nedlasting - Offisersbladet

ffisersbladet 

Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon 

nr. 5 september 2011 • årgang 64 

REMUS 100 

til Marinen 

Side 44-45 

OMSTILLINGEN SNART I MÅL 

– BFO i samtale med Forsvarssjefen 

Langt å gå 

Side 10-11 

Ett yrke 

– én organisasjon!

lockheedmartin.com/f35/norway 

NASJONAL 

SIKKERHET. 

F-35 

LIGHTNING II 

Lockheed Martins F-35 Lightning II er neste generasjon kampfly utviklet gjennom et 

internasjonalt partnerskap. Vår suksesshistorie innen militær luftfart viser at vi kan styrke det 

norske Luftforsvaret. Med avansert teknologi og stealth-egenskaper er F-35 det riktige valget for å 

sikre norsk suverenitet og norske interesser i fremtiden. 

NORWAY 

THE F-35 LIGHTNING II TEAM 

NORTHROP GRUMMAN BAE SYSTEMS PRATT & WHITNEY 

LOCKHEED MARTIN

Offisersbladet 

Nr. 5 – 63. Årgang 

Organ for Befalets Fellesorganisasjon 

BFO: 

Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo 

Telefon 23 10 02 20 

Telefax 23 10 02 25 

E-post: post@bfo.no 

Internett: www.bfo.no 

Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j 

(inngang fra Kirkegata) 

Ansvarlig utgiver: 

Eivind Røvde Solberg 

Redaktør: 

Einar Holst Clausen 

Redaksjon og abonnementsavdeling: 

Se adresse for BFO 

E-post: Offisersbladet@bfo.no 

Tlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43 

E-post: mona.eriksen@bfo.no 

Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund-Stat 

Annonseansvarlig: 

PUKI Consult 

v/Arne Hagtvedt 

Mobil: 920 65 855 

E-post: ahagtvedt@yahoo.no 

(Bekreftet opplag 2009: 10.500) 

Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis 

BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for 

innholdet og de meninger som fremholdes. 

Usignert innhold er redaksjonelt. 

Utgivelsesplan 2010: 

Nummer Matr.frist Utgivelse 

Nr. 6 oktober 08.10 22.10 

Nr. 7 desember 26.11 10.12 

Grafisk produksjon: 

Design: punkt&prikke… punktprikke@me.com 

Trykk: Prinfo Unique 

Bilder: 

Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt 

av Forsvarets Mediesenter. 

Forside: 

Soldat fra HVs innsatsstyrke. 

Foto:Forsvarets Mediesenter. 

Redaksjonen avsluttet: 

11. juni 2010 

Nå er det høstjakt! 

Jaktprøver gjennomføres, børsene pusses og patrontaskene fylles opp. Det skal bli 

matauke og fryseren skal fylles opp. Det er det vi normalt tenker på når vi hører om 

høstjakt. Og slik er det nok også for mange friluftsglade offiserer på denne tiden av året. 

Men vi kommer til å følge godt med på en helt annen type høstjakt fremover. For 

jakten på syndebukker etter den tragiske 22. juli hendelsen, er allerede godt i 

gang. Hva gikk galt – hvem har skylden for at ikke beredskapen var bedre 

Hvorfor kom ikke beredskapstroppen tidligere til Utøya Hvorfor ble ikke 

Forsvaret anmodet om støtte på et tidligere tidspunkt Vil Politiet være helt 

alene om krisehåndtering 

Jakten på syndebukker i denne situasjonen er svært vanskelig, og ingen 

har sagt det bedre enn major Terje Bruøygard i TMBN, som i Aftenposten den 

19. august, bruker sin lange erfaring fra Forsvaret og fra skarpe operasjoner 

i utlandet, til å gi leseren det rette perspektivet i saken. Hvordan reagerer vi i 

en kritisk situasjon, hvor godt forberedt og trent er vi. Han siterer blant annet David 

Grossman: ”You do not rise to the occasion in combat. You sink to the level of traning”. 

Bruøygard har fått svært mange positive tilbakemeldinger på sitt veloverveide og 

gjennomtenkte debattinnlegg, fra så vel politikere, professorer, polititjenestemenn og 

offiserer. 

Internt i Forsvaret pågår en helt annen jakt, nemlig jakten på militær kompetanse. 

Nemlig jakten på personell med spesialkompetanse i støttefunksjoner i Forsvarets 

Logistikkorganisasjon (FLO). Stadig flere med kritisk kompetanse flykter ut i sivile 

stillinger, noe som rammer de tekniske miljøene i Sjøforsvaret og Luftforsvaret, men 

også FLO som organisasjon. Kompetanse som personell har opparbeidet over flere 

tiår, kan ikke erstattes over natta, det tar faktisk flere tiår. I et annet jaktterreng, foregår i 

disse dager en intens jakt på stillingshjemler. For Forsvarets organisasjon reduseres, og 

nye avdelinger dukker opp, med færre stillingshjemler og med redusert lønnsnivå (2B). 

Personellet blir ikke bare borte i ”skogen”, en jobb må de jo ha Hva er løsningen når det 

ikke finnes stillingshjemler Jo, de settes på bås, eller BUS (Befal Uten Stilling) heter det 

vel! Konklusjonen må bli, at det ikke er lett å gå på jakt uten børse kun med patroner, 

eller omvendt. 

Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforbund (KOL) er nå så liten i antall medlemmer, at 

de ikke har hjemmel, eller økonomi til mer enn 2-3 heltidsansatte i sitt sekretariat. Dette 

har faktisk forsvarets ledelse funnet løsningen på, ved å tildele KOL en lønnshjemmel 

de strengt talt ikke er berettiget til ihht Hovedavtalen i Staten. Samtidig er de med på en 

løsning der leder KOL går tilbake i linjen, samtidig som han opprettholder sitt verv som 

leder KOL. På den måten betaler Forsvaret lønnen til leder KOL. 

Norges Offisersforbund og Befalets Fellesorganisasjon har kommet langt i utredningen 

og arbeidet med en fremtidig sammenslåing. Årstallet 2014 er et årstall som kan bli et 

merkeår. Det vil nok sikkert bli mange og konstruktive debatter og meningsutvekslinger 

rundt dette temaet i tiden fremover. Det er også meget viktig at dere som lesere og BFOmedlemmer 

gir uttrykk for hva dere mener om en slik sammenslåing. Jeg oppfordrer/ 

utfordrer dere til å gi uttrykk for hva dere mener, ved å sende en mail til BFO, eller sende 

inn et leserinnlegg til Offisersbladet. 

Fremtidig omlegging av Offisersbladet er tanker som raser rundt i mitt hode om dagen. 

I et forsøk på å se litt inn i fremtiden, vurderer jeg muligheten for en kombinasjon av 

papirutgave av Offisersbladet, og en digital utgave på nettet. For noen vil ha trykket 

utgave, mens andre synes det er greit å lese den på nettet. En mer revolusjonerende 

tanke, som også kan kombineres med digital utgave på nettet, er en gradvis omlegging 

over en 2-års periode, av Offisersbladet til 4 utgaver i året som dere kun leser på Ipad/ 

lesebrett eller tilsvarende. Dette i tillegg til 3 trykkede temabaserte utgaver i løpet av 

året. Utviklingen går fort, og det er alltid en fordel å ligge i forkant med slike vurderinger, 

noe Offisersbladet alltid har prøvd å få til. Men nå trenger jeg tilbakemeldinger fra dere 

lesere, på offisersbladet@bfo.no. Jeg kommer også til å sende ut en spørreundersøkelse 

om dette i nærmeste fremtid. 

redaktøren 

OPPLAGSKONTROLLERT 

241 

241 

MILJØMERKET 

MILJØMERKET 

Trykksak 

Trykksak 

709 

709 

God høst alle sammen! 

 

 


Redaktør Offisersbladet 

3

Alt som gjelder Volvo på eksport. 

Og litt til. 

Opplev helt nye Volvo V60. 

Velkommen til prøvekjøring! 

Nye Volvo V60 byr på fleksibilitet og litt 

mer plass bak uten det minste kompromiss 

på sporty design og spennende kjøreopplevelser. 

Volvo V60 har det prisvinnende sikkerhetssystemet 

City Safety som standard. Et system som ved kø og 

bytrafikk selv kan bremse bilen om det registrerer at en 

kollisjon er i ferd med å inntreffe. I tillegg er Volvo S60 og V60 de første 

bilene i verden som kan stoppe av seg selv for fotgjengere (tilleggsutstyr). 

Nye Volvo V60 må sees og oppleves! Nyt kontrollen og de dyriske formene. 

Volvo XC90 

Volvo XC60 

Volvo XC70 

Volvo V70 

Utenlandsbeordring 

Vurderer du å kjøpe bil på eksport 

Volvo International Customers Sales 

er en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomater og militære som er på 

flyttefot. Prisene er meget gunstige, da bilene leveres rett fra fabrikk i Gøteborg. Vi har også 

mulighet til å levere biler i de fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpasses til 

de markeder de skal brukes/sluttbrukes. 

Bilia Økern: Økernveien 115. Tlf 22 88 25 00 

Mandag-onsdag+fredag 8-17, torsdag 8-21, lørdag 10-15 

Ønsker du et pristilbud på Volvo, er du velkommen til å ta kontakt med Jon Bergersen. 

Tax-Free Sales, tlf 22 88 26 05, mob. 901 35 280. E-mail: jon.bergersen@bilia.no

Redaktøren: Nå er det høstjakt! . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Afghanistan sett fra Brussel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

Ny tårntype for panservogner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Langt å gå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Spennende praksis og utmerket ineniørutdanning! . 12 

Vi er snart i mål med den langen omstilllingen! . . . . 14 

Nammo – Multipurpose Symphosium 2011 . . . . . . . . 16 

Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

BFO leder: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

Gulesider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

KAFO/BESO leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 

Tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

Leserbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 

Soldat- og offisersrollen i sterk forandring . . . . . . . . . . 38 

GIS på plass i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 

Filmanmeldelse: Realistisk rominvasjon. . . . . . . . . . . . 42 

Hydroid leverer 2 «REMUS 100» AUVer til marinen 44 

Et imperium av militærbaser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 

Kjekt å ha. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 

Internasjonale nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 

6 

42 46 

innhold

Afghanistan 

sett fra Brussel 

Artikkelen bygger på et intervju med Kommandør Hans Chr. Helseth 16. august i år. 

- Det er ikke riktig å si at vi har ”vunnet” i 

Afghanistan, fordi seier eller tap først vil bli 

bestemt av utviklingen på det sivile området 

i årene fremover. Men det er riktig å hevde 

at situasjonen er lysere enn noen gang i de 

ti årene NATO har vært engasjert og at det 

går entydig i riktig retning. Fremgangen er på 

mange områder skjør og tilbakeslag vil måtte 

komme, men jeg er likevel ikke i tvil om at 

vi på det militære området, er nær ved å nå 

målet. Det er derfor riktig å skrittvis overlate 

ansvaret for sikkerheten til afghanerne 

selv, sier kommandør Hans Chr. Helseth til 

Offisersbladet 

ANSF bedre enn noen gang 

Kommandøren sier videre at det sterkeste 

kortet i denne utviklingen er Afghan National 

Security Forces (ANSF), som i hovedsak 

består av Afghan National Army (ANA) og 

Afghan National Police (ANP). ANSF fremstår 

nå som bedre trenet, utdannet, motivert og 

utrustet enn noen gang. Analfabetisme har 

vært svært utbredt og hemmet utviklingen 

kraftig, men et massivt opplæringsprogram 

har så langt gitt over hundre tusen soldater 

grunnleggende lese- og skriveferdigheter. 

Dermed kan mer spesialisert utdannelse 

settes i gang gjennom de tolv våpenskolene 

som er opprettet. Nye mannskaper siles 

og etterprøves med tanke på lojalitet, 

fysisk skikkethet og motivasjon på en mer 

betryggende måte enn før, og det er ingen 

mangel på nye frivillige. 

ANSF er en gigantisk utdannelsesmaskin 

og ANA har det siste året blitt tilført 6000 

mann i snitt per måned – tilsvarende mer 

enn en brigade hver fjerde uke. Dette gir 

de afghanske myndighetene kapasitet til 

ikke bare å ta tilbake Thaliban-kontrollert 

område, men også å holde det for fremtiden. 

Opprettelsen av Afghan Local Police 

(ALP), som nærmest kan sammenlignes 

med et heimevern, har gitt landsbyboerne 

muligheten til å yte en viss motstand mot 

Thaliban og andre væpnede grupper. 

ALP har lønn fra staten, men er lokale folk 

utpekt av landsbyrådene. Dette har vist seg 

overraskende effektivt i å holde opprørere 

borte. På denne måten har Thaliban og 

assosierte grupper blitt presset ut av sine 

kjerneområder, særlig i sør. Som Helseth 

påpeker: - Den mye omtalte våroffensiven 

til Thaliban har vi sett lite til i år. Faktisk er 

det ANSF og ISAF som er på offensiven 

og mange områder opplever nå et 

sikkerhetsnærvær som de lokale sivile ikke 

har sett tidligere. Disse operasjonene har 

imidlertid kostet mange soldater fra ISAF og 

ANSF livet. 

IEDer er fortsatt den største trusselen 

Det er fortsatt Improvised Explosive Devices, 

eller IED, som forårsaker de største tapene, 

spesielt i skadede og sårede. Takket være 

bedre beskyttelsestiltak, har antallet ISAFsoldater 

som er drept på denne måten gått 

ned. Det er de sivile som lider hardest da de 

selvsagt står uten slik beskyttelse. IED rammer 

uvilkårlig og selvmordsbombere går som regel 

etter de ”mykeste” målene, som folkeforsamlinger 

og representanter for statsmakten. 

De fiendtlige tapene er vanskelige å 

estimere, og antallet drepte Thaliban er 

uansett ingen god målestokk for suksess. 

Topplederne har i stor grad flyktet over 

grensen til Pakistan, der blant annet økt 

pakistansk militært nærvær og amerikansk 

etterretning, vanskeliggjør kontakten med 

styrkene i Afghanistan. Mellomledernivået er 

under hardt press og lider store tap. Dette, og 

en utstrakt hånd fra de afghanske 

styresmaktenes side, har medført at mer enn 

tre tusen tidligere opprørere nå har levert inn 

sine våpen og blitt akseptert tilbake i 

samfunnet. 

– Det er ikke snakk om masseovergivelser, 

men reintegreringen er likevel et tydelig tegn 

på en ny tid. Noe slik var utenkelig for bare et 

eller to år siden, sier Helseth. 

Det er mange andre lyspunkter i 

Afghanistan. Disse kommer sjelden frem i 

media, fordi god, hverdagslig fremgang 

sjelden får de store overskriftene. – Det er 

gjerne de spektakulære terroraksjonene som 

får oppmerksomhet og ikke det faktum at 

mange forsøk blir avslørt før de kommer til 

utførelse. Når de inntreffer blir episodene 

håndtert av ANSF selv, så raskt og effektivt 

som noen kunne forlange. Thaliban trenger 

imidlertid bare å lykkes ved én av ti 

anledninger for å oppnå suksess, mens ANSF 

og ISAF må lykkes hver gang, presiserer 

kommandøren. 

6 

ffisersbladet

«Året gjennom går åtte millioner barn og unge på skolen i 

Afghanistan, derav 37 % jenter. I 2002 var det 50 tusen. 

Læreryrket er høyt ansett og antallet og kvalifikasjonene øker 

jevnt. Universitetet i Kabul har uteksaminert studenter siden 

2008. Det vil ta tid men Afghanistan er på rett vei.» 

Kommandør Helseth tjenestegjør i NATOs hovedkvarter i Brussel i International Military Staff (IMS) som bransjesjef i Operasjonsstaben med 

ansvar for ISAF og Afghanistan. Han har bred operativ bakgrunn fra sjøtjeneste og operative hovedkvarter i NATO, herunder deltakelse i 

fem internasjonale operasjoner. Helseth var stabssjef for Senior Civilian Representative (SCR) i Kabul i 2008. Foto: Linn Fyllingen 

Gradvis overføring av ledelse og ansvar 

En prosess (”Transition”), som tar sikte på 

gradvis å overføre ledelsen og ansvaret 

for sikkerheten til ANSF, startet i sommer. 

I første runde gjelder dette syv provinser 

og distrikter, inkludert Kabul, og omfatter 

nesten en fjerdedel av befolkningen. Denne 

prosessen består av til sammen seks trinn 

og skal være fullført innen utløpet av 2014. 

Samtidig skal de internasjonale styrkene 

omformes fra stridende tropper til rådgivere, 

mentorer og instruktører. En ny operasjon, 

med nytt oppdrag og mandat som avspeiler 

den ledende afghanske rollen, må på 

plass. Oppgavene til de såkalte Provincial 

Reconstruction Teams (PRT) skal overføres til 

sivile organisasjoner. 

Den afghanske statens evne til å stå på 

egne ben henger på flere områder etter 

i utviklingen. Demokratiet har ikke funnet 

sin endelige form og nasjonen har mange 

utfordringer. De økonomiske utsiktene 

er på sin side lovende, med enorme 

verdier i mineraler og metaller, men det 

vil være et problem å transportere dette 

ut av Afghanistan. - Det er derfor viktig 

å investere i infrastruktur, sier Helseth. Et 

lyspunkt er at byen Mazar-e Sharif nå er 

knyttet til jernbanenettet i landene nordenfor 

og dermed videre til verden. Bedre 

kommunikasjoner gir de lokale bøndene og 

næringsdrivende mulighet til å få varene sine 

ut på markedet. Den økonomiske utviklingen 

er imidlertid avhengig av fysisk sikkerhet. 

Helseth sier videre at mye av det som i 

pressen omtales som angrep fra Thaliban, 

skyldes lokale stammekonflikter, personlige 

uoverensstemmelser eller kriminelle 

handlinger. Mord forekommer selvsagt i 

Afghanistan som over alt ellers. Det mye 

omtalte drapet på president Karzais halvbror 

i juli ble begått av en fornærmet medarbeider, 

som akkurat var sagt opp fra sin stilling som 

livvakt. Andre drap er utført av mennesker 

med dype traumer. Thaliban er som regel 

raske til å påta seg ansvaret, uansett hvem 

som står bak. Inntrykket blir dermed at 

Thaliban står sterkere enn de egentlig gjør, 

sier han. 

Narkotikatrafikken gjenstår som et 

stort onde, også i Afghanistan, der 

den enkle tilgangen har ført til en stor 

gruppe misbrukere. En viss innsats fra 

styresmaktenes side har bidratt til redusert 

produksjon av opium. Høyere priser på 

hvete og produkter som safran (verdens 

dyreste krydder), har gitt bøndene inntekter 

på lovlig vis. Narkotrafikken er Talebans 

viktigste inntekstkilde. Den har ikke avtatt 

i betydning, siden prisene har gått opp 

som et resultat av lavere produksjon. 

Situasjonen gir i sum likevel grunn til en 

optimisme. Verdenssamfunnet bør nå gradvis 

skifte fokus fra militære operasjoner til 

nasjonsbygging. Skoler, utdannelse, velferd, 

frihet, lov og orden, indre ro, demokrati og 

respekt for religion og tradisjonelle verdier, 

er stikkordene. - Det er på disse områdene 

slaget vil bli vunnet eller tapt for Afghanistan 

i årene fremover, oppsummerer kommandør 

Helseth til Offisersbladet. 

FAKTA: 

ISAF teller pr. august i år om lag 132 

tusen mann fra 49 stater. Dette utgjør 

flere nasjoner enn det som stod bak de 

allierte på slutten av andre verdenskrig 

– ISAF er således den bredeste 

militære koalisjonen i historien. ANA på 

sin side består av en etnisk balansert 

styrke på 171 tusen kvinner (riktignok 

under en prosent) og menn, som nyter 

høy anseelse i befolkningen. ANP 

utgjør 130 tusen mann, langt bedre 

trent og motivert enn for bare to-tre år 

siden. ANSF planlegger med en økning 

på 47 tusen mann over det neste året. 

Afghan Air Force profesjonaliseres 

også raskt, med hovedvekt på taktisk 

lufttransport og kamphelikoptre. 

ffisersbladet 

7

Protech utvikler 

ny tårntype for 

Kongsbergs nye medium caliber 

tårn til panservogner som skal 

vises frem i London i høst. 

Foto: Kongsberg Protech Systems. 

Siden 2008 har Kongsberg Protech Systems satset mye egne resurser på å utvikle et nytt 

medium caliber fjernstyrt tårn til panservogner. Konseptet er basert på Kongsbergs 

Protector-teknologi som kan erstatte gamle 4-5 tonns tunge bemannede tårn med det nye til 

under 2 tonn. 

Markedssjef Rune Werner i Kongsberg Protech 

Systems, håper snart å selge sine første norske 

pansertårn. 

Tekst og foto: Tor Husby 

Tradisjonlle tårn, med en eller to mann, har 

en ”kurv” som huser vognkommandøren og 

skyttere. I den nye løsningen er ”kurven” 

fjernet slik at personellet kan plasseres mer 

hensiktsmessig i vognen og frigjøre plass til 

annet mannskap. 

Den nye lette tårntypen, som blir det nye 

medlemmet i Protector-familien, bygges slik 

at kjøretøyet får minst mulig radarsignatur. 

Formen på tårnet kan tilpasses en lang rekke 

av dagens panservogner enten de har belter 

eller hjul. Tårntypen går under betegnelsen 

MC-RWS (Medium Caliber – Remote Weapon 

Station) og er ment for automatkanoner 

av kaliber mellom 25 og 50 millimeter. 

Det største markedet vil nok ligge på 30 

millimeters kaliber. 

Største enkeltsatsning 

-Dette er den største enkeltsatsningen med 

egne penger siden vi utviklet Protectorsystemet. 

En stab på 35 ingeniører i teknisk 

avdeling er i sving med utviklingen i nært 

samarbeid med mulige kunder for å finne 

de beste løsninger. Ennå har vi ikke solgt 

tårntypen til noen, men vi ser naturlig nok over 

Atlanteren igjen der Protector fortsetter å gå 

sin seiersgang, sier markedssjef Rune Werner. 

8 

ffisersbladet

panservogner 

Solution). I en RWS våpenstasjon kan man 

innebygge for eksempel lyskaster, høytalere, 

diverse lasere, MK-19 med ikke-dødelige 

granater i tillegg til våpnene som skal brukes 

i siste instans. På godt norsk kaller Protech 

dette for Shine, Shout, Shove, Show and 

Shoot. 

Omkalfatringen som følge av fjerningen 

av ”kurven” og flyttingen av personellet 

fra tårnet ned i vognen gir bedre plass i 

vogna og samtidig frigjøre vekt som igjen 

gir økt payload. I tillegg har Kongsberg 

Protech Systems utviklet en unik 

ammunisjonshåndtering, som man venter 

seg mye av. Tradisjonelt føres ammunisjonen 

via bånd fra ammunisjonsboksen til våpenet. 

Ifølge fagterminologien betegnes dette 

som ”linket ammunisjon”. Kongsberg har 

nå sikret seg retten til såkalt ”linkless” 

ammunisjonshåndteringssystem der ammoen 

transporteres skudd for skudd inn i våpenet 

fra ammunisjonsboksen. En annen fordel 

er tilgang til våpen og ammunisjonsboks 

fra innsiden av tårnet slik at personellet kan 

etterlade ammunisjon og korrigere eventuell 

stopp i våpenet mens de selv er godt 

beskyttet. Dette vil naturlig nok gi fordeler i en 

kampsituasjon. 

”Lego”-prinsipp 

Werner mener at Protechs største styrke er 

å lage fleksible ”Lego”-systemer der mye 

Kongsberg Gruppen har levert over 11000 Protector i 

flere varianter over hele verden. Her på en PPK med 

grovkalibret mitraljøse. 

utstyr kan integreres inn i deres systemer. 

Konseptet kan gi de våpenytelser som 

kunder etterspør. 

For øvrig dekker Protech 80 prosent av 

det globale marked for våpenstasjoner. 

Alle som vil selge noe, henvender seg til 

Kongsberg. 

Den nye tårntypen ble første gang 

fremvist under AUSA-utstillingen i 

Washington DC i oktober 2009 og ble igjen 

vist frem under DSEI-utstillingen i London i 

høst. 

Ikke-dødelige våpen på trappene 

Alle våpen behøver ikke å være dødelige. 

Tap av sivile liv der NATO-tropper opererer er 

alltid pinlig og svekker aksjonens legitimitet. 

Derfor er det blitt etterspørsel etter midler 

som gir troppene anledning til å bruke en 

stigende skala av myke tiltak før det skytes. 

Dette har Protech tatt konsekvensen av 

og har utviklet en Protector våpenstasjon 

med en håndfull opptrappingsmuligheter. 

Oppfinnelsen går under betegnelsen av 

”Protector with EoF”, (Escalation of Force 

Dekker et tomrom 

Markedssjef Rune Werner fremholder at 

EoF – hjelpemiddelet, som ble utviklet i 

2009, dekker et kapasitetstomrom under 

fredsskapende, fredsopprettende eller 

humanitære operasjoner. EoF kan blant 

annet være nyttig for konvoibeskyttelse, ved 

kontrollpunkter, under befolkningskontroll og 

informasjonsoperasjoner, etc. 

En skarp lyskaster med intenst hvitt 

laserlys vil øyeblikkelig blende og føre til 

at sjåfører øyeblikkelig må stanse. Dette er 

nyttig for ved veisperringer der soldater kan 

frykte bombeangrep hvis mistenkelige biler 

eller fotgjengere ikke stopper av en eller 

annen grunn. 

Så har man det kraftige akustiske 

hjelpemiddelet. En høyttaler vil sende 

ut advarsler i det lokale språk. Hvis det 

ikke roer ned gemyttene vil den sende ut 

gjennomtrengende elektroniske lyder som vil 

få bevæpnede menn til å kaste våpnene, ta 

seg til ørene og flykte. 

