nedlasting - Offisersbladet

BFo–leder
Et Forsvar i funksjonell og
økonomisk balanse!
Spenningen stiger nå en drøy måned før fremlegging
av Statsbudsjettet. I skrivende stund foregår den interne
dragkampen mellom Statsrådenes hjertesaker og alle gode
formål som skal finansieres og satsningsområder realiseres.
Regjeringen står igjen ovenfor den umulige oppgaven det er å
tilfredsstille alle interesser. Da er det godt for Forsvarssektoren
å ha et samlet Storting bak seg som i 2008 ga sin tilslutning til
målet om at Norge innen utgangen av 2012 skal ha et “Forsvar i
funksjonell og økonomisk balanse”
Jeg skrev for et år siden om våre bekymringer knyttet til denne
målsetningen. Disse har ikke blitt mindre, snarere tvert imot. Det
som har bidratt til en ytterligere forverring av situasjonen siden
sist er det faktum at personellstrukturen synes å ha blitt mer og
mer avgjørende for å balansere driftssituasjonen i Forsvaret.
Vi er i en avsluttende fase idet som internt blir omtalt som
omstillingens “Fase 2B” der målet har vært å realisere FSJ behov
for å “spare” 2 mrd på driftsbudsjettet. Tiltakene var krympende
oppsetningsplaner, færre skulle gjøre mer, en unødvendig
gradsreduksjon, fjerning av 600 sivile årsverk for å nevne de mest
sentrale. Gjennom disse tiltakene skulle “brannstasjonen” bringes
i økonomisk balanse utfra de strukturvalg som ble gjort i 2008. Så
hva er situasjonen nå
Gradsjusteringene er implementert på tross av massiv
motstand, Forsvarets oppsetningsplaner er redusert nesten
uten konsekvenser pga store vakanser og fordi flere har valgt å
forlate Forsvaret til fordel for andre arbeidsgivere og målet om
600 færre sivile årsverk har forsvunnet i tåka. Hvorvidt målet om
2 mrd i reduserte driftsutgifter er nådd vites pr dato ikke. Det
jeg imidlertid vet er at vi har endt opp med en personellstruktur i
grov ubalanse og som er kraftig underbemannet. Dette skyldes
imidlertid også noen historiske årsaker så som en planmessig
underproduksjon av befal de siste 10 år. Samtidig ser vi nå
de langsiktige konsekvensene og kostnadene ved å ha en
underdimensjonert struktur som skal løse for ambisiøse oppgaver.
Delvis skyldes dette et økt ressurspådrag knyttet til internasjonale
operasjoner, dels skyldes det en overfokusering av den spisse
ende uten å ta med seg helheten. Det er en kjensgjerning at vital
støttestruktur i dag befinner seg under smertegrensen og er på
randen av kollaps. Da hjelper det ikke å skrike etter den spisse
ende og mer operativ kapasitet. Dette er gjensidig avhengige
størrelser.
Kort fortalt er alle BFOs kommentarer til de senere års utvikling,
fremført til Storting og regjering, beklageligvis blitt realiteter.
Våre kommentarer til de veivalg en har tatt i fortiden har vært
suverent neglisjert av en samlet forsvarsledelse og den samlede
regjering og storting. Det å påpeke at vi har den mest moderne
i marine i verden, et innsatsforsvar med internasjonalt ry i
kombinasjon med det uttrykte mål om et “Forsvar i økonomisk
og funksjonell balanse” bærer i dag preg av å være en møllspist
forestilling. Nå må de reelle utfordringene på bordet.. Forsvaret
er underbemannet spesielt av befal og kritiske funksjoner er nær
kollaps., Marinens fartøyer er ikke bemannet, Hærens avdelinger
har ikke det personellet de er forutsatt å ha, Luftforsvarets evne
er under sterkt press, FLO mangler kritisk kompetanse på samme
måte som andre deler av Forsvaret. Belastningen har vært for
stor over for lang tid i alle deler av strukturen. Befal og offiserer
har båret byrden for langt, og resultatet er en fallende motivasjon
og forvitrende tillit til beslutningstakerne. Denne utviklingen må
nå snus med kraftfulle grep. Flere resurser må på plass både
økonomiske og personellmessige. Lønnsmidler må stilles til
rådighet slik at Forsvarssjefen kan avlønne sitt personell på et
høyrer nivå enn i dag. Forsvarets personellramme må økes slik
at de reelle behov kan ivaretas og dypest sett må Forsvarets
oppgaver og ambisjoner re visiteres slik at målene samsvarer
med midlene.
Det er denne situasjonen Stortinget nå stilles ovenfor når
regjeringens budsjettfremlegg kommer i oktober. Stortinget har
etter mitt skjønn ingenting å fire på i sin tilnærming til Forsvaret.
En veloverveid og nøyaktig gjennomgang av Forsvarets
reelle situasjon må til nå hvis troverdigheten til de bevilgende
myndigheter skal bevares. De 275 Mill som mangler av
langtidsplanens 800 mill er ikke i nærheten tilstrekkelig for å ta
tak i de store og alvorlige utfordringene Forsvaret har i dag. Ting
blir ikke bedre i morgen uten karakterfast inngripen i høstens
budsjettbehandling. Her må informasjonene på bordet og grep
tas deretter.
Eivind R. Solberg
Leder
Ett yrke
– én organisasjon!
22 ffisersbladet