You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
MAGASIN<br />
DESEMBER<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong><br />
2012 UTGIS AV <strong>WWF</strong>-NORGE 27. årgang<br />
Hva skjer<br />
egentlig når<br />
Nordpolen<br />
smelter<br />
ARKTIS I FARE<br />
KLIMAENDRINGENE<br />
INTERVJUET<br />
FUKTIGE ØYEBLIKK<br />
Isen i nord smelter<br />
raskere enn noen<br />
hadde forestilt seg.<br />
Hvorfor vil vi ikke høre<br />
på harde fakta<br />
Psykologen forteller.<br />
Nina Jensen har møtt<br />
viltvoktere i Namibia<br />
– vår tids helter!<br />
Vi presenterer vinnerne<br />
av <strong>WWF</strong>s fotokonkurranse<br />
Vann – kilden til alt liv.
Leder<br />
INNHOLD<br />
Leder3<br />
Et helt nytt Arktis<br />
Isbjørnens rike smelter 4<br />
Et helt nytt Arktis 8<br />
Vi må få strengere regler<br />
for skipstrafikk i Arktis 12<br />
Klimaendringene: Hvorfor<br />
hører vi ikke på fakta 14<br />
Klimatiltak<br />
som faktisk fungerer 15<br />
Fotoreportasjen:<br />
Tom Schandy i Arktis 16<br />
Intervjuet:<br />
Nina Jensen har møtt<br />
dagens helter: viltvokterne 20<br />
Her er den norske<br />
skogen som må vernes 22<br />
Notiser 25<br />
<strong>Natur</strong>venn:<br />
Knut Frederik Horn 26<br />
Visste du at… 27<br />
Fuktige øyeblikk:<br />
Vinnerne av <strong>WWF</strong>s<br />
fotokonkurranse<br />
Vann – kilden til alt liv. 28<br />
© Roger brendhagen<br />
© Tom Schandy<br />
Et helt nytt Arktis 8<br />
Trodde du det bare var et dystert<br />
framtidsbilde at Nordpolen<br />
smelter Vel, mesteparten av<br />
sommerisen er allerede borte.<br />
Arktis forandrer seg akkurat nå.<br />
Den viktige norske skogen 20<br />
Skog er for eksempel<br />
sørboreal og boreonemoral<br />
rik ranblandingsskog.<br />
Eller kalkskog, sumpskog<br />
og flommarksskog. Her er<br />
oversikten over den norske<br />
skogen som må vernes.<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong> presiserer<br />
Noen av leserne har reagert på overskriften<br />
på første side i forrige nummer<br />
av <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>: «Da Norge<br />
utryddet tunfisken».<br />
Vi presiserer at tunfisken ikke er<br />
utryddet globalt. Derimot er den bestanden<br />
som tidligere hvert år besøkte<br />
norskekysten forsvunnet, slik artikkelen<br />
inne i bladet viser. Artikkelen<br />
viser hvordan norske aktører også<br />
bedrev et overfiske, som sammen med<br />
Isbjørnens rike renner bort 4<br />
– Han beveget nesten ikke på<br />
seg i det hele tatt. Bare lå der<br />
og virket utmattet.<br />
Tom Schandy i Arktis 16<br />
«Vi skvulper i en liten<br />
gummibåt innerst<br />
i Smeerenburgfjorden, langt<br />
nord på Spitsbergen. Det er<br />
fjell og isbreer rundt oss<br />
på alle kanter.»<br />
resten av forvaltningen i europeiske<br />
farvann førte til at tunfisken forsvant<br />
fra vår kyst. Det betyr selvsagt ikke at<br />
Norge har vært alene om dette ansvaret.<br />
Det viktigste og mest omfattende<br />
overfisket etter tunfisk foregikk<br />
i andre havområder enn våre, og det<br />
pågår dessverre ennå. Dersom dette<br />
overfisket kommer under kontroll, kan<br />
det være håp om at tunfisken kommer<br />
tilbake også til norskekysten.<br />
© Kevin Schafer / <strong>WWF</strong>-Canon<br />
© Tom Hellik Hofton<br />
Arktis<br />
smelter<br />
Arktis – en av verdens<br />
siste villmarker - smelter.<br />
Faktisk smelter Arktis<br />
raskere enn noen gang.<br />
2012 er rekordåret, og et<br />
område på størrelse med<br />
nesten 10 x Norge har<br />
smeltet borte. Sannsynligheten<br />
er stor for at du<br />
og jeg opplever et isfritt<br />
Arktis i vår levetid.<br />
I dette unike området finnes verdens<br />
største torskebestand, enorme sjøfuglkolonier,<br />
store bestander av marine<br />
pattedyr, og mange spennende arter<br />
som ringsel, villrein, polarrev, hvithval,<br />
havørn og selve kongen av Arktis<br />
– isbjørnen. Mindre is i Polhavet vil få<br />
alvorlige konsekvenser for de som har<br />
tilpasset seg et liv på, i og under isen<br />
gjennom tusenvis av år.<br />
Samtidig som isen smelter, har<br />
oljetørsten her til lands aldri vært<br />
større. Oljeminister Ola Borten Moe<br />
uttaler jublende at han vil bore helt<br />
til Nordpolen. Samtidig vet vi at ¾ av<br />
de fossile ressursene må bli liggende<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong><br />
ISSN 0801-633X<br />
Ansvarlig utgiver:<br />
<strong>WWF</strong>-Norge<br />
Postboks 6784, St. Olavs plass,<br />
0130 Oslo<br />
E-post: post@wwf.no<br />
Hjemmeside:<br />
www.wwf.no<br />
i bakken. Hva er vel da mer naturlig enn<br />
å la oljen ligge i de mest sårbare<br />
og verdifulle områdene Om ikke det<br />
«En klimatrygg fremtid er<br />
ikke forenlig med oljebonanza»<br />
var nok, så finnes det ikke en beredskap<br />
i verden som kan takle oljesøl i arktiske<br />
forhold. Dette er blant grunnene til at<br />
miljøkomiteeni EU-parlamentet i høst<br />
ba om full stans i oljevirksomhet<br />
i Arktis, og oljeselskapet Total trekker<br />
seg ut av arktisk oljeboring. Nå må også<br />
Norge på banen. Stoltenberg startet<br />
Telefon: 22 03 65 00<br />
Telefaks: 22 20 06 66<br />
Besøksadresse:<br />
Kristian Augustsgt 7A<br />
Medlemsservice:<br />
medlem@wwf.no<br />
Bankgiro: 9046.11.07175<br />
Ansvarlig redaktør: Jon Bjartnes<br />
Redaktør: Signe Prøis<br />
Layout: Malin Redvall<br />
Redaksjonsråd:<br />
Zanete Andersone-Lilley<br />
Denise Kohn<br />
Fredrik Myhre<br />
Stefan Norris<br />
året med å si «Nansen og Amundsen<br />
erobret isen – vår bragd skal være<br />
å hindre at isen smelter». Skal vi få<br />
det til må det legges handling bak de<br />
store ordene. En klimatrygg fremtid<br />
er ikke forenlig med oljebonanza.<br />
Norge trenger moderne polarhelter<br />
som setter oss på rett kurs i nord når<br />
vår tids største utfordring skal løses.<br />
Nina Jensen, generalsekretær<br />
Trykk: Ecoprint AS, Tartu, Estland<br />
Papir: Multiart silk 150<br />
(FSC-godkjent)<br />
Forsideillustrasjon:<br />
Malin Redvall<br />
Illustrasjoner: Malin Redvall<br />
© <strong>WWF</strong><br />
2<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 3
Isbjørnens rike smelter<br />
Isbjørnens rike renner bort<br />
Isbjørn er svært utsatt for<br />
menneskelig påvirkning,<br />
og trues i dag særlig av<br />
klimaendringer og miljøgifter.<br />
Den står oppført som<br />
en sårbar art både på den<br />
norske rødlista<br />
og IUCNs rødliste.<br />
Klimaendringer i Arktis: Isbjørnens rike smelter<br />
© Audun Rikardsen<br />
Fotograf Roger Brendhagen, som har spesialisert seg som naturfotograf,<br />
har vært på Svalbard tolv ganger.<br />
Klimaendringene har<br />
ført til rekordsmelting<br />
i Arktis. Isbjørnen vil<br />
aldri kunne leve som<br />
før – i verste fall dør<br />
den ut.<br />
Tekst: Bente Bakken<br />
Foto: Roger Brendhagen<br />
–Vi måtte veldig langt nordover før vi<br />
møtte drivisen. Den har visst ikke vært<br />
så langt nord i nyere tid. Vi kunne også<br />
kjøre båten et godt stykke videre derfra,<br />
uten at vi var om bord i en isbryter.<br />
Ved flere anledninger oppdaget vi<br />
isbjørner på bart land. Det var trist å se<br />
hvor avmagret mange av dem var, sier<br />
fotograf Roger Brendhagen som nylig<br />
kom tilbake fra sin tolvte tur<br />
til Svalbard. Hans øyenvitneskildring<br />
bekrefter nyheten fra i sommer:<br />
Den 26. august ble det satt en trist<br />
rekord i Arktis. Aldri tidligere, siden<br />
satellittmålinger av isdekket på havet<br />
i nord startet i 1979, er det målt så<br />
lite is. Faktisk smelter isdekket så<br />
raskt at forskerne er nødt til å endre<br />
klimamodellene og - prognosene sine.<br />
Mindre mat og færre hi<br />
–Isbjørnen trenger is for å finne nok<br />
mat. Den kan ikke svømme eller<br />
spasere på stranda når den skal ta sel.<br />
Det har riktignok vært varme perioder<br />
i Arktis tidligere, og isbjørnene kan<br />
gå uten mat en viss tid, men i lengden<br />
klarer de seg ikke uten isen, forklarer<br />
Dag Vongraven, seniorrådgiver ved Norsk<br />
Polarinstitutt og leder av IUCNs spesialistgruppe<br />
for isbjørn (International Union<br />
for Conservation of <strong>Natur</strong>e/Polar Bear<br />
Specialist Group).<br />
–Dessuten: Når isen blir borte,<br />
forsvinner også ringselen, som er<br />
hovedbyttet til isbjørnen. Akkurat det er<br />
vel så bekymringsfullt, sier Vongraven,<br />
som kan fortelle at det har vært en<br />
nedadgående trend for antall isbjørnhi<br />
i de tradisjonelt viktigste hiområdene<br />
på Svalbard.<br />
–Ny overvåking bekrefter sammenhengen<br />
© Roger Brendhagen<br />
mellom havisen og hiene. Bjørnene er<br />
avhengige av dekkende havis før jul, ellers<br />
kommer de seg ikke i hi.<br />
Om klimaendringene og den globale<br />
oppvarmingen fortsetter, kan to<br />
tredjedeler av isbjørnens leveområder<br />
være borte, det vil si smeltet, innen 2050.<br />
–Den siste skansen blir trolig nord<br />
for Canada, i de strøkene hvor vi antar<br />
at den siste havisen i Polbassenget (den<br />
sentrale del av Arktis, red.anm.) vil<br />
finnes. Her er det viktig at vi skaffer<br />
oss basisinformasjon om isbjørn i dag.<br />
Problemet er at disse områdene ligger<br />
langt fra folk og er vanskelig tilgjengelige.<br />
Det vil være svært ressurskrevende å<br />
gjennomføre forskning og overvåking der,<br />
sier Vongraven.<br />
