Utfordringer for Human- Etisk Forbund i Oslo

Utfordringer for Human- 

Etisk Forbund i Oslo 

INNSTILLING FRA STRATEGIUTVALGET

Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo – Innstilling fra strategiutvalget 

Utgitt: 01.03.2013 

Human-Etisk Forbund 

Oslo fylkeslag 

St. Olavs gate 27 

0166 Oslo 

oslo@human.no 

www.human.no/oslo 

Digital utgave: 

www.human.no/oslo/publikasjoner/strategiutvalget2013

Human-Etisk Forbund står overfor store utfordringer i årene som kommer, ikke minst med 

å utvikle det humanistiske livssynet og en humanistisk livssynspolitikk i et mangfoldig 

Norge. For fylkeslaget i hovedstaden innebærer dette særlige utfordringer. 

Strategiutvalget til Oslo fylkeslag leverer en innstilling med en rekke konkrete forslag til 

tiltak og aktiviteter som kan bidra til å finne gode svar på utfordringene. Innstillingen 

omfatter også forslag til prioriteringer av de ulike aktivitetene. 


3

Innhold 

1. Om utvalget og prosessen ........................................................................................................ 6 

1.1 Mandat ........................................................................................................................................ 6 

Referanser ................................................................................................................................. 6 

Utvalgets medlemmer ............................................................................................................... 6 

1.2 Arbeidsmåter .............................................................................................................................. 7 

2. Tilbakeblikk og nåsituasjon ...................................................................................................... 8 

2.1 Fylkeslagets prioriterte oppgaver per i dag ................................................................................ 8 

3. Vurderinger og forslag ............................................................................................................... 9 

Mandatets spørsmål .................................................................................................................. 9 

Utdypinger ............................................................................................................................... 10 

3.1 Organisasjon ............................................................................................................................ 11 

Sammenslåing – samarbeid ................................................................................................... 11 

Ansvar og mandater ................................................................................................................ 11 

Beredskapsplaner ................................................................................................................... 12 

3.2 Frivillighet ................................................................................................................................. 12 

Frivillighet vs. honorering ........................................................................................................ 13 

Hvordan rekruttere og beholde frivillige ................................................................................ 14 

3.3 Rekruttering .............................................................................................................................. 15 

3.4 Medlemstilbud og aktiviteter ..................................................................................................... 16 

Humanus ................................................................................................................................. 17 

Nettsidene ............................................................................................................................... 17 

Foredrag og kurs ..................................................................................................................... 17 

Regionale seminarer ............................................................................................................... 17 

Sosiale aktiviteter .................................................................................................................... 17 

Skolering – Humanistisk kveldsskole ...................................................................................... 18 

Motoffensiv for ungdom ........................................................................................................... 19 

HUM-koret ............................................................................................................................... 19 

Kunst og kultur ........................................................................................................................ 20 

3.5 Humanisme og kultur ............................................................................................................... 20 

Et humanistisk kulturutvalg ..................................................................................................... 21 

Humanistisk kulturpris ............................................................................................................. 21 

Utvikling av revy eller lignende ............................................................................................... 21 

4 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo – Innstilling fra strategiutvalget

3.6 Seremoniene ............................................................................................................................ 21 

Seremonileverandør ................................................................................................................ 22 

Seremonistedet ....................................................................................................................... 24 

Estetikk og opplæring .............................................................................................................. 24 

3.7 Livssynspolitikk ......................................................................................................................... 25 

Skolegudstjenester .................................................................................................................. 25 

Livssynsfrihet ........................................................................................................................... 25 

Livssynslikestilling ................................................................................................................... 26 

Hovedstadsutfordringer ........................................................................................................... 27 

Dialog med andre livssynssamfunn ........................................................................................ 28 

Menneskerettigheter ............................................................................................................... 29 

Omskjæring ............................................................................................................................. 30 

Religionsfrihetens grenser ...................................................................................................... 30 

3.8 Livssynsutvikling ....................................................................................................................... 31 

Samarbeid med Humanist forlag ............................................................................................ 31 

Religionskritikk og skeptisisme ............................................................................................... 32 

Eutanasi .................................................................................................................................. 32 

Etikk i et generasjonsperspektiv ............................................................................................. 32 

Global etikk .............................................................................................................................. 33 

Bioetikk .................................................................................................................................... 33 

Surrogati .................................................................................................................................. 33 

Andre problemstillinger ........................................................................................................... 34 

3.9 Internasjonale saker ................................................................................................................. 34 

HAMU ...................................................................................................................................... 34 

Internasjonalt samarbeid ......................................................................................................... 35 

4. Forslag til prioriteringer for Oslo Fylkeslag .......................................................................... 36 

Tidsrammer ............................................................................................................................. 36 

Ressursbruk ............................................................................................................................ 36 

Høy prioritet ............................................................................................................................. 36 

Middels prioritet ....................................................................................................................... 37 

Lav prioritet .............................................................................................................................. 37 


5

1. Om utvalget og prosessen 

1.1 Mandat 

I møte 11. april 2011 nedsatte fylkesstyret i 

Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund et 

strategiutvalg. Det fikk følgende mandat: 

Human-Etisk Forbund (HEF), Oslo 

fylkeslag, har nedsatt et strategiutvalg. Noe 

av bakgrunnen er at det norske samfunnet 

de siste tiårene har gjennomgått store 

forandringer, ikke minst hva gjelder 

religiøst og kulturelt mangfold. 

Internasjonal humanisme, miljø- og 

solidaritetsarbeid har også en mer 

fremtredende plass i samfunnsdebatten nå 

enn før. 

Utvalget skal foreta en gjennomgang av 

Oslo fylkeslags arbeidsoppgaver, og gi 

konkrete anbefalinger om oppgaver og 

rolleforståelse i morgendagens samfunn. 

Rammen for arbeidet er ca. 1 år, og skal 

avsluttes med en rapport. 

Utvalget skal vurdere hvordan fylkeslaget 

kan jobbe til beste for forbundet og dets 

realisering av overordnede målsettinger. 

