Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

Mitt tips | 22 Ontario viser vei for skoleeierne Aktuelt | 26 – Usynlege førskulelærarar 

Portrettet | 28 Balansekunst Gylne øyeblikk | 33 Da minstebukken fikk vokse 

15 

21. september 2012 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken 

De nye spesialskolene 

Elevene ingen 

snakker om

Redaksjonen 

15 

21. september 2012 


Innhold 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Korrekturleser/bokansvarlig 

sj@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Gylne øyeblikk 

12 

Ane Forbergskog, lærer på Godlia skole 

i Oslo, gir leserne sin egen opplevelse av 

eventyret om Bukkene Bruse. 

Hovedsaken: 

utenfor statistikken 

Hvor mange elever er utenfor normalskolen, hvor er de og hva gjør de Verken 

myndighetene, forskerne eller statistikken vet. i et halvt år har Utdanning kontaktet 

alle de 479 skolene som har rapportert at de tar elever ut av normalklassen. 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 


rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Carina Dyreng 


cd@utdanningsnytt.no 

Innhold 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Temasaken 12 

Kort og godt 20 

Ut i verden 21 

Mitt tips 22 

Intervju 24 

Aktuelt 26 

Portrettet 28 

Friminutt 32 

Gylne øyeblikk 33 

Innspill 34 

Debatt 38 

Kronikk 44 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 48 

Høstkryssord 52 

Minneord 53 

Lov og rett 55 

Fra forbundet 56 

20 

Mitt tips 

Fylkesdirektør i Akershus, Alf Skaset, vil lære av Ontario i Canada, der antall 

skoler med svært svake resultater har falt med 75 prosent de siste årene, 

ifølge forskning. 

2 | Utdanning nr.15/21. september 2012

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

28 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2011: 145.512 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

NHO-sjefen bommet 

på første forsøk 

Den nye toppsjefen i Næringslivets Hovedorganisasjon, 

Kristin Skogen Lund, ble i forrige uke intervjuet av Aftenposten. 

De som hadde håpet at den nye sjefen ville komme 

med nye tanker og visjoner for den videre utviklingen her 

i landet, fikk seg en solid nedtur. Det Skogen Lund først og 

fremst ga uttrykk for, var at hun vil dempe redselen for de 

rike i norsk næringsliv og at hun vil formuesskatten til livs. 

– Jeg tror ikke vi skal være så veldig redde for å la noen bli 

rike. Det er jo et resultat av at man har skapt verdier. Det er 

slik man blir rik, med mindre man vinner i Lotto, sa Skogen 

Lund i intervjuet. 

Portrettet 

Lars Arne Nilsen, utdanna sjukepleiar og 

akupunktør og trenar for 1.-divisjonsklubben 

Hødd, tek gjerne med seg Østens omgrep om 

balanse inn i fotballsporten. 

26 

Reportasje 

Eit nyleg avslutta forskingsprosjekt viser at 

i arbeidet med barna er det liten skilnad på 

arbeidsoppgåvene som førskulelærarar gjer og 

dei assistentane held på med. 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Hjemmet til Marie har fått en 

ny lyd etter at hun begynte 

på spesialskole. Det piper i 

tekstmeldinger, noe som aldri 

skjedde da hun gikk i normalskolen. 

Her ser vi henne i en 

gymnastikktime. 

Foto: Espen Istad 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Dette har provosert svært mange, og den kristne dagsavisen 

Vårt Land skrev på lederplass at den nye NHO-sjefen 

«har brukt oppmerksomheten om sin nye jobb til å fremme 

gammeldagse og elitistiske holdninger.» Det var en treffende 

karakteristikk. Samtidig som Skogen Lund sier at hun 

ønsker seg flere rike i Norge, er hun skuffet over at det har 

vært så vanskelig å få gjennomslag og gehør for moderasjon 

ved de siste lønnsoppgjørene. Hun påpeker riktignok at det 

ikke er om å gjøre å ligge lavest mulig, men det må likevel 

bli mer moderat enn det hittil har vært. 

Hvis det er noe som får vanlige arbeidstakere til virkelig å 

se rødt, er det slike uttalelser. Skal vanlige industriarbeidere, 

funksjonærer, lærere, førskolelærere eller sykepleiere 

føle «skyld» for at de har vært så grådige å kreve lønnstillegg 

på rundt 4-5 prosent, mens topplederne ofte har fått 

det tredobbelte Hadde den nye NHO-sjefens uttalelser 

kommet noen måneder tidligere, er det grunn til å frykte 

at konfliktene i mai og juni hadde blitt enda mer fastlåste 

enn de var fra før. Vi har trodd at Næringslivets Hovedorganisasjon 

var opptatt av å ta samfunnsansvar, nå signaliserer 

den nye sjefen en helt annen retning. 

Det Skogen Lund sier i intervjuet – som vi ikke har sett 

hun har dementert – avslører dessuten en meget snever 

oppfatning av det å skape verdier. Det er selvsagt ikke slik 

at enkeltpersoner eller mer eller mindre flinke ledere skaper 

verdiene i samfunnet, det skjer i et fellesskap hvor alle 

bidrar med sitt. Og det er heller ikke bare i næringslivet verdiene 

blir skapt, de blir like mye skapt gjennom det viktige 

arbeidet som skjer i sykehus, barnehager, skoler, universitet 

og høgskoler og andre deler av offentlig sektor. Vi får håpe 

den nye NHO-sjefen klarer seg bedre ved andre forsøk. 

3 | Utdanning nr. 15/21. september 2012

Aktuelt 

Usikre i å vurdere yngre elevers kunnskap 

En svensk undersøkelse foretatt av Skolinspektionen viser at lærerne savner en sammenheng 

mellom målet for undervisningen, det som skjer i klasserommet og hvordan elevene bedømmes. 

Resultatene er hentet fra 1.–3. klasse i 35 skoler i hele Sverige. 

Spesialundervisning 

Myndighetene svikter 

Forskerne slår alarm om en total mangel på oversikt over elever 

som tas ut av normalskolen. Utdanningsdirektoratet ser at det er 

behov for mer informasjon. 

tEKSt Jørgen Jelstad og Sonja Holterman | 

jj@utdanningsnytt.no, sh@utdanningsnytt.no 

- Noen år samler Grunnskolens informasjonssystem 

(GSI) data om spesialskoler, andre år ikke. 

Det gjør at det er vanskelig å få oversikt over hvor 

mange elever dette gjelder, sier Stein Erik Ohna. 

Ohna er professor ved Institutt for grunnopplæring 

ved Universitetet i Stavanger, og forsker på blant 

annet spesialundervisning. GSI, som samler inn 

tall og informasjon om Skole-Norge, eies av Utdanningsdirektoratet. 

Sammen med Kunnskapsdepartementet 

bestemmer de hva som skal kartlegges 

og spørres om. 

- Det er interessant å se hva departementet vil ha 

informasjon om og hvilke tendenser de velger ikke 

å skaffe seg informasjon om, sier Ohna. Alle forskerne 

Utdanning har vært i kontakt med, mener 

myndighetene svikter. 

Vil vite mer 

Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å få en 

kommentar fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen, 

men hun har ikke hatt tid til å svare. Statssekretær 

Elisabet Dahle mener myndighetene vil 

kartlegge dette området bedre. 

- Vi endret registreringen i fjor for å få mer relevante 

tall. Grunnen til at registreringen endret seg, 

var at vi ville vite hvor mange elever det er som 

får undervisning utenfor den ordinære klassen, 

sier Dahle. Det sier statssekretæren til tross for at 

de siste GSI-tallene ikke spurte etter antall elever 

i 2011/2012. 

Utdanningsdirektoratet bekrefter at det ikke er 

gjort noen omfattende kartlegging av elever som 

får undervisning utenfor den ordinære klassen. I 

GSI-kartleggingen høsten 2011 skulle rektorene 

kun svare ja eller nei på om de har en forsterket 

avdeling på sin skole. De kartla verken antall elever 

i disse avdelingene, hva slags type elever som går 

der, eller hva slags tilbud de får. Statistikkavdelingen 

i Utdanningsdirektoratet svarer i en e-post at 

- Vi ville vite hvor mange 

elever det er som får 

undervisning utenfor den 

ordinære klassen, sier 

statssekretær Elisabet 

Dahle i Kunnskapsdepartementet. 

Likevel spurte de 

ikke etter det i statistikken 

for Grunnskolens 

informasjonssystem i 

2011/2012. 

Foto: ERIK M. SUNDT 

de i høstens GSI-kartlegging vil legge til et spørsmål 

om antall elever i skolenes forsterkede avdelinger. 

Disse tallene vil være klare i desember. 

Tidligere ble det skilt mellom spesialskoler og 

ordinære grunnskoler i GSI, noe Utdanningsdirektoratet 

mener var lite hensiktsmessig «blant annet 

fordi egne avdelinger for spesialundervisning ved 

ordinære grunnskoler ikke alltid skiller seg vesentlig 

fra spesialskolene». I et forsøk på å få oversikt 

over elevene som er permanent segregert fra den 

ordinære klassen, begynte de høsten 2011 kun å 

spørre om skolen har en forsterket avdeling. 

Prioriterer spesialundervisning 

Regjeringen jobber for å få ned tallet på elever som 

får spesialundervisning, men har ingen konkrete 

planer om å gjøre noe med antall elever som er 

utenfor den ordinære klassen. 

- Vi ønsker en inkluderende fellesskole, og at 

nærskolen skal være så god at den gir alle et godt 

nok tilbud. Men det vil alltid være et visst supplerende 

behov til fellesskolen. Noen spesialskoler vil 

det fortsatt være behov for, sier Dahle. Regjeringen 

vil lage bedre team rundt lærerne, for å få til bedre 

spesialundervisning i klasserommet. 

-Vi vil får til en god og inkluderende skole med 

kompetanseheving, og ved å danne et støtteapparat 

rundt skolene og lærerne. Spesialpedagogikken er 

prioritert, sier Dahle. 

Les hele saken på sidene 12 til 19 

Dette er 

saken: 

Spesialskolene i Norge 

ble lagt ned i en omfattende 

reform i 1992, 

men 20 år etter har 

det isteden vokst frem 

et mylder av lokale 

spesialtiltak ingen har 

oversikt over. 

Utdanning har gjennomført 

en omfattende 

kartlegging av 

elevene som tas ut av 

normalskolen. 

Den viser at antallet 

elever som segregeres 

ut i spesialtiltak har 

økt siden 1992: 

– Over 5000 elever 

segregeres ut i over 

430 forsterkede avdelinger 

på norske skoler. 

– 172 skoler har 10 

elever eller mer i en 

forsterket avdeling. 

Dette utgjør 4000 av 

de over 5000 elevene. 

Ingen har oversikt 

over oppfølgingen 

av elever i lokale 

spesialtiltak. 

iLLUStRaSJonSFoto: ESPEN a. ISTaD 


Barn av innvandrere gjør det godt på skolen 

Norskfødte med innvandrerforeldre gjennomfører videregående skole i mye 

større grad enn 1.-generasjons innvandrere i Norge, viser OECD-rapporten 

«Education at a Glance 2012». I tillegg gjennomfører de i nesten like stor grad 

som etnisk norske, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. 

Årets barnehageleder 

Nylig kåret Private Barnehagers Landsforbund Per Mikkel Haldorsen til årets barnehageleder, 

blant annet for hans engasjement for IKT i barnehagen. Haldorsen jobber 

i Høvåg barnehage i Rogaland, en av landets 2300 PBL-barnehager. – Jeg vil takke de 

åtte damene som jobber sammen med meg, sier Haldorsen til barnehage.no. 

– Må få oversikt 

– det er tankevekkende at antallet segregerte 

elever ikke har blitt redusert etter 1992, sier 

leder av Utdanningsforbundet, Mimi 

Bjerkestrand. 

Bjerkestrand refererer til kartleggingen 

av spesialtiltak som er omtalt 

på sidene 12 til 19 i dette nummeret 

av Utdanning. Hun sier Utdanningsforbundet 

er sterk tilhenger av en 

inkluderende skole. 

– Alle som går i norsk skole skal 

senere leve som borgere i det norske 

samfunnet. Det er viktig at flest mulig 

lærer å være en del av fellesskapet, 

uavhengig av utgangspunkt, sier Bjerkestrand. 

– Noen spesialskoler og forsterkede 

avdelinger er gode og nødvendige 

tilbud for mange barn. Men det må 

være klare faglige argumenter for å ta 

elever ut av ordinære klasser. Hensynet 

til elevens beste skal uansett veie 

tungt, sier Bjerkestrand. 

– Trenger ressurser 

og kompetanse 

Hun mener det er avgjørende med 

tilstrekkelige ressurser og fagkompetanse 

i den ordinære skolen for å 

få dette til. 

- Våre lærere blir stilt i en krevende 

situasjon, for vi ser at de siste ti årene 

har det vært en kraftig økning i andelen 

elever som går i store klasser på 

over 20 elever. Derfor er det viktig å 

få en norm for lærertetthet, også for å 

få til en god inkludering av alle elever, 

sier Bjerkestrand, som er overbevist 

om at norske lærere tar sine forpliktelser 

på alvor og alltid tenker på 

elevenes beste. 

– Nettopp av den grunn må det 

også enkelte ganger gjøres en vurdering 

av om inkludering går ut over 

klassefellesskapet og læring for de 

andre elevene. Det er et ledelsesansvar 

å sikre gode prosesser rundt 

Alle som går i norsk skole skal senere 

leve som borgere i det norske samfunnet. 

Flest mulig må lære å være en del av 

fellesskapet, uavhengig av utgangspunkt, 

sier Mimi Bjerkestrand. 

Foto: CECILIE HOLTaN 

dette, både hvor terskelen for slike 

tilbud skal ligge, og at det blir gitt ressurser, 

sier Bjerkestrand. 

– Lukket øynene 

Likevel, hun forstår at målet om full 

inkludering ikke er nådd, og kanskje 

ikke kan nås. Og minner om at bak 

disse tendensene ligger et sammensatt 

og komplisert bilde. 

- Dette er noe man har ønsket, 

men kanskje myndighetene i en viss 

grad har lukket øynene for vanskene 

med å få det til. Det er kanskje på 

tide at det anerkjennes at vi også har 

behov for noen spesialskoler og forsterkede 

avdelinger. For vi må også 

anerkjenne at en del elever trenger 

helt spesiell tilrettelegging, sier Bjerkestrand, 

som selv har spesialpedagogisk 

utdannelse. 

Hun mener det er nødvendig at 

statlige myndigheter skaffer seg mer 

oversikt over antall elever i slike tilbud, 

hva disse tilbudene innebærer, 

og om alle er faglig gode nok. 


Aktuelt 

Mange barn i private barnehager 

Ifølge «Education at a Glance 2012» har Norge 45 prosent barnehagebarn som går i private barnehager 

mot oECd-landenes gjennomsnitt på 37 prosent. Norge er imidlertid blant landene med minst 

privat innslag i utdanningssektoren, unntaket her er barnehagene. 

Tilsyn 

Fire av fem kommuner 

brøt barnehageloven 

Fylkesmennenes tilsyn med 

at kommunene som barnehagemyndighet 

utfører sine 

lovpålagte oppgaver, avdekker 

omfattende brudd på barnehageloven. 

Tilsyn fra fylkesmennene 

har avslørt at mange 

barnehager driver uten 

godkjenning. 

FOtO: lEIF ARNE HolME 

tekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Utdanning har sett på resultatene for tilsynet 

med kommunenes håndtering av barnehageloven 

i fylkesmennenes årsrapporter for 2011. I 

80 kommuner avdekket tilsynet brudd på barnehageloven. 

Det ble ført tilsyn i 99 kommuner. Det 

går klart fram at kommunene har problemer med 

å fylle de to rollene som både barnehageeier og 

barnehagemyndighet. Ifølge Utdanningsdirektoratets 

oppsummering svikter kommunene mest som 

godkjenningsmyndighet. Tilsynet avdekker avvik 

i 61 prosent av kommunene. Det betyr at mange 

barnehager drives uten å være godkjente. Kommunene 

skal også følge med på hvordan kravene til 

pedagogisk bemanning og styrer blir håndhevet. I 

38 prosent av kommunene blir ikke regelverket på 

Mye tid på en barnehage 

Fylkesmannen i Rogaland 

brukte 38 dagsverk på tilsyn 

med barnehagedrifta i Utsira, 

landets minste kommune. det 

var mer enn hva Fylkesmannen 

i Oslo og akershus brukte på 

alle barnehagetilsynene sine. 

Tilsynet avslørte at Utsira ikke 

fatter vedtak om godkjenning av 

barnehager, ikke utøver tilsyn 

med barnehagen og ikke har 

lovbestemt bemanning. Utsira 

fatter dessuten ikke enkeltvedtak 

for barn som mottar spesialpedagogisk 

hjelp. Dermed gis det 

ikke reduksjon i foreldrebetaling. 

Halvparten av fylkesmennene 

brukte mer enn 100 dagsverk på 

tilsyn. Fylkesmennene i Sogn 

og Fjordane og Oslo og Akershus 

brukte bare henholdsvis 32 

og 36,5 dagsverk. Hedmark og 

Rogaland topper lista med henholdsvis 

165 og 163 dagsverk. 

Utdanningsdirektør i Rogaland, 

Sølvi Ona Gjul, sier at tilsyn 

i en liten kommune tar like 

mye tid som i en stor. På Utsira 

gikk det med veldig mye tid til 

å finne dokumentasjon fordi 

det var utskifting i bemanninga 

underveis. Kommunen ønsket 

dessuten veiledning sammen 

med tilsynet, og fikk det. 

dette området håndtert riktig. 

Fylkesmennene skulle i fjor føre tilsyn med 

minst fem kommuner i sitt fylke. I Oslo og Akershus, 

Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane og 

Østfold ble det avdekket lovbrudd i samtlige kommuner 

der det ble ført tilsyn. 

Av rapporten fra Østfold går det fram at kommunenes 

tilsyn har mangler både når det gjelder 

systematikk og egnethet til å avdekke lovbrudd. 

- Vi ser også mangler med oppfyllelse av lovkravene 

i dispensasjonssaker, skriver Fylkesmannen. 

Fylkesmannen i Buskerud melder at tilsynene 

blir positivt mottatt i kommunene. Det samme blir 

det rapportert om fra Vest-Agder. Dialogen med 

kommunene synes å være god før, under og etter 

tilsynene. Kommunene gir uttrykk for at tilsyn er 

en hensiktsmessig, effektiv og god måte å bli bedre 

på. 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at 

resultat fra enkelte tilsyn viser at det er behov for 

videre satsing på kunnskap om barnehagelov med 

forskrifter. 

Oppland framhever at valg av kommuner å føre 

tilsyn med ikke er tilfeldig. Kommunene blir valgt 

ut fra fylkesmennenes kjennskap til kommunene 

samt hvor lang tid som er gått siden siste tilsyn. 


Usikre i å vurdere yngre elevers kunnskap 

En svensk undersøkelse foretatt av Skolinspektionen viser at lærerne savner 

en sammenheng mellom målet for undervisningen, det som skjer i klasserommet 

og hvordan elevene bedømmes. Resultatene er hentet fra 1.–3. klasse i 

35 skoler i hele Sverige. 

26.000 lærere streiker i Obamas hjemby 

400.000 elever rammes når lærere i offentlige skolen er tatt ut i streik i USAs 

tredje største by. Bare 144 av byens 675 skoler er åpne, men kun halve dagen, 

ifølge avisa Chicago Tribune. Stridens kjerne er at myndighetene ønsker en 

standardisert test av elever og andra data for å evaluere lærerne,. 

Barnehager 

Får ikke 

penger 

tilbake 

Barnehagegruppen as nekter 

å betale tilbake for høy foreldrebetaling 

i tommleplassen 

barnehage i Oslo. 


I slutten av april påla Fylkesmannen i Oslo og 

Akershus eier å betale tilbake differansen mellom 

ulovlig pris og lovlig maksimalpris. Differansen 

var da totalt 54.652 kroner. Dette kommer fram i 

et brev fra fylkesmannen til firmaets advokat 22. 

august i år. 

I brevet kommer det også fram at da eier ikke 

fulgte opp fylkesmannens pålegg, engasjerte foreldrene 

advokat. Advokaten har gjort fylkesmannen 

oppmerksom på forholdet, noe som har ført til et 

særskilt påleggingsvedtak hvor det forventes at 

Barnehagegruppen as gjør opp for seg innen den 

21. denne måneden. 

Fylkesmannen mener det ikke er noen grunn til 

å sende forhåndsvarsel til eier. Det er ifølge Fylkesmannen 

fordi barnehagen allerede er grundig 

informert om det faktiske og rettslige grunnlaget 

for Fylkesmannens vedtak om omgjøring av forhøyet 

foreldrebetaling. 

Ifølge Forbrukerombudets nettsted ble Barnehagegruppen 

as i 2007 i Borgarting lagmannsrett 

dømt til å betale 100.000 kroner i tvangsgebyr for 

ikke å ha fulgt Markedsrådets pålegg om å endre 

Benn Eidissen 

Barnehagegruppen AS 

eies av Selskapet Norlandia 

Childcare AS, som 

også eier selskapene 

Tromsø Barnehagedrift, 

Småstrilene barnehage 

AS, Vifo barnehagene, 

Barnekompaniet AS og 

det svenske Ett-tu-tre. 

Til sammen driver disse 

selskapene 46 barnehager 

i Norge og 6 i 

Sverige. 

Benn Eidissen er oppført 

som kontaktperson for 

selskapet. Han startet 

Andenes Privatbarnehage 

i 1990 og har vært 

sterkt engasjert i privat 

barnehagedrift siden, 

ikke minst gjennom 

Tromsø Barnehagedrift. 

Eidissen er leder av 

Nordland Høyre. 

Å få tilbake for mye betalt 

til barnehageeier er en 

bratt prosess. 

FOtO JoN RoAld PETTERSEN 

kravet sitt om at foreldre må betale et usikret 

depositum for barnehageplass. 

Tommleplassen barnehage er nå lagt ned, men 

har gjenoppstått som Voksenkollen friluftsbarnehage, 

som også eies av Barnehagegruppen AS. 

Til sammen har firmaet åtte barnehager i Oslo og 

Bærum. 

Ber om tilsyn med voksentetthet 

Ålesund avviser krav om å følge 

barnehagelovens bemanningskrav. 

derfor ber Utdanningsforbundet 

Møre og Romsdal fylkesmannen 

føre tilsyn med kommunen. 

Utdanningsforbundet Ålesund hevder 

at kommunen bryter barnehagelovens 

bestemmelse om den absolutte 

øvre grensa på 18 barn over tre år og 9 

barn under tre år per pedagogisk leder. 

Lokallaget i Ålesund tok før sommerferien 

opp med kommunen hvordan 

norm for pedagogisk bemanning 

ble praktisert. Samtidig ble det spurt 

om hva kommunen ville gjøre for at 

lovens krav til norm skulle bli oppfylt. 

Rådmannen svarer at kommunen 

forholder seg til vurderinger KS 

har gjort av gjeldende veileder til 

forskrift om pedagogisk bemanning 

som Kunnskapsdepartementet kom 

med for et år siden. Ei tilpassing til 

signalene i veilederen «kan få både 

økonomiske og personellmessige 

konsekvenser for driften av barnehagene,» 

skriver rådmannen. 

Utdanningsforbundet Møre og 

Romsdal mener at dette viser at Ålesund 

ikke vil innrette seg etter gjeldende 

bestemmelser. Videre stiller 

fylkeslaget seg uforstående til at kommunen 

heller legger vekt på tilrådinger 

fra KS enn nasjonale myndigheters 

tolkning av barnehagelova. 

I brevet til fylkesmannen, hvor det 

blir bedt om tilsyn med Ålesund kommune, 

blir det også bedt om å vurdere 

hvordan kommunen ivaretar pliktene 

sine som barnehagemyndighet. 


Aktuelt 

Sandneselever får lære kinesisk 

Fra høsten 2013 håper man ved skolene i Sandnes i Rogaland å tilby elevene å lære kinesisk. 

– Kanskje oppstarten blir først i 2014. Elevene må sikres muligheten til å fortsette med kinesisk i 

videregående opplæring, sier kommunaldirektør Kari Bente Daae til Aftenbladet.no. 

Utdanningsforbundet 

Pensjonister på krigsstien 

Pensjonistene i Utdanningsforbundet 

er på krigsstien mot 

eget forbund. Pensjonistleder 

Eva Nærby sier frustrasjonen 

over sendrektigheten i 

Utdanningsforbundet er stor. 

TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Pensjonistene er frustrerte over at de ikke kommer 

noen vei overfor ledelsen med sine forslag, ifølge 

Nærbys «Rett på sak» i Utdanning nr. 14. Utspillet 

kommer når pensjoniststyrets treårsperiode nå skal 

evalueres. 

– Vi kommer ingen vei med ledelsen. De enkleste 

forslagene våre blir møtt med «ja, men», og «dette 

skal vi diskutere». Det er en sendrektighet som 

frustrerer oss, sier Nærby til Utdanning. 

– Holdningen vi møtes med når vi kommer med 

forslag til vedtektsendringer, er negativ. Vi får en 

kald skulder istedenfor nysgjerrighet og villighet, 

sier hun. 

Pensjonistene, som med sine 26.000 medlemmer 

er den nest største medlemsgruppen, vil ha sine forslag 

til vedtektsendringer behandlet på landsmøtet i 

november. De blir i stedet møtt med det Nærby kaller 

en «lunken holdning». 

– Hvorfor tror du det er slik 

– Det vet jeg ikke, og jeg får ingen begrunnelse. De 

mener vel at fagforeningen er til for de yrkesaktive, 

sier hun. 

Nærby mener det er på tide at pensjonistene blir 

behandlet likt med studentorganisasjonen Pedagogstudentene, 

som har møte- og talerett både i sentralstyret 

og på landsmøtet. 

– De har rettigheter som vi ikke har, og det tror 

jeg er fordi studentene anses som viktigere enn oss, 

fordi de er kommende medlemmer. Å ha medbestemmelse 

i saker som angår oss, er et minimum. 

– Tror du det kommer en endring til deres fordel på 

landsmøtet 

– Nei, det tror jeg ikke, men bare ved å få saken 

opp på landsmøtet har vi oppnådd noe. 

– Pensjonistenes kontingent er mindre enn 10 prosent av 

et vanlig medlem – og før landsmøtet i 2009 halvparten av 

det igjen. Er det da riktig å kreve så mye av en organisasjon 

– Det er jo et argument. Men vi er likevel en solid 

inntektskilde for forbundet, og ytelsen bør stå i forhold 

til det. 

Hun etterlyser også støtte fra både forbundet og 

Unio i saken hvor Stortinget har gått bort fra eget 

vedtak om at pensjonen skal økes i takt med kjøpekraftutviklingen. 

– Vi etterlyser engasjement fra sentralstyret i 

denne saken. Det er en pen måte å si det på. Men de 

sier at løpet er kjørt fordi Stortinget har vedtatt det. 

Men det er fullt mulig for Stortinget å gjøre et nytt 

vedtak, sier Nærby. 

Utdanningsforbundets ledelse ønsker ikke å 

kommentere saken og viser til at den skal behandles 

på landsmøtet i november. 

Netthenvisning: 

Les Nærbys «Rett på sak» her: 

www.utdanningsnytt.no/rett1 

Pensjonistene i Utdanningsforbundet 

må få 

samme status som Pedagogstudentene, 

mener 

pensjonistleder 

Eva Nærby. 

FOTO: ANNE MARIT NÆRBY 

Sentralstyret i Utdanningsforbundet må engasjere seg 

for at pensjonene øker i takt med kjøpekraften, krever 

pensjonistene i Utdanningsforbundet. 

ILLUSTRASJONSFOTO: FRED HARALD NILSSEN. 

Dette krever pensjonistene: 

• Et tydelig svar fra sentralstyret på endringsforslag 

til i alt 11 paragrafer som handler om pensjonistenes 

plass i organisasjonen. 

• Reviderte retningslinjer for arbeidet i pensjoniststyrene 

sentralt og lokalt. 

• Et skoleringsopplegg for opplæring av arbeidsplasstillitsvalgte. 

(Det ser ut til at noe av dette vil 

være på plass fra høsten av). 

• En idébank med pensjonistlagenes aktiviteter 

for inspirasjon til eget arbeid på nettet. 

• Sentrale retningslinjer slik at alle har en forutsigbar 

økonomi som står i forhold til aktivitetene. 

• Sentralstyrets engasjement i saken hvor Stortinget 

«har gått bort fra eget vedtak om at pensjonene 

skal økes i takt med kjøpekraftutviklingen». 

• Adgang til intranettet, organisasjonens interne 

datasystem. 

• Tilbud om oppgradering av datatjenester. 

8 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012

Utvalg skal se på lønnsdannelsen 

Oppvaskmøtet hos Jens Stoltenberg 12.9. endte med opprettelsen av et 

utvalg som skal se på hvordan lønnsdannelsen i Norge fungerer. 

– Utvalget må bestå av uavhengige eksperter. Vi kan ikke utgreie oss vekk fra 

streikefaren, sier Unio-leder Anders Folkestad ifølge unio.no. 

– store utfordringer for utdanningssektoren 

– Innføringen av en minstestandard for lærertetthet er et viktig bidrag til å løse 

mange av utfordringene OECD peker på i sin «tilstandsrapport» for utdanningssektoren 

i Norge, mener Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand. 

Politikk 

Mer om reindrift 

enn barnehager 

i senterpartiets forslag til nytt stortingsvalgprogram står det 

mer om reindrift enn om barnehager. 


Mens partiets reindriftspolitikk blir omtalt på 8 

linjer, blir barnehager omtalt på 6 linjer. Rovdyrproblematikken 

er omtalt på 24 linjer. 