Behov for samarbeid<br />
Geoff York, isbjørnspesialist- og koordinator<br />
ved <strong>WWF</strong> Global Arctic Programme,<br />
forteller at man i områder med gode<br />
langtidsdata ser redusert overlevelsesrate<br />
for isbjørnunger og lavere bestandstall<br />
i strøk hvor issmeltingen har vært mest<br />
omfattende.<br />
–I Alaska pleide om lag halvparten av de<br />
gravide isbjørnbinnene å gå i hi ute<br />
på pak kisen. Nå som den er blitt tynnere<br />
og mindre stabil, har vi observert at<br />
bjørner forlater isen og i stedet finner hi<br />
på bart land. Vi vet ennå ikke hva dette<br />
kan føre til på lang sikt. Bjørnene må også<br />
forholde seg til stadig mer åpent farvann.<br />
Voksne dyr i god form er sterke svømmere,<br />
ISBJØRN OG<br />
MILJØGIFTER<br />
I det europeiske Arktis har isbjørn<br />
spesielt høye nivåer av fett løselige<br />
miljøgifter (blant annet PCB og bromerte<br />
flammehemmere). Det er påvist at<br />
miljøgifter virker inn på hormonnivå<br />
og immunsys tem hos isbjørn. Høye<br />
nivåer av miljøgifter – i kombinasjon<br />
med lavere mattilgang i et varmere klima<br />
– kan gi arten store proble mer i fremtiden.<br />
Miljøgifter som er lagret i fettet<br />
frigjøres i blodet når dyret sulter. Binna<br />
tar ikke til seg næring i den tiden ungene<br />
ligger i hiet og dier. Isbjørnmelken er<br />
svært fettrik, og ungene blir derfor<br />
spesielt utsatt for høye konsentrasjoner<br />
av miljøgifter.<br />
Kilder: Norsk Polarinstitutt og <strong>WWF</strong>.<br />
Vil forebygge<br />
isbjørnangrep<br />
Mindre is og vanskeligere mattilgang<br />
øker risikoen for konflikt mellom<br />
isbjørn og mennesker. I vinter inviterer<br />
<strong>WWF</strong> forskere, vilt forvaltere og andre<br />
representanter fra ulike arktiske land<br />
til en work shop på Svalbard, for å samle<br />
erfaringer om hvordan man best kan<br />
forebygge isbjørnangrep.<br />
Les mer om <strong>WWF</strong>s arbeid for Arktis<br />
og isbjørnen på: wwf.panda.org/what_<br />
we_do/where_we_work/arctic/<br />
4<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 5
Isbjørnens rike renner bort<br />
© Roger Brendhagen<br />
mens svakere dyr og bjørnunger er<br />
mer utsatt for drukning dersom de<br />
må svømme langt for å finne passende<br />
leveområder, forklarer han.<br />
Om sommerisen skulle bli borte<br />
i flere måneder, mer enn 180 dager,<br />
kan det få katastrofale følger for<br />
isbjørnene.<br />
–I verste fall fører det til at de ikke<br />
får formert seg og at et stort antall vil<br />
dø av sult. Hvis sommerisen uteblir<br />
sammenhengende over mange år,<br />
risikerer isbjørnen å bli utryddet.<br />
York peker på behovet for å opprette<br />
trygge soner for isbjørnene i løpet av<br />
de neste tiårene.<br />
–Det kommer til å kreve økt internasjonalt<br />
samarbeid og for valtning.<br />
Vi må bestrebe oss på å balansere<br />
naturens behov med behovene<br />
til menneskene som lever i og nær<br />
Arktis. Nøkkelen til dette er god nok<br />
overvåking av isbjørnbestandene,<br />
flere midler til forskning, og konkrete<br />
tiltak for å sikre kjente hiområder,<br />
leveområder og hvile områdene som<br />
bjørnene trenger om sommeren.<br />
Fotograf Roger Brendhagen<br />
observerte 23 isbjørner i løpet av<br />
oppholdet på Svalbard.<br />
–Svalbard er fantastisk og det er<br />
alltid fint å være der, men det gjør noe<br />
med deg å se bjørner som er tynne<br />
og ligger stille fordi de virker utmattede.<br />
Jeg gråter når jeg besøker<br />
dyreparker, så det har jeg sluttet med,<br />
men jeg fikk litt av den samme følelsen<br />
da jeg så isbjørnene. De klarer seg nok<br />
gjennom vinteren, men de er sultne<br />
nå…<br />
«Han beveget nesten ikke på seg i det hele tatt. Bare lå der<br />
og virket utmattet. Noen ganger ligger de slik og venter på byttet,<br />
menn jeg opplevde at de generelt var slappere og magrere enn jeg<br />
har sett dem tidligere»<br />
6<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
Fotograf Roger Brendhagen<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 7
Klimaendringer i Arktis: Et helt nytt Arktis<br />
© Staffan Widstrand / <strong>WWF</strong><br />
Men de siste tiårene har den smeltet<br />
mye mer hver sommer enn den<br />
har lagt på seg igjen om vinteren.<br />
Historien om menneskeskapte<br />
klimaendringer kan man nå lese<br />
av fra satellitt: Hvert år siden 1979<br />
har forskerne målt utbredelsen<br />
av sommerisen når den er på sitt<br />
laveste. I gjennomsnitt har et<br />
område på størrelse med en tredel<br />
av Norge forsvunnet hvert eneste år!<br />
I 2012 dekket sommerisen temmelig<br />
nøyaktig halvparten av det arealet<br />
den hadde i 1979. Volumet – når<br />
man også måler tykkelsen – har<br />
krympet enda mer. Dersom sommerisen<br />
i Arktis besto av fire isbiter<br />
i 1979, har tre av dem smeltet<br />
allerede.<br />
Varmeste sommer på 1800 år<br />
En av forklaringene på den raske<br />
issmeltingen i Arktis, er at klimaendringene<br />
slår ulikt ut på ulike<br />
deler av kloden. Ytterpunktene<br />
på jorda – Arktis og Antarktis –<br />
varmes to til fire ganger raskere enn<br />
det globale gjennomsnittet. Under<br />
klimatoppmøtet i København vedtok<br />
verdens ledere å arbeide for maksimalt<br />
to grader global økt oppvarming<br />
– et mål som er vanskelig å nå.<br />
For Arktis kan det altså bety pluss<br />
åtte grader. Og rekordene ryker:<br />
Amerikanske forskere meldte i høst<br />
at sommeren 2012 var den varmeste<br />
på Svalbard på 1800 år.<br />
Tidligere i år målte norske<br />
forskere rekordhøyt innhold av<br />
den viktigste klimagassen CO2<br />
i atmosfæren på Svalbard. For første<br />
gang viste målingene en kon sentrasjon<br />
over 400 ppm (partikler per<br />
million) – et CO2-nivå som varsler<br />
at større klimaendringer er i vente.<br />
Forandringene i Arktis skaper<br />
ikke bare nye betingelser for natur<br />
og mennesker lokalt. De bidrar<br />
også til å øke tempoet i den globale<br />
oppvarmingen. Når isen smelter,<br />
erstattes hvite, snødekte flater<br />
med åpent vann. Den lyse isen<br />
reflekterer mye av sollyset, mens<br />
det mørke vannet tar opp mer<br />
solenergi i form av varme. Dermed<br />
øker oppvarmingen. Gjennom<br />
atmosfæren sprer varmen seg inn<br />
over land, hvor den bidrar til å<br />
tine jordsmonn. Når jordsmonnet<br />
tiner, frigjøres karbon blant annet<br />
i form av metan – en svært kraftig<br />
klimagass. Også under havet er det<br />
lagret metan, i frossen havbunn<br />
under grunne havområder. Varmere<br />
sjøvann kan få denne havbunnen<br />
til å smelte, og frigjøre enda mer<br />
Selv om<br />
Arktis besitter<br />
at traktive<br />
ressurser,<br />
må Norge<br />
gå i spissen<br />
for å verne<br />
området.<br />
Den dramatiske utviklingen i Arktis fører blant annet med seg at isbjørnen mister sitt livsgrunnlag og leveområde.<br />
Et helt<br />
nytt<br />
Arktis<br />
Trodde du det bare var et dystert framtidsbilde<br />
at Nordpolen smelter Vel: Mesteparten av<br />
sommerisen er allerede borte. Arktis forandrer<br />
seg akkurat nå.<br />
Ingen steder skjer klimaendringene<br />
raskere enn i Arktis, og ingen steder<br />
er konsekvensene større: Dyr mister<br />
livsgrunnlag og leveområder. Is som<br />
smelter og jordsmonn som tiner, bidrar<br />
til å gjøre klimaendringene selvforsterkende.<br />
Land og selskaper ser nye muligheter<br />
for oljeboring og skipstrafikk.<br />
Samtidig vokser kravet om nye,<br />
internasjonale løsninger som tar vare<br />
på de arktiske naturverdiene – så godt<br />
det lar seg gjøre.<br />
- Polarnasjonen Norge må stille seg<br />
i spissen for et internasjonalt arbeid for<br />
å redde Arktis, i stedet for å satse store<br />
Tekst: Jon Bjartnes<br />
ressurser på en oljeboom som øker<br />
farene for at dette unike området blir<br />
ødelagt, sier <strong>WWF</strong>s generalsekretær<br />
Nina Jensen.<br />
50 år fortere enn fryktet<br />
I 2007 trodde forskerne i FNs klimapanel<br />
det ville ta mellom 60 og 80 år<br />
før sommerisen på Nordpolen ville<br />
forsvinne helt. Men etter de siste<br />
årenes smelting snakker ledende polarforskere<br />
om at isdekket om sommeren<br />
kan være borte innen 2016.<br />
Isen i Arktis har alltid vokst om<br />
vinteren og krympet om sommeren.<br />
© Paul Nicklen/National Geographic Stock / <strong>WWF</strong>-Canada<br />
8<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 9
Klimaendringer i Arktis: Et helt nytt Arktis<br />
Klimaendringer i Arktis: Et helt nytt Arktis<br />
metan til atmosfæren – som igjen er med<br />
på å forsterke drivhuseffekten.<br />
Vi må sørge for at det blir<br />
en bærekraftig balanse<br />
i måten vi forvalter Arktis.<br />
Russisk oljevern:<br />
15 spader, 15 bøtter og ei slegge<br />
Parallelt med smeltingen av isen øker de<br />
menneskelige aktivitetene. Man regner<br />
med at rundt en fjerdedel av de gjenværende,<br />
uoppdagede globale olje- og gassressursene<br />
befinner seg i Arktis. <strong>Verdens</strong> stater<br />
og oljeselskaper har allerede mye større<br />
reserver av olje, kull og gass enn man kan<br />
brenne uten å skape en klimakatastrofe.<br />
Likevel ser både myndigheter og selskaper<br />
på Arktis som et nytt satsingsområde.<br />
Russiske Gazprom regner med å<br />
produsere sin første råolje fra plattformen<br />
