God dag gardister, på vakt og i leir! 

Mitt navn er Simen Jørgensen og jeg er ny Avdelingstillitsvalgt for HMKG, og avløser 

dermed gamle HTV Kvamsdal. Den 20. juli hadde jeg innrykk på Gardeskolen og ser nå 

frem til å avtjene førstegangstjenesten min i denne spennende stillingen. 

Garden var i medias sentrum for en liten stund siden. Vi sto overfor store kutt som ville 

resultert i ganske dramatiske endringer for Gardens del. Befal og vernepliktige vil fortsette 

som før i en avdeling med en lang og stolt arv som operativ avdeling og livgarde for HM 

Kongen. 

Denne perioden har feltøvelse vœrt sentralt for alle kompanier. Disse øvelsene gjør at vår 

kompetanse som soldater forbedres. Feltøvelser på denne tiden av året fører til at vi alle 

må gjøre vårt for å holde humøret oppe. Gradestokken synker, noe som gjør ullfrottéen og 

”brynjen” til din beste venn de neste månedene. 

På nyåret begynner soldataksjon 2011 for fullt. Denne gangen vil soldataksjonen omhandle 

vernepliktens rolle i samfunnet. Denne aksjonen kommer til å sette fokuset på 

hvordan verneplikten som funksjon bidrar til samfunnet, og hvordan vi som vernepliktige 

løser denne viktige samfunnsoppgaven. Vårt mål må bli å øke vår anseelse og vise for 

samfunnet hvilken verdi vi skaper. 

Det nærmer seg slutten på tjenesten til Kp. 1 og deler av Kp. 5 og Kp. 6. Et år i Garden 

nœrmer seg slutten. Jeg håper dere har hatt en flott tjeneste i HMKG og ser tilbake på 

mange gode minner. Vennskapet man danner i laget og troppen er viktig, og jeg håper dere 

tar vare på dette etter dimisjon. Jeg ønsker dere lykke til med livet etter HMKG. Husk en 

gang gardist, alltid gardist! 

Jeg ønsker alle gardister en riktig god jul, og et godt nytt år! 

38 | GARDISTEN

notiser 

VI søker ny journalist 

Er du en del av januarkontingenten Har du lyst på en kreativ og utfordrende 

førstegangstjeneste Presse og informasjonsseksjonen søker 

ny journalist til vårt magasin Gardisten. Hvis du er en som liker å 

jobbe med skriving, tekstproduksjon, og hardt arbeid er dette stillingen 

for deg. Vi kan tilby, i våres øyne, Gardens mest spennende tjeneste. 

Vi er der det skjer når det skjer og du kan være med på å utforme 

budskapet. Ta forbindelse med oss på info@garden.no eller vent i 

spenning til vi tar turen til Terningmoen for å informere nærmere 

om stillingen. 

Den nye kontingentens beste gardister 

Vi gratulerer aspirantene i 5. 

Gardekompani med resultatene 

under Gardesjefens evaluering. 

Når resultatlistene ble lagt 

frem viste det seg at de kom ut 

som beste tropp på områdene: 

Nærkamp, vaktskytedrill, 

flaggheising og teori. Samlet 

sett gjør dette at aspirantene går 

ut av evalueringen som denne 

kontingentens beste tropp. Gjør en 

like god jobb som gardister, og lykke 

til videre med tjenesten. 

3. Gardekompanis debutkonsert 

Fredag 12. november, nøyaktig én måned og én dag siden rekruttene i 

musikk- og signaltroppen begynte å spille sammen, var det duket for debutkonsert 

i X-hall på Huseby leir. På det fargerike repertoaret sto en rekke 

slagere, men også mye nytt og spennende. Publikum fikk høre signalkorpset, 

under ledelse av løytnant Sverre Caspersen, slik ingen før hadde hørt 

det; nemlig som et skikkelig brassband. Vi ønsker musikk- og signaltroppen 

lykke til med tjenesten som representanter for Garden i både inn- og utland. 

Militært NM i karaoke 

6. november stod finalen i militært NM i karaoke og Garden sendte sin 

beste mann, avgjort ved intern konkurranse tidligere samme måned. 

Gardist Sele sang sin versjon av den velkjente og godt likte sangen; 

Bohemian Rhapsody. Finalen ble holdt på KNM Harald Haarfagre og 

oppmøtet var stort. Gardens mann kom dessverre ikke på pallen i år, 

men det var ingenting å si på innsatsen. Vi takker for forsøket og prøver 

igjen neste gang. Snart er jo pokalen nødt til å komme ”hjem.” 

