nedlasting - Offisersbladet
nedlasting - Offisersbladet
nedlasting - Offisersbladet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Et imperium av mili<br />
USA møter konkurranse fra stadig flere framvoksende stater med stadig mer avanserte<br />
våpen. I tillegg kommer trusselen fra feilslåtte stater og statsløse terrorister. Kanskje<br />
ikke så underlig da at president Barack Obama bygger militærbaser som aldri før i<br />
amerikansk historie.<br />
Av Grete Gaulin, Frilansjournalist<br />
Det er mye man ikke vet om den amerikanske<br />
ambassaden i Bagdad. Man vet ikke<br />
akkurat hvor mange marinesoldater, spioner<br />
og etterretningsoffiserer som befinner<br />
seg innenfor veggene av det gigantiske<br />
komplekset. Man vet ikke hva slags våpen<br />
og teknologi som har fulgt denne blandingen<br />
av sivilt og militært personell inn i de tjue<br />
bygningene. Derimot er de fleste fullt klar over<br />
at den diplomatiske representasjonen i Irak er<br />
langt mer enn bare det. Ambassader er i ferd<br />
med å bli militære baser, og det eneste som<br />
mangler er jagerflyene.<br />
Endret fiendebilde<br />
Det store skiftet kom ikke i 2001, men i<br />
1998. Det året gjennomførte Al Qaeda<br />
simultanaksjoner mot USAs ambassader<br />
i Kenya og Tanzania. Siden den gang har<br />
det amerikanske diplomatiske nærværet<br />
fått en ny arkitektur. Det har også fått en ny<br />
geografisk struktur. I dag kan supermaktens<br />
diplomatiske fotavtrykk avleses som en<br />
historie om endrede fiendebilder. Den<br />
kalde krigen er erstattet av kampen mot<br />
terrorismen, og den gamle sovjetgiganten har<br />
måttet vike for en langt hissigere utfordrer:<br />
Kina.<br />
Ingen steder er det amerikanske nærværet<br />
så potent og så tilpasset nye realiteter som<br />
i Bagdad og Islamabad. Begge gjør krav<br />
på tittelen ”verdens største ambassade,”<br />
og begge har en militær komponent som<br />
verken vertskap eller verden for øvrig vet<br />
altfor mye om. I Bagdad har amerikanerne<br />
bygd et ”Fortress America” på et areal som er<br />
seks ganger større enn FN-bygningen i New<br />
York og ti ganger større enn ambassaden<br />
i Beijing. Det er fullstendig lukket inne bak<br />
tjukke betongmurer, har alle sivile fasiliteter<br />
på plass, og er helt uavhengig av det irakiske<br />
samfunnet siden både strøm, vann og kloakk<br />
produseres og tas hånd om internt.<br />
Det er denne ”ambassaden” som gir<br />
logistisk støtte til styrkene i Irak, og det<br />
er militært personell herfra som ”tar ut”<br />
terrorister og lokale opprørere. Det gjør at<br />
bygningsmassen allerede er strukket til<br />
bristepunktet, hvilket er årsaken til at den<br />
utvidede ambassaden i den pakistanske<br />
hovedstaden Islamabad vil dekke over sytti<br />
tusen kvadratmeter og være knyttet til en<br />
klassisk militærbase med jagerfly, droner og<br />
pansrede kjøretøyer som skal bygges rett på<br />
utsiden.<br />
Ønsker varig nærvær<br />
Det er selvfølgelig flere grunner til at USA<br />
forener krig og diplomati. Det gjør for<br />
eksempel at amerikanerne kan drive krigen<br />
under dekke av diplomatisk aktivitet, og at<br />
nærværet blir mindre synlig – viktig i land der<br />
både myndigheter og folk er hårsåre i møtet<br />
med Lex America. Like viktig er det at USA er<br />
lei av å bli kastet ut fra baser de har hatt i tiår.<br />
I løpet av de siste årene har amerikanerne fått<br />
beskjed om å pakke seg vekk fra dronebasen<br />
Shamsi i den pakistanske provinsen<br />
Baluchistan, fått samme beskjed fra kirgisiske<br />
myndigheter i forhold til flybasen Manas og<br />
kranglet med Japan om den militære basen<br />
på øya Okinawa.<br />
Mellom 1947 og 1990 ble USA bedt om<br />
eller tvunget til å legge ned militærbaser i<br />
Frankrike, Jugoslavia, Etiopia, Iran, Libya,<br />
Sudan, Saudi-Arabia, Tunisia, Algerie,<br />
Vietnam, Indonesia, Peru, Mexico og<br />
Venezuela. Etter 1990 fikk de samme klare<br />
beskjed fra Filippinene, Panama, Saudi-<br />
Arabia (igjen), Vieques og Usbekistan. Til<br />
det kommer at USA selv har gitt opp, eller<br />
46<br />
ffisersbladet