Prirazlomnaja, som borer på et felt<br />
i Petsjora-havet sør for Novaja Semlja,<br />
nå i vinter. <strong>WWF</strong>-Russland frykter oljesøl<br />
og slakter Gazproms beredskap:<br />
- Det finnes ingen teknologi som vil fjerne<br />
olje effektivt etter et uhell i Arktis.<br />
På listen over utstyr som operatørene<br />
på Prirazlomnaja har for å rense strendene,<br />
finnes 15 spader, 15 bøtter og ei slegge, sier<br />
Igor Chestin, direktør i <strong>WWF</strong>-Russland.<br />
Uhåndterlig risiko<br />
Også andre selskaper møter trøbbel i Arktis:<br />
I september måtte Shell stanse en planlagt<br />
prøveboring i Tsjuktsjerhavet utenfor<br />
Alaska på grunn av drivis. I følge selskapet<br />
skal operasjonen fortsette neste år.<br />
På norsk sokkel i Barentshavet måtte<br />
italienske ENI samtidig tåle granskning<br />
fra Petroleumstilsynet, etter at plattformen<br />
Scarabeo8 krenget og fikk en slagside<br />
på 5,7 grader.<br />
Manglende sikkerhet og utilstrekkelig<br />
oljevern er blant grunnene til at miljøkomiteen<br />
i EU-parlamentet i høst ba<br />
om full stans i oljevirksomhet i Arktis.<br />
Industrikomiteen gikk for sin del inn<br />
for et krav om at alle selskaper må ha<br />
tilstrekkelig forsikringsdekning mot<br />
mulige uhell. Dét kan kanskje bli tøft nok:<br />
Forsikringsgiganten Lloyd’s i London kom<br />
tidligere i år med en rapport der selskapet<br />
konkluderte med at offshore boring<br />
© Paul Nicklen/National Geographic Stock / <strong>WWF</strong>-Canada<br />
© Paul Nicklen/National Geographic Stock / <strong>WWF</strong>-Canada<br />
«Det finnes ingen<br />
teknologi som vil<br />
fjerne olje effektivt<br />
etter et uhell i Arktis.»<br />
Igor Chestin, direktør i <strong>WWF</strong>-Russland<br />
i Arktis innebærer en unik risiko, som er<br />
vanskelig å håndtere. I bakgrunnen svever<br />
BPs regning etter oljeulykken med Deep<br />
Water Horizon i Mexico-golfen, der de<br />
siste anslagene tyder på en samlet kostnad<br />
på rundt 40 milliarder dollar – snaut<br />
240 milliarder kroner.<br />
Norge vil satse<br />
Mulige oppryddingskostnader er ikke eneste<br />
økonomiske risikofaktor for oljeselskapene.<br />
Lave gasspriser har satt en stopper<br />
for utbyggingen av det gigantiske russiske<br />
gassfeltet Shtokman, og har bidratt til at<br />
Statoil har skrinlagt milliardinvesteringer<br />
i gassfeltet Snøhvit utenfor Hammerfest.<br />
Men om gassprisene er usikre, er prisen<br />
på olje fortsatt mer enn høy nok til å friste<br />
norske myndigheter. Norske politikere,<br />
med olje- og energiminister Ola Borten<br />
Moe i spissen, er blant de sterkeste pådriverne<br />
for mer oljevirksomhet i Arktis.<br />
Regjeringen ønsker ny oljeleting både<br />
i Barentshavet øst og rundt Jan Mayen,<br />
og planlegger å åpne et eget<br />
kompetansesenter for arktisk oljeog<br />
gassvirksomhet neste år.<br />
<strong>WWF</strong> vil bremse<br />
<strong>WWF</strong> mener norske myndigheter må legge<br />
om politikken i nordområdene.<br />
- Tre fjerdedeler av de fossile ressursene<br />
som er funnet må bli liggende i bakken.<br />
Da er det åpenbart at de mest sårbare<br />
områdene må unngås. Risikoen for oljesøl<br />
og uhell er spesielt stor i disse områdene,<br />
og de medfølgende konsekvensene kan<br />
bli for store. Ingen oljeselskaper er klare<br />
for boring i Arktis, og Norge må slutte<br />
å oppmuntre oljeselskapene til å bore<br />
i Barentshavet. Samtidig må vi sørge<br />
for at særlig verdifulle områder som<br />
Lofoten og Vesterålen får varig vern mot<br />
oljeutvinning, sier generalsekretær<br />
Nina Jensen i <strong>WWF</strong>.<br />
10 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 11
Klimaendringer i Arktis: Skipstrafikk<br />
Klimaendringer i Arktis: Skipstrafikk<br />
© Paul Nicklen@National Geographic Stock/<strong>WWF</strong>-Canada.<br />
arbeid i tilfelle det skjer en ulykke,<br />
og lave temperaturer kan sette alt fra<br />
dekksmaskinen til nødutstyr ut av spill.<br />
Og nærkontakten med is utgjør en fare<br />
for skrog og propeller. Kollisjoner eller<br />
grunnstøtinger som fører til utslipp av olje<br />
og andre skadelige stoffer vil være svært<br />
dramatiske fordi det i store deler av Arktis<br />
ikke er mulig med oljevernberedskap.<br />
En inuk-jeger på snøscooter betrakter en isbryter i Nunavit, Canada.<br />
Krever strengere trafikkregler<br />
Økt skipstrafikk i Arktis betyr mer sot på isen, større fare<br />
for oljesøl og større spredning av fremmede arter. <strong>WWF</strong><br />
ber Norge ta ledelsen for å stramme inn på regelverket.<br />
Skipstrafikken øker i Arktis, og <strong>WWF</strong> etterlyser<br />
nye tiltak for å beskytte naturen<br />
i nord.<br />
- Mindre is og høy etterspørsel etter<br />
råvarer gjør at vi må regne med stadig<br />
større trafikk i årene som kommer.<br />
Dermed vokser også behovet for miljøtiltak<br />
som kan gjøre belastningen fra<br />
trafikken så liten som mulig, sier Lars Erik<br />
Mangset. Han er rådgiver for shipping<br />
og klima i <strong>WWF</strong>-Norge og følger utviklingen<br />
i skipstrafikken nøye. -Det er<br />
allerede omfattende lokal og regional<br />
Tekst: Heidi K. Bang og Jon Bjartnes<br />
skipstrafikk i Arktis, sier Mangset. - Den<br />
tetteste trafikken ser vi langs kystene av<br />
Norge og Russland, i Beringstredet<br />
og langs vestkysten av Grønland.<br />
Trafikken vokser<br />
Alt tyder på at særlig jakten på råvarer<br />
som olje, kull og mineraler vil gi voksende<br />
trafikk i årene framover. Det blir også<br />
mer turisttrafikk. De arktiske passasjene<br />
kan også bli snarveier for gjennomgående<br />
skipstrafikk mellom Asia, Amerika<br />
og Europa. Denne trafikken er fordoblet<br />
flere ganger de siste årene, men er likevel<br />
fortsatt liten sammenlignet med trafikken<br />
på andre verdenshav. Dersom noen begynner<br />
å tjene store penger på å bruke disse<br />
rutene, kan trafikken vokse fort, sier Lars<br />
Erik Mangset.<br />
Skip som trafikkerer Arktis gir seg ut<br />
på en risikofylt ferd. Værforholdene<br />
kan være dramatiske, kommunikasjonssystemer<br />
og andre navigeringshjelpemidler<br />
blir satt på en prøve,<br />
avstanden til befolkede områder gjør det<br />
vanskelig med opprydnings – og rednings-<br />
Skip som trafikkerer Arktis gir seg ut på en<br />
risiko fylt ferd. Værforholdene kan være dramatiske,<br />
kommunikasjonssystemer og andre navigeringshjelpemidler<br />
blir satt på en prøve.<br />
Vil ha forbud mot tungolje<br />
<strong>WWF</strong>s viktigste krav for å beskytte miljøet<br />
i Arktis handler om tungolje. - Tungolje er<br />
i praksis flytende asfalt som brennes. Når<br />
den brennes, slippes skadelige partikler ut<br />
i luften. Ved en grunnstøting eller kollisjon<br />
som skaper akutt utslipp av tungolje,<br />
kan konsekvensene bli katastrofale. Tungoljen,<br />
som inneholder tungmetaller og<br />
andre giftstoffer, vil legge seg som svære<br />
klumper langs iskanten og oppe på isen.<br />
På den andre siden av planeten, i Antarktis,<br />
er det forbudt med tungolje. Norge<br />
hadde i sin tid en helt sentral rolle i å få<br />
dette forbudet på plass. Norske myndigheter<br />
har også gått foran med et tungoljeforbud<br />
på Svalbard. Men i resten av Arktis er<br />
det fritt fram, og i dag bruker 70 prosent<br />
av alle store skip i Arktis tungolje. <strong>WWF</strong><br />
mener det må bli forbudt å bruke tungolje<br />
som drivstoff i hele Arktis, og det må<br />
komme regler om hvor det skal være tillatt<br />
å gå med skip som transporterer tungolje,<br />
sier Lars Erik Mangset.<br />
Han etterlyser også strengere tiltak mot<br />
utslipp av sot, og sterkere innsats mot<br />
spredning av fremmede arter. - Utslipp av<br />
sot er en særlig bekymring for miljøet<br />
i Arktis. Sot legger seg oppå hvite områder<br />
med snø og is, og øker opptaket av varme<br />
fra sola, slik at smeltingen går fortere.<br />
Sammen med andre tiltak, som redusert<br />
hastighet, kan et forbud mot tungolje få<br />
sotutslippene kraftig ned, sier Mangset.<br />
Han er også bekymret for at mer<br />
skipstrafikk kan sette fart i spredningen<br />
av fremmede arter.<br />
- Skipsfarten er uten tvil den største<br />
synderen i å frakte arter fra sitt hjemsted<br />
til et ukjent sted. Artene kan følge med<br />
i ballastvann eller gro på utsiden av<br />
skroget. Det er veldig mange eksempler<br />
på at arter kan skape stor ubalanse<br />
i naturen når de slippes ut i et miljø<br />
uten naturlige fiender. Vi trenger nye<br />
og effektive tiltak mot spredning av<br />
fremmede arter, både via ballastvann<br />
og når de gror på skipenes skrog, sier<br />
Lars Erik Mangset.<br />
12 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 13
Klimaendringer i Arktis: Miljøpsykologi<br />
Klimaendringer i Arktis: Du kan få det til å gå saktere<br />
Vil ikke tro på fakta<br />
Hvorfor er stadig færre bekymret over klimaendringene<br />
5 klimatiltak<br />
-Ekstreme og overraskende hendelser<br />
må til dersom mennesker skal forandre<br />
både tankesett og handlingsmønstre,<br />
forklarer Per Espen Stoknes, organisasjonspsykolog<br />
med en doktorgrad<br />
i grønn økonomi.<br />
I en Norsk Monitor-undersøkelse fra<br />
1989 var hele 39 prosent av de spurte<br />
svært bekymret over drivhuseffekten<br />
og klimaendringene. I 2011 var det<br />
bare 14 prosent som svarte det samme<br />