Følgende spørsmål legges til grunn: 

1) Hvilke aktiviteter er Oslo fylkeslag 

forpliktet til å gjennomføre 

2) Hvilket handlingsrom har fylkeslaget for 

nye oppgaver og aktiviteter 

3) Hvilke særlige utfordringer står Oslos 

fylkeslag overfor som fylkeslag i 

hovedstaden 

4) Hva er det i tiden som krever nye svar 

fra fylkeslagets side 

5) Hva vil være oppgaver for fylkeslaget og 

hva tilligger sentralorganisasjonen 

Referanser 

Regjeringens mandat for utredning av 

tros- og livssynspolitikk. 

Vedtekter for Human-Etisk Forbund, 

herunder fellesvedtekter for fylkeslag. 

Human-Etisk Forbund - prinsipprogram 

og arbeidsprogram 2009-2013. 

Human-Etisk Forbund – plan for 

gjennomføring av arbeidsprogram 

2009-2013. 

Norsk humanistmanifest 2006. 

Inkluderingsutvalgets rapport av 14. 06. 

2011 (NOU 2011:14). 

Utvalget skal rådføre seg med Human- 

Etisk Forbunds sentrale organisasjon og 

egne medlemmer. Utvalget bør også 

innhente råd fra andre relevante 

organisasjoner. 

Utvalgets medlemmer 

Lars-Petter Helgestad, utvalgsleder 

Mette Løvvig Nordhus, leder i 

fylkesstyret i Oslo 

Christian Grorud, nestleder i 

fylkesstyret i Oslo 

Sylo Taraku 

Lars Gule 

Ingrid Eide 

Carolyn Midsem 

Inger Marie Helle, kontorleder i Oslo 

fylkeslag, er utvalgets sekretær. 


1.2 Arbeidsmåter 

Utvalget har ønsket at arbeidet skal være 

åpent og informerende. På fylkeslagets 

nettsider har det vært lagt ut informasjon 

og invitasjon til innspill. Det har imidlertid 

kommet få slike. 

Utvalget begynte sitt arbeid 26. mai 2011 

og har hatt 14 møter. 

Utvalget har videre hatt samtaler med Tom 

Hedalen og Robert Rustad fra Hovedstyret, 

Hege Winje, Yngvild Kvaale og Bente 

Sandvig fra administrasjonen, Trond S. 

Skarpeteig fra administrasjonen i Akershus 

fylkeslag, Roar Johnsen fra IHEU og 

Rowena B. Teodocio fra Oslo kommunes 

Enhet for mangfold og integrering (EMI). 

Utvalget har i sine møter gått inn i 

mandatets spørsmål og analysert dagens 

situasjon, dens utfordringer og mulige svar 

på disse utfordringene. Vi har i denne 

innstillingen likevel ikke gjengitt disse 

analysene, utredningene og alle 

begrunnelsene for de tiltak og forslag som 

framlegges. Det ville gitt en svært 

omfattende utredning. Utvalget har villet 

presentere et dokument som det er 

overkommelig å lese og som derfor kan 

brukes i Oslo fylkeslags arbeid på en 

konkret måte. Denne innstillingen er derfor 

konsentrert om selve forslagene. Vi mener 

likevel at en del av begrunnelsen for de 

ulike tiltakene vil være lett å forstå. 

* * * 

Uvalget legger med dette fram sin 

innstilling. 

Oslo, 1. mars 2013 

Lars-Petter Helgestad 

utvalgsleder 


7

2. Tilbakeblikk og nåsituasjon 

Human-Etisk Forbunds prinsipprogram, 

arbeidsprogram og vedtekter har dannet 

den formelle rammen for strategiutvalgets 

arbeid. Formålsparagrafen lyder: «Human- 

Etisk Forbund er en humanistisk 

livssynsorganisasjon. Forbundet vil arbeide 

for å videreutvikle humanismen og bidra til 

at mennesker kan praktisere sitt 

humanistiske livssyn.» 

Som interesseorganisasjon og 

livssynssamfunn jobber forbundet med 

livssynsfrihet (inkludert retten til frihet fra 

religion og livssyn) og livssynslikestilling 

(stat/kirke, skole/barnehage, omsorg og 

livssyn), og med menneskerettigheter og 

internasjonalt arbeid. 

Som seremonileverandør har forbundet 

som mål at alle som ønsker det skal få 

tilbud om humanistiske, verdige og 

høytidelige seremonier fra vugge til grav. 

Utvalget har forholdt seg til det stadig 

tilbakevendende tema om hva som er 

HEFs kjerneområde. Mange framholder at 

forbundet ikke er, eller kan være, alle gode 

sakers forbund. Strategiutvalget har ikke 

latt dette være en unødvendig begrensing, 

men har drøftet ulike utfordringer og 

behovet for en større tydelighet – tidvis 

også aktivisme – på flere områder. 

Utvalget har også tatt hensyn til de rammer 

Oslo fylkeslag har, økonomisk og 

menneskelig (jf. avsnitt 2.1). 

2.1 Fylkeslagets prioriterte oppgaver 

per i dag 

Oslo fylkeslag i 2012 

Antall medlemmer pr. 31.12.: 16 228 

Antall navnebarn: 667 

Antall konfirmanter: 1146 

Antall vigsler: 88 

Antall gravferder: 152 

Driftskostnader (ekskl. lønn til ansatte): 5. 

343. 000,- 

Antall ansatte: 4 ½ stilling 

Antall utvalg og komiteer: 13 – herav 6 

felles med Akershus fylkeslag 

Antall tillitsvalgte og andre frivillige i 

utvalg og komiteer: 53 – herav 8 fra 

Akershus fylkeslag 

Oversikt over aktiviteter 

Seremonier 

Informasjonsvirksomhet via 

medlemsbladet Humanus og nettsider 

Temakvelder, kurs, seminarerherunder 

Motoffensiv 

Skolebesøk 

Omsorgsarbeid 

Aksjoner - HAMU 

Senior – kulturaktiviteter 

HUM-koret 

Sosiale arrangementer 

Det håndteres også et betydelig antall 

publikumshenvendelser, ofte knyttet til 

forespørsler om seremoniene. 