39 | GARDISTEN

morosider 

Kultur og underholdning 

Hvem malte bildet ”pikene på broen” 

Hvem har laget skulpturparken i Frognerparken i Oslo 

Hvem malte bildet ”Selvportrett med avskåret øre” 

Hvem har skrevet bøkene om Pelle og Proffen 

Hvem regisserte filmen ”Pulp Fiction” 

Hvem spilte rollen som Harry Potter 

Hvem har gitt ut platen ”Nevermind” 

Hvem har skrevet ”Da Vinci-koden” 

Hvem besto duoen Bobbysocks av 

Hva het vokalisten i Queen 

Geografi 

I hvilken fjellkjede ligger verdens høyeste fjell 

Hva er Australias største by 

I hvilket hav renner Amazonas ut 

Hva er Frankrikes nest største by 

Hva heter hovedstaden i Pakistan 

I hvilket land heter hovedstaden Zagreb 

I hvilket fylke ligger Åndalsnes 

Hvilken by var tidligere Japans 

hovedstad 

Hvilket fylke har flest kommuner 

Hvor lang er Glomma 

Godt og blandet 

Hvem er avbildet på 100-kronerseddelen 

Hva heter Røde Kors i muslimske land 

Hva kalles jernbanen mellom Oslo og Trondheim 

Hvilket treslag lages vanligvis fyrstikker av 

Hva var det som tidligere ble kalt eggehvitestoffer 

Hva er et mer dagligdags navn på sykdommen pneumoni 

Hva er speidernes motto 

Hva kalles tallet som står under brøkstreken 

Hvilket grunnstoff har kjemisk symbol Cu 

Hvor gammel ble Kong Olav V 

O jul med din glede 

Når på døgnet ringes julen inn 

Hvor kommer St. Nicolaus fra 

Hvor ble Jesus Kristus født 

Hvilket land kommer juletreet fra 

Hvilken bok i Bibelen står juleevangeliet i 

Hvordan begynner juleevangeliet 

Hvilken dato er Luciadagen 

Hvilken 80-talls-duo sang ”Last Christmas” 

Hva het de hellige tre konger 

Hvem var landshøvding i Syria da Jesus ble født 

Fasit 

Kultur og 

underholdning 

Geografi 

Godt og 

blandet 

O jul med din 

glede 

Edvard Munch 

Gustav Vigeland 

Vincent van Gogh 

Ingvar Ambjørnsen 

Quentin Tarantino 

Daniel Radcliffe 

Nirvana 

Dan Brown 

Hanne Krogh 

og Elisabeth 

Andreassen 

Freddy Mercury 

Himalaya 

Sydney 

Atlanterhavet 

Marseille 

Islamabad 

Kroatia 

Møre og Romsdal 

Kyoto 

Nordland 

601 km 

Kirsten Flagstad 

Røde Halvmåne 

Dovrebanen 

Osp 

Proteiner 

Lungebetennelse 

Alltid beredt 

Nevner 

Kobber 

87 år 

Kl. 17.00 

Tyrkia 

Betlehem 

Tyskland 

Lukasevnageliet 

Det skjedde i de 

dager… 

13. desember 

Wham 

Kaspar, Melkior og 

Baltasar 

Kvirinius

Visste du at... 

Nordmenn begynte å bruke juletre på første halvdel av 1800-tallet. 

Det opprinnelige juletreet var laget av gåsefjær som var farget 

grønne. 

Navnene til de tre vise menn er ikke nevnt i Bibelen. 

Myrra er en balsam som ble brukt som medisin og parfyme. 

I 2009 brukte nordmenn vel 45 milliarder kroner på handel i 

desember. 

Det utgjør i snitt litt i overkant av 9000 kroner pr. nordmann. 

Elektriske juletrelys ble først tatt i bruk i 1895. 

Nøtteknekkeren av Pjotr Tsjajkovskij er den mest kjente 

juleballaden. 

Coca Cola var det første selskapet som tok i bruk julenissen i 

markedsføring. 

Bjelleklang var opprinnelig ment som en sang til høsttakkefesten, 

først senere ble den en populær julesang. 

Julenissens reinsdyr heter Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, 

Comet, Donner, Blitzen og Rudolf. 

Hjernetrim 

Oppgave 1 

Per og Jonas konkurrer i samme 100-meter løp. Når Per passerer mållinjen er Jonas kommet til 90 meters merket. Per 

foreslår enda et løp, men denne gangen ville han starte 10 meter bak startlinjen. Alle andre omstendigheter vil være 

identiske. Vil Jonas vinne eller tape denne gangen 

Oppgave 2 

Hvis tre dørselgere klarer å selge tre støvsugere på 7 timer, hvor mange støvsugere greier da 6 selgere å bli kvitt på 70 

timer 

Oppgave 3 

Det er tre søstere. Den eldste besøker sin mor hver 5. dag, den mellomste besøker 

moren hver 4. dag og den yngste besøker moren hver 3. dag. 

Hvor mange dager går det før alle tre besøker mor på samme dag 

Oppgave 4 

Hvilket tall er to tredeler av halvparten av en fjerdedel av 240 

Løsninger 

Oppgave 1 

Jonas vil tape igjen. I det andre løpet hvor Per 

starter 10 meter bak, vil Jonas nå 90-metersmerket 

samtidig som Per. Men siden Per er raskere vil 

han løpe de siste 10 meterne raskere enn Jonas og 

komme først i mål. 

Oppgave 2 

60 

Oppgave 3 

60 

Oppgave 4 

20 

41 | GARDISTEN

avdelingspresentasjon 

SVEA Livgarde 

SVEA 

LIVGARDE 

Når ble Livgarden opprettet, og hvordan er i kortre trekk historien 

Livgardens aner strekker seg tilbake til 1521 da dalakarlane lånte bort ”16 

smocke män” til Gustav Vasas livvakt. Det som i dag heter Svea Livgarde 

fikk sitt navn i 1792. Livgarden ble dannet som det ser ut i dag i år 2000 

gjennom en sammenslåing av infanteriregimentet Svea Livgarde, og 

kavaleristyrken Livgardets dragoner i Kungsängen, Stockholm. 