– selv om vi i løpet av denne perioden<br />
har fått stadig sterkere vitenskapelig<br />
belegg for at klimaendringene er<br />
menneskeskapte og vet mer om hva<br />
de fører til.<br />
– Årsaken er å finne i mekanismer<br />
i den menneskelige psyke, sier<br />
Per Espen Stoknes, daglig leder<br />
i Stoknes Futures AS og foreleser ved<br />
Handelshøyskolen BI.<br />
Bortforklaringer og frykt<br />
Ifølge Stoknes responderer vi dårlig<br />
på fakta dersom de ikke passer overens<br />
med grunnholdningene våre og med<br />
de holdningene som dominerer i det<br />
sosiale nettverket vårt.<br />
–Er du og dine motstandere av<br />
reguleringer og en sterk stat, er<br />
det vanskelig å være bekymret for<br />
klimautfordringene, fordi disse krever<br />
nye reguleringer og skatter<br />
Min verden<br />
forsvinner!<br />
Tekst: Bente Bakken<br />
på utslipp, forklarer Stoknes og fortsetter:<br />
–I tillegg har vi en tendens til å<br />
glemme eller bortforklare fakta som<br />
er plagsomme. For eksempel er det<br />
vitenskapelig dokumentert at røykere<br />
bagatelliserer helsefaren ved å overbevise<br />
seg selv om at de egentlig ikke røyker<br />
så mye, eller at det ikke finnes noen<br />
sammenheng mellom røyking og kreft.<br />
Den samme dynamikken gjør seg<br />
nå gjeldende i klimasaken.<br />
Med andre ord:<br />
Frykt fungerer ikke.<br />
–Vi kan ikke skremme folk til å bli<br />
miljøvernere, men dessverre har dette<br />
vært en dominerende tilnærming<br />
i miljødebatten, sier Stoknes.<br />
Ekstreme hendelser må til<br />
Hva skal så til for at folk endrer<br />
holdning Stoknes viser til AP-fotografiet<br />
fra Vietnamkrigen, hvor en jente løper<br />
naken nedover en vei etter å ha fått brent<br />
bort alle klærne sine av USAs napalm.<br />
–Med ett var ikke denne krigen<br />
«rettferdig» lengre. Folk kan forandre<br />
seg brått når de opplever et eller annet<br />
ekstremt som overrasker eller sjokkerer<br />
dypt fordi det angriper hvordan både<br />
du og dine sosiale omgivelser tenker<br />
og reagerer. Gjentatte hendelser, som<br />
orkaner av typen Katrina, gir viktige dytt<br />
– selv om det kommer motbølger mellom<br />
hver gang, sier han.<br />
–Må vi sitte og vente på en enorm<br />
naturkatastrofe forårsaket av<br />
klimaendringene<br />
–Nei, det er mye nytt vi kan gjøre<br />
i klimapolitikken, sier Stoknes<br />
og ramser opp fem hovedstrategier:<br />
• Bruk styrken i sosiale nettverk.<br />
• Bruk fortellingenes kraft.<br />
• Gi budskapet en ny ramme –<br />
se på klimatiltak som en forsikring<br />
for å redu sere skader i fremtiden heller<br />
enn en kostnad.<br />
• Dytt folks beslutninger i en miljøriktig<br />
retning (såkalt nudging).<br />
• Gå fra en individuell tanke gang<br />
til en form for vi-rasjonalitet.<br />
som fungerer<br />
Er du lei av å høre om klimaendringer, uten gode løsninger<br />
i sikte Vi skjønner poenget. Men det finnes altså klimatiltak<br />
som hjelper.<br />
20 år med diskusjon om klimaendringer<br />
har ikke fått ned de totale klimautslippene,<br />
verken i Norge eller i verden. Men det store<br />
skiftet er i gang – det tar bare lenger tid<br />
enn det burde. Her er fem store og små<br />
tiltak som viser vei:<br />
1. Spar energi<br />
Klimaløsning nr. 1 er å velge fornybar<br />
energi – og ikke bruke mer enn man<br />
trenger. Du kan jo begynne hjemme: For<br />
hver gang du skrur ned hustermostaten<br />
én grad kutter du strømregningen med<br />
ca. 4 % (og enda mer for eldre hus). Husk<br />
dessuten å senke varmen når du drar<br />
hjemmefra, og i rom som ikke brukes.<br />
Energien du sparer senker utslippene<br />
fra energiproduksjon basert på fossile<br />
brensler. Mange flere tips på www.enova.<br />
no.<br />
2. Spis mindre kjøtt<br />
Husdyrhold gir store klimautslipp. Rundt<br />
15 prosent av klimapåvirkningen kommer<br />
fra landbruket – hovedsakelig på grunn<br />
av metan- og lystgassutslipp fra husdyr.<br />
Mange steder vil det være mye bedre<br />
å dyrke korn og grønnsaker til menneskemat,<br />
heller enn å dyrke dyrefôr på de<br />
samme arealene. Slik kan man mette<br />
mange flere mennesker på like stor<br />
plass. Det betyr ikke at alle behøver å bli<br />
vegetarianere. Men når Helsedirektoratet<br />
Tekst: Redaksjonen<br />
anbefaler maks en halv kilo rødt kjøtt<br />
i uka, er det både bra for helsa og et<br />
effektivt klimatiltak. Tips og oppskrifter:<br />
www.kjottfrimandag.no.<br />
3. Tog for fly<br />
Flere steder i Europa har nye<br />
høyhastighetsbaner gjort at passasjerene<br />
velger tog istedenfor fly. Ett av eksemplene<br />
er den 40 mil lange strekningen Madrid<br />
– Valencia i Spania. Før lyntogene kom<br />
i 2010 brukte godt over halvparten av<br />
de reisende fly. Men da togpassasjerene<br />
kunne klare turen på halvannen time,<br />
uten bryderiet med reise til flyplasser,<br />
innsjekking og så videre, økte togene sin<br />
markedsandel til 75 prosent i ett jafs.<br />
(Også langsomme tog er bra for klimaet!<br />
Finn billetter på www.nsb.no.)<br />
4. Klimalov<br />
I 2008 vedtok Storbritannia en egen<br />
klimalov. Etterpå har utslippene gått<br />
ned – men de store virkningene kan<br />
ventes i framtiden. Loven påbyr nemlig<br />
langsiktig planlegging. Britene har nå<br />
lovfestede mål om 34 prosent utslippskutt<br />
i 2020, og 80 prosent i 2050. For å nå<br />
målene vedtar man femårige planer med<br />
egne karbonbudsjetter. Planene legges<br />
tolv år fram i tid, slik at britene allerede<br />
har konkrete og forpliktende planer for<br />
klimapolitikken i perioden 2023-2027.<br />
Nå skal også Norge utrede en klimalov.<br />
Les mer på www.wwf.no/klimalov.<br />
5. Modige politikere<br />
Etter knallhard debatt mot fossilindustrien<br />
og klimafornektere, fikk<br />
den australske regjeringen til slutt<br />
gjennomslag for å innføre en pris<br />
på karbonutslipp. Systemet begynte<br />
å virke i juli i år. Karbonutslippene per<br />
produsert mengde energi falt umiddelbart.<br />
Hovedårsaken er at kraftprodusentene<br />
reduserer produksjonen i de mest<br />
forurensende kraftverkene. Modige<br />
politikere oppnår resultater. Vi minner<br />
om at det snart er stortingsvalg!<br />
Spar energi<br />
Spis mindre kjøtt<br />
Tog for fly<br />
Klimalov<br />
Modige politikere<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 15
Et helt nytt Arktis: Fotoreportasjen<br />
Et helt nytt Arktis: Fotoreportasjen<br />
Engler<br />
i isen<br />
Det er ikke bare<br />
isbjørnen som<br />
lider under mindre<br />
havis i Arktis.<br />
Ismåka er polhavets hvite engel. Den er tilpasset et liv i iskantsonen.<br />
Hvalrossen vil gjerne slappe av på et isflak i nærheten av muslingfeltene i havet. Uten is vil det bli lengre vei til «jobben».<br />
Tekst og foto: Tom Schandy<br />
Vi skvulper i en liten gummibåt<br />
innerst i Smeerenburgfjorden, langt<br />
nord på Spitsbergen. Det er fjell<br />
og isbreer rundt oss på alle kanter.<br />
Hovedbreen innerst i fjorden<br />
kalver konstant, og små isflak<br />
driver utover fjorden. Det er i dette<br />
islandskapet vi får se den: Ismåka.<br />
Kritthvit, som en polarengel mot<br />
blå is. En av de mest eksklusive<br />
artene på Svalbard, etter isbjørn<br />
og hvalross!<br />
Klima-art<br />
Ismåka er så vakker, så vakker.<br />
Fotografene i gummibåten skyter<br />
løs, for denne flotte måka må festes<br />
til minnebrikken. Akkurat som<br />
isbjørnen er ismåka en «klima-art».<br />
Den lever i iskantsonen og er helt<br />
avhengig av isen. Her utnytter den<br />
et vidt spekter av næringsemner,<br />
som småfisk og dyreplankton. Hvis<br />
en isbjørn slår i hjel en sel i drivisen,<br />
tar det ikke lange tiden før den<br />
hvite engelen er på plass for å nyte<br />
godt av restene. Isbjørn og ismåke<br />
hører sammen.<br />
Ismåka er en sann polar-art.<br />
Det er neppe noen art som hekker<br />
lenger nord enn denne. Du finner<br />
den hele veien rundt Arktis. Totalt<br />
teller verdensbestanden bare<br />
14 000 par, og av disse hekker<br />
et sted mellom 200 og 750 par<br />
på Svalbard.<br />
På Svalbard er de fleste koloniene<br />
små og inneholder sjelden mer enn<br />
10–20 par. Til sammen 44 kolonier<br />
er kjent innenfor øygruppen.<br />
Van ligvis hekker den i bratte<br />
fjell vegger, i blant på vanskelig<br />
tilgjengelige nunataker i innlandet,<br />
men den kan også hekke<br />
på flatmark, slik det er registrert<br />
på Storøya, Kvitøya og Abeløya.<br />
På grunn av artens sterke tilknytning<br />
til drivisen, og dens rolle<br />
som åtselfugl, tror forskerne at<br />
ismåka er sårbar for endringer<br />
i forekomst og utbredelse av havis.<br />
En nedgang på 80 prosent i den<br />
kanadiske hekkebestanden er<br />
allerede dokumentert. Man vet<br />
imidlertid lite om årsakene til<br />
denne nedgangen, men det er ikke<br />
utenkelig at det har sammenheng<br />
med et endret klima.<br />
Hele økosystemet påvirkes<br />
Hvalrossen er ikke akkurat noen<br />
havets engel, men dyret med ”tenna<br />
på tørk og tre-dagers skjegg” vil<br />
også slite i en verden uten drivis.<br />
Mindre is betyr færre hvileplasser<br />
for hvalrossen. Dermed må<br />
den svømme lange avstander for<br />
å kunne legge seg på en passende<br />
strand, langt unna de attraktive<br />
muslingbankene. Hver dag fortærer<br />
hvalrossen et sted mellom 50<br />
og 100 kg muslinger. Det er et slitsomt<br />