Om barnehager står det blant annet at partiet 

ønsker et mangfold av barnehager som leverer 

tjenester med god kvalitet. Barnehagene skal 

være et frivillig tilbud. 

Det tas til orde for en helhetlig skoledag framfor 

heldagsskole i grunnskolen. Hovedutfordringa 

i dagens skole er ikke innholdet i den nasjonale 

skolepolitikken, men manglende samsvar mellom 

nasjonale føringer og det som skjer ute i 

klasserommene, ifølge forslaget. Medlemmene i 

programkomiteen er ikke blitt enig om skolefritidsordninga 

skal være frivillig eller obligatorisk 

og gratis. 

Mens programmet for inneværende stortingsvalgperiode 

er på 150 sider, er forslaget for neste 

periode redusert til 50 sider. 

Nytt forslag til program blir lagt fram for landsmøtet 

i Loen 5. - 7. april neste år. 

Venstre vil ha 

mer karakterer 

i Venstre vil et flertall i komiteen som utarbeider 

forslag til nytt stortingsvalgprogram, at det skal 

være mulig å sette karakterer på barnetrinnet. 

Komiteens leder, Guri Melby, vil overfor Utdanning 

ikke røpe hvor stort mindretallet er, bare at hun tilhører 

det. Forslaget betyr ikke at Venstre vil innføre karakterer 

på barnetrinnet, men at partiet vil være imøtekommende 

overfor kommuner som vil innføre karakterer. 

I programmet blir skole videreført som ett av Venstres 

fire profilområder. 

- Vi vil prioritere et lærerløft for etterutdanning, 

kvalitet og kompetanse i skolen og ei forskningssatsing 

som plasserer Norge blant Europas beste, sa Melby. 

Mellom 1. september og 7. desember skal Venstrefolk 

oppsøke skoler i hele landet og stille spørsmål om 

blant annet om elevene og foreldrene opplever at de får 

tilstrekkelig oppfølging, og om frihet til skolen og skoleledelsen 

fører til mer eller mindre sosial rettferdighet. 

Hensikten er å få et bedre grunnlag for å utvikle 

politikk om skole, skolebyråkrati og tilpasset opplæring. 

dannet 

vennskapsring 

knappe 70 personer, blant dem 

kunnskapsminister kristin 

Halvorsen, dannet vennskapsring 

på Youngstorget i Oslo 7. september. 

tekst Og fOtO 

Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Musiker Jon Krogvold framførte låta 

«I’m on my way» før ringen ble oppløst 

og folk gikk til sitt. Arrangør var 

partnerskapet Manifest mot mobbing, 

som arrangerer kampanjeuke for 

arbeidet mot mobbing i hele landet. 

Årets tema er «Voksne skaper vennskap». 

Barnehager og skoler over hele 

landet var oppfordret til å delta. 


Aktuelt navn 

Iskald assistent 

VM-kvalifiseringen startet under pari for de norske fotballherrene med 

tre poeng av seks mulige. I oktober spilles to nye kamper, og assistenttrener 

Ola Bye Rise satser på at Kypros blir slått. 

tekSt Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Foto Lise Åserud, Scanpix 

Ola Bye Rise 

(51) 

Hvem 

Assistenttrener på det 

norske herrelandslaget 

i fotball. 

Aktuell 

Har tapt for Island og 

vunnet over Slovenia 

i kvalifiseringen til 

verdensmesterskapet 

i fotball i Brasil i 2014. 

To nye kamper – mot 

Sveits og Kypros – skal 

spilles i oktober. 

«Slike lærere skulle 

vært klonet.» 

Hva gikk gjennom hodet ditt da norge, på overtid, 

fikk straffespark mot Slovenia på stillingen 

1–1 

Jeg holdt hodet kaldt og hadde ikke behov for å lukke 

øynene. Det er min jobb å plukke ut straffeskyttere. 

Da de to øverst på lista var byttet ut, var valget klart 

– spesielt når John Arne (Riise, red.anm.) selv ville 

ta straffen. 

Hvor stor er sjansen for at vi kommer til VM 

Vi har startet under pari. Gruppa blir jevn. Sveits er 

gode, men gruppeseier er målet. Kampen mot Kypros 

16. oktober kan vi ikke tape. 

Hvordan tar spillerne med seg erfaringene fra 

en kamp til den neste 

Vi har jo elevene våre så sjelden på skolebenken, og 

det er et problem at det er så lenge mellom hver gang 

vi ser dem. Vi skulle gjerne hatt dem her en gang i uka. 

Derfor er tilbakemeldingene til hver enkelt spiller veldig 

viktige. Vi har gode nettbaserte løsninger for dette. 

Blir det for mye utenomsportslig i media når 

dere har landskamp 

Jeg skulle ønske det var mindre. Av og til gjøres det noe 

som ikke er gjennomtenkt, og hver enkelt bisetning 

og detalj blir registrert og analysert. Vi støtter spillerne, 

men sier ifra når de gjør noe dumt. 

Hva bør folk være mer opptatt av 

Hvordan folk rundt dem har det. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer 

Jeg vrir på det og sier at jeg er glad for at jeg har hatt 

en type som Nils Arne Eggen som lærer. En god lærer 

er en som kan formidle godt. Slike lærere skulle vært 

klonet. 

Hvem ville du gitt straffelekse 

Populister som snur kappa etter vinden. 

du får holde en undervisningstime for den norske 

befolkning. Hva handler timen om 

Forståelsen for og viktigheten av lagspill, samarbeid 

og teamjobbing. Teamjobbing er undervurdert. 

Hva er ditt største fortrinn 

Jeg ser på meg selv som en brukbar formidler. 

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon 

Går fort ute i frisk luft. Jeg går minst en time hver dag. 

Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden 

Det er et himla godt spørsmål. Jeg kjører mindre bil, 

men flyr desto mer. Jeg er faktisk litt bekymret. Mye 

av det vi driver med er kortsiktig. Vi trenger internasjonale 

og nasjonale grep for å berge kloden. 

Hva har du lagt ut på Facebook denne uka 

Ingen ting, men jeg er der. Facebook er en grei arena 

for å holde kontakten med folk, men det er nok 

mange som bruker den for å pusse fasade. 

Har du tvangstanker eller tvangshandlinger 

Det er mye sånt i fotballgarderober, men jeg har sluttet 

med det. Jeg fleiper litt med dem som har det. 


SUpeRetteRFoRSkeRne 

Digital oppstartspakke som 

tilbys alle landets barnehager. 

På www.iktsenteret.no bygger vi 

ressursbank for barnehager, skoler, 

kommuner, fylker og lærerutdanninger. 

Visste du at vi har 

oVeR 70 

nettbaserte veiledere, 

rapporter og faktaark 

for barnehagepersonell, 

lærere, skoleledere, skoleeiere 

og IT-personell 

GrUnnopplærinG 

Førskolelærer- 

UtDanninG 

lærerUtDanninG 

senter For 

ikt 

i UtDanninGen 

Vi motiverer barn, elever 

og studenter til bedre læring 

med smart bruk av ikt. 

lEsE 

DE fEM BasisfErDighEtENE 

1+2 

skrivE 

rEgNE 

Brukes IKT smart 

styrker det elevenes 

fagforståelse. 

MuNtlig 

Digital 

kOMPEtaNsE 

600.000 

Og 

20.000 

har lært mer om nettvett 

og personvern gjennom 

dubestemmer.no. 

ElEvEr 

lærErE 

internasjonalt: iteC prøver ut metoder 

og verktøy for fremtidens læring i 100 

klasserom i Norge og 1.000 i Europa. 

etwinning kobler lærere i Norge med 

170.000 lærere i Europa. 

Monitor 2011 viser at 

over 50 % av lærerne 

på alle trinn opplever 

for lite pedagogisk 

støtte til bruk av IKT. 

Kun 51 % av elever på 

9. trinn vet hvordan de 

kan bruke et regneark 

for å tegne en graf. 

Kun 25 % av elever 

på 9. trinn vet hvem 

som eier bilder de selv 

legger ut på Facebook. 

BarnehaGe 

Utdanning.no er Norges 

største nettbaserte tjeneste 

om utdanningsmuligheter 

og karrierevalg. 

Jeg forstår matte 

bedre når jeg kan 

visualisere grafer 

og utregninger. 

Bildene fra bondegården 

blir til en fin 

historie jeg skal fortelle 

mamma om. 

Monitor kartlegger 

pedagogisk IKT-bruk i 

skolen for å kunne identifisere 

hindringer og gjøre 

teknologibruk mer effektiv. 

Utdanning.no har 

2,5 

mill 

BEsøk i årEt 

Utdanning.no lar deg søke i over 

5.000 utdanningsvalg og har 

500 yrkesbeskrivelser. 

Vi har ansvaret for Feide til grunnopplæringen. 

Med en sikker og enkel Feide-login får lærere 

og elever tilgang til digitale læringsressurser og 

muligheter for tilpasning til den enkelte elev. 

Fremtidens læringsarena 

Besøk roM For lærinG for utvikling av god 

pedagogisk praksis: http://rfl.iktsenteret.no 

500.000 375.000 

oVttaS.no har 

BeSøk MåNED 

1.000 

hvEr 

av pedagoger som underviser samiske 

barn og elever. 

ovttas.no samler og 

utvikler samiske digitale læremidler. 

Digitale læremidler. 

Vi utarbeider kvalitetskriterier 

for digitale 

læremidler. 

500.000 elever og lærere 

i grunnopplæringen bruker 

Feide – bare 375.000 igjen. 

Finn ut mer på iktsenteret.no/bedrelaering

Hovedsaken 

De nye spesialskolene 

Elevene som 

ikke finnes 

Over 5000 barn og unge får sitt skoletilbud 

utenfor normalskolen. Myndighetene vet 

verken hvem de er, hvor de er eller hva slags 

tilbud de får. Marie vil gjerne synes. 

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Gymnastikk: Marie (16) kaster ballen 

over halve salen. 

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken 

de nye spesialskolene 

antall 

5000 

Stadig flere segregerte elever 

4000 

3000 

2000 

1000 

1992/1993 2000/2001 2011/2012 

1992/1993: 2974 elever 

(2224 i spesialskole, 750 i alternative tiltak*) 

2000/2001: 4105 elever 

(1797 i spesialskole, 2308 i alternative tiltak) 

2011/2012: 5113 elever (i forsterkede avdelinger) 

* I 1992 var det rundt 50 alternative skoler. Vi har beregnet 

ca 750 elever ut fra at snittantallet elever på de alternative 

skolene i 2001 var 15 (50x15=750). 

tallene er fra gsI og 2011/2012-tall fra Utdannings kartlegging. 

Etter 20 år med prat om integrering er flere elever enn noen gang utenfor normalskolen. 

den ekskluderende skolen 

De statlige spesial skolene 

ble lagt ned for 20 år 

siden. Da var rundt 3000 

barn og unge utenfor 

normalskolen. I dag står 

over 5000 elever utenfor. 

tEKSt Jørgen Jelstad og sonja Holterman | 

jj@utdanningsnytt.no, sh@utdanningsnytt.no 

Foto espen Istad 

Følg saken på 


– Dette er oppsiktsvekkende lesning, sier Terje 

Ogden etter å ha lest oversikten fra Utdannings 

kartlegging. Professoren i psykologi er forskningsdirektør 

ved Senter for studier av problematferd. 

– Segregering av elever har vært kjent, men at 

omfanget er så stort, er rystende. Og ved ikke å 

registrere det skikkelig, kan myndighetene late som 

om det ikke finnes, sier Ogden. 

Hvor mange elever er utenfor normalskolen, hvor 

er de og hva gjør de Verken myndighetene, forskerne 

eller statistikken ga svar. Gjennom et halvt år 

har Utdanning kontaktet samtlige av de 479 skolene 

som har rapportert at de tar elever ut av normalklassen. 

Dette er hva vi fant: 

● Over 5000 elever er tatt ut av normalskolen. 

● 172 skoler har 10 elever eller mer i egne 

spesialtiltak. 

● 248 skoler har mindre spesialgrupper 

(9 elever eller færre ute i egne grupper). 

● 80 skoler har avdelinger med elever med 

utelukkende atferds- og sosioemosjonelle vansker. 

44 av disse avdelingene har lokaler slik at det ikke 

er mulig å møte elever fra ordinærskolen i 

friminuttene. 

● Elever med atferds- og sosioemosjonelle vansker 

er ofte plassert på egne skoler eller avdelinger 

langt borte fra ordinærskolen. Tilbudene har 

stort innslag av praktisk arbeid som for eksempel 

gårdsarbeid, båtoppussing, verksted med mer. 

● Spesialtiltakene for psykisk utviklingshemmede 

og elever med tunge diagnoser blir oftere organisert 

i egne avdelinger på ordinærskolene. 

● Av det samlede antallet spesialtiltak er rundt 80 

rene spesialskoler. 

Dette er oversikten myndighetene ikke har, og 

ifølge flere forskere, ikke vil ha. Den eneste informasjonen 

myndighetene samlet inn om segregerte 

elever i fjor, var antall skoler som har såkalt forsterket 

avdeling. 479 skoler oppga å ha dette til 

Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Utdanningsdirektoratets 

statistikkavdeling skriver i en 

e-post til Utdanning at disse nye tilbudene ofte ikke 

«skiller seg vesentlig fra spesialskolene». 

I 20 år har norske politikere bygd opp under illusjonen 

om at spesialskoler var noe man kvittet seg 

med i en stor reform i 1992, og at vi nå har en inkluderende 

skole. Utdannings oversikt viser noe annet. 

De hemmelige skolene 

– Det er mange fordommer mot vår skoletype. Folk 

tenker segregering når jeg sier at jeg er rektor på en 

spesialskole, sier Eli Bakke. 

Tøndergård skole og ressurssenter i Molde er en 

av skolene mange tror ikke finnes. 

– Vi vil at folk skal få vite om oss. Vi vil så gjerne 

vise alt vi har her, sier Bakke og haster foran oss i 


Forsterkede avdelinger etter kategori: 

Psykisk utviklingshemming 11 % 

generelle 

lærevansker 8 % ** 

Heterogen gruppe: 

mange typer vansker/diagnoser 

32 % 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 

Oslo 

Akershus 

Rogaland 

Øs8old 

Hordaland 

Ves8old 

Buskerud 

Telemark 

Vest-‐Agder 

Sør-‐Trøndelag 

sosiale og emosjonelle problemer, 

adferdsproblematikk 18 % 

autisme/asperger 11 % * 

Multifunksjonshemming/ 

sterk funksjonshemming 16 % 

sanseproblematikk (f.eks. hørsel) 3 % 

431 forsterkede avdelinger inndelt etter hva slags type vansker elevene har. Dette er basert på antall avdelinger, ikke antall elever. 

en avdeling med to elever teller like mye som en avdeling med 30 elever i denne oversikten. 

*Dette er de som rapporterer at de utelukkende har elever med autisme eller asperger. Mange flere skoler har denne type elever, men da 

også sammen med andre diagnosetyper (registrert under heterogen gruppe). 

**Dette er de skolene som kun svarer «generelle lærevansker» på spørsmålet. 

ANTALL SEGREGERTE ELEVER 

Hedmark 

Nordland 

Troms 

Møre og Romsdal 

Aust-‐Agder 

Nord-‐Trøndelag 

gangene. Tung bass dunker i veggene, og hun stanser. 

– Her er gymsalen, sier hun og drar opp døra. 

En topp 20-hit slår mot oss og får elevene til å hoppe rundt i den lille salen. 

– Gymnastikk har ofte ikke vært favorittfaget til elevene våre. Ikke før de 

kom hit. 

En ung jente smiler bredt mens hun forsøker å kaste en liten, rød ball fra den 

ene enden av rommet til den andre. Det er Marie. Hun er 16 år og har gått på 

ordinær skole i åtte år. For tre år siden begynte hun i spesialskole. 

– Det er politisk ukorrekt, det vi driver med. Vi skal jo ikke finnes, sier Bakke. 

Fra 3000 til 5000 elever 

«Statens spesialskoler forsvinner i høst» het det i Aftenposten i juli 1992. I løpet 

av 1970- og 80-tallet hadde integreringsideologien vokst fram. Målet var at også 

vanskeligstilte elever skulle gå i ordinære klasser. Samtidig som myndighetene 

har strevet med å legge ned spesialskolene, har det imidlertid vokst fram nye 

spesialtiltak ute i kommunene og fylkeskommunene som nå har tatt over hele 

ansvaret. Der tas elever ut av ordinære klasser, settes i egne grupper, på eller 

utenfor skolens område. 

– Jeg er ikke overrasket over at flere elever enn før er utenfor det ordinære 

> 

Finnmark 

Sogn og Fjordane 

Oppland 

«Nå skal 

det høres ut 

som alle er 

inkludert i 

den vanlige 

skolen, men 

det hele er 

mest et 

retorisk 

spill.» 

Jørgen Sorkmo, 

spesialpedagog 

Nøkkeltall fra 

Utdannings 

kartlegging: 

● 479 skoler rapporterte høsten 2011 til gsI at 

de hadde forsterket avdeling. en senere, oppdatert 

liste fra gsI viser 512 skoler. Vår undersøkelse 

er basert på de 479. 

● 38 av skolene på lista oppgir å ikke ha forsterket 

avdeling. 10 av skolene på lista har meldt mottaksklasser 

som forsterkede avdelinger. Disse er 

tatt ut av vår liste. 

● Det er da 431 skoler med forsterket avdeling 

(479–48). 

● antall elever i forsterket avdeling: 5113 elever*. 

● 172 skoler har 10 elever eller mer ute i forsterket 

avdeling: 4000 elever. 

● 248 skoler har 9 eller færre elever ute i forsterket 

avdeling: 1113 elever. 

● rundt 80 av disse tiltakene er rene spesialskoler: 

ca 2000 elever. ** 

*Unntatt sykehusskoler, siden de har svært varierende 

elevtall gjennom året. 

**11 sykehusskoler med i antall spesialskoler, 

men ikke i elevtallet. 

Kartleggingen er basert på rundt 200 svar på 

e-post, og rundt 300 svar på telefon fortrinnsvis 

fra rektorene. 

definisjon av forsterket avdeling fra gSi: egne grupper 

for spesialundervisning hvor elevene har sin faste tilhørighet 

i disse gruppene selv om de kan være integrert i 

ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Både egne skoler 

for spesialundervisning og ordinære skoler med egne 

ANTALL SEGREGERTE ELEVER 

grupper for spesialundervisning skal føre ja i dette feltet. 

Utdannings definisjon av spesialskole: Undervisning 

foregår i egne lokaler utenfor ordinær skole hvor en fast 

elevgruppe holder til mesteparten av skoletiden. noen av 

spesialtilbudene vil ligge i en gråsone. 

Svakheter ved undersøkelsen: noen få skoler har meldt 

inn et totaltall som også innebefatter mottaks elever 

eller videregående-elever, fordi de har flere forsterkede 

avdelinger. Det påvirker ikke totaltallet i særlig stor grad. 

noen få skoler har rapportert inn elevtallet for skoleåret 

2012/2013 grunnet sent svar. gsI-tallene er basert på 

selvrapportering fra skolene, noe som kan gi mørketall. 

Ifølge stortingsmeldingen «læring og fellesskap» fra 

2011 har antall spesialskoler gått noe ned de siste ti 

årene, fra 106 til 84, mens elevtallet i spesialskolene har 

ligget relativt stabilt på rundt 2000. elevtallet i spesialgrupper 

har økt de siste årene. 

I 2010/2011 var det ifølge gsI 1881 elever i spesialskole 

og 4063 elever i spesialgruppe/spesialklasse. Ifølge 

stortingsmeldingen vet man lite om tilbudenes innhold og 

kvalitet, bortsett fra at de «synes å ha en variert profil». 


Hovedsaken 


system (GSI). Frem til da hadde myndighetene en 

oversikt over antall spesialskoler, men den fanget 

langt fra opp alle de elevene som mesteparten av sin 

skoletid tas ut av ordinære klasser. Det nye begrepet 

«forsterket avdeling» er et forsøk på å favne alle, 

men høsten 2011 trengte rektorene kun svare ja eller 

nei på om de har en slik avdeling. De ble ikke spurt 

om hvor mange elever som går der, hva slags elever 

som tas ut, eller hvilket tilbud de får. 

– Vi har en oversikt. Det er et rapporteringssystem, 

og vi har også en ny rapport fra Thomas 

Nordahl som sier noe om situasjonen, sa statssekretær 

i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Dahle, da 

Utdanning i tidligere i år spurte henne om de hadde 

god nok oversikt på dette feltet. 

På tide å ta en prat med Thomas Nordahl. 

Professor Thomas 

Nordahl inspiserer 

funnene fra Utdannings 

kartlegging. – Det er utrolig 

stor avstand mellom 

idealene til politikerne 

og realitetene ute i kommunene, 

sier han. 

Foto: Jørgen JelstaD 

«Sånn som 

det er nå, 

risikerer vi å 

skjule virkeligheten.» 

Thomas Nordahl, 

pedagogikkprofessor 

skoletilbudet som de i prinsippet skulle vært en 

del av, sier Jørgen Sorkmo. Han har lang fartstid 

som spesialpedagog og har skrevet om den statlige 

spesial pedagogikkens historie. 

I 1992 gikk det rundt 2200 elever i 143 spesialskoler. 

I tillegg fantes rundt 50 alternative skoler 

med anslagsvis mellom 500 og 1000 elever. Antallet 

elever tatt ut av den ordinære skolen i slike spesialtiltak 

var derfor sannsynligvis under 3000 året etter 

de statlige spesialskolenes død. 

I 2012 er antallet nesten dobbelt så høyt. 

– Det er ikke politisk korrekt å snakke om dette 

lenger. Nå skal det høres ut som alle er inkludert i 

den vanlige skolen, men det hele er mest et retorisk 

spill, sier Sorkmo. 

– Ikke oversikt i det hele tatt 

«Vi samler ikke lenger inn opplysninger over antallet 

elever som får undervisningen i egen avdeling for 

spesialundervisning ved ordinære grunnskoler, ei 

heller antall elever som går i egne skoler for spesialundervisning 

(spesialskoler)», svarte Kunnskapsdepartementet 

31. januar i år, da Utdanning ba om 

en oversikt over disse elevene. 

I de følgende dagene er Utdanning i kontakt med 

Statistisk sentralbyrå og flere forskere. Alle svarer 

det samme: Det finnes ingen god oversikt over 

elevene som tas ut av ordinære klasser, og hva slags 

tilbud de får. 

– Det har ikke vært oversikt i det hele tatt. Dette 

har vært en ikke-sak, sier Peder Haug, pedagogikkprofessor 

ved Høgskulen i Volda. 

Den politiske retorikken om inkludering er fortsatt 

«in». Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

i september i år åpnet kampanjen mot mobbing, 

understreket hun i en pressemelding viktigheten 

av «en inkluderende skole der alle store og små tar 

sin del av ansvaret for at ingen skal stå utenfor». 

40 år etter at politikerne for alvor begynte å 

snakke om en inkluderende skole, er det imidlertid 

ingen som sjekker om virkeligheten rimer med 

festtalene. 

I 2011 endret Utdanningsdirektoratet hva skolene 

skulle rapportere til Grunnskolenes informasjons- 

Integreringen som uteble 

– Sånn som det er nå, risikerer vi å skjule virkeligheten, 

sier Thomas Nordahl. 

Han sier myndighetene har svært dårlig oversikt 

over disse elevene. Pedagogikkprofessoren ved 

Høgskolen i Hedmark har forsket på Skole-Norges 

oppfølging av vanskeligstilte elever et helt liv. 

– Det som er ubehagelig, vil man helst ikke vite 

noe om, sier han, og rusler bort til kontorpulten for 

å plukke opp en penn. 

– Se her, ja, utbryter han når han får se Utdannings 

kartlegging av segregerte elever. 

– På 1990-tallet ønsket man vel at spesialskolene skulle 

bort 

– Ja, sier Nordahl og lener seg over arket som 

dekker store deler av bordet. 

– Har noe forandret seg 

– Nei. Realiteten er den samme. 

Han er imidlertid enda mer interessert i alle de 

segregerte spesialtilbudene som kartleggingen viser 

fra de ordinære skolene. 

– Når det gjelder kvaliteten på tilbudet, er jeg mer 

bekymret for elevene i gråsonen i slike tilbud, enn 

de som er i rene spesialskoler, sier Nordahl. 

Flertallet av de segregerte elevene går nettopp i 

slike gråsonetilbud. 

– Det gjør det vanskeligere å gjennomføre tilsyn, 

og det finnes ingen retningslinjer fordi disse tilbudene 

jo egentlig ikke eksisterer – det er kun lokale 

løsninger, sier Nordahl. 

Utdannings kartlegging viser at spesialtiltakene 

for psykisk utviklingshemmede og elever med 

tunge diagnoser oftere organiseres i egne avdelinger 

på de ordinære skolene. Det ser ut til at disse 

elevene oftere har samvær med elever i ordinære 

klasser, enn elevene med atferds- og sosioemosjonelle 

vansker. 

Atferdselevene er ofte plassert på egne avdelinger 

som ligger skjermet for seg selv, og tilbudet innebærer 

gjerne mye praktiske aktiviteter. 

Rektor på en av de rene atferdsskolene sier til 

Utdanning at de «remotiverer elevene for videre 

normal skolegang», og at de blant annet driver med 

«båtarbeid, vedproduksjon og har foto- og videogruppe». 

Eksempler på andre praktiske gjøremål er 

fjellklatring, fiske, kantinearbeid, flaskesortering, 

ridning, helsestudio, dyrestell, trearbeid og keramikkverksted. 

«Det er politisk 

ukorrekt, 

det vi driver 

med. Vi 

skal jo ikke 

finnes.» 

Eli Bakke, rektor 

ved spesialskolen 

Tøndergård 


Mats (14) har tatt med 

seg favorittbilene. alle fra 

1970-tallet. «Det er nå den tida 

jeg liker, da,» sier Mats. 

– Det er mindre viktig hvem 

du blir godtatt av, bare du 

blir godtatt, sier lærer Hans 

Høye. 

I rundspørringen ble rektorene bedt om å angi 

hvor mye av skoledagene som går med til praktiske 

aktiviteter, og selv om de fleste understreker 

at svarene er omtrentlige, er det ikke tvil om at det 

er langt mer praktiske aktiviteter og mindre teori i 

spesialtiltakene enn i ordinærskolen. 

– Mange av våre elever trenger å lære gjennom å 

gjøre, sier en rektor, mens en annen rektor forklarer 

at de måtte slutte med sitt alternative gårdstilbud 

fordi det ble krevd pedagogisk utdannelse av bøndene. 

Atferdstiltakene innbefatter alt fra egne skoler 

som Sollerudstranda skole i Oslo, til egne store 

avdelinger utenfor ordinærskolen som for eksempel 

på Nærbø ungdomsskole i Rogaland, til små alternative 

skoler som Ollestua i Akershus og Karlsvika 

alternative skole i Vestfold. 

Thomas Nordahl mener det er problematisk at det 

nå er opp til hver enkelt kommune å utvikle denne 

type spesialtiltak. 

– Det er så utrolig stor avstand mellom politikernes 

idealer og realitetene i kommunene, og skolene 

må jo finne løsninger. Da vokser slike ting som dette 

fram, sier Nordahl og peker på alle arkene med 

diverse spesialtilbud. 

– Vi må vite hvem disse elevene er, hva slags tilbud 

de får, og hvor de befinner seg. Dette er en stor 

elevgruppe vi ikke vet noe om, sier han. 

– Tilpasset læring 

På Tøndergård i Molde er lunsjen over. Sola steker 

over skolegården, og på en benk sitter en gutt og 

venter. 

Det er Mats. Han er 14 år og har gått på ordinær 

skole i åtte år. I høst begynte han på spesialskole. 

Elevene her kommer fra hele Møre og Romsdal. For 

Mats ble det for langt å pendle, så han har flyttet inn 

på skolens internat. 

– Hvordan er det her på Tøndergård 

– Det er tilpasset læring, svarer han kontant og 

spaserer inn på internatet. 

I enden av gangen svinger han inn til venstre. 

Rommet er om lag ti lyse kvadratmeter med seng, 

pult og leker. 

– Jeg tok med meg de største bilene mine, sier 

Mats og peker på senga. I en buet rekke har han 

gamle biler. Blant annet en gammel folkevogn. 

– Jeg vokste nå opp med biler. Den bobla fikk jeg 

til bursdagen for mange år siden. 

Sola lyser inn vinduet, og Mats prater om bilene. 

Og han forteller om den nye skolen, om Tøndergård. 

– Jeg går nå mest alene. Men det er greit. Jeg er 

vant med det, sier han. 

Rektor Eli Bakke forteller at ensomheten er den 

vanligste grunnen til at foreldre ønsker barna sine 

til Tøndergård skole. 

– Vi tenker på sosial kompetanse når vi setter 

sammen gruppene eller klassene. Vi vil at elevene 

får venner, sier Bakke. 

Lærer Hans Høye sier det samme da vi møter han 

på vår rundtur på skolen. 

– Det er mindre viktig hvem du blir godtatt av, 

bare du blir godtatt, sier Høye. 

Han bruker deler av arbeidstida si på å gi råd til 

lærere på skoler rundt i fylket. Lærere som sliter 

med integreringen av enkeltelever. De fleste tar 

kontakt når elevene nærmer seg ungdomsskolen, 

eller er i den. 

– Annerledesheten blir tydeligere, og de andre 

ungdommene blir mindre interesserte i å bruke tida 

si på å være snille. De greie jentene som tar seg av de 

svakeste elevene, har fått andre ting å tenke på, sier 

Høye. Det er ingen bebreidelse i stemmen. 

