28.01.2015 Views

nedlasting - Offisersbladet

nedlasting - Offisersbladet

nedlasting - Offisersbladet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Et imperium av mili<br />

USA møter konkurranse fra stadig flere framvoksende stater med stadig mer avanserte<br />

våpen. I tillegg kommer trusselen fra feilslåtte stater og statsløse terrorister. Kanskje<br />

ikke så underlig da at president Barack Obama bygger militærbaser som aldri før i<br />

amerikansk historie.<br />

Av Grete Gaulin, Frilansjournalist<br />

Det er mye man ikke vet om den amerikanske<br />

ambassaden i Bagdad. Man vet ikke<br />

akkurat hvor mange marinesoldater, spioner<br />

og etterretningsoffiserer som befinner<br />

seg innenfor veggene av det gigantiske<br />

komplekset. Man vet ikke hva slags våpen<br />

og teknologi som har fulgt denne blandingen<br />

av sivilt og militært personell inn i de tjue<br />

bygningene. Derimot er de fleste fullt klar over<br />

at den diplomatiske representasjonen i Irak er<br />

langt mer enn bare det. Ambassader er i ferd<br />

med å bli militære baser, og det eneste som<br />

mangler er jagerflyene.<br />

Endret fiendebilde<br />

Det store skiftet kom ikke i 2001, men i<br />

1998. Det året gjennomførte Al Qaeda<br />

simultanaksjoner mot USAs ambassader<br />

i Kenya og Tanzania. Siden den gang har<br />

det amerikanske diplomatiske nærværet<br />

fått en ny arkitektur. Det har også fått en ny<br />

geografisk struktur. I dag kan supermaktens<br />

diplomatiske fotavtrykk avleses som en<br />

historie om endrede fiendebilder. Den<br />

kalde krigen er erstattet av kampen mot<br />

terrorismen, og den gamle sovjetgiganten har<br />

måttet vike for en langt hissigere utfordrer:<br />

Kina.<br />

Ingen steder er det amerikanske nærværet<br />

så potent og så tilpasset nye realiteter som<br />

i Bagdad og Islamabad. Begge gjør krav<br />

på tittelen ”verdens største ambassade,”<br />

og begge har en militær komponent som<br />

verken vertskap eller verden for øvrig vet<br />

altfor mye om. I Bagdad har amerikanerne<br />

bygd et ”Fortress America” på et areal som er<br />

seks ganger større enn FN-bygningen i New<br />

York og ti ganger større enn ambassaden<br />

i Beijing. Det er fullstendig lukket inne bak<br />

tjukke betongmurer, har alle sivile fasiliteter<br />

på plass, og er helt uavhengig av det irakiske<br />

samfunnet siden både strøm, vann og kloakk<br />

produseres og tas hånd om internt.<br />

Det er denne ”ambassaden” som gir<br />

logistisk støtte til styrkene i Irak, og det<br />

er militært personell herfra som ”tar ut”<br />

terrorister og lokale opprørere. Det gjør at<br />

bygningsmassen allerede er strukket til<br />

bristepunktet, hvilket er årsaken til at den<br />

utvidede ambassaden i den pakistanske<br />

hovedstaden Islamabad vil dekke over sytti<br />

tusen kvadratmeter og være knyttet til en<br />

klassisk militærbase med jagerfly, droner og<br />

pansrede kjøretøyer som skal bygges rett på<br />

utsiden.<br />

Ønsker varig nærvær<br />

Det er selvfølgelig flere grunner til at USA<br />

forener krig og diplomati. Det gjør for<br />

eksempel at amerikanerne kan drive krigen<br />

under dekke av diplomatisk aktivitet, og at<br />

nærværet blir mindre synlig – viktig i land der<br />

både myndigheter og folk er hårsåre i møtet<br />

med Lex America. Like viktig er det at USA er<br />

lei av å bli kastet ut fra baser de har hatt i tiår.<br />

I løpet av de siste årene har amerikanerne fått<br />

beskjed om å pakke seg vekk fra dronebasen<br />

Shamsi i den pakistanske provinsen<br />

Baluchistan, fått samme beskjed fra kirgisiske<br />

myndigheter i forhold til flybasen Manas og<br />

kranglet med Japan om den militære basen<br />

på øya Okinawa.<br />

Mellom 1947 og 1990 ble USA bedt om<br />

eller tvunget til å legge ned militærbaser i<br />

Frankrike, Jugoslavia, Etiopia, Iran, Libya,<br />

Sudan, Saudi-Arabia, Tunisia, Algerie,<br />

Vietnam, Indonesia, Peru, Mexico og<br />

Venezuela. Etter 1990 fikk de samme klare<br />

beskjed fra Filippinene, Panama, Saudi-<br />

Arabia (igjen), Vieques og Usbekistan. Til<br />

det kommer at USA selv har gitt opp, eller<br />

46<br />

ffisersbladet

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!