my midnight creeps - Spacemedia
my midnight creeps - Spacemedia
my midnight creeps - Spacemedia
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
skum 3/07<br />
årgang 12<br />
gratis >><br />
<strong>my</strong> <strong>midnight</strong> <strong>creeps</strong><br />
margreth olin > manes > asha ali > jamie t > tomte<br />
malajube > tom mcrae > vinn roskildebillett!<br />
egen osloutgave
skum 3/07<br />
årgang 12<br />
gratis >><br />
<strong>my</strong> <strong>midnight</strong> <strong>creeps</strong><br />
margreth olin > manes > asha ali > jamie t > tomte<br />
malajube > tom mcrae > vinn roskildebillett!<br />
1
���� �������<br />
��� ��������� ��� �� �����<br />
��� ��� �� �����������������������������<br />
innhold<br />
LEDER > La de unge være russ. Det er først når du får eksamensangst av korpsmusikk at du vet du at er student.<br />
Dette vil bli en hard måned. For mens barna spiser is, de voksne trer på seg kofte, og russen fyller busser, biler og gater, går du og<br />
kjenner at du ikke kan ta del i festlighetene. Ihvertfall ikke uten både gnagende sko og samvittighet. Derfor foreslår vi at du velger<br />
den tredje vei og lar SKUM lyse opp hverdagen i små avbrekk. Reis med oss til Galapagos, lær mer om Margreth Olin, la deg<br />
inspirere av sommerens heteste artister, eller delta i vår Roskilde-konkurranse.<br />
Når det kommer til russen. Greit de er eplekjekke nå, men alle vet at de om et halvårs tid står nervøse på et universitet og lurer på<br />
hvor karakterene tok veien. Hev deg over ungdommen, les SKUM!<br />
Sondre N. Varpe<br />
4 Gladwold<br />
6 Ølskum<br />
8 Individets kraft til forandring<br />
10 Bryter alle barrierer<br />
14 En verden uten happy ending<br />
16 Flinke amatører<br />
18 Psykedelisk Rock’n’roll<br />
22 Tomte: Skrekk og gru<br />
24 Garagerockens avhoppere<br />
26 Canada kan også<br />
I Darwins fotspor<br />
Ansvarlig utgiver<br />
Space Media AS<br />
38<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Veslemøy DB Søbakk, veslemoy@skum.as<br />
Trondheim<br />
Redaktør Rita Tronsgård, rita@skum.as<br />
Red.sekretær Mari L. Bye, marib@skum.as<br />
Oslo<br />
Redaktør Guri M. Smenes, guri@skum.as<br />
Red.sekretær Ingunn Henriksen, ingunn@skum.as<br />
Tromsø<br />
Redaktør Sondre Varpe, sondre@skum.as<br />
Red.sekretær Hanna Marit Aas, hanna@skum.as<br />
Musikkansvarlig<br />
Margrethe Blomsø, margrethe@skum.as<br />
En verden uten<br />
happy ending<br />
14<br />
28 Konkurranse Roskildefestivalen<br />
30 Bilderep: Retroglam<br />
36 Slapp av med den neste store<br />
38 I Darwins fotspor<br />
40 Entusiasme personifisert<br />
/ Lydsjekk<br />
42 CD-anmeldelser<br />
45 Filmsnurr / Konkurranse<br />
46 Filmanmeldelser<br />
48 DVDanmeldelser<br />
49 Bokanmeldelser / Skumlest<br />
Filmansvarlig:<br />
Morten Kristensen, morten@skum.as<br />
Litteraturansvarlig<br />
Ingunn Henriksen, ingunn@skum.as<br />
Skribenter<br />
Anita Mathisen, anita@skum.as<br />
Elin Sofie Lorvik, elinsofie@skum.as<br />
Jarle Kvile, jarle@skum.as<br />
Kent Einar Myreng, kenteinar@skum.as<br />
Marthe Eid, marthe@skum.as<br />
Magnus Salte, magnus@skum.as<br />
Ole-Morten Knudsen, ole@skum.as<br />
Siw Helene Hildebrand, siw@skum.as<br />
Thomas Wold, gladwold@skum.as<br />
Øyvind Gallefoss, oyvindg@skum.as<br />
Fotografer<br />
Alasan N. Paulsen, alasan@skum.as<br />
Anne-Kat de Jong Simonsen, anne-kat@skum.as<br />
Forside > My Midnight Creeps Foto > Kjetil Hasselgård<br />
Garagerockens<br />
avhoppere<br />
Design & trykk<br />
Borg as, Oslo<br />
Telefon 40 00 23 70, www.borg-as.no<br />
Annonseansvarlig<br />
Space Media<br />
Telefon 982 86 982, www.spacemedia.no<br />
Opplag<br />
20.000<br />
MILJØMERKET<br />
241 393<br />
Trykksak<br />
Astrid Ledang, astrid@skum.as<br />
Ellen-Henriette Surke,<br />
ellen@skum.as<br />
Kjetil Hasselgård, kjetil@skum.as<br />
Øystein Brynhildsvoll,<br />
oystein@skum.as<br />
Illustratør<br />
Leiv Aspén, leiv@skum.as<br />
Korrektur<br />
Mari Langørgen Bye<br />
Hanna Marit Aas<br />
Ingunn Henriksen<br />
Redaksjonen tar ikke ansvar for innsendt materiale.<br />
SKUM utgis med støtte fra Kulturstyret i<br />
Studentsamskipnaden<br />
i Oslo (SiO) ogTrondheim (SiT). SKUM er en<br />
samfundsforening ved:<br />
studentenes kultur og underholdsningsmagasin<br />
3
4<br />
>> Kjekt å ha. Vi får sikkert ikke bruk for det en vakker dag.<br />
Det er logikken bak atomvåpen. Slik var det under den kalde krigen<br />
og slik er det i dag, med en dæsj penisforlengelse, og i stedet for<br />
øst og vest er det nå Midtøsten og Vesten som krangler om hvem<br />
som har rett til å ha den største. Da de første landene skaffet seg<br />
atomvåpen, inngikk de nemlig en avtale om at ingen andre skulle ha<br />
det, og i et anfall av storsinn ble de også enige om at de bare skulle<br />
ha litt flere våpen enn strengt tatt nødvendig.<br />
Vanligvis pleier jeg å holde munn i diskusjonen om atomvåpen, fordi<br />
jeg klarer aldri å huske om det er Iran eller Irak som styrer med<br />
dette (Jeg har sjekket, det er Iran. Irak var de med Saddam). Nå har<br />
ikke Iran atomvåpen riktig ennå, og det tar nok en stund før de får<br />
det, men det er en så lang forklaring at det helt tar brodden fra<br />
frykten. Dessuten stoler jeg ikke helt på den iranske statsministerens<br />
"bare til fredelige formål"-skvalder. Jeg ser ikke for meg<br />
at han vil splitte atomer for fred, og dessuten ser han ut som en<br />
ego liten grådiggrams, og på den andre siden av kloden sitter den<br />
skyteglade røyskatten fra Texas med et arsenal som kan blåse deg<br />
tjue ganger til himmels allerede før lunsjtid.<br />
Splitte<br />
mine<br />
atomer<br />
Man kan ikke herse med en rik mann mot hans vilje, så dette borger<br />
heller for mental kapitulasjon hvor den eneste fornuftige løsningen<br />
er å la seg innlemme i survivalistenes rekker, disse nåtidens<br />
dommedagsprofeter som ikke er det spøtt forbauset over<br />
utviklingen, men som snarere gleder seg til å krype inn i sine små,<br />
hendige nedgravde bomberom, og leve på hermetikk og posesuppe<br />
til det bare er kakerlakkene igjen på overflaten, og de kan krype opp<br />
igjen for å innlede tusenårsriket. Eller har de allerede gjort det?<br />
Kanskje de selvutvalgte jordrottene kravler trygt rundt i sine<br />
pansrede huler mens de mindre utvalgte amerikanerne plaffer ned<br />
hverandre i hopetall, hvorpå barnepresidentens talskvinne Dana<br />
Perino forsikrer oss om at ”presidenten mener folk har rett til å eie<br />
og bære våpen”. Klart iranerne vil ha atomvåpen når de ser hva de<br />
står opp mot. Gud hjelpe oss i fremtiden.<br />
Da er det best å legge seg godt til rette i bomberommet, men<br />
selvsagt med chilensk rødvin, ikke fransk (jeg bærer fortsatt nag).<br />
gladwold Tekst >Thomas Wold Illustrasjon > Anne-Kat de Jong Simonsen<br />
På tide å kjøpe nye<br />
kontaktlinser?<br />
www.lensway.no<br />
800 84 600<br />
®<br />
95%<br />
sendes<br />
innen 24 timer<br />
Alltid<br />
lave<br />
priser<br />
Sofl ens 66<br />
256 kr<br />
6 linser/eske<br />
Biomedics 55 Evolution<br />
256 kr<br />
6 linser/eske<br />
Acuvue Acuvue 2<br />
256 kr 256 kr<br />
6 linser/eske 6 linser/eske<br />
Frequency 55<br />
256 kr<br />
6 linser/eske<br />
Air Optix<br />
334 kr<br />
6 linser/eske<br />
Purevision<br />
698 kr<br />
6 linser/eske<br />
Air Optix Night & Day<br />
645 kr<br />
6 linser/eske<br />
Vi har en halv<br />
million<br />
fornöyde<br />
kunder<br />
personlig<br />
service<br />
1-Day Acuvue<br />
209 kr 569 kr<br />
30 linser/eske 90 linser/eske<br />
Biomedics 1-Day<br />
136 kr 379 kr<br />
30 linser/eske 90 linser/eske<br />
Focus Dailies<br />
136 kr 369 kr<br />
30 linser/eske 90 linser/eske<br />
Sofl ens OneDay<br />
136 kr 369 kr<br />
30 linser/eske 90 linser/eske<br />
Sofl ens Toric<br />
456 kr<br />
6 linser/eske<br />
Focus Toric Visitint<br />
456 kr<br />
6 linser/eske
Davids øl<br />
I disse dager hvor forbrukeren er skjenket all makt og uttrykket "du er<br />
hva du spiser" har fått et nytt innhold, bør man kanskje koste på seg et<br />
par tanker om hva man drikker. Det handler ikke bare om sunnhet,<br />
men etikk og bevissthet. Hvem man er og vil være.<br />
Øl er relativt lett å lage, noen få ingredienser, et kar, vann og du er allerede<br />
godt på vei. Det har gjort det mulig for ølelskere å vende ryggen til<br />
markedet, og heller brygge sitt eget øl. Folkene bak den Nøgne Ø<br />
gjorde dette lenge før de startet å tappe på flasker. I hele den vestlige<br />
verden dukker det nå opp mikrobryggerier, som også opprettes av de<br />
store bryggeriene for å nå denne nye gruppen av bevisste forbrukere.<br />
Denne trenden kan spores tilbake til gruppen av mennesker som<br />
startet CAMRA, Campaign for Real Ale, på 70-tallet. Hvor bevaring av<br />
tradisjoner, flaskemodnet øl, og øl på fat var motivasjonen. Det var<br />
Davids kamp mot Goliat, og om hvor David kjøper sitt øl.<br />
I dag er CAMRA en autoritet og deler årlig ut ølpriser. Young & Company’s<br />
Brewery sitt Special London Ale vant sølvmedaljen i 2004, brygget<br />
på tradisjonell engelsk humle og malt, et perfekt eksempel XX Indian<br />
Pale Ale. Indian Pale Ale er en øltype utviklet med tanke på holdbarhet,<br />
det skulle være godt selv på lange sjøreiser, til for eksempel India.<br />
Føler du deg litt engelsk og vil smake det ølet David ville ha valgt, vil<br />
Indian Pale Ale smake. Lett, lunt og varm. Krydret med historie,<br />
tradisjon og sommer. Indian summer.<br />
FLEKSIBEL SOMMMERJOBB I OSLO SENTRUM<br />
Hver dag opplever 40 nordmenn at synet svikter. Alle kan få en bedre hverdag med hjelp fra<br />
Norges Blindeforbund. Jo flinkere vi er til å formidle hjelpeapparatet vårt,<br />
jo flere støttespillere får vi med oss. Derfor er det helt avgjørende å ha gode innsamlere i vårt team.<br />
Dette er en krevende, utfordrende og ikke minst lærerik jobb. Vi har det gøy, og arbeidsmiljøet er godt og stabilt.<br />
Du må ha en positiv innstilling, god muntlig fremstillingsevne, snakke 100% godt norsk og ikke være under 20 år.<br />
En sommerjobb hos oss kan gi deg mulighet for deltidsjobb til høsten.<br />
Du kan kontakte oss ved å:<br />
A) Sende en sms med navnet ditt til 1905 med kodeord ”nbf”, så kontakter vi deg.<br />
B) Ringe Norges Blindeforbund v/ Lena Rønning, 23000623. Eller<br />
C) Sende en e-post til: jobb@nbf-ma.no<br />
ølskum Tekst > Sondre Varpe Illustrasjon > Leiv Aspén<br />
Ungdom og studenter halv pris.<br />
Husk gyldig legitimasjon.<br />
Ungdom f.o.m. 16 år t.o.m. 20 år og studenter f.o.m. 21 år t.o.m. 31 år betaler halv pris.
8<br />
Individets kraft<br />
til forandring<br />
Filmskaper Margreth Olin er ute med sin første bok, Ingen vet hvem<br />
jeg er, i disse dager. Boken er utgitt på forlaget Oktober, og består<br />
av tekster som har stått på trykk i hennes lørdagsspalte i Dagbladet.<br />
Jeg møter henne på en kaffebar på Grünerløkka klokken ni en mandag<br />
morgen. Olin kommer rett fra intervju med frokost-TV og er sminket for<br />
direktesending. Vi bestiller kaffe. Telefonen hennes ringer i ett sett. Det<br />
er stor interesse for boka, mange vil ha en del av henne.<br />
Nestekjærlighet<br />
Tekstene gjør inntrykk. Da de ble publisert i avisen fra 2005 til 2007 var<br />
leserresponsen enorm. Jeg spør henne hva hun tror grunnen til dette<br />
kan være.<br />
– Jeg forsøker å gi et annet perspektiv på norsk politikk, forteller hun.<br />
– Gjennom portretter av enkeltmennesker viser jeg hvordan politikken<br />
kan gi utslag. Norge er kanskje verdens beste land å bo i, men ikke for<br />
alle. Asylpolitikken er tidvis menneskefiendtlig. Vi kan ikke akseptere at<br />
norsk asylpolitikk bryter med FNs barnekonvensjon. Vi som lever i et<br />
fritt land, et demokrati, et paradis for mange, må forplikte oss til å<br />
hjelpe mennesker i nød.<br />
Det handler om å vise nestekjærlighet. Tekstene i boka viser<br />
menneskeskjebner som kunne fått et annet utslag dersom<br />
omgivelsene ble lagt til rette på best mulig måte. Spør du en hvilken<br />
som helst politiker om alle mennesker er like <strong>my</strong>e verdt, svarer de klart<br />
ja. Men hvis dette var noe alle var enige om ville politikken vært annerledes.<br />
Da ville vi sett en anstendig forvaltning av goder både i fengsel,<br />
skole og asylpolitikken.<br />
Nettstedet nestekjærlighet.no, som Olin står bak, har samlet 20.000<br />
underskrifter for en mer human asylpolitikk, flere av dem tunge profiler<br />
i norsk samfunnsliv.<br />
– Dette er noe regjeringen kan ta med seg, sier Olin, – Slik at de kan<br />
tørre å satse på en <strong>my</strong>kere linje. De har stor støtte i befolkningen.<br />
Nestekjærligheten er tilbake som begrep.<br />
Direkte tale<br />
Margreth Olin er krassere som skribent enn som filmskaper. Gjennom<br />
filmmediet skaper hun mer en opplevelse. Som avisskribent må hun<br />
tørre å mene noe, si ting som de er, fange leserne ved å være en<br />
annerledes stemme.<br />
– Noen må fortelle disse historiene. Temperamentet til den som<br />
forteller påvirker språket. Jeg tror på oppriktighet. Innlevelse er vel min<br />
metode. Jeg forsøker å komme tett på en virkelighet. Hvordan den<br />
erfares. Jeg tenker på det jeg gjør som å åpne dører til nye rom. I meg<br />
selv, og den som leser eller ser.<br />
Politikk starter ved det enkelte mennesket<br />
Jeg spør henne rett ut om hun har tro på mennesket i vår verden i dag.<br />
Hun svarer et tydelig ja. Hvis ikke hadde hun nok drevet med noe<br />
annet.<br />
– Politikk starter alltid ved det enkelte mennesket, sier hun. Alle<br />
mennesker blir født med en kraft, en indre styrke som bærer oss livet<br />
gjennom. Men den trenger næring for å vokse med oss. Den er lett å<br />
drepe. Barn kan bli født inn i familier hvor de aldri blir sett. Da blir det<br />
vanskelig senere og selv være sjenerøs. Og å tåle forskjelligheter i et<br />
samfunn. Hvordan vi behandler våre barn påvirker generasjoner av folk,<br />
og gir ringvirkninger til lover og regler i samfunnet. Vi må alltid tilbake til<br />
hvordan vi ser hverandre når vi skal håndtere konflikter.<br />
– Verden forandres ikke av ideologier, men av hvordan vi behandler våre<br />
barn, pleier kjæresten min å si.<br />
Den nye Bjørneboe?<br />
Margreth Olin ble sammenlignet med Jens Bjørneboe i Dagbladets anmeldelse<br />
av boka. Hun er tydelig smigret. Men sier også lattermildt at<br />
det er å dra det litt langt.<br />
– Bjørneboe er da en <strong>my</strong>e bedre skribent enn meg! Hans prosjekt i<br />
Norge for blant annet skole og fengselsvesen er helt enestående. Han<br />
var en som turte å protestere, som hadde stort vidd, en som så enkeltmennesket.<br />
Han var også en stor poet. Hans engasjement mangler i<br />
dag. Fortsatt spør vi etter Bjørneboe. Hva ville Bjørneboe sagt? er en<br />
frase som dukker opp stadig vekk. Det er tydelig at vi trenger den<br />
stemmen han førte. Selv har jeg hatt sitater av Bjørneboe hengende<br />
over skrivebordet mitt i alle år.<br />
Hva ville Bjørneboe sagt om Margreth Olin, lurer jeg? Han ville nok<br />
strøket seg over barten og nikket stolt.<br />
Engelen<br />
Titlene på tekstene i boka er lånt fra låter, bøker og filmer som Olin<br />
liker. Teksten Engelen er lånt fra DumDum Boys. Olin røper at personen<br />
Lea i Engelen blir hovedkarakteren i det som blir hennes spillefilmdebut!<br />
– Så vakkert kan et menneske være at det blir sykt av det. Det er dette<br />
mjuke barnet som tar inn hele verden. Som ikke kan lukke seg for noe.<br />
Denne følsomheten som noen ikke vokser av seg.<br />
Lea er det barnet som aldri blir sett. Første gang hun ser moren bli<br />
voldtatt er hun så liten at hun ikke kan åpne ytterdøren alene.<br />
– Historien om Lea er historien om hvordan jordsmonnet dreper spiren,<br />
forteller Olin. - Lea blir narkoman. Hun blir jaget rundt i byen, hun blir<br />
kalt svak av samfunnet, men ikke syk nok til å få medisiner for det.<br />
Hvordan det går med Lea vil ikke Olin røpe. Vi må vente på filmen.<br />
Så haster hun videre ut i det som nå har blitt formiddag på Grünerløkka.<br />
Mange vil ha tak i henne. Mange vil spørre henne hvorfor vi ikke vet<br />
hva et menneske er.<br />
9<br />
litteratur<br />
Tekst > Siv Wyller Foto > Speranza Film / Agnete Brun
musikk Tekst > Rita Trondsgård Foto > Alasan N. Paulsen<br />
10<br />
Bryter alle<br />
Manes er bandet alle plateanmeldere sliter med å kategorisere, og<br />
som gir blanke i hva alle andre mener om deres stadig mer outrerte eksperimentering<br />
med ulike sjangere. På begynnelsen av nitti-tallet handlet<br />
Manes utelukkende om rå og primitiv black metal, men det er<br />
mange år siden. Siden den tid har bandet utviklet seg i helt andre<br />
retninger. De to siste skivene inneholder en blanding av alt fra metal<br />
og progrock, til elektronika, pop og rap.<br />
– Vårt forrige plateselskap (Code666, red.anm) kategoriserte<br />
musikkstilen vår for neo-avant-metal eller noe sånn, forteller<br />
bassisten Torstein.<br />
– Altså, hva betyr det egentlig!? utbryter bandets grunnlegger Cern<br />
som foruten å programmere også trakterer synth og gitar.<br />
– Helt latterlig. Sier litt. Veldig rart å henge seg opp i en slik<br />
intetsigende betegnelse. Torstein er tydelig oppgitt.<br />