– Du kan ikke vente at ungdommer skal bruke 

friminuttene på å ta seg av elever de ikke har valgt 

som venner, sier Høye. 

Usynliggjøring 

Alle forskerne Utdanning har vært i kontakt med er 

klare på at det vil være noen elever som ikke kan 

fungere i en ordinær klasse Likevel mener de at 

dette langt i fra gjelder så mange som 5000 elever. 

– At denne tendensen til segregering er til elevenes 

beste, er det stor grunn til å stille spørsmål ved. 

Men så lenge dette ikke blir kjent, får vi heller ikke 

gjort noe med det, sier professor Ogden, som mener 

det er et klart brudd med inkluderingsideologien 

> 


Hovedsaken 


«Segregering 

av elever 

har vært 

kjent, men 

at omfanget 

er så stort, er 

rystende.» 

Terje Ogden, 

professor i psykologi 

politikerne har snakket så varmt om. 

– Dette er nok først og fremst pinlig for politikerne. 

Nedleggingen av spesialskolene i 1992 skulle 

være den siste innspurten i en inkluderende skole. 

Men når vi i 2012 ser at over 5000 elever er ute av 

normalskolen, er det en fallitt, sier Ogden. 

En annen nestor i norsk skoleforskning, Peder 

Haug, er enig med Ogden. 

– Hvordan håndtere disse elevene har vært et 

debattema i lang tid, men dette er en sak myndighetene 

helst ikke vil ta opp, sier Haug. 

Han forteller at de gjentatte ganger har tatt opp 

temaet med direktorat og departement i møter og 

diskusjoner, og de har bekreftet at de kjenner til 

problemet, men lite gjøres. 

– Jeg tror det handler om vilje, ikke evne, sier 

Haug, som mener det er fullt mulig å få til en mer 

inkluderende skole enn dagens. 

– Flere skoler klarer å inkludere store grupper 

elever uten å ty til segregerende grep. Både praksis 

og erfaringer internasjonalt tyder på at det er mulig 

å få til dette, sier Haug. 

Han sier det gis åpninger for segregerende løsninger 

i lovverket gjennom formuleringen «det som er 

«Nå er hun veldig mye blidere. Marie har det så mye bedre,» sier Alex Myhre. Datteren Marie svarer 

«Supert,» på spørsmålet om hvordan det er på Tøndergård. 

til beste for elevene», noe som kan tolkes dit skoleeieren 

selv ønsker. 

– Bruker man spesialtiltakene til å kvitte seg med «vanskelige» 

elever 

– «Å kvitte seg med» er å sette det veldig på spissen. 

Men kler man av all retorikken rundt, handler 

det nok delvis om det, ja, sier Haug. 

– Hvorfor er dette så tabu å snakke om 

– Spesialskolene fikk så hatten passet i prosessene 

på 1960- og 70-tallet, og det ble knyttet veldig 

negative assosiasjoner til begrepet. Det er nå like 

ille å bruke begrepet spesialskole som å bruke ordet 

neger om folk med mørk hudfarge, sier Haug. 

– Hvordan går det med elevene som får slike tilbud 

– Det vet vi lite om, men vi vet at disse elevene 

kommer inn i et spor som ikke nødvendigvis gagner 

dem, sier Haug. 

Det piper 

Hjemmet til Marie har fått en ny lyd etter at hun 

begynte på Tøndergård. Det piper. 

– Hun tekster med venninner. Det skjedde jo 

aldri før, sier Alex Myhre. Han er faren til Marie, og 

smiler bredt. Vi møter han sammen med andre foreldre 

som har barn på Tøndergård. Ulike barn, ulike 

diagnoser, men samme historie. Den om ensomhet. 

Småskolen gikk bra. Marie fikk venner og være 

med i leken. Etter hvert mistet hun kontakten med 

jentene, så med guttene. 

– Spriket mellom henne og de andre ble tydeligere 

etter hvert som hun ble eldre, sier Alex og 

kikker ut vinduet. Datteren er fortsatt i gymnastikksalen. 

Og han er trygg på at hun har det bra. 

– På lokalskolen var det sånn at de andre elevene 

fikk beskjed om at nå er det din tur å være med 

Marie. Hun merket jo at ingen egentlig hadde lyst til 

å være med henne, sier han. 

På ettermiddagene løp jentene i klassen forbi 

stue vinduet, på vei til andre venninner. Ingen spurte 

etter Marie. Hun var hjemme. Alene med foreldrene. 

– Etter hvert var hun bare med læreren i friminuttene 

også, sier han. Men han skylder ikke på 

lokalskolen. Der forsøkte de å ta vare på Marie. Hun 

hadde spesialpedagoger eller assistent i alle timene, 

og de forsøkte å legge til rette for henne. Men vennene 

manglet. 

– Bedre enn best, er Maries egne ord om skoledagen. 

Nå er den over, og ansiktet hennes lyser. Hun 

sitter i drosjen som tar henne hjem. 

– Hvordan er det på Tøndergård, til vanlig, da 

– Supert, legger hun til. 

Og så forteller hun historien sin. Den om ensomhet. 

– I åttende klasse var jeg mye alene og følte meg 

ensom. 

Forklaringen på at det ble slik, kommer uten at 

vi spør. 

– På barneskolen ble jeg tvunget til å kysse en 

gutt. En jeg ikke likte. Jeg ville ikke være kjæreste og 

slo opp. Etter det kalte de meg hjerteknuser. 

Marie ser opp, med store øyne. 

– Her kaller ingen meg hjerteknuser. Jeg har 

mange venner her. Veldig mange. Flere enn ti, sier 

Marie før drosjen tar henne med hjem. 

Tøndergård 

skole og 

ressurssenter: 

En interkommunal skole 

med internat som gir 

opplæring til barn og 

unge med sammensatte 

lærevansker. 

Skolen eies av ni kommuner 

og har 55 elever i 

grunn- og videregående 

skole. 

Elevene har ulike diagnoser, 

og de fleste har 

gått på ordinære skoler. 

De kommer til Tøndergård 

når de nærmer seg 

ungdomsskolealder. 

Skolen har faste 

ansvarsgruppemøter og 

individuell plan til hver 

elev. Et sentralt mål er 

at elevene skal ha en 

jobb å gå til og en bolig 

å flytte inn i etter endt 

skolegang. 

Skolen driver veiledningstjeneste 

overfor 

barnehager, grunnskoler 

og videregående skole. 

Myndighetene 

svarer på 

side 4 og 5. 


«Integrering er en god teori, men den fungerer ikke i praksis,» 

sier terje tovan, far til Filip 18. 

Filip (18) er tilbake fra sopptur og er fornøyd med fangsten. 

Integrert og isolert 

– Filip var også integrert i vanlig skole. Det vil si, 

fullstendig isolert. Hele dagene satt han og en spesialpedagog 

alene på et rom. Han var aldri sammen 

med klassen, sier Filips far, Terje Tovan. 

Når Filip ble frustrert, slo han seg selv, og beit. Han 

kunne også være utagerende. 

– Det var fortvilende. Vi så at dette ikke var bra 

for Filip, men trodde ikke det fantes noe alternativ, 

sier Tovan. 

Ikke før lokalskolen tok opp temaet med foreldrene. 

– Vi fikk spørsmål om vi kunne tenke oss at Filip 

ble flyttet over til en spesialskole. Vi trodde spesialskolene 

var borte etter den reformen, sier Tovan, 

som er voksen nok til å huske spesialskolereformen 

tidlig på 1990-tallet. 

– Jeg husker at elevenes integritet ble brukt som 

argument for integreringen. Hvilken integritet Filip 

hadde ingen sosial omgang, ingen venner, ingenting. 

Det forsterket de negative trekkene i diagnosen, sier 

Tovan. 

13 år gammel kom Filip til Tøndergård. 

– Før ville han aldri på skolen. Han måtte jo, men 

det var aldri med glede. Det er det nå. Vi tror nok 

alt kunne sett annerledes ut hvis han hadde kommet 

hit før. Her blir han sett. Han blir ikke stuet bort 

lenger, sier Tovan, som mener følgene av reformene 

har vært tragiske: 

– Dette burde politikerne snakket høyt om. De 

burde ha sett på behovet for spesialskoler for lenge 

siden. 

Rektor på Tøndergård, Eli Bakke, er ikke i tvil om 

at den jobben de gjør på Tøndergård er av det gode, 

til tross for skepsisen hun kan møte når hun forteller 

at hun er rektor på en spesialskole. 

– Vi vil at alle skal ha en gruppe de tilhører. Selv 

om dette er et segregert tiltak, er alle elevene i et 

sosialt fellesskap, sier Bakke. 

Ingen grenser 

Tilbake på Høgskolen i Hedmark blir blikket til den 

sindige Thomas Nordahl i et kort øyeblikk alvorlig 

skarpt, og stemmen skrus opp et lite hakk. 

– Det finnes ingen grenser, sier han og lener seg 

fram over bordet. 

– Vil vi unngå et sorteringssamfunn, kan vi ikke 

sette en gitt grense for innenfor og utenfor. Det er 

fellesskapet du eventuelt blir en del av som avgjør 

om det er plass til deg. Dette handler ikke bare om 

kvaliteten på eleven, men også om kvaliteten på 

hvordan de møtes, sier han. 

Han sier det er helt innlysende at en hel rekke 

av elevene som segregeres ut i diverse spesialtilbud 

ville klart seg godt i vanlig skole hvis det ble godt 

tilrettelagt. 

– Å sette grenser er farlig, sier han og blir stille 

et lite øyeblikk. 

– For utstøtingsmekanismer er ekstremt sterke 

hvis grenser først er på plass. 


Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens uke 

Intervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp 


Kort og godt 

«Der ein gløymer noko, kjem ein snart att.» 

Etter Ivar Aasen 

Konkurranse 

Læreverk 

Nordisk ekstremværkampanje 

Naturfagsenteret lokker 

med 10.000 danske kroner 

i premie i en konkurranse 

blant skoler i Norden. Tittelen 

er Ekstremvær og 

naturfarer. 

Ekstremvær er temaet for konkurransen Naturfagsentret innbyr til. 

ILLUSTRASJONSFOTO: BO MATHISEN 

Send inn en beskrivelse av 

hvordan klassen jobbet med 

aktiviteten og bli med i konkurransen. 

Både del 1 og del 2 

av aktiviteten må gjennomføres 

og registreres på miljolare.no. 

I vurderingen av prosjektbeskrivelsene 

vil juryen spesielt 

se etter: Aktiv involvering 

av elevene gjennom hele 

prosjektet, og tverrfaglighet 

og samarbeid med eksterne 

aktører. Klassen bestemmer 

selv hvilken form prosjektbeskrivelsen 

skal ha, for eksempel 

skriftlig prosjektrapport, 

film eller poster. Det viktigste 

er formidlingen av hvordan 

dere har jobbet. Spørsmål 

kan rettes til m.u.andresen@ 

naturfagsenteret.no. 

Leveringsfrist er 15. desember 

2012. Se http://miljolare.no/aktiviteter/klima/ 

ekstremver/ 

Oppgavene i lærebøkene holder stand. 

ILLUSTRASJONSFOTO: BJØRN ERIK LARSEN 

Gammeldagse lærebøker 

Oppgavene og øvelsene i lærebøkene har endret 

seg lite siden 1930-tallet, trass i at nye medier 

byr på nye muligheter for læring. 

Professor Bente Aamotsbakken ved Høgskolen 

i Vestfold har undersøkt hvordan oppgaver 

og øvelser blir brukt i undervisning, og peker 

overfor forskning.no på tunge tradisjoner i 

utdanningssystemet. 

Uteliv 

Forsker om barn og natur 

Endringene i barns bruk av naturen ser 

ut til å være omfattende, ifølge Norsk 

institutt for naturforskning. 

ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK M. SUNDT 

En forskergruppe skal finne ut om 

barns naturopplevelser er annerledes 

enn før. Blant annet skal de finne 

ut om voksne spiller en mer aktiv og 

førende rolle. 

– Vi skal se på samspillet mellom 

barn og voksne i naturen når voksne 

er til stede, samt hvilke erfaringer 

og kvaliteter som uttrykkes når 

voksne ikke er til stede, forklarer 

en av forskerne, Margrete Skår, på 

hjemmesiden til Norsk institutt for 

naturforskning (NINA). 

Ifølge Skår har vi begrenset kunnskap 

på dette feltet, selv om endringene 

i barns bruk av naturen synes 

å ha vært omfattende. Studien skal 

også gi kunnskap om hva slags naturområder 

og naturelementer barn 

foretrekker, og hvorfor. 

Prosjektet er et samarbeid mellom 

NINA, Dronning Mauds Minne Høgskole, 

Bygdeforskning og Høgskolen 

i Telemark. Forestry Commision er 

også samarbeidspartner. Tittelen er 

«How do children experience nature 

Meaning-making and socialization to 

outdoor life». 

Sang ved 

skoleslutt 

Ei pensjonert 

frøken fra Lia 

heldt avskjed 

med guta og pia. 

Hain Per-Ola sa: 

«Ein song høver bra. 

og det er DU GAMLA 

DU FRIA.» 

Jon Hildrum 

19 

18. november 2011 

Hovedsaken Lærere og IKT 

Digitale utfordringer 

på nettbrett 

Last ned Utdanning 

som app i App Store, 

Google Play eller 

m.utdanningsnytt.no 

– Skolene har PC-er installert og klare til bruk, 

men det vi som forskere ser og observerer i klasserommene 

og gjennom intervjuer, er temmelig 

konvensjonell undervisningspraksis: Bruk av oppgaver 

på papir, samtaler om tema fra læreboka, 

hjemmearbeid ved hjelp av arbeidsbøker. Det er 

sjelden å se oppgaver knyttet til bruk av interaktive 

eller digitale medier. Oppgavetradisjonen 

lever med andre ord videre i beste velgående – 

med kulepunkter, farget bakgrunn, rammer og det 

hele. Dette er et forhold man nødt til å ta tak i for 

å utnytte det potensialet som ligger i bruk av nye 

medier, avslutter Aamotsbakken. 

Seminar 

Finsk som andrespråk 

Lærere som underviser i finsk som andrespråk, 

inviteres til seminar av fylkesmannen i Finnmark. 

Seminaret er i Kirkenes 16. og 17. oktober. Et 

viktig formål med seminaret er å komme sammen, 

understrekes det i invitasjonen. På programmet 

står likevel temaer som underveisvurdering og 

fordeler med tospråklighet. 


Ut i verden 

Filippinene 

Barnehage i truck 

En filippinsk førskolelærer 

prøver å få et barn til 

å sette seg. Barnehagen 

holder til i en ombygget 

truck. Den heter President 

Corazon C. Aquino 

Elementary School og 

holder til i Quezon City, 

nord for Manila. Hele 

utdanningssystemet på 

Filippinene lider av overbefolka 

klasserom og få 

lærere. 

FOTO: AP PHOTO/AARON FAVILA 

Tyskland Palestina 

Nattbarnehage 

I Tyskland blir nattbarnehagar 

meir og meir populært. Pedagog 

Kristina Todorovic ved 

det private barnehagefirmaet 

«Bengel und Engel» i Hamburg 

seier til avisa TAZ at jo meir 

dei aukar tilbodet, jo meir 

aukar etterspurnaden. 

Barnehotellet, som «Bengel 

und Engel» kallar det på 

nettsidene sine, er ope for 

barn mellom ti månader og ti 

år. Foreldra lar barna vere på 

barnehotellet når dei sjølve 

må arbeide kveld eller natt. 

Men dei nyttar det òg for å til 

dømes kunne gå på byen. 

Flykter til Israel 

Mange homoseksuelle flykter 

fra Palestina til Israel. Israel er 

det eneste landet i Midtøsten 

der homoseksualitet er lovlig. 

Det finnes ingen åpne nettverk 

for homofile på Vestbredden 

eller i Gaza, melder Verdensmagasinet 

X. 

Magasinet har møtt en ung 

mann som er ansatt i det palestinske 

innenriksministeriet, 

men som drømmer om å flytte 

til Tel Aviv. 

- Jeg lever mitt «gayliv» på 

internett og med en svært liten 

krets av venner, sier han. 

Fagbokforlaget overtar 

Samlaget Utdanning! 

Følg Fagbokforlaget 

fram mot høstens 

lærerstevner! 

facebook.com/larerstevner 

I mai overtok Fagbokforlaget Samlaget Utdanning. Nå gleder 

vi oss over sammen å kunne tilby et enda større og mer 

spennende utvalg læremidler for grunnskole og videregående 

skole, fortsatt med gode læreverk både på bokmål og nynorsk! 

Det kommer mye nytt fra Fagbokforlagets undervisningsavdeling 

framover. Følg oss på Facebook eller abonner på vårt 

nyhetsbrev for oppdatert informasjon, nyheter og gode tilbud! 

undervisning@fagbokforlaget.no • fagbokforlaget.no/nyhetsbrev 

facebook.com/fagbokforlaget • facebook.com/larerstevner 


Mitt 

tips 

Har du et tips som du vil dele med andre 

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».. 

Ontario 

Alf Skaset 

Hvem 

Fylkesdirektør 

avdeling videregående 

opplæring i Akershus 

fylkeskommune 

Viser vei for 

skoleeierne 

Aktuell 

Mener skoleeiere har 

mye å lære av den 

kanadiske delstaten 

Ontarios kursendring i 

skolepolitikken. 

Foto FReD HARAlD NIlSSeN 

Alf Skaset, fylkesdirektør for videregående opplæring 

i Akershus fylkeskommune, fant forbilledlig 

dialog mellom skoler og skoleeiere i delstaten 

Ontario i Canada. 

tEKSt Fred Harald Nilssen 

«Frafallet i 

videregående 

skole sank 

fra 32 til 25 

prosent.» 

- Skoleeier i Ontario fulgte opp skolene med dialog 

om utviklingsmål og -strategier. Vår oppfølging 

er mye mer preget av tilsyns- og avvikskontroll, 

sier Alf Skaset. 

I løpet av de siste årene er antall skoler i Ontario 

med svært svake resultater falt med 75 prosent, 

ifølge forskning. Frafallet i videregående skole 

sank fra 32 til 25 prosent. Ontario plasserte seg 

også i toppsjiktet i PISA-testene. 

- Reformen i Ontario tok sikte på å bedre 

ferdighetene i lesing, skriving og matematikk 

i grunnskolen. For å utvikle nye lese- og regnemetoder 

tok de utgangpunkt i gode erfaringer fra 

skoler i distriktet. I videregående skoler ble det 

dannet et ledelsesteam som konsentrerte seg om 

den enkelte elevs framgang. For de elevene som 

sto i fare for å droppe ut, ble det på et tidlig stadium 

laget individuelle oppfølgingsplaner. Skoler 

med elever som hadde problemer med å fullføre, 

fikk ekstra ressurser, forteller han. 

Skaset understreker at mye av begeistringen for 

de kanadiske metodene kommer av måten de kan 

dokumentere at skoleutviklingsarbeidet fører til 

bedre læringsresultater for elevene og samtidig 

minske forskjeller i skolen. 

– Da vi reiste over til Canada for ett år siden, 

hadde kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

flagget at hun så at utdanningssystemet i Ontario 

kunne knyttes til kampanjen«Ny giv», hvor målet 

er få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående 

opplæring. Vi så at det var likhetstrekk 

i kanadisk og norsk måte å tenke på, sier Skaset. 

– Ontario har noen års forsprang 

– Hva får deg til å tro at Ontario er veien å gå 

– Det er positivt å se at det vi forsøker å gjøre 

noe med, lykkes man med i andre land. I Ontario 

startet de opp i 2003 og har noen års forsprang på 

oss, men også hos oss ser vi resultater allerede, sier 

Skaset og viser til at fylkeskommunen har arbeidet 

to år med Ny giv. Prosjektet går ut 2013. 

Han understreker at norsk skolepolitikk likner 

på kanadisk. Derfor bør det være lett å overføre 

ideer derfra og hit. 

– Danskene har også valfartet til Ontario for å lære av 

prosjektet. Derfra lyder rådet at hver enkelt skole skal ha 

et lag av de dyktigste lærerne til å utvikle undervisninga i 

samarbeid med andre skoler og få støtte fra sentralt hold. 

Er det noe som følges opp her til lands 

– I Ny giv-prosjektet arbeider dyktige lærere 

med lavpresterende elever som vi ser har et 

potensial for å greie seg godt, og som i denne sammenhengen 

er elever som ikke får spesialundervisning. 

Vi gir lærere etterutdanning for å gjøre 

dem bedre i stand til å ta seg av denne elevgruppa. 

På bakgrunn av undervisning med metodikk og 

didaktikk som virker, forsøker vi å spre kompetanse 

til alle andre skoler i fylket. 

Bruk av sterke farger 

er med på å understreke 

lærernes engasjement i 

Ontario-skolene. 

Foto: ANNe-GRete Melby 


Bakgrunn 

I mer enn et tiår var skolen i Canadas største 

delstat, Ontario, preget av uro blant lærerne, synkende 

elevprestasjoner og misnøye med skolen i 

befolkninga. 

Regjeringsskiftet i 2003 førte til fornying og 

satsing på offentlig skole, der man tok sikte på 

å bygge på tillit, samarbeid og å lytte til forslag 

nedenfra. 

Skoleeier mente at en måtte legge mer vekt på 

å hjelpe skolene til å bli bedre, enn på testing og 

rapportering. 

Hver skole arbeider nå mer systematisk og profesjonelt 

med å utvikle bedre undervisning. 

Noen få, klare mål over år har stått sentralt i 

reformen. 

Kilde: Kunnskapsdepartementet 

Fyndige sitater hva lesing 

og skriving er. 

Foto: ANNe-GRete Melby 

Motstand mot lokale 

lønnsforhandlinger 

– Skolelederne i Ontario er mot at lærerne skal ha lokale 

forhandlinger. Hva er din kommentar til det 

– Slik vi forhandler nå, har skoleeier og lærernes 

fagforeninger omforente kriterier for lønnsfastsetting. 

Jeg vil være forsiktig med å si noe om 

lokale lønnsforhandlinger ut over at jeg tror de er 

kommet for å bli. Personlig mener jeg at lønnsincitament 

ikke er det som virker sterkest i arbeidet 

for å få en bedre skole. Tanken med å bruke lønn 

for å få forbedringer, har etter min oppfatning en 

svært begrenset virkning. Når lærerne jobber i 

team, er de ikke interessert i store lønnsforskjeller. 

Da er det bedre å støtte lærerne gjennom gode 

rammebetingelser, god ledelse og kompetanseutvikling 

gjennom en relevant etterutdanning, sier 

Skaset. 

Skoleeier har plikt til å veilede 

Skaset minner om at fylkeskommunene har, ifølge 

loven, plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak 

i grunnopplæringa, blant annet ved 

å skape god sammenheng mellom grunnskole og 

videregående opplæring. 

Kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid 

23 | Utdanning nr.15/21. september 2012

Intervju 

Terje Skyvulstad 

vil bli nestleder i 

Utdanningsforbundet. 

FOTO: TOM-EGIL JENSEN 

Vil ha tydelige kampsaker 

Terje Skyvulstad vil bli nestleder i 

Utdanningsforbundet for å vinne 

kampsaker. 

TEKST Paal Mosseng Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

– Et godt aktuelt eksempel på en kampsak der vi har vært tydelige, 

er bedre lærertetthet. Vi tar opp dette på bredt grunnlag – 

både sentralt og lokalt, og vi synes i mediene, sier han. 

Synlighet må bli et viktig arbeidsområde, understreker den 

nåværende lederen i Utdanningsforbundet Østfold. Derfor illustrerer 

kampen for større lærertetthet måten Skyvulstad ønsker 

å arbeide på hvis han blir valgt inn i ledelsen sentralt 

– Hvordan skal dere få dette til 

– Forbundet jobber med et bredt spekter av saker, men vi 

trenger ikke være synlige over alt hele tiden. Rent strategisk 

mener jeg det er lurt å trekke fram enkeltsaker og gå for dem. 

– Hvorfor tror du ikke regjeringen har fått på plass en fast norm for 

lærertetthet ennå 

– Slik jeg ser det, er det interne rivninger i regjeringen. For 

oss er dette som sagt en kampsak, og vi har trodd på et løfte fra 

en regjering som mange av våre medlemmer har vært med på 

å stemme inn, sier han. 

– Er dere i Østfold synlige 

– Alt kan sikkert gjøres bedre. Et problem for oss er at vi ikke 

har en regionavis, så det er kun NRK Østfold vi må henvende 

oss til for å nå alle. Ellers er lokalavisene flinke til å ta kontakt 

med oss når det er noe, sier han. 

– Kan det være et problem for synligheten at forbundet forsøker å 

favne for bredt, altså med for mange ulike yrkesgrupper 

– At Utdanningsforbundet har medlemsgrupper med særinteresser 

og store forventninger til oss, er helt naturlig. Lønns- og 

arbeidsvilkår er viktig for alle. Det samme er profesjonsetikk, 

sier han og fortsetter: 

– Men en viktig del av det å være i en fagforening er å være 

flink til å se andre enn seg selv. Vi skal fronte sakene som medlemmene 

mener er viktige. 

- Er det noe spesielt du sikter til 

- Lønns- og arbeidsvilkår peker seg ut som viktig sak. Jeg 

ser på oss som en garantist for velferdsstaten, sier Skyvulstad 

og fortsetter: 

– Stadig flere har kamper som utkjempes lokalt og i kommunene. 

Jeg ønsker et sterkt sentralt avtaleverk, for det oppleves 

tøft å stå som tillitsvalgt. 

Fylkeslaget i Østfold ønsket to nestledere på Utdanningsforbundets 

landsmøtet i 2009, og Skyvulstad forklarer hvorfor 

de kommer til å gå inn for det samme ved landsmøtet nå 

i november: 

– Vi ønsket at en av dem skulle ha et særskilt ansvar for 

internt arbeid i forbundet – en slags «innenriksminister». 

Utdanningsforbundet er stort og med mange ansatte, og vi 

mener alle vil være tjent med en slik organisering. Det er viktig 

å ha et blikk på dette arbeidet hele tiden, ikke bare når sentralstyret 

samles til møte, sier han. 

Skyvulstad understreker at han ikke vil ha et aksjonspreg 

over organisasjonen, men mener at drøyt 150.000 medlemmer 

bør ha større gjennomslagskraft. 

Terje 

Skyvulstad 

Terje Skyvulstad (55) 

fra Sarpsborg er leder 

for Utdanningsforbundet 

i Østfold. 

Han har bakgrunn fra 

grunnskole og videregående 

skole. 

Han har hatt verv i 


siden 2002, da han 

ble oppnevnt som 

varahovedtillitsvalgt. 

Skyvulstad har nylig 

sagt ja til lederverv 

sentralt i forbundet og 

kan bli valgt til nestleder 

på landsmøtet i 

november. 


Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

Cuba - Karibias hjerte 

med Utdanning 

Opplev alle Cubas høydepunkter på en spennende rundreise 

– med norsk reiseleder, 11 dager 

Med 

helpensjon 

Cuba er et enestående bekjentskap med opplevelser 

i særklasse! Denne rundreisen gir deg alle Cubas 

høydepunkter fra øst til vest – fra den vakre naturen 

i Viñales-dalen til historie og karibisk stemning i 

Santiago de Cuba. Du får kort og godt Cubas største 

severdigheter servert på et sølvfat. Og som noe helt 

spesielt besøker du her en barneskole i Havannas 

gamle bydel! 

Rundreisen starter i Cubas hovedstad, Havanna, som 

byr på fin koloniarkitektur og en levende stemning. 

Glad musikk pipler ut av alle bygningene, og gamle 

amerikanerbiler ruller ned gjennom de sjarmerende 

gatene. Her får du også se Havannas Universitet og 

får vite mer om hvordan skolesystemet fungerer her 

i Havanna. 

I Cubas østlige ende stifter du bekjentskap med 

Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad som 

spilte en spennende rolle i Fidel Castros revolusjon 

på 50-tallet, og her besøker du en sigarfabrikk og får 

lære den edle kunsten å rulle sigarer - for her befinner 

du deg i sigarens hjemland. 

Du besøker også de hyggelige mindre byene Bayamo, 

Camagüey og Sancti Spiritus, hvor du kommer helt 

tett innpå cubanerne og det er vanskelig å ikke la 

seg smitte av den enestående livsgleden man møter. 

Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk 

i Trinidad, som ligger vakkert til – som et levende 

museum – ved det Karibiske hav. Her blir det tid til 

både kultur og til å nyte den fantastiske stranden. 

Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna. 

Dagsprogram 

Dag 1 Oslo – Havanna, Cuba 

Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk 

dans og tid på egen hånd. 

Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen 

Dag 4 Fantastisk natur i Viñales og sigarer i Pinar 

del Rio 

Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur 

Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo 

Dag 7 Byrundtur i Camagüey. Besøk i Sancti 

Spiritus’ gamle bydel. 

Dag 8 Vandretur i Trinidads vakre gamle bydel og 

tid på egen hånd. 

Dag 9 Flotte Cienfuegos. Byrundtur og lunsj 

Dag 10 Havanna. Tid på egen hånd og hjemreise om 

kvelden 

Dag 11 Ankomst til Oslo 

Avreise 27/1 2013 kr. 18.990,- 

Avreise 17/11 2012 kr. 19.990,- 

Les mer på www.albatros-travel.no/UT 

Opplys annonsekode: LR-UTD 

Prisen inkluderer 

• Norsk reiseleder 

• Fly Oslo – Havanna – Oslo 

• Fly Havanna-Santiago de Cuba 

• Utflukter ifølge program 

• Innkvartering i delt dobbeltrom 

(tillegg for enkeltrom) 

• Helpensjon fra middag på dag 1 til 

frokost dag 10 

• Europeiske skatter og avgifter 

www.albatros-travel.no/ut 

info@albatros-travel.no • tlf. 800 58 106 

medl. DK RGF

Aktuelt 

– Usynlege 

førskulelærarar 

Dei fåtalige førskulelærarane klarer ikkje å prege ein barnehage 

dominert av assistentar, seier Peder Haug. Ingrid Helgøy seier styrarane 

ser på seg sjølve meir som leiarar enn som førskulelærarar. 

tEKSt Arne Solli 

– Ei vanleg oppfatning er at di fleire førskulelærarar, 

di betre barnehage. Resultata frå Mafal-prosjektet 

viser likevel at det er assistentane som er mest 

aktive saman med barn. Førskulelærarane brukar 

ein del tid til administrasjon, seier professor Peder 

Haug ved Høgskulen i Volda. 