arbeid, og da er det greit å ha<br />
en hvileplass like i nærheten. I Sibir<br />
har mangel på havis ført til at det<br />
det har blitt så store konsentrasjoner<br />
av hvalross på enkelte strender<br />
at mange dyr har dødd i trengselen.<br />
Mindre is i Polhavet kan derfor få<br />
alvorlige konsekvenser selv for<br />
en mastodont som hvalrossen.<br />
Mindre is betyr selvfølgelig også<br />
et vanskeligere liv for istilknyttede<br />
selarter som ringsel, storkobbe,<br />
grønlandssel og klappmyss. Både<br />
grønlandssel og ringsel føder<br />
unger på isen, men i de varme<br />
sesongene de siste årene har<br />
Mindre is i Polhavet kan derfor<br />
få alvorlige konsekvenser selv for<br />
en mastodont som hvalrosse<br />
ungeproduksjonen vært svært lav.<br />
Disse artene har vanskelig for å tilpasse<br />
seg en situasjon med mindre<br />
havis.<br />
Iskantsonen har svært høy<br />
biologisk produksjon. En faktor<br />
som bidrar til dette, er at iskanten<br />
stort sett beveger seg over grunne<br />
havområder gjennom året. Hvis<br />
iskanten trekker seg nord for<br />
Svalbard vil den havne over det<br />
nærmere fire tusen meter dype<br />
og mer næringsfattige Polhavet.<br />
Arter som grønlandssel, narhval<br />
og hvithval vil nok kunne følge<br />
etter, men arter som storkobbe,<br />
ringsel og hvalross må ha iskanten<br />
i nærheten av kysten eller i grunne<br />
farvann. Mindre havis vil dermed få<br />
konsekvenser for både utbredelsen<br />
og bestandsstørrelsen. Spesielt<br />
ring selen som er en av de mest<br />
is avhengige selartene, vil kunne<br />
gå drastisk tilbake som følge<br />
av mindre havis. Og forsvinner<br />
ringselen, forsvinner også isbjørnen.<br />
Og forsvinner isbjørnen, vil også<br />
fjellreven få mindre mat vinterstid.<br />
Selv om den kan leve av rype om<br />
vinteren, følger den gjerne etter<br />
isbjørnen for å leve av restemat.<br />
Vil hvalene forsvinne<br />
Det er kun tre hvalarter som<br />
fin nes året rundt i norsk del av<br />
Barentshavet; hvithval, narhval<br />
og grønlandshval. Disse tilbringer<br />
mye tid under isen eller ved iskanten,<br />
og istilknyttede dyr<br />
16<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 17
Et helt nytt Arktis: Fotoreportasjen<br />
Den mektige Bråsvellbreen på Nordaustlandet holder fortsatt stand, men mange av isbreene på Svalbard trekker seg tilbake.<br />
utgjør en viktig del av hvalenes<br />
diett. Hvalene produserer få<br />
unger gjennom livet, slik at et<br />
varmere klima kan føre til større<br />
konkurranse fra andre arter som<br />
reproduserer raskere. I tillegg<br />
kan arktiske hvaler utsettes for<br />
større trusler gjennom angrep fra<br />
for eksempel spekkhogger, som<br />
forskerne forventer vil øke<br />
i antall hvis klimaet blir varmere.<br />
De marine pattedyrene som<br />
i dag bare har gjesteopptreden<br />
på Svalbard, vil sannsynligvis<br />
endre sine utbredelsesområder<br />
i nordlig retning etterhvert som<br />
isen forsvinner. En økning i antall<br />
observasjoner av finnhval nord for<br />
Svalbard er allerede registrert og<br />
tyder på at en slik utvikling allerede<br />
er i gang. Det er også observert flere<br />
mer sørlige hvalarter som seihval<br />
og nise svært langt nord.<br />
Konsekvenser for sjøfuglene<br />
Det er store sjøfuglkolonier på<br />
Svalbard. Teisten finnes over hele<br />
Svalbard, og rundt regnet 850 000<br />
par med polarlomvi hekker her.<br />
På Svalbard er polartorsk og<br />
ulike skalldyr viktige byttedyr for<br />
denne arten. Om våren søker polarlomviene<br />
næring langs iskanten og<br />
i råker inne i isen. Siden den beiter<br />
på nøkkelarter i økosystemet og er<br />
så tallrik, kan den være en god indikator<br />
på produktiviteten i økosystemet.<br />
Derfor er dette en av artene<br />
forskerne overvåker fra år til år<br />
i utvalgte kolonier.<br />
Den mest tallrike fuglearten<br />
på Svalbard og i hele Arktis er<br />
imidlertid alkekongen.<br />
Hekkebestanden på Svalbard er<br />
grovt anslått til mer enn én million<br />
par, mens den globale bestanden er<br />
anslått til omkring 15 millioner par.<br />
I likhet med de andre sjøfuglene<br />
på Svalbard, spiller alkekongen<br />
en viktig rolle i økosystemet ved å<br />
transportere næringsstoffer fra det<br />
marine miljøet til landjorda. Dette<br />
skjer gjennom ekskrementer som<br />
etterlates i og rundt kolonien. Fordi<br />
mange av koloniene ligger et stykke<br />
fra sjøen, siger næringsstoffene<br />
gjennom tundraen på sin vei mot<br />
havet. Beregninger har vist at<br />
en koloni på 50 000 alkekonger<br />
i Hornsund bidrar med 100 tonn<br />
næringsstoffer til området rundt<br />
kolonien i løpet av en hekkesesong.<br />
Alkekongene lever av små krepsdyr<br />
i sjøen. Ungene fôres med<br />
små hoppekreps som de voksne<br />
fuglene oppbevarer i en strupepose.<br />
Alkekongen konsentrerer næringssøket<br />
til vannmasser hvor tettheten<br />
av hoppekreps er stor.<br />
I om råder med kaldt, arktisk<br />
vann dominerer arten ishavsåte,<br />
mens den noe mindre og ikke så<br />
energirike raudåte dominerer<br />
i områder med varmere, atlantiske<br />
vannmasser.<br />
Hvis alkekonge og andre sjøfugler<br />
må fly lenger bort fra hekkeplassene<br />
for å finne mat, vil det kunne<br />
få dramatiske konsekvenser for<br />
bestandene. Hekkesuksessen<br />
til sjøfuglene, altså om hekkingen<br />
gir levedyktige unger, er avhengig av<br />
at tidspunktet for hekking og tilgang<br />
på mat faller sammen i tid.<br />
Uansett må vi regne med at<br />
klimaendringene fører til forandring<br />
i balansen mellom artene, og jo<br />
fortere klimaet endrer seg, jo større<br />
kan konsekvensene bli. Den hvite<br />
engelen, ismåka, er derfor ikke<br />
den eneste arten i Polhavet som vil<br />
lide under mindre havis. Hele det<br />
arktiske økosystemet påvirkes!<br />
Noen polarlomvier driver rundt på et lite isflak som pingviner.<br />
Den vakre polarsvømmesnipa trives i de mange smeltedammene på tundraen. Varmere<br />
klima vil føre til at permafrosten smelter, slik at det blir enda flere små dammer.<br />
Alkekongene hekker i millioner i Arktis<br />
og er helt avhengige av krepsdyr i<br />
havet. Varmere vann kan føre til at de<br />
mest populære byttedyrene erstattes<br />
med mindre attraktive næringskilder.<br />
Storkobba trives på isflak inne i fjordene.<br />
Det er en ishavhengig selart.<br />
Isalger<br />
Grunnlaget for<br />
Arktis artsmangfold<br />
I Barentshavet finnes det flere arter<br />
alger som vokser på, i eller under havisen.<br />
Disse algene vokser som tråder<br />
eller matter, og på flerårsis kan disse<br />
algetrådene bli et par meter lange<br />
og danne tykke matter. Alder<br />
og tykkelse på isen har stor betydning<br />
for artsmangfoldet og produksjonen,<br />
og det er store variasjoner både fra<br />
år til år og fra område til område.<br />
Isalgene utgjør i dag ca. 20 prosent av<br />
den totale primærpro duksjonen i den<br />
nordlige delen av Barentshavet. Uten<br />
is forsvinner isalgene.Dyreplankton<br />
spiser planteplankton og isalger,<br />
og er selv mat for pelagiske fiskearter<br />
og for yngel og ungfisk av de fleste<br />
andre fisk eartene, samt for maneter,<br />
enkelte sjøfugl og andre grupper<br />
i økosystemet. De er således bindeleddet<br />
mellom primærproduksjonen<br />
og de høyere nivåene i nærings kjeden<br />
og er derfor en sentral gruppe<br />
i Barentshavet. Hvis sammensetningen<br />
av disse endres på grunn av varmere<br />
klima, vil det få konsekvenser for hele<br />
økosystemet.<br />
Ishavsåta og feitåte dominerer i kalde<br />
arktiske vannmasser, og når klimaet<br />
i et område varmes opp, kan de bli<br />
erstattet av rauåta. Arktiske arter som<br />
er avhengige av fettrik næring, kan da<br />
bli erstattet av sørligere arter som kan<br />
leve av den mindre energi rike rauåta.<br />
Til sist kan dette føre til at det marine<br />
økosystemet skifter fundamentalt<br />
karakter. Sammensetningen av disse<br />
planktonartene overvåkes på Svalbard<br />
i Kongsfjorden på Vest-Spitsbergen<br />
og Rijpfjorden på Nordaustlandet.<br />
Kilde: Øseth, E. 2010: Klimaendringer<br />
i norsk Arktis. Konsekvenser for livet i nord.<br />
Norsk Polarinstitutt Rapportserie 136.<br />
18 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 19
Intervjuet<br />
Intervjuet<br />
Stor oppslutning mot ulovlig handel<br />
- Modige viltvoktere og engasjerte mennesker over hele<br />
verden gjør meg til optimist i kampen mot u lovlig handel<br />
med truede dyrearter, sier general sekretær Nina Jensen<br />
i <strong>WWF</strong>-Norge.<br />
Tekst: Bente Bakken<br />
og Zanete-Andersone Lilley<br />
© <strong>WWF</strong> / Ina Toften<br />
De siste månedene har <strong>WWF</strong>’ere over hele<br />
verden drevet aktiv kampanje mot ulovlig<br />
handel med truede dyrearter. Krypskyting<br />
og ulovlig omsetning av kroppsdeler fra<br />
neshorn, elefant og tiger har fått stor oppmerksomhet<br />
i media, på Facebook,<br />
på politiske møter og ute i felt.<br />
- Vi har sjelden sett maken til re spons<br />
fra folk flest, sier Nina Jensen. Hun<br />
er nylig tilbake i Norge etter prosjektbesøk<br />
i Namibia. Under besøket i naturforvaltningsområdet<br />
Khoadi / Hoas møtte<br />
hun lokale viltvoktere og overleverte 2500<br />
støttesignaturer fra engasjerte nordmenn.<br />
Modige viltvoktere<br />