3. Vurderinger og forslag 

I det følgende besvares mandatets 

spørsmål som utgangspunkt for 

strategiutvalgets videre vurderinger og 

anbefalinger. 

Mandatets spørsmål 

1) Hvilke aktiviteter er Oslo fylkeslag 

forpliktet til å gjennomføre 

En del av fylkeslagets oppgaver er 

«obligatoriske» som følge av overordnede 

vedtak, etablert praksis og publikums 

forventninger. Dette gjelder i særlig grad 

seremoniene, som framstår som den 

viktigste aktiviteten idet etterspørselen etter 

disse tjenestene er stor. En del etablerte 

aktiviteter gjennomføres i tråd med 

prinsipp- og arbeidsprogrammer. I 

prinsippet er det likevel ikke slik at 

aktiviteter ikke kan avvikles eller 

omprioriteres kraftig. Likevel vil ikke 

utvalget anbefale at noen av de sentrale 

oppgavene skal avvikles. 

2) Hvilket handlingsrom har fylkeslaget for 

nye oppgaver og aktiviteter 

Handlingsrommet bestemmes av de 

økonomiske og menneskelige ressursene 

som foreligger til en hver tid. Disse er kort 

beskrevet i avsnitt 2.1. Utvalget anbefaler å 

se på denne ressursbruken i lys av de 

prioriteringer utvalget legger fram (jf. avsnitt 

4). Utvalget mener det er mulig å utvide 

handlingsrommet gjennom visse 

effektiviseringstiltak. De fleste av tiltakene 

som foreslås kan likevel gjennomføres 

innenfor eksisterende rammer gjennom 

god planlegging og fornuftig prioritering. 

3) Hvilke særlige utfordringer står Oslos 

fylkeslag overfor som fylkeslag i 

hovedstaden 

Det er særlig hovedstadens store mangfold 

– livssynsmessig og kulturelt – som utgjør 

den største, men også mest positive 

utfordringen fylkeslaget står overfor. Dette 

gjør det nødvendig med en tettere dialog 

med andre tros- og livssynsorganisasjoner 

om felles problemstillinger og felles 

henvendelser til myndighetene. 

Fylkeslagets aktiviteter skal også 

konkurrere med mange andre tilbud om 

frivillighet. Her ligger det også særlige 

utfordringer i å skulle rekruttere frivillige og 

holde på dem. Men også rekken av andre 

tilbud – ikke minst innenfor kulturområdet 

og en foredragsvirksomhet i byen – utgjør 

en betydelig konkurranse om 

oppmerksomheten. Dette innebærer 

særlige utfordringer i forhold til profilering, 

informasjon og markedsføring av tilbud og 

de viktige sakene fylkeslaget skal arbeide 

med. 

4) Hva er det i tiden som krever nye svar 

fra fylkeslagets side 

Strategiutvalget mener det særlig er den 

flerkulturelle virkeligheten i hovedstaden 

som krever nytenkning i fylkeslaget. Denne 

situasjonen fordrer nytenkning med tanke 

på rekruttering av medlemmer og 

tillitsvalgte, ikke minst for å øke den 

flerkulturelle kompetansen i fylkeslaget. 

Videre har det livssynsmessige, kulturelle 

og etniske mangfoldet i hovedstaden gjort 

rasismen til en påtrengende utfordring. Vi 

har også sett at antisemittismen har fått 

utvikle seg i en del miljøer. Samtidig har 

islamismen vokst fram som en ny og 

totalitær ideologi og bevegelse i Norge, 

med et tyngdepunkt i hovedstaden. Alle 

disse forhold gjør relevansen av de 

humanistiske verdiene mer aktuelle. 

Også internasjonale spørsmål, ikke minst 

knyttet til global etikk, etikk i et 

generasjonsperspektiv og internasjonal 

solidaritet er aktuelle spørsmål for Oslo 


9

fylkeslag. Utvalget mener fylkeslaget bør 

vurdere hvordan man forholder seg til slike 

spørsmål, ikke minst hva fylkeslaget kan 

bidra med når det gjelder markering av 

livssynsspørsmål og livssynsutvikling på 

dette feltet generelt og opp mot det 

internasjonale området spesielt. 

Videre er det kompliserende for arbeidet for 

livssynslikestilling at det nå er etablert en 

forestilling om at stat og kirke er skilt. Dette 

kan gjøre det vanskelig å nå fram i kampen 

mot statskirkelige privilegier, som 

skolegudstjenester, kirkelig monopol ved 

minnehøytideligheter og lignende. 

På det organisatoriske området tilsier 

kravene til rasjonalisering og 

effektivisering, samt det allerede godt 

utviklede samarbeidet med Akershus 

fylkeslag, at en sammenslåing bør 

vurderes. 

5) Hva vil være oppgaver for fylkeslaget og 

hva tilligger sentralorganisasjonen 

Det er overraskende mye fylkeslaget kan ta 

tak i å gjøre, innenfor rammene av 

foreliggende overordnede plandokumenter 

– prinsipp- og arbeidsprogram, uten at 

dette representerer noe brudd med en 

fornuftig arbeidsdeling mellom fylkeslag og 

sentralorganisasjon. De oppgavene, 

tiltakene og aktivitetene strategiutvalget 

presenterer i det følgende, er slike 

oppgaver som fylkeslaget kan/bør gjøre. 

Dermed representerer strategiutvalgets 

forslag en implisitt grenseoppgang i forhold 

til hovedkontoret. Utvalget anbefaler likevel 

at det gjennomføres en god dialog med 

hovedkontoret i arbeidet med de 

foreliggende forslagene. 

Utdypinger 

Arbeidet med seremoniene er fylkeslagets 

største oppgave (jf. avsnitt 3.6). Dette vil 

også fortsette å være en viktig oppgave i 

tiden framover. Således vil betydelige 

ressurser være knyttet til dette feltet. Som 

oversikten over dagens situasjon viser (jf. 

avsnitt 2.1), har fylkeslaget også aktiviteter 

på en rekke andre felter. Strategiutvalget 

presenterer i det følgende en del 

vurderinger og forslag knyttet til de ulike 

områdene. 