– Liten skilnad i oppgåver 

Dei resultata Haug viser til, stammar frå prosjektet 

«Meistring av førskulelærarrolla i eit arbeidsfelt 

med lekmannspreg» (Mafal), eit prosjekt ved 

Høgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo og Akershus 

under leiing av Haug. Det treårige prosjektet, som 

no er fullført, er finansiert av Noregs forskningsråd. 

Haug seier at i arbeidet med barna er det liten 

skilnad på arbeidsoppgåvene som førskulelærarar 

gjer og dei assistentane held på med. Skilnaden er 

at førskulelærarane driv med oppgåver knytte til 

leiing og med nokre smale pedagogiske oppgåver 

som femårsklubb og spesialpedagogisk verksemd. 

– I arbeidet med barna er det ikkje gitt at førskulelærarane 

gjer ein kvalitativt betre jobb enn 

assistentane, seier Haug, men Mafal har så langt 

ikkje data som kan gje eit klart svar på dette spørsmålet. 

Haug hevdar at praktisk profesjonell dugleik er 

lågt vurdert i barnehagen, vurdert ut frå dei svara 

førskulelærarane og assistentane har gjeve på 

spørsmål om dette. Dei korrekte haldningane og 

dei personlege føresetnadene er viktigast. Dei korrekte 

haldningane blir haldne ved like i ein barnehagekvardag 

der førskulelærarar og assistentar går 

om kvarandre og gjer dei same oppgåvene. Resultatet 

er usynlege førskulelærarar. 

«Alle er pedagoger» 

Resultata til forskingsleiar Ingrid Helgøy ved Uni 

Rokkansenteret i Bergen, leiar av prosjektet «Styringsutfordringer, 

organisering og ledelse i barnehagesektoren», 

tyder på det same som resultata 

frå Mafal-prosjektet. Ho refererer ein assistent 

som seier: «Vi har en formening om at vi alle er 

pedagoger.» 

– Styraren av i dag ser seg meir som leiar enn 

som førskulelærar, seier Helgøy. 

– Styraren er oppteken av personalleiing, som er 

høgast prioritert, men ein dryg femdel av styrarane 

meiner jamvel at eksternt orientert leiing er svært 

viktig. 

Både Haug og Helgøy var innleiarar på Noregs 

forskningsråds temakonferanse om barnehageforsking, 

«Barnehagen i kunnskapssamfunnet», i Oslo 

nyleg, ein konferanse som markerte avslutninga av 

Forskningsrådets program, «Praksisrettet forskning 

og utdanning (FoU) for barnehage, grunnopplæring 

og lærerutdanning». 

Profesjonell kunnskap lågt prioritert 

– Kva skal vi med utdanning for arbeid i barnehagen 

dersom profesjonell kunnskap blir prioritert så 

lågt spør Haug. 

Han meiner vi kan sjå tre ulike forklaringar på 

kvifor arbeidsdelinga i barnehagen er som den er. 

For det første kan det hende at denne arbeidsdelinga 

er idealet, nedfelt gjennom tradisjon, og førskulelærarutdanninga 

repeterer dette idealet. For det 

andre kan det vere at arbeidsdelinga er den som det 

faktisk er mogleg å få til. 

Haug peikar på personalressursane, vaktordninga 

og anna som er med på å forme vilkåra for 

barnehagedrift: 

– Dei strukturelle premissane bestemmer. 

For det tredje seier han at ei anna arbeidsdeling 

nok er mogleg, men at førskulelærarane ikkje er 

sterke nok til å få gjennomslag. Dei manglar legitimitet 

i personalgruppa av ulike grunnar. 

Eitt nyleg avslutta 

forskingsprosjekt visar 

at i arbeidet med barna 

er det liten skilnad på 

arbeidsoppgåvene som 

førskulelærarar gjer og 

dei assistentane held på 

med. 

Ingrid Helgøy og Peder Haug, her på Norges forskningsråds 

temakonferanse «Barnehagen i kunnskapssamfunnet», 

seier at styrarens yrkesidentitet er meir prega av 

leiarrolla enn av førskulelærarrolla. 

FOtO ARNE SOLLI 

aRKiV-/iLLUStRaSJOnSFOtO 

ERIK M. SUNDT 


«Kva skal vi med utdanning for arbeid i barnehagen dersom 

profesjonell kunnskap blir prioritert så lågt» 

Peder Haug, professor 

– Ingen av dei tre moglege forklaringane gjeld 

aleine, alle tre samanlagt er det som gjeld her, seier 

Haug. 

– Å auke talet på førskulelærarar vil difor heller 

ikkje i seg sjølv vere nok til å endre dette biletet. Vi 

må gjere noko både med tradisjonen og utdaninga, 

dei strukturelle premissane og legitimiteten til førskulelærarane. 

Han trur at isolert sett vil fleire førskulelærarar i 

kvar gruppe kunne skape eit mottrykk mot assistentdominansen 

– kan hende. 

– Når eg har utdanna førskulelærarar i nokre år, 

er det litt leitt om utdanninga synast så lite i det 

daglege arbeidet i barnehagen, avsluttar Haug. 

Han er spent på kva ei ny førskulelærarutdanning 

vil bringe av endringar for framtidige førskulelærarar. 

Kva meiner førskulelærarane 

Professor Gunhild Hagesæther, leiar av den sakkunnige 

komiteen nedsett av Nasjonalt organ for 

kvalitet i utdanninga (NOKUT), som la fram evalueringa 

av førskulelærarutdanninga i september 

2010, rosa prosjekta til Haug og Helgøy. Ho sa at 

begge prosjekta peika på arbeidsdelinga som eit 

sentralt punkt. Ho hadde likevel nokre spørsmål: 

– Kva tenkjer eigentleg førskulelærarane om 

situasjonen 

– Kva meiner assistentar som er eller har vore 

i førskulelærarstillingar gjennom dispensasjonsordningar 

– Har dei yngre og dei eldre førskulelærarane 

dei same meiningane om denne problemstillinga 

Nokre svar kom ikkje fram under den korte tida 

som stod til disposisjon på konferansen. 

– ikkje overtydd 

– Eg er ikkje overtydd om at Peder Haug kan 

trekkje dei slutningane han gjer på grunnlag av 

denne undersøkinga, seier turi Pålerud, politisk 

rådgjevar i Utdanningsforbundet og deltakar på 

same konferanse. 

– Generelt vil eg seie at arbeidsoppgåvene til førskolelærarane 

ikkje er tydeleg skildra i dei oppgåvene 

Haug refererte på konferansen, seier ho. 

– Planlegging og tilrettelegging av det pedagogiske 

miljøet betyr mye for barns lek og læring, 

og dette er førskulelærararbeid. Førskulelærarane 

er og dei som rettleier assistentane, og dette er eit 

svært viktig arbeid ettersom assistentane bruker 

så mye tid med barna. 

– Ingen av desse oppgåvene er etter alt å døma 

blant dei oppgåvene Haug har spurt om. Eg gleder 

meg i alle høve til å lese forskingsrapporten 

komplett med metodeutgreiing og resultat, seier 

Pålerud. 


Portrettet 

Lars Arne Nilsen 

Balansekunst 

Dersom Hødd slår Brann i semifinalen i cupen, vil både klubben og 

trenar Lars Arne Nilsen bli historiske. Dersom Hødd taper, må trenaren 

finne fram supporterskjerfet til Brann. Nilsen skal til Ullevål uansett. 

tEKSt og Foto John roald Pettersen 

Ulsteinvik. Det er fredag ettermiddag. A-laget til 

Hødd har siste treningsøkt før helga. Ute i havet 

ligg eit grått teppe. Regnbyene slår inn over Høddvoll 

så det plaskar i grasmatta. Men innimellom 

bryt sola igjennom. Humøret stig, og utsynet opnar 

seg. Nokre hundre meter nedanfor stadion ligg 

«sentrum». Alle byar har eit sentrum, sjølv om 

det berre er ein bygdeby på Sunnmørskysten med 

5611 innbyggjarar. Og alle bygdebyar har noko dei 

er stolte av. 

I Ulsteinvik er dei stolte av næringslivet sitt. 

Dei er på verdstoppen når det gjeld skipsbygging 

og maritim teknologi. Rolls Royce Marine, med 

9000 tilsette verda over, har hovudkontoret sitt 

her. Ulstein Group, tidlegare Ulstein verft, har 900 

tilsette og går så det susar. Det same gjer naboen 

Kleven verft. Ulsteinvik har fått hotell, kulturhus, 

kaffibar og to kjøpesenter. Dette er dei også stolte 

av. Men ingenting kan matche kjenslene som stig 

fram når Hødd slår eliteserieklubben Haugesund 

ut av cupen og kjem til semifinalen. 

– Det er eit ungt lag. Snittalderen er berre 21 år. 

Etter vårsesongen låg vi heilt i botn på tabellen. I 

haust har vi vunne fleire kampar og har kravla oss 

over streken. I tillegg er vi i semifinalen i cupen. 

Det er klart at både Ulsteinvik og gutane på laget 

har grunn til å vere stolte, seier Lars Arne Nilsen. 

Han har hatt sine stolte augneblink sjølv også, 

trenaren for årets cup-overrasking. «Noko av 

det største eg har opplevd i fotballen», sa han til 

Sunnmørsposten etter at dei – mot alle odds – 

hadde slått ut Haugesund på bortebane. 

– Akkurat den kampen fortel mykje om Lars 

Arne. For det første er han ein offensiv type, som 

vil spele offensiv fotball sjølv om motstandaren i 

utgangspunktet er eit hakk betre. Og for det andre 

er han ein utruleg god motivator. Du får ikkje eit 

ungt lag til å spele slik dei gjorde der utan at du 

er god til å motivere dei, seier assistenttrenaren 

gjennom tre år, Sindre Eid. 

Ein av dei unge, motiverte er forresten Sivert 

Heltne Nilsen, son til trenaren. Ein litt uvanleg 

situasjon, som både far og son taklar profesjonelt 

og godt, seier Sindre Eid. 

Brannkampen. Resultatet av den gode motivasjonen 

er at vesle Hødd skal møte store Brann i 

semifinale 27. september. Tribunekapasiteten på 

Høddvoll må aukast, og dei største optimistane 

på Nordvestlandet snakkar om ein rein Møre og 

Romsdal-finale på Ullevål mellom Molde og Hødd. 

Men Hødd-trenaren skal først motivere laget sitt 

til å slå laget han sjølv har vore ihuga tilhengar av 

sidan ungdomen. 

– Ja, eg har vore Branntilhengar heile livet. Eg 

har eit bilete i hovudet frå ein kamp eg var på som 

ung gut, med masse folk og ei enorm stemning 

på Brann stadion. Det brente seg fast. Dette vil eg 

vere ein del av! Så «laget e’ Brann», men ikkje i 

semifinalen i år! 

> 

Lars Arne 

Nilsen (48) 

Yrke 

trenar for 1.-divisjonsklubben 

Hødd. 

Busett i volda. 

er utdanna sjukepleiar 

og akupunktør. 

Bakgrunn 

starta karrieren som 

fotballspelar i Nestsotra. 

Har spelt for 

Hald, Harstad, stord, 

sogndal og volda. Har 

vore trenar for volda 



Portrettet 

Med veslebror Helge på fanget, 1967. Både Helge og Lars Arne gjorde karriere som fotballspelar og -trenar. 

Foto: PrivAt 

Stordlaget som rykte opp frå 2. til 1.divisjon i 1988. toppscorar 

Lars Arne Nilsen med åttitalssveis er nummer fem frå 

venstre i fremste rekke. 

Foto: HAugesuNds Avis 

«Sjølvsagt kan 

fotballen få for 

stor plass.» 

Balanse. Lars Arne Nilsen er utdanna sjukepleiar 

og akupunktør. Han har i fleire år hatt sin eigen 

praksis i Volda, og han er fascinert av tenkinga i 

kinesisk filosofi. Ikkje berre som akupunktør, men 

også som trenar. Over ein kaffikopp på Høddvoll 

får journalisten ei lita innføring. 

– Det handlar om at alt må vere i balanse. Skal 

du greie å gjere ein god jobb, må du vere i balanse. 

Mellom anna må det vere balanse mellom arbeid 

og kvile. Skal laget greie å prestere, må det vere 

i balanse. Kinesarane snakkar om sjukdom som 

ubalanse. Her trur eg vi har mykje å lære. 

Eit eksempel, seier Nilsen: Migrene. Her i Vesten 

gir vi folk migrenemedisin. Viss ikkje det 

nyttar, gir vi dei anna medisin. Antidepressiva. 

Blodtrykkmedisin. Vi pøser på og håper det beste. 

Kinesarane spør kva som er i ubalanse. Er det noko 

med søvnen Med kosthaldet Kor er ubalansen 

som gjer at du får vondt i hovudet Dette er spanande, 

synest Nilsen, og ein heilt annan måte å 

nærme seg problem på. 

– Vi slit med overvekt i vår del av verda. Ein 

openberr del av ubalansen her i Vesten. Eg får 

ungdomar til klinikken min som har ulike plager. 

Mange av dei er heilt tydeleg overvektige. Eg seier 

til dei: Du skal ikkje bruke pengar på meg no. Først 

skal du gå ned 15 kilo! Vi må kunne seie det, vel 

Det blir heilt feil å bruke akupunktur først for å 

bøte på ein skade i kneet, når overvekt gjer at 

kneet er overbelasta. 

Balanse er eit nøkkelord. I kroppen, i sosiale 

samanhengar, i arbeidslivet, i familien, i fotballgruppa. 

– Sjølv om du har 20 spelarar som er godt motiverte, 

som har godt humør og som står på og dreg i 

same retning, får du ikkje eit godt fotballag av dei 

dersom det er éin der som trekk i motsett retning 

og skapar ubalanse. Har du eit rote egg, så må det 

ut! Det har eg praktisert, og eg er overtydd om at 

det er rett. 

Lars Arne Nilsen tar kaffikoppen. Set den ned 

igjen. Trekk pusten. – No snakkar eg visst for 

mykje. Du må berre stoppe meg. Men dette gjer 

meg engasjert! 

Mentor. Lars Arne Nilsen har sjølv ei karriere som 

spelar. Rett nok ikkje på Brann, men han var toppscorar 

for Stord i 1988, og han spelte i eliteserien 

for Sogndal eit par år seinare. Gjennom åra som 

spelar lærte han også mykje om det å vere trenar, 

ikkje minst av smått legendariske Brede Skistad, 

som døydde altfor ung av leukemi. 

– Om eg har hatt ein mentor, så er det Brede 

Skistad. Eg lærte utruleg mykje av han. Det første 

møtet eg hadde med han, var etter at eg hadde 

vore i militæret nordpå og spelt ein sesong for 

Harstad i 1. divisjon. Eg skulle begynne på skule 

på Stord, der Brede Skistad var trenar, og tok kontakt. 

Ubevisst tenkte eg nok at 2.-divisjonsklubben 

ville ta imot meg med opne armar. Men Brede 

Skistad ofra knapt fem minutt på meg. Han spurte: 

«Kva fot er du dårlegast på» Eg måtte innrømme 

at venstrefoten var litt svak reint teknisk. «Kom 

tilbake om ein månad. Då skal du kunne trikse 100 

gonger med venstrefoten», sa Skistad. Så gjekk 

han. Eg stod berre og måpte! 

Men unge Nilsen gjorde som han var bedt om. 

Han greidde berre 5-6 i starten, men etter ein 

månad med iherdig triksetrening kvar dag før 

skulestart, greidde han 100. Han gjekk tilbake til 


Fjelltur er avkopling. Her på fjellet Hornelen, dagen før Hødd slo tornado Måløy ut av cupen 1. mai 2012. Måløy i 

bakgrunnen. 

Foto: PrivAt 

«Det 

hadde 

vore 

ufatteleg 

deilig 

å slå 

Brann.» 

Brede Skistad, høyrde ikkje eit ord om triksinga, 

men vart tatt inn i stallen. 

– Han fekk meg ned på jorda, og han fekk meg 

til å trene hardt på eiga hand. Det tok litt tid før eg 

skjønte kor genialt det var. 

Starten på trenarkarrièra var ikkje planlagd. 

Midt på 1990-talet flytta Lars Arne Nilsen til Volda, 

heimstaden til kona, og saman med ein kamerat 

som også hadde spelt fotball på høgt nivå, tok dei 

kontakt med Volda IL. 

– Det viste seg at Volda IL nærmast hadde kollapsa 

det året. Dei hadde rykt ned, og det meste 

var i oppløysing. Så då vi gjekk ut etter vårt første 

møte med klubben, var vi blitt trenarar! Når det er 

sagt, så har eg nok alltid hatt ein trenar i magen. Eg 

likar meg i den rolla. Eg synest det er utfordrande 

og kjekt. Og det gir meg energi. 

Vinnarskalle. Fotballgrunnlaget vart lagt på 

vestsida av Sotra. Under enkle forhold spelte Lars 

Arne Nilsen og kameratane fotball heile tida. Alle 

ville vinne, men nokre var meir opptatt av det 

enn andre, fortel veslebror Helge, til dagleg tilsett 

i utviklingsavdelinga i Brann og tidlegare eliteseriespelar 

for Vålerenga. 

– Vi dreiv og spelte borte på ei mark, slik vi 

ofte gjorde. Som regel vann Lars Arne. Men denne 

dagen leia eg 2-1 då det skjedde eit uhell. Eg fekk 

handa under knottane til Lars Arne, knakk eit bein 

og fekk frykteleg vondt. Eg sette kursen heimover, 

men det godtok ikkje Lars Arne. Han ville spele 

til han vann! Så i sinne kasta han stein etter meg, 

der eg hylande sprang heim med ei øydelagd hand! 

Både i Hødd-miljøet og hos broren går uttrykk 

som «vinnarskalle» og «vinnartype» igjen når 

dei skal karakterisere Lars Arne Nilsen. Saman 

med ord som energisk, offensiv og impulsiv. Men 

like tydeleg er det at dette ikkje er nokon einspora 

fanatikar. Han er den i familien som først kan seie 

«Nei, no må vi snakka om noko anna enn fotball». 

Og han er den som midt i det tøffaste trykket rundt 

laget har evna til å kople ut. Den som kan dra på 

fisketur eller til fjells og tenkje på noko heilt anna. 

– Nokre hevdar at fotballen får for mykje plass, i media 

og i samfunnet generelt. Kva seier du til dei 

– Ja, sjølvsagt kan fotballen få for mykje plass. 

Den er jo berre eit spel, ein leik. Og ingenting er 

meir keisamt enn ein keisam fotballkamp! Men 

eg irriterar meg over andre idrettar som er misunnelege 

og klagar på at fotballen får så mykje 

merksemd. Det er jo berre dei sjølve som kan gjere 

noko med det, ved å gjere sin idrett like attraktiv 

som fotball. 

– Kva seier du til ungdomane som vil satse berre på 

fotball 

– Eg seier at det er berre nokre få, nokre svært 

få av alle dei tusenar som spelar fotball, som kan 

rekne med å skape seg eit levebrød av det. Difor 

bør dei skaffe seg ei utdanning og eit liv ved sidan 

av fotballen. På Hødd sitt A-lag går alle på skule 

eller har arbeid ved sidan av, alle bortsett frå tre 

nigerianarar. Eg trur det er sunt. 

Nokre vil hevde at det er ein smule ubalanse 

når Hødd møter Brann 27. september. Storebror 

frå Bergen er skyhøge favorittar. Men Hødd slo ut 

Haugesund. Og Haugesund er ikkje noko tullelag, 

dei ligg ganske likt med Brann på tabellen … 

– Det hadde vore ufattelig deilig å slå Brann! 

Spørsmålet 

eg gjerne 

ville blitt stilt 

Kva er det viktigaste vi 

i vesten har å lære av 

Austens filosofi 

– Korleis dei tenkjer 

om balanse. Når noko 

er gale, er det ein 

ubalanse ein stad. det 

gjeld både i kroppen, 

i fotballaget eller i 

gruppa du høyrer til. 


Friminutt 

Tilbakeblikk 

Petit 

Når dagen begynner 

Hilde Eskild 

lærer, forfatter og forteller 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

Kanskje dere, som meg, møter ett eller flere av 

dem på jobb hver dag Barn og tenåringer som 

hvert minutt hver dag er redde for at uniformerte 

kvinner og menn skal trenge seg inn i hjemmet 

deres og tvinge dem om bord i et fly til et land 

langt borte. Et land de ikke kjenner med et språk 

de ikke kan. 

Noen sier det er foreldrenes skyld. At det er de 

som må ta ansvaret. Vi ser med forakt på dem 

som kommer hit av økonomiske grunner. Et liv i 

elendighet er ikke unnskyldning god nok i et land 

der en stor prosentandel av befolkningen gjorde 

det samme for kort tid siden. Vi fikk drømme om 

Amerika, og vi fikk dra dit. Nå forakter vi mennesker 

med samme drømmer og handlinger. 

I denne saken bruker myndighetene argumenter 

som får meg til å måpe i vantro. Jeg vet at de prøver 

å skremme meg. Skremme meg til å tro at vår 

kultur og vår velferdsstat vil bli ødelagt av griske 

fremmede dersom vi ikke kaster ut alle disse 

barna og foreldrene deres. 

Jeg sørger over å leve i et land der myndighetene 

behandler barn på denne måten, og jeg er langt 

fra alene om det. Det blir skrevet mye om dette. 

Jeg har ikke egentlig noe nytt å tilføye. Jeg vil bare 

vise at dette engasjerer også meg. Så jeg gjør det 

jeg kan. Jeg forteller en historie. En jødisk fortelling 

denne gangen. For i de fortellingene som er vår 

felles kulturarv, ligger det samlet mye visdom om 

det å leve, om hva det er å være et medmenneske. 

«Vi fikk drømme om Amerika, 

og vi fikk dra dit. Nå forakter 

vi mennesker med samme 

drømmer og handlinger.» 

En gammel mann samlet en kveld sine barnebarn 

rundt seg. Langsomt så han dem inn i øynene en 

etter en og ga dem en varmt og kjærlig smil. 

Så spurte han dem: 

– Når kan vi vite at natten er over og dagen 

begynner 

– Når sola står opp prøvde det ene barnebarnet. 

Bestefaren smilte og så på sitt neste barnebarn. 

– Når grålysningen begynner 

Igjen smilte bestefaren og flyttet blikket videre. 

– Når fuglene begynner å synge 

– Når katten kommer hjem 

Bestefaren så seg rundt i barneflokken og sa 

alvorlig: 

– Når du kan se et annet menneske inn i 

øynene, og du ser en bror eller en søster. 

Når du møter blikket til en fremmed og ser en 

du bryr deg om. Da er natten over og dagen kan 

begynne. 

For 50 år siden 

Konferanse i Bergen om 

femdagers skoleuke 

Vestlandslærerne er i 

tvil om 5-dagers skoleuke, 

og mener den vil bli 

vanskelig å gjennomføre. 

Rektor Finn Glambek 

kjente 5-dagers skoleuke 

fra Amerika. Men 

hos oss er ikke skolen 

utbygd og utstyrt for en 

lang skoledag, mente 

Glambek. 

Forsøksrådets alternativer 

vakte ingen umiddelbar 

tilslutning på denne 

konferansen, men det 

lot til å være en felles 

oppfatning at 5-dagers 

skoleuke ikke er til å 

komme forbi. 

Norsk Skuleblad 

nr. 40/1962 

For 25 år siden 

Fortrinnsrett ved inntak 

i videregående skoler for 

visse elevgrupper er gjennomført 

i vår 

Men det er 13 år siden 

vedtaket om fortrinnsrett 

for funksjonshemmete 

elever ble vedtatt 

ved lovendring. 

Skoleforum kan i denne 

reportasjen vise at 

fortrinnsretten praktiseres 

svært forskjellig 

fra fylke til fylke og 

de lokale politikerne 

toer sine hender og 

roper på sentralt gitte 

retningslinjer. 

Skoleforum 

nr. 16/1987 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Gylne øyeblikk 

I denne spalten forteller lærere og førskolelærere om 

noe de har lyktes særlig godt med. 

Da minstebukken 

fikk vokse 

– Det var nettopp blitt nytt kalenderår. Det var mørkt 

ute da skoleklokka ringte inn til første time, forteller 

Ane Forbergskog. 

TEKST OG FOTO Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.no 

Ane 

Forbergskog 

(33) 

Hvem: 

Lærer på Godlia skole, 

Oslo, kontaktlærer for 

5. trinn. 

Godt å tenke på: 

Gutten som vokste 

med oppgaven. 

Som vanlig møtte hun elevene i klasseromsdøra 

- forventningsfulle førsteklassinger klare for skolestart 

etter juleferien. 

– Denne dagen var klasserommet helt mørkt. 

Jeg hadde skjøvet pultene til side, tent lys på gulvet, 

spilte «Dovregubbens hall» av Grieg. Elevene satte 

seg ned i sirkel på gulvet. Så fortalte jeg eventyret 

«De tre bukkene Bruse», sier lærer Ane. 

- Og så da 

– Det er helt stille. Alle elevene sitter med store 

øyne og følger med, forteller Ane videre, og forklarer: 

- Som vanlig er det et stort spekter av elever i 

klassen. Alle 24 hadde ulike erfaringer med temaet 

eventyr. Noen hadde hørt mange, andre hadde 

knapt hørt en muntlig fortelling før. 

– Og så er det det slik ved Godlia, forklarer hun 

videre, at alle trinn har en forestilling for de andre 

elevene ved skolen. Temaet for første trinn dette 

året skulle være «Østenfor sol og vestenfor måne». 

- Da vi diskuterte dette i klassen, sa en av mine 

elever at han hadde lyst til å dramatisere eventyret 

«De tre bukkene Bruse». Det var en elev som til 

vanlig hadde vansker med å finne noe han mestret 

i hverdagen, som hadde litt problemer med å 

passe inn i sosiale relasjoner. Nå ville han delta i en 

forestilling foran 350 elever og foreldre! 

Han fikk rollen som den minste bukkene Bruse 

– litt fordi jeg var usikker på hva som ville skje om 

han fikk rollen som den største bukken, sier lærer 

Ane med et smil. 

Hun forteller at etter at han fikk forklart at den 

minste bukken egentlig var den lureste fordi han 

lurte trollet, gikk gutten inn i rollen med entusiasme 

og iver. 

Da premieredagen kom, ble det en flott forestilling. 

– Det aller kjekkeste for meg, var å høre og se 

hvordan den minste bukken hadde vokst i ukene 

arbeidet med skuespillet hadde pågått. Han trengte 

å bli løftet fram, få skinne litt. Han kunne replikkene, 

snakket med høy og klar stemme, han mestret 

å stå på scenen. 

Etter forestillingen kom en glad mamma bort 

til meg og fortalte at hun hadde hatt en febersyk 

gutt kvelden før. Men han hadde forklart at selv om 

han var så syk neste dag at han ikke klarte å gå, så 

måtte moren bære ham fram på scenen! Forestillingen 

skulle han være med på! Jeg fikk følelsen av 

at jeg betydde noe vesentlig for en elev. Jeg utgjorde 

en forskjell. En ubetalelig følelse. 


Innspill 

Når akademikere villeder om klimaendringer 

Mette Newth 

forfatter 

FOTO PRIVAT 

Halfdan Wiik 

høgskolebibliotekar 

FOTO PRIVAT 

Mange videregående skoler, bibliotek 

og andre har i løpet av det siste 

året fått tilsendt et hefte fra den 

klimaskeptiske foreningen «Klimarealistene»: 

«Naturen – ikke 

menneskene – styrer jordens 

klima», med artikler av professorene 

Jan-Erik Solheim, Ole Humlum 

og Ole Henrik Ellestad, leder 

av foreningen. 

Innholdsmessig er det for det meste velkjente 

toner fra den klimaskeptiske/klimafornektende 

kanon; det nye er at de går så direkte på skolene og 

lærerne og tydeligvis også har en hel del penger å 

bruke til dette formål. 

Som formidlere og besteforeldre reagerer vi 

på slik villedende informasjon, som kan bidra til 

å undergrave de unges motivasjon for å kjempe 

for sin rett til en bærekraftig framtid. Bunkevis 

med solide studier viser at menneskene ikke bare 

endrer klimaet, men på sikt selve betingelsene for 

vår egen sivilisasjon – på en måte som kan bli dramatisk 

allerede i dette århundret. Det er gjentatt til 

kjedsommelighet, men er ikke mindre sant for dét: 

Menneskeskapt global oppvarming er vår generasjons 

største etiske og politiske utfordring. 

Derfor er vi takknemlige for at også klimaforskerne 

denne gangen har reagert på «klimarealistenes» 

virksomhet. En gruppe fra Cicero (Senter for 

klimaforskning, Universitetet i Oslo) og Bjerknessenteret 

(Universitetet i Bergen) har nylig gått nøye 

gjennom heftet. Resultatet er rein slakt. De påviser 

faktafeil og forvrengninger på så godt som hver side, 

og slår fast at forfatterne overser store mengder 

vitenskapelige resultater. Her er noen eksempler: 

Påstand: 

CO 2 har ikke hatt en dominerende rolle for klodens 

temperaturutvikling de siste 10.000-11.000 år. 