Overskriften på hilsenen hun overleverte<br />
var «Til ekte helter i vår tid».<br />
- Hver dag risikerer viltvoktere verden<br />
over livet i kampen mot krypskyting<br />
og ulovlig handel med truede arter. Mer<br />
enn tusen viltvoktere har mistet livet<br />
på jobb bare de siste ti årene. Disse<br />
viltvokterne gjør en utrolig viktig jobb<br />
på vegne av oss alle. Derfor tok vi i <strong>WWF</strong><br />
initiativ til å sende dem en hilsen, og jeg<br />
er stolt over at så mange nordmenn tok vår<br />
oppfordring og skrev under. Viltvokterne<br />
fortjener all mulig støtte. Det er noen av<br />
de modigste menneskene jeg vet om, sier<br />
Nina Jensen.<br />
Lederen for viltvokterne i Khoadi/Hoas,<br />
Hilga Howoses, takket for støtten og lovet<br />
at plakaten med norske hilsner skulle få<br />
hedersplass på kontorveggen.<br />
<strong>WWF</strong>-Norge har mottatt en strøm av<br />
neshornfaddere, nye medlemmer og nye<br />
følgere på Facebook i forbindelse med<br />
kampanjen mot ulovlig handel.<br />
- Denne støtten gjør det mulig for oss<br />
å trappe opp innsatsen mot krypskyting<br />
og ulovlig handel. Det er utrolig inspirerende<br />
å oppleve et slikt engasjement,<br />
sier Nina Jensen.<br />
Resultater i felten<br />
De siste månedene har det kommet flere<br />
gode nyheter for dem som er opptatt av<br />
å stanse krypskyting og ulovlig handel.<br />
- For å oppnå varige resultater her<br />
trengs innsats på mange områder: En<br />
side av denne saken handler om effektiv<br />
bekjempelse av kriminalitet, en annen<br />
handler om å begrense markedet for<br />
produkter laget av truede dyr. For å oppnå<br />
dette trenger vi politisk trøkk på flere<br />
nivåer. På alle disse områdene har vi<br />
sett gode resultater i det siste, sier Nina<br />
Jensen.<br />
Krypskyttere arresteres<br />
Nylig ble en av Sentral-Afrikas mest ettersøkte<br />
krypskyttere og elfenbenssmuglere,<br />
Symphorien Sangha, arrestert i Kamerun.<br />
– Sangha skal blant annet ha vært guide<br />
for sudanske krypskyttere da de for to år<br />
siden tok seg inn i Den sentralafrikanske<br />
republikk og drepte 25 elefanter før lokale<br />
myndigheter fikk stanset raidet, forteller<br />
Nina Jensen. I Kenya har myndighetene<br />
annonsert en ny lov som åpner for<br />
strengere straffer for ulovlig handel med<br />
truede dyrearter. Nyheten om loven kom<br />
samtidig som kenyanske myndigheter<br />
arresterte 32 mistenkte krypskyttere<br />
og beslagla våpen, elfenben og kjøtt.<br />
Tigerbeslag i Russland og India<br />
Også i Russland har myndighetene slått<br />
Viltvokterne i Khoadi/Hoas-området i Namibia fikk støtteerklæring fra 2500 nordmenn da <strong>WWF</strong>s Nina Jensen kom på besøk. Fra venstre:<br />
Romanus Guibeb, Maleska Herases, Nina Jensen, Stanley Longer, Landine Guim og Hilga Howoses.<br />
til mot krypskyttere. <strong>WWF</strong>-Russland har<br />
rapportert om det største beslaget av tigerskinn<br />
siden Sovjet-perioden: 8 tigerskinn<br />
ble beslaglagt, fire av dem fra unger under<br />
to måneder. Foreløpige resultater av etterforskningen<br />
tyder på at skinnene var ment<br />
for det kinesiske markedet.<br />
I et annet beslag, i Haryana, India, ble<br />
en krypskytter tatt på fersken med<br />
et tigerskinn, et tigerskjelett, elfenben<br />
og to levende skilpadder. Da verdens<br />
ledere i høst var samlet til åpningen av<br />
FNs 67. generalforsamling, ble situasjonen<br />
for truede dyrearter tatt opp for aller<br />
første gang. Ulovlig handel med truede dyr<br />
ble sammenlignet med andre trusler mot<br />
rettsstaten – som korrupsjon og omsetning<br />
av narkotika.<br />
– <strong>WWF</strong> ser dette som et stort skritt på<br />
veien mot å redde neshorn, elefanter, tigre<br />
og andre truede arter, sier Nina Jensen.<br />
«Viltvokterne fortjener all mulig<br />
støtte. De er noen av de modigste<br />
menneskene jeg vet om»<br />
FN er ikke det eneste overnasjonale<br />
organet som har tatt stilling i kampen mot<br />
den ulovlige handelen. The Asian-Pacific<br />
Economic Cooperation (APEC) forpliktet<br />
seg tidligere til å styrke arbeidet for<br />
truede dyrearter.<br />
– Dette er spesielt gledelig fordi tre<br />
av medlemslandene er hovedmarkeder<br />
for produkter laget av truede dyrearter:<br />
Thailand, Vietnam og Kina, sier Nina<br />
Jensen.<br />
Du kan lese mer om Nina Jensens besøk<br />
hos viltvokterne i Khoadi / Hoas på:<br />
www.wwf.no/nyheter<br />
Nina Jensen<br />
AFRIKA<br />
Namibia<br />
20 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 21
Den viktige skogen<br />
Topp 50 unike skoger<br />
http://awsassets.wwf.no/downloads/<br />
wwf_skogkur_2020_4_web_<br />
enklasidor.pdf<br />
© Tom Hellik Hofton<br />
Vi sier som miljøvernminister<br />
Bård Vegar Solhjell:<br />
«Skog er ikke bare skog.»<br />
Sævareidberget. Potten<br />
til norsk skogvern dobles<br />
til 230 millioner kroner<br />
på neste års statsbudsjett.<br />
<strong>WWF</strong> og SABIMA jubler<br />
Verdt å ta vare på<br />
De opprinnelige, norske skogene har unike naturverdier. Her får<br />
du oversikten over hvilke områder det haster mest å ta vare på.<br />
Vi sier som miljøvernminister<br />
Bård Vegar Solhjell:<br />
«Skog er ikke bare skog.»<br />
Skog er for eksempel sørboreal<br />
og boreonemoral rik ranblandingsskog.<br />
Eller kalkskog, sumpskog og flommarks<br />
skog. Eller også oseanisk løvskog,<br />
falkskog og bekkekløfter.<br />
Alle disse eventyrfornemmelsene av<br />
noen ord finner vi på listen over de 50<br />
skogområdene i Norge <strong>WWF</strong> mener det<br />
haster aller mest med å få bevart.<br />
Doblet skogvernpott<br />
Områdene er omtalt i den nye rapporten<br />
«Skogkur 2020 – redningsplan for<br />
Norges unike skoger», skrevet av <strong>WWF</strong><br />
i samarbeid med Norges naturvernfor-<br />
Tekst: Heidi Kathrine Bang<br />
bund og SABIMA. Miljøvernministeren<br />
hadde allerede fått rapporten da han<br />
besøkte <strong>WWF</strong> i begynnelsen av oktober<br />
og feiret at potten til norsk skogvern<br />
dobles til 230 millioner kroner på neste<br />
års statsbudsjett.<br />
I sommer gikk <strong>WWF</strong> sammen med<br />
en rekke organisasjoner for miljø,<br />
friluftsliv, skogeiere og industri<br />
om å kreve mer penger til vern av<br />
norsk skog. Svaret kom altså i form<br />
av en betydelig budsjettøkning fra<br />
Miljøverndepartementet.<br />
- Jeg setter veldig pris på en feiring<br />
av det som er verdt å feire, sa Solhjell<br />
til gjestene på <strong>WWF</strong>s skoglunsj.<br />
Norge har i utgangspunktet en vakker<br />
og variert skognatur, med sjeldne arter<br />
og naturtyper. Men vi har lite igjen<br />
av den opprinnelige skognaturen,<br />
særlig fordi skogbruket har omformet<br />
mye av skogene våre og trærne<br />
hogges lenge før de blir gamle. Femti<br />
prosent av de utrydningstruede<br />
artene i Norge lever i skog, og mange<br />
av dem er i ferd med å forsvinne<br />
nettopp fordi de er avhengige av<br />
gamle og døde trær. Det haster med<br />
å redde det lille som er igjen av<br />
gammelskogen.<br />
Norsk regnskog<br />
–Å komme ut og se og oppleve, er<br />
viktig, påpekte Solhjell.<br />
Også <strong>WWF</strong> oppfordrer alle til å<br />
oppleve norsk, gammel skog. For<br />
mens mange nok vet hvor viktig<br />
det er å ta vare på den tropiske<br />
regnskogen, vet neppe nordmenn<br />
flest at vi har regnskog også i Norge.<br />
Blant områdene på <strong>WWF</strong>s oversikt,<br />
er Liene ved Sævareidberget ned mot<br />
Åkrafjorden i Etne. Der er det store<br />
arealer med unik, gammel regnskog<br />
hvor det vokser supersjeldne lavarter<br />
som kranshinnelav og prakthinnelav<br />
på de store, gamle trestammene.<br />
Skogen er av den truede naturtypen<br />
22 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 23
Den viktige skogen<br />
Notiser<br />
© Tom Hellik Hofton<br />
telysjakten går videre<br />
Gampedalen rik blandingsskog<br />
beiteskog og den prioriterte naturtypen<br />
høstingsskog, som folk<br />
i århundrer har vært avhengig<br />
av. Derfor er de verdifulle trærne<br />
bevart.<br />
Må verne 10 prosent<br />
Et annet sted verdt å oppsøke, er<br />
Tjørnanakkane i Volda i Møre<br />
og Romsdal. Der finner du den unike<br />
olivinfuruskogen med mye død<br />
ved, som er livsviktig for mange truede<br />
arter. Olivinskog er et særnorsk<br />
fenomen og en truet naturtype som<br />
Norge har internasjonalt ansvar for<br />
å bevare.<br />
–Å oppleve områder med gammel<br />
skog, oppdage at fuktigheten der er helt<br />
anner ledes enn noe annet sted, det selv<br />
å få erfare – det er viktig for engasjementet,<br />
understreket miljøvernministeren.<br />
Norge har vernet 2,5 prosent av<br />
den produktive skogen, men må opp<br />
i 10 prosent innen 2020 for å oppfylle<br />
de internasjonale forpliktelsene i FNs<br />
biokonvensjon (CBD).<br />
Disse organisasjonene står bak kravet<br />
om mer penger til norsk skogvern:<br />
• <strong>WWF</strong><br />
• Fremtiden<br />
• Norges<br />
Skogeierforbund •<br />
i våre hender<br />
SABIMA<br />
• Norsk Industri • Zero<br />
• Norges<br />
<strong>Natur</strong>vernforbund<br />
• Friluftslivets<br />
fellesorganisasjon<br />
• <strong>Natur</strong> og Ungdom • Norsk ornitologisk<br />
Sist vinter samlet over<br />
26 000 skolebarn inn<br />
nesten 13,5 millioner<br />