Noen av forslagene innebærer visse 

endringer i prioriteringer, men mange av 

dem handler om å utnytte det potensialet 

som ligger i fylkeslagets medlemmer på en 

bedre måte. Det handler om å utvikle og 

utnytte frivilligheten bedre (jf. avsnitt 3.2). 

Veiledende for utvalget har vært 

spørsmålene: Hva skal Oslo fylkeslag drive 

med i framtiden og hva kan fylkeslaget 

unnlate å arbeide med Dette handler også 

om hva som kan gjøres annerledes og 

hvordan de ulike aktivitetene kan profileres 

for å oppnå viktige effekter: Informere om 

det humanistiske livssynet, rekruttere 

medlemmer og frivillige, bidra til utvikling av 

det humanistiske livssynet og få 

gjennomslag for sentrale saker i en 

humanistisk livssynspolitikk. 

På det livssynspolitiske området er det ikke 

det nasjonale feltet som er fylkeslagets 

fokus, men det fylkeskommunale. Utvalget 

mener det er et betydelig potensial for en 

mer aktiv holdning overfor Oslo kommune 

(se avsnitt 3.7), eventuelt også Akershus 

fylke i samarbeid med Akershus fylkeslag 

(jf. både avsnitt 3.1 og 3.7). 

På en rekke områder kan også fylkeslaget, 

i lys av de relativt store ressursene 

fylkeslaget har både økonomisk og 


menneskelig, videreføre og/eller initiere 

tiltak og utredninger innenfor rammene av 

forbundets prinsipp- og 

arbeidsprogrammer. Eksempler på dette 

som utvalget har fokusert på, er etikk i et 

generasjonsperspektiv, bioetikk, surrogati, 

omskjæring av gutter og konfrontasjon av 

ekstremisme på Internett. 

3.1 Organisasjon 

Hovedstyret har igangsatt et utvalgsarbeid 

(Organisasjonsutvalget) om organisatoriske 

forhold på alle nivå i Human-Etisk Forbund. 

Strategiutvalget har derfor ikke brukt mye 

tid på organisasjonsspørsmålet. 

Om ressursbruk og behovet for en oversikt 

over ansatte, frivillige og tillitsvalgte i Oslo 

fylkeslag, se avsnitt 4. 

Sammenslåing – samarbeid 

Utvalget har merket seg et omfattende 

samarbeid mellom Akershus og Oslo 

fylkeslag. De to fylkeslagene er formelt og 

strukturelt atskilte, men har fellesutvalg på 

følgende områder: 

 

 

 

 

 

 

Omsorg 

Vigsel 

Gravferd 

Regionale seminar 

Temakvelder i Humanismens Hus 

Fylkesbladet Humanus 

Videre samarbeider disse fylkeslagene 

blant annet om å arrangere 

konfirmasjonsleirer. 

I lys av det allerede omfattende 

samarbeidet, den rasjonaliseringsgevinst 

som kan ligge i at to separate, men 

samlokaliserte administrasjoner blir slått 

sammen, og de øvrige gevinster som kan 

ligge i en sammenslåing av Oslo og 

Akershus, mener utvalget at det bør startes 

et utredningsarbeid for å avklare om en slik 

sammenslåing kan og bør gjennomføres. 

Uansett om de to fylkeslagene blir slått 

sammen eller ikke, vil det være 

hensiktsmessig å utvide samarbeidet 

ytterligere. I dag har de to fylkeslagene 

separate nettsider, og mye informasjon 

legges ut dobbelt. Det kan ikke være 

nødvendig. Gjennom felles sider, kan en 

person enklere oppdatere innholdet på 

sidene. 

I dag har Oslo fylkeslag en ansatt som 

blant annet har ansvaret for å betjene 

telefonen. I Akershus fylkeslag har de 

ansatte telefonvakt på omgang. Et felles 

sentralbord for Oslo og Akershus bør 

utredes.. 

De aller fleste, om ikke alle aktiviteter og 

utvalg initiert av Oslo fylkeslag kan sies å 

være relevante for Akershus fylkeslag. Om 

ikke en formell sammenslåing er aktuelt, 

må de to fylkeslagene fortsette å vurdere 

nytten av et samarbeid, helst på et mer 

omfattende grunnlag enn fra sak til sak. 

Det må selvsagt tas hensyn til at selv om 

Oslo er sentrum også i Akershus, er det 

fornuftig med aktivitet flere steder. 

Ansvar og mandater 

Sentralt i all god organisasjonskultur er 

erkjennelse av roller og ansvar hos de 

ansatte, tillitsvalgte og andre frivillige. Det 

er derfor behov for en systematisk 

skolering og oppdatering av tillitsvalgte (og 

ansatte) for å sikre riktig plassering av 

ansvar og etablere en tydelig 

rolleforståelse hos alle parter. Jo klarere 


11

olleforståelsen er, jo mindre spenning 

mellom de ulike nivåene. Utvalget mener 

dette tilsier både utarbeiding og bruk av 

ansvarsdokumenter og 

organisasjonsskolering av tillitsvalgte. 

En viktig måte å avklare ansvar på, vil 

være å utarbeide gode mandater for 

fylkeslagets ulike utvalg. Strategiutvalget 

mener dette må være en selvfølge ved 

opprettelse av nye utvalg, men det er trolig 

også behov for en gjennomgang av 

eksisterende utvalgs mandater og å 

etablere mandater der hvor slike ikke 

finnes. 

Mandatene bør også være tilgjengelige på 

fylkeslagets nettsider. Det vil gjøre det 

mulig for de som blir forespurt om å sitte i 

utvalg, å orientere seg om hva som 

forventes. Dessuten vil en slik 

tilgjengelighet gjøre det mulig for 

medlemmer å gjøre mer målrettede 

henvendelser til rette vedkommende når 

man har forespørsler. 

Beredskapsplaner 

I denne sammenheng vil ikke 

strategiutvalget fokusere primært på det 

generelle krise- og omsorgsarbeidet i 

Human-Etisk Forbund. Utvalget mener 

imidlertid Oslo fylkeslag bør vurdere i 

hvilken grad det er aktuelt å videreutvikle 

sitt krise- og omsorgsarbeid i lys av 

sentrale vedtak på dette området. 