Ingen av temperaturtoppene motsvarer tilsvarende 

topper i CO 2 -kurven. 

Ingen hevder det som her indikeres, svarer 

forsk erne. Det er i og for seg korrekt at CO 2 -konsentrasjonen 

i atmosfæren har vært svært stabil de 

siste 10.000–11.000 år, inntil industrialiseringen 

startet rundt 1850. Økende utslipp og konsentrasjon 

har derimot spilt en stadig sterkere og etter hvert 

dominerende rolle for temperaturutviklingen de 

siste 150 og særlig de siste 50 årene; dette er det stor 

vitenskapelig konsensus om. 

Påstand: 

Det er bemerkelsesverdig at den sydlige halvkule 

har hatt liten oppvarming ettersom mengden CO 2 

i atmosfæren kun varierer med 4 prosent over 

kloden. 

Det eneste bemerkelsesverdige med dette er at 

forfatterne er så dårlig orientert. Forskerne forklarer 

at det er faglig feil å tro at alle regioner skal 

varmes opp likt selv om CO 2 -nivåene er like over 

hele kloden. Havet absorberer mye varme, følgelig 

er det naturlig at temperaturøkningen er større på 

den nordlige enn på den sørlige halvkule (der de 

heller ikke er ubetydelige). 

Påstand: 

ENSO-variasjonene er ikke tatt med i IPCCs teorier 

eller i deres klimaberegninger, hvilket er en 

veldokumentert mangel. 

Påstanden er tatt ut av lufta. ENSO (El Niño 

Southern Oscillation) er et syklisk, naturlig værog 

klimafenomen i Stillehavet som forekommer 

hvert tredje til syvende år. Forskerne viser til at det 

er grundig behandlet i den siste hovedrapporten 

til FNs klimapanel (på 30 sider i 9 av 11 kapitler i 

rapporten fra Arbeidsgruppe I). Dette har heftets 

forfattere også blitt gjort oppmerksom på flere ganger 

tidligere. 

Påstand: 

Klimamodeller fra 1988 har bommet totalt. Noe 

vesentlig må være galt i klimamodellene og/eller i 

forståelse av karbonkretsløpet. 

Det burde være åpenbart for de fleste at generelle 

konklusjoner om klimamodellenes presisjon 

ikke kan trekkes på grunnlag av beregninger fra 

en modell som ble publisert i en enkelt artikkel 

fra 1988. Dagens mer avanserte modeller viser god 

overensstemmelse med observasjoner. 

Påstand: 

Det er ikke observert en oppvarming i ca. 10 km 

høyde fra ekvator til 30 grader nord og sør. 

Forskerne gir klimaskeptikerne rett i at det har 

vært mye faglig diskusjon om temperaturprofilen 

over tropene, men dette kan selvsagt ikke begrunne 

en generell mistillit til klimaforskningen og dens 

metoder. Modellberegninger og målinger av temperaturendringer 

over tid i ulike lag av atmosfæren 

stemmer stort sett godt overens, og nyere undersøkelser 

viser betydelig bedre overensstemmelse 

også i tropene. 

Påstand: 

Dersom CO 2 ikke har noen målbar virkning, og 

de periodiske variasjonene fortsetter, hvilket er 

meget sannsynlig, vil den globale temperaturen i 

2100 være omtrent som i 2010. 

Allerede i 1896 ble sammenhengen mellom økt 

CO 2 i atmosfæren og global temperatur fastslått av 

fysikeren Svante Arrhenius. Hypotesen har vært 

testet i over hundre år, og aldri har man funnet at 

sammenhengen skulle være negativ eller ikkeeksisterende. 

Påstand: 

IPCCs leder meler sin egen kake og tjener store 

summer på CO 2 -håndtering og fremtidig teknologi. 

Det er forstemmende at disse grove påstandene, 

som for lengst er avkreftet av det internasjonale 

revisjonsfirmaet KPMG, gjentas i heftet. Forfatterne 

må vite at anklagene mot Rajendra Pachauri som 

ble framsatt i en artikkel i en britisk avis for to år 

siden, er feilaktige. Artikkelen ble trukket ganske 

raskt, og han har fått erstatning fra avisen. 

Påstand: 

Lekkede e-poster i «Climategate» har svekket 

IPCCs troverdighet. 

Også dette er en påstand uten rot i virkeligheten, 

like fullt gjentas den i det uendelige. Flere 

uavhengige granskningsutvalg har konkludert 

med at e-postene fra CRU (Climate Research Unit 

ved University of East Anglia) ikke inneholder noe 

som svekker de involverte forskeres integritet eller 

endrer synet på global oppvarming. 

Klimaforskerne har på denne måten avkreftet 

påstand etter påstand i «klimarealistenes» hefte. 

Dessverre må de trolig fortsette å gjendrive strømmen 

av nye og gamle påstander, som kun synes 

å ha ett formål: Å svekke troverdigheten til FNs 

klimapanel og klimaforskningen og så tvil om 

nødvendigheten av klimatiltak. Å spre usaklighe- 


«Skepsis er forskningens grunnleggende tilstand. Problemet med Solheim, Humlum og 

Ellestad er ikke at de er «skeptiske», men at de fortsetter å fremme påstander som er 

grundig tilbakevist i faglitteraturen.» 

ter, ispedd løsrevne fakta for å skade meningsmotstandere 

og skape usikkerhet og forvirring, er en 

velkjent metode. Det som overrasker, er at akademikere 

tyr til slikt, og at de heller ikke holder seg 

for gode til å kolportere ren sladder. Slik er de også 

med og legitimerer buskagitasjonen, med tilhørende 

konspirasjonsteorier, som spres blant annet 

gjennom en flom av leserbrev til landets aviser. 

Skepsis er forskningens grunnleggende tilstand. 

Problemet med Solheim, Humlum og Ellestad er 

ikke at de er «skeptiske», men at de fortsetter å 

fremme påstander som er grundig tilbakevist i 

faglitteraturen. Mange av argumentene kjenner vi 

igjen fra høyreorienterte amerikanske tenketanker, 

finansiert av oljekapital, med forbindelser både til 

fornekting av sur nedbør-problemet og til tobakksog 

sukkerindustrien og deres kampanjer mot vitenskapelig 

baserte helsetiltak. 

Skoleelever, studenter og allmennheten fortjener 

bedre – oppdatert, velskrevet og lettfattelig kunnskap 

om den kompliserte sannheten om vår enestående 

klodes klima. At forskerne denne gangen 

har tatt seg tid til å avkle desinformatørene, så å 

si plagg for plagg, er forbilledlig. Spørsmålet nå er 

hvordan vi andre, inkludert skolen og lærerne, følger 

opp. De endeløse debattene som klimafornekterne 

elsker, er en blindvei. Den miljø pedagogikken 

og den debatten vi trenger, er mer krevende. Den 

må blant annet omfatte hvorfor vi som samfunn 

nøler med å omsette den best tilgjengelige kunnskapen 

i klimatiltak som monner. 

Vil vi være med på å finne svaret på hvorfor en 

synkende andel – nå knapt femti prosent av den 

norske befolkning – er overbevist om at menneskene 

er med på å påvirke klimaet Åpenbart har det 

sammensatte årsaker. Fortrengning og fornekting 

av realitetene i møte med det som er veldig ubehagelig, 

er en velkjent forsvarsreaksjon. Den demotiverende 

virkningen av politikernes manglende 

handlekraft er også forståelig («Det kan da ikke 

være så farlig som de påstår, når så lite blir gjort»). 

Men som kunnskapssamfunn må vi likevel prestere 

bedre. I det minste må vi unngå å la oss forstyrre, 

og handlingslamme, av den typen agitasjon vi her 

har sett. Heftet skolene og bibliotekene har mottatt, 

er ikke annet enn propaganda og støy som prøver 

å avlede oss fra vår oppgave som modne, ansvarsbevisste 

mennesker – slik den er formulert av den 

tyske «ansvarsfilosofen» Hans Jonas: at vi må tenke 

langsiktige tanker og handle slik at virkningene av 

våre handlinger er forenlig med et permanent ekte 

menneskelig liv på jordkloden. 

NYHET! 

DRIVSTOFFRABATT 

50 øre 

fra første liter 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. 


Innspill 

Mads Gilbert – den røde klut: 

Politisk portrett i det upolitiske Utdanning 

Jan Pedersen 

pensjonist og forfatter 

fOtO privat 

«Jeg tror vi begge er enige 

om at okkupasjon er av det 

onde. Men da skal vi vite 

hvem som har eiendomsretten 

til det okkuperte 

landet.» 

Nå begynner det virkelig å bli politisk 

profil over bladet Utdanning. 

I nr. 12/2012 blir den røde kjendis, 

Mads Gilbert, portrettert. Han står 

midt i vår samtid med politiske 

holdninger som ingen er i tvil om 

hva er. 

Helt ytterst på den politiske venstresiden står 

han. Det er utmerket at han markerer seg. Han 

står sammen med en annen legekollega, Erik 

Fosse, og har engasjert seg over lang tid i palestina-arabernes 

kamp mot israelerne. De to legene 

ble særlig kjent under Gaza-krigen ved årsskiftet 

2008-2009, da de utførte sin legegjerning, slik 

det var ventet at en skulle gjøre, samtidig som de 

var de eneste nyhetsformidlere ut fra kampsonen. 

Faren rent sannhetsmessig ligger i at ingen nøytrale 

instanser kan etterprøve meldingene som går 

ut. Da de så kom hjem til Norge ble boken «Øyne 

i Gaza» skrevet i en fart. Her manglet media sitt 

adelsmerke: stille kritiske spørsmål om det som 

var rapportert og skrevet. Så mye om bakgrunnen 

til mine korte tilbakeblikk til det Utdanning 

skriver. 

Så vil jeg som medlem av Utdanningsforbundet 

benytte meg av min rettighet som meningsytrer i 

en organisasjon som skal stå fritt når det gjelder 

politikk. Det første jeg vil si til Mads Gilbert, er at 

jeg er enig i følgende utsagn: «Hvorfor skal vi være 

nøytrale Da stiller vi oss på overgriperens side.» 

Og det er her tolkningen skjer: Hvem er overgriper 

Fordi Gilbert mener Israel er overgriperen 

i konflikten/krigen, har vi klart fått greie på hans 

ståsted. Det gjør alt så meget lettere når vi debatterer. 

Han kan selvsagt ikke motsies i det han refererer 

av selvopplevd lidelse i Gaza. Men deretter 

kommer spørsmålet: Er dette den fulle og hele 

sannhet i denne krigen 

Igjen stiller Gilbert med mange riktige svar fordi 

han har levd over tid i dette kampområde i verden. 

Men det er nå det skal prøves om sannheten 

blir så grundig omskrevet, at det nærmer seg 

løgn. Jeg kunne provosere med å spørre om hvor 

grensene for Palestina gikk før 1967. Hva het landet 

på denne tiden Hva het presidenten i dette 

«landet» før Arafat 

Jeg tror vi begge er enige om at okkupasjon er 

av det onde. Men da skal vi vite hvem som har 

eiendomsretten til det okkuperte landet. 

Langt verre er det å annektere et land. Jeg tror 

Gilbert er enig med meg også i dette. 

La meg være eksakt: Tibet er først okkupert, så 

ble det annektert. Landet og nasjonen har en lang 

sammenhengende historie fra 127 f.Kr. Fra 1950 er 

de innlemmet i Kina. Annektert. 

Så ille er det ennå ikke i krigen mellom palestiner-araberne 

og israelittene. Sett fra mitt ståsted 

kunne en mulighet for fredsslutning vært at de 

viktigste grupperingene i Gaza og på den såkalte 

Vestbredden anerkjente Israel som nasjon. Så vidt 

jeg vet, vil Israel anerkjenne palestina-araberne 

retten til en slik stat. 

Det internasjonale samfunn burde vært inne på 

den politiske arena med myndighet og sagt at stormakten 

Kina ikke har noen folkerettslig begrunnelse 

i først å okkupere og så annektere Tibet. 

Men fordi den militære makt råder, har en meget 

vanskelig for å sette seg ned og anerkjenne grunnprinsipper 

i folkestyret, som for eksempel urbefolkningens 

rett til land og styre. For Israels del vet 

vi at denne urbefolkningen som heter jødene, har 

hatt landet i hvert fall i 3500 år. I Tibet har urbefolkningen 

styrt i over 2000 år. Men når viljen til 

samtale mangler og enda mer ønsket om å skape 

fred ikke er til stede, da er det voldens språk som 

høres enten fra de mange lidendes rop fra titalls 

års terror av sivile i Israel, eller som Mads Gilbert 

og Erik Fosse opplevde i krigens uker i Gaza. 

Langt større i omfang er den strid som pågår 

i Syria. Kanskje Gilbert har et svar på hvordan 

denne krigen kan stoppes, etter ett og et halvt års 

krig mellom arabiske medmennesker med mange 

tusen drepte. Uansett er jeg enig med ham i at 

nøytralitet i konfliktproblemer er et onde. 


Også høgskolelektorer tjener for lite! 

Det er misforhold mellom det lektorer i grunn- og videregående skole tjener 

og lønna til høgskole lektorer. 

I Klassekampen 20. juni hadde Knut 

Ole Lysø, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, 

en meget god og viktig 

artikkel om misforholdet mellom 

avlønning av høgskolelektorer og 

lektorer i andre skoleslag. Han påviser 

at lønnsgapet etter 16 års ansiennitet 

per oktober 2011 var 63.000 kroner i 

året – i favør av lektorer i skoleverket. 

Neppe mange er uenige i at det bør 

være omvendt. Det vil bety et vel fortjent 

lønnspåslag for høgskolelektorer 

og universitetslektorer. 

Forhåpentligvis vil den sentrale 

ledelsen i Forskerforbundet følge 

dette opp. Det samme må vår sentrale 

ledelse gjøre! 

I forbindelse med lønnsforhandlingene 

i vår var dette ett av punktene 

Unios forhandlere vektla. Men som så 

ofte før – med negativ holdning fra 

statlig hold – og kanskje med for liten 

innsats fra våre forhandleres side 

I et nyhetsbrev fra Utdanningsforbundet 

i november 2011 var det 

lenke til de nye lønnsstigene i stat og 

kommune. Der ser det ut til at det da 

ble gitt omtrent dobbelt så store tillegg 

i kommunesektoren som i statlig 

sektor. Så økte misforholdet mellom 

lønninger i universitet- og høgskolesektoren 

og i grunn- og videregående 

skole ytterligere. I forbindelse 

med lønnsoppgjøret i vår fikk lektorer 

i skoleverket en lønnsøkning 

på omtrent 28.000 kroner. Det er vel 

fortjent – økningen burde selvsagt 

vært større! 

Etter at lønnsoppgjøret i Staten er 

ferdig, vil lønnsforskjellen være nærmere 

70.000 kroner per år – fortsatt i 

høgkolelektorers disfavør. 

Det er mange dilemmaer knyttet til 

dette. Det kan for eksempel nevnes 

at for å få topp kvalifiserte søkere til 

viktige utdanninger som lærerutdanningene, 

må de finne det lukrativt 

– også lønnsmessig. Lærere som 

utdannes ved høgskolene, vil med 

mastergrad og et ekstra fag komme 

inn i et lønnssystem som bringer 

dem lønnsmessig godt over det 

lærerutdannere tjener. Utdanningen 

skal være forskningsbasert. Det stiller 

store krav til lærerutdannere – også 

forskningsmessig. Høgskoletilsatte 

kurser, ut fra sin kompetanse, tilsatte 

i andre skoleslag. Er det rimelig at de 

som kurses, til dels har langt høyere 

lønn enn kursholderne 

Kravene for tilsetting i en universitets- 

og høgskolestilling er, selvfølgelig, 

mye strengere enn for andre 

skoleslag. 

Konkret oppleves det i seksjoner 

at gode søkere til stillinger takker nei 

fordi lønnstilbudet ved høgskolene er 

langt lavere enn det de oppnår i andre 

skoleslag. 

Det er eksempler på at nåværende 

tilsatte i høgskolesektoren har fått tilbud 

om stilling i ungdoms- og videregående 

skole med lønnstilbud langt 

over det høgskolene tilbyr. I konkrete 

tilfeller er tilsatte ved høgskoler blitt 

tilbudt tilsvarende lønn for å fortsette 

ved høgskolen. 

Det bør være et tankekors at høgskoletilsatte 

kan søke stilling andre 

steder for så (eventuelt) å få akseptable 

lønnstilbud fra høgskolen. Slik 

kan det vel ikke fortsette 

Hvordan vil våre ledere i Utdanningsforbundet, 

Forskerforbundet, 

Unio, og ikke å forglemme regjeringen 

og staten, følge opp problematikken 

påpekt ovenfor 

Geir Martinussen 

høgskolelektor ved 

Høgskolen i Oslo og Akershus, 

medlem i Utdannings forbundet 

siden 1977 

fOtO privat 

STUDIER PÅ NETT 

• Pedagogikk årsstudium 

• Statsvitenskap årsstudium 

• Sosiologi årsstudium 

• Spesialpedagogikk 

• GLSM for førskolelærere 

• Småbarnspedagogikk 

• Biologi 

• Mediepedagogikk 

• Pedagogisk utviklingsarbeid 

• Karriereveiledning 

www.nks.no/skole 

60 stp 

60 stp 

60 stp 

30 stp 

30 stp 

30 stp 

30 stp 

15 stp 

15 stp 

7,5 stp 

« ... tilsatte i høgskolesektoren har fått tilbud 

om stilling i ungdoms- og videregående 

skole med lønnstilbud langt over det 

høgskolene tilbyr.» 

PÅ NETT MED DE BESTE 


Debatt 

Til «– Skolen skal bli mer praktisk» på utdanningsnytt.no 7.8 

Hvor blir det av respekten 

for yrkeskompetansen 

Valgfag kan bli en berikelse for elevene og skolen. 

Men å undervise i enda et fag man ikke har kompetanse 

i, gir ikke akkurat læreryrket høyere status 

eller lærerne større trivsel. Jeg trives veldig godt 

med å undervise i fag jeg har utdanning og kompetanse 

i. Da er jeg stolt over å være lærer. Men skal 

lærere pådyttes en rolle som en-som-gjør-noehun-egentlig-ikke-kan-men-som-man-tross-altgreier-sånn-noenlunde-bra, 

til en sånn passe lønn 

sammenlignet med andre yrker med tilsvarende 

lang utdanning, blir det kanskje ikke en veldig 

attraktiv jobb... Og de som sitter igjen som lærere, 

er kanskje de som faktisk passer i betegnelsen 

en-som-gjør-noe-hun-egentlig-ikke-kan-men-somman-tross-alt-greier-sånn-noenlunde-bra 

... Eventuelt 

en som har jobbet lenge nok til å kare til seg de 

fagene hun kan – og lar de nye lærerne ta de fagene 

som ingen har kompetanse til, uansett 

ingrid alnes Buanes 

Til «I ytterkanten av hva kommunene kan bære» i Utdanning 12/2012 

La kommunene få flere penger 

Kommuneoppgjøret på 4,07 prosent er i ytterkanten 

av hva kommunesektoren kan bære uten at det 

i for stor grad går på bekostning av eksisterende 

oppgaver, uttaler KS. 

Kommunene har fått mange nye oppgaver 

siden 1990, men de har ikke fått de pengene som 

skal til for å utføre disse oppgavene. Oljefondet 

Lønn 

med Slyngstad et co. spiller bort pengene våre 

på diverse håpløse spillehaller rundt omkring i 

verden. Disse pengene kunne vært brukt bedre på 

kommunalt nivå. 

kai Bråthen 

Frykter lærerflukt fra høgskolene 

til videregående skole 

Meiningar 

på nettet 

redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire 

meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men 

nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. 

Her følgjer presentasjon av nokre 

meiningsytringar: 

nynorsken ved en kryssvei 

Ifølge statistikken er prosenten elever med nynorsk 

som hovedmål etter videregående skole mellom 6 og 

7, skriver Erling Petersen, norsklektor ved Ringerike 

videregående skole. [13.08] 

theatre for change 

Camilla Victoria Aubert Hellern, lektor ved 

Greveskogen videregående skole, forteller fra en 

workshop i teater på en ungdomskonferanse i 

Uganda. [29.08.] 

Skolen på stadig leting etter nye villspor 

Særlig fra midten av 1990-tallet gjorde man 

oppsiktsvekkende valg i skolepolitikken. Et stort 

feilsteg var Reform 94, hvor man fjernet alle opptakskrav 

til videregående skole, skriver Tor Arne 

Vannebo, pedagog med 30 års skoleerfaring. [29.08.] 

reidar Furelid og hans kompetanse 

Det er ille når ein adjunkt med tre fag, eitt av dei 

historie, syner ei slik skylapp-tilnærming om Midtausten 

som Reidar Furelid gjer i Utdanning 13/2012, 

skriv Bernt Wold, adjunkt m/historie som støttefag, 

men med fleire vitjingar i Gaza og på Vestbreidda 

bak seg. [03.09.] 

Til «Mindre lekeareal skaper 

bryderier» på utdanningsnytt.no 

Toddlers 

Forskerforbundet har sammenlignet begynnerlønnen 

for lektorer med tilleggsutdanning og høgskolelektorer 

i perioden fra 1. mai 2007 og frem til 1. mai 

2012. Begynnerlønnen til en lektor med tilleggsutdanning 

har økt med kr 109.100 i denne perioden. I 

samme periode har begynnerlønnen til høgskolelektorer 

økt med bare kr 59.700,-. 

Statsråd Kristin Halvorsen (SV) må ta et hovedansvar 

som tidligere finansminister og nåværende 

kunnskapsminister for at begynnerlønnen 

til høgskolelektorene ikke har holdt følge med 

begynnerlønnen til lektorer med tilleggsutdanning 

i den perioden de rødgrønne har sittet med 

regjeringsmakten. 

I 2007 var det nesten ingen forskjell i begynnerlønn 

mellom en lektor med tilleggsutdanning 

(kr 339.300) og en høgskolelektor (337.200). Fra 

2007 til 2012 har forskjellen økt fra kr 2100 til kr 

51.500. Forskerforbundet frykter at dette kan få 

store konsekvenser for rekrutteringen av de som 

skal undervise fremtidens lærere, sykepleiere og 

ingeniører i årene som kommer. 

Bjarne Hodne | leder i Forskerforbundet 

Bystyret i Bergen har vedteke at barnehaganes 

leikeareal for barn under tre år skal vere fem kvadratmeter. 

Det skaper problem for kommunens 

etat for helsetenester, skriv utdanningsnytt.no. 

Veldig rart! Mi erfaring er ikkje at dei minste i 

barnehagen tar mindre plass berre fordi dei fysisk 

er mindre. Toddlers ... Dei treng tumleplass, og 

leiken til små barn blir faktisk prega og hemma av 

å ha for lite areal å boltre seg på. Litt typisk for 

folk som sit utanfor å skulle bestemme. Vanskeleg 

å begripe og sjå for seg eit heilskapleg bilete, 

grunna manglande kunnskap og innsyn. 

Yvonne aalen Hoff 


Har du mykje på hjartet 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, 

innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane 

kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du 

debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større 

for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 

12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Global oppvarming Global oppvarming 

«Klimatrøbbel for lærerne» 

Målform 

Under denne overskriften kunne vi i Aftenposten 

1. juli lese at ifølge læreplanen skal elevene «få 

tro på at solidarisk handling og felles innsats 

kan løse de store, globale problemene», men at 

Utdanningsforbundet mener dette blir vanskelig 

når man ser hvor lite politikerne får til i praksis. 

Fagforeningen mener at Stortingets klimaforlik 

og klimatoppmøtet i Rio (som for øvrig i stor grad 

dreide seg om miljøtiltak, ikke klimatiltak) er 

eksempler på sprik mellom liv og læreplan. Det 

største spriket mellom liv og lære er imidlertid 

utelatt: Det opplever vi når politikerne flyr verden 

rundt med store delegasjoner og samtidig advarer 

mot utslipp av CO 2 ! 

Utdanningsforbundet ser ut til å overse at det 

står en annen viktig målsetting i læreplanens 

generelle del som har relevans til undervisningsopplegg 

i klima og/eller miljø: Eleven skal oppfordres 

til å tro på egne ferdigheter og kunnskaper 

og utvikle evnen til balansert tenkning og kritiske 

vurderinger. Hvordan dette skal kunne skje, slik 

klima- og miljøstoffet er presentert i lærebøkene, 

er ikke lett å forstå. Jeg har selv sjekket lærebøkene 

i naturfag for ungdomstrinn og videregående 

skole (det er vel neppe grunn til å tro at bøkene 

for barnetrinnet er annerledes), og det er skremmende 

lesning: For det første lager forfatterne ei 

herlig smørje av begrepene klima og miljø, og for 

det andre er det knapt nok nevnt at det er to syn 

i klimadebatten. Hvordan skal man utvikle selvstendig 

tenkning hos elevene når argumentene for 

teorien om at naturen selv styrer jordens klima, er 

totalt utelatt Da nærmer man seg farlig ensretting 

og indoktrinering av elevene! 

Som tidligere medlem av Utdanningsforbundet 

og lærer i naturfag på ungdomstrinnet i en «menneskealder», 

har jeg forståelse for at lærerne er 

i klimatrøbbel. Men det er sett fra en helt annen 

synsvinkel: Å la være å trekke fram argumenter 

som støtter skeptikernes syn og skjule at en 

meget stor andel av landets befolkning, både unge 

og eldre, er skeptiske til hypotesen om menneskeskapte 

klimaendringer, betyr å lage klimatrøbbel 

for både lærere og elever! 

Til orientering: Alle biblioteker, videregående 

skoler og høyskoler/universiteter i landet har fått 

heftet «Naturen – ikke menneskene – styrer jordens 

klima». Utdanningsforbundet vil også få sine 

eksemplarer. 

trond Vivelstad | biolog og klimarealist 

Får ikkje lærebøker på nynorsk 

Retten til å velje nynorsk som hovudmål gjeld i 

praksis ikkje for alle. Elevar som går på privat 

vidaregåande skule eller tek fag med små årskull, 

har ikkje lovfesta krav på nynorske læremiddel. 

Det bør dei få med det aller første. 

Sidan 1970-talet har det vore lovfesta at lærebøker 

skal liggje føre på både nynorsk og bokmål 

til same tid og lik pris. Privatskuleelevar får derimot 

ikkje nyte godt av denne retten, og det finst 

også unntak for læremiddel i fag som har årskull 

på mindre enn 300 elevar. Desse unntaka bør 

fjernast. Retten er ikkje realisert. For dei fleste er 

det praktisk umogleg å halde på eit hovudmål som 

dei ikkje eingong får møte i lærebøkene. Å få læremiddel 

på nynorsk er difor ein føresetnad for retten 

til å velje nynorsk som hovudmål. I eit språkleg 

likestilt land som Noreg bør den retten realiserast 

for alle, uavhengig av kven som eig skulen eller 

kva studieprogram eleven har valt. Endringane bør 

skje raskt. 

Det er ikkje mange dagar igjen til endå eit 

årskull med nynorskelevar får møte språkkuing 

i praksis. Nokre kjem til å byrje på privatskular, 

andre kjem til å byrje på små yrkesfag, og mange 

av desse kjem til å få læremiddel på feil mål. No 

må regelverket strammast opp og pengane kome 

på plass, slik at vi kan gjere dette til den aller siste 

hausten der nynorskelevar blir tvungne over til 

bokmål ved skulestart. 

Læreboksituasjonen for «vanlege» elevar 

har blitt langt betre dei siste åra, etter at svært 

mange nynorskbøker mangla då Kunnskapsløftet 

nettopp var innført. Det er på høg tid å gje like 

gode vilkår til alle. Retten til å velje hovudmål er 

i dag ein språkpolitisk sveitserost – han er full av 

hòl. Kva er logikken i at dei individuelle elevrettane 

dine berre gjeld dersom du tek vanlege fag på 

ein offentleg skule 

Vebjørn Sture | leiar Norsk Målungdom 

Klimaprisen og 

klimafakta 

Utdanningsforbundet har etablert en klimapris som 

deles ut for første gang på landsmøtet i november. Vi 

har fått mange positive tilbakemeldinger til den nye 

prisen. I Utdanning 14/2012 fikk vi imidlertid kritikk, 

i form av to leserinnlegg skrevet av Per Jan Langerud 

og Reidar Furelid. Langerud er en ivrig skribent i 

grupperingen «Klimarealistene» og Furelid har også 

kalt seg «klimarealist» ved tidligere anledninger. 

Deres hovedbudskap ser ut til å være at mennesker 

ikke kan påvirke klimaet og at temperaturen har gått 

ned, og ikke opp, de siste årene. For å støtte oppunder 

sitt syn viser Furulid til at han har sett store 

mengder snø på fjellet det siste året. 

Fakta er imidlertid at den globale gjennomsnittstemperaturen 

har økt jevnt og trutt siden 

1970-tallet. Ekspertene ved Bjerknessenteret for 

klimaforskning og Cicero Senter for klimaforskning 

har, i likhet med sine internasjonale kolleger, slått 

fast at den globale oppvarmingen er reell og at det 

siste tiåret er det varmeste som har vært målt. Både 

FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået 

(IEA) sier at det trengs dramatiske reduksjoner i 

CO2-utslippene de nærmeste tiårene om vi skal 

beholde verdenssamfunnet slik vi kjenner det i dag. 