Dystert utgangspunkt<br />
For Manes handler musikk om stemningen den skaper sammen med<br />
tankene og følelsene som oppstår hos den enkelte lytter. Men følelsene<br />
som vekkes har null og niks med livets solsider å gjøre. Det<br />
nye albumet, How The World Came To An End, er i så måte en enda<br />
dystrere opplevelse enn den eksperimentelle forgjengeren Vilosophe.<br />
– Vårt utgangspunkt for denne skiva var at vi ikke skulle lage noe<br />
positivt. Vi fokuserte på at det hele skulle stikke litt dypere. Dette er<br />
ikke ei plate som hensetter deg i en "happy-stemning". Det lyse<br />
forsøkte vi å unngå, forklarer gitaristen Eivind.<br />
– Der har du kanskje den sterkeste linken mellom Manes og metal.<br />
Negativiteten, skyter Cern inn.<br />
Negativt, ja. Det skal være sikkert og visst. Platas siste spor<br />
inneholder en monolog om selvmordtanker.<br />
– Den kommer fra en dokumentarfilm som handler om<br />
selvmordstanker generelt. Vi syntes den var så gripende, og at den<br />
virkelig ga oss en bitter ettersmak i munnen. Opptaket er helt ekte.<br />
Vi har samplet <strong>my</strong>e fra dokumentarfilmer tidligere også, forteller Cern.<br />
– Sett at en lignende tekst var konstruert for oss og ble lest opp på<br />
plata. Man ville med en gang oppdaget at sjelen i det som ble sagt<br />
manglet, fastslår han.<br />
Berømte gjesteartister viktigere enn resultatet?<br />
Før plata ble til, opprettet Manes et nettsted hvor artistene de kunne<br />
tenke seg å jobbe med fikk tilgang til preproduksjonslåter som ble lagt<br />
ut med jevne mellomrom. Det var deretter fritt fram for den enkelte å<br />
barrierer<br />
>> Det er høyt under taket når Manes setter seg ned for å komponere låter. På deres<br />
ferskeste skive deltar hele 16 gjesteartister fra vidt forskjellige musikkmiljøer.<br />
legge til og laste opp egne kreasjoner. Deretter startet den<br />
møysommelige klippe/lime-prosessen for å sette sammen ideene til et<br />
helhetlig produkt.<br />
– Vi tok blant annet kontakt med Rachmiel, en russisk akademiker som<br />
nå bor i USA, sier Torstein og tar en kort pause før han fortsetter:<br />
– Han er en musikkteoretiker som skriver for prestisjetunge blader og<br />
har mange teorier rundt det å fjerne skylapper i forhold til det<br />
musikktekniske. Han bidrar på låta "Transmigrant", og er veldig opptatt<br />
av start/slutt-aspeket samt det med gitte takter.<br />
– Han mener blant annet at stillheten mellom tonene er viktigere enn<br />
selve tonene, utdyper Cern. – Jeg glefser i meg det han har skrevet<br />
hver gang jeg kommer over noe. Det er så givende.<br />
– Det har blitt en greie at at når band skal samarbeide med folk<br />
utenfra, så er det viktigere å ha med store navn enn bare dyktige musikere.<br />
Virker som om det er viktigere hvordan man spiller på at Fenriz<br />
spiller triangel på førstelåta enn at han faktisk gjør noe kult. Vi prøvde<br />
derfor å se litt bort ifra hvilke artister som hadde et navn, og heller fokusere<br />
på hva som hadde vært interessant å prøve. Men<br />
selvfølgelig, det finnes mange som er kjente som gjør <strong>my</strong>e bra, det er<br />
ikke det, forsikrer Torstein.<br />
Blåser i forventningene utenfra<br />
Bandet gikk for lenge siden ut med platas arbeidstittel, Invention – Or<br />
How The World Came To An End And Why We Did It. Ifølge Torstein<br />
fungerte denne som en paraply for hele prosjektet, i likhet med deres<br />
visjon om å mane frem en trykkende og mørk atmosfære.<br />
– Vi offentliggjorde tittelen blant annet for å bli bundet av den. Den var<br />
ikke noen konkret tittel, men det med "Invention" handler om det at vi<br />
ville at plata skulle være en frittstående opplevelse. Den skulle by på<br />
noe nytt, upåvirket av hva folk utenfor ville ha og hva de ventet av oss.<br />
Du har jo enkelte i metalmiljøet som mener at vi begynner å bli mer<br />
kommersielle fordi den siste skiva inneholder rap.<br />
Hvis vi for eksempel perfeksjonerer Vilosophe, kan det jo hende at vi<br />
får flere fans. Men det ville gitt oss en bitter ettersmak, og vi har aldri<br />
forsøkt å eskalere som popartister, understreker Torstein.<br />
Med tydelig forakt fortsetter Cern: – Merkevarebygging og slikt gjør<br />
meg kvalm. Jeg er sterkt imot hele tankegangen.<br />
Hele greia med kommersialisering... Nei, man må få den grå massen<br />
til å tenke selv istedenfor at man ligger der passiv og bare tar imot, avslutter<br />
han bestemt.<br />
11
SOMMERKUPP<br />
GÅ INN PÅ RESTPLASS.NO – GJØR ET REISEKUPP<br />
ote / Dubai / Dakar / Malaga / M<br />
o / Berlin / Bologna / London /<br />
/ Bodø / Atlanta / Dusseldorf / Sharm<br />
ote / Tenerife / Phuket / Krabi / Anta<br />
javik / Amsterdam / Nice / New York / Pr<br />
Vancouver / Zurich / Wien / Bangkok / T<br />
ar / Malaga / Milano / Nice / Athen / To<br />
o / Berlin / Bologna / London / Paris / Roma / Barcelona / Ne<br />
tlanta / Dusseldorf / Sharm El Sheik / Kos / Palma / Goa / Beijing<br />
et / Krabi / Antalya / Azorene / Mauritius / Se<br />
dam / Nice / New York / Praha / Stavanger / San Francisco / Los<br />
urich / Wien / Bangkok / Tenerife / London / Phuk<br />
ar / Malaga / Milano / Nice / Athen / Toronto / Havana / Tallinn / Kristiansand / La<br />
aris / Roma / Barcelona / New York /Buenos Aires / Ne<br />
lanta / Dusseldorf / Sharm El Sheik / Kos / Palma / Goa / Beijing / Bergen / Nashville / Manilla<br />
/ Alabama / Mallorca / Gran Canaria / Hellas / Madeir et / Krabi / Antalya / Azorene / Mauritius / Seychellene / Moro<br />
Kairo / Hurghada / Maldivene / Sarajevo / Saigon / Reykjavik / Amsterdam / Nice / New York / Praha / Stavanger / San Francisco / Los Angeles / Bour<br />
Petersburg / Moskva / Stockholm / København / Frankfurt / Vancouver / Zurich / Wien / Bangkok / Tenerife / London / Phuket / Paris / New Y<br />
/ Roma / København / Praha / Lanzarote / Dubai / Dakar / Malaga / Milano / Nice / Athen / Toronto / Havana / Tallinn / Kristiansand / Las V<br />
xico City / Rio de Janeiro / Berlin / Bologna / London / Paris / Roma / Barcelona / New York /Buenos Aires / Newcastle / Stockholm / T<br />
Minneapolis / Miami / Ålborg / Bodø / Atlanta / Dusseldorf / Sharm El Sheik / Kos / Palma / Goa / Beijing / Bergen / Nashville / Manilla / Lisboa / Durban / Alabama / Ma<br />
naria / Hellas / Madeira / Lanzarote / Tenerife / Phuket / Krabi / Antalya / Azorene / Mauritius / Seychellene / Morocco / Fuerte Ventura / Rhodos / Tunisia / K<br />
/ Saigon / Reykjavik / Amsterdam / Nice / New York / Praha / Stavanger / San Francisco / Los Angeles / Bourgas / London / Havana / Vilnius / St. Peter<br />
rich / Wien /Bangkok / Tenerife / London / Phuket / Paris / New York / Lisboa / Barcelona / Alicante / Las Palmas / Roma / Københ<br />
ar / Malaga / Milano / Nice / Athen / To onto / Havana / Tallinn / Kristiansand / Las Vegas / Cape Town / Riga / Edinburgh / Kreta / Chicago / Me<br />
aris / Roma / Barcelona / Ne ork /Buenos Aires / Newcastle / Stockholm / Trondheim / Sofia / Casablanca / Oslo / Minneapolis / Miami /<br />
os / Palma / Goa / Beijing / Bergen / Nashville / Manilla / Lisboa / Durban / Alabama / Mallorca / Gran Canaria / Hellas / Madeir<br />
ene / Mauritius / Se chellene e /<br />
Mor Morocco / Fuerte Ventura / Rhodos / Tunisia / Kairo / Hurghada / Maldivene / Sarajevo<br />
anger / San Francisco / Los Angeles g /<br />
Bourgas / London / Havana / Vilnius / St. Petersburg / Moskva / Stockholm / København / F<br />
nerife / London / Phuket / Paris s /<br />
New Yo York / Lisboa / Barcelona / Alicante / Las Palmas / Roma / København / Praha / Lanzarote / Dub<br />
allinn / Kristiansand and nd / Las<br />
VVegas<br />
/ Cape Town / Riga / Edinburgh / Kreta / Chicago / Mexico City / Rio de Janeiro / Berlin / Bo<br />
ork /Buenos Aires / Newcastle le /<br />
Stockh Stockholm / Trondheim / Sofia / Casablanca / Oslo / Minneapolis / Miami / Ålborg / Bodø / Atlanta / Duss<br />
gen / Nashville / Manilla / Li Lisboa / Durban / Alabama / Mallor an Canaria / Hellas / Madeira / Lanzarote / Tenerife / Phuket<br />
occo / Fuerte Ventura ntura / Rho Rhodos / Tunisia / Kairo / Hur ykjavik / Amsterdam / Nice / Ne<br />
gas / London / Havana / Vilnius / St. Peter ncouver / Z<br />
enerife / London / Phuket / Paris / New York / Lisboa / Barcelona / Alicante / Las P<br />
allinn / Kristiansand / Las Vegas / Cape Town / Riga / Edinburgh / Kr<br />
es / Newcastle / Stockholm / Trondheim / Sofia / Casablanca / Oslo / Minneapolis / Miami / Ålbor<br />
gen / Nashville / Manilla / Lisboa / Durban / Alabama / Mallorca / Gr<br />
unisia / Kairo / Hurghada / Maldiv<br />
g / Moskva / Stockholm / København / Fr<br />
København /<br />
/<br />
/ M<br />
/ S<br />
don<br />
llinn linn<br />
res /<br />
ashvi<br />
/<br />
ondon / Hav<br />
a /<br />
Barcelo<br />
Town own /<br />
Ri Rig<br />
ndheim /<br />
So<br />
Durban / Alaba<br />
nisia / Kair<br />
/<br />
At<br />
rcelona<br />
Palma /<br />
Go<br />
/ Mauritius /<br />
San Francisco<br />
n / Phuket / P s /<br />
n /<br />
/ Kristiansan Kristiansa d/<br />
/ Newcastle<br />
ville /<br />
Ma<br />
erte Ventu V<br />
s / Loon<br />
sboa<br />
/<br />
ng<br />
d /<br />
St<br />
/<br />
At<br />
arce<br />
At<br />
Pa<br />
/<br />
Yo<br />
V<br />
ckh<br />
ba am<br />
ir<br />
s<br />
Li<br />
ho<br />
Hav<br />
elo<br />
ig<br />
So Ri To<br />
ndh<br />
ur<br />
Ta<br />
bai / Dakar /<br />
Berlin / Bologna g /<br />
/ Atlanta / Dusseldo<br />
te / Tenerife /<br />
Phu<br />
k /<br />
Amsterdam /<br />
ancouver / Zuri<br />
r / Malaga / M<br />
g<br />
Mor<br />
/<br />
/ g<br />
/<br />
/ London /<br />
/ Pa P<br />
orrf<br />
/<br />
Sharm E<br />
t /<br />
KKrabi<br />
/<br />
An<br />
e /<br />
Ne New York<br />
/ Wien n /<br />
Ba<br />
/ Nice / Athe At<br />
s / Roma / BBa<br />
Sheik /<br />
Kos<br />
ya y / Azorene<br />
a / Stavange<br />
/<br />
/<br />
/<br />
ø / A<br />
Tene /<br />
sterd<br />
/Z<br />
/<br />
P<br />
B<br />
/<br />
if /<br />
La deg forføre av våre reisekupp!<br />
Se vårt enorme utvalg av flybilletter,<br />
charter og hotell til priser du digger!
I filmen Iskas reise<br />
skildres Øst-Europa som et<br />
tøft oppvekststed. Regissør<br />
Csaba Bollók forteller at<br />
virkeligheten er enda<br />
tøffere.<br />
film Tekst > Elin Sofie Lorvik Foto > Alasan N. Paulsen<br />
En<br />
verden<br />
Iskas reise er ikke bare en film. I hovedrollen<br />
som Iska møter vi Maria Varga, hun lever et liv<br />
som ligner veldig på den virkeligheten som<br />
presenteres i filmen. For regissør Csaba Bollók<br />
fra Ungarn er ikke Maria bare en skuespiller,<br />
men også et nytt familiemedlem.<br />
– Jeg så henne på gaten, og hun var så nydelig.<br />
Vi trodde først hun var en gutt, fordi hun var<br />
skallet. Derfor begynte jeg å se for meg en gutt<br />
i hovedrollen, forteller Bollók.<br />
Tøff virkelighet<br />
Regissøren fikk inspirasjon til filmen da han<br />
reiste til Transilvania i Romania. Der ble han møtt<br />
av et sterkt bilde han ville formidle videre.<br />
– Nedlagt industri og mangel på jobber fører<br />
ofte foreldrene ut på en alkoholisert vei. Å vokse<br />
opp som barn i dette samfunnet er steintøft.<br />
Foreldrene slår barna, noen ganger i rus, men<br />
mest i frustrasjon. Likevel elsker de barna sine.<br />
Det er dagens realitet. Familiene lever av at<br />
barna samler jernskrap som de selger videre.<br />
Det gir ikke <strong>my</strong>e penger, men akkurat nok til<br />
å leve eller drikke en dag. Jeg følte en enorm<br />
trang til å hjelpe, sier Bollók.<br />
Dropper skolen<br />
I Transilvania er det få barn som kan lese og<br />
skrive. Selv om de fleste er innenfor skolens<br />
system, er det frivillig å møte opp til timene.<br />
De fleste jobber i stedet.<br />
uten<br />
– Staten gir penger til foreldrene for at barna<br />
skal gå på skolen. Realiteten er at barna ikke har<br />
bøker, og kun møter opp på skolen et par<br />
ganger i måneden. Det er ikke uvanlig at foreldrene<br />
kjøper sprit for skolepengene, sier Bollók.<br />
Han bestemte seg for å lage en film som<br />
skildret miljøet der barn samler jernskrap og går<br />
med en drøm om å finne gull. Maria var et<br />
enkelt hovedrollevalg.<br />
– Hun trengte ikke engang å lære seg å spille,<br />
for henne var verden slik, forteller Bollók.<br />
Kjærlig datter<br />
Etter innspillingen av filmen ble Maria med<br />
Bollók tilbake til Budapest.<br />
– Vi har på et vis adoptert Maria, og skrevet en<br />
avtale med foreldrene hennes. I januar flyttet<br />
hun inn hos oss, og vi syntes alt gikk veldig fint.<br />
Han kikker bort på konen sin, de sier noe på<br />
ungarsk og hun nikker og smiler lett.<br />
– Vi ville så gjerne gi Maria en familie og en<br />
fremtid, men det å tilpasse seg et nytt liv med<br />
daglige rutiner er vanskelig for et barn med den<br />
bakgrunnen. Han beskriver Maria som ei veldig<br />
hjelpsom jente. Bollók gnir seg i øynene bak<br />
den grå brilleinnfatningen.<br />
Påskeferie<br />
I Budapest bodde Maria sammen med Bollóks<br />
kone, Ágnes Csere som også spiller i filmen, ei<br />
– Å vokse opp som barn<br />
i dette samfunnet er steintøft.<br />
:-(<br />
happy<br />
ending<br />
av døtrene fra deres ekteskap, og halvsøsteren<br />
Rózsika (12) som de også adopterte.<br />
– I april ville Maria hjem og besøke foreldrene<br />
siden det var påske. Selvfølgelig lot vi henne<br />
dra, men hun kom ikke tilbake. Bollók snakker<br />
om Maria med en varm, men trist kjærlighet i<br />
stemmen. Rózsika holder "moren" beskyttende<br />
i hånden. Selv om hun ikke forstår språket, trøst -<br />
er hun instinktivt når hun ser bort på "faren sin".<br />
– Det var tungt. Ikke et ord til oss eller vennene<br />
i Budapest. For to dager siden dro vi ned til Transilvania<br />
for å prøve å få henne til å komme hjem<br />
igjen. Hun var så kald og sterk. Satt med arm -<br />
ene i kors, og så ut vinduet mens søstrene<br />
hennes gråt. Bollók blir stille, før han igjen må<br />
gni seg i øynene.<br />
– Man må ikke glemme at Maria er 15 år<br />
gammel, og selv om hun på mange måter<br />
regnes som et barn, så har hun vært voksen<br />
i flere år. Hun kan ta vare på seg selv. Maria bor<br />
nå sammen med en yngre bror og en gutt<br />
i 20-årene som vi antar er hennes kjæreste.<br />
I Romania er prevensjon et fremmedord, og jeg<br />
er bekymret for at hun kommer til å få barn om<br />
ikke lenge. Hennes venn virket ikke som et<br />
godt parti, og vi er redde for hvilken industri hun<br />
kan havne i. Virkelig redde, sier Bollók med en<br />
sprekk i stemmen. Han håper selvfølgelig på en<br />
happy ending, men er redd for at virkeligheten<br />
innhenter dem.<br />
14<br />
15
musikk Tekst > Øyvind Gallefoss Foto > Alasan N. Paulsen<br />
16<br />
Flinke amatører<br />
>> Hiawata!<br />
er blitt kalt Norges<br />
beste indiepopband. Noe<br />
de tar med knusende ro.<br />
- Det er vel først og fremst fordi<br />
det ikke er så mange som spiller<br />
indiepop, forklarer vokalist Tore.<br />
– Indierock er det en del som spiller,<br />
kanskje, men ikke så <strong>my</strong>e pop.<br />
– Det handler mer om låter, fortsetter<br />
Tore. Vi spiller mer melodisk, det<br />
eksperimentelle...<br />
– Hører ikke hva du sier jeg, avbryter<br />
bassist Einar.<br />
– Jeg tror han prøver å innbille ham at<br />
vi er eksperimentelle, flirer Håkon,<br />
gitarist i bandet.<br />
Alle ler.<br />
– Det jeg prøver å si er at vi er mer<br />
glad i låter og melodier, enn sånn særhet<br />
for særhets skyld.<br />
Alle er enige.<br />
Under utvikling<br />
Vi møter et trøtt, men avslappet, Hiawata!<br />
før deres første konsert i Trondheim.<br />
Anmeldelser av deres nye plate<br />
vitner om enkel popmusikk uten kompliserte<br />
arrangementer. Noe som har<br />
sin naturlige forklaring.<br />
– Nei, vi kommer aldri til å bli musikere,<br />
mener Håkon. - Altså, vi har spilt<br />
litt sammen, men vi har ikke holdt på<br />
lenge, fortsetter han. – Vi begynte<br />
egentlig i band fordi vi ikke var gode<br />
nok i fotball lenger.Ingen av oss har<br />
holdt på i band siden 7. klasse, liksom.<br />
- Jeg har, forteller Are, trommisen i<br />
bandet.<br />
- Å? Håkon er undrende.<br />
Are og Einar har ikke den samme<br />
bakgrunnen som resten av bandet,<br />
en kompisgjeng fra Røa.<br />
- Jeg har også spilt trompet i fem år,<br />
kan Einar fortelle.<br />
- Hva? Hvorfor spilte du ikke på platen<br />
da? spør Håkon.<br />
- Jo, det kunne jeg kanskje gjort. Hvis<br />
jeg hadde fått øvd litt.<br />
Einar og Are spiller også i et sideprosjekt,<br />
kalt Nomber 5s.<br />
- Ja, det er sånn vi sitter og snekrer<br />
sammen, det ble laget etter vi møttes<br />
i Hiawata! Hehe, du kan si det er<br />
rytmeøving for dette bandet egentlig.<br />
Men er resten av gutta altså mislykka<br />
fotballspillere fra Røa IL?<br />
– Jeg føler at gitaristene har utviklet<br />
seg veldig siden starten, det låter helt<br />
annerledes nå, forteller Einar.<br />
– Ja, alt endret seg jo når Håkon dro<br />
frem en skritteller på øving, flirer Are.<br />
– Skikkelig rocka. Nei øff, jeg gidder<br />
ikke snakke om den skrittelleren, klager<br />
Håkon.<br />
– Skal vi ikke heller prate om selve<br />
skrittet?, lurer Johan, også gitarist.<br />
-– Det er <strong>my</strong>e mer interessant.<br />