Utvalget mener at beredskap også må 

forstås mer konkret: Hvordan forholder 

Oslo fylkeslag seg til en krise som rammer 

nasjonen som helhet, som i forbindelse 

med tsunamien julen 2004 eller 

terrorangrepet 22. juli 2011 Det kan også 

skje ulykker eller kriser som rammer 

fylkeslaget mer spesifikt, som for eksempel 

ved at konfirmanter dør eller skades. 

Nettopp fordi fylkeslaget er stort og har en 

mangfoldig aktivitet, er muligheten for slike 

kriser til stede. 

De eksisterende planene må revideres for 

å håndtere slike situasjoner. Det er viktig at 

tillitsvalgte også er informert om slike 

planer og sine roller i tilfelle kriser. Utvalget 

vil derfor også forslå at det gjennomføres 

beredskapsøvelser med jevne mellomrom 

som omfatter de relevante tillitsvalgte. 

3.2 Frivillighet 

Det er fortsatt stor oppslutning om 

frivilligheten i Norge og vårt land ligger på 

verdenstoppen i frivillig innsats. 48 % 

deltar, noe som kan omregnes til 115 000 

årsverk. Men bare 7 % er aktive i politiske 

og andre interesseorganisasjoner. Hele 51 

% legger sin innsats inn i kultur- og 

fritidsorganisasjoner. Vi ser blant annet at 

foreldre er langt mer aktive i barnas 

fritidsaktiviteter enn tidligere. 

Trenden er at store ideologiske 

folkebevegelser stagnerer og går tilbake, 

samtidig som lokale organisasjoner vinner 

terreng. Det synes med andre ord å være 

en bevegelse fra solidaritet med verden 

rundt oss, til organisert individualisme: Vi er 

mer opptatt av de nære ting, lokalmiljøet og 

egne interesser. 

Dette synes også å ramme Human-Etisk 

Forbund. Men til tross for «tidsklemma» er 

frivilligheten altså der! Spørsmålet er 

hvordan vi kan fange den opp. 

Verdispørsmål og identitet er markører i 

den organiserte individualismen. Her har 

HEF sannsynligvis et potensial som 


verdileverandør. Hvilke verdisaker har vi 

som for eksempel kan nå frem til søkende 

ungdom Dette hører med til det som 

belyses i de følgende avsnittene i denne 

utredningen. I dette avsnittet vil vi derfor 

fokusere på hvordan vi kan rekruttere blant 

medlemmene til frivillig innsats og ikke 

minst holde på de frivillige vi klarer å 

rekruttere. 

Frivillighet vs. honorering 

Det er viktig å drøfte forholdet mellom 

frivillighet og «profesjonalitet», dvs. i 

hvilken grad oppgaver skal løses av 

ansatte i forbundet. Vi ser allerede en 

forskyvning fra frivillighet til profesjonalitet i 

HEF, ikke minst gjennom honorering av 

kursledere. Det er viktig at fylkeslaget og 

fylkesstyret har en bevisst holdning til 

denne utviklingen og styrer den. Utvalget 

mener Oslo fylkeslag må rette mer 

oppmerksomhet mot organisasjonsutvikling 

og organisasjonsbygging, nettopp for å se 

på frivillighetens plass i fylkeslagets 

samlede virksomhet. 

Uansett vil det være relevant for fylkeslaget 

å bygge ut administrasjonen ved å ansette 

folk som har som oppgave å rekruttere 

frivillige, ta seg av dem gjennom 

igangsetting av aktiviteter og oppfølging. 

Dette innebærer imidlertid enten 

reorganisering av oppgaver blant de som 

alt er ansatt i fylkeslaget eller 

nytilsetting(er). Dette må derfor vurderes 

nøye og i samarbeid med hovedkontoret. 

Utvalget ser ikke bort fra at det kan være 

hensiktsmessig å utvikle et prøveprosjekt 

som gir mulighet til å ansette noen for en 

prøveperiode, finansiert over de sentrale 

budsjettene i organisasjonen. Et slikt 

prosjekt bør ses i sammenheng med det 

organisasjonsutviklingsarbeidet som er 

igangsatt i hovedadministrasjonen. 

Uavhengig av en slik profesjonalisering av 

organisasjonens forhold til de frivillige, vil 

det være viktig for fylkeslaget å gjøre en 

nærmere analyse av fylkeslagets 

medlemsmasse. En slik analyse bør 

avklare hvilke ulike kompetanser som 

finnes blant medlemmene og som kan 

benyttes i større eller mindre grad. For alt 

frivillig arbeid behøver ikke handle om 

tillitsvalg eller langsiktig utvalgsarbeid. Det 

kan dreie seg om kortere oppgaver, knyttet 

til for eksempel utredninger eller 

konsulentuttalelser i forbindelse med 

utredninger, høringsuttalelser eller 

lignende. Det vil også være interessant å 

forsøke å kartlegge hvilke interesser 

ungdommen har. Et slikt spesifikt fokus på 

mulighetene for å rekruttere unge, bør 

utvikles i samarbeid med Humanistisk 

Ungdom. 

En utvikling i retning profesjonalisering er 

også kostbar. Det er heller ikke alle 

oppgaver som er av et slikt omfang at de 

enkelt kan utføres av tilsatte. Da må i alle 

fall den tilsatte kunne løse en rekke ulike 

oppgaver. Fordelen med lønnede verv er 

imidlertid at vi kan stille krav, krav til 

kvaliteten på den ytelsen som skal leveres. 

Dette kan bidra til kvalitetsheving. 

Det er likevel ikke økonomisk mulig og 

heller ikke politisk ønskelig med en slik 

entydig utvikling i retning ansettelser. Dette 

forhindrer ikke at det vil være nødvendig å 

utvide bruken av honorering eller delvis 

avlønning for en rekke oppgaver. Ikke 

minst fordi en del oppgaver har et slikt 

omfang og innhold at det er nødvendig å 

sikre kvalifiserte personer til å utføre dem. 