Benytter Livgarden vernepliktige 

Nei. 1. juli 2010 gikk det svenske Forsvaret over fra vernepliktforsvar, 

til yrkesforsvar med faste ansatte, og engasjerte troppsbefal, soldater og 

sjømenn. Ingen skal lenger utdannes militært av plikt, med mindre 

beredskapssituasjonen tilsier det. Soldatene som har blitt innkalt til 

førstegangstjeneste med innrykk i 2010 får gjennomføre sin utdannelse 

som planlagt, men på frivillig basis. I praksis innebærer omstillingen 

altså at Sveriges forsvar i 2010 og 2011 består både av frivillige, og ansatte 

soldater. 

De som ønsker å jobbe som befal, soldat eller sjømann i det nye svenske 

innsatsForsvaret, og som ikke tidligere har gjennomført verneplikt, må 

først gjennom en ca tre måneder lang GMU (Grundläggande Militär 

Utbiling/tilsvarende norsk Gunnleggende Soldatutdanning, GSU). 

Hvilke krav stiller dere, og hvilke kvaliteter trengs for å være en god svensk 

gardist 

En god gardist er en snartenkt og nøyaktig lagspiller, som løser oppdrag 

på en effektiv måte, og anser sitt arbeid som viktig av flere grunner. I det 

store, så vel som det små. 

Viktige egenskaper er blant annet motivasjon, utholdenhet, ydmykhet 

og evne til initiativ. En god gardist vet hvordan utrustningen fungere, 

hvilken rolle han/hun har i laget, og hvilken rolle troppen/kompaniet/ 

bataljonen har i en større sammenheng. Livgardister i utenlandstjeneste 

må kunne respektere de kulturer de kommer i kontakt med på samme 

måte som de respekterer og tar hensyn til egne lagmedlemmer. 

Gardisten skal ha en evne til gjennom en bevisst ytring av solidaritet for 

fellesskapet, og på bekostning av egene interesser å kunne innordne seg 

under det felles ansvarets krav. For å ansettes som soldat eller befal i 

Livgarden kreves svensk statsborgerskap, rent rulleblad og god fysikk. 

Livgardens valgspråk er ”Possunt nec posse videntur” – De gjør det tilsynelatende 

umulige. 

Deltar livgarden i internasjonale operasjoner 

Livgarden er Forsvarets internasjonale utdanningsplattform. I Livgarden 

får i prinsippet alt svensk personell (militært og politi) som skal tjenestegjøre 

utenlands, sin oppdragsspesifikke utdanning. Utdanningen, som 

drives på den Internasjonale Utdanningsenheten (IntUtbE) og Swedint, 

oppdateres kontinuerlig med ny kunnskap fra operasjonsområdene og 

flere av lærerne har nylig gjennomført internasjonal tjeneste. Livgarden 

hadde senest ansvaret for oppsettingen av FS18 (Afghanistan 18) og 

tidligere KS17 (Kosovo 17), som var det første oppdraget der nyutdannede 

vernepliktige reiste sammen med kamerater og befal som de gjennomførte 

utdanningen sin med. 

En stor del av Livgardens utdannelse bygger på internasjonale scenarioer. 

I visse øvelser nyttes skuespillere med utenlandsk bakgrunn for å skape 

komplekse scenarioer der soldater og offiserer må bruke tolk. Utrustningen 

(våpen, kjøretøy osv) som brukes i utannelse og trening, er den 

samme som brukes i internasjonale operasjoner. 

Neste internasjonale innsats for Livgarden er KS23 og under FS21 har 

Livgarden ansvar for OMLT (Observation Mentoring and Liasion Team). 

Hvordan er Livgarden organisert 

Livgarden ledes av Livgardesjefen, som til sin støtte har en stab bestående 

av ti seksjoner. Disse seksjonene arbeider blant annet med personalsaker, 

utvikling, logistikk og økonomi. Til Livgarden hører fem innsatsstyrker: 

Innsatsledelsen Stockholm, 7. manøverbataljon, 13. sikkerhetsbataljon, 

samt 14. og 15. militærpolitikompani. Styrkene består av fast ansatt 

personell, og personell på kontrakt, som skal kunne gjennomføre både 

nasjonale- og internasjonale oppdrag.

Livgarden har videre ansvar for tre utdanningsgrupper som leder et lokalt 

hjemmevern med nasjonale sikkerhetsstyrker organisert i bataljoner. 

Utover dette har Livgarden en produksjonsorganisasjon, der blant annet 

utdanningsenheten, Forsvarets hundetjeneste og Forsvarsmusikken inngår. 