– Nei, den skrittelleren har gjort <strong>my</strong>e<br />
for bandet. Einar gir seg ikke. – Før<br />
sto gitaristene og så ned på skoa under konsert, nå er de<br />
oppe og... skritter rundt.<br />
Enkel indiepop<br />
Selv om det er et ungt band, har de fått oppmerksomhet<br />
av ymse slag fra land som Italia og Spania.<br />
– Det er bare på grunn av MySpace, avklarer Johan.<br />
– Vi har prøvd å markedsføre oss der, hvertfall litt.<br />
– Grunnen til at vi har fått slik oppmerksomhet kan ha noe<br />
med å gjøre at sydlendinger er litt konservative på sin<br />
indie. Vi spiller jo ikke kontroversiell indiepop, forklarer<br />
Einar.<br />
– Vi spiller bare det vi klarer å spille, ler Håkon.<br />
Men hva hører bandet selv på?<br />
– Mye forskjellig. Det tror jeg er utrolig viktig, mener Tore.<br />
– Husker du Spin Doctors? spør Einar plutselig. - Bassisten<br />
der digget disco. Alt han ville i livet, var å spille disco.<br />
Men jeg tror ikke man kan høre det på Spin Doctors'<br />
musikk.<br />
– Altså, hvis alle hadde hørt på skatepunk, ville vi blitt et<br />
Blink 182 wannabeband, forklarer Are. - Vi vil ikke være et<br />
coverband.<br />
– Vi har prøvd å spille coverlåter da, smiler Håkon.<br />
– Vi klarte det ikke.<br />
Forsiktige ambisjoner<br />
Bandet virker veldig avslappet når det spørres om hvilke<br />
ambisjoner de har for fremtiden.<br />
– Vi har vel snakket om å begynne å spille inn ny plate<br />
i juni, forteller Tore. – Vi har alle sangene klare.<br />
– Også håper vi at vi kan dra ned til Spania en tur og spille,<br />
det hadde vært bra.<br />
– Altså, vi føler ikke for å gå ut å si at vi skal gjøre sånn og<br />
sånn, vi vil bare få navnet ut og gjøre masse konserter. Nå<br />
skal platen ut, så ser vi hva som skjer med konserter og<br />
festivaler og slikt etterpå.<br />
– Vi har folk på saken, smiler Håkon ironisk. – Hele<br />
promotionteamet vårt driver og ringer rundt mens vi<br />
snakker.<br />
– Nei, vi er egentlig fornøyd, nå som vi reiser rundt og<br />
spiller konserter, sier Einar. - Om vi får øl, mat og 500<br />
kroner så...<br />
– Hadde vært greit å ha muligheten til å sette seg på et<br />
fly, da, skyter Tore inn.<br />
– Vi har ambisjoner om hotellfrokost også, sier Johan.<br />
– Ja, med bacon! Håkon har mat i blikket. – Egentlig er<br />
komfort et godt mål på suksess; jo bedre komfort, jo<br />
høyere oppe er vi.<br />
– Nei altså, seriøst, ambisjonene våre er nesten oppfylt,<br />
når vi nå drar rundt til Bergen og Oslo for å spille<br />
konserter, mener Einar.<br />
– Om vi selger fem-ti album i kveld er ambisjonene nådd,<br />
avslutter Håkon. – Og tre t-skjorter.<br />
Hiawata! solgte mer enn tre t-skjorter. Dessuten spilte<br />
de som om de hadde gjort det før.<br />
17
musikk Tekst > Astrid Ledang Foto > Kjetil Hasselgård<br />
Psykedelisk rock‘n’roll<br />
>> Bobby Cagehill gikk fra gitar til vokal, og startet rock'n'roll-gruppa My Midnight<br />
Creeps. Fire år etter er Histamin, cd nummer to, i boks. Den vil ta med publikum på en<br />
ny opptur. Og nedtur.<br />
Histamin er et stoff som løses ut ved orgasme. Å ha for lite eller for<br />
<strong>my</strong>e kan gi ekstreme symptomer. Blant annet tinnitus, overdrevet<br />
hårvekst, hyperaktivitet, hukommelsestap og svettetokter, for å nevne<br />
noen. Histamin er altså også navnet på den nyeste skiva til My<br />
Midnights Creeps.<br />
Svarte pantere<br />
- Er My Midnight Creeps orgasmen mens cd-en er Histaminet?<br />
- Vi er i hvert fall orgasmiske personer.<br />
Rockeartistene Alex Kloster-Jensen og Robert Burås, alias Bobby<br />
Cagehill er fullstendig svartkledde, sistnevnte har dog pyntet på stasen<br />
med to tunge kjeder rundt halsen. Et er fra New Orleans, mens det<br />
andre, som fargemessig går i takt med det krøllete håret, kommer "fra<br />
Afrika et sted". Vi så i forkant for oss to rockere som nonchalant skulle<br />
entre rommet for så å slenge seg ned i sofaen. Men rockestjerneklisjeen<br />
blir kun oppfylt av de sorte klærne, Bobbys store stjernebriller og<br />
røyken som går i repeat fra hånd til munn.<br />
Blues og navn<br />
Begge artistene er allerede godt etablerte i den norske musikkverden:<br />
Bobby Cagehill som gitarist i Madrugada, og Alex Kloster-Jensen fra Ricochets.<br />
I Madrugada het han forresten ikke Robert Cagehill, men<br />
derimot Robert Burås. Forvirrende?<br />
- Da jeg skulle starte et rock'n'roll band syntes en kompis av meg, som<br />
18<br />
også er bluesfantast, at det var på tide med et ordentlig bluesnavn. Så<br />
da oversatte han det bare direkte.<br />
Robert Burås multiplisert med oversettelse har blitt: Bur-ås = Cage-hill.<br />
Navnet på gruppa My Midnight Creeps kom også til gjennom bluesen.<br />
Folket befant seg på stranden i Oslo, og hadde i anledningen tatt med<br />
seg en bærbar cd-spiller for å høre på musikk. My Midnight Creeps<br />
som både Little Walter og Howlin Wolf synger om i ”My Babe” og<br />
”Back Door Man”, er et velkjent uttrykk og passet bra som navn på<br />
Cagehills rock’n’roll band.<br />
Spirituelt psykedelisk<br />
My Midnight Creeps går så langt tilbake som 2003, og har dermed<br />
holdt på i fire år. Cagehill hadde kommet hjem fra Berlin og ville starte<br />
et rock’n’roll-band. Han og Alex hadde allerede en god tone, og tente<br />
begge på ideen om å lage musikk sammen. Opprinnelig var planen ei<br />
skive i året. Men ambisjonene var litt for høye. Ikke at det har gjort så<br />
<strong>my</strong>e, for de siste fire årene har de gitt ut to skiver. Hva vil de med musikken<br />
sin? Si for eksempel at de var på date, og måtte forklare hvem<br />
og hva MMC var for en jente de virkelig likte. Hva ville de sagt?<br />
– Vi lager spirituell, psykedelisk musikk. Rock’n’roll som utvider den<br />
musikalske horisonten. Og så måtte vi spedd på med masse løgn.<br />
– Jo, men hvis det er en jente du liker. Veldig godt!<br />
– Jo mer jeg liker jenta, jo større nettverk av løgner, svarer Alex.<br />
– Jo flere løgner, desto bedre, tilføyer Bobby fra venstre.<br />
Tvetydige terningkast<br />
Date eller ikke date, musikken deres har hvert fall fått god kritikk. Til<br />
tider har det dukket opp journalister som har klaget på Bobby som en<br />
for svak vokal, og andre har sagt det motsatte. Mens den første skiva,<br />
My Midnight Creeps, har fått omtrent alle tallene på terningen, har<br />
Histamin fra 2007 trosset terningsannsynlighetene og havnet på den<br />
øverste tallrekken. Det er de fornøyde med. Faktisk har det gått over all<br />
forventning. Årsaken er muligens en god innstilling samt at de har unngått<br />
å fikle for <strong>my</strong>e med skiva. Noen ganger er cluet å ikke rote seg<br />
altfor langt bort. Kanskje gjorde de det litt for <strong>my</strong>e på den første skiva,<br />
men denne gangen har de klart å styre seg.<br />
Dionysisk oppløftning<br />
- Hva er det som gjør musikken deres så bra? Hva gjør dette til<br />
rock’n’roll med kvalitet?<br />
Tre sekunders stillhet med spørsmålstegn.<br />
– ... den dionysiske oppløftningen. Ekstasen. Gjerne to-tre ganger i<br />
løpet av en konsert. Etterpå kommer alltid nedturen.<br />
– Og hvem inspirerer dere, da?<br />
– Stones.<br />
– Rolling Stones that is! understreker Bobby. - Også Jim<strong>my</strong> Hendrix,<br />
tilføyer han.<br />
Så ler de begge av en uviss grunn, og forklarer hvordan man må<br />
samarbeide med publikum. Hver konsert er forskjellig, ingen konsert er<br />
som en annen. Dessuten kommer det an på hvilken stemning My<br />
Midnight Creeps er i.<br />
Til slutt. Hva vil bandet My Midnight Creeps fortelle oss? Dersom de<br />
var journalister og skulle intervjuet seg selv, hva ville de spurt om? Det<br />
blir litt forvirring bak teppet. Etter nærmere forklaring og en kort<br />
tenkepause, kommer spørsmålet:<br />
– Hvem er du?<br />
– Hvem er dere?<br />
– Hvem er dere, da?<br />
- Hæ, hvem er hva? spør Alex og avslutter spørrerunden.<br />
Forhåpentligvis kan My Midnight Creeps heller gi svar på spørsmål fra<br />
fans og media gjennom musikken sin.<br />
19
– Jeg skulle gjøre dette på ordentlig og sikte<br />
høyt, det var målet. Slik beskriver den svenske<br />
singer/songwriteren hvordan hun bestemte seg<br />
for å gå i gang med musikken. Og når Asha<br />
bestemmer seg for noe, ser det ut til at hun<br />
som regel får viljen sin. – Jeg skulle spille, jeg<br />
skulle få platekontrakt. Men jeg skulle også<br />
lengre enn til det lokale, melankonske stedet.<br />
Utypisk<br />
Når Asha snakker om hvor hun ser for seg at<br />
musikken kan nå ut, er det Canada og<br />
Frankrike som står høyest på lista. – De faller<br />
ikke så lett for det typiske, slik de gjør i mange<br />
andre land. Verken jeg og musikken min er<br />
typisk kommersiell, derfor tror jeg de kunne<br />
egnet seg for lansering. Men hittil er det altså<br />
kun de skandinaviske landene som har vært<br />
satsningsland for den svenske artisten, og<br />
mottakelsen har vært svært positiv. – Jeg hadde<br />
virkelig ikke trodd at det skulle gå så bra som<br />
det har gjort. Men det er godt å få en<br />
bekreftelse på det jeg har jobbet med. Jeg har<br />
virkelig gjort mitt aller beste, og jobbet hardt for<br />
musikken min.<br />
Beyoncé kontra Idol<br />
At dette er en kvinne som satser hardt, har<br />
meninger og ikke minst, meningers mot, er<br />
umulig å ikke legge merke til. Etter flere år med<br />
klatring oppover artiststigen, går hun sterkt ut<br />
mot det hun kaller ”idol-tendensen” i musikkbransjen.<br />
– Alt skal skje så fort. Et album skal<br />
være en stor opplevelse, et resultat av hard<br />
jobbing. Jeg synes ikke noe om at man bare<br />
skal få alt i fanget og jeg synes i alle fall ikke at<br />
et album skal være en hastverksak.<br />
Overraskende nok trekker Asha frem Beyoncè<br />
som et eksempel på det motsatte.– Det er gøy<br />
å se på alt maskineriet som ligger bak en slik<br />
artist. Sminken, videoene, sangen og<br />
dansingen. Hun har ikke akkurat ligget på<br />
latsiden, for å si det slik.<br />
Travel hjemme og borte<br />
I januar fødte Asha Ali en liten gutt, i februar<br />
kom debutskiva, og i sommer skal den nybakte<br />
moren på festivaler. Hun kan nok ikke bli tatt for<br />
å være lat selv. – Det er vanskelig, ja. Før hadde<br />
jeg jo bare meg selv å tenke på. Nå er det en til<br />
20<br />
i livet mitt som trenger meg. Men så må jeg<br />
promotere albumet, som også er en slags baby.<br />
Det er ikke noen tvil om hvilken baby Asha er<br />
mest stolt av, under intervjuet tar hun frem<br />
mobilen og viser frem bilder av Iko, som sønnen<br />
heter. For mens Asha er på promotur, befinner<br />
lille Iko seg hjemme sammen med far. – Jeg<br />
gleder meg til å komme meg hjem nå, men<br />
denne reisingen går nok mer utover meg enn<br />
han.<br />
Realistisk<br />
Musikken på plata handler om hvordan livet til<br />
Asha var tidligere. Det er ifølge henne selv en<br />
oppsamling av dårlige kjærlighetsforhold. Og<br />
hører man på tekstene skjønner man at det ikke<br />
>> Asha Ali<br />
fascineres av<br />
maskineriet<br />
rundt stjerner<br />
som Beyoncé.<br />
Vi fascineres<br />
mer av Asha Ali.<br />
har vært lett å være henne. – Det er personlig,<br />
og det må det være, synes jeg. Musikk er ikke<br />
som en fiktiv roman, eller i alle fall ikke min<br />
musikk. Om det skyldes bakgrunnen som<br />
etiopisk flykning eller ren og skjær realisme, tør<br />
Asha uansett ikke å snakke om platen som en<br />
drøm gått i oppfyllelse. – Jeg vil ikke si at dette<br />
er drømmen min. Hva om jeg ikke kan leve av<br />
musikken, da har plutselig min drøm blitt knust,<br />
og hele verden vet det. Jeg er nok en realist, ja.<br />
Og selv om det ligger hardt arbeid bak å endelig<br />
få gi ut en plate til mange, innrømmer hun at<br />
musikken er skrevet av Asha for Asha. – Jeg<br />
håper plata blir kjøpt av folk som har penger, sier<br />
hun lurt.<br />
musikk Tekst > Margrethe Blomsø Foto > Kjetil Hasselgård<br />
������� ���� ����<br />
����� �����<br />
���� ����<br />
������ �� ��� ����� ��� ����<br />
��� ��� ����� ������� ����<br />
������ ����<br />
��� ��� ����<br />
������ ���� ����� ������ ������� ���� �������� ���� ����<br />
������ ���� ��� ������ ����� �������� ��� ���� �������� ����<br />
�� ������ ��� ���� ������ ���� ��� ������� ����<br />
��� ����������� ���� ������� ���� ���� �������� ����<br />
�� �������� ������� ���� ������ ���� ������������ ����<br />
��� ���� ���<br />
� ���� ��� � ������� ����<br />
������� ��� ����<br />
��� ���<br />
������� ����� �����<br />
������� ����<br />
������� � �����<br />
��� ��� ���<br />
������ ����<br />
����� ����<br />
���� ��� ����<br />
������ ����<br />
������� ���<br />
���������� �������<br />
�������� ����� ����� ���<br />
���� ���� ����<br />
����� ����� �����������<br />
��� ���� ����<br />
����� �� ���� �����<br />
����� ����� ���<br />
����� ������� ����<br />
�������� �������<br />
���� ����<br />
����������� �����<br />
�������� �� ����� ���<br />
������ �������<br />
���������� ������<br />
���� ����<br />
�������� ������ ��� �� �����<br />
� � � � ����<br />
�������� ����<br />
�� �� ������������ ����<br />
���� ����<br />
����� �� �����<br />
��������� ����<br />
����� �� ���� ����<br />
����� �����<br />
��� ����� ���������<br />
�������� ����<br />
��� ������ ����� ����<br />
������ ��� ������� ����<br />
������ ������� ����<br />
�������������������� ����<br />
�� ����� ���<br />
���� ��� ���� ����<br />
��� �����<br />
���� �� ���� ���<br />
������� �������� ������<br />
� �� ��� ����� ����<br />
�� ����� ����<br />
������ ������ ����<br />
����� ����������� ����<br />
����� �� �� �����<br />
����� ������<br />
���� ����<br />
������ ������� ���<br />
������ �� ����� ����� ����<br />
����� ���<br />
���� ���� �����<br />
������� ������ �����<br />
�� ������ �����<br />
�� ����� ������ ����<br />
������ � ���������� ����<br />
��������� ��������� ����<br />
������������� ���<br />
��� ��������<br />
��������� ����<br />
��� ����� �� ����<br />
�� ���� ����<br />
������ ��� �������� ���<br />
����������� ����<br />
���������� �� ��� ��� ����<br />
������� ��������� �����<br />
������ �������� ������<br />
����� ��������� ����<br />
����� ���<br />
������� ���� ����<br />
������� ����� ����<br />
����� ���� ���<br />
������� ����� ����<br />
�������� ����������� ����<br />
��� �����<br />
����� �������� �������<br />
��������� ���<br />
��� �������� ����� ����<br />
������� ����<br />
������ �����<br />
�������� �������<br />
� ����� �� ������<br />
���� ���� � ����� ��� �����<br />
��� ��������� �������� ���<br />
������ ����� ����<br />
������� ������� ����<br />
������ ����� ����<br />
���� ����<br />
� ���� ������ �����<br />
��� ���� ����<br />
������� ������ ����<br />
������� ����� ����<br />
������ ���� ����<br />
����� ����<br />
����� ���<br />
����� ������� ����<br />
�������� ����������� ����<br />
������ ���� ���<br />
����� �����<br />
����� ������ ����<br />
��� �����<br />
����� ���� ���<br />
���������� ������� ���<br />
���� ����� ����<br />
����� ���<br />
������ ����<br />
���� ����<br />
��� ������� ����<br />
������ ����<br />
��������� �� ��� ���� �����<br />
��� �������� ����<br />
��� ����� ���� ���� ����<br />
������ ���������� �����<br />
��������� �� ����� ����<br />
�� �� ��� ����<br />
������ �������<br />
� ������ �����<br />
������� ����<br />
������ ������ ����<br />
������ ����� ���� ����<br />
����� ����<br />
����� � ������ ����<br />
����� ���� ����<br />
������ �������� ����<br />
��� ��� ���� ����<br />
���� ���� ���<br />
�������� ����<br />
������������ ��� ����<br />
������������ ����<br />
������������ ���<br />
������� ���� ������ ��<br />
������������������������ �����<br />
��� ������� �����<br />
� ������<br />
�������� ��������<br />
����� ����� ��� ���� ���<br />
��� ����� ������� ����<br />
���� ���� ������ ���<br />
������ ������ ����<br />
����� ������ � �����<br />
�������� �����<br />
����� ������ �����<br />
��� ������ ���<br />
������� ���� �� ����<br />
������ ����� �������<br />
�������� ������ ������<br />
����� �� ���������<br />
������ ������ � � ������<br />
������� ����<br />
������ �������� ����<br />
������� ����<br />
��� �������� ����<br />
�������� � ����� ���<br />
���� �������� ����<br />
����� �������� ���� ����<br />
������ �������<br />
����� ������ ����<br />
���� ����� ���<br />
����������� �����<br />
� �� ����� ��������<br />
����� ���<br />
���� ����� ��������<br />
��� ������ ������<br />
������ ����� ���<br />
� ���������� ������ ����<br />
����� ����<br />
������� ����<br />
��� ������� ��� ����� �����<br />
����� ����<br />
��������� �����<br />
������ ���<br />
�<br />
����������
Tekst > Rita Trondsgård Foto > Øystein Brynhildsvoll<br />
tegneserie<br />
22<br />
– skrekk og gru Da Tomte var liten var Donald Duck tegneseriefavoritten.<br />
Nå går det i Burns og Vasquez. Men mest inspirasjon til egne<br />
serier finner han i skrekkfilmens blodige verden.<br />
Tegneserietegneren Tomte, eller Tom Richard Tokle som han egentlig<br />
heter, er 24 år og har allerede begynt å få et respektabelt navn i det<br />
norske tegneseriemiljøets irrganger. Han har bidratt til flere antologier,<br />
som blant annet Slagg og Blodige Grøss, mens hans tredje soloalbum,<br />
Barnevakten, ble utgitt i mai. Men hvordan begynte det hele?<br />
– Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, men det var ikke før på<br />
ungdomsskolen at jeg begynte å satse, forteller han. – En kis i klassen<br />
min spurte om jeg kunne tenke meg å tegne for skoleavisa. Striper og<br />
sånt. Det hadde jeg aldri gjort før, men tok gladelig utfordringen. Etter<br />
den første stripa ble jeg hekta, og fortsatte å lage striper i fire år etter<br />
det. Men etter en stund sa det stopp, og jeg begynte istedet å lage<br />
lengre, mørke historier, forklarer Tomte.<br />
Forlot stripeformatets begrensinger<br />
Han ble aldri helt komfortabel med å holde seg innenfor stripeformatet,<br />
og så seg lei på folks trang til å sammenligne streken hans med andre<br />
og mer kjente utøvere som Frode Øverli.<br />
– Jeg trengte rett og slett et større og videre format som jeg kunne slå<br />
meg løs i. Har ikke sansen for punchlines. Hvorfor skal alt være så<br />
forbanna festlig? utbryter Tomte.<br />
Via tegneseriefestivalen Raptus i 2003 kom han i kontakt med<br />
Seriehuset som var svært interesserte i den unge serieskaperen.<br />
– Seriehuset kom til meg, faktisk. Sjefen for forlaget hadde sett seriene<br />
mine fra før og likte det han så. Han snakket om et album, og jeg sa<br />
selvfølgelig ja takk til det. Men det var ikke før to år etterpå at det ble<br />
en realitet, den første utgivelsen av Tomtes Sorte Sider. Jeg hadde ikke<br />
sendt inn noe i det hele tatt, og synes det var artig at forlaget kom til<br />
meg. Mange sliter med å få publisert det de har laget, og enkelte må<br />
psyke seg opp for å kunne sende inn en serie i det hele tatt, sier Tomte<br />
før han tar en stor slurk av halvliteren foran seg.<br />
Basert på en virkelig person<br />
Barnevakten, album nummer tre i serien Tomtes Sorte Sider, er en<br />
remake av den første ordentlige horrorserien han noengang skrev. Det<br />
er en klassisk grøsser, full av blod og gørr.<br />
– Historien fikk <strong>my</strong>e respons da jeg la den ut på nettserier.no for et par<br />
år siden, og mange har etterlyst den i eget album. Men tegningene i<br />
dette førsteutkastet er temmelig utdaterte. Derfor har jeg helt siden<br />
oktober holdt på med en ny versjon som nå kommer ut i begrenset<br />
opplag. Du vil ikke finne heftet hos Narvesen, men den vil selges via<br />
nett og gjennom spesialbutikker som Tronsmo og Avalon, forklarer<br />
Tomte.<br />
– Selve hovedpersonen i Barnevakten er forøvrig basert på en venninne<br />
av meg. Men hun er ikke så voldelig i virkeligheten. Da ville hun jo<br />
havnet i fengsel! tilføyer han med et skjevt smil.<br />
Det visuelle er viktigst<br />
Trønderen er vant til å jobbe sammen med andre manusforfattere og<br />
medgir at selv om han gjerne skriver manus, er det selve tegningen<br />
som står mest sentralt.<br />
– Er mest opptatt av det estetiske, og stemningen jeg kan skape<br />
gjennom tegneseriene mine. Det er spennende å tegne etter andres<br />
manus så lenge de ikke deler opp rutene på forhånd. Akkurat dét vil jeg<br />
gjøre selv, og kan gjerne bruke en hel side på en eneste rute der hvor<br />
andre kanskje deler opp en side i seks ruter. Jeg skriver gjerne historier<br />
selv også, men bruker lang tid på å bli fornøyd. Perfeksjonist, smiler<br />
Tomte, før han fortsetter.<br />
– Jeg liker å fortelle en historie gjennom flest mulig tegninger og så lite<br />
tekst som mulig. Jeg har ikke sansen for tegneserier hvor tegningene<br />
sier lite eller ingenting og teksten sier alt. Det synes jeg blir helt feil.<br />
Variert filmsmak<br />
Når det gjelder inspirasjonskilder, understreker Tomte at han får flest<br />
ideer gjennom filmer, og ikke blant andre tegneserieskaperes verker.<br />
Han blar ivrig i tegneseriesidene han har tatt med og viser gjerne frem<br />
hvordan Barnevakten referer til den stemningsfulle horrorklassikeren<br />
The Changeling.<br />
– Jeg ser veldig <strong>my</strong>e forskjellig. I det siste har jeg sett mange av Lucio<br />
Fulcis' filmer, og jeg setter stor pris på David Lynch. Eraserhead er en<br />
film som har inspirert meg <strong>my</strong>e, sier han.<br />
Tomte har mottatt flere manus i den siste tiden, men vil ikke røpe noe<br />
mer enn at ett av dem dreier seg om et spøkelseshus.<br />
– Når folk spør meg om hva albumene mine handler om, så pleier jeg å<br />
si at de får gå og finne det ut selv! Et kontant, men vennlig svar.<br />
23
Mange av idolene til danske The Defectors prydet i sin tid scenen<br />
på CBGBs i New York. Da de selv spilte på den legendariske klubben<br />
var det med blandet fornøyelse.<br />
> CBGBs er en konsertmaskin, forteller Mort Harker. Bandets to meter<br />
høye vokalist har farget svart hår, svarte lakkerte negler og en flosshatt<br />
med rødt hattebånd. Han er ulastelig kledd, med rødt slips og svart<br />
skjorte, og han kjederøyker rullings. > Vi fikk ikke noe øl, og de var ikke<br />
spesielt hyggelige heller. Det var bare: “Hvem er dere? Dere skal på NÅ!”<br />
Vi fikk tjue minutter, og så var det på med neste band. Gøy å ha gjort det,<br />
men bra var det ikke.<br />
Ikke rock, men garagerock<br />
The Defectors ble til som et hobbyprosjekt i 1998. Alle medlemmene var<br />
avhoppere (defectors, nudge, nudge) fra andre Århus-band som delte en<br />
kjærlighet for garagerock. Som en forløper for punken, var garage i mange<br />
år en oversett stil, men på 80-tallet fikk stilen en oppsving. Særlig band<br />
som The Cramps og Gravediggers tok det røffe lydbildet og kombinerte<br />
det med glam og tyggegummielementer, som B-film og tegneserier.<br />
> Det var band som hadde det gøy med å lage enkel musikk, forteller<br />
Mort. > Det er noe vi respekterer. Den store skrekken er å bli kalt “bare et<br />
rockeband”. Alle kan spille rock, men garagerock er noe ganske annet.<br />
Dansk rock<br />
Ti år og fire studioalbum etter de begynte, har The Defectors opparbeidet<br />
seg en trofast fanskare blant musikere og fans verden over. Men<br />
i Danmark lar anerkjennelsen vente på seg. > I Danmark tar man ikke rock<br />
på alvor, sier organist Martin Budde, som i motsetning til sin gotiske<br />
kollega stiller med tradisjonell rockabilly<br />
-sveis og svart Country'n'Western<br />
-skjorte. > Ikke som i Norge<br />
og Sverige. I Danmark<br />
skal det ikke<br />
24<br />
Garagerockens<br />
avhoppere<br />
være gøy å lage musikk. Helst skal det være elektronisk og kunne spilles<br />
inn hjemme. I stedet for å kjøpe gitarer, kjøper man en Mac, sier han.<br />
> Det er for jævlig!<br />
Noen få danske rockeband har likevel dukket opp de siste årene. Baby<br />
Woodrose og Powersolo nevnes ofte i samme åndedrag som The<br />
Defectors. Selv ser de ikke at de har <strong>my</strong>e annet til felles enn nasjonalitet,<br />
og noen dansk bølge tror de ikke på. > Ikke i Danmark i hvert fall. Dansker<br />
foretrekker hip hop og band som Aqua. Men vi er jo populære andre<br />
steder så da går det jo greit, smiler Martin.<br />
Vil lage klassikere<br />
> Vi har aldri hatt noe mål om å finne opp en ny musikkstil. Vi tar det som<br />
en klapp på skulderen om noen beskylder oss for å stjele riff fra band som<br />
The Fuzztones. Og når anmeldere anklager oss for ikke å utvikle oss,<br />
trøster vi oss med at man sa det samme om Ramones, forteller Mort.<br />
De er ikke enige i at musikken er den samme som for ti år siden. > Vi har<br />
hatt en naturlig utvikling. Noen har sluttet og noen har kommet til. Slikt er<br />
som bensin på bålet for oss, smiler Martin. > Vi er et kollektivt band, så<br />
nye folk betyr nye impulser. Selv om man er tro mot sjangeren, er det rom<br />
for tolkning. For oss har det vært viktig å utvide sirkelen av muligheter.<br />
Samtidig ser vi at jo videre sirkelen blir, jo klarere blir sentrum, altså<br />
garasjerocken, fortsetter han.<br />
> Akkurat nå er det et engelsk band som heter Horrors, som gjør akkurat<br />
det vi har gjort i ti år, fortelle Mort. > Men de selger i spann. Skrekken er<br />
at vi en dag blir anklaget for å kopierer dem. > Men vi vil heller<br />
lage en klassiker enn en hit, skynder han seg å legge til.<br />
musikk Tekst > Morten Kristensen Foto > Astrid Ledang<br />
DDB KF20 Foto: Sebastian Ludvigsen/tinagent.com
26<br />
RUSTELEFONEN HAR NY ÅPNINGSTID FRA 2. APRIL<br />
ÅPENT HVER DAG KL. 11.00-19.00<br />
(MANDAG-SØNDAG)<br />
Ingen pekefinger,<br />
bare svar på det du lurer på!<br />
www.rustelefonen.no<br />
Du kan finne det ut på to måter.<br />
Å teste det trenger ikke være en av dem…<br />
Hvordan føles det? Hvilke konsekvenser kan det få?<br />
Kan man se at noen bruker dop? Hvor lenge varer<br />
rusen? Hvordan føles det etterpå? Finnes det hjelp?<br />
HVA VET DU EGENTLIG OM RUS?<br />
Canada kan også!<br />
>> Hva skjer med Canada om dagen?<br />
Må eviggrønne New York se seg slått<br />
av sine søsken i nord når det gjelder<br />
å komme opp med det sisteste siste?<br />
Etter Arcade Fires suksessalbum Neon Bible har øyne og ører<br />
verden rundt stilt seg inn mot Canada for siste nytt. Indierockens<br />
nordpol har flyttet seg nordover til Montreal, som kommer<br />
med friske lyder i et lydlandskap som må sies at er begynt å bli<br />
dvelende over samme depresjoner og uttrykk. Navn som Broken<br />
Social Scene, Apostle of Hustle og The New Pornographers<br />
er alle indienavn som i de siste årene har hjulpet Canada fram i<br />
rampelyset. Et av Montreals hete navn i disse dager, er bandet<br />
Malajube. De har spilt i Norge to ganger og er booket til Øyafestivalen.<br />
Det som gjør disse unike, er ikke bare et livlig og<br />
nyskapende musikkbilde, men også deres franske tekster.<br />
Indie på fransk<br />
Montreal er den største byen i den fransktalende provinsen<br />
Quebec i Canada, men allikevel er mesteparten av musikken<br />
som strømmer derfra engelskspråklig. Malajube er unntaket.<br />
>> Hva er det med Montreal som gjør at det skapes så <strong>my</strong>e<br />
god musikk akkurat nå?<br />
>> Det er blitt et veldig bra musikkmiljø i byen, hvor alle hører<br />
på og inspirerer hverandre. Det presser oss til å lage bedre<br />
musikk. Men, vi føler oss ensomme som eneste fransktalende<br />
område i Nord-Amerika, forteller vokalist Julien Mineau.<br />
Malajube har klart å nå ut også til den engelsktalende delen av<br />
befolkningen, og videre ut av Canada. Og det virker ikke som<br />
om de er redde for at fordommer og manglende franskegenskaper<br />
skal hindre dem fra sukess.<br />
>> Å synge på fransk er jo selvsagt et problem om man vil slå<br />
igjennom i mainstreamen, men som indierockband setter det<br />
oss i et spesielt lys. Det er få indieband i Montreal som synger<br />
på fransk. Når jeg tenker meg om så, er det bare metallband<br />
som gjør det. Men ingen skjønner jo hva de synger om uansett,<br />
sier Julien.<br />
For det plager han ikke at publikum ikke forstår tekstene hans.<br />
Derimot mener han det kan være positivt, for da kan folk fokusere<br />
på musikken i stedet.<br />
Trompe l'Oeil<br />
Malajube er på turné i Europa for å promotere plata, Trompe l'-<br />
Oeil, som kom på samme tid i fjor. Det vanskelige andrealbumet<br />
er mindre vanskelig for band som ikke slo helt igjennom første<br />
gang, og Julien mener at dette er <strong>my</strong>e bedre enn det forrige.<br />
>> Vi har brukt mer tid, mer erfaringer på denne skiva. Vi var<br />
aldri helt fornøyd med den første, for den er mer som en demo<br />
egentlig. Men nå er vi stolte, denne er mer variert og det er en<br />
plate alle kan like. Julien forteller videre at det som inspirerer<br />
han mest når han skriver tekster, er sykdommer. Altså,<br />
sykdommer og følelsene de provoserer fram.<br />
>> Hele verden har jo kreft, sier han og fortsetter med at<br />
mange i band-medlemmenes nære familie har vært rammet, og<br />
at han selv er redd for å bli syk.<br />
>> Det var under en turné en gang at jeg fikk en akutt rektumsykdom<br />
hvor jeg måtte inn på sykehus. Senere skrev jeg en<br />
sang om det, som pressen trodde handlet om at jeg hadde sex<br />
med kjæresten min. Om lønneblader noen gang vil bli den nye<br />
eplehaven, vil jo bare tiden vise. Men husk at det er mer enn<br />
klimagasser som kan flytte nordpolen.<br />
HVA VET DU EGENTLIG OM RUS?<br />
Hvordan føles det? Hvilke konsekvenser kan det få?<br />
Kan man se at noen bruker dop? Hvor lenge varer<br />
rusen? Hvordan føles det etterpå? Finnes det hjelp?<br />
Du kan finne det ut på to måter.<br />
Å teste det trenger ikke være en av dem…<br />
RUSTELEFONEN HAR NY ÅPNINGSTID FRA 2. APRIL<br />
ÅPENT HVER DAG KL. 11.00-19.00<br />
(MANDAG-SØNDAG)<br />
Ingen pekefinger,<br />
bare svar på det du lurer på!<br />
www.rustelefonen.no<br />
27
Musikk + telt = God stemning!<br />
5.-8. juli braker det løs i Danmarks festivalhovedstad, Roskilde. Har du lyst til å<br />
overraske noen med en billett? Jepp, nå har du muligheten til å vinne gratis inngang<br />
for to stykker på en latterlig enkel måte.<br />
Send en mail med navn på tre av årets headlinere til konkurranse@skum.as<br />
innen 30. mai. Husk navn, alder og adresse. Ingen adresse - ingen festival.<br />
Dere må bruke egne penger på reise, opphold, og både fast og flytende føde.<br />
Men inngangen er gratis. Jippi!<br />
28<br />
Roskildekonkurranse<br />
Sportshotellet<br />
– på toppen av Oslo<br />
Olympiatoppen Sportshotell ligger i idylliske omgivelser "på toppen” av Oslo, 15 min med bane fra sentrum.<br />
Hvis du vil bo sentrumsnært, men unngå bråket fra byen når du skal sove er Sportshotellet det rette stedet.<br />
Hotellet er nyoppusset, og består av resepsjon, 32 rom (enkle, doble eller triple etter behov), møtelokaler,<br />
peisestue, kjøkken og spisesal/kantine. Du bor enkelt og godt, med god mat og i fredelige omgivelser. Er du<br />
interessert i å holde deg i form, er Sportshotellet en drømmeplass med tilgang til fasiliteter innendørs, samt<br />
hele marka med turterreng og bademuligheter på sommeren.<br />
Vi har døgnåpen resepsjon hvor du kan bestille hotellrom, møtelokaler, måltider, møteservering og kioskvarer.<br />
Dobbeltrom 470,- og trippelrom 395,-<br />
pr. pers./ pr. natt inkl. frokost.<br />
Beliggenhet ved Sognsvann nord for Ullevål<br />
Kort vei til Oslo sentrum<br />
Gode offentlige kommunikasjonsforbindelser.<br />
Gratis parkering<br />
Stort treningssenter<br />
Flott turterreng og bademuligheter<br />
www.olympiatoppen.no<br />
Informasjon/Bestilling:<br />
Tlf: 22 02 57 35, Fax: 22 02 57 43, E-post: mette-karin.welle@no.issworld.com
Foto > Alasan N. Paulsen og Anne-Kat de Jong Simonsen<br />
mote<br />
30<br />
Retroglam<br />
Se deg frem og tilbake!<br />
Futuristiske materialer møter<br />
vintage og pin-up stil for en<br />
ultrafeminin look.<br />
Stylist: Carrie-Anne Clarke<br />
Hår & Sminke: Maria Wist<br />
Modeller: Lisette Askø og Mari Beck<br />
Makeup fra Make Up Store<br />
Lisette:<br />
Shorts – Vero Moda 160,-<br />
Bluse – Philosophy Blues Original<br />
(Carma) 1350,-<br />
Tights – Pieces 80,-<br />
Korsett – Hils Rief (Inzani) 890,-<br />
Sko – Stylistens egne<br />
Lisette:<br />
Highwaist Shorts -<br />
Vero Moda 500,-<br />
Skjorte – Volcom 600,-<br />
Veske – Volcom 600,-<br />
S<strong>my</strong>kke – Pieces 80,-<br />
Mari:<br />
Skjerf som topp – Oasis 185,-<br />
S<strong>my</strong>kke – Oasis 185,-<br />
Armbånd – Oasis 110,-<br />
Shorts – Volcom 600,-<br />
Tights – Only 130,-<br />
31
Mari :<br />
Jakke – Vero Moda 400,-<br />
Kjole – Oasis 930,-<br />
S<strong>my</strong>kke – Pieces 60,-<br />
Sko – Pieces 230,-<br />
Lisette:<br />
Shorts – Vero Moda, 60,-<br />
Topp – Volcom, 600,-<br />
Jakke – Volcom, 1200,-<br />
Belte – Pieces , 130,-<br />
Skjerf – Pieces , 80,-<br />
Veske – Friis Company (Carma), 400,-<br />
Sko - Stylistens egne<br />
32 33
34<br />
Mari :<br />
Skjorte/Body – Vero Moda 260,-<br />
Skjørt - Ricco Vero (Carma) 1000,-<br />
Veske – Pieces 130,-<br />
S<strong>my</strong>kke – Pieces 70,-<br />
Sko – Philosphy Blues Original (Carma) 2400,-<br />
Klokke – Vestal 1699,-<br />
Lisette:<br />
Kjole – Patrizia Pepe (Inzani) 2100,-<br />
S<strong>my</strong>kke – Oasis 235,-<br />
Belte – Pieces 100,-<br />
Sko – Pieces 230,-<br />
35
Slapp av<br />
den<br />
>> The Police, Wimbledon og<br />
angstberoligende mixtaper<br />
er stikkord for<br />
engelskmannen Jamie T.<br />
med<br />
neste<br />
store<br />
Med fire sigaretter, en pakke smertestillende og en pils i hånda, blir<br />
Skum møtt av en influensabefengt Jamie Treays på Blå i Oslo.<br />
– Det er ikke så ille i dag, det var verre under konserten i Danmark.<br />
Da var det feber og hele pakka.<br />
Den 22-årige Wimbledon-artisten har tross sin unge alder vært<br />
på britiske lepper i flere år takket være MySpace,<br />
liveopptredener og selvutgitte ep'er. I slutten av januar kom debutskiva<br />
Panic Prevention, som ifølge Jamie selv er en samling<br />
av låter fra de siste to årene, og ikke stort mer enn det.<br />
– Den har tolv låter tror jeg, ler Jamie, tydelig litt oppgitt over å<br />
selv være usikker på antallet albumspor (i og med at platen<br />
inneholder 15 spor, er kanskje ikke det så rart). Men det er<br />
slik både Jamie T og ikke minst musikken er: Litt usikker, tidvis<br />
fomlende, men mest av alt underholdende og morsom.<br />
Musikk mot angst<br />
At platen ble døpt Panic Prevention var ikke uten grunn.<br />