Laseralternativet vil også være nyttig, men 

myntet på enkeltpersoner. En laserstråle 

som lager en tydelig rød runding i brystet 

på en person vil gi ham en kald påminnelse 

om at han er i siktet på et overlegent våpen 

og at han bør tenke seg om. (En annen 

laserversjon gjør laserstrålen usynlig for den 

som strålen treffer, men synlig for soldater 

som kan ”ta ut” dette målet) 

På det siste stadium før det skytes i luften, 

kan våpenstasjonen ta i bruk MK-19 med 

ikke-dødelige granater. Protech har godt håp 

om at EoF-alternativet kan bli en lønnsom 

oppfinnelse. 

Markedssjef Rune Werner fremhever at 

EOF-løsningen ennå ikke er solgt. 

-Dette er et nytt område og våre kunder 

har ikke noen konkrete krav. Det er vanskelig 

å si sikkert at våre ideer vil være helt i tråd 

med kundenes fremtidige forsvarsbehov. 

For oss har det vært viktig å vise at en EOFpakke 

kan anbringes på våpenstasjonen, 

sier Werner. 

ffisersbladet 9

Tre gode venner møtes 

igjen under marsjen. 

LANGT Å GÅ 

NIJMEGEN, NEDERLAND: Fire dager. Seksten mil. Tohundreogførtitusen skritt. Glede, hat, 

blemmer og gnagsår. Det kan bare være Nijmegenmarsjen 2011. Mange var smarte nok til å 

holde seg hjemme, men seksten fremadstormende kadetter fra Luftkrigsskolen gjorde ikke det. 

Her er vår historie. 

Tekst: Carl Waldemar Wilhelmsen 

Foto: Daniel Berg Eriksen 

Ukjent historie 

Få er klar over Nijmegenmarsjens opprinnelse: 

Idrettsarrangementet ”Vierdaagse Afstandsmarsen” 

startet med en liten fotballklubb som 

ble innstiftet i 1904 av sersjanter fra det 6. 

Infanteriregiment i Breda. Året etter feiret de 

sitt ettårige bestående med turnering. Dette 

ble en så stor suksess at det ble gjentatt i 

1906 og 1907, og utvidet til et feltarrangement 

for feltarmèen. Dette spredte seg og fra hele 

landet kom militære avdelinger til. Nå var det 

ikke bare fotball, men en rekke andre grener 

som ballspill, roing, riding og annen gymnastikk. 

I forberedelsene til gjennomføringen i 

1907 planla løytnant C. D. Viehoff å la sitt 8. 

Infanteriregiment marsjere fra Arnhem til Breda 

i beregnet tid av fire dager. Og siden den 

gang har marsjen levd videre. Med unntak av 

begge verdenskrigene og hetebølgen i 2006 

der marsjen ble avlyst etter èn dag har 

marsjen vært gjennomført hvert år. 

Hvorfor bruke ferien på Hollandsk asfalt 

Alle stiller det spørsmålet – enten før eller 

under marsjen. Svaret er enkelt: Opplevelsen 

der nede er vel verdt. For de som ikke har gått 

marsjen så hører det med til historien at det er 

utrolig spennende og artig å gå fra ende til 

annen. I løypen, fra morgen til kveld og fra 

start til slutt, er det jublende tilskuere, fest og 

sang. Det er noe helt særegent. I tillegg venter 

godt vennskap, nytt vennskap og gode øyeblikk 

underveis. Opplevelsen av marsjen er 

naturlig nok veldig individuell. Noen slipper 

lettere unna enn andre. Noen vil huske 

marsjen som fire dagers vandring gjennom 

pinsler og ulykke, mens andre husker det som 

et langt 17. mai-tog. Uvilkårlig av hvilken 

kategori man føler seg hjemme i så levnes det 

liten tvil om at Nijmegenmarsjen er noe enhver 

vil både huske og ikke minst ta med seg videre 

i livet. 

LKSK på plass! 

Kadettene fra Luftkrigsskolen var godt 

representert med 16 kadetter og sykkelordonnans. 

Med egne sanger trommet avdelingen 

seg frem i folketoget. Avdelingen varierte i 

erfaringsnivå, og omtrent halvparten hadde 

deltatt alt fra èn til fem ganger tidligere. Været 

under årets marsj var jevnt over veldig bra 

med unntak av en liten regnskur og stekende 

sol i korte perioder. Dette var nok altavgjørende 

for at så få brøt årets marsj. Fra LKSK 

fullførte selvfølgelig alle mann nok en gang. 

Sist, og viktigst: En stor takk til den norske 

delegasjonsstaben med delegasjonssjef oblt. 

Ingvill Eidsvåg og stabssjef kapt. Knut G. 

Solberg i spissen! Vel blåst! 

10 

ffisersbladet

Nest siste rasteplass før mål den fjerde dagen. 

Utmarsj er tidlig på natten for de militære deltagerne. 

Kadett Thomas Lyshaug lufter føttene sine. 

LKSK hadde ansvaret for flaggparaden under den offisielle flaggheisingen i leiren før avmarsj. 

Team LKSK oppstilt i mål med velfortjent medalje på brystet. 

FAKTA: 

I den norske delegasjonen var det 

i år 387 deltakere. Av disse var 262 

førstegangsdeltakere. 

11 brøt på eget ønske og 3 

ble plukket ut av saniteten Årets 

bruddprosent var en av de laveste på 

mange år. 

I 1928 klarte alle nordmenn marsjen 

I år var det 10 norske avdelinger. 

Alle avdelinger som startet fikk 

avdelingsmedaljen. Det er første gang 

dette skjer. 

Norge er en av de store nasjonene 

der nede, og er det 4. største 

deltakerlandet. 

Kapt. Hans Jacob Berntsen fra 

NROF fullførte for 27. gang med 

avdeling uten å miste en eneste mann. 

Kapt. Audun Todnem fra Luftforsvaret 

fullførte i år for 41. gang. 

ffisersbladet 

11

Fenrik Ommund Liland er prosjektleder for de arbeidene som ingeniørkadettene har utført på Rygge flystasjon i 2011 

Spennende praksis og 

utmerket ingeniørutdanning! 

«Jeg kan ikke fatte og begripe at ikke flere ser denne muligheten som finnes på Krigsskolen», 

sier fenrik Ommund Liland til Offisersbladet. Fenriken er student ved Krigsskolens 

ingeniørutdanning, og har nå vært totalprosjektleder for en rekke praktiske arbeider som blir 

utført på Rygge flystasjon, i samarbeid med ingeniørsoldater fra US National Guard. 

Tekst & Foto: Jimmy Bjerkansmo 

«Jeg har en kamerat som studerer til 

ingeniør sivilt, og han er veldig misunnelig 

på oss militære som får med oss denne 

praktiske erfaringen i ryggsekken når vi 

uteksamineres», sier en meget entusiastisk 

kadett. 

Den oppgaven som har fått størst 

oppmerksomhet på årets øvelse, er den 

såkalte «Afghanistan – veien», som skal 

brukes til å trene norske styrker på forskjellige 

scenarier i forbindelse med trusler man kan 

møte på Afghanske veier. For den største 

trusselen for norske styrker i Afghanistan i 

dag er nemlig veibomber. Når denne banen 

ferdigstilles vil det bli den beste plassen for 

å øve på slike scenarioer i Norge. Banen 

består i et veinett hvor soldatene kan øve på 

en rekke situasjoner de kan stå overfor. Dette 

vil være alt fra tradisjonelle veibomber, til 

selvmordsbombere og overraskende angrep/ 

beskytning. 

En rekke andre prosjekter har også blitt 

ferdigstilt på Rygge i løpet av den praktiske 

ingeniørøvelsen. Alt fra levegger til en 

miljøstasjon, fotballbane, grillhus, stativ til 

sykkelparkering, brannsikring av Rygge 

museum i form av en branngate, mobilt 

lagerbygg, sikring av hovedvakta med 

betongelementer og fundament til infotavle 

i hovedvakta, er prosjektert og ledet frem 

til ferdigstillelse av ingeniørkadettene fra 

Krigsskolen. 

«Oppgavene har bydd på en rekke 

ingeniørmessige utfordringer», sier 

prosjektlederen, «men alle er løst og jobben 

er gjort i henhold til oppdragsgiverens 

spesifikasjoner». Liland forteller at kadettene 

får tildelt oppgavene på slutten av annen 

avdeling, og at kadettene selv må stå for 

all planlegging, prosjektering og utførelse. 

«Dette er en arena hvor alle lærer. Kadettene 

får trene på det de skal gjøre som ingeniører, 

12 

ffisersbladet

mens produktet vårt brukes til å trene andre 

igjen», sier han. 

Byggearbeidet har vært utført av en 

avdeling fra US Air National Guard. Rundt 50 

soldater fra Vermont har vært på Rygge som 

en del av et årlig samarbeid. Master Sergeant 

Shaun Stocker forteller at samarbeidet med 

de norske kadettene har vært meget bra, 

og at hans avdeling har fått verdifull trening 

ved å bygge de forskjellige installasjonene. 

Hjemme i Vermont, er Stocker fengselsvakt 

av yrke, samtidig som han driver en liten 

hestefarm. Han er inne til tjeneste en helg i 

måneden, og to uker hvert år, så lenge ikke 

avdelingen er deployert til oversjøisk tjeneste. 

Major Tore Bjørnetrø som er NK/ 

Stabssjef i Baseforsvarsskvadronen, 

sier til Offisersbladet at de forsøker å 

finne prosjekter som har en verdi utover 

øvelsens varighet. «Det er tross alt litt 

mer motiverende å bygge noe som ikke 

skal rives umiddelbart», sier majoren 

som forøvrig er meget fornøyd med den 

gjensidige nytteverdien av samarbeidet med 

ingeniørlinjen på KS. 

Master Sergeant Stocker sammen med 

kadettfenrik Liland foran det mobile lageret. 

Del av Afghanistan – veien på Rygge flystasjon. 

FAKTA: 

Krigsskolens bachelor i 

ingeniørfag er en akademisk utdanning 

integrert med en praktisk rettet lederutdanning 

som både vektlegger faglig 

og personlig læring og utvikling. 

Bachelor i ingeniørfag er en 

grunnutdanning som skal gi deg 

kunnskaper og ferdigheter som skal 

gjøre deg skikket til tjeneste ved bl.a. 

ingeniøravdelinger i Hæren på troppsog 

kompaninivå etter uteksaminering, 

samtidig som utdanningen skal være 

et godt grunnlag for videre karriere og 

utdanning i Forsvaret eller sivilt. 

(Kilde: KS studiehåndbok) 

ffisersbladet 

13

Vi er snart i mål 

med den lange omstillingen! 

Det har over lang tid vært mye frustrasjon og uro i Forsvaret, som følge av omstillingens 

fase 2B. Befalets Fellesorganisasjon (BFO) møtte Forsvarssjef (FSJ) Harald Sunde, for å få 

hans tanker om Forsvarets omstilling og utviklingen videre. FSJen sier vi er i sluttfasen 

av den lange omstillingen, men fortsatt gjenstår en betydelig jobb i Hær, HV og 

Luftforsvaret. Han ønsker en rask og inkluderende omstilling, av hensyn til de 

belastninger omstillingen påfører personellet. 

Sunde brukte Twistbiter for å visuelisere Forsvarets 

kapasiteter. 

Twist fra Forsvarssjefen mottas med takk Det var 

sikkert ikke ment som smøring av tillitsvalgte. 

Forhandlingsleder Rune Rudberg og Ragnar Dahl 

takkes av Sunde for et konstruktivt og godt møte. 

Av forhandlingsleder Rune Rudberg og 

Ragnar Dahl 

Foto Einar H Clausen 

BFO har møtt Forsvarssjef (FSJ) Harald 

Sunde to ganger gjennom sommeren. Temaet 

har vært omstillingen, status og hans tanker 

om veien videre. FSJen er opptatt av å 

formidle bakgrunnen for den lange 

omstillingen for å oppklare uklarheter. 

Hvordan vil du beskrive forskjellen mellom 

den store omstillingen og kontinuerlige 

tilpasninger 

“I prinsippet har vi nedlagt det gamle mobiliseringsforsvaret 

og vi er i sluttfasen av å 

etablere et innsatsforsvar. Dette innebærer en 

180 graders endring iht hvordan Forsvaret 

skal gjennomføre den daglige driften, herunder 

hvilke rolle vi skal ha. Vi har brukt om 

lag 20 år på denne omstillingen. Først 10 års 

usikkerhet og deretter 10-12 år på å etablere 

det nye innsatsforsvaret.. Når vi er ferdige i 

2012, vil evt endringer skje iht en kontinuerlig 

langtidsplanlegging, som vi allerede har 

startet opp med. 

Hva er egentlig den store forskjellen 

mellom det gamle og nye Forsvaret 

“La oss sammenlikne oss med en brannstasjon. 

I gamle dager hadde vi en brannstasjon 

i hver kommune, i dag har man etablert 

en stor brannstasjon, som dekker flere 

kommuner. Istedenfor å rykke ut fra flere 

forskjellige steder til der det brenner, kan man 

i dag rykke ut fra en stasjon som har kompetanse, 

høy beredskap, personell og materiell. 

Dette gir bedre kontroll og utnyttelse av 

brannstasjonens totale resurser. Forsvaret er i 

dag organisert på tilsvarende måte og vi kan 

rykke ut med skreddersydde avdelinger, 

tilpasset det oppdraget som skal løses, på 

kort varsel.”. 

Mange har gått lei av frasen fra støttestruktur 

til den spisse ende. Fase 2B kan 

jo tyde på at vi går i ring, når regional 

støttefunksjon er tilbakeført største 

bruker. 

“Vi må lære av våre feil for og stadig bli 

bedre, sammenslåingen av RSF-funksjonene 

er et eksempel på endringer som kanskje 

ikke slo ut i full blomst. Da må vi være “store 

nok” til å innse dette, og gjøre nødvendige 

endringer selv om det betyr at vi må gå 

tilbake”. 

Hva gjenstår for at vi kan si vi er i havn 

“Etter fase 2B er vi i stort der vi skal være, 

selv om det fortsatt er behov for endringer og 

justeringer. Luftforsvaret skal inn i en avgjørende 

prosess, der organisasjon tilpasses nye 

behov og nye kampfly. Dette blir en utfordring, 

men er samtidig helt nødvendig. For å 

styrke kommunikasjon mellom arbeidsgiver 

og de ansatte/tillitsvalgte, har jeg besøkt alle 

avdelingene i luftforsvaret og snakket om 

disse tingene. 

Vi må i tillegg få et landforsvar som er i 

balanse. Stortingets krav er at HV skal sikre 

viktig og vital infrastruktur i Norge. Jeg går for 

et videreført lokalt forankret HV, som har til 

oppgave å sikre infrastrukturen. Jeg er klar 

på at HVs innsatsstyrke skal rettes mot det 

enkelte HV-område. Også Hæren må justere 

sin organisasjon og det arbeidet tar til så 

snart fase 2B er ferdig. Hæren skal fortsatt 

ivaretar innsatsstyrken i Norge. Vi har brukt 

betydelige midler på opprustning av skyte- 

14 

ffisersbladet

Rudberg og Dahl stilte klare og krevende spørsmål til Forsvarssjefen og fikk klare svar tilbake. 

feltene Blåtind, Hjerkin, Setermoen og Indre 

Østland” 

Vi har tilpasset organisasjonen, 

personellet har høy kompetanse og 

utsettes for konkurranse fra det sivile 

næringsliv. Har du gjort deg noen tanker 

rundt dette 

“Det er ikke vanskelig å finne kompetansemangler. 

Mye personell faller fra underveis 

pga gode tilbud fra det sivile. Jeg ønsker å 

bruke mere penger til lønn for å beholde 

personellet i en livssyklus. Ved å skape orden 

i forvaltningen og eget hus, vil den enkelte 

føle mere tillit til arbeidsplassen i Forsvaret. 

En stadig kritikk fra riksrevisjonen påvirker 

personellet i negativ retning ifh til egen 

arbeidsplass. 

Som på brannstasjonen er det viktig at vi 

har rett kompetanse i Forsvaret. Vi må 

beskrive kompetansebehovet og fylle opp 

kompetansegapet ifh til hva vi har og hva vi 

trenger. Vi må også få etablert et system som 

sikrer horisontal karriere. I dette arbeidet, er 

det viktig å ha en god kommunikasjon, 

mellom arbeidsgiver og tillitsvalg. 

Dagens struktur har medført nedleggelse 

av avdelinger, lokalisering av avdelinger til 

områder hvor medflytter ikke får arbeid og en 

stor belastning ved at ca. 1500 ansatte til 

enhver tid er “ute av strukturen”, hovedsakelig 

pga Afghanistan. Individet opplever stor 

personlig konsekvens av ovenstående og blir 

urolig og vi må finne noen gode løsninger, 

som reduserer belastningene. 

Min erfaring er at personellet ønsker å 

bidra til å utvikle Forsvaret i positiv retning. 

Min utfordring er ikke å få folk til å komme på 

jobb, men å få de til å gå hjem ved arbeidstidens 

slutt. Det sier noe om hva arbeidsplassen 

betyr for de ansatte”. 

I fase 2B har det fremkommet mye kritikk 

for manglende medbestemmelse, hva er 

din kommentar til dette 

“Samarbeid, Medbestemmelse og Demokrati. 

Hele vårt samfunn er tuftet på dette, og jeg 

forutsetter at arbeidsgivere på alle nivå, 

legger lov- og avtaleverk til grunn for alt vi 

gjør, både under omstilling og ordinær daglig 

drift. Det er ikke enkelt å gjennomføre så 

omfattende omstillingsprosesser vi har vært 

gjennom. Det er faktisk en prestasjon, at vi 

har klart dette, uten mer friksjon en hva vi 

faktisk har hatt. Ofte kritiseres styringsretten, 

men den er en del av medbestemmelsessystemet”. 

Vi har brukt tiden og spør om 

Forsvarssjefen har noen avsluttende 

merknader. 

“Det er ofte de ansatte som ser hvor skoen 

trykker og merker hvor det er ubalanse. Jeg 

oppfordrer de tillitsvalgte, til å fremme konstruktive 

forslag mht forbedring, arbeidsmetoder, 

rasjonalisering mv. i den hensikt å 

opprettholde et godt arbeidsmiljø, bedret 

ressursutnyttelse og en mer effektiv måloppnåelse. 

Vi må ha fokus fremover og etablere 

felles ståsted for hvor vi står, hvor vi skal, og 

hvordan vi skal komme dit. Dette samarbeidet 

må etableres på alle nivå, og kunnskap rundt 

medbestemmelse, rutiner og prosesser må 

være godt kjent på begge sider av bordet”, 

avslutter Forsvarssjef Harald Sunde. 

ffisersbladet 15

NAMMO 

- Multipurpose Symphosium 2011 

Bradalsmyra i Raufoss var stedet der NAMMO arrangerte sitt 12. svært så internasjonale 

symphosium, med over 300 deltagere. Stedsvalget var helt naturlig, for Bradalsmyra er 

nemlig NAMMOs test/skytefelt. 

Generalmajor Stein Erik Nodeland, nå leder av 

F-35 prosjektet i Norge, fortalte blant annet om 

status i F-35 prosjektet, og kampflyets kapasiteter 

og behov for spesielle ammunisjontyper. 

Under en av de mange demonstrasjonene i skytefeltet, fikk vi se virkningen av et direktetreff fra en 40 mm 

granat i et treskur. 

Generalløytnanten fra Danmark er nysgjerrig på de 

nyutviklede M-72 utgavene. 

Tekst & Foto: Einar Holst Clausen 

I det enorme teltet, plassert midt på 

standplass, møttes militært personell, 

logistikkpersonell og forskere fra hele 

verden, i tillegg til representanter fra flere 

lands myndigheter, samt NAMMOs mange 

samarbeidspartnere. Tematikken i år var: 

”Mission Performance by Ammunition 

Solutions”. Og hovedtemaene under 

de mange foredragene var da også, 

ammunisjonsløsninger til kampfly, soldater, 

kjøretøy, samt til artilleri og bombekastere. 

NAMMO fikk under Symphosiumet god 

anledning til å vise sitt store produktspekter, 

og sin kontinuerlige forskning og 

videreutvikling på ammunisjonssiden. 

I løpet av to dager ute i ”felten” fikk nemlig 

de internasjonale deltagerne en meget 

god blanding av foredrag og praktiske 

demonstrasjoner i skytefeltet, der kuler, krutt 

og granater ble levert mot målene, fra mange 

våpenplattformer, alt overført på storskjerm, 

og nøye forklart over høyttaleranlegget. 

Denne blandingen av foredrag inne, godt 

planlagte kaffepauser og flere skarpe 

demonstrasjoner ute, kombinert med en 

god lunch, så ut til å være en suksess. Øs 

pøs regn så ikke ut til å bekymre deltagerne 

nevneverdig, for NAMMO utstyrte alle med 

enten regnponcho, eller paraply. 

Arenaer som dette er viktig for 

Offisersbladet, fordi man får nødvendige 

oppdateringer, samt tips til kommende 

artikler. I denne utgaven av Offisersbladet 

kan dere som et resultat av oppholdet på 

Bradalsmyra, lese om prosjekt ombygging 

av CV-9030, og om de nye utgavene av 

panservernvåpenet M-72. Artikler om 

miljøammunisjon skutt fra HK 416, kommer 

i neste utgave. Av kjente mennesker fikk 

Offisersbladet også pratet med blant 

andre sjefen for F-35 prosjektet i Norge, 

generalmajor Nodeland, sjef NAMMO Edgar 

Fossheim (tidligere oberst i kavaleriet), i 

tillegg til mange offiserer fra FLO. Her kan 

dere se noen av bildene fra Bradalsmyra. 

Godt over 300 potensielle kunder og 

våpenprodusenter var samlet i teltet på NAMMOs 

testanlegg på Bradalsmyra på Raufoss. 

Her ser vi to nye utgaver av M-72. Til venstre med 

“head up display” siktemidler, og til høyre med 

aimpoint siktemidler - fortsatt “bruk og kast”. 

16 

ffisersbladet

NFF grunnlagt 40 40 år år 

1963-2003 

1963-2003 

NORSK FLYTTEFORBUND 

NORSK FLYTTEFORBUND 

NFF Norsk Flytteforbund 

NFF NFF Norsk Flytteforbund 

A-B Flyttebyrå 

AS 

Bjørghaug, 

Adams Express, 

7750 Namdalseid 

AS Boks Adams 

Tel 74279115 

206 Express, Skøyen, 0213 Oslo 

Boks Tel Faks 

206 23011450 74279116 

Skøyen, 0213 Oslo 

Tel Faks 23011450 

post@ab-flyttebyra.no 

23011451 

Faks oslo@adamsexpress.no 

www.ab-flyttebyra.no 

23011451 

oslo@adamsexpress.no 

www.adamsexpress.no 

www.adamsexpress.no ❦ 

❦ 

Hasselberg Transport AS 

Bergen 

Håndverkervn 

Flytningsbyrå 

8, 9018 

AS, 

Tromsø 

Bergen Storbotn 

Tel 77633333 

Flytningsbyrå 108, 5083 Øvre AS, Ervik 

Storbotn Tel Faks 55193900 77635558 

108, 5083 Øvre Ervik 

Tel Faks 55193900 

firmapost@hasselberg.no 

55194240 

Faks petter.visted@bergen-flytningsbyra.no 

www.hasselberg.no 

55194240 

petter.visted@bergen-flytningsbyra.no 

www.bergen-flytningsbyra.no 

www.bergen-flytningsbyra.no 

❦ 

❦ 

Håkull AS 

Cargo 

Stokkamyrveien 

Partner AS, 

22, 4313 Sandnes 

Cargo Boks Tel 

Partner 

51636060 43 Sentrum, AS, 0101 Oslo 

Boks Tel Faks 

43 24134060 Sentrum, 

5163 6050 

0101 Oslo 

Tel Faks 24134060 flytting@haakull.no 

24134061 

Faks oddvar@cargopartner.no 

www.haakull.no 

24134061 

oddvar@cargopartner.no 

www.cargopartner.no 

www.cargopartner.no ❦ 

❦ 

Kongstein & Sønn AS 

Christiania Thranesgt Transport-Bureau 2, 3187 Horten AS, 

Christiania Ensjøvn Tel 33041128 12, Transport-Bureau 0655 Oslo AS, 

Ensjøvn Tel Faks 22683107 12, 33043324 0655 Oslo 

Tel Faks 22683107 post@kongstein.no 

22681107 

Faks rolfj@christiania-transport.no 

www.kongstein.no 

22681107 

rolfj@christiania-transport.no 

❦ 

❦ 

Hasselberg Transport AS, 

Hasselberg Håndverkervn Transport 8, 9018 AS, Tromsø 

Håndverkervn Tel 776333338, Faks 901877635558 

Tromsø 

Tel ken.baatnes@hasselberg.no 

77633333 Faks 77635558 

ken.baatnes@hasselberg.no 

❦ 

Håkull AS, 

Håkull Stokkamyrveien AS, 22, 4313 Sandnes 

Stokkamyrveien Tel 51636060 22, Faks 4313 51636050 Sandnes 

Tel tom.ims@haakull.no 

51636060 Faks 51636050 

tom.ims@haakull.no 



Jakobsen Transport AS, 

Jakobsen Boks 1012, Transport 4294 Kopervik AS, 

Boks Tel 1012, 52850966 4294 Kopervik 

Tel Faks 52850966 52851460 

Faks post@jakobsen-transport.no 

52851460 

post@jakobsen-transport.no 

Kristiania Visergutkontor AS Stavanger Flyttebyrå AS 

Verkseier 

Kongstein 

Furulundsv 

& Sønn AS, 

21, 0668 Oslo Dusavikveien 

Lauritz M 

21, 

Olsen 

4007 

Flyttebyrå, 

Stavanger 

Kongstein & Sønn AS, 

Lauritz M Olsen Flyttebyrå, 

Tel 

Thranesgt 

22151555 

2, 3187 Horten 

Tel 51530475 

Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand 

Thranesgt 2, 3187 Horten 

Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand 

Faks 

Tel 33041128 

22151563 

Faks 

Tel 

51524907 

38044600 

Tel 

visergut@kvk.no 

Faks 33041128 33043324 

post@stavangerflyttebyra.no 

Tel Faks 38044600 38044601 

Faks 

www.kvk.no Hkongste@online.no 

33043324 

www.stavangerflyttebyra.no 

Faks post@lmo.no 38044601 

Hkongste@online.no 

post@lmo.no www.lmo.no 

❦ 

www.lmo.no 

❦ 

❦ 

Kaarvands Kristiania Transport Visergutkontor AS, 

Kristiania Visergutkontor AS, 

❦ 

Brøttemv. Verkseier 147. Furulundsv 7072 Heimdal 21, 0668Oslo Rekdal Transport AS, 