Til produksjonsorganisasjonen hører også Swedint, som driver forberedene 

utdannelse og trening for politi, militære og sivil stabspersonell 

som skal delta i fredsstøttende operasjoner. Andre deler som hører til Livgarden 

er blant annet den internasjonale utdanningsenheten som trener 

styrker for innsats, kommandantstaben som leder vaktholdet ved de Kongelige 

slottene, samt livkompaniet og livskadronen som bemanner høgvakten, 

og bedriver seremoniell tjeneste, med fast ansatte soldater fra og med 2011. 

Hva er Livgardens styrker, og hvilke utfordringer står Livgarden overfor 

Livgardens sterke side er vår lange erfaring med skarpe oppdrag. Beskyttelsen 

og vaktholdet ved Stockholm og Drottningholms slott er et skarpt oppdrag, 

hver dag. Livgarden har til og med en tydelig link til internasjonale innsatser, 

samt erfaring med trening av innsatsstryker for spesifikke oppdrag. 

Vår største utfordring er å vekke interesse for soldatyrket blant arbeids 

søkere, og vise den bredden av yrkesretninger som finnes i Forsvaret og 

Livgarden. En annen utfordring er å tilpasse arbeidsplassen og organisasjonen 

etter det nyansatte personalets behov og etter rettningslinjer satt for 

den nye organisasjonen. Samtidig som Livgarden nå bygger noe nytt, må 

man ta hensyn til, og kunne ta nytte av den felles historien, tradisjonene 

og fellesskapsfølensen i skapelsen av en ny identitet. 

Hvordan er Livgarden utstyrt 

Livgarden er i grunnen en sammenslåing av en infanteriavdeling og en 

kavaleriavdeling. Ved høgvakt og statsseremonier har soldatene som 

tilhører gardebataljonen (infanteriavdelingen) tradisjonelt sett båret 

Gardens mørkeblå uniform fra 1886, mens soldater som tilhører dragonbataljonen 

(kavaleristene) har båret en mellomblå uniform fra 1895. Ved 

spesielle tilfeller har uniformene blitt utvidet med plym, patrontasker og 

epåletter. Til hverdags bruker soldater og offiserer Forsvarets grønne feltuniform 

M90, sammen med feltlue eller berret. 

43 | GARDISTEN

Jul iOslo 

Foto: Erik Berg

Jul i Oslo 

Oslo Gospel Choir 

Billettpris: 345,- 

Oslo Konserthus 17. og 22. desember 

Det er ingen jul uten at Oslo Gospel Choir legger ut på sin juleturné i desember - 

Norge rundt. Gjennom to tiår har julen for mange vært uløselig knyttet til lyden av 

denne legendariske sammensetningen av stemmer, under ledelse av dirigent Tore W. 

Aas. Konsertene formidler Oslo Gospel Choir sin unike sound og den varme og nære 

julestemningen som har blitt et varemerke for koret. 

Reisen til julestjernen 

Billettpris: 280,- (militærrabatt 25-50%) 

Nationaltheatret 30. oktober -18. januar 

Foto: Erik Berg 

Reisen til julestjernen er den klassiske historien om Sonja som drar ut på leting 

etter stjernen. Historien er den samme, og i år er den tilbake etter noen opphold, på 

hovedscenen på Nationaltheatret. Dette er den 23. gangen stykket settes opp siden 

urpremieren i 1924, og den fine historien om drømmer, håp og magi er fortsatt en kjær 

juletradisjon for mange. Hvem husker vel ikke den nydelige Sonjas sang, også fremført av 

Hanne Krogh i spillefilmen fra 1976. 

Nøtteknekkeren 

Billettpris: billigste billett 100,- 

Den Norske Opera og Ballett 25. november - 23. desember 

Forrige sesong ble billettene til Nøtteknekkeren revet bort på et blunk. 

For mange er nemlig denne eventyrballetten den ultimate førjulsopplevelsen. 

Foto: Erik Berg 

I denne ballettfortellingen møter vi lille Clara som om natten legger ut på en 

drømmereise fylt av eventyr, magi og en spirende forelskelse i Nøtteknekkerprinsen. 

Dessuten dukker det opp feer, en snødronning, en musekonge og dans fra alle 

verdenshjørner. Og ikke minst, Tsjaikovskijs smittende musikk, ballerinaer og klassisk 

ballett på høyt nivå. I Nasjonalballettens versjon danser dessuten flere enn seksti små 

stjerneskudd fra Ballettskolen. Velkommen til en juleklassiker for hele familien. 

Putti Plutti Pott 


Oslo Spektrum 16. - 19. desember 

Foto: Geir Even Asplin 

Det er mer enn 40 år siden Per Asplin diktet og komponerte eventyret om den lille 

nissegutten Putti Plutti Pott og hans reise til Onkel Per, Petter og Caroline med 

Julenissens trylleskjegg. Sceneversjonen har siden 1987 vært spilt hvert år på alle de 

største scenene over hele Norge, og er for lengst blitt en juleklassiker - til glede for nye 

generasjoner barn - i alle aldre. 

Bigbang 


Sentrum Scene 17. desember 

For de som kunne tenke seg noe med litt mer trøkk enn teateroppsetninger og 

julekonserter, anbefaler Gardisten å ta turen innom Sentrum Scene 17. desember. Da 

spiller nemlig det norske rockebandet Bigbang! 