Det finnes ingen vitenskapelige publikasjoner som 

sier at den globale gjennomsnittstemperaturen har 

gått ned. At man opplever en kald vinter i Norge, slik 

vi gjorde i for eksempel 2009/2010, betyr ikke at 

den globale oppvarmingen kan avfeies. Tall fra klimaforskerne 

ved Nasa viser at den samme vinteren var 

den nest varmeste vinteren globalt siden temperaturmålingene 

startet. 

Det holder ikke å mene at klimaendringene ikke 

finnes, eller å synse om at menneskene ikke er i 

stand til å påvirke klimaet. I Utdanningsforbundet 

forholder vi oss til den forskningen som foreligger, 

og vi har ingen grunn til å betvile denne. 

Skulle klimagassutslipp mot all formodning ikke 

ha noen betydning for klimaet, vil klimaarbeidet 

uansett ha bidratt med positive endringer, som mer 

effektiv ressursbruk, bedre byluft og en omstilling 

til bruk av andre energikilder enn de fossile, som 

uansett vil ta slutt. 

Med vår nye klimapris håper vi å bidra til større 

bevisstgjøring og engasjement, slik at barn og unge 

– og de som jobber med utdanning – kan være en 

positiv kraft i klimaarbeidet. 

Steffen Handal | Utdanningsforbundet 

39 | Utdanning nr. . 15/21. september 2012

Debatt 

Fravær i skolen 

Karakterer = deltakelse + resultat 

Sammenhengen mellom karakterer og deltakelse 

må tilbake. For tre år siden fjernet vi kravet om at 

man maksimalt kunne ha tjue prosent fravær i et 

fag, noe vi nå ser har gitt uønskede utslag. 

Et flertall av lærerne ved norske videregående 

skoler ønsker seg grensen tilbake igjen, fordi de 

mener elever bevisst skulker prøver og timer for 

ikke å komme dårlig ut på standpunkt. Dette er en 

viktig innvending, men jeg mener det også er flere 

andre grunner til at krav om deltakelse og tilstedeværelse 

er vesentlig i skolen. 

Elevene skal ut i virkeligheten. Der kreves 

det at man er til stede. En av styrkene vi har i 

det norske utdanningssystemet, er at vi lærer å 

samarbeide, lærer å delta og å argumentere for 

egne ideer. Dette gjør at norske arbeidsplasser er 

svært sterke når det gjelder medarbeiderdrevet 

innovasjon. 

Utdanning er mer enn et vitnemål. Etter tretten 

år i skolen er du mer enn bare tallene på et ark, 

forutsatt at du har deltatt i timen. Når vi fjerner 

koblingen mellom tilstedeværelse og karakter, 

bidrar vi aktivt til å nedvurdere undervisning ved å 

signalisere at det ikke er nøye verken å få den med 

seg eller å bidra til faglig fellesskap. 

Dagens system gjør at enkelte litt etter litt kan 

miste kontakten med skolen og skolearbeidet, fordi 

de får anledning til å ta kortsiktige valg som ødelegger 

for dem senere. Skolen må være et sted som 

kommuniserer forventningene som møter elevene 

«Styrker og svakheter» 

«Hvis du ingen tanker har / Gjør da ei din tale klar» 

skrev Piet Hein i ett av sine gruk. Sandra Borch, 

leder for Senterungdommen, viser i sine svar en 

kompetanse i å gjengi informasjon fra ymse mer 

eller mindre offisielle styringsdokumenter tilflytt 

skolen det siste tiåret. Det er når hun prøver seg på 

egne formuleringer at misforholdet mellom dybde 

og svømmeferdigheter åpenbarer seg: «Elevene har 

i dag ulike styrker og svakheter, som hele tiden må 

utvikles videre tilpasset deres læreevne». Dette 

åpner for interessante pedagogiske scenarier: Er 

det meningen at svakhetene, f. eks. lære- og atferdvansker, 

også skal utvikles videre slik at de blir 

Det er flere gode grunner til at krav om deltakelse og tilstedeværelse 

er vesentlig i skolen, Blant annet at elevene 

skal ut i virkeligheten. Der kreves det at man er til stede. 

arkiVFoto: ERIK M. SUNDT 

om få år. Elevene på yrkesfag får en tydelig beskjed 

første dagen om at de er sjanseløse i kampen om 

læreplasser hvis de får høyt fravær. Det burde også 

vært beskjeden på studieforberedende. 

Bør vi tilbake til en tjueprosents regel, eller skal 

det være mer fleksibilitet Hvordan håndterer vi 

langtidssykdom Disse og flere andre spørsmål 

dukker sikkert opp. Jeg er uansett glad for at 

lærerne har satt saken på dagsorden og håper 

resultatet blir at vi igjen får en sterkere kobling 

mellom deltakelse og karakterer. 

truls Wickholm, Arbeiderpartiet 

Utdanningskomiteen, Stortinget 

Til «– Straff er ingen løsning» på utdanningsnytt.no 7.9. 

større, eller at det blir fler av dem Skal svake og 

sterke sider ende opp med å utligne hverandre i et 

absolutt kompetanse-nullpunkt Skal lærerne da, i 

den båten-blir-til-mens-man-ror-prosessen det er 

å vurdere enkeltelevens individuelle forutsetninger, 

motivasjonsnivå og dagsform, bruke en karakterskala 

fra begge/alle sider av origo Jeg spørger kun. 

P.S. Kan utdanningsnytt.no, i motsetning til Borch, 

vennligst forhåndslese det de sakser fra På forhånd 

takk. 

Marianne Johansen 

Til «– Klar til å streike for høyere 

lønn» på utdanningsnytt.no 

Begynnerlønn 

for lærere i 

videregående 

skole 

En av sakene svenske lærere er villige til å streike 

for når meklingen starter, er å få opp begynnerlønna 

for gymnaslærere fra dagens 23.000 kroner i 

måneden, ifølge utdanningsnytt.no 

Dette er vel og bra, men vil heving av begynnerlønn 

føre til at vi i topplønn også vil få uttelling for 

at den heves Hvis ikke dette er tilfelle, hva har vi 

fått igjen for alle de årene vi har jobbet Det føles 

ikke veldig inspirerende å oppleve at andre med 

lavere ansiennitet har lik lønn som dem med lengre 

ansiennitet. Dette ble nemlig resultater for en del 

av oss etter forrige storstreik på nittitallet. 

nina-kristin Linnsund ruud 

Til «Skal forske på barn og 

natur» på utdanningsnytt.no 

Et viktig 

forskningsprosjekt 

På konferansen MMV 2012 i Stockholms ytterskjærgård 

21.–24. august i år fikk sannsynligvis en rekke 

utenlandske «Outdoor Recreation»-forskere informasjon 

om dette samarbeidet mellom norske og engelske 

forskningsmiljøer. Men i hvilken grad er norske 

praktikere knyttet til friluftsliv i førskolen og grunnskolen 

kjent med at det nå skal brukes flere millioner 

på denne treårige studien Jeg frykter at den nye 

kunnskapen kommer til å bli innenfor de deltakende 

forskernes rekker. Hvordan kan slik viktig ny kunnskap 

komme til anvendelse i førskolen og i grunnskolen 

allerede om få år Jeg har i mitt over førti år 

lange lærerliv ikke blitt spesielt imponert over norske 

skolemyndigheters evne til å implementere ny viktig 

kunnskap gjennom god og ofte relativt kostbar etterutdanning 

av fotfolket i norsk førskole og skole! 

karl-august Haslestad 


Delta i debatten på utdanningsnytt.no 

Vurdering 

Anonymiser eksamen! 

I min karrière som lærer har jeg jobbet 

både i Osloskolen og hatt norsk 

for påbygging til yrkesfag. I alle år 

er det (blant annet) flere ting som 

har gjort meg urolig før en eksamen, 

nemlig: Hvor anonym er egentlig 

eksamensbesvarelsen Hvor objektiv 

er bedømmelsen av mine elever 

Møtes de uten fordommer 

I Osloskolen har fritt skolevalg 

ført til et skille mellom skoler det er 

vanskelig å komme inn på, og skoler 

som det er lett å komme inn på: A- og 

B-skoler med andre ord. Dette er 

ikke uproblematisk. I «bunkene» til 

sensor står det hvilken skole besvarelsene 

kommer fra. Kommer de fra 

Oslo katedralskole, vil en sensor 

møte tekstene med en forestilling 

om at de er gode. Kanskje blir sensor 

skuffet og blir ekstra streng, eller 

sensor oppdager bare de positive 

trekkene ved besvarelsen og gir en 

ekstra god karakter. Uansett bør 

ikke en sensor møte teksten med 

den kunnskapen han/hun har om 

skolen. 

I påbyggingsklasser er dette 

også et problem. Jeg har hatt svært 

dyktige elever i påbyggingsklassene 

mine, og har undret meg når 

de ikke har fått de karakterene jeg 

har ventet, til eksamen. Men sensor 

får faktisk vite at elevene kommer 

fra en påbyggingsklasse, og sensor 

vil kanskje ha en forestilling om at 

tidligere yrkesfagelever ikke jobber 

så godt som andre elever På samme 

måte kan sensor ha forestillinger 

om elever på idrettsfag eller musikk, 

dans og drama. 

Det er på tide å anonymisere 

eksamensbesvarelsene fullstendig. 

Fjern både informasjon om skole og 

studieprogram. Alle elever følger 

tross alt samme læreplan. Og sensor 

trenger ikke mer enn et nummer og 

en besvarelse. 

Helene Fæste 

En sensor bør ikke møte eksamensbesvarelsen med den kunnskapen han/hun har 

om skolen eller studieprogrammet. Anonymiser eksamen helt og holdent! skriver 

innsenderen. 

arkiVFoto: ERIK M. SUNDT 

Til «– Disiplinen i skolen er for slapp» på utdanningsnytt.no 27.8. 

Disiplinen i skolen er for slapp 

Til «– Disiplinen i skolen er for 

slapp» på utdanningsnytt.no 

Disiplin i skolen 

Nesten 60 prosent av de spurte i en meningsmåling 

gjort av InFact for VG, mener disiplinen i den norske 

skolen er for slapp, melder utdanningsnytt.no. Å ha 

god disiplin i skolen er bra for læringsarbeidet og for 

det sosiale miljøet. Disiplin/væremåte/ holdning er 

noe som må læres, og læringsprosessen må starte 

tidlig. Når eleven begynner i videregående skole, 

har mye av elevens vaner satt seg. I videregående 

skole har vi gode regler og rutiner for håndtering 

av elever som bryter rutiner, skolereglement med 

mer. Elever som lager problemer, får reaksjoner på 

dette i form av samtaler, foreldremøter, utvisning 

for kortere eller lengre tid. I noen tilfeller hjelper 

slike reaksjoner, i andre tilfeller endres adferden lite. 

Derfor er det viktig at god oppførsel med respekt 

for rutiner, regler, medelever, lærere med mer, læres 

inn helt fra barnehagestadiet og følges opp gjennom 

skolegangen. Et annet vesentlig moment er foreldres 

Disiplin i læringssituasjonen gir trygghet, trygghet til å 

tenke selvstendig, mot til å diskutere saklig. 

arkiVFoto: TOM-EGIL JENSEN 

og foresattes ansvar i denne prosessen. Her ser vi 

dessverre stor svikt i en del tilfeller. Jeg oppfordrer 

derfor foreldre til å ta dette ansvaret alvorlig. 

Magne Wiik 

Jeg lurer på om noen egentlig, innerst inne, kan 

være uenig i det Magne Wiik sier. Når disiplin i 

skolen blir diskutert, er det altfor mange som går 

i skyttergraven og argumenterer mot kadaverdisiplin 

og total underkastelse, meningsterror og 

sadisme. Det er ikke den disiplinen det handler om. 

Disiplin i læringssituasjonen gir trygghet, trygghet 

til å tenke selvstendig, mot til å diskutere saklig. 

Leder Aksel Fjeldavli avsporer debatten ved 

sitt utsagn om «utdatert syn på skolen». Skolen 

er et sted å lære, og for å lære må man trives. 

Fjeldavli bør tenke på hvor disiplinen kommer inn, 

og hva slags disiplin elever og lærere bør utvise. 

Lær forskjellen på å være en autoritet og å være 

autoritær. 

Sigrid Hageler dahl 


Debatt 

Les flere engasjerte innlegg om Mads Gilbertportrettet 

på nettet: utdanningsnytt.no/debatt 

Til «Godt portrett av Mads Gilbert» i Utdanning 12/2012 

Hvor er Mats Gilbert nå 

Kristoffer Moen berømmer Mats Gilbert for innsatsen 

på Gaza, men hvor er Mats Gilbert nå Han 

vet vel at president Bashar al-Assad i Syria lar 

bomber falle blindt over sivile, over egen befolkning. 

Likevel holder han seg nå borte fra å hjelpe 

ofrene slik han mener å ha gjort det i Gaza. Hva er 

forskjellen Han vet også at barn blir torturert. 

Det er mye verre. Men det skjer jo ikke i Israel, så 

da er det vel ikke så mye å bry seg om Blodige 

kropper på gatene i flere byer, verre enn det som 

noen gang ble vist fra Gaza, men hvor er han nå I 

Gaza fikk Gilbert fritt «operere» på ulike fronter, 

lage tendensiøse og totalt ubalanserte innslag om 

angrep på «sivile». Men disse sivile var jo de som 

av muslimsk milits ble brukt som levende skjold 

foran rakettoppskytninger mot israelske byer. Der 

gråt han sine modige krokodilletårer, mens Vibeke 

Kristiansen (Løkkeberg) laget film på de samme 

tårene. Ja, Vibeke, hvor er du Dere kunne gått inn 

i Syria og gjort det samme der, men hva er grunnen 

til at det er så stille nå Er dere feige Eller er 

det fordi det ikke er Israel Hva med å sende en 

Gaza-båt til Syria i stedet Og hva med det Israelfiendtlige 

Hizbollah som gir full støtte til myrderiene 

i Syria De er da i samme båt som Hamas på 

Gazastripen. Rakettoppskytninger fra Gaza nevnes 

overhode ikke, heller ikke av Kristoffer Moen 

– det var visstnok ønske om å vise «alle sider» av 

«Israels angrep» på Gaza ... Men et demokrati som 

kun kjemper for sin eksistens og forsvarer egne 

grenser mot terrorister på alle kanter, gjør dere 

til selve angriperen. Alt mens Assad systematisk 

henretter egen befolkning. Troverdig «Hvordan 

begynte slåsskampen, Ole» «Den begynte da Petter 

slo igjen.». 

Moen spør «Kvifor Israel går til slikt angrep» 

Svar: Av rent selvforsvar. Følger han ikke med 

Eller er han så inderlig indoktrinert og forblindet 

at han for lengst har mistet av syne den virkeligheten 

som lenge har rådd i Midtøsten 

Birger Paulsen | pensjonert lærer i realfag 

Til ««Utdanning» politisk nøytral» på utdanningsnytt.no 22.8. 

Okkupasjon og beleiring 

Demokratiske faneberarar 

«Utdanning» politisk nøytral Svaret må være: «Nei» 

når det gjelder synet på konflikten i Midtøsten, skriv 

Eydbjørg Grosås på utdanningsnytt.no 22.8. 

Lenge har vi som reknar oss til venstresida i 

norsk politikk vore skulda for å vere udemokratiske. 

Men det er tydeleg at Israel-venene går oss 

ein høg gong. Eit intervju med Mads Gilbert skal 

altså vere grunn nok for å melde seg ut av forbundet 

Toler de ikkje andre sine meiningar og opplevingar 

av konflikten Skal ikkje det få kome fram 

To ganger har jeg deltatt i Ledsagerprogrammet til 

Kirkenes Verdensråd og bodd tre måneder i henholdsvis 

Jayyous og Betlehem. På nært hold har jeg 

sett konsekvensen av Israels ulovlige okkupasjon: 

Ulovlig mur, ulovlige bosettinger og ulovlig blokade. 

Hvorfor nevner ikke Eydbjørg Grosås dette Og 

vær så snill: Ikke kall oss som med rette kritiserer 

Israels okkupasjonspolitikk, for antijøder og antisemitter. 

Ledsagerne samarbeider mye med israelske 

fredsorganisasjoner – som også er kritiske 

til Israels politikk. Du mener Israel er det eneste 

demokratiet i området. Da må de også tåle rettmessig 

kritikk, og de skulle ikke trenge støttespillere 

som forsvarer deres politikk i tykt og tynt uansett 

hva de foretar seg. 

trond Pedersen 

i pressa Mads Gilbert var der. Han har formidla 

det han såg og opplevde. Eg trur ikkje nokon som 

har opplevd Mads fortelje vil vere upåverka av det 

han har opplevd. Så får kvar og ein måle det opp 

mot annan informasjon. Men å trua med utmelding 

grunna eit intervju står for meg som svært 

udemokratisk. 

Willy kalsås 

Til «Palestinerne har tapt mest 

på konflikten» 

De som tror, 

trenger ikke fakta 

Da staten Israel ble opprettet, var det en forutsetning 

at også palestinerne skulle få sin stat. Det har 

de ikke fått etter 65 år, skriver Kåre Ellevseth på 

utdanningsnytt.no. 

Når kart og terreng ikke stemmer overens, er 

det terrenget det er noe galt med. Israels verste 

fiender er deres venner. Staten Israel tror de kan 

gjøre hva som helst fordi deres venner ikke sier 

noe og deres fiender bryr de seg ikke noe om. 

Det tragiske i denne striden er jo at palestinerne 

er etterkommere etter de jødene som ikke flyktet 

for 2000 år siden. En DNA-test ville sikkert 

avslørt at den eneste forskjellen mellom israelere 

og palestinere er religionen. 

kai Bråthen 

Til Kristoffer Moens kommentar 

om Mads Gilbert-portrettet 

Kommentar til 

Kristoffer Moen 

Jeg siterer: «er det like fullt uakseptabelt å angripe 

barn med militære styrker». 

Ja vel. Er det forskjell på jøder, kristne og muslimer 

Da Israel i 2008–2009 gikk til det drastiske skritt for 

å prøve å få slutt på tusenvis av rakettangrep fra Gaza 

mot sivilbefolkningen i Syd-Israel, ble de selvfølgelig 

kritisert for dette. Jøder har ikke lov til å forsvare seg! 

Man skal bare synes synd på dem, etter at de er døde! 

Hvis du ikke tar i betraktning ca. én million israelske 

sivile som lever i konstant trussel fra Hamas i Gaza, 

flere hundre tusen barn som blir holdt hjemme fra 

skolen av frykt for rakettangrep, spør jeg deg ganske 

enkelt: Hvorfor plasserer Hamas sine rakettutskytningsramper, 

granatkastere med mer, i og på og ved 

sivile hus og hjem 

I mine øyne er Mads Gilbert og Erik Fosse to «blinde 

løgnere». Blinde, siden de ikke så at Hamas hadde 

hovedkvarter under sykehuset der de «opererte» i Gaza 

– løgnere fordi det de forteller ikke er riktig! 

Hvem angriper barn og andre sivile Løgn og hykleri 

har tydeligvis ingen grenser! «Ship to Gaza» Hvorfor 

ikke «Ship to Syria» Der er det nød, ikke i Gaza. 

inge telhaug 


Rett 

på sak 

Svar til alle innlegg 

Retten til videregående opplæring 

Bestått ungdomsskole 

Bente Thoresen 

stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet 

Foto FRP 

Poenget med portrettene i Utdanning er å bli bedre kjent 

med engasjerte og profilerte personer, uavhengig av hvor 

de befinner seg i det politiske landskapet. At vi portretterer 

dem, betyr selvsagt ikke at vi går god for deres 

politiske standpunkter eller argumenter, skriver redaktør 

i Utdanning, Knut Hovland. 

arkiVFoto: MARIANNE RUUD 

Intervjuer folk 

med ulik bakgrunn 

Redaksjonen i Utdanning har fått flere kritiske 

reaksjoner etter at vi hadde et portrett med lege 

og Palestina-aktivist Mads Gilbert i Utdanning like 

før sommerferien (nr. 12/12). Noen har også gått 

så langt at de snakker om å melde seg ut av Utdanningsforbundet 

på grunn av denne artikkelen. 

Vi kommer ikke til å gå inn i noen debatt om 

Gilberts politiske synspunkter, verken om Midtøsten 

eller om forhold her i landet. Poenget med 

portrettene i Utdanning er å bli bedre kjent med 

engasjerte og profilerte personer, uavhengig av 

hvor de befinner seg i det politiske landskapet. At 

vi portretterer dem, betyr selvsagt ikke at vi går 

god for deres politiske standpunkter eller argumenter. 

Derfor stiller vi også kritiske spørsmål til 

dem vi intervjuer, slik vi gjorde med Gilbert. 

For oss er det viktig å få fram ulike synspunkter, 

og det innebærer at vi henter inn kommentarer fra 

både ulike fagmiljøer og fra de ulike politiske partiene, 

fra Fremskrittspartiet til Rødt. Det bidrar 

til å sikre mangfold og takhøyde i samfunnsdebatten 

– enten det handler om utdanningspolitikk, 

velferdspolitikk eller større, internasjonale spørsmål. 

Slik arbeider også resten av norsk presse, og 

vi er underlagt nøyaktig de samme presseetiske 

kjørereglene. Som utgiver er også Utdanningsforbundet 

forpliktet av disse reglene, det har ligget 

til grunn helt siden organisasjonen og bladet ble 

etablert i 2001/2002. 

knut Hovland | ansvarlig redaktør i Utdanning 

Veien å gå for å styrke elevenes 

innsats, motivasjon og resultater 

er ikke å gi dem flere rettigheter, 

men å stille større krav 

til dem. 

I dag har alle elever, uansett oppførsel, innsats, 

resultater og oppmøte på ungdomsskolen rett 

til en plass på videregående skole. De har rett 

til å komme inn på ett av sine tre alternativer 

og de har, tabloid sagt, rett til skoleplassen, 

til lærerens oppmerksomhet og til de andre 

elevenes tid, nærmest uansett hva de presterer 

eller hvor høyt fravær de har. Til tross for 

dette dropper en tredjedel ut av videregående 

opplæring. 

Mine kolleger i FrPs underutvalg for utdanning 

og forskning har kommet til at å stille 

krav om at ungdomsskolen må være bestått 

før en elev får rett til videregående opplæring, 

er veien å gå. Deres forslag er nå spilt inn til 

partiets programkomité, og skal vurderes der 

før det eventuelt kan bli vedtatt som partiets 

politikk under landsmøtet vårt i mai. Jeg ser 

frem til at spørsmålet får en god og grundig 

behandling. 

At frafallet er så stort, til tross for alle elevrettighetene, 

forteller meg at veien å gå for å 

styrke elevenes innsats, motivasjon og resultater 

nok ikke er å gi dem flere rettigheter, 

men tvert om å stille krav til elevene og vente 

at de forvalter mulighetene de blir gitt. Med 

det som utgangspunkt kan det virke fornuftig 

å stille krav om bestått ungdomsskole før en 

elev får rett til videregående opplæring. 

Retten til videregående opplæring kom med 

Reform 94. I dag vet elevene at de har rett til 

plass, uansett. Med andre ord trenger de ikke 

å legge seg i selen. Å stille krav om at ungdomsskolen 

skal være bestått før de får plass 

i videregående opplæring, tror jeg kan motivere 

elevene til ekstra innsats. Samtidig vil vi 

kunne senke frafallet i videregående opplæring 

gjennom å sikre at elevene som kommer 

inn har nødvendige forkunnskaper. Sverige 

har allerede en lignende ordning. For opptak 

til svenskenes videregående skole, «gymnasieskolan», 

kreves det godkjent resultat, altså 

ståkarakter, i fagene svensk, matematikk og 

engelsk. Her kan vi ha noe å lære. 

Det er kommunene som har ansvar for at 

elevene har det kompetansenivået læreplanene 

forutsetter når de forlater ungdomsskolen. 

Men med dagens system slipper 

kommunene lett unna dette ansvaret gjennom 

å skyfle elevene videre i skolesystemet. 

Det er bred politisk og pedagogisk enighet om 

at tidlig innsats er nøkkelen for å få til best 

mulig læringsutvikling for hver enkelt elev. 

Men gang på gang ser vi likevel at innsatsen 

er for svak og kommer for sent. 

Slik det er i dag, kan kommunene overlate 

sitt eget svik overfor lavt presterende elever til 

fylkeskommunene og de videregående skolene. 

Dersom kommunene hadde et ansvar for 

at elevene besto ungdomsskolen før de fikk 

rett til videregående skole, ville kommunene 

fått et sterkere incentiv for å ta opplæringspliktene 

sine mer alvorlig. Slik vil vi øke 

læringstrykket i ungdomsskolen. 

Evnen til å være umotivert og i opposisjon 

er for mange på sitt aller høyeste når puberteten 

kulminerer på ungdomstrinnet og forsøksvis 

tar deg inn i en mer voksen, videregående 

verden. Likevel tar vi best ansvar for fremtidens 

verdiskapning gjennom å lære ungdommene 

at handlinger, innsats og prestasjoner får 

følger. Derfor tror jeg det kan være klokt at vi 

overfor ungdommen kommuniserer tydeligere 

at rettigheter og plikter henger sammen.

Kronikk 

norsk utdanningspolitikk 

– et skudd i blinde 

Eivind Martinsen 

Delt bachelorgrad 

i religion og historie 

pedagogisk-praktisk 

utdanning fra Norges 

teknisk-naturvitenskapelige 

universitet 

FOtO: SIMON FELDT 

«Hva kjennetegner 

så norsk skole En av de 

første tingene som kan virke 

påfallende, er trangen til 

fornyelse og forandring.» 

Når betydelige mengder tid og 

penger har blitt brukt for å forbedre 

norsk skole gjennom de siste 

20 årene, hvorfor ser vi da ingen 

merkbar forbedring i resultater 

iLLUStRaSJOn Tone Lileng | tonelileng.no 

Mange undersøkelser peker på at det norske 

skolesystemet ikke fungerer på en tilfredsstillende 

måte, og begrunnelsene er mange. Det er selvfølgelig 

kompliserte og sammensatte årsaker til sviktende 

resultater, og jeg mener ikke nødvendigvis at 

tallmaterialet som blir lagt frem, gir et tilstrekkelig 

bilde av norsk skolevesen. I det følgende vil jeg 

peke på hva jeg mener bør gjøres for å forbedre og 

fornye undervisningen, ikke bare ved norske skoler, 

men i vestlig utdanning generelt. Jeg diskuterer 

det norske skolesystemet i sin nåværende form og 

med sitt bakenforliggende pedagogiske hierarki, og 

gir ikke fasit til daglig skoledrift og undervisning. 

Trangen til fornyelse 

Hvorfor gjør vi det dårlig i realfag 1 Dagens skolesystem 

har, på tross av endringer og reformer, vært 

en del av norsk historie og kultur siden opprettelsen 

av allmueskoler i 1739. Norsk skole er annerledes 

enn finsk skole, noe som ikke nødvendigvis 

trenger å være negativt. Hva kjennetegner så norsk 

skole En av de første tingene som kan virke påfallende, 

er trangen til fornyelse og forandring. La oss 

ta en rask kikk på de store reformene i løpet av de 

siste femti årene 2 : 

- 1960: Læreplan for forsøk med niårig skole, 

innførte kursplan differensiering. 

– 1969: Lov om grunnskolen avsluttet sjuårig 

folkeskole, framhaldsskole og realskole. 

– 1974: Mønsterplan for grunnskolen rommet 

nye planer for alle fag, men anga ingen minstekrav. 

Kursplandifferensiering avsluttet. Året etter fikk 

kommunene ansvar for å gi funksjonshemmete 

elever tilpasset opplæring. 

– 1987: Revidert Mønsterplan skilte mellom 

hovedemner og delemner i fagplanene. Fagkretsen 

ble utvidet med praktisk, sosialt og kulturelt 

arbeid. Desentralisert læreplanarbeid. 

– 1997: R-97 Seksåringene kommer inn i skolen 

og grunnskolen blir tiårig. Stor og svært detaljert 

læreplan. 

– 2006: Kunnskapsløftet, liten og svært åpen 

læreplan. Klare kunnskapsmål som forutsetter 

omfattende lokalt læreplanarbeid. I Norge, som et 

av de første land i verden, defineres digitale ferdigheter 

som en grunnleggende ferdighet i tillegg 

til lesing, skriving, regning og muntlig fremføring 

Disse forandringene har høyst sannsynlig vært 

basert på samtidige forskningsrapporter, utallige 

møter i ekspertkomiteer, og man har forventet en 

kvalitativ forbedring av skolesystemet. Hvis man så 

sammenlikner PISA-resultater fra 2000 (tre år etter 

R-97) med resultater fra 2009 (tre år etter K-06), 

forventer man å se en positiv utvikling. La oss se 

på resultatene 3 : 

2000 2009 

Lesing 505 503 

Matematikk 499 498 

Naturfag 500 500 

Som vi ser, scorer vi poengmessig dårligere i 

2009 enn vi gjorde i 2000. Tallene er allikevel så 

like at vi ikke kan snakke om noen statistisk signifikant 

endring. Det naturlige spørsmålet vi da må 

stille oss er: Når betydelige mengder tid og penger 

har blitt brukt for å forbedre norsk skole gjennom 

de siste 20 årene, hvorfor ser vi da ingen merkbar 

forbedring i resultater Det er naturlig nok mange 

mulige forklaringer på dette, mange har pekt på 

reformtetthet, lærerstandens status og utdanningsnivå 

og kulturelle problemer som jantelov. 

Årsakene er sannsynligvis sammensatt av disse 

og flere andre faktorer, men gjennom mitt møte 

med offentlig skole er det spesielt ett aspekt som 

har åpenbart seg. 

- En fantastisk ny måte! 