Verkseier Tel Tel 72889500 

Svenn’s Transport AS 

22151555 Furulundsv 21, 0668Oslo Rekdal Breivika Transport Industriv. AS, 41, 6018 Ålesund 

Tel Faks Faks 22151555 72889501 

Bodøterminalen, 8001 Bodø 

22151563 

Breivika Tel 70143070 Industriv. 41, 6018 Ålesund 

Faks o-kaarv@online.no 

Tel 75578980 


22151563 

Faks 

Tel Faks70155007 

75578981 

70143070 


www.kvk.no ❦ 

info@svenn.no 

Faks70155007 

rekdal@c2i.net rekdal-transport.no 

www.kvk.no Rekdal Transport AS 

www.svenn.no 

rekdal@c2i.net www.rekdaltransport.no rekdal-transport.no 

Breivika Industriv. www.rekdaltransport.no 

❦ 41, 6018 Ålesund 

Tel Majortrans 70117900 Flytteservice AS, 

❦ 

Majortrans Flytteservice AS, 

❦ 

Faks70117901 

Boks 39 Røa, 0701 Oslo 

Vinjes 

Skullerud 

Transport 

Flyttebyrå 

AS 

AS, 

Boks post@rekdal-transport.no 

Tel 39 67161616 Røa, 0701 Oslo 

Østre 

Skullerud Hannestadvn 

Rosten 

Flyttebyrå 

98 B, 

7, 

7075 

1617 AS, 

Tiller 

Fredrikstad 

Tel www.rekdaltransport.no 

Faks 67161616 67161617 

Tel 

Hannestadvn 

72900900 Tel 69399940 7, 1617 Fredrikstad 

Faks ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no 

67161617 

❦ 

Faks 

Tel Faks 72900939 

69399940 69397340 

ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no 

oslo@majortrans.no 

flytting@vinjes.no 

Faks firmapost@skflytte.no 

69397340 

oslo@majortrans.no 

Skullerud www.majortrans.no Flyttebyrå AS 

www.vinjes.no 

firmapost@skflytte.no 

www.skflytte.no 

www.majortrans.no 

Hannestadvn 7, 1617 Fredrikstad www.skflytte.no 

Tel -avd 69392000 Bergen: 

❦ 

-avd Boks Bergen: 197 Nesttun, 5853 Bergen 

❦ 

Faks 69397340 

H K Solberg AS Transport, 

Boks Firmapost@skflytte.no 

Tel 197 55925280 Nesttun, 5853 Bergen H Boks K Solberg 4033, AS 4606 Transport, Kristiansand, 

Tel www.skflytte.no 

Fax 55925280 55925290 

Boks Tel 4033, 38044111 4606 Kristiansand, 

Fax bergen@majortrans.no 

55925290 

❦ 

Tel Faks 38044111 38044315 

bergen@majortrans.no 


Faks post@hk-solberg.no 

38044315 


H K Solberg AS Transport 

post@hk-solberg.no 

www.hk-solberg.no 

Boks -avd 4033, Stavanger: 4689 Kristiansand 

www.hk-solberg.no 

-avd Tel Boks 38044111 Stavanger: 244, 4066 Stavanger 

Boks Tel 244, 51443900 4066 Stavanger 

Vinjes Transport ❦ 

Faks 38044315 

AS, 

Tel post@hk-solberg.no 

Faks 51443900 51443901 

Vinjes Østre Transport Rosten 98 AS, B, 7075 Tiller, 

Faks www.hk-solberg.no 

stavanger@majortrans-frogner.no 

51443901 

Østre Tel 72900900 Rosten 98 B, 7075 Tiller, 

stavanger@majortrans-frogner.no 

stavanger@majortrans.no 

❦ 

Tel Faks 72900900 72900939 

stavanger@majortrans.no 


Faks flytting@vinjes.no 

72900939 


flytting@vinjes.no 

www.vinjes.no 

www.vinjes.no 

NFB Transport ❦ 

Systems AS, 

NFB Transport Systems AS, 

❦ 

Boks 52, 1401 Ski 

Wergeland AS, 

Boks Tel 52, 66813800 1401 Ski 

Wergeland Boks 243 AS, Nyborg, 5871 Bergen 

Tel Faks 66813800 66813801 

Boks Tel 243 55535600 Nyborg, 5871 Bergen 

Faks nfb@nfbtransport.no 

66813801 

Tel Faks 55535600 55535640 

nfb@nfbtransport.no 

www.nfbtransport.no 

Faks wergeland@wergeland.biz 

55535640 

www.nfbtransport.no 

wergeland@wergeland.biz 

www.haukedal.no 

www.haukedal.no 

Flytting er en tillitssak 

❦ – se etter NFF logoen 

NFF Norsk Flytteforbund 

– Når kvalitet og service teller 

Vi takker nff@flytteforbund.no Forsvarets tjenestemenn ● Boks 13 Hovseter, 0705 for Oslo godt • Tel samarbeid 810 01 111 i 2003 

Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003 

og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004 

og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004 

www.flytteforbund.no 

NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller 

NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller 

nff@flytteforbund.no • www.flytteforbund.no • Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Telefonnr : 810 01 111 

nff@flytteforbund.no • www.flytteforbund.no • Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Telefonnr : 810 01 111 

ffisersbladet 17

Litt av hvert 

T-6C Trainer 

Beechcrafts T-6C har ”hard-point” vinger, 

“Heads-Up Display” og “Up-Front Control 

Panel” som er integrert I glasset på cockpiten, 

I tillegg til moderne avionikk, noe som gjør 

den til et avansert treningsfly.T-6C har såkalt 

Hands-On Throttle and Stick system (HOTAS). 

Hele systemet kalles Cockpit 4000. Flyskolene 

I USA har tatt I bruk T-6C (T-6 Texan II), og 

den har vist seg ikke å bare være effektiv, men 

også kosteffektiv i bruk. Mer enn 20 land har 

tatt i bruk T-6 til utdanning av sine piloter. 

AT 6 Combat 

Dette er utgaven som er konstruert for ”close 

air support” og lettere angrep mot bakkemål. 

AT-6 har en noe sterkere motor (Pratt & 

Whitney PTA-68D), samme operasjonssystemet 

som på A-10C, og har ARC-210 

radio med sikret stemme og dataoverføring. 

Flyet har også SATCOM egenskaper, i tillegg 

til WAAS (Wide Area Augmentation System), 

GPS, LPV (Localizer Performance with Vertical 

Guidance approach capability). 

KONGSBERG 

kontrakt på utvidelser av Kommando- og Våpenkontrollsystemer til italienske 

undervannsbåter 

Kongsberg Gruppen 

(KONGSBERG) har 

signert kontrakt på 

leveranse av utvidelser 

og tilleggsfunksjoner 

til Kommando- og 

Våpenkontrollsystemene 

til to nye undervannsbåter 

av ”U212A 2nd Batch” 

klassen som er under 

bygging i Italia for 

Den italienske Marine. 

Kontrakten ble inngått 

mellom det italienske 

skipsverftet Fincantieri og 

KONGSBERG. 

Den nye funksjonaliteten omfatter innføring av de taktiske datalinksystemene Link- 

11 og Link-16, utvidelser av navigasjonssystemet med digitale kartsystemer (ECDIS, 

WECDIS), automatisk radar-tracking (ARPA) og et automatisk identifikasjonssystem 

(AIS). KONGSBERG er også være ansvarlig for integrasjon av nye sensorer og 

en nyutviklet italiensk torpedo (NSP). Med denne nye funksjonaliteten integrert, vil 

KONGSBERG’s nye Kommando- og Våpenkontrollsystem for konvensjonelle ubåter 

være blant de mest avanserte i verden. Denne tilleggskontrakten skal gjennomføres 

innenfor den opprinnelige tidsrammen for hovedprosjektet, dvs. i tiden fram til 2016. 

-KONGSBERG har nå i over 40 år utviklet og levert kommandoog 

våpenkontrollsystemer til norske, tyske og italienske undervannsbåter, og denne 

kontrakten gir oss en viktig fornyelse av våre produkter innenfor ubåtsystemer og 

styrker vår posisjon som leverandør av integrerte navigasjons-, sonar og kommandoog 

våpenkontrollsystemer til undervannsbåter. I denne sammenheng er dette nok 

en verdifull referansekontrakt, sier Direktør Nils-Oddvar Hagen i Kongsberg Defence 

Systems. 

Finske NH90 

helikoptere 

demonstrerte sine 

operative kapasiteter 

Over 150 soldater ble løftet over en distance 

på 320 km i løpet av fire timer. Multirollehelikopteret 

NH 90’s evne til å støtte store 

troppeforflytninger, over store distanser, ble 

tydeliggjort under en øvelse I Finland i juni. 

Det var åtte Finske NH-90 TTH (taktiske 

transport helikoptere) helikoptere fra Utti 

Jeger Regimentets Helikopter Bataljon, som 

utførte oppdraget med å løfte 157 soldater 

fra Helsinki til området Kauhava, med to 

rotasjoner. 

Det gikk med totalt 40 ”flight hours” med 

80% tilgjengelighet på NH-90ene. To såkalte 

“hot refuelinger” måtte til underveis, en 

operasjon som bare tok 9 minutter. Sjefen 

for helikopterbataljonen, oberstløytnant 

Ari Pellinen fullroser NH-90 som taktisk 

transporthelikopter, og sier at det er en 

nytelse å fly, og føles som en sportbil med 16 

bakseter! 

holst.clausen@bfo.no 

Norsk F-35 over norsk landskap 

(illustrasjonsbilde fra Lockheed Martin). 

18 ffisersbladet

Offisersbladet besøkte KNM Måløy i Oslo 

KNM Måløy er med i NATOs styrkebidrag i den stående minerydderstyrken Standing NATO Mine 

Counter Measure Group 1 (SNMCMG 1). Måløy reiste ut i slutten av juli, og skal nå stå i styrken 

i 6 måneder. Minevåpenet har bidratt i denne styrken i mange år. SNMCMG 1 er en av to Mine 

Counter Measure (MCM) grupper i NATO. Disse styrkene er permanente, og er en del av NATOS 

beredskapsstyrke. Styrkene er en multinasjonal og sjøgående styrke av mineryddere. Styrken er 

deployert for å gi NATO muligheten for å respondere mot oppdrag nesten hvor som helst i verden. 

KNM Måløy lå til kai en fredag i slutten av august og mannskapet fikk en etterlengtet landlov. 

Skipssjef Tor Inge Lie kunne fortelle om en vellykket operasjon foreløpig, der de operer sammen med 

en Hollandsk og Tysk minerydder, samt et Estisk støttefartøy. De har i følge Lie hatt noen utfordringer 

med uvær, men har vært med på å rydde 11 eksplosiver, hvorav KNM Måløy tok seg av 6 av de. Mye 

på grunn av at Måløy har minedykkere om bord. Skipssjef Tor Inge Lie er meget fornøyd så langt, 

og spesielt med at KNM Måløy med sin gode innsats, nå går under kallenavnet ”Pitbull of the North 

Sea”! Offisersbladet ønsket KNM Måløy og mannskapet lykke til videre med oppdraget! 

Litt av hvert 

Pizza er alltid populært! 

Vedlikehold og testing av 

spesielutstyr er viktig selv 

om man ligger til havn. 

To “pluto Pluss” små “miniubåter” med 

kamera og sensorer som kabelstyres fra 

Måløy.Brukes til detektering av miner etc. 

Skipssjef kapteinløytnant Lie. 

Kongsberg Gruppens NSM Naval Strike 

Missile passerte milesten 

Det norske Sjøforsvaret i samarbeide med Kongsberg Gruppen gjennomførte 

i juni det første skudd mot et sjømål med et serieprodusert NSM (Naval Strike 

Missile). Testen ble gjennomført ved US Naval Air Warfare Center Weapons 

Division's Point Mugu feltet i California og demonstrerte igjen ytelser tidligere 

ikke vist av slike systemer. 

Missilet ble avfyrt fra sin launcher og gjennomførte en planlagt rute over sjø, 

utførte flere avanserte manøvrer inkludert ”sea skimming”, før det lokaliserte, 

engasjerte, traff og ødela målet. Flere internasjonale observatører fikk se en 

meget vellykket demonstrasjon. NSM er i serieproduksjon for den norske 

marine`s Fridtjof Nansen klasse fregatter og Skjold klasse kyst korvetter, og den 

polske marine`s kystartilleri. Missil leveransene vil finne sted i perioden 2011 – 

2014 

NSM er idag det eneste 5.generasjons lang-rekkevidde presisjonsvåpen 

utviklet med unike egenskaper for å lokalisere og diskriminere mellom 

forskjellige typer mål. Dens lave radarsignatur og manøvreringsegenskaper 

gjør den meget vanskelig å oppdage som gir høy grad av penetreringsevne. 

NSM er fleksibel i bruk av plattformer og kan benyttes fra både land, fartøy og 

helikopter, og mot et spekter av trusler. Erfaringene og kompetansen bygget 

opp under NSM utvikling og produksjon, samt den mer enn 50 år lange historien 

med Penguin missilet, er viktige bærebjelker som tas med i utviklingen av det 

nye JSM (Joint Strike Missile) som skal brukes på F-35. 

Missil varslingssystem 

fra CASSIDIAN 

Cassidian i EADS-konsernet skal nå også levere 

”missile warning system” til rundt 250 Koreanske 

helikoptere av typen ”Surion”, som brukes av 

Hæren. Sensorene monteres som regel med to 

foran og to bak på helikopter, eller flykroppen, og 

varsler piloten hvis skulder-avfyrte bakke til luft 

raketter blir avfyrt. 

Systemet kalles MILDS (Missile Launch 

Detection System), og leveres til de fleste moderne 

helikoptertyper, i tillegg til blant andre transportflyet 

C-130. Cassidian har også laget en spesialversjon 

til kampfly, som i dag er i bruk på Danske F-16 og 

snart også på våre egne F-16. Det er produsert 

over 7.000 MILDS sensorer, og har således blitt en 

standard på helikoptere, transportfly og kanskje 

etter hvert også på kampfly 

holst.clausen@bfo.no 

ffisersbladet 19

Litt av hvert 

Første inspeksjon av INI på Jørstadmoen 

Under strålende sol og knall blå himmel ble INI stab og dens underlagte avdelinger for første gang 

inspisert på Jørstadmoen fredag 12. august. Sjef Forsvarsstaben, admiral Jan Eirik Finseth, forestod 

inspeksjonen. 

Tekst: Knut Grandhagen Foto: Hilde Lindmoe 

INI stab har det siste halve året reorganisert seg og sine underlagte avdelinger 

og etablert seg på Jørstadmoen. Samtidig har også INI reorganisert sin 

virksomhet og er nå organisert i to budsjett- og resultatansvarlige avdelinger: 

Forsvarets kompetansesenter KKIS og INI Operasjoner. Begge avdelingene 

var representert under oppstillingen. Admiral Finseth inspiserte INI og 

benyttet anledningen til å fremheve viktigheten av rollen INI spiller i Forsvaret. 

INI er Forsvarets spisskompetanse på IKT. INI er sentrale for Forsvaret og 

legger mye av grunnlaget for Forsvarets operasjoner – fra Barentshavet 

i Nord til Afghanistan i Sør, sa han. Samtidig understreket admiralen viktigheten av de daglige gjøremålene til INI-organisasjonen, 

både for Forsvaret og som samfunnsaktør. Videre sa Finseth at INI skal videreføre sitt gode samarbeid med norske teknologiaktører 

og utdanningsinstitusjoner, og bidra til å øke og styrke kunnskap og kompetanse på IKT i egen organisasjon, regionalt og nasjonalt. 

Samtidig skal INI også bidra til å forvalte Forsvarets IKT-systemer, og redusere antall systemer som vi har i bruk. Med det vil vi både 

redusere Forsvarets driftsutgifter, men også styrke den videre utviklingen mot et nettverksbasert forsvar, fremhevet admiralen. 

Godt å være på plass 

Sjef INI, generalmajor Roar Sundseth, sa at fokuset nå er å videreføre et godt og integrert samarbeid innenfor både INI og Forsvaret for 

øvrig. Våre ansatte gjør en solid jobb hver dag, gjennom etablering, drift, kostnadsstyring, beskyttelse og videre utvikling av Forsvarets 

informasjonsinfrastruktur. Dette er områder hvor Forsvaret har utfordringer, og har hatt utfordringer over mange år, sa INI-sjefen. 

Samtidig fremhever generalen også at Forsvaret har vesentlige utfordringer også i fremtiden. Vi skal videreføre vårt fokus på å støtte 

Forsvarets operasjoner, hvor alle våre avdelinger allerede er involvert, samtidig som vi må ha et blikk også på fremtidens utfordringer, 

sa Sundtseth. Sentralt blant disse utfordringene står utviklingen av det Nettverksbaserte forsvaret (NbF) hvor Sjef INI har blitt tildelt en 

ledende rolle fra Forsvarssjefen, og beskyttelse mot oppdukkende trusler som eksempelvis datasikkerhet og hacking. 

Viktig for lokalsamfunnet 

Flyttingen av Sjef INI til Jørstadmoen har allerede blitt behørig notert i Lillehammer-området. Ordfører i Lillehammer, Synnøve 

Brenden, uttalte til lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen at flyttingen av INI stab til Jørstadmoen er det ”største som har skjedd 

siden jernbanen kom i 1894 og OL i 1994”. Det får stå for ordførerens regning, men det er alltid hyggelig å bli sett på som et positivt 

tilskudd til lokalsamfunnet. Det er også viktig at Forsvaret blir sett på som en viktig samarbeidspartner i garnisonsbyene landet rundt, 

oppsummerte Sundseth som er første general i Oppland fylke siden andre verdenskrig. 

Siste oppvisning! 

Tradisjonen tro markerte 

gardistene fra 3. gardekompani 

at de snart skal dimittere, med 

en siste drill for HM Kongen og 

HM Dronningen. I samarbeid 

med velvillige værguder tro 

musikk- og drillgardistene 

til med en imponerende 

oppvisning til stor glede og 

applaus fra hundrevis av 

frammøtte tilskuere. Gardistene 

i Hans Majestet Kongens 

Garde er verdenskjente for sin 

perfeksjon innen drill og musikk, 

og denne kontingenten står 

ikke tilbake for sine forgjengere 

hverken i presisjon eller 

kunstnerisk innhold. 

jimmy.bjerkansmo@bfo.no 

Ubåt teknolog: 

Mesma® AIP 

klar for Pakistan 

Den andre DCNS Mesma® luft-uavhengige 

propulsion modul er nå klar for å bli sendt til 

Pakistans Agosta 90B ubåter. 

Den selvbærende modulen vil I løpet av noen 

måneder, med hjelp fra DCNS, bli integrert i 

Agosta 90B ubåten. Skroget på ubåten kuttes 

åpen - modulen tilpasses – skroget sveises 

igjen. Den første Mesma® modulen ble integrert 

direkte under konstruksjonen av tredjeutgaven av 

Agosta 90B PNS Hamza, som ble satt i operativ i 

2008. Den moderniserte ubåten får nå en lengde 

på 76,2 meter, og kan forbli neddykket i flere uker i 

strekk uten å måtte snorkle. 

20 ffisersbladet

UNN DEG 

SKADEOPPGJØR 

SLIK DET 

BURDE VÆRE. 

RABATT På FORSIKRING FOR DEG 

SOm ER mEDLEm I BFO. 

Visste du at samarbeidsavtalen mellom If og BFO sikrer deg som er 

medlem 10 prosent på de vanligste privatforsikringene dine Og samler 

du flere forsikringer i If kan du bli If Pluss-kunde og oppnå ytterligere 

rabatt. Spør oss om hvilke forsikringer som teller for If Pluss. 

Kontakt Forsvarets Personellservice på telefon 21 07 57 10 eller 

if@fp.no hvis du vil vite mer. 

I samarbeid med: 

Rolig, vi hjelper deg.

BFo–leder 

Et Forsvar i funksjonell og 

økonomisk balanse! 

Spenningen stiger nå en drøy måned før fremlegging 

av Statsbudsjettet. I skrivende stund foregår den interne 

dragkampen mellom Statsrådenes hjertesaker og alle gode 

formål som skal finansieres og satsningsområder realiseres. 

Regjeringen står igjen ovenfor den umulige oppgaven det er å 

tilfredsstille alle interesser. Da er det godt for Forsvarssektoren 

å ha et samlet Storting bak seg som i 2008 ga sin tilslutning til 

målet om at Norge innen utgangen av 2012 skal ha et “Forsvar i 

funksjonell og økonomisk balanse” 

Jeg skrev for et år siden om våre bekymringer knyttet til denne 

målsetningen. Disse har ikke blitt mindre, snarere tvert imot. Det 

som har bidratt til en ytterligere forverring av situasjonen siden 

sist er det faktum at personellstrukturen synes å ha blitt mer og 

mer avgjørende for å balansere driftssituasjonen i Forsvaret. 

Vi er i en avsluttende fase idet som internt blir omtalt som 

omstillingens “Fase 2B” der målet har vært å realisere FSJ behov 

for å “spare” 2 mrd på driftsbudsjettet. Tiltakene var krympende 

oppsetningsplaner, færre skulle gjøre mer, en unødvendig 

gradsreduksjon, fjerning av 600 sivile årsverk for å nevne de mest 

sentrale. Gjennom disse tiltakene skulle “brannstasjonen” bringes 

i økonomisk balanse utfra de strukturvalg som ble gjort i 2008. Så 

hva er situasjonen nå 

Gradsjusteringene er implementert på tross av massiv 

motstand, Forsvarets oppsetningsplaner er redusert nesten 

uten konsekvenser pga store vakanser og fordi flere har valgt å 

forlate Forsvaret til fordel for andre arbeidsgivere og målet om 

600 færre sivile årsverk har forsvunnet i tåka. Hvorvidt målet om 

2 mrd i reduserte driftsutgifter er nådd vites pr dato ikke. Det 

jeg imidlertid vet er at vi har endt opp med en personellstruktur i 

grov ubalanse og som er kraftig underbemannet. Dette skyldes 

imidlertid også noen historiske årsaker så som en planmessig 

underproduksjon av befal de siste 10 år. Samtidig ser vi nå 

de langsiktige konsekvensene og kostnadene ved å ha en 

underdimensjonert struktur som skal løse for ambisiøse oppgaver. 

Delvis skyldes dette et økt ressurspådrag knyttet til internasjonale 

operasjoner, dels skyldes det en overfokusering av den spisse 

ende uten å ta med seg helheten. Det er en kjensgjerning at vital 

støttestruktur i dag befinner seg under smertegrensen og er på 

randen av kollaps. Da hjelper det ikke å skrike etter den spisse 

ende og mer operativ kapasitet. Dette er gjensidig avhengige 

størrelser. 

Kort fortalt er alle BFOs kommentarer til de senere års utvikling, 

fremført til Storting og regjering, beklageligvis blitt realiteter. 

Våre kommentarer til de veivalg en har tatt i fortiden har vært 

suverent neglisjert av en samlet forsvarsledelse og den samlede 

regjering og storting. Det å påpeke at vi har den mest moderne 

i marine i verden, et innsatsforsvar med internasjonalt ry i 

kombinasjon med det uttrykte mål om et “Forsvar i økonomisk 

og funksjonell balanse” bærer i dag preg av å være en møllspist 

forestilling. Nå må de reelle utfordringene på bordet.. Forsvaret 

er underbemannet spesielt av befal og kritiske funksjoner er nær 

kollaps., Marinens fartøyer er ikke bemannet, Hærens avdelinger 

har ikke det personellet de er forutsatt å ha, Luftforsvarets evne 

er under sterkt press, FLO mangler kritisk kompetanse på samme 

måte som andre deler av Forsvaret. Belastningen har vært for 

stor over for lang tid i alle deler av strukturen. Befal og offiserer 

har båret byrden for langt, og resultatet er en fallende motivasjon 

og forvitrende tillit til beslutningstakerne. Denne utviklingen må 

nå snus med kraftfulle grep. Flere resurser må på plass både 

økonomiske og personellmessige. Lønnsmidler må stilles til 

rådighet slik at Forsvarssjefen kan avlønne sitt personell på et 

høyrer nivå enn i dag. Forsvarets personellramme må økes slik 

at de reelle behov kan ivaretas og dypest sett må Forsvarets 

oppgaver og ambisjoner re visiteres slik at målene samsvarer 

med midlene. 

Det er denne situasjonen Stortinget nå stilles ovenfor når 

regjeringens budsjettfremlegg kommer i oktober. Stortinget har 

etter mitt skjønn ingenting å fire på i sin tilnærming til Forsvaret. 

En veloverveid og nøyaktig gjennomgang av Forsvarets 

reelle situasjon må til nå hvis troverdigheten til de bevilgende 

myndigheter skal bevares. De 275 Mill som mangler av 

langtidsplanens 800 mill er ikke i nærheten tilstrekkelig for å ta 

tak i de store og alvorlige utfordringene Forsvaret har i dag. Ting 

blir ikke bedre i morgen uten karakterfast inngripen i høstens 

budsjettbehandling. Her må informasjonene på bordet og grep 

tas deretter. 