Jamie forteller at han selv har slitt med angstanfall siden<br />
han var ganske liten. Det var først da han begynte med<br />
musikk at han fant noe som virkelig var beroligende.<br />
– Jeg hørte <strong>my</strong>e på musikk som roet nervene, og etter<br />
hvert kunne jeg lage min egen ”medisin” i form av<br />
musikken.<br />
I ettertid har det blitt Jamies selvpålagte oppgave å spre<br />
beroligende musikk også til folket.<br />
– Da jeg var DJ, eller holdt konserter, begynte jeg å dele ut<br />
mixtaper med musikk som jeg selv syntes var beroligende, og<br />
jeg kalte dem Panic Prevention. Navnet har alltid ligget i bakhodet<br />
mitt, så da jeg skulle ut med albumet, tenkte jeg hvorfor ikke<br />
bruke det? Musikken min hjelper i alle fall meg mot angst, kanskje<br />
den også kan hjelpe andre.<br />
Det neste store<br />
I England fødes et nytt vidunder hver dag, i alle fall om man skal tro<br />
britisk presse. Jamie mener han hittil bare har sett de lyse sidene av<br />
den såkalte hypen, men forteller at artisttilværelsen på de britiske øyer<br />
likevel er langt fra en dans på roser.<br />
– England er hovedstaden for konserter, og publikum der kan være helt<br />
fantastisk. Så det er selvsagt spesielt å være musiker i England, i alle<br />
fall om du blir likt. Men press fra medier og kritikere gjør det ikke<br />
nødvendigvis lett for nye artister. De bygger deg opp til uante høyder,<br />
men du kan aldri være sikker på hvor lenge de lar deg bli der.<br />
I starten av 2006 toppet Jamie T en liste kalt ”The Next Big Thing” i<br />
hjemlandet. I 2007 var han utrolig nok rangert som nummer tre på<br />
akkurat den samme listen. Men Jamie sier selv at han aldri har brydd<br />
seg om hva pressen har skrevet om han, enten det er ris eller ros.<br />
– Om jeg ønsker å vite hvordan en konsert har gått leser jeg aldri hva<br />
som skrives om meg, da spør jeg vennene mine. En konsertanmelder<br />
har kanskje vært på én konsert hver kveld i en hel uke, og er egentlig<br />
bare drittlei. Man kan ikke stole på slike.<br />
Livet på turné<br />
Engelskmannens alternative rap/pop/rock har likevel nådd ut til folk og<br />
fe på de britiske øyer, og han er veldig glad for nå også å ha mulighet til<br />
å nå et større publikum med blant annet en Skandinavia-turné.<br />
– Når jeg er hjemme begynner jeg lett å savne turnélivet, forteller han.<br />
En vanlig dag på veien for Jamie starter med frokost etterfulgt av<br />
sosialisering med bandmedlemmer, lydsjekk, intervjuer, og så tilbake til<br />
konsertstedet for å underholde publikum. Alt dette avsluttes med,<br />
ifølge han selv, altfor hard festing. Kanskje ikke så rart at influensaen<br />
sitter i litt lengre hos Jamie enn hos oss andre.<br />
– Det blir altfor <strong>my</strong>e drikking og festing. Jeg har drevet med dette i fem<br />
år, men det føles som om jeg faktisk har gjort det i femten.<br />
En kjapp kommentar om at det kanskje er en vanlig opplevelse for<br />
rockere, får Jamie til å le.<br />
– Rocker? Jeg er vel ingen rockestjerne ennå, svarer han, før han ser<br />
seg rundt på sneiper, tomme ølflasker og halvspiste baguetter.<br />
Så ser han opp og smiler lurt.<br />
Merkelige venner blir merkelige sanger<br />
Om ikke Jamie er helt rockestjerne enda, er det gjerne rock han selv<br />
liker å høre på. Han ramser opp The Clash, Bob Dylan, Bright Eyes og<br />
Willie Nelson som favoritter, gamle travere med andre ord.<br />
Men selv om <strong>my</strong>e av tiden går med til å høre på musikk er det ikke<br />
først og fremst der han henter inspirasjonen til sin egen.<br />
– Jeg har de sprøeste vennene du kan tenke deg. De er gærne. Så når<br />
jeg skriver sanger er det alltid fra virkeligheten, om en av dem eller noe<br />
de har gjort.<br />
Ifølge Jamie har ikke dette bestandig vært like populært, og da han var<br />
yngre var det ikke fritt for at uenigheter med venner resulterte i<br />
kraftsalver i form av tekst og låtskriving.<br />
– Men jeg krangler ikke lenger nå. Jeg er nok ikke klar for å komme i<br />
slåsskamp for musikken min. Jeg hadde tapt uansett, så liten som jeg er.<br />
Tina Turner og The Police<br />
På en av sine tidlige ep-er har Jamie en sang kalt ”Ike & Tina”.<br />
– Jeg hadde sett ”What's love got to do with it”, nittitallsfilmen om Tina<br />
Turners voldelige ekteskap med Ike. Så ble jeg fanget av ”River Deep,<br />
Mountain High”. Den sangen har en høy og spesiell instrumentlyd som<br />
jeg forsøkte å gjenskape. Jeg klarte det selvfølgelig aldri, men<br />
prosjekttittelen ”Ike & Tina” har bare fulgt den sangen siden.<br />
Om ikke Tina Turner er annet enn en gammel inspirasjonskilde,<br />
har Jamie en annen, og ganske overraskende, ”guilty pleasure”.<br />
musikk<br />
– Dette har jeg aldri sagt før, men jeg hører <strong>my</strong>e på The Police.<br />
Noen videre kommentar på den mørke hemmeligheten ønsker ikke<br />
Jamie å gi.<br />
– It’s a shitty, shitty band, and the music is asshole-music, sier han og<br />
rister på hodet.<br />
To timer senere går en smilende engelskmann på scenen. Og om<br />
blandingen Ibux og Tuborg hadde fått katastrofale virkninger, som den<br />
gjerne kan gjøre hos vanlige dødelige, kunne det i alle fall ikke<br />
spores idet Jamie T ønsker publikum velkommen og spør åpenhjertig;<br />
– Er det noen fulle folk her?<br />
– Musikken<br />
min hjelper i<br />
alle fall meg<br />
mot angst,<br />
kanskje den også<br />
kan hjelpe andre.<br />
36 37<br />
Tekst > Margrethe Blomsø Foto > Derrick Santini / EMI
eise<br />
38I Darwins<br />
Tekst og foto > Ole Morten Knudsen<br />
Mens været var som verst i februar dro jeg til Galapagos<br />
for å nyte sol og havvind. Mest av alt for å misunne<br />
venner og bekjente. Reisen ble ikke billig, men jeg<br />
angrer ikke et sekund.<br />
Galapagos er en del av Ecuador, men ligger ca 1.000 kilometer vest,<br />
rett ut i Stillehavet. I likhet med Ecuador ligger øyene godt plassert<br />
midt på ekvator. Med andre ord er det garantert sol det meste av året.<br />
Galapagos består av 13 vulkanske øyer, og de fleste forbinder disse<br />
øyene med et spesielt navn: Darwin.<br />
Ikke stedet for shopping<br />
Det var på de samme øyene som Darwin klekket ut sin teori om<br />
evolusjonen og den sterkestes rett, jeg endelig tok turen til. I kofferten<br />
hadde jeg med et par t-skjorter, en sokk eller to, noen underbukser og<br />
shortser. Det er ikke <strong>my</strong>e annet som trengs på disse øyene. Dette er<br />
nemlig ikke stedet du drar til om du ønsker å oppleve "the high life".<br />
Jo da, det finnes noen bebodde områder, men dresskoden på de fleste<br />
utesteder og restauranter er helt klart uformell. Shoppingen er heller<br />
ikke særlig bra, men om det er dette du er ute etter har du havnet feil<br />
på sted. Darwin kunne nok klekket ut evolusjonsteorien i New York<br />
også, men det var på Galapagos han fant roen til å gjøre det.<br />
Fra land eller vann<br />
Det fins to måter å oppleve Galapagos på. Enten kan du basere deg på<br />
land, eller du kan ta den helt ut og leie en båt for turen. Da jeg først og<br />
fremst var på dykkertur var det siste alternativet mest aktuelt for meg,<br />
så det var lite annet å gjøre enn å finne seg en katamaran og noen som<br />
kunne navigere. Om du har stramt budsjett er det fullt mulig å finne et<br />
billig krypinn, og satse på dagsturer mellom de forskjellige øyene.<br />
Det er få ting som slår det å ligge utenfor en ensom øy, midt ute i intet<br />
og se solen stige opp mens skilpaddene svømmer forbi. Det er da du<br />
forstår hvorfor Darwin måtte nettopp hit for å bli berømt.<br />
Utrolig fauna<br />
Faunaen på Galapagosøyene er mildt sagt spesiell, og det er nettopp<br />
det disse øyene er mest berømt for. Her finner man dyr som ikke kan<br />
sees noe annet sted i verden. Her har man landiguanaer og særegne<br />
galapagospingviner. Man finner også enorme kvanta av Galapagos'<br />
sjøløver, de er lekne og søte, helt til man kommer litt for nær. Størst og<br />
mest berømt er helt klart kjempeskilpaddene, enorme skilpadder, som<br />
kun finnes på Galapagos. Darwin fant ut at de var mulige å sitte på,<br />
men vanskelige å ri.<br />
Dessverre fant flere på hans tid ut at de var utmerket mat. Dette<br />
medførte et enormt havskilpaddefall, kun noen få er igjen og de forsøkes<br />
å ales opp på egne områder. Så om du forventer å se kjempeskilpadder<br />
i det fri, vil du nok bli skuffet.<br />
fotspor<br />
Fjerne hammerhaier<br />
Havet har også <strong>my</strong>e å by på. Steve Irwin-elskere burde kanskje unngå å<br />
gå for dypt. Her finnes det <strong>my</strong>e Sting Rays. Hammerhaien vil derimot<br />
kunne glede de fleste. Mer fjernt utseende skal man lete lenge etter.<br />
Ikke minst er havskilpaddenes grasiøse bevegelser et fantastisk syn.<br />
Er du heldig får du også oppleve hvalhai, men da må du ta turen i<br />
november/desember for å være sikker. Allikevel vil de fleste bli mett av<br />
både fauna og flora etter et par uker.<br />
Streng regulering<br />
Det er ikke alle øyene det er lovlig å gå i land på, det er også strenge<br />
regler for hvem som får oppholde seg ved Galapagos. Dette er ment<br />
som tiltak for å bevare denne naturperlen. I 1978 ble Galapagos ført<br />
opp på UNESCOs verdensarvliste. I 2001 ble også det maritime<br />
området satt opp på denne listen. Dette er for å unngå at dyr og planter<br />
på øyene skal forsvinne. Da nye planter og nye dyr ble tilført skapte det<br />
nemlig store problemer for den skjøre balansen på øyene. Ikke minst<br />
skapte mennesker som reiste dit problemer.<br />
I dag har Ecuadors <strong>my</strong>ndigheter innført et strengt system for å regulere<br />
innvandringen på øyene. Med turismen kom det jobber, og med jobber<br />
fulgte det mennesker som gjerne ville tjene til livets opphold.<br />
Problemet er at det er ikke plass til alle om Galapagos skal bestå.<br />
Galapagos har utviklet seg til å bli en god turistattraksjon, og turisme gir<br />
penger i statskassa. Disse pengene forsvinner hvis Galapagos forsvinner.<br />
Myndighetene har derfor strenge planer fremover. Tidligere har<br />
de skutt innførte dyr i området. Like hardt har de nok ikke planer om å<br />
gå ut mot menneskene, men de har bestemt at alle som har flyttet til<br />
øyene etter 1998 skal ut, og arbeidskraft skal kun hentes fra de som<br />
har bodd her før dette, eller fra deres barn.<br />
Hvordan de skal gjennomføre dette gjenstår å se. Selv så jeg opptil<br />
flere blonde europeiske jenter som jobbet ved barene. At de er født på<br />
Galapagos eller har flyttet dit før 1998, kan jeg vanskelig tenke meg.<br />
Men det er klart, Darwin kom opp med sin teori her, så alt er mulig.<br />
Go before it's too late<br />
På tross av <strong>my</strong>ndighetenes innstramninger er det ikke sikkert Galapagos<br />
vil fortsette å bestå. Ifølge BBC erklærte Ecuadors president,<br />
Rafael Correa, i april i år at Galapagosøyene er i akutt fare. Han mente<br />
at de planlagte tiltakene fortest mulig må settes i gang. Men om det<br />
holder gjenstår ennå å se.<br />
39
musikk Tekst > Siw Helene Hildebrand Foto > Ina Marie Lunde IIkama<br />
Entusiasme<br />
Personifisert<br />
>> En artist som finner håp i Afrikas dødsleire, men som allikevel ikke<br />
er mer engasjert i sitt eget albumslipp enn at han klarte å forsove seg<br />
til en opptreden på God Morgen Norge. Møt Tom McRae.<br />
Tom sitter slengt i enden av en sofa og det står et halvfullt ølglass foran<br />
han. For han er det riktignok mer halvtomt, men vi er ikke kommet for å<br />
kritisere frokosten hans. Han er i Norge på promo-tur<br />
for sitt siste album, King of Cards. Til å være i et tidspunkt i karrieren<br />
hvor andre artister vanligvis er i ekstase, er han forbausende lite entusiastisk.<br />
Kvelden før intervjuet holdt han en konsert på en liten<br />
bar i Oslo, og før han dro i gang ekstranummerene sa han: ”Det ville<br />
ikke ha vært en Tom McRae-konsert om dere ikke forlot den enda<br />
mer deprimerte enn da dere kom”.<br />
Bank i bordet og hopp i dass<br />
Capoen sitter høyt og toneleiet likeså. Men tekstene er mørke,<br />
triste, og tidvis litt morbide. Referenter trekker ofte linjer til store<br />
navn som Jeff Buckley og Nick Drake. Men det virker ikke som om<br />
dette imponerer han særlig.<br />
>> Jeff Buckley, en flott musiker. Død. Trist. Nick Drake. Flott. Døde han<br />
også. Trist. Jeg ligner mer på<br />
dette bordet her enn på Jeff Buckley, men det er jo alltid mer<br />
hyggelig å bli sammenlignet med store menn enn med møbler, sier<br />
han, og begynner å småprate med og om møblene rundt der vi sitter.<br />
Tom McRae entret platemarkedet med albumet Tom McRae i 2000,<br />
og kom samtidig med en bølge av akustiske låtskrivere som David Gray<br />
og Kings of Convenience. I tidligere intervjuer har han sagt at han ikke<br />
40<br />
liker å bli identifisert med denne bølgen, men på spørsmålet om hvorfor<br />
svarer han sarkastisk.<br />
>> Ok, jeg kan engang ha sagt at jeg ville bryte med denne bølgen,<br />
men vet dere hva, dere kan kalle meg hva dere vil. Jeg bryr meg ikke.<br />
Skriv hva du vil, skriv at jeg kasteten øl på deg. Jeg vil bare drive med<br />
musikk.<br />
Spar Konge<br />
>> Med denne plata ville jeg gjøre noe nytt. Jeg har aldri lagd et popalbum<br />
før, og jeg har aldri spilt inn plate med vennene mine. Under innspillingen<br />
av denne plata hadde jeg bare én regel, forteller han,<br />
- og det var å ikke ha noen regler. Men entusiasmen i sin beskjedne eksistens<br />
stopper der. Han går videre til å fortelle om internett-revolusjonen<br />
og konsekvensene den har for plateindustrien.<br />
>> Album betyr ingenting lenger. Folk laster ned de to-tre sangene de<br />
vil høre,og gidder ikke å kjøpe hele plata. Internett er veldig bra for musikken,<br />
men dødelig for industrien. Det blir vanskeligere nå, men ja,<br />
flere folk kommer på konsertene, det er sant.<br />
Med Afrika på hjertet<br />
Men alt er ikke meningsløst og ubetydelig for denne lavmælte melankolikeren.<br />
Høsten 2005 ble han invitert av en avis til å reise til Niger for<br />
å skrive en artikkel om forholdene der, noe som ser ut til å<br />
ha preget han.<br />
>> Afrika er utrolig! Selv om Niger alltid er på randen<br />
av sult, og folk bor i små telt, så har de håp. Ingen burde noen gang<br />
kunne si at livet er tøft før de har vært i et rom fullt av dødende barn,<br />
sier Tom. Dette kommer fra en mann som har gjort karriere på å<br />
lage musikk om hvor kjipt livet er.<br />
>> Og dette gjorde deg vel mer deprimert?<br />
>> Nei, tvert om. Det gav meg håp. Drit i klimaforand-ringene. Det er<br />
Afrika vi må redde. Drit i veldedighetskonserter og hvite armbånd, for<br />
de gjør ingenting. Det eneste som virkelig hjelper er penger, folk må<br />
bare gi mer penger.<br />
Norgesvenn uten lusekofte<br />
McRae har spilt flere ganger i Norge, og sier at han liker veldig godt<br />
å spille her. Tom sier det er publikummet som gjør konsertene bra, og<br />
at de ofte er med på å skape en helt spesiell kjemi. Men, allikevel så<br />
må han kommentere at prisen på alkohol er altfor høy. Men er ikke det<br />
den største fordelen ved å turnere, at du får så <strong>my</strong>e gratis alkohol du<br />
bare vil?<br />
>> Jo, det er sant, smiler han og tar en sup av ølen som<br />
snart er helt tom.<br />
Jakten på lyttere, kommersielle andeler og<br />
ikke minst lyttertid gjør at færre og færre<br />
radiokanaler tør å satse på helt ukjente<br />
artister når de setter opp spillelisten sin.<br />
Det er de samme låtene og de samme<br />
artistene som spilles igjen og igjen.<br />
Funksjonen radioen hadde som ukjente<br />
artisters gjennombrudds arena har blitt<br />
mindre synlig. Samtidig kniver amerikanske<br />
film og TV-serieskapere om å bli arvtakere.<br />
Indieartister er på soundtrack, holder<br />
konserter i seriene og blir til og med<br />
skrevet inn. Nykommere som Fall Out Boy,<br />
The Shins og Youth Group har alle nytt godt<br />
av dette. Dessuten var det vel heller ingen<br />
som visste hvem New York-artisten Gavin<br />
DeGraw var før ”I Don’t Want To Be” ble<br />
tittellåt til dramaserien One Three Hill.<br />
Diskusjonene raser på nettet om hvorvidt<br />
artistene selger seg til de store TVselskapene.<br />
Men sannheten er vel at dette<br />
fenomenet er med på å hjelpe flere band til<br />
å kunne leve av musikken sin, samt gi<br />
svorne TV-seere mulighet til å oppdage ny<br />
musikk de ellers aldri ville hørt. Og det var<br />
mens jeg tittet på en slik serie jeg kom over<br />
den fantastiske singer-/songwriteren<br />
Imogen Heap. Med referanser til alt fra<br />
PJ Harvey og Madonna (!) har Heaps<br />
musikk blitt brukt i blant annet Shrek, The<br />
O.C. og Six Feet Under. Hennes andre<br />
fullengder, Speek For Yourself, fra 2005 er<br />
et knakende bra album. Sørg for å sjekke ut<br />
”Hide and Seek” og ”Goodnight and Go”.<br />
Margrethe Blomsø<br />
lydsjekk<br />
41
42<br />
musikk<br />
Rest Of My Life<br />
All Pretty People Live In<br />
Airports<br />
Dead Letter / How Is Annie<br />
/ Musikkoperatørene<br />
Flott, på tross ><br />
Med sitt andre album tar Rest of<br />
<strong>my</strong> Life enda et steg bort fra<br />