Det er ikke noe nytt at lærere klager over for stor 

arbeidsbyrde eller forbanner nye reformer. Det er 

lett å bli en utskjelt lærer hvis man er negativ til 

forandring og fornying, uten at dette nødvendigvis 

er negativt. Problemet oppstår i det øyeblikket forandring 

blir forvekslet med forbedring. De fleste 

har fått med seg debatten i forbindelse med åpne 

skoler 4 , og hvordan denne tankegangen gikk fra 

å floppe på spektakulært vis i Sverige til å innføres 

med brask og bram i Norge få år senere 5 . Når 

> 



Kronikk 

man står overfor et slikt kostbart og omfattende 

prosjekt, burde det være en selvfølge at prosjektet 

bygde på omfattende diskusjoner og håndfast 

forsk ning. I det tidligere siterte intervjuet med 

Dagens Næringsliv sier Alf Howlid følgende: 

«Mange baseskoler er fornøyd med hvordan 

det fungerer. Problemet er jo ikke at baseskolen er 

uegnet som læringsmodell, men at det kreves mye 

av arkitekturen for at de skal fungere etter hensikten. 

Det må være sammenheng mellom bygg og 

intensjon. Og baseskolene skal drive med en helt 

annen pedagogikk enn den som klasseromskolen 

er bygget for. Disse sammenhengene vet man 

sjokkerende lite om, sier Howlid, som påpeker at 

Norsk Form flere ganger har etterlyst midler til 

slik forskning uten at det er etterkommet å få det 

innvilget.» 6 

Man etterlyser altså forskning om hvordan man 

bedre kan utnytte baseskoler etter at skolene allerede 

er bygget og tatt i bruk. Hvis vi skal trekke 

en parallell til dagens CO 2 

-debatt, kan man sammenlikne 

dette med å påby alle innbyggere i en by 

å bytte ut bilen sin med en ny, mer miljøvennlig bil, 

for så å finne ut at de nye bilene har langt høyere 

utslipp enn de gamle. Hvis vi så skal konstruere et 

utsagn tilsvarende Howlids i denne nye sammenhengen, 

ville det lyde omtrent slik: «Mange sjåfører 

er fornøyd med hvordan de nye bilene fungerer. 

Problemet er jo ikke at bilene er uegnet som fremkomstmiddel, 

men at det kreves en forandring av 

kjøremønsteret for at de skal bruke mindre CO 2 

. 

De nye bilene må kjøres på en helt annen måte 

enn vanlige biler skal kjøres. Vi vet dessverre ikke 

hvordan de skal kjøres, så jeg har etterlyst midler 

til å forske på dette, uten å ha mottatt det.» 

Ideen om baseskoler er et klassisk eksempel på 

tanken om at forandring er forbedring. Politikere 

og skoleledere, som mange andre mennesker, har 

en forkjærlighet for å gjøre store forandringer og få 

«Samtidig som Kunnskapsløftet 

klart og tydelig stiller 

krav om drøfting, forståelse 

og kildekritikk, ser vi at flere 

av de godkjente lære verkene 

kommer med absolutte 

sannheter» 

skryt i pressen, bli skrevet inn i historiebøkene og 

ta æren hvis det mot formodning skulle vise seg 

å fungere. Det siste nye på skolene i min landsdel 

er en fascinasjon av metoder for leseopplæring og 

stimulering til leselyst. Som i alle eksemplene mine 

er tanken god, men jeg savner henvisning til målbare 

resultater, forskningsrapporter og konkrete 

eksperimenter. 

LUS 7 -metoden, som er siste skrik innen måling 

av leseferdigheter, har mange steder vist en enorm 

forbedring av leseferdighetene målt på LUS-skalaen. 

Om det har skjedd noen virkelig forbedring, 

og hvor stor den er, blir veldig vanskelig å si med 

sikkerhet når man ser at målingen av LUS-nivå 

forutsetter én test av hver elev hvert halvår, hvor 

elevens egen lærer subjektivt setter en tallkarakter 

på elevens lesing ut fra en vagt definert skala som i 

høyeste grad er åpen for individuell tolkning. 8 Hvis 

man i tillegg tar høyde for at lærerne belønnes i 

de tilfellene målsettingen nås, har denne formen 

for måling i beste fall en høy feilmargin. Sett fra et 

vitenskapelig ståsted kan den overhodet ikke brukes 

som noen pålitelig kilde for å måle resultater. 

Mangler grunnleggende forståelse 

Norske elever gjør det gjennomgående bra i 

ICCS-undersøkelsen, (International Civic and 

Citizenship Education Study), som i hovedsak 

konsentrerer seg om samfunnsforståelse. 9 Allikevel 

finner jeg grunn til å stille spørsmål ved noe 

av innholdet i de humanistiske fagene. I hverdagen 

opplever jeg at elever, så vel som kolleger og 

lærebokforfattere, mangler en grunnleggende forståelse 

av vitenskapelig metode, kildehenvisning 

og argumentasjon. Samtidig som Kunnskapsløftet 

klart og tydelig stiller krav om drøfting, forståelse 

og kildekritikk, ser vi at flere av de godkjente 

læreverkene kommer med absolutte sannheter 

og oppfordrer til reproduksjon av de samme 

«sannhetene». Læreverket jeg bruker i religion, 

livssyn og etikk, Horisonter 10 , går i denne fella 

gang etter gang. Dette er allikevel noe man kan 

unngå ved å lage egne spørsmål til tekstene. Det 

virkelig store problemet oppstår når man prøver 

å lære elevene kritisk tenkning og kildekritikk. 

Kapittelet i Makt og Menneske 9 11 som tar for seg 

røyking og nikotinbruk, har flere likhetstrekk 

med propagandaplakater på 1940-tallet enn med 

et moderne læreverk. Oppblåste bilder av ødelagte 

lunger akkompagneres av sitatet «We don’t 

smoke the shit, we just sell it» i krigstyper. Problemet 

oppstår når man forsøker å finne ut hvem 

som sa dette, hvilken sammenheng det ble sagt 

i, og når det ble sagt. Boka nevner i en bisetning 

at det ble sagt av en av sjefene i den amerikanske 

tobakksindustrien. Det blir pinlig åpenbart i 

dette kapittelet, men dette er tilfelle i alle Makt og 

Menneske-bøkene: De er kjemisk frie for kildehenvisninger, 

noe som er ironisk når et av kompetansemålene 

i historie er at elevene skal kunne: 

«søke etter og velge ut historiske kilder, vurdere 

dem kritisk og vise hvordan ulike kilder kan gi 

forskjellige framstillinger av historie.» 

Uten at jeg skal prøve å løse problemet, jeg er 

ingen ekspert, vil jeg trekke frem min egen skolegang 

og problemene jeg selv støtte på. Jeg fikk 

toppkarakterer på ungdomsskolen og kom greit 

gjennom videregående skole uten å bringe mye 

annet enn reproduksjon av ferdigtygde sannheter 

til bordet. Jeg klarte meg fremdeles greit, C i 

snitt, med samme fremgangsmåte mitt første år på 

høyskole. Problemene møtte jeg da jeg begynte på 

NTNU. Her måtte man vise at hodet fungerte, og jeg 

var så heldig å ha kollokviegruppe med en stipendiat 

som lærte meg å skrive oppgaver i løpet av min 

første måned. Jeg lærte meg altså kildehenvisning 

og kritisk tenkning når jeg var 20 år, etter fullførte 

12 år i det norske skoleverket. 

Skremmende lite fakta 

Min største bekymring når det gjelder moderne 

utdanning, er kvaliteten på pedagogisk forskning 

i relasjon til læringsopplegg og utformingen av 

læreplaner. Det store flertallet av pedagogisk litteratur 

jeg har lest, har mange teorier, påstander 

og egne erfaringer, men skremmende lite faktiske 

tall, resultater, diskusjoner og eksperimenter. Noe 

mange forskere innen pedagogikk ikke ser ut til å 

forstå, er at det ikke holder at et opplegg «synes å 

fungere godt» på hundre eller to hundre forsøkspersoner. 

Jeg har ennå til gode å se en stor rapport 

om pedagogisk metode som tar hensyn til 

intelligens, familiebakgrunn og sosial bakgrunn, 

samtidig som den tar høyde for feilmargin og 

tester resultatene. En av de mest omfattende og 

omtalte undersøkelsene av læring som er gjort, 

ble foretatt av John Hattie over en periode på 15 

år 12 . Her har han kombinert tusenvis av forskjellige 

studier og foretatt en metaanalyse av resultatene. 

Uten å diskutere problemene rundt metaanalyse 

og kvaliteten på tallmaterialet, vil jeg stille spørsmålet: 

Hvordan måler man egentlig læring Hatties 

forskning er interessant og gir mange viktige 

pekepinner på hvordan man kan skape et godt 


Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland 

kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en 

bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant 

annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært 

beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste 

og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i 

wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. 

«Hvorfor er det ikke mer 

seriøs forskning innen 

pedagogikk» 

læringsmiljø, men jeg mener at man ikke kan si 

sikkert hvorvidt noe fungerer eller ikke, eller hvor 

effektivt det er, uten flere eksperimenter i kontrollerte 

former som kommer til samme konklusjon. 

Hvorfor er det ikke mer seriøs forskning innen 

pedagogikk For å kunne konkludere med at en 

undervisningsform eller et pedagogisk opplegg 

er effektivt eller lite hensiktsmessig, må man 

gjennom omfattende undersøkelser og konkrete 

eksperimenter. La oss si at dr. Hermansen, en 

respektert pedagog, utfører en omfattende undersøkelse 

for å finne ut hvilken undervisningsform 

som fungerer best. Han tar 100 niendeklasser fra 

østlandsområdet, hvor han og hans assistenter 

gjennomfører tre forskjellige opplegg over seks 

uker. De finner en god måte å måle kunnskapsnivået 

til elevene på før og etter opplegget. De velger 

metodene prosjektarbeid, tavleundervisning og 

veggavis/storytelling. Av dette får de en stor database 

med forskjellige tall og poengsummer. La oss 

si de fortsetter den samme undersøkelsen i fem år; 

De vil nå ha grunnlag fra ca. 12.000 elever. Hva vil 

de ha funnet ut etter disse fem årene, hvis de kun 

gjorde stegene jeg beskrev over 

Hvis de sammenlikner tallene for å finne ut hva 

elevene lærte best av, vil de komme frem til hvordan 

en medianelev i niendeklasse på Østlandet 

lærte et bestemt emne mest effektivt. De vil sannsynligvis 

også ha funnet ut at empirisk forskning er 

tidkrevende og frustrerende, og at de burde publisere 

i bøtter og spann for å høste fruktene av sitt 

strev. Overskriften i Dagbladet ville kanskje sett 

omtrent slik ut: «Eksperter hevder at tavleundervisning 

hemmer elevenes utvikling.» 

Hva vil de så ikke ha funnet ut Hvis de ikke 

omhyggelig kartlegger elevene før eksperimentets 

start, aner de ikke utgangspunktet når det gjelder 

intelligens, personlighet eller sosial bakgrunn. 

Samme hvor mye man øker antallet elever, kan 

man ikke være sikker på at verken median eller 

gjennomsnitt reflekterer flertallet av elevmassen. 

Det holder ikke å vite hvilken klasse og landsdel 

man underviser – en lærer i den norske enhetsskolen 

underviser aldri en klasse, en lærer underviser 

en gruppe individer med vidt forskjellige 

bakgrunner og evner. 

Den magiske pillen 

Hattie skriver selv i forordet til Visible learning: 

«One of the major results presented in this book 

relates to increasing the amount of feedback 

because it is an important correlate of student 

achievement. However, one should not immediately 

start providing more feedback and then await 

the magical increases in achievement.» 13 Dette 

burde vært rammet inn og hengt på kontorene til 

alle ansvarspersoner i norsk skolevesen. Selv om 

en forsker sier at noe kan være fornuftig å prøve, 

betyr ikke dette at det er den «magiske pillen» 

som vil reparere alle problemene ved norsk skole 

og heve de internasjonale resultatene våre. Mitt 

forslag er å involvere forskere fra flere disipliner 

i norsk utdanningspolitikk. Bruk mer penger på 

langsiktig forskning, evaluering av eksisterende 

løsninger og forsiktig utprøving av nye teorier – 

ikke bevilg millioner til hasteprosjekter og plasterlapper 

som skal heve læringskvaliteten over 

natten. 

Veien videre – en kort oppsummering 

Jeg mener at hele den norske skolepolitikken og 

opplæringsloven bør gås nærmere etter i sømmene. 

Det er åpenbart at enhetsskolen ikke fungerer 

slik den var tenkt å fungere, det kan du spørre 

en hvilken som helst lærer om. Mange av skolereformene 

i senere tid viser en større og større 

ignoranse om hva som faktisk skjer på skolene. 

Enhetsskolens mål er å utjevne sosiale forskjeller 

– er dette fortsatt et godt mål For å sette min 

opplevelse av skolen etter skolereformen Kunnskapsløftet 

2006 på spissen: Halve klassen kjeder 

seg fordi det er for enkelt, mens den andre halvparten 

ikke forstår før etter femte gjennomgang. 

En av mine største bekymringer er at man bruker 

så mye ressurser på å heve de svakeste opp mot 

middels at alle elevene ender opp som middelmådigheter. 

Vi er nødt til å få en tverrfaglig komité til 

å se på alle aspektene ved det norske skolevesenet 

– vi er nødt til å få åpne debatter, friske ideer og 

seriøs forskning på banen hvis noe skal skje. Den 

norske skolepolitikken har slått feil, og det hjelper 

ikke med en ny «mirakelpille» eller plasterlapp. 

Fotnoter: 

1) Resultater fra PISA-test 2009 i matematikk og 

naturfag (http://www.pisa.no/resultater/matematikk.html 

http://www.pisa.no/resultater/naturfag. 

html) 

2) Skolereformer i Norge (http://www-lu.hive.no/ 

ansatte/moh/dokuments/Skolereformer1739. 

pdf) 

3) Resultater fra PISA-test 2000 (http://www. 

pisa.no/resultater/2000/index.html) og 2009 

(http://www.pisa.no/pisa2009/index.html) 

4) Daniel Guss Butenscøn & Anders Kemp: Trives 

best I åpne landskap (http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1303925.ece) 

5) Solrun Degelid: Basemodellen ble hentet i Sverige 

(http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/ 

article2202289.ece) 

6) Daniel Guss Butenscøn & Anders Kemp: Trives 

best I åpne landskap (http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1303925.ece) 

7) LeseUtviklingsSkjema 

8) Allard, Askeljung, Rudqvist, Sundblad: Nya 

Läsutvecklingsschemat (https://www.lus.nu/info/ 

luspunkter.pdf) 

9) http://www.udir.no/upload/Rapporter/2009/ 

ICCS_kortrapport.pdf 

10) http://www.norli.no/SamboWeb/produkt. 

doproduktId=2703074 

11) http://www.norli.no/SamboWeb/produkt. 

doproduktId=2743673 

12) John Hattie: Visible learning: a synthesis of 

over 800 metaanalyses relating to achievement 

(http://books.google.com/booksid=c2GbhdN 

oQX8C&printsec=frontcover&hl=nl&source= 

gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false) 

13) John Hattie: Visible learning: a synthesis of 

over 800 metaanalyses relating to achievement 

s. 4 


Annonser Øst-Norge 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kongsberg International School 

Part-time Permanent Primary 

Norwegian Teaching Post 

Kongsberg International School (KIS) and Preschool (KIP) is an 

International Baccalaureate World School authorized to offer the 

IB Primary Years Programme and the IB Middle Years Programme 

for students aged 3 – 16 in Southern Norway. The KIS community 

has 192 students with a maximum number of 20 students in each 

class. 

Candidates who wish to apply for the above post should address 

a letter of application (one A4 page), CV and contact details of 

professional referees to the Principal, Robert Clarence, at robert. 

clarence@kischool.org by Friday 28 September 2012. 

A very attractive remuneration package will be negotiated with the 

right candidate. Flexible working hours can be negotiated. 

Robert Clarence 

Principal 

Kongsberg International School 

www.kischool.org 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

e 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nore og Uvdal kommune 

Ledige Undervisningsstillinger 

I perioden 01.11.12 – 31.07.13 er det ledig undervisningsstillinger, 

120 % vikariat ved Rødberg skole. 

Ytterligere informasjon om stillingene finner du på kommunens 

nettsider: www.nore-og-uvdal.kommune.no 

Søknadsfrist: 1. oktober 2012 – stilling nr. 12/733. 

Utdanning 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Parallellannonsering 

på utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

48 | Utdanning nr. 15 /21. september 2012

Porgrunn kommune 

Porsgrunn Voksenopplæringssenter søker: 

Avdelingsleder for Norskavdelingen 

100% fast stilling 

Norskavdelingen er en av fire avdelinger i virksomheten og driver med 

opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne minoritetsspråklige. 

For tiden er det ca 200 elever fra over 40 ulike nasjoner på avdelingen. 

Sentrale arbeidsoppgaver: 

• Administrativt og faglig ansvar for driften av avdelingen 

• Samarbeid med andre etater/virksomheter 

• Lede avdelingen i samsvar med vedtatt planverk 

Vi ønsker en avdelingsleder med: 

• Relevant høyskole- eller universitetsutdanning med 

undervisningskompetanse i norsk/norsk som andrespråk 

• Kunnskap om/erfaring med minoritetsspråklige voksne 

• Gode engelskkunnskaper 

• Gode relasjonelle ferdigheter 

• Gode samarbeidsevner 

Det er ønskelig med ledererfaring. Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Menn er underrepresentert ved virksomheten og oppfordres derfor til å søke. 

Vi kan tilby en spennende og utfordrende jobb, godt arbeidsmiljø og 

dyktige medarbeidere. Lønn etter avtale. 

Søknadsfrist: 1. oktober 2012. 

Nærmere informasjon fås ved henvendelse til virksomhetsleder Miriam H. 

Skilbred, tlf.: 35 54 78 81/994 19 813. 

Vi ber om at søknad på ovennevnte stilling sendes elektronisk. 

Annonse og søknadsskjema: www.porsgrunn.kommune.no – ledige 

stillinger eller kontakt servicesenteret tlf. 35 54 70 00. 

VINDAFJORD KOMMUNE 

Eide kommune 

Rådmannen 

Pedagogiske ledere 

Eide kommune har ledig følgende faste stillinger og vikariat i våre 

barnehager og oppvekstsenter: 

• Lyngstad oppvekstsenter – 2 faste 100 % stillinger fra snarest. 

• Vevang oppvekstsenter – 40 % fast fra 01.01.2013 + 40 % vikariat fra 

01.01.2013 t.o.m. 31.07. 2013. 

• Svanviken barnehage – 100 % vikariat fra 01.01.2013 t.o.m. 31.07.2013. 

• Svanviken barnehage – 100 % vikariat fra 01.01.2013 t.o.m. 01.01.2014. 

Kvalifikasjoner: 

• Godkjent førskolelærerutdanning. 

• Evne til å skape et godt lærings- og arbeidsmiljø for ansatte, og et godt 

samarbeidsmiljø med foresatte/foreldre. 

Den som tilsettes må legge fram godkjent politiattest. 

Eide kommune er i kontinuerlig utvikling, og den som blir tilsatt må være 

forberedt på at arbeidsoppgavene og ansvaret blir endret. 

Vi kan tilby: 

• Lønn etter avtale og gode pensjonsordninger. 

• Fremtidsrettet, fleksibel og utviklingsorientert personalpolitikk. 

Nærmere opplysninger/uforpliktende samtale: 

Ta kontakt med fagsjef oppvekst Kim Atle Kvalvåg tlf. 71 29 91 30/958 16 408. 

Evt. kontakt resultatenhetsleder på den enkelte enhet – se hjemmesiden. 

Elektronisk søknadsskjema for stillingene finnes på kommunens 

hjemmeside www.eide.kommune.no. Søknadsskjema danner grunnlag for 

den videre tilsettingsprosessen og det er viktig at det blir nøyaktig utfylt. 

På hjemmesida finner du veiledning på hvordan du skal søke elektronisk. 

Spesifiser hvilke barnehage/oppvekstsenter du søker på. 

Rettkjente kopier av vitnemål og attester legges ved elektronisk eller sendes 

pr. post (Postadresse: Eide kommune v/lønn og personal, 6490 Eide) ID188. 


Universitetet i Arkhangelsk og i Gdansk utlyser 

Utenlandslektorater i norsk 

Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/Svalbard/Utlandet/Kunngjøringer 

Leiar PPT 

2. gongs utlysing: 

Stilling ledig som leiar for PPT-kontoret i Etne og Vindafjord kommune. 

Kontoret er plassert i Ølen, 45 km frå Haugesund og har 6,8 årsverk. 

Fullstendig annonse på www.vindafjord.kommune.no 

Søknadsfrist 1. oktober 2012. 

Opplysningar ved kommunalsjef Øyvind Valen 53 65 65 35 / 950 51 159. 

Se utlysningstekstene på 

www.siu.no/utenlandslektorat 

LEDIG STILLING PÅ SVALBARD 

OPPVEKSTFORETAK KF søker 

PEDAGOGISK LEDER 

Vikariat ledig i Polarflokken barnehage fra 15.11.2012. 

Ytterligere informasjon og elektronisk søknadsskjema finner du 

på www.lokalstyre.no. Søknadsfrist: 1. oktober 2012. 

Norsk forening til fremme av forsorg for barn (NFFB) 

Kvalitetsprisen 2013 

Utvikling av barnehagens innhold 

Norsk forening til fremme av forsorg for barn (NFFB) ønsker å 

påskjønne en barnehage som er i en prosess med målrettet arbeid 

for å utvikle kvaliteten i barnehagens innhold; dvs de opplevelser, 

erfaringer og kunnskaper som barnehagen gir barna del i. 

Kvalitetsprisen 2013 er på 30.000,- kroner. 

Barnehager i Oslo og Akershus kan søke. 

Søknadsfrist er 1. mai 2013. 

Søknad stiles til styret for NFFB ved Ellen Os, Høgskolen i Oslo og 

Akershus, Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo. 

Tlf. 22 45 28 04 / 928 24 658. 

Nærmere opplysninger om tildelingskriteriene og forutsetninger 

for pristildelingen kan fås ved henvendelse til styret. 


Annonser Kunngjøringer 

Teaching sustainable living to young people from ideas to action 

Velkommen 

til en internasjonal konferanse om 

utdanning for bærekraftig levesett. 

Konferansen fokuserer på 

- nyere forskning innenfor forbrukeradferd, 

levesstil og livskvalitet; 

-praksis erfaring fra undervisning om 

bærekraftig forbruk; 

-læreplanutvikling for utdanning 

om bærekraftig forbruk 

Partnership for Education and Research 

about Responsible Living 

Learning to Live 

Wisely! 

Education for 

Sustainable 

Living 

påmelding: 

www.perlprojects.org 

Date: October 17-18, 2012 

Time: lunch to lunch 

Place: Hedmark University 

College, Hamar, Norway 

Vol. 16 m/CD 

Velkommen til en munter og sangglad dag tilrettelagt for lærere i 

kultur- og grunnskole! Vi tilbyr både nytt og tradisjonelt, friskt og 

variert repertoar til ulik bruk. Kor Arti’ digital vil bli presentert i utvidet 

utgave! Lunsj og materiell (hefte og komp - cd) er inkludert. 

Inspirasjon på 

planleggingsdagen! 

Kurset «Mestringspedagogikk – veien til egenverd 

og motstandskraft» har vært en suksess på 

Østlandsk Lærerstevne gjennom 11 år. Inspirer dine 

Odd Erik Germundsson medarbeidere på en plandag med et livlig kick-off med 

mestringspedagogikk, dikt, musikk, video, humor og 

alvor! Få dem til å føle seg elsket og verdifulle, så de kan gjøre det 

samme med sine elever! 

Metodene som læres, har gitt prisbelønte resultater: Oslo Mestringskurs kommunes 

logo: 

Servicepris, Det Nytter-prisen og Foreldreprisen (FUG). 

Les mer på nettsidene. 

Vær ute i god tid med å bestille et inspirasjonskurs! 

odrik@online.no – tlf.: 901 29 090 

www.mestringskurs.no 

Guri Jermstad AS • Foto: UKM’s Nettredaksjon 

UKE DATO STED 

31. okt Mosjøen 

44 01. nov Bodø 

02. nov Tromsø 

06. nov Kr.sand 

07. nov Skien 

45 07. nov Førde 

08. nov Bergen 

09. nov Stavanger 

12. nov Hamar 

13. nov Oslo 

46 14. nov Oslo 



47 

22. nov Molde 

23. nov Levanger 

48 30. nov Trondheim 

Kursholdere: Ragnhild Skille, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar, 

Bård Hestnes, Morten Huuse, Bjørn Sigurd Skjelbred og Ingrid Almås 

Pris pr deltaker: kr 1390,- inkl materiell (hefte/komp-CD) og lunsj. 

Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig. 

Senest to uker før kursstart. 

www.kulturskoleradet.no post@kulturskoleradet.no 

7491 Trondheim T: +47 73 56 20 00 

KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE 

19.–21. november 2012 

Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 19.–21. november 2012 

kurs for samfunnsfaglærere. 

Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon 

og arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i norsk 

politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. 

Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre 

lærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt) 

og Stortingets nettsider. 

Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested 

(fly fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,- 

til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. 

Øvrige utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv. 

Det vil bli tatt hensyn til geografi sk spredning når deltakerne tas ut. 

De som søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta 

alle tre dagene. 


Informasjon om kurset og søknadsskjema fi nner du på 

www.stortinget.no/kurs 

Nærmere opplysninger: Elin Relander Tømte, tlf. 23 31 35 45 

eller e-post: informasjonsseksjonen@stortinget.no 


Skoleutviklingsprogrammet Respekt 

Utlysning for programperioden 2013-2015 

- oppstart våren 2013 

Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt 

fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et 

grunnleggende prinsipp i vårt skoleutviklingsprogram. 

Målet med Respekt er å forbedre skolens faglige og sosiale læringsmiljø. 

Programmet retter seg inn mot skolen på et systemnivå for å forebygge og 

redusere mobbing, konsentrasjonsvansker og disiplinproblemer. 

Programmet legger stor vekt på god klasseledelse – lederskapet i klassen 

skal kjennetegnes av både omsorg og myndighet. 

Respekt støttes av Utdanningsdirektoratet. 

Engelsk fordypning på 200-nivå 

(tilsvarende tidligere «mellomfagstillegg») 

ved University of York 

Studiet er godkjent av de norske universitetene og gir generell 

adgang til Master-studier i Norge 

(med forbehold om godkjenning fra den enkelte institusjon). 

Våren 2013 tilbyr University of York og Det Norske Studiesenteret i 

Storbritannia (NSS) ett semesters undervisning i engelsk. 

Studiestart vil bli januar 2013. 

Opptakskrav er fullført grunnfag/årskurs eller tilsvarende i engelsk 

(60 studiepoeng på 100-nivå), anbefalt gjennomsnittlig karakternivå 

minst C. Studenter med mellom 30 og 60 st.p. i engelsk og 

karaktergjennomsnitt B eller bedre, kan også søke opptak. 

Mer informasjon om dette på studiesenterets hjemmeside. 

Lån og stipend på vanlig måte fra Statens Lånekasse. 

Dessuten reisestøtte på inntil kr. 5000,- etter regning, 

direkte fra Studiesenteret. 

Annonser Kunngjøringer 

Les mer om Respekt og last ned 

søknadsskjema på http://saf.uis.no/ 

Søknadsfrist 31.oktober 2012 

Søknadsfristen er 15. oktober 2012. 

Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås fra: 

• Engelskseksjonene ved høgskolene / universitetene 

• NSS v/Myskja, e-post: km@hivolda.no 

• http://www.york.ac.uk/inst/nsc/ 

Konferanse om verdighet 

AKTIVE KLASSETURER MED 

CLUB ENGLAND 

THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS 

Senter for atferdsforskning inviterer til en nasjonal konferanse om barn og 

verdighet. Med tittelen: Verdighet – i møte med sårbare barn, ønsker vi å 

sette fokus på hvordan barn med ulike sårbarheter møtes i barnehage og 

skole. Uansett hvilken sårbarhet et barn har, skal de møtes med verdighet. 

Hovedforelesere: 

• Debra Pepler (Prof. Universitetet i York, Canada) 

• Edvin Bru (Prof. Universitetet i Stavanger) 

• Erling Roland (Prof. Universitetet i Stavanger) 

• Terje Ogden (Prof. Universitetet i Oslo) 

Tid:24. – 25. oktober 2012 

Sted: Stavanger Forum 

For mer informasjon og påmelding se 

http://saf.uis.no/ 

Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig 

kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv 

fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. 

Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,- 

med fly. Gratis for foresatte og lærere*. 

Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du 

finner på nettsidene våre: www.clubengland.net 

Scarborough med York 

Spennende, trygg og solrik ferieby 

med Englands råeste fornøyelsespark.Vi 

besøker den verdenskjente kulturbyen York 

med The Viking Centre, og kanskje London 

eller Skottland! 

Brighton med London 

Englands største og mest berømte 

badeby - nesten en forstad til London, 

som vi besøker på flere dagsturer. Et 

fantastisk reisemål hvor dere vil treffe 

ungdommer fra hele verden! 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Avhengig av gruppens størrelse. 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 


Høst 

Kryssord 

Innsendelse 

Løsningen sendes 

Utdanning, Postboks 9191 

Grønland, 0134 Oslo, innen 

15. oktober 2012 (send hele 

siden). To vinnere får boksjekk. 

Navn 

Adresse 

Telefon 

E-post 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

52 | UTDANNING nr.15/21. september 2012

Minneord 

Åshild Hov 

Åshild Hov døydde 20. juli, 73 år gamal. 