Eivind R. Solberg 

Leder 

Ett yrke 

– én organisasjon! 

22 ffisersbladet

Vellykket årsmøte ved BFO Kirkenes 

Mandag 29 august ble det avholdt årsmøte 

for BFO Kirkenes. GSV er en meget aktiv, 

spennende og travel avdeling. Til tross for 

stor aktivitet møtte hele 17 stykker opp til 

årsmøtet. OTV/BFO Nord-Norge Gunnar 

Lie Eide holdt en generell orientering 

om hva som er mest aktuelt i tiden. 

Dette omfattet blant annet temaer som 

avdelingsbefal, kommende ATF, omstilling 

og mer. Selvfølgelig ble det på tradisjonelt 

vis servert pizza og forfriskninger under 

møtet. Deretter ble selve årsmøte 

gjennomført hvor årsmeldingen ble 

godkjent og valg gjennomført. Alle 

posisjoner ved lokalforeningsstyret ble 

fyllt opp, samt at (H)ATV for Sjef GSV og 

ATV-er ved alle kompaniene ble valgt. Ny 

lokalforeningsleder og (H)ATV ved GSV 

ble Espen Fiskebekken. Espen vil i tiden 

som kommer kontakte BFO-medlemmene 

og jobbe aktivt for å få til et godt BFO 

miljø. Tirsdag morgen ble det også et møte 

med sjef GSV oberstløytnant Jan Østbø. 

Han var glad for at han nå har tillitsvalgte 

på alle nivå og det var enighet om at 

ordningen med organisajsonsmøter ved 

GSV skal fortsette. Disse møtene tar tak i de 

utfordriinger som dukker opp og er slik sett 

et utmerket verktøy som ivaretar den viktige 

medbestemmelsen. 

BFO gratulerer de nye tillitsvalgte ved 

GSV med vervene og ser frem til å støtte 

dem i arbeidet. 

• Styrke 

• Uavhengighet 

• Samarbeid 

Tekst og foto: Gunnar Lie Eide 

BFO informerer 

BFO-skolen med 

vellykket kurs i 

Halden! 

BFO–skolen har nok en gang gjennomført 

et godt og innholdsrikt kurs; denne 

gangen på Fredriksten festning i Halden. 

Kursets tema var ”Arbeidslivsjus”, og 

foreleser var Berulf Vågan. Av kursinnhold 

kan nevnes etablering av arbeidsforhold, 

håndtering av løpende arbeidsforhold, 

opphør av arbeidsforhold, tariffrettslige 

prinsipper, tjenestemannsloven, 

arbeidsmiljøloven mm. 

Som vanlig inneholdt kurset en ”BFOopplevelse”, 

ved at elevene fikk oppleve 

en middelalderaften i den ærverdige 

festningens gamle murer. 

Jimmy Bjerkansmo 

Foto BFO 

Forsvaret skaper tapere! 

Et helt vanlig besøk på Bjerkvik Tekniske verksted fikk en av BFOs områdetillitsvalgte 

(OTV) i Nord – Norge til å stille noen spørsmål som går rett inn i kjernen av 

Forsvarets satsing på personellet – eller mangelen på sådan satsing. 

OTV Gunnar Lie Eide er en offiser med lang tjenestebakgrunn, både i linjen, men 

også som BFO – representant. Når en tilbakemelding fra ham får så vidt negative 

undertoner som i dette tilfelle – er det all mulig grunn til å lytte. I tilbakemeldingen 

sier Eide at noe må være helt galt med fase 2 b når vi med vitende og vilje skaper 

tapere. Det er vel ikke det vi ønsker De som jobber på en nivå – fire avdeling 

som BTV, er definert som lønnstapere av arbeidsgiver. Etter ordre fra FST skal en 

kaptein på BTV ha lavere lønnstrinn en de som jobber som kaptein på nivå to og tre. 

Dette betyr at en kaptein ved BTV ikke oppnår mer enn ltr. 48 – 50, mens en som 

jobber ved FST kan lett oppnå ltr. 58. Sivile mekanikere ved BTV har mer i lønn enn 

kapteinene til tross for at kapteinen normalt er leder for de sivile. 

Som om ikke lønnsmobbingen er nok; så er det nå en rekke stillinger som blir 

satt ned i grad. Hvor stor sjanse har en major i en kapteinstilling til å få en normal 

lønnsutvikling Det er selvsagt umulig! Hvordan mener Forsvaret at det skal 

rekrutteres til stillinger som er bunnplassert lønnsmessig 

ffisersbladet 23


Kontaktinfo BFO 

Funksjon Navn Område Mobil Kontor e-post 

Leder Eivind R Solberg 934 08 550 23 10 02 30 eivind.solberg@bfo.no 

Nestleder Jens B Jahren 930 05 202 23 10 02 31 jens.jahren@bfo.no 

Rådgiver Tom Skyrud Medbest 473 87 648 tom.skyrud@bfo.no 

Forhandlingsleder Ragnar Dahl Medbest 934 98 520 ragnar.dahl@bfo.no 

Forhandlingsleder Rune Rudberg Medbest 934 20 377 rune.rudberg@bfo.no 

Forhandlingsleder Even Mølmshaug Tariff 990 94 678 even.molmshaug@bfo.no 

Forhandlingsleder Rolf J. Ledal Tariff 934 62 716 rolf.ledal@bfo.no 

Kompetanse-utvikler Lars Omberg BFO-skolen 920 91 238 lars.omberg@bfo.no 

Sekretariatsleder Arild Helgesen 934 99 445 arild.helgesen@bfo.no 

Organisasjonssekretær marked Lars Kristian Danielsen 905 85 355 lars.kristian.danielsen@bfo.no 

Rekrutteringsansvarlig marked Lars-Andreas Irgens 488 82 958 lars.irgens@bfo.no 

Konsulent medlemsreg./forsikr. Mona Eriksen Rudberg 924 28 698 mona.rudberg@bfo.no 

IT Drift- og arkiv ansvarlig Kyrre Felde 970 99 880 kyrre.felde@bfo.no 

Økonomileder Mona Skansen Audne 957 50 165 mona.audne@bfo.no 

Redaktør Offisersbladet Einar Holst Clausen Offisersbladet 928 14 251 offisersbladet@bfo.no 

Journalist/web ansvarlig Jimmy Bjerkansmo bfo.no 412 43 408 jimmy.bjerkansmo@bfo.no 

Sentralbord siv 23 10 02 20 23 10 02 20 

Sentralbord mil 0510 5694 0510 5694 

Telefaks siv 23 10 02 25 23 10 02 25 

Telefaks mil 0510 5655 0510 5655 

Områdetillitsvalgte 

TELEFONER 

Funksjon Navn MIL SIV MOB FAKS e-post 

OTV Nord-Norge Bardufoss Jostein Flasnes (tir/tors) 0580-7374 77 89 73 74 400 29 790 77 89 53 66 jostein.flasnes@bfo.no 

OTV Nord-Norge Skjold Jostein Flasnes (man/ons/fre) 0580-7286 73 99 52 32 400 29 790 77 89 53 66 jostein.flasnes@bfo.no 

OTV Nord-Norge Gunnar Lie Eide 0575-2416 77 89 24 16 400 29 791 76 11 23 45 gunnar.lie.eide@bfo.no 

OTV Midt-Norge Morten Granhaug 0550-5232 73 99 52 32 928 11 172 73 99 52 33 morten.granhaug@bfo.no 

OTV Midt-Norge Frøydis Refsvik Grindstein 0565-7394 75 53 73 94 412 22 214 75 53 73 95 froydis.grindstein@bfo.no 

OTV Vest Viggo Holm 0540-4010 55 50 40 10 400 36 653 0540-3487 viggo.holm@bfo.no 

OTV Vest John. L Strømseng 0540-3486 55 50 34 86 926 24 550 55 50 34 87 john.stromseng@bfo.no 

OTV Indre Østland Johnny Soleng 0502-2077 62 40 20 77 404 71 718 johnny.soleng@bfo.no 

OTV Indre Østland Grethe Bergersen 452 49 410 grethe.bergersen@bfo.no 

OTV Viken Pål A D Sævik 0510-9433 23 09 94 33 928 17 119 23 09 94 10 paal.savik@bfo.no 

OTV Viken Tor Gunnar Framnes 0510-9303 23 09 93 03 930 53 744 23 09 93 00 tor.framnes@bfo.no 

OTV Utland Tor Gunnar Framnes 0510-9779 23 09 97 79 930 53 744 23 09 98 00 tor.gunnar.framnes@bfo.no 

24 ffisersbladet

BFO besøkte Skjold Garnison samtidig med HM Kongens Garde 

Tirsdag 28. juni hadde HMK Garde en oppvisning i Skjold Garnison. 

Som vanlig førte den flotte presisjon og fantastiske oppvisning i 

sluttet orden til stor beundring blant alle de tallrike oppmøtte. Mange 

soldater og offiserer hadde møtt opp for å se på oppvisningen 

i drill og presisjon! Det var mange imponerende momenter i år, 

og kombinert med at Gardistene også sang under oppvisningen, 

ble helhetsinntrykket komplett og godt. BFO vil herved gi sin 

honnør til HM Kongens Garde for at de tar seg turen ut til flere 

militære avdelinger. Dette har mye å si for både nasjonal- og 

avdelingsfølelsen. 

Også BFO ved markeds- og rekrutteringsansvarlig Lars Kristian 

Danielsen besøkte Skjold Garnison samme dag. Det ble gjennomført 

stand i messa under lunsj og middag, og det ble gjennomført “fra 

elev til befal” orientering for elevene ved befalsskolen som nå blir 

oppskrevet til sersjanter. Under orienteringen ble det klart at slik 

informasjon er viktig da det i deres utdanningen ikke er mye tid 

til fokus på ting som lønn og rettigheter etter utdanning. BFO ved 

Lars Kristian Danielsen og OTV-ene Jostein Flasnes og Gunnar Lie 

Eide ble også invitert med til en orientering og omvisning i Mauken 

skytefelt. Der holdt den trofaste BFO’er kaptein Joar Dahlkvist en 

BFO ved Lars Kristian Danielsen og OTV Jostein Flasnes. 

utmerket orientering om den kommende sammenslåingen av Blåtind 

og Mauken skytefelt, samt hvordan den nye administrasjon av disse 

er tenkt å bli. 

BFO takker for gjestfriheten ved Skjold og kommer snart tilbake. 

Tekst & Foto: OTV Gunnar Lie Eide 

«Gla-dag» på Setermoen og Indre Troms 

Den 31. august overtok Hæren de nye kvarterboligene på Setermoen 

som totalt har 58 sengeplasser. Tilstede var sjefen for Hærens 

operasjonsstøtte og representanter for Setermoen garnison, BFO`s 

OTV Nord og HTV i Hæren, Jostein Flasnes, samt selvfølgelig 

representanter fra Forsvarsbygg og entreprenør. 

Disse leilighetene er det første prosjektet som er ferdig og har en 

kostnads ramme på om lag 73.mill. Flere lignende prosjekter er under 

bygging i andre garnisoner i Indre Troms og ferdigstilles utover høsten. 

Boligene er store kvarterleiligheter som er ment for enslige men er 

også så store at de passer til par i etableringsfasen. Tre av byggene 

er såkalte bofellesskap hvor det er 4. enkeltrom med felles kjøkken 

og stue/oppholdsrom. De øvrige leilighetene består av kjøkken/stue, 

et soverom, boder og bad/toalett. Alle leilighetene er møblert og har 

selvfølgelig hvitevarer som er normalt inventar i en leilighet. 

En av beboerne vi snakket med sier at standarden er over det han 

forventet når han flyttet inn og skryter hemningsløst av prosjektet som 

også har fine opparbeidede utearealer som nyttes flittig til grilling 

og sosiale aktiviteter på fritiden. Boligene ligger i dag inne i gamle 

artillerileiren men leirgjerdet skal flyttes slik at hele boligområdet blir på 

utsiden av leiren og en naturlig del av Setermoen sentrum. 

Jostein Flasnes/OTV BFO 

ffisersbladet 25

BFO INFORMERER 

OMSTILLINGSBREV NR 5/2011 

En regnfull og lite lystig sommer er over. Hendelsene 22/7 har innvirket på Forsvarets aktivitet, da hele Forsvarsstaben har 

måttet flytte ut av egne lokaler og inn i HVs gamle lokaler i Myntgaten 1. Omstillingens fase 2B går sin skjeve gang, med 

Forsvarets logistikkorganisasjon i sluttfasen av sin omstilling. Snart starter arbeidet med virksomhetsplanen for 2012 og 

skal vi tro signaler om Forsvarsbudsjettet - med nye og store utfordringer for Forsvarets avdelinger og personell. 

Møte i kontrollgruppen for blyfri ammunisjon 

Siste dagen i juni, var det møte i 

kontrollgruppen for blyfri ammunisjon. 

Dette fora dybdebehandler fakta og 

resultater med utgangspunkt i at Forsvarets 

hovedverneombud, med støtte av 

arbeidstilsynet, stoppet all bruk av blyfri 

ammunisjon pga mulige helseutfordringer. 

Gruppen fikk opplyst at bruk av blyfri 

ammunisjon har størst konsekvenser for 

kvinner i fertil alder. FFI vil i løpet av høsten 

gjennomføre en testskyting i felt med frivillig 

personell. Det etiske grunnlaget for testingen 

vil bli underlagt en grundig vurdering i 

regionalt etisk komité. 

BFO vil hevde at kontrollgruppen, tar 

problemstillingene på alvor og takhøyden 

for divergerende meninger er høy. 

Saken vil bli grundig belyst i Forsvarets 

hovedarbeidsmiljøutvalg 23. september. 

Uro i Indre Kystvakt 

KV Nornen med prototypen på Fast Patrol 

Rescue Craft utenfor Kristiansand. 

Forsvarsdepartementets (FD) pålegg om 

reduksjon i antall seilingsdøgn for Kystvakt 

Sør (Indre kystvakt (IKV), har skapt til dels 

oppbruddstilstander i IKV. Det sier seg selv at 

når overordnede beslutninger, gir en betydelig 

inntektsreduksjon, setter dette personellet i 

en håpløs situasjon. Leder for utenriks- og 

Forsvarskomiteen, Ine Marie Eriksen Søreide 

og politisk rådgiver, deltok på en to dagers 

seilas og har fått en kompetanseheving 

mht Kystvaktens arbeidsoppgaver og 

organisasjon. I tillegg til briefer har de deltatt 

på grundig visitasjon og full tollkontroll av 

to lastefartøy, sjøvettkontroll av småbåter, 

innhenting av data fra turistfiskere, kontroll 

av verneområder mv. Nå har Utenriks- og 

Forsvarskomiteen bedre grunnlag til å 

26 ffisersbladet

uttale seg om konsekvensene og redusert 

beredskap i KV-SØRs operasjonsområde. 

Forsvarssjefens virksomhetsplan – rettelse og 

tillegg nr 9 

Karantene og saksforbud ved overgang til 

ny stilling utenfor Forsvaret 

Karantene og/eller saksforbud vil primært 

være aktuelt for nøkkelstillinger, som 

innebærer et særlig ansvar eller innflytelse. 

Også stillinger som er nært knyttet opp 

til nøkkelstillinger, kan innebære behov 

for slik klausul. Videre kan karantene og/ 

eller saksforbud være nærliggende for 

stillinger med vide forhandlings- eller 

innkjøpsfullmakter. Karantene kan gis 

for en periode på inntil 6 måneder og 

saksforbud for inntil 12 måneder, benyttes 

både karantene og saksforbud er makstiden 

12 måneder. Reglene er beskrevet i 

Anskaffelsesregelverket for Forsvarssektoren 

og Statens personalhåndbok. Oppdrag er gitt 

til DIF-sjefer om å følge opp bestemmelsene. 

Mobbing og seksuell trakassering 

Forsvaret har en nulltoleranse for mobbing og 

seksuell trakassering – overtredelser vil kunne 

få konsekvenser. Alt personell skal behandle 

hverandre med gjensidig respekt uavhengig 

av stilling, grad, kjønn, religion, etnisitet eller 

legning. Det er utarbeidet en veiledning for 

håndtering av saker som omfatter mobbing og 

seksuell trakassering, denne skal brukes. 

Mobbing og seksuell trakassering, skal 

behandles i samtlige arbeidsmiljøutvalg. BFO 

oppfordrer arbeidstakersiden om å påse at 

disse tema blir grundig behandlet. 

Igangsetting av forskningsprosjekter 

Forsvarsdepartementet (FD) har pålagt 

Forsvaret å bidra i et forskningsprogram, som 

omfatter tre prosjekter. Oppdragene er gitt 

Forsvarets sanitet (FSAN) og omfatter: 

• Viderefør etterundersøkelse av soldater 

fra Libanon, Irak, Balkan, Somalia 

og Afghanistan. Undersøkelsen skal 

beskrive omfang og alvorlighetsgrad av 

psykiske plager/skader hos personell etter 

utenlandstjeneste. 

• Studie av soldater før, under og etter innrykk, 

seleksjon, trening og utenlandstjeneste. 

• Et prosjekt knyttet til seleksjon og 

undersøkelse, som grunnlag for forskning og 

forebygging av sykdommer og skade. 

Etter BFOs skjønn viser ovenstående at FD 

tar de utfordringer og helsemessig risiko 

utenlandstjeneste medfører på alvor. 

Luftforsvarets hovedverksted (LHK) blir 

statsforetak 

FLO/AMU ble informert 28. juni om 

regjeringens beslutning om at LHK skal 

bli et statsforetak, senest fra 1.januar 

2012. Dagen i forveien hadde Statsråden 

informert ca 400 av de ansatte på Kjeller, 

om nevnte beslutning. BFO stiller et stort 

spørsmålstegn med fremgangsmåten i 

denne prosessen. Verken Forsvarssjef, 

arbeidstakerorganisasjonene sentralt eller 

Forsvarets hovedverneombud, ble involvert 

i prosessen før beslutningen ble fattet. 

Det synes som om prosessen har foregått 

mellom Forsvarsdepartementet, FLO stab og 

LHK inklusive arbeidstakerorganisasjonene 

lokalt. Det er Stortinget som må vedta en slik 

endring, men tatt i betraktning at regjeringen 

allerede hadde fattet sin beslutning, anbefalte 

BFO at man startet opp prosessen for å gi de 

ansatte og arbeidsgiver, mest mulig tid til å 

sikre en forsvarlig og inkluderende prosess. 

Stabssjef FLO Anders Melheim sa at det 

ikke er aktuelt å styre LHK på årsverk (ÅV). 

Forsvarets laboratorie tjenester (FOLAT) 

forblir i Forsvaret. HR-medarbeidere og 

driftslagerpersonell som direkte understøtter 

LHK, skal bli med over i statsforetaket. 

Det er uklart hva som skjer med kravet om 

nedtrekk av 60 ÅV. BFO hevdet at dersom 

nedtrekket måtte tas innenfor gjenværende 

FLO, måtte man starte en helt ny prosess. 

BFO har pr dags dato ikke noen informasjoner 

om hvordan dette vil påvirke omstillingen i 

FLO generelt. 

Omstillingen i FLO generelt 

Tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen og redaktør 

i Offisersbladet, Einar Holst Clausen. 

Vi har holdt på i flere måneder, mye 

grunnet korrigerte pålegg fra FST mht 

årsverk og nedtrekk av ca 130 stillinger 

i Vedlikeholdsdivisjonen. I tillegg fikk vi 

ekstra nedtrekk av grader, som igjen førte 

til betydelig personell flukt fra Divisjon 

for maritime kapasiteter. Videre måtte vi 

kvalitetssikre prosessen i Landkapasiteter 

og særlig i Forsyningsdivisjon, som i stort 

hadde etablert en helt ny organisasjon. Dette 

lå ikke inne i forutsetningene for fase 2B. 

Ovenstående medførte, som kjent, at FLO 

fikk utsatt sin frist til 1. oktober. Fortsatt er 

det uavklarte forhold i Forsyningsdivisjonen, 

som i hovedsak går på ressurser og denne 

situasjonen er forsøkt løftet til FST på 

prinsipielt grunnlag. Fellesforbundet har i kraft 

av sitt avtaleverk, løftet problemstillingene 

for Vedlikeholdsdivisjonen opp på 

forsvarsstabsnivå. 

I etterpåklokskapens ånd, kan BFO 

fastslå at prosessene burde vært kjørt 

fullt ut iht dreieboka. Når det er sagt, har 

arbeidsgiver og organisasjonene, både 

på nivå 2 og 3, gjort et betydelig stykke 

arbeid og etter jobben, sto til rest med kun 

et knippe utfordringer - som måtte løses 

på høyere nivå. Samtlige organisasjoner 

og hovedverneombudet, fremmet krav 

til Forsvarsstaben om minst 40 årsverk, 

for å skape en bedre balanse mellom 

ressurser og oppgaver. I etterkant, valgte 

Fellesforbundet (FF) å fremme en uenighet 

om bortfall av årsverk i Vedlikeholdsdivisjon 

til Forsvarsstabsnivå. FFs krav er å 

få synliggjort bortfall av oppgaver ifh 

besluttet årsverksramme. I hovedsak er 

stridsspørsmålet om hvor mye vedlikehold, 

som kan egenproduseres, med en sterkt 

redusert Vedlikeholdsdivisjon. 

Dere vil få en utdypende orientering 

status i neste omstillingsbrev. En ting er 

sikkert, BFO vil ikke akseptere at framtidige 

omstillinger gjennomføres med et tidspress, 

som helt klart setter medvirkningssystemene 

og arbeidsmiljølov på alvorlig prøve. 

Situasjonen var så presset at vernetjeneste i 

prosessen vurderte å koble inn arbeidstilsynet. 

Den generelle oppfatningen er at nå er nok - 

nok. 

Veien videre i FLO 

Pr dags dato gjennomgår organisasjonene og 

arbeidstakersiden protokoller for forhandlinger 

og drøftinger på nivå 2 i organisasjonløpet. 

Så snart en avgjørelse er fattet på nivå 1, mht 

Vedlikeholdsdivisjonen, vil prosessen fortsette 

på nivå 2. Dette betyr at pr skrivende stund, 

foregår det arbeidsmøter på kapasitetsnivå, 

for innplassering av personell i stilling. Det 

vil ikke bli gjennomført formelle drøftinger av 

personelløpet, før organisasjonsløpet er ferdig 

behandlet på nivå 2 (FLO/Stab). 

Ba om en stemningsrapport 

Undertegnede ba sentralt tillitsvalgte om 

en situasjonsrapport, etter til dels mange 

tilbakemeldinger fra lokalt tillitsvalgte og 

enkeltmedlemmer. Spørsmålet var: Hva er 

din umiddelbare ”på sparket kommentar” om 

situasjonen i din region. Nestleder BFO ble 

bedt om en generell overordnet kommentar. 

Følgende svar ble avgitt: 

Nestleder BFO 

Vi nærmer oss nå oppløpet og avslutningen 

av fase 2b. I hele denne prosessen har 

vi i BFO vært meget kritiske til tidsløpet 

og det overordnende perspektivet. Vi får 

ffisersbladet 27

BFO INFORMERER 

Jens B Jahren er ikke imponert. 

nå en økende mengde henvendelser, 

som dessverre bygger på mange av de 

bekymringene og momentene vi har belyst 

underveis. Dette gjelder spesielt innen 

gradsnedtrekk og lønn. Her ser vi at mange 

faktisk blir direkte rammet, på tross av 

lovnader om dette ikke skulle skje fra både 

FSJ og statsråd. 

Region Nord 

OTVene Morten Granhaug og Frøydis 

Grindstein får negative tilbakemeldinger 

bind for øynene kaster seg ut i en prosess 

for å innfri et eller annet krav til årsverk. 

Stillingsbeskrivelser er blitt skrevet om, 

stillinger fjernet, stillinger flyttet – uten at noen 

i det hele tatt har sett på hva Forsvaret skal 

levere. 

Jeg etterlyser sjefer med integritet nok til 

å si “nei” når neste urealistiske pålegg 

kommer. 

Region Indre Østland 

OTV John Strømseng opplever mye frustrasjon 

avdelinger for å styrke den spisse ende, 

gjør at det er færre til å gjøre andre viktige 

funksjoner på andre avdelinger. Vi har drøftet 

en dreiebok for MJK, Da MJK skal bli et egen 

BRA på Nivå 3.. Fregattvåpenet skal ha 3 

operative besetninger, de har 2,7 – dette 

kombinert med høy aktivitet betyr en 

urimelig stor belastning på personellet. 

Sjøforsvaret og våpnene sliter med 

personell. Personellet blir overtalt til å stå 

på og være fleksibel (bytte fartøy etter 

aktivitet). 

Situasjonen i FLO/MAR-kap er kritisk, 

personellet slutter og FLO kan ikke lengre 

levere de tjenester Sjøforsvaret har behov 

for. FLO kommer til å kollapse om man ikke 

tar grep. Status er: Mye å gjøre, men mindre 

folk til å gjøre jobben. 

Region Viken 

OTV Jostein Flasnes er lei diktat uten 

medbestemmelse. 

Omstillingens fase 2B har vært en krevende 

øvelse for alle tillitsvalgte. Mitt fokus har i 

hovedsak dreid seg om Hæren i perioden. 

Slik vi har opplevd fase 2B har den i stor grad 

vært styrt av rammer som er dikterte fra oven 

uten at vi har hatt reel medbestemmelse. I 

etterkant ser vi at også mange stillinger har 

gått ned i lønn selv om arbeidsoppgavene 

er de samme. På sikt vil dette bety 

lønnsnedgang for mange i Forsvaret, i 

fremtiden vil løytnanter gjøre majors jobb 

med dårlig kapteinslønn. 

Region Midt-Norge 

Når Forsvaret nok en gang skal omstilles, 

går arbeidsgiver i den samme fella som 

alltid, og setter tidsfrister som er umulige å 

holde, uten å bryte både Hovedavtale og 

Arbeidsmiljøloven. 