brukte telyskopper til<br />
gjenvinning. Denne<br />
vinteren går telysjakten<br />
videre.<br />
– Vi er veldig fornøyde med fjorårets<br />
kampanje, men det er fortsatt<br />
behov for å styrke bevisstheten når<br />
det gjelder gjenvinning av et så<br />
verdifullt metall som aluminium.<br />
Enda flere barn bør få gleden av å<br />
bidra til dette viktige miljøarbeidet,<br />
sier generalsekretær i <strong>WWF</strong>, Nina<br />
Jensen.<br />
Telysjakten er en nettbasert<br />
konkurranse for barneskolen.<br />
Konkurransen går ut på at elevene<br />
i klassen skal samle så mange<br />
brukte telyskopper de bare kan;<br />
hjemme, på skolen, hos naboen eller<br />
på kafeen – telle og registrere dem,<br />
og levere dem til returpunktet for<br />
metallgjenvinning.<br />
Telysjakten arrangeres av <strong>WWF</strong><br />
og IKEA, med støtte fra Hydro,<br />
Grønt Punkt og Syklus.<br />
Les mer på www.telysjakten.no<br />
• NORSKOG<br />
forening<br />
• Greenpeace<br />
24<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 25
19. Tungolje<br />
20. Halvparten<br />
17. Arne Treholt<br />
18. Alkekonge<br />
15. Ane Kismul<br />
16. Jens Evensen<br />
13. Ola Borten Moe<br />
14. Senterpartiet<br />
11. Espen Barth Eide<br />
12. Arbeiderpartiet<br />
10. Fridtjof Nansen og Hjalmar<br />
Johansen<br />
8. Henrik Ibsen<br />
9. Shell<br />
6. Shtokman<br />
7. En folkefiende<br />
5. Store Norske Spitsbergen<br />
Kulkompani<br />
4. Hvithval, narhval<br />
og grønlandshval<br />
2. Kvitebjørn Kong Valemon<br />
3. Hvalross<br />
Svar:<br />
1. Isbjørn<br />
<strong>Natur</strong>venn<br />
Quiz<br />
Lykken<br />
er i kajakk<br />
Ut på tur aldri sur. Man<br />
angrer aldri på en tur —<br />
finnes ikke dårlig vær<br />
bare dårlige klær.<br />
Dette er en sunn filosofi jeg er oppvokst<br />
med. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid<br />
var enig da jeg var liten, men ut skulle vi.<br />
Dette ga grunnlaget for mitt nære forhold<br />
til naturen. Men det var først som godt<br />
voksen at jeg fikk behovet for å utforske<br />
og utfordre naturen og dro på padle turer<br />
med venner på Svalbard, i Lofoten<br />
og til Grønl and og fjell/topp turer i Jotunheimen,<br />
Hurrungane, Romsdalen og i Iran<br />
der jeg bodde og jobbet i nesten 2 år.<br />
Men noen turer huskes bedre enn andre<br />
– nemlig padleturene – og da spesielt<br />
på Svalbard og Grønland.<br />
Å padle på Svalbard, uten kommunikasjon<br />
med omverdenen, langt fra folk,<br />
med ustabilt vær og kulde ble sett på som<br />
veldig risikabelt og uforsvarlig den<br />
gangen. Men er det egentlig det Hvorfor<br />
er vi mennesker så redd for å utfordre<br />
naturen Forklaringen er todelt – frykten<br />
for det ukjente og ikke kunne mestre<br />
uforutsette situasjoner.<br />
Nærkontakt med Svaldbards dyreliv<br />
er ingen selvfølge. Men med kajakk som<br />
framkomstmiddel beveget vi oss stille,<br />
i pakt med naturen, og fikk nærkontakt<br />
med isbjørn, sel som solte seg på isflak<br />
og polarrev som delte middagen med oss.<br />
Værgudene var også våre venner med sol<br />
– midnattsol – og flere dager med varmt<br />
vær. Så varmt at vi to ganger badet svette<br />
kropper etter lange padleturer.<br />
Å kunne gjøre opp bål og skaffe<br />
ferskvann er helt avgjørende på slike<br />
turer. Men også her var naturen på vår<br />
side. Drivved var det over alt (kom med<br />
strømmen fra Sibir) – og ferskvann skaffet<br />
vi fra breer eller små bekker.<br />
En skøyte fraktet oss fra Longyearbyen<br />
til Andrébukta ved Danskeøya og her<br />
skulle vi hentes to uker etter. Ved<br />
Velkomstpynten – ikke langt fra Moffen –<br />
kom vi en situasjon som veldig lett kunne<br />
endt i en katastrofe. Slitne la vi oss til å<br />
sove – uten bjørnevakt –som resulterte<br />
i at isbjørnen ødela kajakken helt. Men ved<br />
hjelp av drivved langs stranden, tauverk<br />
og overtrekk til en sovepose gjorde vi tre<br />
kajakker om til flåte med seil som kunne<br />
frakte alle fire videre til der vi skulle bli<br />
hentet.<br />
Grønland har alltid fasinert meg, og mine<br />
padlevenner fra Svalbardturen også. I 2007<br />
fikk vi realisere drømmen. Omgivelsene<br />
var utrolige – med høye fjell, brefall<br />
og fjorder. Minnet mye om Norge, men de<br />
mange brefallene gjorde at i fjordene var<br />
det ikke bare båter og kajakker, men også<br />
isfjell. Rundt hver odde dukket det opp<br />
store seilbåter i det fjerne – trodde vi. Men<br />
det var isfjell som kom flytende, og det vi<br />
trodde var seil var naturligvis is. Å padle<br />
i slike fjorder er en flott opplevelse.<br />
Drønnet fra isbreen når den kalvet minnet<br />
oss om kreftende i slike breer – her var det<br />
viktig å holde avstand.<br />
Turer på land og opp til hovedbreen<br />
ble det også, med en fantastisk utsikt.<br />
Ishavsrøyen var kommet og ga oss mange<br />
gode middager tilbredt på bålet. Myggen<br />
på Grønland var en spesiell opplevelse.<br />
Selv med myggnetting foran hatten var<br />
det vanskelig å holde den unna. Men når<br />
NATURVENN<br />
Vi inviterer et menneske vi liker til å dele<br />
med deg om sitt forhold til naturen.<br />
Knut Frederik Horn har jobbet i <strong>WWF</strong>-<br />
Norge siden han ble ansatt som<br />
markeds sjef i 2001. Den gang hadde<br />
organisasjonen bare ti ansatte, mot 42<br />
i dag. Knut Frederik har vært en del av<br />
<strong>WWF</strong>-familien siden, bare avbrutt av<br />
en permisjon for å jobbe for Bioparken<br />
i Ås, og er i dag seniorrådgiver rettet<br />
mot næringslivet<br />
vi tente bål forsvant den og når vi satte<br />
kajakkene på vannet forsvant den. Vi<br />
hadde bare to dager med regn, ellers<br />
skyfrihimmel i nesten to uker. Det var<br />
en uforglemmelig opplevelse for oss alle<br />
og den første virkelige villmarksturen for<br />
våre to sønner. Det blir helt sikkert ikke<br />
den siste. Det var den franske filosofen<br />
Jean-Jacques Rousseau, som allerede<br />
rundt 1740 landserte slagordet «tilbake<br />
til naturen». Rousseau så på sivilisasjon<br />
og bykultur som noe fordervet og u menneskelig.<br />
Det riktige er å leve i overens -<br />
stemmelse med naturen. Han var forut for<br />
sin tid – får en si. Slagordet har vel aldri<br />
vært så aktuelt som idag, hvor en av de<br />
største utfordringene vi mennesker har<br />
er nettopp å leve i overensstemmelse med<br />
naturen.<br />
Knut Frederik<br />
© Knut Frederik Horn<br />
Quiz<br />
1. På latin heter den ursus maritimus<br />
– havbjørn. Hva sier vi på norsk<br />
2. I et norsk folkeeventyr møter vi<br />
en konge som er forvandlet av<br />
en heks, og må leve som dyret<br />
i spørsmål 1. Hva heter eventyret<br />
3. En av nordishavets urinnvånere<br />
kan ete 50 til 100 kilo muslinger<br />
hver eneste dag. Hvilket dyr<br />
snakker vi om<br />
4. Tre hvalarter lever året rundt<br />
i norsk del av Barentshavet.<br />
Klarer du alle tre<br />
5. Hva heter selskapet som driver<br />
kullutvinning på Svalbard<br />
6. Tidligere i år solgte Statoil seg ut<br />
av et stort gassfelt i russisk del av<br />
Barentshavet. Hva heter feltet<br />
7. Hovedpersonen i et kjent norsk<br />
teaterstykke om konfliktene rundt<br />
helseskadelig, forurenset vann<br />
har nesten samme navn som<br />
gassfeltet i spørsmål 6. Men hva<br />
heter teaterstykket<br />
8. …og hvem har skrevet det<br />
9. Et nederlandskap oljeselskap<br />
måtte i år innstille oljeleting<br />
i Tsjuktsjerhavet utenfor Alaska<br />
på grunn av is. Hvilket selskap<br />
10. Det er omstridt hvem som var<br />
først på Nordpolen. To nordmenn<br />
på ski kom nokså nær i 1895. Hva<br />
het de<br />
11. Hva heter Norges nye<br />
utenriksminister, som har<br />
overtatt ansvaret for regjeringens<br />
nordområdepolitikk<br />
12. Hvilket parti kommer han fra<br />
13. Hvilken politiker har sagt dette<br />
om norsk oljepolitikk i nord:<br />
«Det er ingen grunn til å stoppe<br />
nå. Norges grenser slutter nesten<br />
helt opp mot Nordpolen»<br />
14. Og hvilket parti representerer<br />
han<br />
15. Samme mann har nylig fått en ny<br />
statssekretær. Hun var tidligere<br />
leder for <strong>Natur</strong> og Ungdom,<br />
og den gang en glødende motstander<br />
av oljeboring i nord.<br />
Hva heter hun<br />
16. Hvem var havrettsminister da<br />
Norge begynte forhandlinger med<br />
Sovjetunionen om den såkalte<br />
«gråsonen» i Barentshavet<br />
17. …og hvem var hans statssekretær,<br />
som siden er blitt<br />
mye mer omtalt for helt andre<br />
innsatser<br />
18. Hvilken sjøfugl er den mest tallrike<br />
i Arktis<br />
19. En type drivstoff er forbudt<br />
i Antarktis og på Svalbard, men<br />
tillatt i resten av Arktis. Hvilket<br />
drivstoff snakker vi om<br />
20. Hvis vi sammenligner minste areal<br />
målt på ettersommeren: Hvor mye<br />
av den arktiske sommerisen har<br />
forsvunnet siden 1979<br />
VISSTE DU AT…<br />
• Hele 1500 forskjellige arter er avhengige<br />
av hule eiker for å leve<br />
• Isbjørnen er svart under den hvite<br />
pelsen. Kombinasjonene av hvite<br />
hår og svart hud er en perfekt<br />
tilpasning til det kalde, arktiske<br />
klimaet. Hårene slipper inn maksimale<br />
mengder med sollys til den<br />
svarte huden som videre absorberer<br />
varmen. I tillegg til et tykt<br />
spekklag (på ca 10 cm), bidrar den<br />
geniale tilpasningen til at isbjørnen<br />
kan overleve lange vintermåneder<br />