old-school emo'n de opprinnelig<br />
startet med. Angivelig fordi<br />
begrepet mistet all mening da<br />
det ble voldtatt av amerikansk<br />
kulturimperialisme. Ikke indie nok<br />
lenger, serru. Men etter 7 år i den<br />
norske indiekredundergrunnscenen<br />
har de tydeligvis fått nok,<br />
og vil ut til folket. Dumme folket,<br />
som jo ikke forstår seg på<br />
musikk. Da må det svelges noen<br />
kameler, som å tydeliggjøre<br />
melodiene, innføre refreng og,<br />
gulp, fjerne skranglingen. Her er<br />
det faktisk brukt penger på<br />
innspilling. Er det noe indie igjen<br />
da? Jada, dette er jo fremdeles<br />
komplekst, kontrastfylt og fullt av<br />
detaljer. Og låttitlene er fremdeles<br />
altfor lange. Herregud, ja.<br />
All Pretty People Live In Airports<br />
er altså albumet som skal inn i<br />
alles ører, uten å gå på bekostning<br />
av å være utilgjengelig indie<br />
som kun kan nytes av "det trente<br />
øret". Det går jo ikke. Men hør da.<br />
Bandet gjør nå feiende flott<br />
svevende monsterpop som kan<br />
minne om ikke fullt så obskure<br />
band som Motorpsycho og for<br />
den del Coheed and Cambria.<br />
Heroes & Zeros<br />
Strange Constellations<br />
Nightliner/Universal<br />
Våryre helter ><br />
Ikke overraskende leverer Zoom<br />
Urørt-vinnerne Heroes & Zeroes<br />
Gulp igjen. Dette er noe av det<br />
mest imponerende som er<br />
kommet ut av Trondheim på lange<br />
tider. Man kan gjerne si at arrangementene<br />
er aggressive,<br />
tekstene er floskelfrie og<br />
produksjonen er kontant. Men<br />
kom igjen, med fare for å irritere<br />
bandets presseskrivansvarlig,<br />
musikk trenger ikke være så<br />
vanskelig: Faen så bra!<br />
Øyvind Gallefoss<br />
Arctic Monkeys<br />
Favourite worst nightmare<br />
Playground<br />
Fra punk til britpop > Tidenes<br />
mest hypa indieband er tilbake<br />
etter bestselgeren Whatever<br />
People Say I Am, Thats What I’m<br />
Not fra 2006. På årets plate blir vi<br />
igjen kastet rett inn i apenes<br />
musikalske jungel hvor det<br />
fremdeles er postpunk som<br />
regjerer. Likevel viser denne platen<br />
at Arctic Monkeys kan både<br />
kjøre punk inn i garagen samt by<br />
på rolig britpop. Midtveis i<br />
albumet serveres det beste<br />
eksemplet på dette med ”Only<br />
en energisk platedebut. Strange<br />
Constellation byr på aggressiv<br />
rock, fengende melodier og<br />
utfordrende tekster. Det som<br />
kommer ut av høyttalerne er et<br />
velsmurt maskineri som freser<br />
av gårde i tre kvarter, og at dette<br />
er et bearbeidet produkt finnes<br />
det ikke tvil om. Det er ingen feil<br />
på Strange Constellations.<br />
Den nærmest ”søte” radiosingelen<br />
”In To The Light” kjører<br />
det hele i gang, men kan alene<br />
langt fra avdekke hva som<br />
befinner seg i denne pakken.<br />
H&Z tar skrittet lengre enn<br />
Ones Who Know”, en ballade (!)<br />
fullstendig blottet for trommer.<br />
Det er flere låter på Favourite<br />
Worst Nightmare hvor tempoet<br />
er skrudd noen hakk ned, og det<br />
er vel også dette som er det nye<br />
ved Arctic Monkeys i 2007 kontra<br />
2006. De slipper ut litt av<br />
tenåringsvillskapen fra førsteplaten,<br />
og lar i stede tekster,<br />
samt Alex Turner (innehaver av<br />
tusenårets mest sexy rockevokal)<br />
bli det mest fremtredende. Dette<br />
er ikke nødvendigvis en dårlig vei<br />
å gå .<br />
Men dessverre føler jeg at Arctic<br />
Monkeys i denne runden mangler<br />
litt av den edgen som var, og<br />
apene skiller seg ikke ut på<br />
samme måte lenger. Likevel er<br />
det ingen tvil; ”marerittet” er et<br />
veldig godt album, og høydepunkt<br />
som ”This House Is A<br />
Circus” og ”505” gjør at Arctic<br />
Monkeys fremdeles er et must i<br />
CD-samlingen.<br />
Margrethe Blomsø<br />
Tom McRae<br />
King Of Cards<br />
indierock, og beveger seg over i<br />
melodiøs hardcore, med klare<br />
vokallinjer som gjør sandnestrioen<br />
hakket mer kommersiell<br />
enn andre band i samme sjanger.<br />
Selv om det er vanskelig å trekke<br />
ut enkeltspor fra en så velpolert<br />
og sammensatt plate, er både<br />
”Oslo Fadeout”, og tittelsporet<br />
”Strange Constallation”, høydepunkter.<br />
Ikke siden JR Ewings<br />
genistrek ”Maelstrom” i 2005<br />
har norsk rock blitt presentert<br />
bedre. Det er herved på tide å<br />
fjerne ”zeroes” fra bandnavnet.<br />
Margrethe Blomsø<br />
V2/ Bonnier<br />
For snill, rett og slett > La oss si<br />
det finnes to stykk Tom McRae:<br />
Én er en intellektuell, litt stille og<br />
fremfor alt snill gutt, den andre<br />
en nær-psykotisk råtass som<br />
syder av raseri over verdens<br />
forfatning. På sitt beste balanserer<br />
McRae mellom disse to<br />
ytterpunktene. Denne balansegangen<br />
fikk kritikerne til å sprette<br />
opp fra stolene sine og veive<br />
med armene mens de ropte<br />
"Dylan", "Drake" og "Buckley" da<br />
den selvtitulerte debuten ble<br />
sluppet i 2001. På King Of Cards<br />
klarer ikke McRae helt å holde<br />
balansen.<br />
Allerede fra åpningsnummeret<br />
"Set The Story Straight" legges<br />
grunnstemningen for resten av<br />
plata: Behagelig og litt innadvendt<br />
akustisk pop. Problemet er at<br />
denne typen plater er trettenpå-dusinet,<br />
og King Of Cards<br />
mangler det lille ekstra. McRae<br />
har funnet en indre ro som nok er<br />
bra for ham personlig, men som<br />
lar musikken forbli tannløs.<br />
Innimellom glimter plata til. Å<br />
levere en linje som "The strongest<br />
will survive / but it's the scum<br />
that always rises" (Keep Your<br />
Picture Clear) blottet for ironi, er i<br />
seg selv et kunststykke. Når han<br />
lykkes med sånt er det det som<br />
skiller McRae fra røkla. Det skulle<br />
bare vært litt mer av denne siden<br />
av ham. Men også Dylan ga ut<br />
plater av vekslende kvalitet, så<br />
det er ingen grunn til å avskrive<br />
Tom McRae helt enda.<br />
Morten Kristensen<br />
The Pigeon Detectives<br />
Wait For Me<br />
Bonnier Amigo<br />
Kvalitetsdebut fra Britannia ><br />
Etter ti år med vennskap, rocking<br />
i garasjen og fullpakkede<br />
konserter, har endelig The Pigeon<br />
Detectives kommet med album.<br />
Det knyttes stor spenning til<br />
detektivene fra Leeds som er<br />
spådd opp i skyene av britisk<br />
presse. Musikken kan minne om<br />
Kaiser Chiefs eller The Cure,<br />
albumet er variert, og vil sikkert<br />
spre glede hos mange her til<br />
lands.<br />
Mange vil allerede bli forelsket<br />
etter første låt, ”Romantic Type”,<br />
som virkelig svinger som ekte<br />
britisk rock skal, og det stopper<br />
ikke her, tvert imot. Her øker de<br />
tempoet og senker det på akkurat<br />
rett tidspunkt slik at karusellturen<br />
din blir behagelig.<br />
The Pigeon Detectives er først og<br />
fremst kjent for livemusikken sin,<br />
men når de nå kommer med en<br />
etterlengtet cd, skuffer de ikke.<br />
Etter at de først slapp singelen,<br />
”I’m not sorry”, tok det av,<br />
samtlige singler ble nemlig revet<br />
bort første dagen i hjemlandet.<br />
Det knyttes selvfølgelig spørsmål<br />
til hvorvidt britene vil slå an her i<br />
vårt land også. Men med det<br />
gode humøret, som musikken til<br />
The Pigeon Detectives sprer<br />
gjennom øregangene, er dette<br />
dømt til å bli en suksess.<br />
Kent Einar Myreng<br />
Blokk 5<br />
Scandals And Animals<br />
dbut records<br />
Kvalitetsdebut fra Britannia ><br />
Blokk 5 definerer musikken sin<br />
som rock/indie/melodramatisk<br />
populærmusikk. Den nyeste skiva<br />
deres, Scandals And Animals, er<br />
en EP med ni totalt ulike spor.<br />
Bandet, med base i Oslo, består<br />
av fem musikere som kjennetegnes<br />
ved at de rett og slett ikke<br />
klarer å ikke gi alt de har på<br />
scenen.<br />
Scandals And Animals er en<br />
musikkreise. Den skifter fra å<br />
være rolig melankoli, melankolsk<br />
gladmusikk og over til rock.<br />
Instrumentene er mange og<br />
varierer, men vokal bruker de<br />
ikke. Det hele er så variende at<br />
det er vanskelig sette ord på,<br />
Scandals And Animals må rett og<br />
slett oppleves for å forstås.<br />
Bandmedlemmene befinner seg<br />
på forskjellige musikkstadier.<br />
Noen har valgt å studere musikk,<br />
mens andre har holdt det til<br />
bakkenivå. Sammen har de levert<br />
en skive som forteller at noen<br />
kommer til å få det til. De er pur<br />
unge og det betyr jo bare at de<br />
har mange strenger å spille på.<br />
Godt å oppdage noen som gjør<br />
musikk til kunst.<br />
Astrid Ledang<br />
Fra skoleslutt<br />
til<br />
sommerstart<br />
Vekk fra eksamenspress og lesesaler.<br />
Finn frem den deilige feriefølelsen og reis med<br />
NOR-WAY Bussekspress! Vi kjører deg helt frem,<br />
og garanterer at du får plass uten reservasjon.<br />
Til høsten tar vi deg tilbake til lesesalen.<br />
Gå inn på nor-way.no for studentrabatt<br />
eller ring 815 44 444.<br />
Vi skal samme veien<br />
Foto: Glenn Røkeberg<br />
43
Malajube<br />
Trompe-l'oeil<br />
Dare to Care Records<br />
Stephanie Dosen<br />
A Lily for the Spectre<br />
V2/Bonnier<br />
En dose Sommerflørt ><br />
Stephanie Dosen fra USA skal<br />
ut på turné som support for<br />
Midlake i Norge. Ikke noe å<br />
komme "fashonably late" for. V2<br />
Records har nok en gang vist<br />
seg sitt kvalitetstempel verdig.<br />
Jenta som slo igjennom på det<br />
amerikanske markedet med<br />
sangen "Weak" har en<br />
Comfort-<strong>my</strong>k stemme. Selv de<br />
tøffeste kan bli <strong>my</strong>ke. Alt de<br />
trenger er en liten dose med<br />
Stephanie Dosen.<br />
Til tider kan dette selvsagt bli litt<br />
for <strong>my</strong>e av det gode, men det er<br />
kun for mennesker som trenger<br />
musikk som pumper dem med<br />
energi. For dere andre, måten<br />
Stephanie leker med ordene før<br />
hun serverer dem på en fløyelsseng<br />
av toner er bemerkelsesverdig.<br />
Spesielt vil sangene Owl<br />
in the Dark og Way Out kunne<br />
rette opp enhver dårlig dag.<br />
Skal man kjøpe en eneste<br />
puse-cd med en singer-/<br />
songwriter i hele år, er dette<br />
44<br />
Sjelden kvalitet > Malajube, et<br />
franskspråklig indieband fra<br />
Montreal i Canada, har blitt<br />
voksne. Etter debuten Le Compte<br />
complet fra 2004, har de<br />
tydeligvis jobbet hardt for å bli<br />
kvitt tempoproblemer i musikken<br />
sin. Sløve feil er luket bort til<br />
fordel for solid kvalitet. Sanger<br />
som "montréal-40c", "le crabe" og<br />
"la monogamie" er så gjennomført<br />
gode at de burde være til<br />
inspirasjon for enhver musiker!<br />
albumet man skal lete etter i<br />
butikken. Om de ikke har den,<br />
bestill den. Bli forelsket i<br />
solskinnet.<br />
Jarle Kvile<br />
Sparta<br />
Threes<br />
Bonnier Amigo<br />
Left-overs > Sparta er det som<br />
ble igjen av At The Drive-In etter<br />
at afrokompisene Omar<br />
Rodriguez-Lopez og Cedric<br />
Bixler-Zavala forsvant og startet<br />
genierklærte The Mars Volta.<br />
Man skulle tro det likevel ble<br />
værende litt oppfinnsomhet i<br />
resten av besetningen. Men<br />
selv etter seks år sammen, og<br />
etter å ha mistet enda en<br />
gitarist til The Mars Volta, blir<br />
deres tredje album litt,<br />
eventuelt akkurat helt, som å<br />
høre ATD-I uten følelsen av<br />
ekslusivitet; uten Omars gitarspill,<br />
uten Cedrics vokal, men til<br />
gjengjeld med Bonos smått<br />
forsmådde, ikke fullt så vellykkede,<br />
lillebror foran mikrofonen.<br />
Det er vanskelig å høre på dette<br />
albumet uten den enorme<br />
skyggen til ovennevnte band i<br />
Montreal er kjent for sitt<br />
indiemiljø, men dette er noe som<br />
overgår alt. De røsker som bare<br />
det i både rockefoten, dansefoten<br />
og popfoten, og ligger på den<br />
måten også stilmessig i<br />
noenlunde samme nabolag som<br />
Wolf Parade og The Arcade<br />
Fire - men med ennå mer trøkk på<br />
gitarene. Festivaler som Øya har<br />
gjort et kjempekupp i å booke<br />
Malajube. Det oser kvalitet.<br />
Malajube passer til og med for<br />
deg som ikke bryr deg om hva du<br />
tankene. Men uavhengig av<br />
fortiden, er dette en veldig god<br />
rockeskive. Om enn lettere<br />
uoriginal. Dessuten kommer<br />
den ikke igang før på superfengende<br />
spor 4, "Taking Back<br />
Control", som også er albumets<br />
singel. Deretter følger et par<br />
fine låter der vokalist Jim Ward<br />
virkelig får frem det mest<br />
bonoeske i stemmen sin.<br />
Sangene ville passet inn i en<br />
hvilken som helst Best of U2samling.<br />
Men det er vel ikke hit<br />
Sparta vil med musikken sin.<br />
Håper jeg. Det hele ender opp<br />
som en fullgod rockeplate, som<br />
likevel altfor mange band gjør<br />
<strong>my</strong>e bedre.<br />
Øyvind Gallefoss<br />
Fighterpilot<br />
Between Homes And Travels<br />
How Is Annie<br />
Produktiv type > Morten<br />
Samdal, alias Morfar, er nå ute<br />
med enda en plate, denne<br />
gangen med Anders Kojen fra<br />
Rest Of My Life. I tillegg til<br />
ordinære instrumenter, har<br />
guttene også brukt lyder fra<br />
stoler og støvsugere på platen.<br />
Med varierende hell. På en av<br />
hører på. De har satt en standard.<br />
En standard som resten bare må<br />
rette seg etter eller gi opp.<br />
Det eneste problemet med denne<br />
platen er at man ikke skjønner<br />
helt hva de synger. Men hva gjør<br />
vel det når du kan hoppe ut av din<br />
lokale platebutikk etter å ha kjøpt<br />
årets album?<br />
Siw Helene Hildebrand<br />
låtene høres det ut som det står<br />
en slipemaskin et sted i<br />
bakgrunnen og forgriper seg på<br />
en gaffel. Jeg blir dessverre ikke<br />
sjarmert. Albumet er generelt<br />
for varierende. Dette er<br />
instrumentell post-rock som på<br />
sitt beste kan måle seg med<br />
band som Explosions In The Sky<br />
og God Is An Astronaut. Men<br />
Between Homes And Travels<br />
holder ikke hele veien.<br />
Albumet tar for mange og lange<br />
pauser, og ender opp med å<br />
ikke komme i mål i det hele tatt.<br />
Selv om det beste her er<br />
vidunderlig fint, gjør fraværet av<br />
regi at dette blir en lett<br />
forglemmelig affære. Det blir<br />
altfor avslappende og<br />
tilsvarende lite intenst. Slike<br />
album er best når de fanger<br />
lytteren og sender den inn i en<br />
drømmeverden man ikke våkner<br />
fra før lenge etter platen er<br />
ferdig. Men Between Homes<br />
And Travels går fra å være<br />
fullstendig oppslukende til å bli<br />
fullstendig uinteressant opptil<br />
flere ganger iløpet av den lille<br />
timen platen varer.<br />
Øyvind Gallefoss<br />
Film<br />
snurr<br />
Filmkonkurranse<br />
Midt i mørkeste Amerika ><br />
Nostalgi,<br />
med variasjoner<br />
Nå kommer de, alle blockbusterfilmene<br />
du har ventet på. I år er<br />
det hovedsakelig oppfølgere som<br />
teller: De kanskje mest etterlengtede<br />
heter vel Harry Potter<br />
og Føniksorderen, Live Free Or<br />
Die Hard og Shrek The Third,<br />
men også Fantastic Four og<br />
Oceans 13 kjemper om å lokke<br />
folk til kinoene denne sommeren.<br />
Exploitation summer<br />
Ikke ett vondt ord om blockbustere,<br />
jeg ser nok halvannen<br />
gang min andel i løpet av en<br />
sommer, sol eller regn. Men det<br />
er viktig å prøve å få med seg litt<br />
andre ting også. Denne<br />
sommeren slipper Roberto<br />
Rodriguez og Quentin Tarantino<br />
en ny samproduksjon.<br />
Grindhouse er intet mindre enn<br />
et godt gammelt double-bill<br />
program, komplett med fiktive<br />
filmtrailere imellom. Tarantinos<br />
film handler om en psycho<br />
stuntmann som plukker opp pene<br />
jenter og dreper dem på fritiden,<br />
mens Rodriguez’ bidrag er en<br />
zombiefilm. Forvent skrekkblandet<br />
fryd og rødmende bløte<br />
kommentarer.<br />
Barndommens helter<br />
Også er det Nancy Drew, da.<br />
Jepp, selveste Frøken Detektiv,<br />
antagelig til glede for nye lesere<br />
og irritasjon for de gamle. Det går<br />
jo an å håpe at filmen er laget<br />
med respekt for de opprinnelige<br />
bøkenes naive stemning, men<br />
det er fare for at den blir en klamt<br />
hip og tidsriktig Småspionerversjon.<br />
Med Avril Lavigne på<br />
soundtracket?<br />
Robo-mania<br />
Personlig ligger jeg i kø i juli for<br />
premieren av Tranceformers,<br />
apropos barndommens helter.<br />
Dette er filmen jeg drømte om fra<br />
jeg som spjælete seksåring stod<br />
opp med sola hver lørdag for å få<br />
med meg serien på Sky, til<br />
skateboard tok over sånn rundt<br />
tiårsalderen. Jeg vedder på at jeg<br />
kommer til å bli skuffet, men jeg<br />
gleder meg likevel noe sinnsykt.<br />
Morten Kristensen<br />
Chumscrubber er en mørk komedie som utspiller seg i det golde landskapet av amerikansk<br />
Suburbia. Alle ungene går på dop, og ingen føler noen ting. Dean (Jamie Bell) finner vennen Troy drept, men<br />
gjør ikke noe med det. Da de lokale dealerne går tom for stæsj presser de Dean til å stjele stæsj for dem.<br />
Vi har Chumscrubbers t-skjorter og DVDer som vi klør etter å gi bort. Alt du trenger gjøre er å svare på<br />
følgende spørsmål:<br />
Fra hvor kommer tittelen Chumscrubber?<br />
Send svaret til konkurranse@skum.as innen 10. august. Husk navn, adresse, og t-skjortestørrelse. Word!