2B føyer seg inn i rekken av prosesser hvor 

man har det så travelt at man helt glemmer 

de ansatte, og med både skylapper og 

OTVene Grete Bergersen og Johnny Soleng 

melder om brudd på HTA 

Enorm frustrasjon mht 2B. Mange har 

allerede gått ned i lønn, som følge av 

endringer i stillingsbeskrivelsene. Det ble 

klart presisert ifm 2B at ingen stillingsbeskrivelser 

eller lønn skulle endres før etter 

at den som eide stillingen gikk ut av denne. 

Dette ser vi nå at ikke blir etterfulgt. Reglene 

iht HTA synes ikke å være fulgt. Mange har 

sluttet og flere vurderer situasjonen fra dag 

til dag. Bolig og kvarter situasjonen mht 

flytting av HV-staben, bærer preg av kaos. 

I dag omgjøres forlegninger /kaserner for 

vernepliktige til midlertidig kvarter – dette er 

under enhver kritikk. 

Region Vestlandet 

Rammen rundt FOS og opptak av 

nye befalselever er veldig bra. Mange 

personellsaker, omstillingen har sin pris. 

Omstillingen og prosessen i sjøforsvaret 

har gått for fort. Å tyne årsverk fra andre 

OTVene Tor-Gunnar Framnes og Pål A Sævik 

er skeptiske. 

Innenfor BFO region Vikens ”teig” så 

ligger alle 5 virksomheter i forsvarssektoren 

og 10 underliggende driftsenheter i (etaten) 

Forsvaret. Omstillingen har berørt alle 

avdelinger i større eller mindre grad – 

direkte eller indirekte. Men det er Forsvaret 

som etat, som har vært hardest rammet. 

Selv om hoveddelen av inneværende 

omstillingsfase nærmer seg slutten, så er 

det få som tror at vi går ”lysere tider” i møte i 

så henseende. 

28 ffisersbladet

Regjeringens lokaliseringspolitikk tilsier at 

nye statlige arbeidsplasser skal lokaliseres 

utenfor Oslo. Resultatet av denne politikken 

er bl.a. at HV-stab, INI-stab og KV-stab 

er flyttet. Det vil alltid oppleves tungt for 

familier å måtte flytte mot sin vilje til et annet 

geografisk område. 

BFO har hele tiden ment at omstilling 

skal lønne seg! Dessverre ser vi foreløpig 

ingen konturer av det etter omstillingens 

”fase 2B”. 

Informasjon fra Forsvarets 

hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU) 

29. juni var siste FHAMU-møte før 

sommeren. Følgende saker ble behandlet: 

• Forsvaret har rapportert sin virksomhet 

til Forsvarets ombudsmann, samt omtalt 

virksomheten i Forsvarets årsrapport. Det 

vil bli besluttet nye rutiner og metode for 

hvordan dette skal gjøres i framtiden på 

FHAMUs møte 23.september. 

• Stabssjef FLO, Anders Melheim orienterte 

om behandlingen av Luftforsvarets 

hovedverksted på Kjeller, samt 

personellmessige konsekvenser ved 

omstillingen i FLO fase 2B. 

• Forsvarets hovedverneombud redegjorde 

for overtidsproblematikk og ubalanse 

mellom oppgaver og ressurser her hjemme, 

ifh til operasjonen i Libya. Arbeidsgiver er 

i dialog med Forsvarsdepartementet om 

denne problemstillingen. 

• Orientering om det rusforebyggende 

og selvmordsforebyggende arbeidet i 

Forsvaret. FHAMU presiserer at Direktiv 

for Forsvarets rusforebyggende arbeid 

skal ha fokus ved alle driftsenheter 

(DIF) i Forsvaret, herunder behandling i 

det enkelte AMU. DIFene ble anmodet 

om å følge opp bestemmelsen for 

selvmordsforebyggende arbeid. 

• Sykefraværet i Forsvaret er på 2.8 %, dette 

er positivt, men avdelingene skal fortsatt ha 

fokus på det gode arbeidet. 

• Info om status mobbing og uønsket 

seksuell trakassering (tidligere omtalt) 

• Forsvaret har utfordringer knyttet til 

helseplager ved bruk av blyfri ammunisjon 

i håndvåpen HK-416 – fortsatt skyteforbud. 

FHAMU vil få en omfattende informasjon i 

møte 23.september. 

• Tillitsmannsordningen (TMO) ga en 

generell orientering om Soldataksjon 

2010/2011 og vernepliktsundersøkelsen 

2010. 

• Behandling av verneorganisasjonen i 

Forsvaret. 

Forsvarssjefens virksomhetsplan 2012 

Forsvarssjefen har nå fått 

Forsvarsdepartementets foreløpige 

iverksettingsbrev (IVB) for 2012. Endelig 

IVB vil bli utsted etter at Stortinget har 

vedtatt statsbudsjettet. Den foreløpige 

Forsvarssjefens virksomhetsplan (FSJ 

VP) for 2012 er sendt DIFene. De sentrale 

tjenestemannsorganisasjonene og 

Forsvarets hovedverneombud vil få en 

orientering i starten på november og 

FHAMU vil få sin informasjon i slutten av 

november. Dette danner grunnlaget for 

den sentrale behandlingen i januar. Det 

er fortsatt noe uklart om hvordan vi skal 

forholde oss til at FHAMU kun informeres og 

ikke behandler virksomhetsplanen. 

Tjenestemannsorganisasjonene vil motta 

informasjon om drøftingsgrunnlaget 11.januar 

2012, de sentrale drøftingene vil skje 

18.januar og man planlegger å gi ut FSJens 

VP 20.januar 2012. 

Lokal behandling 

Behandling er beskrevet i Hovedavtalen for 

Staten med tilpasningsavtale for Forsvaret 

(HATA) § 12 pkt d. På lokalt plan skal det 

avklares hvordan medvirkningsprosessen 

skal ivaretas for å gjennomføre de planene 

som fremgår av FSJ VP og de pålegg som 

gis fra høyere myndighet. BFO ber våre 

tillitsvalgte allerede nå ta initiativ til å avklare 

dette. 

Arbeidsgiver finansierer ekstra 

årsverk til KOL 

Alle arbeidstakerorganisasjonene, unntatt 

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening 

(KOL) har tilskrevet Forsvarssjefen 

og påpeker at Forsvarsstaben har brukt 

styringsrett og uten å involvere de sivile 

organisasjonene for å finansiere av ett ekstra 

årsverk til KOL, utenom inngåtte avtaler 

mellom partene. Her bryter Forsvaret med 

grunnleggende prinsipper partene i arbeidsivet 

forholder seg til. Etter organisasjonenes 

mening bryter Forsvarsstaben prinsippene i 

Hovedavtalen, plattform for ledelse i Staten, 

Handlingsplanen for Holdninger, etikk og 

ledelse (HEL) og Forsvarets verdigrunnlag 

(respekt, ansvar og mot). Organisasjonene er 

forundret over arbeidsgivers bruk av 

styringsrett til fordel for èn av arbeidstakerorganisasjonene. 

Arbeidstakerorganisasjonene 

krever at Forsvarssjefen må rydde 

opp, dette kan gjøres ved at samtlige gis et 

ekstra årsverk, eventuelt et driftstilskudd 

tilsvarende ett årsverk. 

Forsvarsbudsjettet for 2012 

Stasbudsjettet legges frem rundt 6.oktober. 

Stortinget behandler Stortingsproposisjon nr 

1 i desember og Forsvarsdepartementet vil 

gi ut sitt endelige iverksettingsbrev pr 23. 

desember. 

BFO avga sin høringsuttalelse om 

Forsvarssjefens budsjettforslag 5.mai i år. 

Vårt inntrykk er at Forsvaret står foran store 

utfordringer også i 2012. Merbehovet er 

betydelig, selv om noe ble dekket opp i 

omgrupperingsproposisjonen i juni i år. Alle 

tegn tyder på at FD gir flere oppdrag til 

Forsvaret enn det vi får økonomi til – dette er 

uakseptabelt. Det sliter på motivasjon, at 

Forsvaret til stadighet tvinges ut i en situasjon 

med økonomisk usikkerhet, ofte med 

omstillinger som konsekvens. 

Alle DIFene har rapportert om et 

merbehov, med unntak av Sjøforsvaret. Ved 

behandlingen av Langtidsmeldingen for 

Forsvaret, skulle Forsvaret tilføres 800 

millioner kr i fireårsperioden for å nå 

langtidsmeldingens hovedmål, fortsatt 

gjenstår kr 275 mill. Dersom disse midlene 

ikke tilføres Forsvaret, vil dette mest 

sannsynlig medføre redusert aktivitet og 

ytterligere behov for omstilling og 

interneffektivisering. 

Personellet i Forsvaret nedlegger hvert år 

et betydelig merarbeid for å oppfylle de mål 

Stortinget har fastsatt for Forsvaret. Etter 

BFOs skjønn fortjener personellet og 

Forsvarets ledelse at Stortinget følger opp i 

statsbudsjettet, slik at vi kan drifte og 

videreutvikle Forsvaret i samsvar med 

langtidsmeldingens forutsetninger. 

En humoristisk melding, med en alvorlig 

undertone 

Ansvarlige sjef, opphev radiotausheten og 

opprett kontakt med abonnenten, om 

nødvendig fininnstill frekvensen. Du vil 

oppleve at informasjon, medvirkning og 

deling av kompetanse, bidrar til at du får et 

bedret samarbeidet med dine ansatte. Det 

fortjener du, de tillitsvalgte er medspillere - 

tro det eller ei. 

ragnar.dahl@bfo.no 

ffisersbladet 29


Kutt av 300 seilingsdøgn i Indre Kystvakt 

har mange konsekvenser 

En reduskjon av seilingsdøgn går jo som vi 

alle skjønner ut over de oppgaver den indre 

kystvakt er satt til å gjøre. En av Kystvaktens 

fire viktigste oppgaver er søk og redning. 

Til tross for dette har de totalt fem indre 

kystvaktfartøyene i Norge har fått ordre om 

å redusere antall seilingsdøgn med ca 300. I 

tillegg til reduskjon på 300 seilingsdøgn, har 

Sjøforsvaret iverksatt tvungen avspasering 

på de militært ansatte ombord. Medlemmer 

BFO har snakket med sier at det for dem 

medfører et inntektstap på ca kr 80 000,-. 

De sier at tapet av forventet inntekt er stort 

og noen vurderer overgang til andre og mer 

stabile rederi i forhold til inntekt. Men det er 

også andre og langt viktigere grunner til at 

BFO sine medlemmer reagerer så sterkt. 

Konsekvensen av redusert seilingstid gir 

også redusert øvingsnivå som igjen påvirker 

fartøyenes operative status. 

Fartøyene reduserer ikke bare 

seilingsdøgnene, men blir i tillegg tatt ut av 

beredskap grunnet tvangsavspaseringen, 

og må dermed ligge til kai hvis det skjer 

noe dramatisk. En kan bare tenke seg 

det ramaskrik som ville oppstå hvis dette 

får direkte konsekvenser i en alvorlig 

krisestiuasjon. Når vi da i tillegg vet at dette 

er innleide fartøyer hvor hovedtyngden av 

utgifter løper uansett, må det være lov til 

Indre Kystvakt til kai på Sortland i mkidten av august. 

å stille spørsmål ved om ikke dette kunne 

vært gjort på en smartere måte. I stor grad 

ser det ut til at det er FD som har detaljstyrt 

disse avgjørelsene. Hvis det er tilfelle, vil jeg 

si at det bør være opp til Kystvakta selv å 

styre egne ressurser i samarbeide med eget 

partsnivå. 

Jeg synes det nå er tid for å se nærmere 

på en bedre løsning for indre kystvakt i 

denne situasjonen. Sett i lys av den siste 

tids hendelser må vi lære, og forstå at 

beredskap handler om å være klar hvis 

uforutsette alvorlige hendelser inntreffer. 

Akkurat det skjer ofte langs vår kyst. Derfor 

må vi i det minste sørge for at ikke noen av 

de fem indre kystvaktskipene ligger til kai 

uten å kunne rykke ut. Jeg oppfordrer til å 

kutte ut tvangsavspaseringen, få på plass 

de normale arbeidsbetingelsene for befalet 

og dermed oppnå tilfredstillende beredskap 

igjen. 

Gunnar Lie Eide 

OTV/BFO/Nord-Norge 

Minnemarkering og sjefsskifte ved Kystjegerkommandoen 

OTV/BFO Gunnar Lie Eide, avtroppende Sjef 

KJK Jon Ivar Kjellin og påtroppende Sjef KJK 

Frode Henriksen. 

Sjefsskifte ved Kystjegerkommandoen(KJK) 

skjedde den 27. juni. Dette var på dagen ett 

år siden Kystjegerkommandoen mistet fire 

av sine offiserer i Afghanistan. Det viktigste 

denne dagen, var å hedre de som gav sine 

liv, ved å avduke en minnemonument over 

de falne soldatene. Avtroppende sjef KJK, 

Jon Ivar Kjellin holdt en gripende tale og sto 

selv for avdukingen. Videre var følgende til 

stede ved den rørende minnemarkeringen; 

Etterlatte, Statssekretær i 

Forsvarsdepartementet Roger Ingebrigtsen, 

Forsvarssjefen, Generalinspektøren for 

sjøforsvaret, sjef kysteskadren, alt personell 

ved kystjegerkommandoen, Gunnar 

“Kjakan” Sønsteby og flere gjester. 

BFO inviterte avtroppende og 

påtroppende sjef, samt deler av staben 

på en “BFO-lunsj”, for å takke for det 

samarbeidet som har vært. Under lunsjen 

takket BFO Jon Ivar Kjellin for sin direkte 

støtte til både etterlatte og veteraner. I sin 

rolle som sjef har han stått på sine skadede 

veteraners side og støttet dem i kampen 

om å bli godt ivaretatt etter hjemkomst. 

Spesielt ble hans direkte tilbakemeldinger 

om hvordan ivaretakelse av veteraner 

skal skje fremhevet som meget givende. 

Jon Ivar Kjellin kvitterte med å oppfordre 

BFO og andre organisasjoner om å nå gå 

inn i “Handlingsplan for ivaretakelse av 

veteraner” og der analysere hva som bare 

er fagre ord og hva som er reelle tiltak som 

det må settes resurser bak. Det er handling, 

menneskeverd og praktiske løsninger som 

teller. 

BFO benyttet også anledningen å 

gratulere påtroppende sjef, orlogskaptein 

Frode Henriksen med stillingen. Han 

fikk overlevert BFO’s huskeliste samt et 

eksemplar av Hovedavtalen i Staten m/ 

Tilleggsavtale, som et symbol på det 

gode samarbeidet vi ønsker oss i tiden 

som kommer. Til slutt fikk Jon Ivar Kjellin 

overrakt en BFO-kniv, minnemynt samt 

blomster med et ønske om videre lykke i sin 

karriere. 

Tekst: OTV Gunnar Lie Eide 

30 ffisersbladet

Nye medarbeidere i BFO 

BFOs sekretariat har blitt forsterket med to nye medarbeidere 

Lars Andreas Irgens har tatt på seg oppgaven som rekrutteringsansvarlig og Johnny 

Soleng går inn i den ledige områdetillitsvalgtstillingen i BFO/Indre Østland. 

Johnny Soleng. 

Johnny er 41 år og har lang fartstid i ”BFO-systemet”, blant 

annet som omstillingstillitsvalgt. Han har bakgrunn fra Hærens 

våpentekniske korps, og har de siste ni årene vært tilknyttet 

Brigade N i forskjellige stillinger. 

Lars Andrea Irgens. 

Lars Andreas har også god 

fartstid i BFO, blant annet som 

lokalforeningsleder. Han er 

31 år gammel og kommer fra 

Luftforsvaret. 

Det skal lønne seg å være BFO-medlem! 

Alt i faner og sermoniutstyr 

Vi leverer alt av fane 

og seremoniutstyr 

til forsvaret! 

- Spesialsydde flagg og faner 

- Fanestenger 

- Toppstykker og endestykker 

- Bandolær 

- Snorer og Possement 

Kontakt oss på 

info@flagg.no for tilbud 

og bestilling 

Vanem Gård, Pb. 774, 1599 Moss – tlf 69 20 91 00 

www.flagg.no 

Gompen 

bedriftsidrettslag 

– Forsvaret! 

Da undertegnede deltok på årets Lofoten 

Insomnia Race (Norges nest lengste 

sykkelritt som avholdes i midnattsol), 

møtte jeg på en gjeng på 13 stykker fra 

bedriftsidrettslaget Gompen. Av navnet 

var det ikke vanskelig å forstå at dette var 

forsvaransatte. Så jeg tok kontakt og lurte 

litt på bakgrunn den store deltakelsen. 

Lederen for gruppen, Steinar Løvås, sa at 

noe av bakgrunn for dette, er den omstilling 

som blåser over Forsvaret for tiden. For å 

være godt rustet til å kunne møte Fase 2 B, 

endringer i Luftforsvarets basestruktur og 

innføring av nye systemer, så gjelder det å 

være godt rustet både fysisk og psykisk. 

De ansatte på Sørreisa ønsker å vise alle 

at de har omstillingsmotivasjon, og vil også 

etter omstillingene vise en effektivitet som er 

enestående for Sørreisamiljøet. 

Steinar sa videre at for de fleste av gruppa 

var deltagelse i sykkelritt noe helt ukjent, og 

mange var usikker på hvordan dette ville gå. 

Gruppa startet i sykkelløpets nest lengste 

distanse fra Kabelvåg til Lødingen (110 

km). Til tross for at mange var litt uerfarne, 

greide alle å komme seg i mål, noen mer 

sliten enn andre. Rittet gikk uten noen form 

for uhell, men noe muskelkrampe i beina 

ble imidlertid registrert. Denne deltagelsen 

i Lofoten Insomnia Race var altså en del 

av utfordringen med å skape et enda 

bedre samhold i en turbulent tid. Gompen 

skal også takle andre store utfordringer 

sammen, som for eksempel gjennomføring 

av Reistadløpet (ski) og en fellestur til toppen 

av Hjerttind. Som OTV i BFO, må si at jeg 

er svært imponert. Det var en flott innsats, 

og det var tydelig at gruppen hadde fokus 

på ivareta hverandre. Skal omstillingen i 

Forsvaret fortsette i samme tempo, er nok 

tiltak som denne gjengen har startet noe å 

tenke på for flere avdelinger! 

Gunnar Lie Eide 

OTV/BFO/Nord-Norge 

ffisersbladet 

31


Strategisk tenking i fellesskap 

Personellavdelingen i Forsvarsstaben 

og Arbeidstakerorganisasjonene var i 

begynnelsen av juli samlet for å diskutere 

ulike forhold rund medbestemmelse og 

omstillingens fase 2 Bravo og veien videre. 

Omstillingskoordinator Arild Stange 

innledet med å si at han håpet denne 

samlingen skulle gi rom for gode og åpne 

diskusjoner og han presiserte videre at det 

skulle være stor takhøyde mellom partene. 

Erfaringer fra 2B 

Hensikten med seminaret var blant annet å 

utveksle erfaringer i forhold til omstillingens 

fase 2B og å diskutere hvordan partene 

sammen kan jobbe videre slik at man kan 

konsentrere seg om de store og viktige 

oppgavene fremover. Det ble brukt mye tid 

på å diskutere og finne ut årsaker til hvordan 

samarbeidet i 2B prosessen kunne vært 

bedre. Det kom frem mye som partene vil 

ta med seg videre. En av konklusjonene 

var viktigheten av å lage en felles plattform 

før neste runde med omstilling starter og 

at vi ser fremover ift omstilling og et best 

mulig samarbeid. Fra arbeidsgivers side ble 

det understreket at man med opprettelsen 

av egen seksjon for Organisasjonskultur 

og ledelse i Personellavdelingen har 

styrket og synliggjort tydeligere enn før 

de som dedikert jobber med omstilling og 

arbeidstakerorganisasjonene ift omstilling og 

medbestemmelse (HA/TA). 

Godt samarbeid 

Organisasjonene var enig i at dette 

var et godt grep som alle håper vil gi 

resultater i form av større innflytelse fra 

Personellavdelingen i prosessene samt et 

bedret samarbeid mellom partene. Partene 

var enig om at det ikke er stor forskjell 

mellom arbeidsgiver og arbeidstakers 

oppfatning av status ift 2B. 

- Det er gjort veldig mye godt arbeid ute 

ved den enkelte avdeling. FLO og Kystvakten 

er ikke ferdig, men for de øvrige avdelingene 

er det kun mindre justeringer som gjenstår 

før vi er i mål, sier Stange. 

Dialog og gjensidig respekt 

Arbeidstakerorganisasjonene meddelte at de 

ikke alltid hadde følt seg som likeverdige 

parter i møter med Forsvarsstaben, noe som 

har bidratt til å vanskeliggjøre dialogen 

mellom partene. På bakgrunn av dette var 

det stor enighet om at det viktigste i forholdt 

til å få til bedre medbestemmelsesprosesser 

i fremtiden, er å lage en felles plattform i 

forkant av prosessene. Det er i så måte av 

stor betydning at partene etterlever intensjonen 

i Hovedavtalens-/tilpasningsavtalens 

§ 1. 

- Flere presiserte at det er avgjørende 

med tillitt og respekt for hverandre, både 

menneskelig og faglig fordi dette gir bakgrunn 

for god dialog og kommunikasjon 

mellom partene. 

Vilje til medbestemmelse 

Dette poenget ble understreket av Stange 

da han avslutningsvis poengterte at 

Forsvarsstaben har stor vilje til å få til gode 

medbestemmelses- og omstillingsprosesser 

og at arbeidsgiver også trenger å spille på 

lag med arbeidstaker for å lykkes i arbeidet. 

En tett og god dialog blant annet i forkant av 

drøftinger og forhandlinger er avgjørende for 

at vi i størst mulig grad skal komme frem til 

gode løsninger. 

– Nå er vi er blitt bedre kjent og vi skal ikke 

underslå viktigheten av det. Vi trenger å ha 

gode sparringspartnere også på andre siden 

av bordet, avslutter Stange. 

“Fra BFO sin side er vi av samme 

oppfatning som FST her beskriver, dette var 

et nødvendig og konstruktivt dialogmøte”, 

sier BFOs forhandlingsleder Rune Rudberg 

som deltok på seminaret. “Vi kom mye 

nærmere en felles oppfatning av hvordan 

medbestemmelsesinstituttet skal foregå 

i praksis, og Stanges utsagn om gode 

sparringspartnere støttes 100% også fra vår 

side av bordet!” 

Av Hanne Moxness, 

Personellavdelingen i Forsvarsstaben 

Logg deg inn på «Medlemssiden – 

Min side» du også! 

For en tid siden gjennomførte BFO en kampanje for å gjøre 

medlemmene kjent med vår nye medlemsportal. Det eneste kravet 

for å kunne vinne en mini – PC var at den enkelte logget seg inn på 

egne sider. Tre heldige medlemmer av BFO ble trukket ut, og har 

nok allerede nå mottatt en Acer mini laptop. 

Vinnerne ble: 

Trygve Andreas Olsen - Svein Otto Solheim - Alexander Tuft 

BFO oppfordrer alle medlemmer til å logge seg inn på sin side i 

medlemssystemet og kontrollere at vi har oppdaterte opplysninger. 

Dette gjør man ved å benytte knappen ”Min Side” som finnes i 

menyen ”Medlemsportal” øverst til høyre på www.bfo.no. 

Deretter trykker du ”glemt passord” - funksjonen for å få videre 

instrukser om hvordan du skal logge inn første gang. Har du 

tilbakemeldinger på løsningen kan du sende dette på e-post til: 

post@bfo.no . 

 

Kontorcontainere 

NAMSA fraktcontainer 

Sidedørscontainere 

Innredede containere 

 

Tel: +47 22 90 92 50 | www.bns.no | salg@bns.no 

32 ffisersbladet

Forsvarets Personellservice (logo øverst 

Kunne vi bruke et høstbilde 

I fokus: 

Esso – Nå 50 øre i rabatt! 

FP LÅN 

FP LÅN FP Lån til bolig/fritidsbolig 

– 80% av lånetakst –• nedbetaling FP Lån til bolig/fritidsbolig enkleste spareform. – 80% Disponeres av lånetakst enkelt – nedbe 

SPARING Lønnstrekk – 

inntil 25 år – meget gunstig rente! gunstig rente! via FPs nettbank. 

FP usikrede forbrukslån inntil • kr. FP 200.000,- usikrede forbrukslån inntil kr. 200.000,‐ uten noen 

uten noen form for gebyrer. nedbetales over Handle 10 år. hos FUNIF 

Kan nedbetales over 10 år. • KONTOKREDITT Som Kr. medlem 50.000,‐ kan du Raskt belaste og din enkelt konto – i (for de 

nettbank) Forsvarets Personellservice. 

KONTOKREDITT 

Kr. 50.000,- Raskt og SPARING enkelt – (for de som 

er i tjeneste og har nettbank) 

Lønnstrekk – enkleste spareform. 

Disponeres enkelt via FPs nettbank. 

Nå 50 øre i rabatt! 

Handle hos FUNIF Som medlem kan du belaste din konto i Fo 

Rente og gebyrfritt. (Nyhet) Ta kontakt med oss på: 

telefon 21 07 57 00 

faks. 21 07 57 25 

e-post: fp@fp.no 

Se vår hjemmeside for mer informasjon: www.fp.no 

Husk vår nye besøksadresse: 

Eller ta kontakt med oss på: Svovelstikka 1, Helsfyr 

Se vår hjemmeside for mer informasjon tlf 21 07 57 00 og gode tilbud: www.fp.no 

faks. 21 07 57 25

Kafo 

Engasjer dere! 

Da har ett nytt semester begynt, det første for 

mange og det nest siste for flere. Selv avsluttet 

jeg i sommer min utdanning ved 

logistikk linjen på Sjøkrigsskolen 

og har påbegynt plikttjenesten 

på Rena. 