Derfor vil honorering være nødvendig i et 

økende omfang i tiden som kommer. I dag 

gjelder dette i særlig grad på 

seremoniområdet, hvor kursledere, vigslere 


13

og gravferdstalere får honorarer for sin 

virksomhet. 

På dette området er det derfor også viktig 

at kvalitetskontrollen med det arbeidet som 

utføres, blir styrket. 

Hvordan rekruttere og beholde frivillige 

Det er likevel klart at store deler av 

virksomheten skal utføres av frivillige. De 

frivillige vil bemanne ulike utvalg og forestå 

– ofte sammen med de ansatte – oppgaver 

knyttet til ulike arrangementer. Igjen er det 

seremoniene som krever mest, men også 

andre aktiviteter vil ha behov for flere 

frivillige. 

Et enkelt tiltak som kan bidra til rekruttering 

av frivillige, er å sende en forespørsel til 

nyinnmeldte om de ønsker å bidra som 

frivillige. Dette vil være en henvendelse på 

et tidspunkt hvor medlemmet kanskje er 

mest motivert for å gjøre en innsats. 

Uansett vil tiltaket være enkelt og ikke 

særlig kostnadskrevende. 

Oslo fylkeslag har en stor medlemsmasse 

og dermed et stort rekrutteringspotensial. I 

dag rekrutteres de fleste til ulike former for 

frivillig innsats ved at de kommer fra 

seremoniarbeidet. Det er imidlertid behov 

for frivillige med kompetanse innenfor 

informasjon/kommunikasjon, ideologi, 

politikk, kultur og flerkultur. Først da kan 

fylkeslaget nedsette nye utvalg, for 

eksempel ideologi- og fagutvalg, 

kulturutvalg, informasjons- og 

profileringsutvalg. Her er det også 

nødvendig å finne balansen mellom «tilbud 

og etterspørsel», for dersom det finnes 

relevante utvalg med oppgaver som kan 

interessere noen, vil det også være lettere 

å rekruttere de rette personene til en frivillig 

innsats. 

Utvalget vil imidlertid understreke de 

fordeler som ligger i å videreutvikle 

samarbeidet med Akershus fylkeslag på 

dette feltet, selv om HEF Oslos 

hovedinteresse naturlig nok vil være 

hovedstaden og dens bydeler. 

Utvalget mener med andre ord at noe av 

det viktigste for å rekruttere frivillige er å ha 

interessante og utfordrende oppgaver å 

tilby. Dette vil være det viktigste for å 

stimulere frivillighet. Men de frivillige skal 

også stimuleres, ikke minst slik at de vil 

være frivillige over tid. For både å gjøre det 

attraktivt å bli frivillig og for å holde på dem, 

er det behov for tiltak som gir den frivillige 

noe ut over gleden over å delta i en 

meningsfull virksomhet. 

Blant slike tiltak er skolering viktig. 

Skoleringen vil gi den frivillige et utbytte 

som også kan brukes i andre 

sammenhenger, for eksempel ved 

jobbsøking. Derfor bør skoleringen være 

systematisk og gjennomføres av 

kvalifiserte personer som gjør skoleringen 

meritterende, dvs. noe man vil ha på CVen. 

I tillegg, men vel så viktig ikke bare for 

fylkeslaget, men hele organisasjonen, er at 

skolerte frivillige er en ekstra ressurs i alt 

organisasjonsarbeid i forbundet. 

Utvalget vil derfor foreslå at det i samarbeid 

med profesjonelle aktører utvikles 

relevante kurstilbud for frivillige i 

fylkeslaget. Et slikt kurstilbud kan inngå i en 

mer overordnet skoleringsstrategi, gjerne 

kalt Humanistisk kveldsskole (jf. avsnitt 

3.4). 

Utvalget mener også at Human-Etisk 

Forbund generelt bør bli flinkere til å ivareta 

de frivillige gjennom anerkjennelse og ros. 

En viktig del av motivasjonen for å være 


frivillig er å bli sett og å få anerkjennelse for 

innsatsen. Utvalget vil derfor foreslå at 

fylkeslaget utarbeider en systematisk plan 

for slik anerkjennelse. Denne bør omfatte – 

for eksempel – en opptrappingsplan for 

erkjentlighet gjennom bruk av gaver 

(blomster, bøker, gavekort eller lignende). 

Like viktig mener utvalget det er å ivareta 

den sosiale dimensjonen for de frivillige. 

Her bør fylkeslaget systematisk invitere til / 

tilby ulike sosiale og kulturelle 

arrangementer – hyggelige 

sammenkomster (som lunsj, middag etc.) 

og film, teater og konserter. Slike tilbud bør 

være gratis, men kan godt ses i 

sammenheng med et mer generelt 

kulturtilbud til medlemmene (jf. avsnitt 3.5). 

Markeringer av frivilliges jubileer – så som 

runde år – er også en form for 

oppmerksomhet som for mange vil være 

viktig. 

Utvalget har vurdert om det å sløyfe 

medlemskontingent kan være et relevant 

rekrutteringstiltak generelt og overfor 

frivillige spesielt. Utvalget har kommet til at 

dette ikke er et hensiktsmessig virkemiddel, 

blant annet fordi kontingenten er det som 

markerer medlemskap og tilhørighet til 

forbundet. Dessuten kan neppe fylkeslaget 

gjennomføre en kontingentfritaksordning 

uavhengig av landsmøtevedtak. Dette ville 

innebære at fylkeslaget måtte betale 

kontingenten for de frivillige. Det er nok 

ikke en riktig vei å gå. 

Utvalget mener imidlertid at ordningen med 

gratis deltakelse på regionale seminarer, 

sommerutflukter og lignende, er en viktig 

og verdifull påskjønnelse av frivillig innsats. 

Denne ordningen bør videreføres og 

videreutvikles. 

3.3 Rekruttering 

Oslo fylkeslags rekruttering av medlemmer 

må ses i sammenheng med Human-Etisk 

Forbunds sentrale rekrutteringsstrategier 

og -kampanjer. Dette forhindrer selvsagt 

ikke at det kan utvikles og gjennomføres en 

rekke rekrutteringstiltak i fylkeslagets regi. 