45 | GARDISTEN

Fra arkivet 

Året er 1975. FN erklærer 8. mars som den internasjonale kvinnedagen. Dette året blir det innført forbud mot reklame for 

alkohol og tobakk, samtidig som det blir påbudt å bruke sikkerhetsbelte. Tyrkia rammes av et fryktelig jordskjelv hvor så 

mange som 3000 mister livet. Ivo Caprinos Flåklypa Grand Prix utgis for første gang og blir Norges største filmsuksess gjennom 

tidene. Dette året blir også kjente personer som for eksempel 50 Cent, Angelina Jolie, Jamie Oliver og Tiger Woods født. 

På forsiden av den fjerde utgaven av Gardisten i 1975 kommer nissemor med godsaker i sekken, til Gardistene på vakt for 

H.M. Kongen. Redaksjonen i 1975 har skrevet om Gardens 119 års dag og NM i militær femkamp. De har også gjort plass til 

julekryssord og julenøtter som gardistene kunne kose seg med i juletiden. 

46 | GARDISTEN

Organisasjon 

President 

Sverre Øverland 

Sekretær 

Kjell Pedersen 

Styremedlemmer 

Kjell Martinsen – Torbjørn Sætre – Oddmund Olsen 

Torgeir Haugen – Anders Bredesen 

Gardeforeninger 

Hedmark Gardistforening 

Formann Kjell Martinsen 

Telefon privat: 62 53 00 20 

e-post: kmartins@bbnett.no 

Halden og Omegn Gardistforening 

Formann Olav Ring 

Mobil: 928 25 221 

e-post: osring@halden.net 

Gardens Befalsklubb 

President: Frode Nilsen 

Mobil: 483 55 800 

e-post: frnilsen@mil.no 

Oslo Gardistforening 

Formann Egil Nilsen 

Mobil: 950 40 108 

e-post: post@oslogardistforening.org 

Buskerud Gardistforening 

Formann Kjell Pedersen 

Mobil: 906 13 681 

e-post: kje-harp@online.no 

Vestfold Gardistforening 

Formann Knut Henriksen 

Telefon: 33 38 63 78 

e-post: noetgaa@online.no 

Norske Drillgardisters Forbund 

Formann Renè Normann Skistad 

Mobil: 99 25 95 59 

e-post: g586@online.no 

Telemark Gardistforening 

Formann Per Helge Pedersen 

Mobil: 911 51 332 

Veteran Gardemusikken 1969 

Leder Tore Bjønnes 

Mobil: 907 69 659 

e-post: thu-bjoe@online.no 

Visepresident 

Nils S. Egelien 

Kasserer 

Jan O. Weidemann 

Brevad 

Norges 

gardistforbund 

Presidenten i NGF har ordet 

Det er søndag 14. november og jeg har nettopp kommet tilbake fra 

Huseby hvor Oslo GF og Buskerud GF har stått for årets skyting til 

Lars Fronts pokal. Målet er å gjøre dette til Norges Gardistforbunds 

skytedag med noe attåt slik at mange gardeveteraner med familie 

kan legge veien til Huseby denne dagen. Dette er andre gangs gjennomføring 

i Huseby og vi er på riktig vei. Det var etablert hyggelig 

base i veteranrommet hvor det også ble servert lunsj i regi av OGF, 

og skytingen ble ivaretatt av BGF. Neste år tar vi et steg videre både 

når det gjelder antall deltakere og innhold. Alt dette til gagn for 

første punkt i vår formålsparagraf – kameratskapet blant gardeveteraner. 

I høst har vi blitt utfordret på vår forpliktelse om å verne om 

gardistene og HM Kongens Garde. Våre politikere har satt Forsvaret 

og i særdeleshet Hæren i en så presset økonomisk situasjon at en, for 

å spare midler på drift, er nødt til å foreta stadig strammere og 

etter hvert uforståelige prioriteringer. Det er grunn til bekymring 

når en erfarer at, fram til nå, vel begrunnede oppdrag knyttet til landets 

hovedstad og til HM Kongen og hans hus, er oppe til vurdering. 

HM Kongens Garde har en stolt historie gjennom mer enn 150 år 

både i fred og i krig. Vi har med undring og forskrekkelse lest om 

at det har vært oppe til vurdering å gjøre gardistene til bare paradesoldater. 

Faren er over i denne omgang, men de økonomiske realiteter 

som ligger bak vurderinger av dette slag, er det lite sannsynlig 

vil forsvinne. Så gardeveteraner, skal vi utrette noe som gagner på 

sikt, så er det å få våre politikere til å innse at vi trenger et forsvarsbudsjett 

som er stort nok til ikke å tvinge fram vurderinger av det 

slaget vi har hørt om angående Garden nå i høst. Som et minimum 

må gardistene fortsatt utdannes på lags og troppsnivå til gode infanterister 

som deretter, om de ønsker, kan rekrutteres til videre utdannelse 

til befal, til utenlandstjeneste eller til en plass i Heimevernet. 