Til alle dere nye kadetter og elever 

- gratulerer så mye med plassen! 

Mitt navn er Øistein A Edvardsen 

og jeg er leder for KAFO Landsstyre, 

og din representant i BFO sitt Hovedstyre. 

Dere har mye spennende og lærerikt, å se frem til. 

Nyt tiden på akademiet og bruk alle mulighetene 

som byr seg for å lære noe nytt og utfordre deg 

selv. Å være kadett eller elev på en av Forsvarets 

skoler er et privilegium få i samfunnet for unt. En ikke 

betydelig sum penger og menneskelige ressurser 

er satt av til å utdanne akkurat DEG. Vanligvis er det 

omvendt.. 

Til dere nye så vet jeg at KAFO’s lokalforeninger 

har tatt dere gått i mot. Lokalforeningen er der for 

å hjelpe dere med alle spørsmål dere måtte ha, om 

det gjelder bolig, familietillegg, pendlerstatus, skatt, 

lønn, opprykk osv så ikke nøl med å spørre. Ønsker 

du å lære mer om hvordan Forsvaret fungerer og 

hvilke regler som gjelder ifm forvaltning av befal så 

tilbyr BFO kurs og info kvelder tilpasset deg som 

kadett eller elev på din skole. Spør du ikke, får du 

ikke pleier jeg og si. 

Til slutt vil jeg oppfordre alle til å delta på KAFO’s 

aktivitet fremover og spesielt gleder jeg meg til 

årets Høstkonferanse som i år går av stabelen 

på Lillehammer, første helgen i november. Her 

skal vi velge nytt landsstyre og peile ut kursen for 

hva KAFO skal jobbe med og hva vi står for det 

neste året. Så har du en mening, er du interessert 

i et verv eller er du bare nysgjerrig på hva 

fagforeningskontingenten din går til, så meld deg på 

konferansen hos din lokalforening. 

Nøl ikke med å ta kontakt direkte med meg eller din 

lokalforening. Vi trenger din mening for å gjøre en 

best mulig jobb for deg og dine kollegaer! Lykke til 

med semesteret, og jeg håper å se så mange som 

mulig av dere på Høstkonferansen! 

Med beste hilsen 

Øistein André Edvardsen 

Leder KAFO Landsstyret. 

Vår fremtid 

Jeg vil starte med å ønske alle nye befalselever i Forsvaret velkomne, og gratulere 

med vel overstått FOS på Kjevik! 

Kjære nye kollegaer, det er dere som skal forme Forsvaret i årene som kommer, dere 

starter nå på en militær utdanning, en utdanning som er både givende og krevende. Gi 

av dere selv, våg å satse og feile, og søk råd hos instruktører og veiledere dere har på 

skolen, de er der for å bidra til deres utvikling. Men det viktigste rådet jeg kan gi er at det 

er dere selv som former deres egen fremtid. Ingen vil gjøre jobben for dere, så stå på, gi 

alt, og aldri gi opp! Møter dere problemer underveis, har de av dere som har valgt BFO 

som fagforening en sterk støttespiller i ryggen, bruk oss! 

Høstkonferansen og valg av nytt styre er like om hjørnet. Jeg håper så mange som 

mulig kommer til konferansen, og bidrar til at det kommende styret blir så representativt 

og kompetent som mulig, med mange gode arbeidsoppgaver foran seg. 

De aller fleste fra mitt kull har startet på plikttjenesten som sersjanter og 

kvartermestere, og UB-elevene fra vinteropptaket har startet på den kombinerte praksisen 

og plikttjenesten som UB-Korporaler og Kvartermesteraspiranter. Noen har også, meg 

selv inkludert, startet på en krigsskoleutdanning. 

Når vi nå går over til å være lønnet befal, er det mye å sette seg inn i. Ikke bare 

har vi en ny jobb vi skal fungere i, vi har også systemer i Forsvaret vi må kunne for å 

eksempelvis registrere vår egen arbeidstid. Flere har begynt å tenke på forsikringer, egen 

bolig, og lån. Da er det godt å ha en solid fagforening i ryggen med sterke avtaler og 

gode råd. 

Det som uroer meg, er vår fremtid i Forsvaret. Fase 2B er godt i gang, og går ut over 

flere av oss på lang sikt. Det at våre fremtidige stillinger diskuteres ned både i lønn og 

grad, er direkte demotiverende. Mange ute på avdeling føler stillingene blir diskutert ned 

i grad og lønn, mens arbeidsmengden og ansvarsomfanget forblir det samme. Dette 

er ikke holdbart, og fremmer ikke den kontinuiteten Forsvaret har behov for. Det brukes 

mye penger på utdanning og videreutdanning, på tross av dette ser vi at rotasjonen på 

avdelingsbefal er høyere enn ønsket. Vi mister kompetansen. Få fortsetter i jobben til de 

er 35 år. Spørsmålene Forsvaret bør stille seg er; hvorfor skjer dette, er dette ønskelig, og 

hva kan vi gjøre med det 

Det er ikke bare avdelingsbefal som blir lønnstapere etter fase 2B, det er også 

yrkesbefal og offiserer. Det skal lønne seg å ta en lederutdanning i Forsvaret, det skal 

lønne seg å være yrkesbefal, å ta en høyere utdanning enten på en av Forsvarets 

institusjoner eller i det sivile komplettert med en GBU/GOU. Likevel erfarer flere at sivilt 

ansatte kommer ut som lønnsvinnerne. Dette vekker sterke reaksjoner. 

Det har vært en innholdsrik sommer på godt og vondt, spesielt for Norge som nasjon. 

Vi har opplevd terror på Norsk jord. Vi har opplevd at 77 av våre medmennesker har 

blitt frarøvet livet. Vi har opplevd en bombe i Oslo sentrum. Som en medkadett av meg 

som var like ved regjeringskvartalet når bomben smalt beskrev det, det var som en 

krigssone. Og nettopp der er jeg glad vi har den utdanningen vi får her i Forsvaret, 

treningen, scenarioene, erfaringene som gir oss evnen til å holde hodet kaldt, og handle 

deretter. Evnen til å håndtere følelsene som oppstår der og da, og unngå panikken som 

så lett oppstår. Det Norske folk har samlet seg, og vi har sett en sterk vilje til å ta tilbake 

hverdagen og livet vi levde før terroren inntraff. Norge som nasjon kommer styrket ut av 

denne omfattende tragedien nettopp fordi vi har valgt å svare på terror med kjærlighet og 

åpenhet, fremfor hat. Vi har valgt å samle oss som folk fremfor å la terroristen få det han 

håpet på, splittelse. Norge klarer å se mulighetene, og samler seg rundt dem. 

Sett i sammenheng med sommerens hendelser, kan de hverdagslige utfordringene 

organisasjonen står ovenfor virke mindre, men det gjør de ikke mindre viktige. BFOs 

Kongress vedtok å ha sammenslåing med NOF innen 2014 som et av sine arbeidsmål 

for den kommende perioden. Et arbeidsmål jeg håper vi alle bidrar til blir en realitet. En 

sammenslåing av BFO og NOF vil føre til større slagkraft for våre medlemmer, bedre 

økonomi, større kompetanseutvikling, og sterkere kort ved forhandlingsbordene. 

Ett yrke – en organisasjon; det er ikke bare et slagord, det er en visjon, 

et håp. Det er vår fremtid. 

Hanna Sesselja Mikalsen 

Leder BESO 

Luftkrigsskolen 

34 

ffisersbladet 

BESO

”Ingen har til hensikt å reise en 

mur!”, erklærte den østtyske 

statssjefen Walter Ulbricht på en 

pressekonferanse i juni 1961. Med 

tanke på at dette var første gangen 

ordet ”mur” ble brukt i en slik 

sammenheng, virket benektelsen 

mistenkelig. 

Berlinmuren 

tilbakeblikk 

Av Trond Sætre 

Etter krigen ønsket amerikanerne seg et sterkt, 

vestvennlig Tyskland bestående av de alliertes 

tyske okkupasjonssoner. Problemet var at 

Berlin, som lå i sovjetisk okkupasjonssone, var 

delt i fire soner på samme måte som hele 

resten av Tyskland. Sovjets reaksjon på 

planene om en vesttysk republikk var derfor i 

første omgang å opprette en blokade. Den 24. 

juni 1948 ble alle innfartsveier til vest-Berlin 

avsperret. Amerikanernes militærguvernør i 

Berlin, Lucius D. Clay svarte på denne 

utfordringen ved å danne en luftbro for å skaffe 

befolkningen i vest-Berlin mat og drivstoff. 

Flyene ble forsøkt avskåret, og propaganda ble 

tatt i bruk, men Sovjet måtte etter hvert innse at 

blokaden var fiasko, og opphevet den i mai 

1949. Blokaden ble den første internasjonale 

krisen i den kalde krigen, men ikke den siste 

som dreide seg om Berlin. 

Samme måned som blokaden opphørte ble 

de allierte okkupasjonssonene omgjort til 

Forbundsrepublikken Tyskland, etter planen. 

Sovjetunionen svarte med å opprette Deutsche 

Demokratische Republik (DDR) i Øst-Tyskland. 

Slik fungerte delingen i noen år, men det var 

tydelig at DDR hang etter i utviklingen 

sammenliknet med naboen i vest. Resultatet 

var masseemigrasjon fra øst via Berlin, som var 

det eneste stedet i østblokken uten stengte 

grenser mot vest. For østtyske myndigheter 

bød dette på alvorlige sosiale problemer, 

særlig når de faglærte arbeidsfolkene begynte 

å forsvinne. Etter hvert ble det nesten umulig å 

finne folk som kunne utføre selv enkle 

reparasjoner. 

Tonen ble betydelig skjerpet høsten 1958, 

da Ulbricht holdt en tale der han beskrev hele 

Berlin, inkludert den vestlige delen, som ”en 

del av DDRs territorium”. Nøyaktig en måned 

senere, den 27. november, fulgte Khrusjtsjov 

opp med en pressekonferanse der han krevde 

at vestmaktene opphørte okkupasjonen av 

vest-Berlin og demilitariserte byen. Hvis ikke 

ville Sovjetunionen overlate kontrollen over 

Berlin, inkludert innfartsveier og luftveier, til 

DDR. Men Eisenhower forholdt seg 

avventende, og da vestmaktene foreslo 

forhandlinger, trakk Khrusjtsjov ultimatumet 

tilbake. Krisen var avverget, inntil videre. 

I juni 1961 møttes Khrusjtsjov og USAs nye 

president John F. Kennedy på Wienkonferansen, 

der de to statslederne sto steilt 

mot hverandre i spørsmålet om Berlin. 

Khrusjtsjov gjentok sitt tidligere ultimatum, 

mens Kennedy satte seg imot en avtale som 

ville hindre vestlig ferdsel i byen. I mellomtiden 

var Ulbricht i ferd med å bygge opp en styrke 

bestående av 1500 paramilitære Vopos (slang 

for Volkspolizei) og en beredskapsstyrke på 

4000 mann i Berlin. Noe var i gjære. 

6. juli fikk Ulbricht et sovjetisk ja til å 

gjennomføre planen sin om å stenge grensen 

mellom øst-og vest-Berlin. Erich Honecker, 

som senere skulle bli Ulbrichts arvtaker, fikk 

ansvaret for en topphemmelig operasjon med 

kodenavn ”Rose”. Materiell og mannskap som 

skulle brukes i operasjonen ble transportert på 

400 lastebiler. For å unngå oppmerksomhet 

kjørte bilene spredt og tok omveier til Berlin. 

Mannskapet holdt seg også unna 

sektorgrensen helt til siste fase, som var natten 

til søndag den 13. august 1961. Like før 

midnatt begynte Grepos (slang for 

grensepoliti), sivile arbeidere og østtyske 

soldater å sette opp en midlertidig sperring 

med betongstolper og piggtråd på grensen 

mellom østlig og vestlig sektor. Asfalt og 

brusteiner ble revet opp, og spesielt 

utplasserte troppestryker hindret folkemengder 

og trafikk fra å komme nære mens arbeidet 

pågikk. Til og med gatelyktene ble slukket for å 

skjule operasjonen ytterligere. Arbeidet, som 

endte klokka seks om morgenen, hadde vært 

en triumf for Honeckers organisatoriske talent. 

Riktignok hadde deler av planen på forhånd 

lekket ut til vestlig etterretning, men vesttyske 

myndigheter nølte; De trodde det var umulig å 

dele en by så fullstendig som myndighetene i 

DDR ønsket seg. Så viste det seg å være mulig 

likevel. Natt til 18. august ble store mengder 

betongklosser lesset av kranbiler på 

Potzdammer Platz. Kort tid etter begynte en 

”arbeidsbrigade” av murere å bygge en 

barriere under oppsyn av vopos. I 

utgangspunktet var ikke muren like omfattende 

som den skulle komme til å bli. Beslutningen 

om å bygge en tett, solid mur langs hele 

grensen kom først da østtyske myndigheter 

oppdaget at folk fortsatte å flykte fra øst til vest, 

selv om greops skjøt på dem. 

Til skuffelse for berlinerne forholdt de allierte 

seg nokså passive til hele aksjonen, selv da 

muren var et faktum. I et brev til vest-Berlins 

borgermester Willy Brandt forklarte president 

Kennedy at ”den beste reaksjonen på kort sikt 

er en betydelig forsterkning av [den 

amerikanske] garnisonen i vest-Berlin.” Og det 

var da også alt som ble gjort. Med byggingen 

av muren regnet amerikanerne konflikten om 

Berlin som løst. 

Et lite, men viktig etterspill om Berlins 

grensepolitikk fant likevel sted den 27. oktober 

1961, da USA og Sovjet konfronterte hverandre 

på grenseovergangen i Friedrichstrasse, 

populært kalt Checkpoint Charlie. 

Foranledningen var at østtyske grensevakter 

hadde krevd å få se identifikasjonspapirene til 

et amerikansk diplomatektepar som ville 

besøke Øst-Berlin. Amerikanerne protesterte, 

fordi de mente at sivile representanter for de 

allierte hadde rett til å bevege seg fritt i hele 

Berlin. For å understreke dette poenget sendte 

de ti panservogner til Checkpoint Charlie, og 

sovjeterne svarte med å sende det samme 

antall. For første og eneste gang under den 

kalde krigen sto væpnede styrker fra USA og 

Sovjetunionen sto rett overfor hverandre. 

Spenningen varte i 16 timer, før hemmelig 

diplomati løste krisen, og panservognene trakk 

seg tilbake. 

Etter denne hendelsen så det ut til at 

Khrusjtsjov hadde gitt opp sitt ultimatum, og nå 

godtok alliert nærvær i vest-Berlin. Til gjengjeld 

fikk muren stå, og vokse seg stadig mer 

massiv og truende. 

ffisersbladet 35

leserbrev 

Tanker omkring fremtidig sammenslåing av 

BFO og NOF 

Arbeidsgruppe “Prosjekt sammenslåing” 

mener at en sammenslåing mellom 

Befalets Fellesorganisasjon og Norges 

Offisersforbund er mulig. Gruppen har 

identifisert et betydelig potensial for å 

videreutvikle samarbeidet mellom de to 

organisasjonene, men peker også på at 

neste fase må gi avklaringer på en rekke 

praktiske spørsmål. 

Som medlem av BFO så har jeg gjort meg 

noen tanker og ideer omkring en fremtidig 

sammenslåing. Jeg har derfor skrevet 

dette innlegget i håp om at BFO og NOF 

kommer med mer informasjon "Prosjekt 

Sammenslåing", samt at dette kan være et 

utgangspunkt for videre konstruktiv debatt 

blant våre medlemmer. 

På BFOs 8. ordinære kongress i 

2011 ble det vedtatt at: ”BFO skal søke 

å gjennomføre sammenslåing med 

NOF i løpet av perioden 2011-2014.” 

NOFs Landsstyre har fattet ett vedtak 

som tar rapporten fra fase I i "Prosjekt 

Sammenslåing" til etterretning, og at man 

anbefaler at fase II i arbeidet iverksettes. 

BFOs Kongress besluttet som sagt at vi 

skal søke å få til en sammenslåing innen 

2014. Dette er under 3 år til. Ikke veldig 

god tid! Skal BFO klare å få gjennomført 

en sammenslåing i inneværende 

kongressperiode, så må arbeidet trappes 

betydelig opp. NOF må selvfølgelig være 

like offensive i dette arbeidet, og 2014 

vil være det beste tidspunktet for en 

sammenslåing da begge organisasjonene 

har sine landsmøter det året. 

Selv om det største og 

vanskeligste spørsmålet vil være 

hvilken hovedorganisasjon og 

hovedsammenslutning som skal velges, så 

er det også mange andre spørsmål som må 

besvares, noe som "Prosjekt Sammenslåing" 

også har belyst. Arbeidet med å besvare 

disse spørsmålene kan ikke starte i 2013 

eller som kongressforberedelser i 2014, 

men allerede nå i 2011. Såfremt NOF er 

villig til å være like offensive som BFO ift 

sammenslåing (noe jeg forutsetter at de er), 

så kan også flere tiltak iverksettes allerede 

før selve sammenslåingen. Jeg savner også 

informasjon om “Prosjekt sammenslåing”. 

Det hender det dukker opp en artikkel eller 

to om temaet, men det er ikke noe sted 

der dette er samlet og gjort lett tilgjengelig 

for medlemmene. På både BFOs og 

NOFs hjemmesider må jeg lete lenge for å 

finne frem til de artiklene som omhandler 

sammenslåingen. Sammenslåingsprosessen 

må være åpen og inkluderende, og her må 

BFO og NOF informere enda bedre enn i 

dag. 

Kun befalsorganisasjon eller "de 

uniformertes" organisasjon: 

Først og fremt mener jeg det er viktig 

å ta opp spørsmålet om HVEM denne 

nye organisasjonen skal være til for. Vi 

snakker alt for ofte om at BFO og NOF 

skal slå seg sammen til en organisasjon 

for befal i Forsvarssektoren. Jeg mener 

at når det først skal opprettes en ny 

tjenestemannsorganisasjon, så bør vi også 

sørge for å innlemme de andre uniformerte 

i Forsvarssektoren, nemlig vervede og 

militære lærlinger. Disse organiseres i dag 

i de sivile tjenestemannsorganisasjonene 

(PEFO og NTL) og jeg mener at vi må få 

innlemmet også disse kategoriene i den nye 

tjenestemannsorganisasjonen fra starten av. 

Jeg synes at det er viktigere å ha EN stor 

organisasjon for alt uniformert personell i 

Forsvarssektoren, enn at det skal være en 

stor og en liten (KOL) for befal og to store 

for vervede og lærlinger (PEFO / NTL), og 

jeg mener at spørsmålet om HVEM den nye 

organisasjonen skal være til for må avklares 

så snart som mulig. 

Jeg er klar over at dette vil legge 

binding på hvilken hovedorganisasjon og 

hovedsammenslutning som kan velges, og 

at dette mest sannsynlig vil bety at både YS 

Stat og LO Stat vil være uaktuelle, da PEFO 

og NTL vil tviholde på sine medlemmer. 

BFOs Kongress ga vel et ganske klart 

signal om at vi, BFO, er villige til å gå ut av 

YS, men ikke inn i LO. NOFs Landsstyre 

uttrykker tilfredshet med dagens valg av 

hovedsammenslutning for forbundet, men 

bifaller at alternative løsninger utredes og 

vurderes. 

Det reelle alternative slik jeg ser det 

pr i dag er at den nye organisasjonen 

velger UNIO som hovedorganisasjon, 

der blant andre Politiets Fellesforbund er 

medlem (UNIO er Norges nest største 

hovedorganisasjon etter LO). 

Hva kan gjøres FØR 2014 

Må vi vente helt til 2014 før vi starter med 

sammenslåing Nei, det mener jeg vi ikke 

må. Det er flere ting vi allerede nå kan starte 

med nå for å få fortgang i prosessen. 

Medlemsblad - Informasjon er 

viktig. Og både BFOs Offisersbladet 

og NOFs Befalsbladet er meget gode 

informasjonskanaler. Men… Jeg mener at 

ett felles medlemsblad som erstatning for, 

dagens Offisersbladet og Befalsbladet vil 

både være et symbol på en forestående 

sammenslåing, og vil sørge for at 

informasjon kommer frem til alle, uavhengig 

av hvilket medlemskap du har. 

Felles organisasjon for befalselever - 

Det brukes i dag mye tid på å rekruttere 

befalselever, og de fleste vet nok ikke helt 

hvorfor de velger den organisasjon de 

velger. Det er ofte den med mest ”stæsj” og 

den beste "selgeren" som får medlemmer. 

Noen har selvfølgelig preferanser ift LO 

eller YS. Men er det slik det skal være 

Det viktigste er at elevene får hjelp når de 

trenger det og ikke at de får PlayStation, 

TV eller andre fancy ting hvis de velger 

en bestemt organisasjon. Lag heller én 

ungdomsorganisasjon for befalselevene 

som sørger for støtte og informasjon 

til alle. Dette vil gjøre at det oppnås 

større gjennomslagskraft på vegne av 

medlemmene, samt at man klarer å bedre 

utnytte kompetansen og ressursene som i 

dag finnes i begge organisasjonene. 

Felles organisasjon for kadetter - Kan 

kadettene gjøre det samme Lage en 

felles organisasjon for kadetter, der du 

opprettholder ditt medlemskap i BFO/NOF 

og betaler kontingent dit, men er også 

medlem i en felles kadettorganisasjon I 

forkant av at NOF og BFO signerte den 

overordnede samarbeidsavtalen hadde 

organisasjonenes kadettutvalg, NOFKA 

og KAFO, startet egne samtaler rundt et 

mer forpliktende samarbeid om felles saker 

til det beste for kadettene. Samarbeidet 

utvalgene imellom har pågått siden denne 

gang og dette har mer eller mindre vært 

knirkefritt. Det har også blitt signert en 

formalisert samarbeidsavtale der det ble 

avklart kjøreregler for hvordan det skal 

samarbeides med nettopp det siktemål 

om en fremtidig sammenslåing. Denne 

sammenslåingen mener jeg kan komme nå, 

uavhengig av sammenslåingen av BFO og 

NOF. 

av Petter Mathisen 

BFOer 

36 ffisersbladet

Bjørnen og løven 

- russisk og georgisk bruk av 

militærmakt anno 2008 

Forsvarssjefen 

anmeldes 

av tillitsmennene i HV- 

016 for trakassering og 

forhåndssensur 

Vi har nå i ni måneder forsøkt alt for 

å komme i en konstruktiv dialog med 

arbeidsgiver/beslutningstakerne. Dette 

for å forsøke å bøte på bruddene fra 

arbeidsgivers side som gjelder brudd på 

arbeidslivets spilleregler og ansattes rett til å 

bli involvert. 

Nedleggelsen HV-016 gir også 

dokumenterbare operative konsekvenser. 

Men fordi denne informasjon er gradert kan 

vi ikke gå nærmere inn på dette her. Viljen til 

dialog, fleksibilitet og imøtekommenhet fra 

arbeidsgivers side for å få til en løsning har 

ikke vært til stede. 

leserbrev 

Dette er tittelen på en masteroppgave 

ved Forsvarets Stabsskole, forfattet av 

Bjørn Gaute Herlyng, som ligger lett 

tilgjengelig for alle ute på Internett. Her 

gjennomgås konfliktens bakgrunn og 

de ulike partenes bruk av militærmakt. 

Men det som etter mitt skjønn i dag, tre 

år etter at konflikten startet, er vesentlig, 

er at Russland ved hjelp av militære 

virkemidler i praksis har utvidet sitt 

territorium i Kaukasus på et lite lands 

bekostning. I sin oppsummering skriver 

Herlyng nemlig: “Det mest interessante 

er at Russland tilsynelatende i stor grad 

har fått sin vilje ved bruk av militærmakt.” 

Men han tilføyer også at “ ikke mange 

land har anerkjent Abkhasia og Sør- 

Ossetia.” 

Etter den korte augustkrigen i 2008 

anerkjente Russland som kjent de 

såkalte utbryterrepublikkene Abkhasia 

og Sør-Ossetia som uavhengige stater. 

Senere er det undertegnet omfattende 

avtaler om militært samarbeid mellom 

Russland og Abkhasia og Russland 

og Sør-Ossetia, mot protester fra både 

NATO og Georgia. Opprettelsen av 

russiske militærbaser i områdene blir 

fra georgiske myndigheter betegnet 

som russisk okkupasjon av georgisk 

territorium. Hva den manglende 

internasjonale anerkjennelsen av de 

“uavhengige” statene i praksis vil føre til, 

gjenstår å se. Kun Russland, Nicaragua, 

Venezuela og et par ministater i 

Stillehavet har anerkjent Abkhasia og 

Sør-Ossetia diplomatisk. Mitt stalltips er 

at “myndighetene” i utbryterrepublikkene 

om noen år vil søke om opptakelse i Den 

russiske føderasjonen, noe som ganske 

sikkert vil bli hilst med begeistring i 

Moskva. Et av de russiske målene med 

krigen mot Georgia var nok også et 

regimeskifte i landet, noe som så langt 

ikke er oppnådd. 

At russisk politikk i området har skapt 

frykt fra Svartehavet til Østersjøen, burde 

ikke forundre noen. Russisk okkupasjon 

og anneksjon av georgisk territorium 

skaper ikke tillit i mange av nabolandene 

som har sine bitre erfaringer med 

sovjetisk okkupasjon og undertrykkelse. 

Den aggressive russiske holdningen 

mot Georgia og landets myndigheter – 

samt mangelen på diplomatisk kontakt 

- fremmer langt fra fred, sikkerhet og 

samarbeid i Europa! 

Nils Tore Gjerde 

Og det i en situasjon hvor det er 

arbeidsgiver som ensidig har satt seg 

utover lover, regler, avtaleverk, og 

praksis for hvordan man oppfører seg 

som arbeidsgiver. Vi finner oss ikke i at 

arbeidstakere behandles på en slik måte. 