Black Sheep<br />
Regi: Jonathan King<br />
Med: Nathan Meister, Danielle<br />
Mason, Peter Feeney m.fl.<br />
Drapsmaskin i fåreklær ><br />
Kaksen Angus Oldfield føyer seg<br />
til filmhistoriens lange rekke av<br />
stormannsgale individer med en<br />
høyst usunn interesse for genteknologi.<br />
Hans overordnede<br />
visjon er å manipulere frem en<br />
sauerase som overgår alt verden<br />
har sett, men det hele går<br />
selvfølgelig galt. Følgene blir<br />
katastrofale når nærområdet<br />
oversvømmes av mordlystne får<br />
med en spesiell forkjærlighet for<br />
menneskekjøtt og kaoset er et<br />
faktum.<br />
Plottet lyder nesten for godt til å<br />
være sant for blodtørste<br />
skrekkfilmfans som setter pris<br />
på den eminente miksen av<br />
humor/gore, og her skal det<br />
heller ikke spares på noe.<br />
Filmskaperne kan sin splatterhistorie,<br />
og flesker likeså godt til<br />
med noen solide Braindeadreferanser.<br />
Effektene varierer<br />
riktignok fra det simpleste man<br />
kan oppleve i en film øremerket<br />
Henenlotter og til et nivå som er<br />
selveste Savini verdig, men det<br />
er en del av sjarmen.<br />
Historien er tynn, og<br />
rolle-figurene bleke uten at det<br />
direkte skjemmer filmens tullete<br />
plott. Disse faktorene er rett og<br />
slett en uunnværlig del av kaka.<br />
Jeg kan allikevel styre meg for<br />
den feilslåtte prompehumoren<br />
som gjør sitt unødvendige<br />
inntog med jevne mellomrom.<br />
Både i Slither og Shaun of the<br />
Dead mestres den humoristiske<br />
balansegangen mellom det rent<br />
vulgære og det stilige på et langt<br />
bedre vis.<br />
Rita Trondsgård<br />
46<br />
Linas kveldsbok<br />
Regi: Hella Joof<br />
Med: Mylaine Hedreul, Viktor<br />
Axelsson, Lovisa Onnermark,<br />
Alice Kastrup Möller, Rickard<br />
Roxvall m.fl.<br />
Pubertetsproblemer > Hva gjør<br />
man ikke for å være "normal" i<br />
vennegjengen og på skolen?<br />
Lina er forelsket, men ikke i<br />
gutten hun er sammen med, og<br />
det vet ingen andre enn hun selv.<br />
Den søteste gutten på skolen er<br />
to år yngre enn henne og er rett<br />
og slett som et lite barn. Lina<br />
strever med å passe inn og gjøre<br />
det riktige, som egentlig er feil.<br />
Historien er sjarmerende, men<br />
pinlig. Vi følger Lina der hun<br />
strever med å finne seg selv,<br />
men aller mest tørre å være seg<br />
selv blant andre. Det er ikke så<br />
greit å miste jomfrudommen og<br />
utforske seksuelle områder, og<br />
hvem kan man egentlig stole på?<br />
Skuespillerne gjør til tider en<br />
glimrende jobb som usikre<br />
tenåringer i brunst. Slettes ikke<br />
verst til å være svensk.<br />
Elin Sofie Lorvik<br />
Freedom Writers<br />
Richard LaGravenese<br />
Med: Hilary Swank, Patrick<br />
Dempsey, Imelda Staunton,<br />
Scott Glenn m.fl.<br />
Rørende gangster > Denne filmen<br />
har du sett mange ganger<br />
før, likevel er den rørende. Svært<br />
rørende.<br />
Freedom Writers er basert på Erin<br />
Gruwells bestselger om hennes<br />
møte med en skoleklasse i California.<br />
Erin (Hilary Swank) er ei<br />
nyutdannet lærerinne som møter<br />
en tøff klasse der bandegjengene<br />
film<br />
styrer. Ungdommene på 14 og 15<br />
år har ulik bagrunn og hudfarge,<br />
og kjemper en hard kamp for livet<br />
hver dag. Tilhørighet betyr alt.<br />
Flere av ungdommene har sett<br />
både foreldre og venner bli skutt,<br />
og de nøler ikke et sekund med å<br />
støtte sine egne.<br />
Respekt er noe man må gjøre<br />
seg fortjent til, og det gjør Erin på<br />
den harde måten. Hun tar i bruk<br />
utradisjonelle læringsmetoder og<br />
bruker egne penger i sin kamp for<br />
disse ungdommenes fremtid.<br />
Selv om historien er oppbrukt, er<br />
den god, og alle har godt av å se<br />
en slik film. Budskapet om toleranse<br />
og vennskap er så selvsagt<br />
at vi ikke husker det i hverdagen.<br />
Elin Sofie Lorvik<br />
The Reaping<br />
– Dødens Budbringer<br />
Regi: Stephen Hopkins<br />
Med: Hillary Swank, David<br />
Morrissey, Idris Elba m.fl..<br />
Å Milde Moses, en Be-film! > Så<br />
er tiden inne for filmen der Moses<br />
Mulder må løse Da Vinci-koden i<br />
The Village. Hillary Swank spiller<br />
rollen som en bitter forsker som<br />
jobber med å avvise religiøse<br />
<strong>my</strong>ter. Hennes tidligere karriere<br />
som misjonær i Afrika fikk en brå<br />
og blodig slutt etter noen misforståelser<br />
om krig og sykdommer<br />
og religion og sånt. Hun kommer<br />
over en sak der en liten landsby i<br />
Louisiana har vært rammet av<br />
noen uforklarlige hendelser den<br />
siste tiden. Etter hvert som hun<br />
etterforsker saken dypere, klør<br />
hun seg til blods i skallen av<br />
undring over hva som virker å<br />
være tilbakekomsten av de syv<br />
landeplagene. Kan det være at<br />
Gud prøver å beskytte noe blant<br />
disse bøndene? Eller verre...<br />
Satan? Vil hun finne tilbake til sin<br />
tro, eller klarer hun å bortforklare<br />
hendelsene med naturlovene? Du<br />
kan jo gjette og late som om du<br />
er overrasket til slutten.<br />
Du spør: Hva har Gud bragt med<br />
seg? Og svaret er enkelt: Vårens<br />
uintenderte B-film som egentlig<br />
er en a-film på samme måte som<br />
Snakes On A Plane. Som thriller<br />
flopper den fullstendig, men<br />
allikevel er det god underholdning<br />
og bør ses. Tillat deg å le av dårlig<br />
animerte dødende kveg og<br />
mindre sannsynlige tilbakeblikk på<br />
Swanks liv som misjonær i Sudan.<br />
Denne filmen er kanskje ufrivillig<br />
morsom, men igjen, dette er en<br />
verden hvor Pia Haraldsen er<br />
politisk redaktør - ting går ikke<br />
alltid etter Guds plan.<br />
Siw Helene Hildebrand<br />
Praha<br />
Regi: Ole Christian Madsen<br />
Med: Mads Mikkelsen, Stine<br />
Stengade m.fl.<br />
På bristepunktet > Praha er en<br />
dansk film som utspiller seg i Tsjekkia.<br />
Hovedpersonen Christoffer<br />
(Mads Mikkelsen) og hans hustru<br />
drar til Praha for å hente hjem hans<br />
døde far til Danmark. Det viser seg<br />
at sønnen ikke har hatt et forhold til<br />
faren siden han var 12 år.<br />
Den eneste grunnen til at han drar<br />
til Praha, er fordi det forventes av<br />
han. Moren kom aldri over tapet av<br />
faren, som var hennes store kjærlighet.<br />
Nå er også moren død, og<br />
Christoffer vil at de skal gjenforenes<br />
i en familiegrav, selv om han<br />
synes at faren var et rasshøl. Vi følger<br />
Christoffer og hvordan han blir<br />
Supervoksen<br />
Regi: Christina Rosendahl<br />
Med: Emma Leth, Cathrine<br />
Bjørn, Amalie Lindegård, Sebastian<br />
Jessen m.fl.<br />
Superflaut > Supervoksen er en<br />
dansk film som handler om tre<br />
jenter på 15 år som streber etter<br />
voksenlivet. Noen stammer i<br />
Afrika og andre kulturer har<br />
overgangsritualer for å bli voksen.<br />
Dette synes jentene er en god<br />
idé, men i stedet for å følge de<br />
kjent med sin døde far. Alle synes å<br />
ha likt faren svært godt, noe Christoffer<br />
har vanskelig for å forstå.<br />
Måten han angriper situasjonen på<br />
virker litt barnslig, med tanke på at<br />
Christoffer er 42 år og voksen nok<br />
til å burde vite at ikke alt er som<br />
det ser ut som.<br />
Filmen viser følelser gjennom en<br />
rekke nærbilder av skuespillernes<br />
ansikter, noe som er både effektfullt<br />
og litt skummelt. Her ser man<br />
porene og rynkene på nært hold!<br />
Midt oppe i styret med faren, har<br />
han en ekkel følelse av at konen er<br />
utro. De vandrer gatelangs hver for<br />
seg i Prahas vakre gater og prøver<br />
å finne ut av problemene. Filmen<br />
er dyster og mørk, samtidig som<br />
det kommer noen humoristiske<br />
innslag som piffer opp stemningen.<br />
Ikke min type film, men den satte i<br />
gang noen følelser i kinomørket.<br />
Elin Sofie Lorvik<br />
Farvel Falkenberg<br />
Regi: Jesper Ganslandt<br />
Med: John Axel Eriksson, Holger<br />
Eriksson, David Johnson<br />
m.fl.<br />
reglene som allerede fins, lager<br />
de sitt eget spill. Eller det vil si,<br />
de lager en spå der de alle skriver<br />
på ting som må gjøres innen to<br />
timer etter at de har blitt spådd.<br />
I og med at de er som<br />
ungdommer flest, handler det<br />
meste om sex og utforskning av<br />
det annet kjønn.<br />
Rebekka, Claudia og Sofie begir<br />
seg ut på et overgangsritual som<br />
tidvis er veldig flaut, men også<br />
underholdende. Selvfølgelig fører<br />
dette spåspillet deres til<br />
uventede og nokså farlige<br />
situasjoner, men det er likevel<br />
Om å bli voksen > Det er laget<br />
mange filmer om å bli voksen,<br />
men når filmen lages av en regissør<br />
som ikke har filmbakgrunn, da<br />
blir det interessant. Farvel Falkenberg<br />
er ikke en dokumentarfilm,<br />
men heller ikke en ren fiksjonsfilm.<br />
Regissør Jesper Ganslandt har<br />
forsøkt å fange den siste sommeren<br />
til kompisgjengen sin i byen<br />
ved havet. Det som før var nytt og<br />
interessant, har blitt til noe som<br />
de har gjort før. Det virker som<br />
om spenningen har forlatt Falkenberg,<br />
den lille byen ved havet. Alle<br />
skuespillerne spiller seg selv, og<br />
snakker åpent og ærlig om livet.<br />
Mens de nakenbader, spiser fleinsopp,<br />
spyr og bryter seg inn hos<br />
naboen, får man et bilde av at<br />
livet må romme så <strong>my</strong>e mer. Et<br />
av de store spørsmålene som stilles,<br />
er om man skal følge strømmen<br />
og flytte til Gøteborg, eller<br />
om det er noe galt i å bli igjen i<br />
Falkenberg? Filmens handling går<br />
sakte fremover, noen ganger så<br />
sakte at man lurer på om den<br />
kommer til å stoppe opp hvert øyeblikk.<br />
Likevel kommer slutten<br />
uventet og nokså brått. Dette er<br />
en film som får deg til å tenke<br />
over hva meningen med livet er,<br />
og hvor du vil veien skal gå videre.<br />
Kanskje kjenner du et stikk<br />
av fjern poesi fra en tid som er<br />
forbi i din barndomsby?<br />
Elin Sofie Lorvik<br />
ikke snakk om å gi seg. Christina<br />
Rosendahls debutfilm går direkte<br />
ut mot vennskap, gutter og sex.<br />
Foreldrene har ingen anelse om<br />
hva jentene driver med, og vi får<br />
et bilde av en tøff ungdomstid.<br />
Filmen kan sammenlignes med<br />
den norske Bare Bea, men denne<br />
filmen tøyer grensene enda litt<br />
lenger. Passer for ungdom i alle<br />
aldre, og de som ønsker et flaut<br />
tilbakeblikk på hvordan det var å<br />
være 15 år.<br />
Elin Sofie Lorvik<br />
47
The Contract<br />
Scanbox Entertainment<br />
Ekstramateriale ><br />
Styr unna! > Spesialagent Alex<br />
Thomas (Cuba Gooding Jr.) har<br />
som oppgave å beskytte presidenten,<br />
men under et offisielt<br />
besøk blir presidenten skutt og<br />
drept, og snikmorderen tar sitt<br />
eget liv. Undersøkelsene er ikke i<br />
stand til å avdekke noe mer, og<br />
alle spor ender i en blindvei.<br />
Thomas tar en pause fra jobben<br />
og isolerer seg fra resten av verden.<br />
Når journalist Kate Crawford<br />
kontakter Thomas med informasjon<br />
som indikerer at høytstående<br />
CIA-agenter var involvert<br />
i mordet, starter en intens og<br />
farlig jakt på bakmennene.<br />
La oss få det på det rene: End<br />
Game er ikke en bra film.<br />
Handlingen er forsåvidt grei nok,<br />
48<br />
dvd<br />
Twin Peaks, den<br />
andre sesongen<br />
Paramount Home<br />
Entertainment Nordic<br />
Ekstramateriale ><br />
Den ultimate TV-serie > Om to<br />
hundre år, når kunsthistorikerne<br />
men regissør Andy Cheng har<br />
prøvd seg på en<br />
konspirasjonsteori som han ikke<br />
klarer å formidle, og han roter<br />
rundt i en handling han ikke har<br />
kontroll over. De forskjellige<br />
rollene er diffuse, og man blir så<br />
vidt kjent med karakterer som er<br />
viktige for filmens handling, men<br />
som man aldri ser noe mer til.<br />
Det hele ender med at Cheng<br />
kun skummer litt på overflaten og<br />
som seer opplever man et kaos<br />
av hendelser som ikke gir noen<br />
mening. Slutten er så forvirrende<br />
at man blir provosert, og tanken<br />
på at Cheng satser på en<br />
oppfølger er ubegripelig. Men det<br />
som gjør at filmen kun får<br />
terningkast én er rett og slett<br />
skuespillerprestasjonene til<br />
Gooding Jr. Han bekrefter i hver<br />
eneste scene hvilken dårlig<br />
skuespiller han egentlig er, og<br />
hvorfor han aldri burde få<br />
hovedrollen i en film. Det hele blir<br />
toppet av actionsekvenser som<br />
rett og slett er fysisk umulige og<br />
ikke minst latterlige. Alt i alt er<br />
dette en hjernedød actionfilm<br />
som ikke er verdt å bruke en<br />
krone på.<br />
Guri Merete Smenes<br />
setter seg ned for å oppsummere<br />
TV-kunstens klassikere, er det én<br />
serie som uten tvil vil være på<br />
den listen, Twin Peaks. På den<br />
ene siden er serien klassisk<br />
såpeopera med folks små og<br />
store problemer, hukommelsestap,<br />
svindel og mord. På den<br />
andre siden peker serien framover<br />
mot slik TV har blitt, en blanding<br />
av filmens uttrykk med<br />
seriens plotlengde og<br />
karakterdybde. Det man gjør i<br />
serier som Sopranos, The Wire<br />
og 24, ble gjort i Twin Peaks for<br />
nesten tjue år siden.<br />
Nå er hele serien endelig<br />
tilgjengelig på DVD. De tre<br />
boksene fortjener hylleplass (om<br />
man da ikke velger å stille dem<br />
på en søyle midt i rommet) i alle<br />
Pulse<br />
Egmont Nordisk Film<br />
Ekstramateriale ><br />
Like nødvendig som Nugatti på<br />
tube > For skremmende mange<br />
filmskapere betyr penger<br />
forbløffende <strong>my</strong>e mer enn deres<br />
egen integritet og kunstneriske<br />
frihet. Den nyere remakebølgen<br />
er en kjedelig følge av dette, og<br />
nå er det Kiyoshi Kurosawas tur<br />
til å få et av sine verker valset<br />
gjennom kopimaskinen. Kaïro er<br />
ikke en av hans beste filmer, men<br />
har svake paralleller til Ringu hvis<br />
nyinnspilling har slått godt an her<br />
i Vesten. Sonzero har altså sett<br />
sitt snitt til å tjene inn noen raske<br />
kroner og sørget å føre opp den<br />
ujevne regissøren Wes Craven<br />
som en av manusforfatterne. Det<br />
er som kjent lurt å supplere med<br />
store navn når produktet ikke<br />
hjem med respekt for seg selv.<br />
De siste episodene før serien<br />
utimelig ble kansellert er plottmessig<br />
søkende. Mysteriet om<br />
hvem som drepte Laura Palmer<br />
er på sett og vis løst, men nye<br />
plottråder kommer til overflaten.<br />
Selv om serien mister litt av sitt<br />
fokus, er den fremdeles nydelig.<br />
Praktfulle skuespillerprestasjoner,<br />
velskrevne roller, humor, <strong>my</strong>stikk,<br />
spenning og skrekk, alt levert i det<br />
som må være verdens<br />
kuleste innpakning både visuelt og<br />
musikalsk.Et must! Men kjøp like<br />
