nedlasting - Offisersbladet

More documents

Recommendations

Info

Et imperium av mili USA møter konkurranse fra stadig flere framvoksende stater med stadig mer avanserte våpen. I tillegg kommer trusselen fra feilslåtte stater og statsløse terrorister. Kanskje ikke så underlig da at president Barack Obama bygger militærbaser som aldri før i amerikansk historie. Av Grete Gaulin, Frilansjournalist Det er mye man ikke vet om den amerikanske ambassaden i Bagdad. Man vet ikke akkurat hvor mange marinesoldater, spioner og etterretningsoffiserer som befinner seg innenfor veggene av det gigantiske komplekset. Man vet ikke hva slags våpen og teknologi som har fulgt denne blandingen av sivilt og militært personell inn i de tjue bygningene. Derimot er de fleste fullt klar over at den diplomatiske representasjonen i Irak er langt mer enn bare det. Ambassader er i ferd med å bli militære baser, og det eneste som mangler er jagerflyene. Endret fiendebilde Det store skiftet kom ikke i 2001, men i 1998. Det året gjennomførte Al Qaeda simultanaksjoner mot USAs ambassader i Kenya og Tanzania. Siden den gang har det amerikanske diplomatiske nærværet fått en ny arkitektur. Det har også fått en ny geografisk struktur. I dag kan supermaktens diplomatiske fotavtrykk avleses som en historie om endrede fiendebilder. Den kalde krigen er erstattet av kampen mot terrorismen, og den gamle sovjetgiganten har måttet vike for en langt hissigere utfordrer: Kina. Ingen steder er det amerikanske nærværet så potent og så tilpasset nye realiteter som i Bagdad og Islamabad. Begge gjør krav på tittelen ”verdens største ambassade,” og begge har en militær komponent som verken vertskap eller verden for øvrig vet altfor mye om. I Bagdad har amerikanerne bygd et ”Fortress America” på et areal som er seks ganger større enn FN-bygningen i New York og ti ganger større enn ambassaden i Beijing. Det er fullstendig lukket inne bak tjukke betongmurer, har alle sivile fasiliteter på plass, og er helt uavhengig av det irakiske samfunnet siden både strøm, vann og kloakk produseres og tas hånd om internt. Det er denne ”ambassaden” som gir logistisk støtte til styrkene i Irak, og det er militært personell herfra som ”tar ut” terrorister og lokale opprørere. Det gjør at bygningsmassen allerede er strukket til bristepunktet, hvilket er årsaken til at den utvidede ambassaden i den pakistanske hovedstaden Islamabad vil dekke over sytti tusen kvadratmeter og være knyttet til en klassisk militærbase med jagerfly, droner og pansrede kjøretøyer som skal bygges rett på utsiden. Ønsker varig nærvær Det er selvfølgelig flere grunner til at USA forener krig og diplomati. Det gjør for eksempel at amerikanerne kan drive krigen under dekke av diplomatisk aktivitet, og at nærværet blir mindre synlig – viktig i land der både myndigheter og folk er hårsåre i møtet med Lex America. Like viktig er det at USA er lei av å bli kastet ut fra baser de har hatt i tiår. I løpet av de siste årene har amerikanerne fått beskjed om å pakke seg vekk fra dronebasen Shamsi i den pakistanske provinsen Baluchistan, fått samme beskjed fra kirgisiske myndigheter i forhold til flybasen Manas og kranglet med Japan om den militære basen på øya Okinawa. Mellom 1947 og 1990 ble USA bedt om eller tvunget til å legge ned militærbaser i Frankrike, Jugoslavia, Etiopia, Iran, Libya, Sudan, Saudi-Arabia, Tunisia, Algerie, Vietnam, Indonesia, Peru, Mexico og Venezuela. Etter 1990 fikk de samme klare beskjed fra Filippinene, Panama, Saudi- Arabia (igjen), Vieques og Usbekistan. Til det kommer at USA selv har gitt opp, eller 46 ffisersbladet