Dette er desembernummeret av Gardisten og tid og sted for refleksjon 

i forhold til det år som er gått, og for gode ønsker. Det legges 

ned mye godt arbeid blant gardeveteraner hvor det stadig tilbakevendende 

spørsmål er, hvordan få flere medlemmer. Et enda bedre 

samspill mellom lokalforeninger og Gardens Kp. 3 (musikk og 

drill) når de er ute på oppdrag, kan gi nye muligheter. Forholdet til 

Garden med Gardesjefen i spissen er særdeles godt og vi erfarer 

gjennom året å bli satt pris på både i ord og handling. Det inspirerer 

- og er en utfordring til fortsatt innsats. 

Jeg ønsker alle gardister og ansatte i Garden en riktig God Jul og et 

godt og framgangsrikt nytt år. De samme gode ønsker går til alle 

gardeveteraner som er medlemmer Norges Gardistforbund – og til 

de mange som skal bli det i løpet av neste år! 

Sarpsborg og Omegn Gardistforening 

Formann Oddmund Olsen 

Mobil: 970 17 157 

e-post: oddmund.olsen@sa.no 

Oppland Gardistforening 

Sekr. Jon Inge Vesterås 

Mobil: 951 20 297 

e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no 

Med Gardehilsen 

Sverre Øverland 

47 | GARDISTEN

NGF 

Nytt fra forbundet 

Forbundet har tatt opp igjen praksisen med Formannsmøter, og i forbindelse med oppstillingen 1.november 

ble møtet gjennomført i mannskapskantina. Mye stod på sakslista og mange ville ha ordet. En av tingene som 

ble sterkt etterlyst er nye forbundsslips og – belter. En komité har blitt satt på saken og vil sende ut sine forslag 

til behandling i foreningene slik at vi kan få disse lenge etterlengtede produktene 

NGFs tur til Basel 2010 

Mer Historie 

Telemark GARDISTFORENING 

Telemark Gardistforening er den yngste av gardistforeningene. 

TMGF ble stiftet 1. mars 2002. Initiativtager 

var Bjørn Øygarden. Han ble også valgt til 

foreningens første formann, en stilling han besatte 

inntil sin bortgang 22. september 2008. Det første 

ordinære styret besto av Bjørn Øygarden, Torgeir J. 

Haugen, Øystein Nordskog, Kjell Arne Pedersen og 

Arne Barstad. 

For å verve medlemmer hadde vi stand på Dyrskuen 

i Seljord de første åra inntil vi fikk ryddejobb på 

Dyrskuen. Dette medførte videre at vi også fikk jobb 

på både Seljordfestivalen og Countryfestivalen i 

Seljord. Dette er gode penger å ta med seg når vi 

arrangerer våre turer. Av disse kan nevnes busstur 

til Oslo med omvisning på Slottet, besøk på 

Akershus festning, omvisning på Forsvarsmuseet 

og middag i Gardeleieren. Rundtur i Telemark med 

besøk på Vemork (Tungtvannsmuseet), middag i 

Rauland og omvisning på forsvarsmuseet i Vinje. I 

2008 var vi på rundtur i Danmark med besøk til de 

danske gardeforeninger i Fredricia, Helsingør og 

København. Høsten 2008 stilte en gruppe på 12 

veteraner opp og fikk håndhilse på Kronprinsparet, 

som startet sitt Telemarks besøk på Notodden. TMGFs 

deltagelse var med i det oppsatte program. Vi har også 

en årlig grillfest på våren for våre veteraner med 

”gardiner” I høst hadde vi en helgetur til Morgedal 

Hotell med overnatting og seiling ned Telemarkskanalen 

ifra Kviteseid til Skien med ærverdige 

”Victoria” (Se egen omtale). 

Foreningen støtter også opp om alle arrangement som 

vi får innbydelse til. Vi er også representert i styret i 

gardistforbundet med styremedlem Torgeir J. Haugen. 

Undertegnede representerte NGF ved gardeutvekslingen 

med de danske garder i sommer. (ref. Gardisten 

nr. 3 2010) 

Foreningen har også tatt på seg ansvaret for å legge 

ned krans ved minnesteinen til 2 soldater som 

mistet livet i de første dager av krigen. Dette er ved 

Mo kirke i Telemark. Første tirsdag i hver måned 

møtes alle som har mulighet til det til en sammenkomst 

på flykafeen på Geiteryggen i Skien. Her stiller 

det opp mellom 20-25 stk. Svein A. Rusti har med seg 

garderekvisitter til salgs. Alle setter stor pris på disse 

sammenkomstene. 

Per Helge Pedersen, formann Telemark Gardistforening

1960 – 2010. 50-års jubileum for ”Maigjengen” 

Kontingenten mai 1959 - mai 1960 i 

Jegertr./Musikktr. – 5. Gardekompani 

Jubileet ble feiret med deltagelse ved Kongens inspeksjon 

i Husebyleiren 4. juni 2010. Det var på dagen 50 år 

og 1 måned siden dimisjon. 

Den opprinnelige ”Maigjengen” bestod av 16 gardister. 

Til jubileet var det 11 fremmøtte, og vi var svært fornøyd 

med deltagelsen. 

Vi ankom leiren ved 9-tiden for øving på innmarsj og 

marsj forbi kongetribunen. Gardeluer ble delt ut, og man 

kunne konstatere at de gamle gardistene nok var blitt 

ørlitegranne tjukkere i hue. 