gjerne de andre boksene også.<br />
Ekstramateriale: Log Lady-introduksjoner<br />
til alle episoder, samt<br />
haugevis av intervjuer med regissører<br />
og alle andre involverte.<br />
Morten Kristensen<br />
holder mål i seg selv...<br />
I korte trekk handler filmen om at<br />
døde sjeler får tilgang til vår<br />
dimensjon gjennom cyberspace.<br />
Mattie Webbers kjæreste tar<br />
selvmord, men fortsetter å sende<br />
desperate meldinger til henne<br />
gjennom chatteprogrammer.<br />
Sammen med sin nye venn<br />
Dexter McCarthy forsøker hun å<br />
finne ut hva som kan ha skjedd.<br />
Imens begynner folk å dø som<br />
fluer.<br />
Pulse presenteres i den samme<br />
glatte gråtonen som<br />
kjennetegner de fleste nye<br />
amerikanske skrekkfilmer,<br />
skuespillet er tamt og manuset<br />
elendig. Der Kaïro stilte seriøse<br />
spørsmål om hvorvidt vår tids<br />
teknologiske utvikling har brakt<br />
noe som helst av verdi til<br />
menneskeheten, rører Pulse<br />
såvidt i grøten før det er på tide<br />
med et nytt glimt av Milians<br />
stramme rumpe. Dersom du vil<br />
se en morbid skrekkfilm om<br />
besettelse og selvmordshysteri,<br />
går du for den surrealistiske og<br />
kvasse Suicide Circle istedet.<br />
Rita Trondsgård<br />
bok Fantasiens<br />
virkelighet<br />
I Hundenes Vold<br />
Don Winslow<br />
Gyldendal, 661 sider<br />
Ære være... > Politimannen Art<br />
Keller forsøker å trenge gjennom<br />
det harde skallet av korrupsjon og<br />
mafiosovirksomhet, ikke for å<br />
komme seg inn i la familia, men<br />
for å avskaffe produksjonen av<br />
kokain og distribusjonen mellom<br />
Sør-Amerika og USA. Og, ikke<br />
minst, for å ta hevn over Adán<br />
Barrera som rundlurte han for<br />
tretti år siden.<br />
I Hundenes Vold er en kjempe av<br />
en bok. Ikke bare er den tykkere<br />
enn en murstein, Don Winslow<br />
har tatt et stort skritt inn i den<br />
politiske debatten om det<br />
enorme amerikanske narkotikaproblemet.<br />
Med sin veltalenhet<br />
og sitt finurlige karakterregister,<br />
guider han oss gjennom en høyst<br />
aktuell problemstilling. Og på<br />
veien blir vi kjent med luksusprostituerte<br />
Nora, den katolske<br />
erkebiskopen Parada, og den<br />
sjenerte leiemorderen Sean<br />
Callan. På hver sin kant kjemper<br />
de alle i kampen mot el poder del<br />
perro, hundenes vold. Ære står<br />
på spill.<br />
Veslemøy DB Søbakk<br />
Siste Akt<br />
Nils Nordberg / Klaus Hagerup<br />
Gyldendal, 328 sider<br />
Dramatisk bak teaterkulissene<br />
> Nei, det finnes ingen tvil.<br />
Nordberg og Hagerup har lest en<br />
respektabel dose av Bernhard<br />
Borges (André Bjerke) kriminalromaner.<br />
Vel, så er kanskje ikke<br />
bokens hovedperson,<br />
skuespilleren Niklas Faber, en<br />
skarpsindig og ufeilbarlig<br />
menneskekjenner som Borges<br />
psykoanalytiker Kai Bugge. Men<br />
Fabers iboende nysgjerrighet<br />
fører ham allikevel frem til svaret<br />
på drapsgåtene lenge før politiet<br />
rekker � komme frem til<br />
samme slutning.<br />
Vi følger en gruppe skuespillere<br />
som skal sette opp Hamlet ved<br />
Nationaltheatret, men det ser<br />
stygt ut for premieren når både<br />
gamle og ferske lik begynner å<br />
dukke opp. Det største problemet<br />
med denne boka er imidlertid at<br />
den bruker så lang tid på å klatre<br />
oppover spenningskurven. Den<br />
første døde personen blir ikke<br />
funnet før side 137 snus.<br />
Språkdrakten er lett, og<br />
forfatterne hadde neppe noen<br />
andre ambisjoner enn å diske opp<br />
med god, gammeldags og<br />
uanstrengt underholdning. Å lese<br />
denne boka føles omtrent som å<br />
hive i seg et fastfood-måltid. Det<br />
er fort gjort, men ikke helt<br />
tilfredsstillende. Man blir<br />
irriterende nok raskt sulten igjen.<br />
Rita Trondsgård<br />
skumlest<br />
Filmen Pans Labyrint og boka Det<br />
stjålne barnet er begge utfordrende<br />
eventyr for voksne.<br />
I filmen Pans Labyrint<br />
kombineres historisk virkelighet<br />
med hovedpersonens<br />
fantasiverden. I filmen møter vi<br />
Ofelia som lever i Francos<br />
Spania sammen med en mor i<br />
barsel, som akkurat er blitt gift<br />
med en gal fascistisk general.<br />
Ofelia finner en eldgammel<br />
labyrint i skogen der hun møter<br />
skapningen Pan, som vil gjøre<br />
henne til prinsesse Moana av<br />
et underjordisk rike. Moanas<br />
rike blir en del av den fiksjonens<br />
virkeligheten. Det samme<br />
skjer i Keith Donohues bok,<br />
Det stjålne barnet. Boken er en<br />
vellykket blanding av fantasy<br />
og oppvekstskildring.<br />
Å skrive sitt liv.<br />
Det stjålne barnet handler om<br />
såkalte byttinger. Byttinger er<br />
barn som blir stjålet av alver,<br />
eller andre byttinger, fra sine<br />
foreldre. Alvene lever ute i skogen,<br />
og når barnet er røvet,<br />
skaper en av dem seg om til å<br />
ligne barnet, for så å ta dets<br />
plass hjemme hos foreldrene.<br />
Barnet er frarøvet sin identitet<br />
og kan aldri vende tilbake.<br />
Dette skjer med Henry Day.<br />
Han blir tatt av byttingbarna en<br />
sommerdag han har rømt<br />
hjemmefra. Snart er han<br />
tvunget til å leve som alven Anyday.<br />
Samtidig vokser en<br />
annen alv opp som Henry Day.<br />
Etter hvert som årene går blir<br />
det mer og mer uklart hvem<br />
som er den egentlig Henry<br />
Day. Anyday ivaretar sin evne<br />
til å lese og skrive. Og snart<br />
blir han iherdig opptatt med å<br />
skrive sin egen historie: Hvem<br />
var han før han ble en alv?<br />
På vei inn i skogen, på leting<br />
etter seg selv<br />
Denne narrative strategien<br />
fører han ikke tilbake til sitt<br />
eget liv, tvert om, han finner i<br />
stedet sin nye identitet som<br />
alven Anyday. Mens Anyday<br />
lever i et voksenfritt samfunn<br />
med de andre evigunge alvene<br />
i skogen, strever den nye<br />
Henry med å vokse opp som<br />
menneske i etterkrigstidens<br />
USA. Også han vil fortelle sin<br />
historie, men har ingen å fortelle<br />
den til, for hvem ville<br />
trodd han? Musikken blir hans<br />
måte å formidle sin historie på.<br />
Kun gjennom den kan de andre<br />
vite hvem han er. Begge blir<br />
voksne ved å tørre å spørre:<br />
Hvem er jeg? De finner etter<br />
hvert sin identitet. Ofelia søker<br />
også inn i skogen for å finne<br />
sitt eget jeg i en situasjon hvor<br />
moren er for syk til å være<br />
mor, og stefaren ondskapen<br />
selv. Som Anyday og Henry er<br />
hun i ferd med å vokse opp. I<br />
møte med det underjordiske<br />
finner hun også sin menneskelighet:<br />
Hun vil ikke ofre sin nyfødte<br />
bror til Pan, og må selv<br />
dø.<br />
I både Pans Labyrint og i Det<br />
stjålne barnet symboliserer det<br />
underjordiske, i god freudiansk<br />
tradisjon, menneskers underbevissthet.<br />
Dette er ikke nye<br />
tanker, men ved å ta i bruk eldgamle<br />
<strong>my</strong>ter i en oppvekstskildring,<br />
fremkalles den<br />
fremmedgjøringen barn kan<br />
føle i forhold til den verden de<br />
er født inn i, med vakker melankoli.<br />
Begge deler handler<br />
om å vokse opp, men også om<br />
å tørre å se seg selv når man<br />
er blitt voksen. Noen ganger<br />
må man gå veien om fantasien<br />
for å forstå sin egen virkelighet.<br />
Pans Labyrint og Det<br />
stjålne barnet er stier man bør<br />
følge.<br />
Ingunn Henriksen<br />
49
Ingen vet hvem jeg er<br />
Margreth Olin<br />
Oktober Forlag, 138 sider<br />
Tankevekkende om<br />
nestekjærlighet > "Norge er verdens<br />
beste land å bo i for mange,<br />
men ikke for alle". I Margreth<br />
Olins bok, Ingen vet hvem jeg er,<br />
tar filmskaperen et oppgjør med<br />
de fortelingene som finnes, de<br />
som blir stående igjen og de som<br />
ikke blir fortalt. Olin lar oss se<br />
Norge gjennom andre øyne enn<br />
vi er vant til og utfordrer oss til å<br />
tenke annerledes.<br />
Ingen vet hvem jeg er er en<br />
samling av tekster som har stått<br />
på trykk i Olins lørdagsspalte i<br />
Dagbladet de siste to årene.<br />
Gjennom 27 tekster rører<br />
dokumentaristen ved noe som<br />
for lengst er glemt. Nemlig<br />
nestekjærlighet.<br />
Olin er en god skribent som formidler<br />
en slik følelse og liv til<br />
historiene hun forteller at man<br />
som leser til tider har problemer<br />
50<br />
Hils hvis du ser meg<br />
Geir Halnes<br />
Oktober Lyrikk, 75 sider<br />
Bevegende schizofren<br />
betraktning > Geir Halnes er<br />
fysiker, og debuterer denne<br />
våren med diktsamlingen Hils<br />
hvis du ser meg på Oktober<br />
Forlag. Boken dreier seg om velkjente<br />
temaer som relasjoner,<br />
kjærlighet og ensomhet. Men alt<br />
kan skrives på nytt: Diktenes<br />
lyriske jeg er på leting. Han leter i<br />
med å fortsette. Det er tunge og<br />
triste historier som virker<br />
utenkelige. Olin setter ord på en<br />
verden som få av oss kjenner,<br />
men som hele tiden pågår<br />
utenfor vår egen dør. Olin sier:<br />
Jeg bærer med meg mennesker.<br />
Ansikter og kropper i bevegelse.<br />
Etter å ha lest denne boken er<br />
det ikke tvil at Olin er Norges<br />
beste dokumentarist. Jeg tør ikke<br />
noe annet enn å gi min varmeste<br />
anbefaling, for dette er historier<br />
som alle burde oppleve, og som<br />
alle burde ha med i sitt hjerte.<br />
Guri Merete Smenes<br />
Montecore.<br />
En unik tiger<br />
Jonas Hassen Khemiri<br />
Gyldendal, 288 sider<br />
Rørende brevveksling om tapt<br />
far > Forfatteren Jonas mottar en<br />
mail fra Kadir, som forteller at han<br />
er barndomsvenn av Jonas' far<br />
Abbas Khemiri. Kadir oppfordrer<br />
Jonas til å starte på sin andre<br />
bok. Han mener bestemt at<br />
mellom. I mellom et jeg og et du,<br />
jeg og verden, og ikke minst<br />
mellom et jeg og jeget selv.<br />
På Baudelairsk vis er det etter<br />
hvert diktet som skriver jeget, og<br />
ikke omvendt. En slags betraktningens<br />
betrakter: “Det knytter<br />
seg i halsen eller kanskje er det<br />
bare slik øyeblikket tolker meg.”<br />
Enkelte steder er det foretatt en<br />
slags kloning av jeget som skaper<br />
et mellomrom: “Fester ved<br />
speilet. Lysårene mellom deg og<br />
deg lyser”.<br />
Det er dette mellomrommets<br />
boken bør handle om Jonas' far,<br />
som har vært ute av sønnens liv i<br />
ni år. Jonas' far er en berømt<br />
fotograf, og ingen vet hvor han<br />
har oppholdt seg etter at han<br />
reiste fra sin familie i Sverige.<br />
Kadir fortsetter å korrespondere<br />
med Jonas, og maler et meget<br />
sympatisk bilde av Jonas' far<br />
gjennom et herlig sjarmerende<br />
sammensurium av arabisk,<br />
svensk, engelsk og fransk. Alt<br />
med en fantastisk underholdende<br />
grammatisk forvirring. Litt motvillig<br />
starter dermed Jonas på sin<br />
vanskelige oppfølgerroman, og<br />
sender sine manus til Kadir. Kadir<br />
på sin side retter velvillig på<br />
Jonas' fortelling om hans far der<br />
den ikke stemmer.<br />
Historien om Jonas' far Abbas,<br />
som giftet seg med en svensk<br />
flyvertinne, er både rørende og<br />
sterk. Den forteller om den tøffe<br />
hverdagen som møtte Abbas i et<br />
Sverige som den gang på 70tallet<br />
ikke var så flerkulturelt og<br />
vant til menn med mørkere<br />
hudtone og rare navn.<br />
Det som likevel gjør denne boken<br />
så leseverdig er utvilsomt den<br />
underholdende korrespondansen<br />
mellom Kadir og Jonas. Kadirs<br />
lettere forvirrete språk er svært<br />
morsomt og underfundig skrevet.<br />
Jonas Khemiri fører en svært<br />
stødig penn, og briljerer så godt<br />
med Kadirs dårlige språk at det<br />
rett og slett blir genialt.<br />
Marthe Eid<br />
lengde diktsamlingen etter hvert<br />
måler opp. Jegets avstand og<br />
nærhet til seg selv, og andre.<br />
Disse litt schizofrene betraktningene<br />
blir som en sprekk i noe<br />
som ved første øyekast kan virke<br />
som et glatt, pottetett og for<br />
velproporsjonert poetisk prosjekt.<br />
Og det er gjennom sprekken<br />
lyset slipper igjennom som<br />
Leonard Cohen så klokt har<br />
påpekt. Dette gjør Halnes bok til<br />
noe mer enn en gjennomsittelig<br />
leseopplevelse.<br />
Ingunn Henriksen<br />
Du finst i bølgene<br />
Jon Olav Sørhaug<br />
Forlag Samlaget, 72 sider<br />
En god bølge > Vi møter dikteren og<br />
hans evige kamp og trang til å gripe<br />
det han vil si, med ordene som sier<br />
det. Det er en håpløs kamp, for ord<br />
blir så uendelig fattige, og klarer aldri å<br />
kle opp en hel ide, stemning eller<br />
følelse. Enhver som skriver, føler<br />
denne avmakten, men noen fortsetter<br />
likevel å skrive. Er de heldige eller<br />
dyktige, gjemmer stemningen seg i<br />
ordene som blir presentert for oss.<br />
Men Sørhaug skriver ikke om diktet,<br />
men om døden, savnet og flukten.<br />
Trolig er det døden og savnet som<br />
skriver gjennom Sørhaug. Du finst i<br />
bølgjene synes å være et rekviem til<br />
forfatterens døde bror. Vi kjenner på<br />
smerten, og vi følger jegets fall ned<br />
mot avgrunnen, mot narkotikarus. Her<br />
skifter også diktet rytme: fra den<br />
lengtendes stillstand, til beskrivelse av<br />
heroin-sprøytas vinkel inn i armen. Du<br />
finst i bølgene er en sterk debut, som<br />
griper kaldt omkring deg. Når historien<br />
i diktet først åpner seg for deg, glemmer<br />
du å lese og blir bare sittende å<br />
kjenne på følelsen til siste side.<br />
Sondre Varpe<br />
CHESS COMMUNITY<br />
Chess lanserer nytt studentabonnement. Prisene er selvfølgelig lave,<br />
og det er ingen etableringskostnader ved å bytte til dette abonnementet.<br />
I løpet av våren, vil vi i Chess komme med fl ere spennende<br />
nyheter for dette abonnementet.<br />
Etableringspris pr nummer . . . . . . 0<br />
Månedspris. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0<br />
Oppstartpris . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,69<br />
*Gjelder ikke utland og spesialnr.<br />
Bestill på www.chess.no\student<br />
eller ring vårt kundesenter på tlf 06060<br />
NYTT STUDENT-<br />
ABONNEMENT<br />
Minuttpris* . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,53<br />
SMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,49<br />
MMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,79<br />
R E K L A M E B Y R Å E T T R I P P E L
Vi kan også designe og trykke ditt magasin!<br />
www.msborg.no
Vi betaler deg for å gå ut<br />
hver lørdag.<br />
Som lørdagsbud i Posten kan du nyte utelivet<br />
på dagen samtidig som du tjener penger til<br />
utelivet på kvelden. Er du over 18 år og har<br />
sertifi kat, kan du søke jobb som lørdagsbud.<br />
Vi lover deg aktive dager og et stort og trivelig<br />
miljø. Vi har <strong>my</strong>e å g jøre og trenger fl ere på laget<br />
i Oslo og Akershus! Få mer info og registrer deg<br />
som søker i dag på www.posten.no eller ring<br />
23 14 69 00 man-fre kl 08.00-16.00.