tærbaser har varslet at de vil gi opp, en rekke baser fra Ghana til Fiji-øyene. Selv et så viktig, om enn trøblete, samarbeidsland som det NATOallierte Tyskland vil se et betydelig redusert militært amerikansk nærvær de neste tiårene. Alt dette kan gi inntrykk av at USA bygger ned sitt basenærvær rundt omkring i verden. Intet kunne være mer feil. Under president Barack Obama bygger, utvider og oppjusterer amerikanerne et hundretalls ambassader med ”noe attåt,” samtidig som de inngår stadig nye status of forces agreements (SOFA) med land som er aktuelle for nye militærbaser. Det vil si, de vil helst ikke ha denne typen avtaler lenger. Derfor prøver de å unngå ordet ”militærbase” til fordel for betegnelser som defence staging posts eller forward operating locations. På den måten kan de unngå de mer strikte bestemmelsene knyttet til basenærvær, og heller undertegne avtaler som går under navnet ”visiting forces agreements.” Ikke desto mindre dekker de nye begrepene også en faktisk utvikling på bakken, siden stadig flere baser blir bygget og modernisert med infrastruktur og våpen til bruk for raske utrykningsstyrker – men uten et permanent nærvær av soldater. Slike baser er enten forward operating sites, eller co-operative security locations, og i tillegg kommer selvfølgelig de klassiske militærbasene, som i dag heter main operating bases. Som Romerriket, så USA USA har 38 slike, men til sammen 1088 militærbaser. Og tallet vokser. Under radaren av Obamas fredsretorikk har USA inngått et samarbeid med Colombia om syv nye militærbaser der. De har gjort Guam til verdens største militære byggeprosjekt noensinne, og de krangler fortsatt med japanerne om flytting av Futenma flybase til mer avsidesliggende deler av Okinawa. I tillegg er Washington i forhandlinger med både Irak og Afghanistan om et militært nærvær etter at hovedstyrken har trukket seg ut, og de bygger seg opp i Afrika med baser i både Uganda, Djibouti, Senegal og Sao Tomé og Principe. Bare for å nevne noe. Den ene fellesnevneren for alle disse basene er olje, terrorisme, feilslåtte stater og generell ustabilitet. Den andre er geopolitisk konkurranse, idet USA prøver å omringe både Iran og Kina. Alt dette gir noen interessante tall for Pentagon som eiendomsbesitter. Pr. 2007 eide eller leide USA nesten to millioner mål fordelt på omtrent 900 anlegg i 46 land, med til sammen 26.000 bygninger til en samlet verdi av 146 milliarder dollar. På disse basene finnes det om lag 190.000 militært personell og 115.000 sivilt personell, og i tillegg trener over ett hundre tusen amerikanske soldater i 180 land hvert eneste år. Og da har man ikke nevnt de 234 golfbanene som disse soldatene trenger for å leve et fullverdig liv. Alt dette koster penger, og dyrere kommer det til å bli. I 2009 varslet regjeringen i Kirgisistan at USA måtte forlate flybasen Manas. Tre måneder etter ble det invitert tilbake igjen. Men det var en hake. Prisen for leie av basen hadde gått opp fra 17.4 millioner dollar til 60 millioner dollar årlig – en tredobling og vel så det. Pr. i dag bruker USA mer på sitt militære enn alle andre land i verden til sammen. Kan det vare Da Romerriket nådde sitt imperiale klimaks i 117 e. Kr, hadde imperiet 37 hovedbaser. Da Storbritannia befant seg på toppen, hadde det 36 slike baser. USA har anno 2011 38 main operating bases. Amerikanerne får jo bare håpe at historien ikke gjentar seg. ffisersbladet 47
Page 1 and 2: ffisersbladet Tidsskrift for Befale
Page 3 and 4: Offisersbladet Nr. 5 - 63. Årgang
Page 5 and 6: Redaktøren: Nå er det høstjakt!
Page 7 and 8: «Året gjennom går åtte millione
Page 9 and 10: panservogner Solution). I en RWS v
Page 11 and 12: Nest siste rasteplass før mål den
Page 13 and 14: mens produktet vårt brukes til å
Page 15 and 16: Rudberg og Dahl stilte klare og kre
Page 17 and 18: NFF grunnlagt 40 40 år år 1963-20
Page 19 and 20: Offisersbladet besøkte KNM Måløy
Page 21 and 22: UNN DEG SKADEOPPGJØR SLIK DET BURD
Page 23 and 24: Vellykket årsmøte ved BFO Kirkene
Page 25 and 26: BFO besøkte Skjold Garnison samtid
Page 27 and 28: uttale seg om konsekvensene og redu
Page 29 and 30: Regjeringens lokaliseringspolitikk
Page 31 and 32: Nye medarbeidere i BFO BFOs sekreta
Page 33 and 34: Forsvarets Personellservice (logo
Page 35 and 36: ”Ingen har til hensikt å reise e
Page 37 and 38: Bjørnen og løven - russisk og geo
Page 39 and 40: Seniorforsker Nina Græger, NUPI, o
Page 41 and 42: Den nye generalinspektøren for Sj
Page 43 and 44: Foto: Morten Borgestad Alt det du g
Page 45: S 100» AUVer til Marinen identifis
Page 49 and 50: ISCO Group har 16 ansatte og er et
Page 52: Avsender: Offisersbladet, Postboks

nedlasting - Offisersbladet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?