Vi var en del av en stor veterantropp under ledelse av vår 

gamle troppssjef Nils Egelien, og kunne straks konstatere 

at Nils virkelig var den samme gamle. Kommandorøsten 

var inntakt og vel så det. 

Øvingen gikk greit syntes vi, og Nils ble også fornøyd 

etter noen runder. 

Så var det oppstilling under påvente av Kongens og 

Kronprinsens ankomst til leiren. Det var varmt i været, 

og man kjente godt at det var en stund siden sist man sto 

oppstilt på samme flekken så lenge av gangen. Men – vi 

holdt stand, selv om et par av dagens gardister måtte ned 

i knestående noen minutter. 

Kongen og hans følge ga seg god tid med inspeksjonen. 

”Maigjengen” sto lengst bak i veterantroppen – de bakerste 

helt innunder ”taket” i enden av oppstillingsplassen, 

så det varte en stund før følget nådde oss. Men – omsider 

var det vår tur til å bli inspisert. Magene ble trukket inn, 

og igjen var vi de stramme gardistene fra 1959/60. 

Kongen var som vanlig i godt humør til tross for 45 

minutter gjennom geleddene. Det var en smule trangt 

helt inne mot veggen – så Majesteten kunne bemerke: 

”Blir det flere av dere nå så må vi nok stable dere opp 

etter veggen”. 

Tid for marsjering. Etter litt fomling så kom vi i takt 

– og ble i takt – så langt vi selv kunne bedømme. Ved 

passering av kongetribunen ble det kommandert: ”Se til 

høyre!”, og hodene ble snudd så godt det lot seg gjøre. 

Noen meter igjen å marsjere – så var det hele faktisk over. 

Vel i mål ble Nils applaudert for god ledelse av troppen – 

og jammen applauderte vi vel litt for oss sjøl også. Luene 

ble samlet inn – og vi var igjen sivilister. 

Nå ventet lunsj i mannskapenes spisesal. Det smakte godt 

etter en – for oss – anstrengende økt. 

Maigjengens feiring av de 50 år fortsatte med trikketur 

til byen hvor det var bestilt bord på restaurant ”Gamle 

Raadhus”. Et par øl ble det tid til før middagen kom på 

bordet. Maten smakte, og praten gikk oss imellom - mye 

om de gode gamle dager, men også om hvor godt fornøyd 

vi var med dagen og oss sjøl. 

Etterpå ble det avmarsj i god orden – hvoretter dagen for 

de flestes vedkommende ble avsluttet på Aker Brygge. 

En fin feiring hadde det vært. Tenk at vi var blitt 

inspisert av Kongen! Og det 50 år etter at hans far gjorde 

det samme på grusbanen i den gamle leiren. 

916 Grimsgaard 

PS. Maigjengen møtes også på annen måte, se bilder fra 

deres fjelltur. En gang gardist, alltid kamerat. 

NYTT FRA UTLANDET 

Sveagardesförening har ikke lengre sitt kjære gardeblad 

grunnet innstramninger i det svenske Forsvaret. Informasjonen 

til medlemmene løses likevel greit ved hjelp 

av hjemmesider og ikke minst regelmessige nyhetsbrev 

fra Ordförande Kent Edberg. 11.november gjennomførte 

de en historisk vandring i Gustaf Adolf kyrkan, og dagen 

etter hadde de høsttreff på Östasiatiske museét. Og 5. 

desember er det Adventsvesper i Gustaf Adolf kyrkan før 

man igjen møtes til den tradisjonelle Juleaftonsmottagningen 

24. desember kl 10:45 i Riddarhuset. 

De Danske Garderforeninger feirer 100 år 27.-28.mai 

2011. 21.mai 1911 ble de stiftet under navnet De Danske 

Garderforeningers Fællesrepræsentation. Dette skjedde i 

Horsens og jubileet legges nettopp dit. I kjent dansk stil 

er grundige forberedelser i gang. 

49 | GARDISTEN

NGF 

Lars Fronths skyting 

Søndag 14. november arrangerte Oslo og Drammen Gardistforeninger den årlige skyting om Lars Fronths 

pokal. Lars Fronth var styremedlem i Oslo Gardistforening fra 1953, og var således en av de gamle veteranene. 

Lars Fronth’s pokal er en evigvarende pokal, hvor vinneren hvert år får sitt navn inngravert på pokalen, og 

pokalen blir oppbevart på veteranrommet i Huseby leir. 

Fra og med 2009 ble skytingen gjennomført på Gardens innendørs skytebane, og i år hadde OGF lagt opp til 

felles lunsj på Veteranrommet. Dette ble en suksess, da det i år var mellom 40 og 50 personer til stede. Meget 

bra. 

Alt gikk som planlagt, men en liten feil i sekretariatet resulterte i at noen poengsummer ble feil. Dette ble 

rettet, og korrigert resultatliste følger nedenfor: 

Klasse over 70 år 

Nr. 1 Sverre Øverland 82 poeng GBF 

Nr. 2 Tor Berg 78 poeng TMGF 

Nr. 3 Per Stene 47 poeng TMGF 

Klasse under 50 år 

Nr. 1 Harald Mørch 100 poeng OGF 

Nr. 2 Stefan Ruyter 99 poeng GBF 

Nr. 3 Tor Egelien 79 poeng GBF 

Vinner av Lars Fronth’s pokal for 2010 ble Per 

Nordskog, TMGF med 116 poeng 

Beste 3-mannslag ble TMGF med Per Nordskog, 

Tor Berg og Jan Thore Holmlie. 