Derfor leverte vi i mai en anmeldelse av 

Forsvarssjefen til Generaladvokaten. 

Etter å ha konsultert det fremste juridiske 

miljøet her i landet er det en rimelig 

antakelse at anmeldelsen vil munne ut i en 

eller annen form for formell reaksjon mot 

Forsvarssjefens opptreden. Da kommer 

man i en situasjon hvor det vil kunne bli 

fastslått at Forsvarssjefen har trakassert og 

krenket de ansatte i HV-016. I tillegg at han 

urettmessig har forhåndsensurert, og/eller 

har satt munnkurv på de sjefene i HV-016, 

som med hjelp av mediene var i ferd med 

å korrigere Forsvarssjefens feilaktige og 

krenkende opplysninger gitt til de samme 

medier. 

Thomas Lund Nielsen 

Tillitsvalgt HV-016 

• Styrke 

• Uavhengighet 

• Samarbeid 

ffisersbladet 37

Soldat-og offisersrollen i 

sterk forandring 

Samfunnet skjønner ikke hva krig er. Det er uforståelig at selv garvede 

journalister undrer seg over at norske jagerflygere slipper bomber, og at 

bomber dreper mennesker. 

Tekst og foto: Tor Husby 

Om dette var NUPI-seniorforsker Nina 

Græger og forsker Thor Christian Bjørnstad 

ved Idrettshøyskolen hjertens enige. Begge 

har forsket på henholdsvis offisersrollen 

og hjemvendte norske INTSOPS-soldater 

og brettet ut sine synspunkter på et NUPIseminar 

i juni der internasjonaliseringen av 

Forsvaret gjennom 20 år var temaet. Tidligere 

forsvarssjef Sverre Diesen kom med sine 

faglige kommentarer. 

NUPI-forskeren fremholdt at tenkningen 

fra den kalde krigen virket som en buffer 

mot omstillingen og internasjonaliseringen 

av Forsvaret fra 1990. Deltagelse i nye, 

kompliserte og skarpe internasjonale 

operasjoner kom i utakt med 

representasjonen av offiserskorpset og de 

vernepliktige som forsvarere av territorium 

Forsker Thor Christian Bjørnstad, Idrettshøyskolen. 

og nasjonen og prinsippene om likhet og 

rettferdighet. Internasjonaliseringen og 

profesjonaliseringen har skapt til dels store 

spenninger i offiserskorpset. Offiserenes 

avansement ble eksempelvis ikke knyttet 

til deltagelse i INTSOPS før etter 2000. 

INTSOPS visker dessuten ut forskjellen 

mellom offiserer og soldater i felten, er blitt 

en del av de militære hverdagen og endrer 

den militære profesjonen. Vernepliktige 

og offiserer deltar ikke bare i de samme 

operasjoner, men også ofte i de samme 

posisjoner. Norske majorer har tjenestegjort 

som lagførere, en rolle som i andre lands 

ISAF-styrker utføres av korporaler. 

Verneplikten 

Nina Græger siterte tidligere forsvarsminister 

Johan Jørgen Holst som først på 1990-tallet 

uttalte at ”Verneplikten må opprettholdes. 

Forsvaret skal forankres i demokratiet 

og et profesjonelt forsvar vil være et 

fremmedelement.” Hun mente myndighetene 

forbant vervede, profesjonelle soldater 

med stormakter som hadde internasjonale 

ambisjoner. Dette stemte dårlig med 

Norges selvbilde som en fredelig småstat 

der begrepene folkeforsvar og verneplikt 

definerte forsvarsrollen. Man skal derfor 

ikke undre seg over at verneplikten er blitt 

videreført selv etter de grunnleggende 

forandringene i Forsvarets omgivelser 

og oppgaver. Men dagens verneplikt er 

tilpasset INTSOPS gjennom økt satsing 

på kvalitet og utvelgelse. De som tas ut til 

førstegangstjeneste er eliten. De vernepliktige 

er en viktig rekrutteringsbrønn og en stor del 

av de norske ISAF-soldatene kommer direkte 

fra førstegangstjenesten. 

Hva er verdt å forsvare og hvordan 

skal politikerne forklare krigsdeltaking i 

utlandet Nina Græger tok som ett av mange 

eksempler en NOU-rapport der den ene 

halvparten av forsidebildet viser en norsk 

soldat som legger et ullteppe rundt et barn 

på Balkan, mens en soldat i full krigsmundur 

pryder den andre halvparten av forsiden. 

Politisk liturgi 

Fra Offisersbladets ståsted illustrerer bildet 

og mye av den politiske liturgien om Norges 

deltagelse i internasjonale operasjoner en 

uklarhet om Norges militære rolle i utlandet. 

Sentralt står politisk korrekte uttalelser om 

Norge som fredsnasjon og Norge som 

humanitær stormakt. De er mer egnet til 

hjemmebruk enn til å gi et tydelig bilde av 

hva Norge vil. Med et slikt utgangspunkt 

burde det ikke overraske noen at friske 

soldatuttalelser fra Afghanistan i fjor om at 

krig var bedre enn sex ville skape alvorlig 

politisk rabalder, særlig på venstresiden. 

Nina Græger fremholdt at regjeringen er 

bekymret for en ”negativ krigerkultur” som 

endrer holdningene til å ta liv og som bryter 

med Norges selvbilde og forsvarstradisjon. 

38 

ffisersbladet

Seniorforsker Nina Græger, NUPI, og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen- 

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen etterlyste 

derimot en positiv krigerkultur, definert som 

”uvilje til å svikte sine medsoldater og i 

siste instans seg selv og sitt eget selvbilde, 

uavhengig av om det skjer i Norge eller i 

Afghanistan”. 

Sverre Diesen kommenterte i den 

forbindelse at han aldri har truffet noen i 

utlandet som forbinder noe som helst med 

uttrykket ”Norge som humanitær stormakt”. 

Ulogisk, dysfunksjonell 

Han sto fast på at den tradisjonelle 

norske selvforståelsen hos offiserene - 

nasjonsbygger hjemme og fredsskaper ute - 

er ulogisk og dysfunksjonell og påført dem av 

politikerne. De internasjonale operasjonene 

har bidratt til å synliggjøre utilstrekkeligheten 

ved mobiliseringsforsvaret. Det er en 

vrangforestilling å mene at den gamle norske 

forsvarsmodellen, inklusiv offisersrollen, 

samfunnsmessig er mer høyverdig enn den 

franske, britiske, danske, amerikanske eller 

hvilken annen modell man måtte trekke frem.. 

-I forhold til de forferdelige menneskelige 

konsekvenser av dilettantisk militær ledelse 

er forsvarets og offiserskorpsets høyeste 

moralske forpliktelse å være tvers igjennom 

kompetente og profesjonelle utøvere av 

sitt yrke. Nasjonsbygging er i beste fall en 

bonuseffekt og internasjonal peacekeeping et 

avvik fra normen. I mobiliseringsforsvaret var 

dilettanteriet snarere regelen enn unntaket. 

Hele ordningen hvilte på forutsetninger som 

umulig kunne lede til annet enn til det glade 

amatørskap hos både reserveoffiserer og 

mange yrkesoffiserer. Alle skulle i en gitt 

situasjon gjøre noe helt annet enn det de 

hadde som yrke. Dagens profesjonalisering 

var et stort fremskritt, fremholdt Diesen. 

Absurd, umoralsk 

Han bedømte dagens vernepliktsmodell, 

der 10-15 prosent av de vernepliktige ble 

innkaldt, som både uetisk og absurd. Man 

sender soldater i krig uten skikkelig trening. 

Verneplikten er viktig. Norge har ikke tradisjon 

for å verve soldater rett fra gaten. De grove 

overtramp man har sett – My Lai i Vietnam, 

Srebrenica i Serbia, Abu Ghraib i Irak for å 

nevne noen – ble foretatt av soldater uten 

disiplin. 

Diesen kritiserte også at politikerne venter 

at militære sjefer i stor grad skal påta seg 

ansvaret med å forklare hvorfor Norge deltar 

i de forskjellige internasjonale operasjoner. 

Under stor munterhet i salen fortalte han 

at han en gang følte seg fristet til å svare 

”Ha`kke peiling!” når han for n.te gang fikk 

spørsmål fra en journalist om hvorfor Norge 

var i Afghanistan. 

Thor Christian Bjørnstad intervjuet 11 

grenaderer og en etterretningsoffiser for å 

finne ut hvordan soldatene legitimerte seg 

selv og soldatrollen og hvordan dette kunne 

kobles til historiske, sosiale og realpolitiske 

forhold. Her sporet han en radikal endring. 

Hos soldatene han snakket med før 2005 var 

krigen knapt til stede. De definerte seg som 

profesjonelle fredssoldater og hvordan de 

gikk frem overfor sivilbefolkningen og dempet 

konflikter. 

-Nå er situasjonen radikalt forandret. 

Offiserer og soldater legger ikke fingrene 

imellom når de beskriver det de gjør. Det er 

fullt legitimt å snakke om krig og kamp. De 

var bevisste på at de ikke hadde FNs blå 

hjelmer, opplyste Bjørnstad. 

ffisersbladet 39

Forsvarssjefen inspiserte også matrosene under oppstillingen. 

Generalinspektøren for Sjøforsvaret 

på plass i Bergen 

Den 15. juni fikk Sjøforsvaret ny Generalinspektør. Etter en høytidelig seremoni og oppstilling 

på apellplassen på Haakonsvern tok Kontreadmiral Bernt Grimstvedt over roret. 

Tekst & Foto: Viggo Holm BFOs OTV Vest 

I sin tale lovte Grimstvedt å sørge for å 

gripe fatt i de utfordringene som faktisk 

eksisterer. Grimstvedt lovte også et høyt 

og synlig aktivitetsnivå, basert på høy 

tilgjengelighet på våre fartøyer og avdelinger 

og løsning av et bredt spekter av relevante 

oppgaver. Det var en høytidelig stemning 

på apellplassen før seremonien og alle var 

på plass. Forsvarssjefen, Nivå 3 sjefene, 

byrådsleder, politimesteren, brannmesteren, 

familie, pensjonerte admiraler og alle 

avdelingene i Sjøforsvaret. Forsvarssjefen 

roste avtroppende, fungerende GIS 

Flaggkommandør Fleisje for sin jobb i den 

korte perioden han har fungert i stillingen. 

Fleisje har ved flere anledninger fungert som 

GIS, og har vist integritet og kvalitet i sitt virke. 

Forsvarssjefen ramset så opp Grimstvedts 

karriere i Forsvaret før han tildelte den 

ferske Kontreadmiralen Forsvarsmedaljen 

med laubær for sin innsats i embete. BFO 

gratulerer Grimstvedt med dagen og ønsker 

han lykke til som Generalinspektør! 

Generalinspektøren for Sjøforsvarets 

tiltredelsestale: 

Det er med stor ydmykhet, respekt, stolthet 

og glede jeg i dag har overtatt roret i 

Sjøforsvaret. Et Sjøforsvar som etter mitt syn 

har god fart og stødig kurs. 

De siste 10-15 årene har Sjøforsvaret 

gjennomgått en betydelig utvikling og 

fornyelse. De mest synlige delene av dette 

er fornyelsen av materiellet og utvikling av 

nye kapasiteter. Det Sjøforsvar jeg i dag 

overtar kommandoen over, er svært moderne 

med unike kapasiteter på flere områder. Alle 

deler av Sjøforsvaret er omfattet av dette. 

Den femte fregatten ankom Norge i vår, 

Skjoldklassen er under levering, mineryddere 

og UVB oppdateres og oppgraderes, 

Kystvakten har mottatt nye fartøyer og vi har 

en tilpasset basestruktur. Vi har også de siste 

årene opplevd en svært positiv utvikling når 

det gjelder søkere til, og opptak ved, våre 

utdanningsordninger. Også til linjer hvor det 

tradisjonelt har vært vanskelig å rekruttere. 

Samlet vitner dette om et Sjøforsvar som har 

arbeidet målrettet over lang tid og som har 

etablert et godt omdømme, i befolkningen 

generelt, og i det politiske miljø spesielt. 

Vi har også et Sjøforsvar som høster 

anerkjennelse blant våre allierte og partnere. 

Norske maritime kapasiteter er etterspurt og 

anerkjent for høy kvalitet og profesjonelle 

holdninger. Dette får vi bekreftet hver 

dag, enten det er en kystvaktoperasjon i 

vernesonen, et MOT-team i Faryab, eller en 

minerydder i en Nato-styrke. Sjøforsvarets 

viktigste ressurs er det flotte personellet. 

Og personellet stiller naturligvis opp der det 

kreves både hjemme og ute. Sjøforsvarets 

personell har fullt ut identifisert seg med 

og helhjertet støttet opp om kravene til et 

moderne forsvar, også under forhold som 

dessverre har medført tap av liv, livsvarig 

invaliditet, samt fysiske og psykiske 

senskader. Men selv om utgangspunktet 

er bra, er det også viktig å erkjenne og 

akseptere de utfordringer som faktisk 

eksisterer. Og her er det mye å gripe fatt i. 

Vi ønsker å styrke bemanningen ved våre 

stridende enheter og en stabil ramme for vår 

kompetanseorganisasjon. Vi ønsker at færre 

slutter. Men vi må alltid akseptere at våre 

politiske myndigheter setter rammer for vårt 

aktivitetsnivå og struktur. 

Min holdning til dette har alltid vært, og 

vil fortsette å være, å fokusere på det vi får 

til og ikke det vi ikke får til. Likevel er det 

svært viktig å sette seg høye mål både i 

forhold til investeringer og drift. Derfor har vi 

ambisiøse planer for den videre utviklingen 

av Sjøforsvaret både på kort og litt lengre 

sikt. Dette arbeidet akter jeg naturligvis 

å videreføre. Vi skal ha et tidsmessig 

og etterspurt Sjøforsvar også om 50 år. 

Sjøforsvarets relevans og anseelse blir 

ikke vurdert av Sjøforsvaret alene. For meg 

blir det derfor viktig å vise det norske folk 

at Sjøforsvaret anno 2011 er en troverdig 

institusjon som Norge har behov for og som 

er verdt de midlene vi får disponere. Den 

viktigste måten å gjøre dette på er gjennom 

et høyt og synlig aktivitetsnivå, basert på 

høy tilgjengelighet på våre fartøyer og 

40 

ffisersbladet

Den nye generalinspektøren for Sjøforsvaret i messa sammen med sin familie. 

avdelinger, og løsning av et bredt spekter 

av relevante oppgaver. Men kunnskapen 

omkring grunnleggende sikkerhetspolitiske 

sammenhenger er etter mitt syn generelt 

for lavt i det norske samfunn i dag. Derfor 

kommer jeg til å prioritere informasjonsarbeid 

mot ulike målgrupper og gjennom flere 

kanaler. Å forklare hvorfor vi har et Sjøforsvar 

vil også bli en viktig oppgave for meg. 

Hva slags GIS er det dere i dag har fått 

For det første har dere fått en GIS med en 

urokkelig tro på Sjøforsvaret som et moderne 

sikkerhetspolitisk instrument og med en like 

urokkelig tro på det personellet som er en del 

av det. Dere har fått en GIS som bryr seg, 

både om hva vi gjør og hvordan vi gjør det. 

Dere har fått en GIS som er svært opptatt av 

lagarbeid på alle nivå. Dere har fått en GIS 

som er opptatt av Sjøforsvarets anseelse og 

rettmessige plass i det norske samfunnet. 

Dere har fått en GIS som vektlegger kvalitet 

som et kompromissløst grunnlag for alt vi 

gjør. Dere har fått en GIS som verdsetter 

partnerskap med andre både nasjonalt og 

internasjonalt. Dere har fått en GIS som 

er samarbeidsorientert med foresatte, 

undergitte, sideordnede og organisasjonene. 

Og sist, men ikke minst, har dere fått en GIS 

som er entusiastisk og som gleder seg over 

den entusiasmen som eksisterer overalt i 

Sjøforsvaret. 

La meg avslutningsvis takke for den 

tillit som er vist meg i forbindelse med 

utnevnelsen til GIS. Jeg har de siste ukene 

mottatt utrolig mange hyggelige hilsener fra 

mange hold. Dette har jeg satt svært stor pris 

på. Det gir inspirasjon og energi for meg til å 

arbeide for Konge, Fredreland og Flaggets 

Heder. Jeg skal forsøke ikke å skuffe dere. 

ffisersbladet 41

REALISTISK ROMINVASJON 

Am. action/science-fiction 

World Invasion: Battle Los Angeles 

Regi: Jonathan Liebesman 

Manus: Christopher Bertolini 

Skuespillere. Aaron Eckhart, Ramon Rodriguez, Will Rothaar, Jim Parrack, Ne-Yo, 

Bridget Moynahan 

Produksjonsselskap: Columbia Pictures, Original Film 

Lengde: 1 t. 56 min. 

Det har vært laget dusinvis av filmer om 

aliens som kommer til jorden som invasjonsmakt. 

Men et fåtall er såpass realistiske 

i tonen som World Invasion: Battle Los 

Angeles. Dessuten viser den for en gangs 

skyld infanteristene som helter. 

Utgangspunktet for denne påkostede rominvasjonsfilmen 

er at det i årevis har vært 

dokumenterte UFO-obersvarsjoner over hele 

verden; fra Argentina i sør til Norge i nord, fra 

USA i vest til Kina i øst. Ifølge denne filmen har 

disse vært utenomjordiske militære rekogniseringer 

med det formål å angripe og kolonisere 

Jorden. US Marines-troppen 2/5 blir menneskehetens 

siste skanse, skal vi tro regissør 

Jonathan Liebesman og manusforfatter 

Christopher Bertolini. 2/5-troppen er i virkeligheten 

er den høyest dekorerte av alle enheter i 

Marinekorpset. Deres motto “Surrender - hell” 

fikk de under 1. verdenskrig, da deres leder sa 

“Overgi oss - helvete heller, vi har akkurat 

kommet hit!” - noe som også gjengis i filmen. 

Det er i samme ånden de opererer i scenarioet 

som utspiller seg i World Invasion: Battle 

Los Angeles. Filmen begynner med et mistenkelig 

meteor-regn mot jordens overflate, som 

etter hvert viser seg av å være første ledd i en 

storstilt invasjonsplan. Samtidig med dette blir 

sersjant Nantz (Aaron Eckhart) funnet for 

gammel til tjeneste, og mot sin vilje pensjonert. 

Men Skjebnen vil det annerledes da de utenomjordiske 

gjør seg til kjenne. For å gjøre det hele 

så realistisk som mulig ble teamet drillet i ekte 

kampteknikk tilsvarende den som er på rekruttleiren 

til US Marines. Det varte i tre beinharde 

uker, fra grytidlig om morgen til kvelden, som 

også inkluderte trening med ekte våpen, utstyr 

og tunge, skuddsikre vester. Hovedrolleinnehaver 

Aaron Eckhart gikk i følge seg selv 

såpass sterkt inn i sin rolle at han utviklet et 

slags elsk-hat-forhold til sin hjelm, og han innså 

også hvor uunnværlige Marinesoldatenes 

spesielle”combat gloves” er. 

Selv om filmen handler om kamp mot 

overlegne aliens, er både invasjonsmaktens mål 

og fremgangsmåte realistisk skildret. 20 byer 

over hele verden er under angrep, hele Vestkysten 

i USA har falt og de militære enhetene i 

Los Angeles er både USA og klodens siste håp. 

En forsker i filmen konkluderer med at invasjonsmakten 

er på jakt etter Jordens største ressurs 

- vann - som de trenger som drivstoff, og som 

andre imperialistmakter, er de mer enn villige til 

å utrydde innfødte. Også taktikken til infanteristyrkene 

som setter seg til motverge mot romvesnene 

er autentisk og overbevisende 

beskrevet. Etter at styrken blir sendt inn med 

helikoptre til kysten av Los Angeles helt vest i 

byen, må de finne overlevende sivile ved en 

politistasjon før US Air Force skal bombe stedet 

sønder og sammen (for å destruere fiendens 

landingsplass). Infanteristene faller i bakhold 

flere ganger og må kjempe seg nærmeste 

militærbase, en såkalt Forward Operating Base 

(FOB) for å komme i trygghet. De finner en 

familie med overlevende sivile, som de tar med 

seg på slep. En forlatt sivil forlatt buss blir både 

infanteristyrken og familien fremkomstmiddel 

inntil videre. 

På veien til basen benytter infanteristene seg 

av smarte taktiske løsninger for å lure de 

teknologisk overlegne aliene i en felle. Mest 

kløktig er sersjant Nantz som setter ut radiosignal 

på falske poster, slik at fienden tror at det 

befinner seg menneskelige soldater på tomme 

steder og deres droner blir ført i feller. Essensielt 

blir det også for soldatene å finne ut hvorpå 

aliene de må treffe med skudd for å påføre 

vitale skader. En interessant mellom-menneskelig 

konflikt som er skildret i World Invasion er 

spenningen mellom den nyutdannede troppslederen 

Martinez Ramon Rodriguez) med 

toppkarakterer fra militærakademiet men uten 

kamperfaring kontra den kamperfarne veteranen 

som får både respekt og mistillit blant soldatene, 

for en fatal operasjon i Irak hvor han var 

den eneste overlevende. 

Ferden mot FOB-basen er actionfylt beskrevet 

og blir ikke noe mindre dramatisk når 

Marines-troppen kommer frem til en utradert 

base, hvorpå de forflytter seg inn i pansret 

kjøretøy. Etter å ha kommet til en sikker base 

blir deres oppdrag å finne fiendens Akilleshæle, 

deres kommandobase og markere denne med 

laser, slik at artilleri og Copperhead-missiler kan 

gjøre sin jobb. World Invasion: Battle Los 

Angeles er en vellaget og actionfylt krigsfilm fra 

bakkesoldatens synspunkt. Et spennende 

“urban combat”-scenario, hvor både soldater, 

sivile og bygninger er en del av krigen. Store 

deler av filmen har regissør Jonathan 

Liebesman valgt å gjøre med håndlaget kamera 

for å gi et mer dynamisk og autentisk inntrykk. 

Både fra et visuelt og dramaturgisk ståsted 

minner filmen om Ridley Scotts Black Hawk 

Down (2001), ikke minst dette med å forflytte 

seg gjennom et kaotisk by-terreng kontrollert av 

fiender, skjønt det er langt mer som står på spill 

i World Invasion: Battle Los Angeles. 

42 

ffisersbladet

Foto: Morten Borgestad 

Alt det du gjorde, vil barnet ditt 

også gjøre – pluss litt til 

Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer Vi vet at du er bekymret 

for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest. 

Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.

Hydroid leverer 2 «REMU 

Hydroid, Inc., et datterselskap av ledende produsent av autonome undervanns farkoster 

(AUV), Kongsberg Maritime, og har levert to REMUS 100 AUV-systemer til Den Kongelige 

Norske Marine (KNM). REMUS AUV ble anskaffet av det norske Forsvarets 

Logistikkorganisasjon (FLO) på vegne av den Kongelige Norske Marine, og vil ytterligere 

forsterke Marinens kapasitet innen minerydding. 

Her ser vi Kongsberg Gruppens velutviklede og større HUGIN. 

REMUS i vannet klar til bruk. 

Kilder: Kongsberg Gruppen AS 

“Vi er glade for å kunne samarbeide med 

Den Kongelige Norske Marine, som igjen 

har valgt REMUS for gruntvanns AUVkapasitet,” 

sier Graham Lester, leder 

av Hydroid Europe. “REMUS-farkoster 

har vist seg å tåle de tøffe forholdene 

som eksisterer i norske farvann, og er 

derfor ideelle for Den Kongelige Norske 

Marine”. REMUS 100 er en kompakt og 

lett autonom undervanns farkost utviklet 

for operasjoner i kystnære miljøer ned 

til 100 meters dybde. Farkosten kan 

konfigureres til å omfatte et bredt spekter 

av standard- og kundespesifiserte 

sensorer og system for å møte ulike 

krav. REMUS 100 er kompakt og 

måler 160 cm i lengde og 19 cm i 

diameter. Den veier ca 37 kg og kan 

operere i opptil 10 timer. 

“REMUS 100 er den amerikanske 

marines foretrukne verktøy for 

mineryddingsoperasjoner på grunt 

vann,” sier Christopher von Alt, president 

og en av grunnleggerne av Hydroid. 

“Systemets teknologi og allsidighet 

bidrar til å holde mennesker ute av 

minefelt, og vi er overbevist om det 

er et utmerket valg for Den Kongelige 

Norske Marine”. Hydroid tilbyr tre 

undervannsfarkoster som kan tilpasses 

for å møte et bredt spekter av krav til 

autonome farkoster. Disse inkluderer den 

lette, kompakte REMUS 100; den svært 

allsidige, modulære REMUS 600, og 

den dyptgående arbeidshesten REMUS 

6000. Hydroids REMUS AUVer er 

modulære og kan utstyres med et stort 

antall ulike typer sensorer. De har blitt 

brukt til hjelp i minerydding, hydrografiske 

undersøkelser, sikkerhetsoperasjoner 

i havn, kartlegging i forbindelse med 

oppryddingsarbeide i ulykkes- og dumpefelt, 

vitenskapelig kartlegging, samt i mange 

forskningsprogrammer finansiert av 

Office of Naval Research (ONR), 

Defense Advanced Research Projects 

Agency (DARPA) og Storbritannias 

Ministry of Defense. Med over 200 

farkoster i operasjon, er Hydroid i dag 

AUV-markedsleder med systemer i bruk 

over hele verden. 

I juni 2008 ble Hydroid kjøpt opp 

av Kongsberg Gruppen ASA, og er 

nå en del av et større selskap som 

tilbyr et komplett utvalg av REMUS og 

HUGIN AUVer, for operasjoner på alle 

havdyp. Kongsberg Maritime samkjører 

de to produktlinjene og gir brukerne 

driftsmessige synergier og en styrket 

teknologisk base innrettet mot autonome 

undervannsapplikasjoner. 