Med utgangspunkt i religionssosiologiske 

undersøkelser, vet vi at antallet humanister 

i hovedstaden er høyere enn for 

landsgjennomsnittet. Dette er et godt 

utgangspunkt for rekruttering til den 

organiserte humanismen. 

Utvalget mener derfor det vil være 

hensiktsmessig at fylkeslaget etablerer et 

rekrutteringsutvalg (eventuelt i samarbeid 

med Akershus fylkeslag). Utvalget bør få et 

helhetlig ansvar for en samlet 

rekrutteringspolitikk. Et slikt utvalg skal 

legge sine planer og forslag til budsjett 

fram for fylkesstyret som vedtar 

overordnede budsjettrammer. 

Det bør avsettes et betydelig beløp til 

rekrutteringsformål hvert år. Videre må det 

vurderes hvor hensiktsmessig det vil være 

å gjennomføre annonseringskampanjer, 

inkludert kampanjer på offentlige 

kommunikasjonsmidler i hovedstaden. 

Også fylkeslagets nettsider kan med fordel 

bli mer effektivt utnyttet til 

rekrutteringsformål. Rekrutteringsutvalget 

bør få ansvar for en slik helhetlig utvikling. 

Rekrutteringsutvalget bør også utarbeide 

planer og tiltak for rekruttering innen 

spesielle grupper. Human-Etisk Forbund 

generelt er alt for hvitt og «etnisk norsk». 

Dette gjelder også for fylkeslaget selv om 

rekrutteringsmulighetene i 


15

innvandrermiljøer er betydelig større i Oslo 

enn i andre deler av landet. Det bør derfor 

lages en inkluderingsstrategi. 

Mange med innvandringsbakgrunn bryter 

ut av de tradisjonelle religiøse 

tilhørighetene, og nye generasjoner fødes 

og vokser inn i det norske samfunnet. Dette 

gjør det enda mer relevant å gjøre HEF 

kjent som alternativ på nye arenaer. 

Utvalget mener en inkluderingsstrategi kan 

motvirke fordommer, diskriminering, 

islamofobi og rasisme. En slik strategi vil 

selvsagt også ha relevans på andre 

områder enn bare rekruttering. 

Valgkomiteen bør ha et særlig fokus på 

rekruttering av personer med 

innvandringsbakgrunn i sitt arbeid. Det vil 

være en stor styrke for Oslo fylkeslag å ha 

et styre og utvalg som innehar den 

flerkulturelle kompetansen man kan få ved 

å rekruttere personer med en ikke etnisk 

norsk bakgrunn. 

Utvalget mener videre det vil være viktig for 

fylkeslaget å opptre på nye arenaer. Det 

finnes en rekke bydeler hvor forbundet med 

fordel kunne hatt stands, presentert 

informasjon på bibliotekene, arrangert ulike 

møter. Det er ikke nødvendig – ja, kanskje 

til og med kontraproduktivt, i alle fall i 

forhold til rekruttering – at all møteaktivitet 

foregår i Humanismens Hus. Det at 

forbundets sentrale administrasjon og 

dermed også fylkeslagenes administrasjon 

skal flyttes, gjør det ekstra aktuelt å finne 

andre steder å gjennomføre møter. 

Det bør utarbeides en oversikt over ulike 

møtesteder – biblioteker, bydelshus og 

lignende – omkring i Oslo for så å lage en 

plan for gjennomføring av ulike møter og 

aktiviteter på disse stedene. Et slikt 

møteopplegg må koordineres med god 

informasjon og solid annonsering. 

Bydelsavisene bør utnyttes langt mer 

systematisk til informasjon og annonsering. 

Ofte vil det være enkelt å få inn 

leserinnlegg i bydelsorganer. Dersom disse 

er knyttet til aktuelle livssynspolitiske saker, 

kan også det være et godt grunnlag for 

rekruttering. 

Utvalget går i denne omgang ikke inn på 

betydningen av å etablere bydelslag for 

rekruttering. Et slikt tiltak må dessuten ses i 

sammenheng med øvrige 

organisasjonsutviklingstiltak (jf. avsnitt 3.1). 

Uansett vil god informasjon om hva 

Human-Etisk Forbund står for og om 

medlemstilbud og aktiviteter være av stor 

viktighet når det gjelder rekruttering (jf. 

avsnitt 3.4). 

3.4 Medlemstilbud og aktiviteter 

Oslo fylkeslag har allerede en omfattende 

aktivitet (jf. avsnitt 2.1). I dette avsnittet ser 

utvalget på hvordan medlemstilbudet kan 

utvikles videre. Forslagene her handler 

derfor ikke bare om nye aktiviteter, men 

hvordan de ulike tilbudene også kan 

utvides og forbedres. 

Seremoniene utgjør et sentralt 

medlemstilbud, ikke minst der hvor det 

også er en økonomisk fordel knyttet til 

medlemskapet. Seremoniene behandles 

for seg, jf. avsnitt 3.6, og vurderes ikke 

ytterligere som et særskilt medlemstilbud i 

dette avsnittet. 

Informasjon til medlemmene er i seg selv et 

viktig medlemstilbud. Det omfatter både 


informasjon om hva humanisme er, hva 

Human-Etisk Forbund står for og driver 

med og opplysninger om andre typer tilbud 

medlemmene kan ta aktivt del i. 

Humanus 

Humanus er et felles medlemsblad for 

fylkeslagene i Akershus og Oslo. Mange 

medlemmer, viser undersøkelser, opplever 

dette som en viktig og relevant 

informasjonskanal. Det er derfor ikke 

aktuelt å legge ned dette medlemsbladet. 

Utvalget spør likevel om det kan brukes 

mer effektivt til å informere medlemmene 

om de ulike medlemstilbudene og 

aktivitetene. Dette er imidlertid en 

fortløpende redaksjonell oppgave. 