Ho var ferdig utdanna cand.philol. i 1968 og 

arbeidde i to år ved Alta gymnas. I 1970 kom ho 

til Narvik gymnas og vart der til ho i 1975 fekk 

stilling som lektor i norsk ved Freie Universität i 

Berlin. Den gongen var Berlin ein delt by, og muren 

gjekk gjennom byen. 

I 1978 gjekk turen attende til Norge og til Bodø 

gymnas der ho var i tre år. Men ho ville ut att, og 

denne gongen vart ho lektor i norsk ved universitetet 

i Gdansk i Polen. Dette var i 1981 då det vart 

innført unntakstilstand i Polen. Ho vart rådd til å 

reise heim att, men det ville ho ikkje, så ho vart 

der i over to år til i eit land med rasjonering og 

sensur. 

FOtO: privat 

I 1984 kom ho attende til Bodø og var der i tre år, 

til dess ho vart tilsett ved Gerhard Schønings skole 

i Trondheim i 1987, og her blei ho. Ho fekk konstatert 

lungekreft i 1995 og vart operert. Ho begynte å 

jobbe igjen i delstilling etterpå, men skader mellom 

anna på stemmebanda gjorde at det vart for 

tungt for henne. I 1998 vart ho uførepensjonert 

etter å ha arbeidd som lektor i 30 år. 

Åshild var fagleg dyktig, ho var glad i faga sine, ho 

brydde seg om elevane, og ho hadde humoristisk 

sans. Ho var alltid førebudd til fingerspissane, og 

ho var veldig opptatt av elevane si læring og lærte 

dei å ta ansvar sjølve. 

Åshild fekk vener overalt der ho kom, og ho var 

trufast mot venene sine. Alle som møtte Åshild, 

vart glade i henne. Det er eit hjartevarmt og godt 

menneske som no er gått bort, og vi er mange som 

kjem til å sakne henne. Men vi veit også at Åshild 

sleit med store smerter heile tida etter at ho vart 

operert for lungekreft. Derfor er det ei trøyst i 

sorga at Åshild no har fått fred, og at ho slepp å 

li vondt lenger. 

Vi minnest henne med glede. Ho har gjort livet 

rikare for oss alle. 

Gerd Opedal 

53 | UtdanninG nr. 15/21. september 2012




Ut_01.indd 1 03.05.12 13.04 

OPPLAG: 

145.512 

www.utdanningsnytt.no 

Tips oss: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Min favorittlærer | 20 Å se etter tegn Fotoreportasje | 22 Hekta på hest 

Petit | 26 Apps and downs Frisonen | 27 På vei opp 

Mitt tips | 20 Trekant for bedre skolestart Portrettet | 22 Med hud og hår 

Gylne øyeblikk | 27 Stemmen Kronikk | 46 Om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem 

Mitt tips | 20 – Elevmedvirkning ga knallresultat Reportasje | 22 Kinas «flytende» barn 

Portrett | 24 Løven Torild Gylne øyeblikk | 37 Bukkespranget 

2 

27. januar 2012 

3 

10. februar 2012 

9 

11. MAI 2012 

Hovedsaken Utdanningsforbundet 10 år 

Utfordringer fra 

grasrota 

Hovedsaken Anbud 

Lønnsdumping 

med vikarbyrå 

Hovedsaken 

Profesjonsetikk 

Veien til 

de rette valgene 

SKOLE-NORGES 

VIKTIGSTE KILDE 

TIL NYHETER OG INFORMASJON 

Abonnement: 

ha@utdanningsnytt.no 

Produktannonser/Bilag: 

rs@utdanningsnytt.no, tlf 24 14 20 61 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

bk@utdanningsnytt.no, tlf 24 14 20 62 

54 | UTDANNING nr.15/21. september 2012

Juss 

Sturla Johnsen | Advokat i Advokatfirma Raugland AS 

FOTO INGER STENVOLL 

Oppsigelse på grunn av 

varetektsfengsling 

Lov 

og 

rett 

En arbeidstaker i x kommune ble i prøvetiden 

sagt opp fra sin stilling. Bakgrunnen for 

oppsigelsen var at han var blitt varetektsfengslet 

i fire uker. 

Arbeidstakeren var siktet for å ha truet en person under særdeles 

skjerpende omstendigheter. Siktelsen var ikke knyttet til 

handlinger som var relatert til arbeidstakerens ansettelsesforhold. 

Kommunen valgte likevel å si opp arbeidstakeren på grunn 

av blant annet: 1) fravær i fire uker som følge av varetektsfengslingen 

og 2) at handlingen han var siktet for var uforenlig med 

stillingen. I likhet med Utdanningsforbundets medlemmer 

hadde arbeidstakeren et yrke hvor han måtte forholde seg til 

mennesker som autoritetsperson. Arbeidstakeren bestred oppsigelsen 

og brakte saken inn for retten. Høyesterett ga, i likhet 

med de to øvrige rettsinstansene, arbeidstakeren medhold i at 

oppsigelsen var ugyldig. Det vises til rettstidende (Rt) 2011 side 

74. I den forbindelse vil jeg nevne at Høyesterett hadde i henhold 

til Rt 1992:1482 kommet frem til at fravær på grunn av soning på 

to måneder og 19 dager var tilstrekkelig som oppsigelsesgrunn. 

Lovgrunnlaget for at arbeidsgiver kan si opp arbeidstakeren 

i prøvetiden er blant annet arbeidsmiljøloven paragraf 15–6 

første ledd. Denne bestemmelse lyder: 

«Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, 

sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakers 

tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.» 

Den nevnte bestemmelse gir en romsligere adgang til å si opp 

en ansatt i prøvetiden enn det som ellers gjelder. Dette vil være 

tilfelle når oppsigelsen i prøvetiden er begrunnet i «arbeidstakerens 

tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet». 

Dersom oppsigelsen skyldes andre forhold enn de som her er 

nevnt, gjelder de vanlige regler jf. arbeidsmiljøloven paragraf 

15–6 andre ledd og paragraf 15–7. 

Til spørsmålet om siktelsen i seg selv medførte at arbeidstakeren 

var uforenlig med den stilling han hadde i kommunen, 

uttalte Høyesterett følgende: 

«Det kan diskuteres i hvilken grad den straffbare handling 

A var siktet for – å ha engasjert to personer for inndrivelse av 

privat gjeld ved utøvelse av skadeverk og annen skremmende 

opptreden – var av en slik karakter at den kunne gi grunnlag for 

oppsigelse. Jeg viser til Rt-2009-685 avsnitt 52 der det uttales at 

det ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers uakseptable opptreden 

utenfor tjenesten stilles «særlig strenge krav». I denne 

forbindelse er det av interesse at verken tingretten eller lagmannsretten 

kom til at dette var tilfellet. Jeg finner ikke grunn 

til å gå nærmere inn på spørsmålet, da jeg uansett finner en slik 

henvisning til siktelsen alene uholdbar som oppsigelsesgrunn 

i denne saken.» 

Arbeidsgiver anførte at et fravær på fire uker i en prøveperiode 

var av en slik lengde at de ikke kunne få vurdert arbeidstakeren 

på en tilfredsstillende måte. Høyesterett uttalte at i slike tilfeller 

bør arbeidsgiver heller vurdere å forlenge prøvetiden, eventuelt 

søke å få en aksept fra arbeidstakeren om dette, før en går til det 

skritt å gi en oppsigelse. 

Et sentralt skille mellom de to dommene fra 1992 og 2011 var 

at arbeidstakeren i 1992 var dømt for det straffbare forhold. I 

2011 dommen var ikke arbeidstakeren dømt for det straffbare 

forhold. Det fremkommer følgende i 2011-dommen: 

«Når kommunen har valgt å si opp A under henvisning til den 

handling han er siktet for, kan jeg vanskelig se det annerledes 

enn at kommunen ved dette har tatt en sjanse – dersom straffesaken 

hadde ført til domfellelse, ville oppsigelsen kunne stå 

seg forutsatt at det var slik sammenheng mellom den straffbare 

handling og stillingen som kommunen hevder. Når straffesaken 

har endt med frifinnelse, svikter imidlertid grunnlaget for oppsigelsen, 

som derfor må kjennes ugyldig.» 

For arbeidsgivere er lærdommen at oppsigelser på grunn av 

varetektsfengsling må håndteres på riktig måte. I slike tilfeller 

vil permisjon så lenge varetektsfengslingen varer, kunne være 

et mer egnet virkemiddel fremfor en ren oppsigelse. 

«For arbeidsgivere er 

lærdommen at oppsigelser på 

grunn av varetektsfengsling 

må håndteres på riktig måte.» 

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 


Fra forbundet 


Ragnhild Lied | nestleder 

FOTO TOM EGIL JENSEN 

Korleis få betre 

gjennomføring i yrkesfag 

Dei siste tala for gjennomføring av vidaregåande 

opplæring i OECD-rapporten 

«Education at a Glance» (EaG) tyder på at 

vi i Noreg ligg lågt samanlikna med mange 

andre OECD-land. 

Tala i rapporten er frå 2009/2010. Nyare norsk statistikk tyder 

på at vi har hatt ein viss framgang sidan då. Internasjonale samanlikningar 

må dessutan tolkast med stor grad av varsemd. Gjennomført 

vidaregåande opplæring betyr opplæring på ulike nivå i 

ulike land. Ulike val av program i ulike land har også verknad for 

gjennomføring. Dessutan har elevar i mange land falle frå lenge 

før dei kjem til vidaregåande opplæring. Likevel, vi bør ikkje slå 

oss til ro med stoda slik den er. Det er spesielt gutane på yrkesfag 

som fell ut av opplæringa før dei har fullført. 

Reform 94 i vidaregåande opplæring la grunnlaget for ei integrert 

yrkesopplæring. Delen av elevar som fullførte opplæringa, 

blei meir enn dobla etter at opplæringa i dei fleste lærefaga blei 

organisert med to år i skule og deretter to år i bedrift. Tanken bak 

og gjennomføringa av ein slik integrert opplæringmodell hadde 

og har brei støtte og oppslutning. 

Mykje tyder likevel på at praktiseringa av 2+2-modellen er for 

standardisert. Både fylkeskommunane som ansvarlege for opplæringa 

i skuledelen, og bedriftene og bransjar som ansvarlege 

for lærlingopplæringa, har tilpassa seg modellen på måtar som 

slår uheldig ut. 

Så lenge modellen einsidig er organisert slik at all opplæring 

i skule skal vere avslutta før opplæringa i bedrift startar, har 

fylkeskommunane mist eller slept taket i totalansvaret for den 

fullførte opplæringa. Vi har dessutan opplevd ein tendens til at 

skulane driv med generell teoriopplæring og gjer frå seg nesten 

all praktisk opplæring til bedriftene. Evalueringa av Prosjekt til 

fordjuping viser dette klårt. Skulane sine budsjett til læremiddel 

som kan brukast til praktisk nybyrjaropplæring, er altfor låge. 

I praksis har mange fylkeskommunar dessutan fråteke elevane 

retten til å fullføre opplæringa med fag- eller sveinebrev dersom 

dei ikkje får læreplass. I staden er desse elevane slusa inn på allmennfagleg 

påbygging, eit tilbod svært mange av dei ikkje har 

føresetnader for å klare. 

For lærebedriftene og bransjane er det enkelt å skulde alle feil og 

manglar ved elevane på skulesystemet. Ved at talet på læreplassar 

heile tida har vore mykje lågare enn behovet, har dei fleste lærebedriftene 

kunne velje og vrake mellom søkjarane til læreplass. 

Samstundes har fleire bransjar aktivt motarbeida at elevar skulle 

oppnå fag- eller sveinebrev utan å ha vore lærlingar. 

For at fylkeskommunane og arbeidslivet i fellesskap skal ta 

ansvaret for at fleire oppnår yrkesfagkompetanse på fagbrevnivå, 

og for å utnytte opplæringskapasiteten i arbeidslivet meir 

effektivt, meiner vi ein må sjå meir fleksibelt på 2+2-modellen. 

Det kan både handle om at av den totale opplæringstida på fire 

år kan tida i skule vere på meir eller mindre enn to år, men først 

og fremst trur vi at modellar der elevane vekslar fleire gonger 

mellom opplæring i skule og bedrift, må utviklast. Med slik fleksibilitet 

kan vi utnytte ulik kompetanse og kapasitet i skular og 

lærebedrifter på ein betre måte. Slike ulikskapar varierer både 

geografisk og mellom bransjar. 

Samstundes må vi vere realistiske både med omsyn til nødvendig 

standardisering og kostnader knytt til individuell tilpassing. Vi 

ser fram til at Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) no skal 

utgreie slike meir fleksible opplæringsløp. 

«Praktiseringa 

av 2+2- 

modellen er 

for standardisert.» 



Sør-Trøndelag 


Evy Ann Eriksen | Medlem av sentralstyret 

foTo KIrSTEN rOPEID 

Ta tak i de tause 

medspillerne! 

Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 

Sommerveita 4-6, 7011 Trondheim 

Tlf.: 73 53 84 00 

sortrondelag@udf.no 

Lisbet Strickert, leder 

Tlf.: 73538401 / 913 39 529 

lisbet.strickert@udf.no 

Unni E. Hegstad, nestleder 

Tlf.: 73 53 84 02 / 72 55 75 82 / 951 48 553 

unni.hegstad@udf.no 

Ole Edvard Antonsen 

Tlf.: 72 51 31 50 / 72 52 94 07 / 992 48 626 

ole.antonsen@stfk.no 

Marit Heldal 

Tlf.: 72835074 / 992 49 988 

mhe@dmmh.no 

Vi har nylig avsluttet en ukes 

kampanje mot mobbing. Et viktig 

tiltak for å sette lys på et alvorlig 

problem. 

Kampanjen gir problemet oppmerksomhet. En 

kampanje som ikke fører til endring i handling 

og kultur i skole og barnehage, kan imidlertid 

være verre enn verst; alle føler at de har de rette 

holdningene og er bevisst mobbing som fenomen, 

men ser ikke at de sjøl kan være aktive deltakere 

i mobbing. 

Lærere er opptatt av å skape gode klassemiljø 

og å se den enkelte elev. De fleste gjør en god 

jobb innafor de rammene de får tildelt. En sterk 

oppmerksomhet rettet mot skoleprestasjoner og 

store klasser hjelper ikke lærerne i dette arbeidet! 

Arbeidet mot mobbing må derfor også sees i et 

systemperspektiv, hvor politikerne har et ansvar. 

Det fritar likevel ikke hver og en av oss, som lærer, 

forelder og medelev, for å ta ansvar 

Vi tar imidlertid ikke ansvar ved å utvide begrepet 

mobbing på en slik måte at vi får resultater i 

elevundersøkelsen der 40 prosent av elevene sier 

at de blir mobbet. Det er sterke signaler om en kultur 

som gir grobunn for mobbing, men mobbing 

«Jeg må være våken for at 

mobbere tilsynelatende 

kan være svært sympatiske 

elever.» 

for meg er så alvorlig at jeg blir bekymret for at en 

for vid definisjon av mobbing skal føre til at vi ikke 

godt nok retter søkelyset mot den vedvarende trakasseringa 

eller usynligjøringa som enkelte elever 

blir utsatt for. Å ta tak i mobbing er noe mye mer 

enn å jobbe for et godt kollektivt miljø og å lære 

barna å bygge gode relasjoner til hverandre. Å ta 

tak i mobbing krever at vi erkjenner at hver og 

en av oss kan være unnfallende i vårt møte med 

mobbing. Å fronte mobbing av elever er ubehagelig. 

Vi er ofte ikke i stand til å se det som foregår 

rett foran oss. Vi vet ikke helt hvordan vi skal gripe 

det an. 

Når vi tar tak i problemet, er ofte oppmerksomheten 

vår rettet mot den som mobber og den som 

blir mobbet – ikke de tause medspillere. De tause 

medspillerne spiller en avgjørende rolle i mobbing. 

Mobberen er avhengig av publikum. Som lærer 

betyr det at jeg må være våken for at mobbere 

tilsynelatende kan være svært sympatiske elever, 

og som til og med ikke er aktive i mobbeadferden. 

Som forelder må jeg se at mitt barn kan ha en 

viktig rolle i mobbing sjøl om hun eller han ikke 

er aktiv deltaker – ikke minst bør det berøre meg 

sterkt sjøl om det ikke er mitt barn som blir såret. 

For å bekjempe mobbing kreves det en god porsjon 

sjølinnsikt, vilje til å gjøre noe, og holde på 

besluttsomheten om å gjøre noe når det trengs, 

om og om igjen. 

Så enkelt og så vanskelig. 

Brynhild Henriksen 

Tlf.: 92495628 / 994 74 554 

brynhild.henriksen@trondheim.kommune.no 

Pål Heide Kielland 

Tlf.: 73538424 / 913 39 492 

paal.kielland@udf.no 

Hans Johan Lieng 

Tlf.: 73538410 / Mob.nr.: 993 93 465 

hans.lieng@udf.no 

Elin Bø Morud 

Tlf.: 73920848 / 986 54 728 

elin.bo.morud@melhus.kommune.no 

John Ola Snuruås 

Tlf.: 73 53 84 18 / 984 36 115 

John.O.Snuruas@udf.no 

Mona Hennie Forsnes Strøm 

Tlf.: 73011144 / 472 56 597 

mona.strom@orkdal.kommune.no 

Just Andreas Swensen 

Tlf.: 73538411 / 725 57 690 / 947 86 211 

just.swensen@udf.no 

Trond Preben Pettersen Uthus 

Tlf.: 48127381 / 481 27 381 

trouth@udf.no 

Hans Johan Lieng, hovedtillitsvalgt KS fylke 

Tlf.: 73538410 / 993 93 465 

hans.lieng@udf.no 

Dag Mæhle, hovedtillitsvalgt KS fylke 

Tlf.: 73538419 / 917 83 877 

dag.mahle@udf.no 

Ingeborg Nordbø Slettahjell, 

hovedtillitsvalgt KS fylke 

Tlf.: 73538425 / 416 98 904 

ingeborg.slettahjell@udf.no 

57 | UTdanning nr. 15/21. september 2012

Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen denne gangen: Anne Karin Sæther, Ole-Andreas Pedersen og Stig Brusegard 

Søk klimaprisen! 

Aktuelle kandidater til Utdanningsforbundets nye klimapris 

må søke innen 1. oktober. 

Har din barnehage eller skole gjort 

en ekstra innsats for klimaet Fått 

til noe i nærmiljøet Eller bidratt i 

et internasjonalt prosjekt 

Utdanningsforbundet ønsker å 

høre fra dere som jobber for å skape 

engasjement rundt klimaspørsmål. 

50.000 kroner til hver 

Utdanningsforbundet har etablert en 

ny klimapris som vil bli delt ut hvert 

år framover. Prisen vil bli delt ut for 

første gang på landsmøtet i november. 

I år vil det bli delt ut tre priser 

på 50.000 kroner hver, og det er 

bestemt at de skal gå til en barnehage, 

en grunnskole og en videregående 

skole. 

Problemer og løsninger 

Utdanningsforbundet håper etableringen 

av den nye klimaprisen kan 

bidra til å øke kunnskapsnivået og 

styrke engasjementet. Barn og unge 

trenger kunnskap om både klimaendringer 

og alvoret det innebærer 

– og klimaløsninger og alle de gode 

tiltakene som finnes. 

– I norsk utdanning foregår det et 

viktig arbeid for å lære barn og ungdom 

om klimatrusselen og arbeidet 

med å redusere klimagassutslippene. 

Vi ønsker å synliggjøre det positive 

som blir gjort, og løfte fram det som 

kan inspirere andre, sier Utdanningsforbundets 

leder, Mimi Bjerkestrand. 

Målet er at prisen skal virke motiverende 

og fremme arbeidet med 

utdanning for bærekraftig utvikling 

i hele utdanningsløpet. 

Kriterier for prisen 

Prisen skal deles ut til utdanningsinstitusjoner 

som har involvert og 

engasjert barn og unge i arbeidet 

med å tilegne seg kunnskap om klimautfordringene 

og klimaløsningene. 

En prisvinner må tilfredsstille 

minst ett av følgende kriterier: 

l Utmerket seg i sitt arbeid med 

utdanning for bærekraftig utvikling 

l Bidratt aktivt med å finne fram til 

eller øke bevisstheten om løsninger 

på klimautfordringene. Løsningene 

kan gjerne være lokale og eksempelvis 

knyttet til energibruk, avfall, 

innkjøp eller transport 

l Integrere en innsats for bærekraftig 

utvikling i læringsarbeidet 

Slik søker du 

Søknadsfristen var opprinnelig 

20. september, men er nå satt 

til 1. oktober 2012, for at også du 

som leser dette skal ha mulighet til 

å søke. Søknaden skal inneholde 

kontaktinformasjon og en begrunnelse 

for forslaget, knyttet til kriteriene 

ovenfor. Søknaden sendes til 

annsat@udf.no. 

Klimaprisen vil ikke bli delt ut til 

klasser eller avdelinger, men til to 

skoler og en barnehage som helhet. 

Prisen er ikke avgrenset til arbeid 

der medlemmer av Utdanningsforbundet 

er involvert. Det er åpent for 

alle å søke. 

Styrke videre arbeid 

Premiene blir finansiert av midler 

Siste sjanse til å innfri lærerløftet 

Mimi Bjerkestrand overleverte nærmere 10.000 underskrifter for økt lærertetthet i 

norske skoler til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Kravet støttes av Axel Fjeldavli 

(Elevorganisasjonen) og Christopher Beckham (FUG). 

Foto OlE-AndrEAS PEdErSEn/UtdAnninGSFOrBUndEt 

Vi ga kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen ammunisjon 

til kampen for flere 

lærere i skolen. 

Representanter for lærerne, elevene 

og foreldrene overleverte nærmere 

10.000 underskrifter og argumenter 

til kunnskapsministeren før regjeringens 

budsjettkonferanse. 

Vil ikke ha løftebrudd 

Underskriftene kommer fra lærere, 

elever og foreldre som krever at regjeringen 

holder sitt løfte om å innføre en 

minstenorm for lærertetthet på skolenivå, 

som vil sikre elever over hele 

landet en minimumsrett til skolens 

viktigste ressurs: Læreren. 

- Underskriftene bør være den 

ammunisjonen kunnskapsministeren 

trenger for å føre denne kampen 

i regjeringen. Dette er det siste skoleåret 

før neste stortingsvalg. Regjeringen 

har i flere år bidratt til å skape 

store forventninger om et regelverk 

som skal sikre et minimumsnivå av 

undervisningsressurser. Nå haster 

det, slår leder Mimi Bjerkestrand i 

Utdanningsforbundet fast. 

- Kommer godt med 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

takket for bidraget, men ga ingen 

løfter. - Vi har et veldig klart mål om 

å få en minstenorm for lærertetthet 

58 | Utdanning nr.15/21.september 2012

www.UdF.no 


Verdt å vite 

som er satt av til samfunnsnyttige 

formål gjennom medlemsforsikringsavtalen 

mellom Utdanningsforbundet 

og forsikringsselskapet 

Tryg. Juryen vil bestå av 

representanter fra Utdanningsforbundet, 

Tryg og Naturvernforbundet. 

Prispengene skal fortrinnsvis gå 

til å styrke prisvinnernes videre 

klimaarbeid. 

Vårt engasjement 

Utdanningsforbundet vedtok på 

landsmøtet i 2009 en uttalelse om 

klima og miljø som fikk tittelen 

«Fagbevegelse og utdanning for et 

grønnere samfunn». 

Det er flere grunner til at Utdanningsforbundet 

har valgt å engasjere 

seg i arbeidet med klima og miljø. 

Utdanningsforbundet er en del av 

en fagbevegelse som legger stor vekt 

på plass uten at det blir flere ufaglærte 

som underviser i norske skoler. 

Boksehansker, underskrifter og sterkt 

engasjement kommer godt med, sier 

Halvorsen etter å ha fått overlevert 

papirer og boksehansker. 

Mindre klasser gir bedre 

resultater 

Både Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen 

og Foreldreutvalget 

for grunnopplæringen (FUG) viser 

til forskningsresultater som viser at 

økt lærertetthet har varig, positiv 

effekt – spesielt for elever med foreldre 

som har lavt utdanningsnivå, 

og minoritetsspråklige. Det svenske 

forskningsinstituttet IFAU har i en 

undersøkelse av 30.000 kvinner og 

på solidaritet og har tradisjon for å 

jobbe for rettferdige løsninger. I klimasaken 

ønsker vi å vise solidaritet 

med både fattige land og kommende 

generasjoner. 

Dessuten er alle vi som jobber 

med utdanning med og former morgendagens 

samfunn. Det gir muligheter 

og det gir ansvar. 

Vårt ansvar 

Utdanningsforbundet har stor innflytelse 

på viktige samfunnområder 

i kraft av medlemstall og posisjon. 

Også det gir et ansvar. 

– Store endringer er nødvendig for 

å bremse den globale oppvarmingen, 

og store endringer krever kunnskap 

og handlekraft. Vi må bidra til disse 

endringene – som tillitsvalgte og 

som profesjonsutøvere, sier Mimi 

Bjerkestrand. 

menn født mellom 1967 og 1982 påvist 

at elever i mindre klasser klarer seg 

bedre. De fikk bedre karakterer i 

grunnskolen enn elever i større klasser, 

og oppnår også høyere lønn som 

voksne. 

Kan gi 2850 nye lærere 

I begynnelsen av oktober legges 

statsbudsjettet for 2013 fram. Det 

organisasjonene til lærerne, elevene 

og foreldrene spør seg om, er om 

det vil inneholde et sted mellom 600 

millioner og 1,7 milliarder kroner til et 

lærerløft, og gi skole-Norge opp mot 

2850 nye lærerårsverk. 

landsmøtet 2012 i november 

du finner alt om Utdanningsforbundets landsmøte som arrangeres på 

lillestrøm 5.- 8. november – på lm2012.udf.no. du finner også tilgang 

via Udanningsforbundets vanlige nettside. 

Forsikring av studenter på hybel 

Rundt studiestart får vi mange henvendelser fra medlemmer med 

barn som flytter hjemmefra. Her gir vi noen tips om hvilke dekninger 

de kan ha hos Utdanningsforbundet. 

innboforsikring 

Utdanningsforbundets innboforsikring dekker også barn som har 

flyttet for å studere, uavhengig av alder. Vær oppmerksom på at 

forsikringen kun gjelder for studiesteder i norden. de som studerer 

utenfor norden kan ta kontakt med Samskipnaden for norske studenter 

i utlandet, tlf. 04544. 

Reiseforsikring 

Hvis du har reiseforsikring familie, er barnet ditt dekket inntil utgangen 

av det året det fyller 21 år. Er barnet eldre enn dette, må man 

tegne egen forsikring selv. 

Kurs i Utdanningsforbundet 

«Så blekket spruter» arrangeres 2. oktober i Ålesund rådhus. dette 

kurset handler om en helhetlig lese- og skriveopplæring. temaer 

er bl.a. motivasjon for skriveglede, innlæring av språkferdigheter, 

analyse, modellering av egne tekster i ulike sjangere. Målgruppe er 

lærere på mellomtrinnet, og det er Kathrine Wegge, prosjektleder for 

leselystaksjonen, som er foredragsholder. 

tysk: Skriftlig vurdering nivå ii og iii 16. oktober i lærernes hus, 

Oslo. Foreleser på kurset er Béatrice Blom, lektor i tysk ved Elvebakken 

videregående skole. dette blir en praktisk kursdag med vurdering 

av elevsvar fra eksamen nivå ii og iii vår 2012. det blir også informasjon 

om den nye eksamensformen for fremmedspråk nivå i og gjennomgang 

av vurderingsveiledningen. 

omvendt matematikk, 17. oktober i lærernes Hus, Oslo. På kurset vil 

du lære metoden «Flipped Classroom», eller omvendt undervisning, 

der eleven ser gjennomgåelsen av nytt stoff hjemme på video. På 

denne måten blir det mer tid til å hjelpe hver enkelt elev mens de er 

på skolen, og det blir enklere å tilpasse opplæringen. Forelesere på 

kurset er roger Markussen og Bjørn Ove thue fra Møglestu videregående 

skole. disse to vant Gullepleprisen på nKUl 2012. 

tidlig innsats – bedre læring for alle, 18. oktober i lærernes hus, 

Oslo. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftet vil foredragsholderne 

drøfte og klargjøre hva tidlig innsats på viktige kompetanseområder 

kan innebære. Møt sentrale forskere som Edvard Befring, Grethe O. 

Vogt, Halvor Bjørnsrud, Jorun Buli-Holmberg, Sven nilsen, dagrun 

Skjelbred og Guri A. nortvedt. Målgruppe er lærere, skoleledere, styrere 

og førskolelærere. 

59 | Utdanning nr.15/21.september 2012

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 

Utdanning 

Postboks 9191, Grønland 

0134 Oslo 

© Inter IKEA Systems B.V. 2012. 

Alle i 

1. til 7. 

klasse kan 

delta! 

BLI MED PÅ 

TELYSJAKTEN 

Sett læring om miljø, kretsløp og naturressurser 

inn i en spennende sammenheng. 

Telysjakten er i gang igjen. Forrige gang samlet 26 000 skolebarn over 13 millioner 

brukte telys. Nå gjennvinner vi suksessen, men korter ned perioden og lar flere 

være med. Meld klassen din på telysjakten i dag. Oppdraget er enkelt: samle 

inn flest mulig brukte telys per elev, registrere dem og levere dem til returpunktet 

for metallgjenvinning. Ved konkurransens slutt, premieres 19 fylkesvinnere samt 

én norgesmester. 

Kunnskapsmateriell om kretsløp, gjenvinning og aluminium følger med. 

Les mer om konkurransen på telysjakten.no 

TELYSJAKTEN 

1.11.2012–31.1.2013 

I samarbeid med Grønt Punkt, 

Syklus og Hydro

Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?