Nylig fullførte Kongsberg Maritimes 

HUGIN AUV verdens lengste multisensor 

rørledningsinspeksjon foretatt 

med en AUV. Rørledningsinspeksjonen 

fant sted fra 9. til 11. februar 2011 i 

Hjeltefjorden nær Bergen og HUGIN ble 

kjørt fra den Kongelige Norske Marines 

fartøy KNM Måløy. Rørledningene som 

går til Mongstad oljeraffineri ble inspisert. 

HUGIN var utstyrt med en avansert 

sensorpakke som inkluderer HISAS 

1030 syntetisk apertur sonar, EM 

3002 multistråle ekkolodd og et optisk 

kamera med LED-belysning. I den 

første operasjonen ble data fra HISAS 

1030-sonaren brukt til å finne og spore 

rørledninger i sanntid, ved hjelp av 

Kongsbergs PipeTracker programvare for 

rørledningsdeteksjon. 

PipeTracker programvaren, som ble 

utviklet i et samarbeid med Forsvarets 

forskningsinstitutt (FFI) i et prosjekt 

finansiert av Norsk forskningsråd, 

kjører som en plug-in modul i HUGINs 

standard nyttelastsystem. I den andre 

operasjonen fulgte HUGIN rørledningen; 

44 

ffisersbladet

S 100» AUVer til Marinen 

identifisert i første operasjon; i lav høyde 

og inspiserte rørledningene med EM 

3002 multistråle ekkolodd og optisk 

kamera. Etter oppdraget ble HISAS 1030 

data etterbehandlet i høyoppløselige 

(4x4 cm) sonar bilder og batymetrikart 

av rørledningen. Sammen med de 

optiske bildene og multistråle-data 

registrert i andre operasjon, ga dette 

en detaljert visning av rørledningen og 

dens omgivelser. Denne prosedyren 

ble gjentatt dagen etter over andre 

rørledningen i en ny 8-timers, to-delt 

operasjon. 

Hydroids REMUS farkoster kan også 

utføre visuelle rørledning inspeksjoner 

og rørlednings undersøkelser med 

høyfrekvent sidesøkende sonar, 

multistråle ekkolodd og kamera. 

Senest i april i år fikk også den australske 

marinen forevist Kongsbergs samlede AUVkapabiliteter, 

da et team sammensatt av 

Kongsberg Maritime (KM) og Kongsberg 

Defence Systems (KDS) personnel 

demonstrerte en totalløsning for minerydding 

med AUV. Denne løsningen, som også 

inkluderer nøytralisering av identifiserte 

miner, er gjort mulig ved å kombinere HUGIN 

AUV med minenøytraliseringssystemet 

”Minesniper”, produsert av Kongsberg KDS. 

Her klargjøres en REMUS 100 fra sin transportkasse. 

ffisersbladet 45

Et imperium av mili 

USA møter konkurranse fra stadig flere framvoksende stater med stadig mer avanserte 

våpen. I tillegg kommer trusselen fra feilslåtte stater og statsløse terrorister. Kanskje 

ikke så underlig da at president Barack Obama bygger militærbaser som aldri før i 

amerikansk historie. 

Av Grete Gaulin, Frilansjournalist 

Det er mye man ikke vet om den amerikanske 

ambassaden i Bagdad. Man vet ikke 

akkurat hvor mange marinesoldater, spioner 

og etterretningsoffiserer som befinner 

seg innenfor veggene av det gigantiske 

komplekset. Man vet ikke hva slags våpen 

og teknologi som har fulgt denne blandingen 

av sivilt og militært personell inn i de tjue 

bygningene. Derimot er de fleste fullt klar over 

at den diplomatiske representasjonen i Irak er 

langt mer enn bare det. Ambassader er i ferd 

med å bli militære baser, og det eneste som 

mangler er jagerflyene. 

Endret fiendebilde 

Det store skiftet kom ikke i 2001, men i 

1998. Det året gjennomførte Al Qaeda 

simultanaksjoner mot USAs ambassader 

i Kenya og Tanzania. Siden den gang har 

det amerikanske diplomatiske nærværet 

fått en ny arkitektur. Det har også fått en ny 

geografisk struktur. I dag kan supermaktens 

diplomatiske fotavtrykk avleses som en 

historie om endrede fiendebilder. Den 

kalde krigen er erstattet av kampen mot 

terrorismen, og den gamle sovjetgiganten har 

måttet vike for en langt hissigere utfordrer: 

Kina. 

Ingen steder er det amerikanske nærværet 

så potent og så tilpasset nye realiteter som 

i Bagdad og Islamabad. Begge gjør krav 

på tittelen ”verdens største ambassade,” 

og begge har en militær komponent som 

verken vertskap eller verden for øvrig vet 

altfor mye om. I Bagdad har amerikanerne 

bygd et ”Fortress America” på et areal som er 

seks ganger større enn FN-bygningen i New 

York og ti ganger større enn ambassaden 

i Beijing. Det er fullstendig lukket inne bak 

tjukke betongmurer, har alle sivile fasiliteter 

på plass, og er helt uavhengig av det irakiske 

samfunnet siden både strøm, vann og kloakk 

produseres og tas hånd om internt. 

Det er denne ”ambassaden” som gir 

logistisk støtte til styrkene i Irak, og det 

er militært personell herfra som ”tar ut” 

terrorister og lokale opprørere. Det gjør at 

bygningsmassen allerede er strukket til 

bristepunktet, hvilket er årsaken til at den 

utvidede ambassaden i den pakistanske 

hovedstaden Islamabad vil dekke over sytti 

tusen kvadratmeter og være knyttet til en 

klassisk militærbase med jagerfly, droner og 

pansrede kjøretøyer som skal bygges rett på 

utsiden. 

Ønsker varig nærvær 

Det er selvfølgelig flere grunner til at USA 

forener krig og diplomati. Det gjør for 

eksempel at amerikanerne kan drive krigen 

under dekke av diplomatisk aktivitet, og at 

nærværet blir mindre synlig – viktig i land der 

både myndigheter og folk er hårsåre i møtet 

med Lex America. Like viktig er det at USA er 

lei av å bli kastet ut fra baser de har hatt i tiår. 

I løpet av de siste årene har amerikanerne fått 

beskjed om å pakke seg vekk fra dronebasen 

Shamsi i den pakistanske provinsen 

Baluchistan, fått samme beskjed fra kirgisiske 

myndigheter i forhold til flybasen Manas og 

kranglet med Japan om den militære basen 

på øya Okinawa. 

Mellom 1947 og 1990 ble USA bedt om 

eller tvunget til å legge ned militærbaser i 

Frankrike, Jugoslavia, Etiopia, Iran, Libya, 

Sudan, Saudi-Arabia, Tunisia, Algerie, 

Vietnam, Indonesia, Peru, Mexico og 

Venezuela. Etter 1990 fikk de samme klare 

beskjed fra Filippinene, Panama, Saudi- 

Arabia (igjen), Vieques og Usbekistan. Til 

det kommer at USA selv har gitt opp, eller 

46 

ffisersbladet

tærbaser 

har varslet at de vil gi opp, en rekke baser 

fra Ghana til Fiji-øyene. Selv et så viktig, om 

enn trøblete, samarbeidsland som det NATOallierte 

Tyskland vil se et betydelig redusert 

militært amerikansk nærvær de neste tiårene. 

Alt dette kan gi inntrykk av at USA 

bygger ned sitt basenærvær rundt omkring 

i verden. Intet kunne være mer feil. Under 

president Barack Obama bygger, utvider 

og oppjusterer amerikanerne et hundretalls 

ambassader med ”noe attåt,” samtidig 

som de inngår stadig nye status of forces 

agreements (SOFA) med land som er aktuelle 

for nye militærbaser. 

Det vil si, de vil helst ikke ha denne typen 

avtaler lenger. Derfor prøver de å unngå 

ordet ”militærbase” til fordel for betegnelser 

som defence staging posts eller forward 

operating locations. På den måten kan 

de unngå de mer strikte bestemmelsene 

knyttet til basenærvær, og heller undertegne 

avtaler som går under navnet ”visiting forces 

agreements.” Ikke desto mindre dekker de 

nye begrepene også en faktisk utvikling på 

bakken, siden stadig flere baser blir bygget 

og modernisert med infrastruktur og våpen 

til bruk for raske utrykningsstyrker – men 

uten et permanent nærvær av soldater. 

Slike baser er enten forward operating sites, 

eller co-operative security locations, og i 

tillegg kommer selvfølgelig de klassiske 

militærbasene, som i dag heter main 

operating bases. 

Som Romerriket, så USA 

USA har 38 slike, men til sammen 1088 

militærbaser. Og tallet vokser. Under radaren 

av Obamas fredsretorikk har USA inngått 

et samarbeid med Colombia om syv nye 

militærbaser der. De har gjort Guam til 

verdens største militære byggeprosjekt 

noensinne, og de krangler fortsatt med 

japanerne om flytting av Futenma flybase 

til mer avsidesliggende deler av Okinawa. 

I tillegg er Washington i forhandlinger med 

både Irak og Afghanistan om et militært 

nærvær etter at hovedstyrken har trukket seg 

ut, og de bygger seg opp i Afrika med baser 

i både Uganda, Djibouti, Senegal og Sao 

Tomé og Principe. Bare for å nevne noe. 

Den ene fellesnevneren for alle disse 

basene er olje, terrorisme, feilslåtte stater og 

generell ustabilitet. Den andre er geopolitisk 

konkurranse, idet USA prøver å omringe både 

Iran og Kina. 

Alt dette gir noen interessante tall for 

Pentagon som eiendomsbesitter. Pr. 2007 

eide eller leide USA nesten to millioner mål 

fordelt på omtrent 900 anlegg i 46 land, med 

til sammen 26.000 bygninger til en samlet 

verdi av 146 milliarder dollar. På disse basene 

finnes det om lag 190.000 militært personell 

og 115.000 sivilt personell, og i tillegg trener 

over ett hundre tusen amerikanske soldater 

i 180 land hvert eneste år. Og da har man 

ikke nevnt de 234 golfbanene som disse 

soldatene trenger for å leve et fullverdig liv. Alt 

dette koster penger, og dyrere kommer det til 

å bli. I 2009 varslet regjeringen i Kirgisistan 

at USA måtte forlate flybasen Manas. Tre 

måneder etter ble det invitert tilbake igjen. 

Men det var en hake. Prisen for leie av basen 

hadde gått opp fra 17.4 millioner dollar til 60 

millioner dollar årlig – en tredobling og vel så 

det. Pr. i dag bruker USA mer på sitt militære 

enn alle andre land i verden til sammen. 

Kan det vare Da Romerriket nådde sitt 

imperiale klimaks i 117 e. Kr, hadde imperiet 

37 hovedbaser. Da Storbritannia befant seg 

på toppen, hadde det 36 slike baser. USA 

har anno 2011 38 main operating bases. 

Amerikanerne får jo bare håpe at historien 

ikke gjentar seg. 

ffisersbladet 

47

kjekt å ha 

o 

kjekt a vite 

Oskar Pedersen vinner stor 

kontrakt med Forsvaret i 

Sverige 

Oskar Pedersen AS har i de senere 

årene utviklet sin virksomhet til å bli 

en betydelig leverandør til forsvaret 

i Skandinavia og har nylig signert 

en historisk stor kontrakt med det 

Svenske forsvaret. 

Kontrakten ble tildelt 

igjennom en offentlig 

anbudsrunde hvor Försvarets 

Materielverk FMV, er bestilleren 

på vegne av det Svenske 

forsvaret. Dette er den største 

ordren i selskapets 86 år lange 

historie. Kontrakten omfatter 

leveranser av nye membranuniformer 

til en samlet verdi på over 40 000 000 

SEK samt mulighet for opsjoner av 

betydelige beløp. OP benytter sin greske 

produksjonspartner Costas Siamidis 

SA i gjennomføringen av prosjektet. 

Costas Siamidis SA har lang erfaring 

med leveranser til operative miljø og har 

bl.a. kvalitetspartnere som DuPont og 

Gore. Uniformene leveres med den nye 

kvaliteten «Tussac» - Gore-Tex fra Gore 

Gmbh, som også har en sentral rolle i 

gjennomføringen. 

Tysk kvalitet på 

øverste hylle 

Offisersbladet har testet en hodelykt og 

en lommelykt fra Led Lenser. 

Det er firmaet Wenaas Sport og Fritid 

importerer disse utrolig lyssterke lyktene. 

Litt skeptisk til forhåndsomtalen på 

disse disse lyktene som med sin moderne 

Led-teknologi nærmest skulle gjøre natt 

til dag, tok Offisersbladet med seg lyktene 

på fjelltur. Etter testing i nattemørket, ble 

undertegnede og resten av reisefølget 

mildt talt imponert. Ikke bare lyste de 

kraftig opp i bredde rundt oss, men med 

den spesielle fokuseringen disse lyktene 

har, så lyste den skarpe lyskjeglen klart 

opp terrenget helt ut til 200 meter! 

Hodelykten H14R er liten og lett og 

således behagelig å ha på hodet. Lett 

betjening og flere funksjoner som dim, 

programmert programmer med strobelight 

og SOS-signal. 

Den virker svært kompakt og solid, og 

batteriet ligger i gummiert og vanntett 

innpakning. 

Skulle nesten tro den hadde “mil-spek”. 

Den lille og svært så hendige lommelykten 

M7R, skulle man ikke tro ga like godt lys 

som hodelykten H14R, men der tok jeg 

feil. Den lyste vel så kraftig, og det er 

imponerende for den lille tassen! M7R 

kommer også med lader, og i tillegg følger 

det med et veggfeste. 

Offisersbladet testet kun 2 av et meget 

bredt sortiment lykter som kommer fra Led 

Lenser. 

Her snakker vi om et bruksområde som 

nesten ubegrenset, der lysstyrken er så 

god at lyktene til og med fungerer som 

belysning ved fotografering hvis du har 

glemt blitzen. Jeg ble i alle fall populær 

på turer om kvelden, som fremstemann 

i køen og lys nok til alle! Jeg kan trygt 

anbefale leserne et nærmere bekjentskap 

med Led Lenser! 

Lommelykten M7R. 

Bilde tatt om natten med bruk av Led Lenser lykt. 


Hodelykten H14R 

LED 

High End Power LED 

Vekt 

328 g 

Lumen 

220 lm 

Batteri 4x AA NiMH 1,2V 

Batterikapasitet Maks 25 timer 

Lyslengde Maks 210 m 

Lommelykten M7R 

LED 

Lengde 

Vekt 

Lumen 

Batteri 

Batterikapasitet 

Lyslengde 

High end Power LED 

156 mm 

206 g 

Maks220 lm 

1x ICR18650 

Maks 20,5 t 

Maks 255 m 

48 

ffisersbladet

ISCO Group har 16 ansatte og er et ledende fagmiljø innen aktivt markedssøk. Siden 1982 

har vi identifisert godt lederskap og fått på plass velfungerende ledergrupper. Vi er et stabilt 

team med rådgivere som har bygget forretningsmessig og organisatorisk forståelse over lang 

tid. Vi arbeider i prosjekt, deler kunnskap, og sammen evner vi å definere hva som virkelig 

skal til for å lykkes hos våre kunder. www.iscogroup.no 

RÅDGIVER RESEARCH 

OG ANALYSE 

Ved presist analysearbeid og metodisk 

kartlegging av verdikjeder, bransjer og 

organisasjoner, identifiserer researchteamet 

de fremste kandidatene i 

markedet. Vi gir oss ikke før terrenget 

er grundig saumfart og alle relevante 

muligheter er vurdert. For å lykkes som 

researcher hos oss, må du derfor ha 

sterk analytisk kraft, være nysgjerrig og 

pågående og også kunne uttrykke deg 

presist skriftlig og muntlig. 

Du har fullført høyere utdanning på 

masternivå, gjerne krigsskole, og har 

arbeidserfaring fra analysearbeid og 

informasjonsinnhenting. Vi ønsker oss 

en medarbeider med interesse for både 

teknologi og norsk nærings- og samfunnsliv 

i allmennhet. Du er nysgjerrig, pågående 

og relasjonssterk og trives med prosjektarbeid, 

komplekse problemstillinger og 

høyt tempo. 

Registrer søknad og CV på www.iscogroup.no snarest eller kontakt partner 

/ leder av research & analyse Ole Petter Melleby på telefon 22 06 87 00 for 

mer informasjon. 

Instant Shelter 

Bruksområder: 

Bruksområder 

Forlegning 

Messer 

Messer 

Verksted 

Verksted 

Lager 

Lager 

Selskap 

Ring 64 83 55 00 

www.obwiik.no 

ffisersbladet 

49

Av John Berg, Berg, 

forsvarsanalytiker 

EU-mariner slår NATO 

Seks EU-mariner fra Østersjøen 

til Middelhavet demonstrerte 

lle andre i utviklingen av UAV, 

30. juni kapasitet til full ”sømløs” 

roller. Frem til årsskiftet hadde 

datautveksling. Etter nesten fem års 

et rundt 300.000 timer i Irak. 

teknologisk utvikling og forberedelser, 

ganisasjon, operasjoner og om 

demonstrerte Sveriges og Finlands 

al være ledende UAV operatør, 

mariner, sammen med britenes Royal 

odge, etter at utviklingen har gått 

Mariner10 overvåkingssatelitt. Navy og Frankrikes, Spanias og 

tsett. I Irak opererer UAV’er nå ofte Italias mariner prosjekt MARSUR, 

angrepshelikoptre som i løpet av og de OH-58D to neste Kiowa årene skal videreutvikles til CISE (Common 

koptre. UAV’er Information kan Sharing yte kontinuerlig Environment) der alle utveksler data med hverandre og 

plattformer med kan sivile dirigeres sjøfartsmyndigheter, til UAVdrag. 

Bevæpnede I Brussel UAVer kunne hundre utfører sivile også og militære EU-topper se på seks 

uten nasjonale, rent teknologiske hindringer. 

storskjermer hvordan de seks marinene trakk på en felles database slik 

at alle i sann tid kunne ta inn i sine situasjonsvurderinger hendelser i 

kt bruk av en små, hvilken ubevæpnede 

som helst av de andre fem marinenes operasjonsområder. 

e er spesielt Systemet effektive tar sikte i oppklaring på å balansere ”right to know” med ”need to know” for 

er at den å karakteristiske oppnå interoperabilitet summende uten å kompromittere strengt nasjonale hensyn. 

til skygge 

Informasjonsflyten 

unna. Danskene 

vil 

har 

omfatte 

nå 

alt fra værdata til data fra hverandres satelitter 

og førerløse droner. 

ployering til Afghanistan. Trolig 

CISE er et EDA (European Defence Agency) prosjekt og tar i følge EDAsjef 

Claude-France Arnould sikte på å støtte CSDP (Common Security and 

når dette leses.Den virkelige 

t i US Army er imidlertid AAI Shadow 

Defence Policy) operasjoner på alle nivåer, fra det politiske til det tekniske. 

EDA omfatter alle EU-land unntatt Danmark, og med Norge som assosiert. 

s International 

Programvare 

Defence 

interface’en 

Review des 

som 

07) 

er utviklet for prosjektet eies kollektivt. Jon 

Mullen, sjef for EDAs kapasitetsdirektorat, sa under demonstrasjonen at 

fordi systemet er styrt unna en sentralisert løsning, kan alle deltakernasjoner 

selv bevare kontrollen over nasjonalt gradert informasjon. I tillegg til de seks 

marinene i demonstrasjonen, deltar ytterligere ni i prosjektet. Kostnadene 

in Division foreløpig i Afghanistan nærmer og seg Irak € 1 får milliard. Britene betaler mest og Gerald Howarth, 

sert énveis Minister oversetterkapasitet, for Internasjonal Sikkerhetsstrategi kalt 

i Ministry of Defence, sa at 

met er beregnet dette hva på britene lagsnivå trenger og den under enhver omstendighet og at det er ”way 

ituasjonene ahead i felten of what og NATO vil samtidig have today.” De britiske konservatives plan fra før 

trening. Det regjeringsdannelsen bæres på vesten. om iPoden å gå ut av EDA er satt på vent. Howarth sa at 

o, skriftlig britene og muntlig nå forventer kommunikasjon. 

av EDA å levere praktiske initiativer som ikke dubliserer 

iPodene NATO-planer en Studio and og Gesture at MARSUR/CISE er ”an extremely good example” på dette. 

mulig også (Brooks for soldater Tigner, Jane’s med International liten Defence Review aug 2011) 

re videofigurer. Samlet krever iPoden 

å noe lengre sikt arbeider man med 

WSTS) kapasitet 

USA dobler 

og 500 håndholdte 

UAV’er 

temer er bestilt. 

’s International Defence Review jan 08) 

RC-135 strategisk elektronisk 

overvåkingsfly. 

USAs væpnede styrker kommer 

til å doble antallet førerløse 

droner (små og forholdsvis 

små UAV’er ikke medregnet) 

frem til 2021. US Air Force og 

US Navy vil i 2012 ha 340 slike 

UAV’er og UAS’er (Unmanned 

Aerial System) og plantallet 

for 2021 er 650. I tillegg skal 

USAs marinekorps innføre en 

ISR (Intelligence Surveillance 

Fremst i bildet ses Boing Phantom 

Ray. 

MQ-9 Reaper eller Predator B som 

den heter utenfor USA. 

Reconnaissance) UAS, også med 

kapasitet for væpnede operasjoner, i 

2018. I følge planen, som går frem til 2041 

uten videre kvantitative spesifikasjoner, vil 

overvåkingsfly som E-3 Sentry (AWACS) 

og RC-135 Rivet Joint da kunne erstattes 

med UAS’er. 

Den nye Boeing Phantom Ray 

gjennomførte sin første flyving fra NASA’s 

Dryden Flight Research Center på 

Edwards flystasjon, California, 27. april. 

Tokten var på 17 minutter. Phantom Ray, 

som ser stealthy ut og beskrives som 

”fighter-sized”, er en testbed for utvikling 

av fremtidige UAS’er for ISR, SEAD 

(Suppression of Enemy Air Defences), 

elektronisk krigføring, angrep på 

bakkemål og med kapasitet til fylling av 

drivstoff i luften. 

To uker senere, 9. mai, avslørte 

Northrop Grumman og Scaled 

Composites sin nye Modell 355 Firebird. 

Dette er en stor UAS som også kan operere i bemannet konfigurasjon. Skiftet 

mellom ubemannet og bemannet konfigurasjon kan utføres raskt, uten at 

det foreløpig fremgår hvor raskt. Luftfarkosten kan operere flere forskjellige 

ISR og sambands nyttelaster ved hjelp av en universal interface. Foreløpig 

spesifiseres dette som kapasitet til å generere sann tid høyoppløselig video, 

infrarødt bilde, og å ”lytte til” sambandssignaler (det menes trolig ELINT 

[Electronic Intelligence] begrenset til samband, muligens også datasamband). 

Firebird ble demonstrert operativt på US Joint Forces Commands øvelse 

Empire Challenge 2011, i Arizona 23. mai til 3. juni. 

Samtidig er det nye britisk-franske MALE (Medium Altitude Long Endurance) 

UAS prosjektet nå døpt Telemos. Det felles BAE Systems/Dassault prosjektet 

er i hovedsak basert på det tidligere BAE Systems Mantis prosjektet. Etter det 

Frankrikes forsvarsminister Gerard Longuet sa på Paris Air Show i sommer, vil 

det ta opptil halvannet år før de to landene blir enige om sine respektive behov 

for Telemos og dermed om fordelingsnøkkelen. Det fremgår i dag heller ikke 

om man vil bli enige om felles drift, eller om de nasjonale Telemos flåtene vil bli 

driftet hver for seg. Telemos kan bli operativ i 2015-20. 

GA-ASI (General Atomics Aeronautical Systems Inc.) har inngått en 

intensjonsavtale med Canada om å tilby Predator B (MQ-9 Reaper i US 

Air Force) væpnede UAS’er. Canada har definert et behov for en ISTAR 

(Intelligence Surveillance Target Acquisition/Attack Reconnaissance) allværs 

presisjonsstrike kapasitet. 

Canada legger om 

Canadiske tropper gjennomførte sitt 

siste stridsoppdrag i Afghanistan 31. 

juli og ansvarsområdet i Panjawii og 

Dand er nå overlatt til amerikanerne. Per 

november vil omleggingen til mentor 

og øvingsrolle for afghanske styrker 

være fullført og ved utgangen av 2011 

vil basene være ryddet. Frem til siste 

Canadisk Leopard 2A6M. 

stridsoppdrag hadde canadierne mistet 

156 militært personell og en diplomat. 

Det er noe uenighet om hva operasjonen vil ha kostet per utgangen av 2011. 

Forsvarsdepartementets kalkyler er på CAD 11,3 milliarder (ca. 62,5 milliarder 

kroner) mens parlamentets budsjettkontor mener det vil bli CAD 18,14 milliarder 

(ca. 100 milliarder kroner). 

Canadierne har vært tungt og avansert utstyrt i Afghanistan, med blant annet 

Leopard 2A6M stridsvogner, 155 mm M777 tauet artilleri, CH-147 (kanadisk 

montert) Chinook, CH-146 Griffon og Mil Mi-17 Hip helikoptre, og førerløse 

droner i størrelser opp til IAI (Israel Aerospace Industries) Heron. (Sharon 

Hobson, Jane’s International Defence Review aug 2011) 

50 

ffisersbladet 

ffisersbladet 51

Avsender: Offisersbladet, Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo 

B 

Supporting soldiers world-wide 

Chosen by 17 nations, more than 16,000 systems sold and 

millions of hours of combat experience. 

A quality product ready to meet the most demanding needs. 

WORLD CLASS - through people, technology and dedication 

Kongsberg Protech Systems 

Main office 

P.O.Box 1003 • N-3601 Kongsberg • Norway 

Phone: +47 32 28 82 00 • Fax: +47 32 28 88 80 

E-mail: kps.marketing@kongsberg.com 

www.kongsberg.com

nedlasting - Offisersbladet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?