i bitende kulde<br />
• Tjenestene korallrev skaper er<br />
verdt opp til 170 milliarder amerikanske<br />
dollar hvert år<br />
• Ålen skifter kjønn<br />
avhengig av miljøet<br />
• Norsk hummer kan<br />
bli opptil 60 år gamle<br />
Les svaret i et speil!<br />
Hei, gutter!<br />
Vent!<br />
Jeg var bare<br />
nødt til å skifte.<br />
26 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 27
Kultur<br />
Kultur<br />
© Linnea Tveraaen<br />
©Knut-Erik Helle<br />
© June Grønseth<br />
Andreplassen går til Knut-Erik Helle<br />
Tredjeplassen går til Linnea Tveraaen<br />
Alle dagsvinnene<br />
Opprørt hav utenfor Lofoten. Årets vinnerbilde tatt av June Grønseth. <strong>WWF</strong> gratulerer.<br />
1.<br />
2.<br />
3.<br />
1. Axel König<br />
2. Kristian Fredrik<br />
Lyckander<br />
3. Camilla Høie<br />
4. Jon Leirdal<br />
5. Ida K. Syltøy<br />
6. Bård Johan Olsen<br />
7. Anne Johnsen<br />
8. Margrethe Brynem<br />
9. Christian Tiller<br />
10. Olivia Høilund-Carlsen<br />
Ruud<br />
11. Stuart Thomson<br />
12. Beate Kristoffersen<br />
13. Chris Grønnevold<br />
Fuktige øyeblikk<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong> presenterer vinnerne av <strong>WWF</strong>s<br />
fotokonkurranse Vann - kilden til alt liv.<br />
4.<br />
5.<br />
6.<br />
For å se hele bidene: Gå in på<br />
http://www.facebook.com/<br />
<strong>WWF</strong>Norge/photos_stream<br />
Takk til alle som har bidratt gjennom<br />
å sende inn sine bilder! Det var utrolig<br />
mange flotte vannbilder og ikke lett for<br />
juryen å velge. Men da de tre vinnerbildene<br />
skulle kåres, la juryen, bestående av<br />
<strong>WWF</strong>s generalsekretær Nina Jensen<br />
og naturfotografen Jørn Areklett Omre,<br />
vekt på at temaet i konkur ransen skulle<br />
komme tydelig frem. Vann skulle være det<br />
bærende elementet i bildet. Dessuten var<br />
det viktig for juryen at bildet skulle fortelle<br />
en historie.<br />
Førsteplassen går til June Grønseth med<br />
dette dramatiske bildet av et opprørt hav<br />
utenfor Lofoten, tatt dagen etter en vinter -<br />
storm. Her dundrer bølgene mot<br />
en vakkert opplyst, snødekket fjellside.<br />
Den enslige fuglen midt i stormen er<br />
både sårbar og sterk mot de frådende<br />
vannmassene. Et fantastisk bilde som<br />
viser naturen slik den kan oppleves langs<br />
norskekysten.<br />
Andreplassen går til Knut-Erik Helle<br />
som har tatt dette sterke bildet av en<br />
kvinne som henter vann i brønnen.<br />
Bildet forteller historien om et av de aller<br />
største problemene verden står overfor,<br />
nemlig mangelen på vann. Beboerne<br />
i landsbyen Legga i Rajasthan, India,<br />
må dypere og dypere ned i brønnen<br />
for å få tak i det livsnødvendige vannet<br />
mennesker og husdyr trenger. Bildet er<br />
kraftfullt i sitt budskap. Den fargesterke<br />
klesdrakten er en flott kontrast mot det<br />
golde ørkenlandskapet og det grønne treet<br />
i bakgrunnen. Brønnens klare vann ser<br />
friskt og livgivende ut der det helles fra<br />
bøtten.<br />
Tredjeplassen går til Linnea Tveraaen<br />
med det nydelige bildet av et spindelvev<br />
fylt med vanndråper. De krystallklare<br />
dråpene funkler som diamanter, der<br />
de så vidt henger fast i de tynne trådene.<br />
I hver av dråpene kan man se speilbildet<br />
av spindelvevet. Et vakkert bilde med vann<br />
i hovedrollen.<br />
7.<br />
10.<br />
8.<br />
11.<br />
9.<br />
12. 13.<br />
28<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 29
Våre samarbeidspartnere<br />
Våre samarbeidspartnere<br />
Sammen for en bedre verden<br />
<strong>WWF</strong> samarbeider med næringslivet. Dette er<br />
en viktig del av vår strategi. Vi gjør det fordi vi får<br />
mer miljøvern på denne måten enn vi ville fått ved<br />
ikke å sam arbeide. Næringslivet kan påvirke miljøet<br />
betydelig. Får vi næringslivet til å bli mer miljøvennlig,<br />
kan det gjøre en virkelig forskjell.<br />
TAKK!<br />
våre samarbeidspartnere:<br />
Det Norske Veritas<br />
Marine Harvest<br />
PALS<br />
Aker BioMarine<br />
Aker BioMarine og <strong>WWF</strong>-Norge samarbeider for<br />
et bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Partene<br />
jobber sammen for å bedre forvaltningen av<br />
økosystemet i Sørishavet. Arter som lever av<br />
krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes<br />
negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter.<br />
Aker Seafoods<br />
Aker Seafoods og <strong>WWF</strong>-Norge samarbeider om<br />
å sikre fremtidens fiskebestander gjennom riktig<br />
forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods<br />
og <strong>WWF</strong> er også pådrivere for å øke oppmerksomhet<br />
om tjuvfiske i Barentshavet<br />
og betydningen av opprinnelsesmerking<br />
og sporbarhet av fiskeprodukter.<br />
DNV og <strong>WWF</strong> har fokus på fire områder i sitt samarbeid:<br />
skipsfart, Arktis, bærekraftstandarder og lav-karbon samfunnet.<br />
Nullutslipp av GHG-gasser innen skipsfart er helt sentralt.<br />
I Arktis ønsker begge parter å sikre at næringsaktivitet<br />
er bærekraftig i forhold til økosystemer og lokalsamfunn.<br />
Bærekraftstandarder er viktige redskap på veien mot et<br />
bærekraftig samfunn. Visjonen om lav-karbonsamfunnet må<br />
løftes fram<br />
i en energipolitisk sammenheng og konkretiseres.<br />
Elopak<br />
Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp<br />
og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal,<br />
gjennom Climate Savers programmet, bli mer klimavennlig.<br />
Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon i samarbeidet,<br />
da Elopak og <strong>WWF</strong> støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest<br />
Stewardship Council).<br />
IKEA<br />
<strong>WWF</strong> og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer miljøbevisst<br />
og bærekraftig samfunn. Gjennom samarbeid om<br />
kampanjer som Earth Hour og Telysjakten ønsker vi å bidra<br />
til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk,<br />
for å skape holdningsendringer slik at vi tar bedre vare<br />
på naturressursene våre.<br />
<strong>WWF</strong>-Norge og Marine Harvest samarbeider<br />
for å redusere miljøpåvirkning<br />
fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter<br />
jobber for å minske miljøpåvirkningen<br />
fra oppdrettsnæringen og ønsker<br />
et langsiktig engasjement for bærekraftig<br />
lakseoppdrett og strenge<br />
miljøstandarder. I tillegg arbeider<br />
partene for miljøsertifisering, samtidig<br />
som man bidrar til å sikre en bærekraftig<br />
og lønnsom produksjon.<br />
Norges Rederiforbund<br />
Samarbeidet skal styrke Norges<br />
rederi forbunds arbeid for en høy<br />
og internasjonal miljøstandard<br />
innennorsk skipsfart og offshore<br />
entreprenørvirksomhet, samt støtte<br />
<strong>WWF</strong>-Norges havmiljøarbeid i norske<br />
og internasjonale farvann. Partene sam<br />
arbeider om å redusere utslipp til luft,<br />
implementering av ballastvannskonvensjonen,<br />
reduksjon av miljøulykker<br />
og overføring av transport<br />
fra vei til sjø.<br />
I over 14 år har Pals AS solgt<br />
brødmiks til bakere på Østlandet<br />
med betegnelsen «Panda-brød».<br />
Brødet kommer i to typer; fint<br />
og grovt. For hver kilo solgte brødmiks<br />
får <strong>WWF</strong> et bidrag. Dette er<br />
en viktig inntektskilde for vårt<br />
natur- og miljøarbeid.<br />
Statkraft<br />
Statkraft og <strong>WWF</strong>-Norge samarbeider<br />
for å øke produksjonen<br />
av fornybar energi og øke<br />
bærekraften i slik produksjon.<br />
Dette vil også innebære å styrke<br />
den offentlige forståelsen for<br />
fornybar energi og bidra til at<br />
utviklingslandene får dekket sitt<br />
behov for fornybar energi.<br />
30 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, desember 2012 31
En julegave fra <strong>WWF</strong> er til glede både for den som gir,<br />
den som får – og for naturen. Et meningsfylt gavealternativ.<br />
TIGERSMYKKE<br />
Arts & Crafts har spesialdesignet<br />
dette tøffe<br />
smykket. Det er i nikkelfritt<br />
metall, belagt med<br />
et tykt lag sølv. Lengden<br />
på kjedet er 75 cm.<br />
Kr 0<br />
Kr 175<br />
<strong>WWF</strong> T-SKJORTE<br />
Vår nye t-skjorte i 100<br />
prosent økologisk bomull<br />
med slagordet «We<br />
are all connected». Ha<br />
den på deg og vis at du<br />
støtter <strong>WWF</strong>! Dameog<br />
herremodell.<br />
handlenett<br />
Når du bestiller varer<br />
fra nettbutikken<br />
i desember, får du et<br />
handlenett i økologisk<br />
bomull med på kjøpet.<br />
Kr 349<br />
Kr 175<br />
NYDELIGE <strong>WWF</strong>-BAMSER<br />
Fløyelsmyke kosedyr i topp miljøvennlig<br />
kvalitet. Favorittgaver til små dyrevenner!<br />
Lengde: mellom 20-25 cm.<br />
<strong>WWF</strong>-KALENDER<br />
Følg årets gang med bilder av<br />
vakre, men truede dyrearter.<br />
Kalenderen er trykket på miljøvennlig<br />
FSC-sertifisert papir,<br />
og er praktisk utformet med<br />
ukenummer og plass til egne<br />
notater.<br />
BESTILL PÅ <strong>WWF</strong>.NO/BUTIKK<br />
Porto/ekspedisjonsgebyr<br />
kr 49 per ordre,<br />
uansett hvor mange<br />
produkter du bestiller.<br />
Husk å bestille dine<br />
gaver før 16. desember<br />
slik at de kommer frem<br />
til jul<br />
For bedriftsgaver,<br />
besøk wwf.no<br />
Kr 185<br />
Frakt<br />
maks<br />
Kr 49