Klasse mellom 50 år og 70 år 

Nr. 1 Per Nordskog 116 poeng TMGF 

Nr. 2 Jan Thore Holmlie 70 poeng TMGF 

Nr. 3 Viggo Andreassen 60 poeng OGF 

Klasse gjester 

Nr. 1 Thomas Stensrud 56 poeng 

Nr. 2 Kaia Egelien 52 poeng 

Nr. 3 Kristian Ruyter 46 poeng 

De tre beste i hver klasse fikk medaljer, og alle vinnere 

samt de øvrige deltagerne fikk glass med vår 

kjære ”G” på. Beste 3-mannslag fikk en liten statuett.

skyting på fiskum 

BGF arrangerte sin tradisjonelle skyting på Fiskum i Øvre Eiker 10.10.2010. 

Denne skytingen har pågått årlig siden 1969 på forskjellige baner i fylket. 

Denne gang deltok det 16 skyttere i alle aldre: fra rekrutt til de over 80. Det ble skutt utendørs på 100m bane. 

Ekstra hyggelig var det at Telemark og Vestfold gardistforeninger deltok. 

Våre ”gardiner” stilte som vanlig med bevertning; eplekake, kaffe og vafler gikk ned på høykant. 

Det ble oppnådd følgende resultater. 

Første napp i vandrepokalen: Tor Berg TMGF – 263 p 

(sammenlagt inne og ute) 


Nr. 1 Tor Berg 135 poeng TMGF 

Nr. 2 Frank Rønningen 124 poeng VGF 

Nr. 3 Svein Rusti 111 poeng TMGF 

Gjesteklasse m/støtte(rekrutt) 

1. Morten Dahlby 123 poeng 


1. Jan Tore Hornli 135 poeng TMGF 

2. Hans Erik Hauge 133 poeng BGF 

3. Harald Kaldestad 127 poeng BGF 

Gjesteklasse u/støtte 

1. Hege C. Bjørnerud 98 poeng 

2. Thomas Stensrud 88 poeng 

3. Mia Ødegården 78 poeng 

nytt fra foreningene 

TMGFs helgetur 4.- 5. september 

I år gikk turen vår til Morgedal Hotel i Morgedal 

(skisportens vugge) og påfølgende tur ned Telemarkskanalen. 

I alt 40 stk hadde meldt seg på denne turen. 

Vi startet med buss fra Skien lørdag 4. september kl. 

13.00. I et strålende vær. Etter en liten rast i Seljord 

ankom vi hotellet og sjekket inn og fant oss til rette. 

Kl. 16.45 møtes vi for å rusle ned til Norsk Skieventyr 

hvor vi fikk omvisning på museet og en 

velkomstdrink hvor selve drinken befant seg i en vanlig 

tube med påskriften ”skare klister” Det var et morsomt 

innslag. Omvisningen tok ca 1 time. 

Kl. 19.30 møttes vi til et meget godt måltid med drikke 

på hotellet. Etter middag hadde vi sosialt samvær og 

dans til orkester videre utover kvelden. 

Søndag startet med frokost. Kl. 09.30 sto bussen 

klar for å frakte oss ned til Kviteseid. Vel om bord i 

Victoria seiler vi kl. 10.15. Det var et nydelig vær med 

blankt vann hvor fjellene speilet seg. På første del 

av turen nedover ble det servert vafler og kaffe. Etter 

passering Ulefoss var det tid for middag ombord. Etter 

en nydelig naturopplevelse nedover kanalen ankom vi 

Skien kl. 17.35 etter et meget hyggelig helg. 

Per Helge Pedersen, formann Telemark Gardistforening 

OPGF på jubileumstur med Skibladner 

Oppland gardistforening rundet 30 år denne sommeren, og ønsket 

å markere dette på sin måte. 4.september kom gjester fra hele 

Gardenorge til Gjøvik, med så vel Gardesjef og frue som President 

og visepresident. Markeringen åpnet med en nedleggelse av 

blomster på generalskrigskommisær Mjøens byste på Gjøvik Gård. 

Han var en markert gardeoffiser, og ville sikkert vært fornøyd med 

igjen å være midtpunkt. Turen gikk så til Gjøvik Glassværk hvor det 

vanket en liten tår, et foredrag og ikke minst et gardesnapsglass til 

hver gjest. En fin oppvarming før vi om kvelden bordet Skibladner, 

i anledningen chartret spesielt for foreningen. Her inntok gjestene 

en klassisk Skibladner-middag med laks og jordbær. 

Foto: Eli Stenberg 

51 | GARDISTEN

Avsender 

H. M. Kongens Garde 

PIO - Seksjonen 

Postboks 7, Røa 

0701 Oslo 

Vinner av Gardistens 

fotokonkurranse: 

Nikolai Thomassen

Untitled - Hans Majestet Kongens Garde

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?