Nettsidene 

Utvalget mener fylkeslagets nettsider med 

fordel kan bli mer effektivt utnyttet til å 

informere medlemmene om tilbud og 

aktiviteter. Et slikt effektivisert 

informasjonsarbeid bør imidlertid ses i 

sammenheng med en helhetlig 

informasjonsstrategi, jf. om 

informasjonsutvalg nedenfor. 

Foredrag og kurs 

Allerede i dag er foredrag og debattmøter 

en viktig del av fylkeslagets aktivitetstilbud. 

Ukentlig avholdes åpne møter om ulike 

temaer i Humanismens Hus i regi av 

Akershus og Oslo fylkeslag. Møtene er til 

dels godt besøkt, avhengig av tema og 

foredragsholdere. 

Utvalget mener at dette tilbudet bør utvikles 

og utvides. Dette innebærer at 

arrangementene også bør ses i 

sammenheng med behovet for skolering (jf. 

nedenfor). 

Tidvis har det også vært arrangert hel- eller 

halvdagsmøter eller seminarer. Utvalget 

mener at dette bør gjennomføres mer 

systematisk. Det bør være rom for minst ett 

større seminar i semesteret. Slike 

seminarer bør knyttes til aktuelle 

livssynspolitiske utfordringer og utviklingen 

av det humanistiske livssynet (jf. avsnittene 

3.7 og 3.8). 

Regionale seminarer 

De årlige regionale (etikk)seminarene har 

vært et vellykket tiltak med relativt mange 

medlemmer som deltakere. Utvalget mener 

tilbudet bør videreutvikles. For at flere 

medlemmer skal kunne få muligheten til å 

delta, bør man vurdere å gjennomføre 

seminarer på ulike tider på året. Innholdet 

kan godt være det samme, nettopp fordi 

det skal gjøre det mulig for flere 

medlemmer å delta. Likevel bør det ikke 

være for mange deltakere per seminar. Det 

er viktig å ivareta den sosiale funksjonen 

ved slike seminarer. Derfor er det om å 

gjøre å finne gode hotellfasiliteter som 

tillater vektlegging av den sosiale 

dimensjonen. 

Samarbeidet med nabofylkene i 

gjennomføringen av disse seminarene, har 

også fungert bra. Ordningen bør 

videreføres. 

Likevel bør det ikke være for mange 

deltakere. Det er viktig å ivareta den 

sosiale funksjonen ved slike seminarer. 

Derfor er det om å gjøre å finne gode 

hotellfasiliteter som tillater vektlegging av 

den sosiale dimensjonen. 

Sosiale aktiviteter 

Det er mye sosial aktivitet knyttet til de 

ulike aktivitetene som allerede er nevnt. 

Mange kommer på åpne møter eller deltar 


17

på regionale seminarer like mye for det 

sosiales skyld som for det faglige innholdet. 

Oslo fylkeslag arrangerer i dag flere rent 

sosiale aktiviteter: Juletrefest, 17.mai-fest, 

spill- og quiz-kvelder, båttur og kafétreff. 

Utvalget mener disse tiltakene bør 

evalueres og videreføres. Det er viktig å gi 

medlemmene slike møteplasser. Selv om 

tiltakene er faglig-humanistisk 

«uforpliktende», altså uten et strengt 

humanistisk innhold, er det å legge til rette 

for positive møter mellom mennesker god 

humanisme i praksis. Utvalget mener de 

som skal arbeide med slike medlemstilbud, 

bør tenke ganske fritt. Det kan også være 

aktuelt med ulike friluftsaktiviteter som 

turer/skiturer eller, på lengre sikt, 

sommerleir for voksne. 

Like viktig er at slike møter selvsagt kan 

føre til ytterligere engasjement og aktivitet i 

forbundet. Slik sett er sosiale møter en 

forutsetning for rekruttering til blant annet 

frivillig arbeid i fylkeslaget. 

Utvalget mener derfor fylkeslaget bør 

vurdere om det er mulig å utvide dette 

tilbudet. En slik vurdering må imidlertid ses 

i sammenheng med det øvrige totale 

tilbudet til medlemmene (jf. også avsnitt 

3.5). 

Skolering – Humanistisk kveldsskole 

Humanismen som livssyn krever 

kunnskaper og innsikt – og det på en rekke 

ulike områder. Ikke alle medlemmer vil 

være like interessert i systematisk 

skolering. Utvalget mener likevel det er 

viktig å gi et godt tilbud til de medlemmene 

som ønsker det. I denne sammenhengen 

er det snakk om et skoleringstilbud i tillegg 

til det som gis gjennom 1) den generelle 

informasjonen via Humanus og nettsider. 

2) åpne møter og 3) regionale seminarer. 

Alt dette inngår naturligvis i en generell 

skolering. Men en mer systematisk og 

grundig skolering i både humanisme, 

livssynspolitikk og organisasjon er 

nødvendig. 

En slik spesifikk skolering skjer i dag for 

konfirmasjonskursledere, vigslere og 

gravferdstalere. Her er det også utviklet 

skoleringsmateriell i forbundet sentralt. 

Utvalget mener at dette tilbudet bør 

suppleres med tilbud om systematisk 

opplæring/skolering innenfor flere områder, 

som humanisme, livssynspolitikk, 

motoffensiv mot ekstremisme, tale- og 

debatteknikk, organisasjonskunnskap med 

mer. Utvalget vil derfor foreslå at Oslo 

fylkeslag i samarbeid med Akershus 

fylkeslag etablerer en ramme for utvikling 

av et omfattende kurs- og skoleringstilbud, 

nemlig en permanent Humanistisk 

kveldsskole. 

Det er viktig at denne kveldsskolen (som 

selvsagt også kan arrangere ulike 

helgekurs) utvikler tilbud som også er 

meritterende, dvs. tilbyr kurs som kan 

brukes i blant annet 

jobbsøkersammenheng. En slik 

kveldsskole vil koste penger, men utvalget 

minner om mulighetene for å slutte seg til 

et studieforbund eller selv etablere et slikt, 

og de mulighetene for refusjon og tilskudd 

som ligger her. 

I tillegg til å være et viktig tilbud til 

medlemmene, vil den typen skolering det 

her er tale om også bidra til å øke 

kompetansen til medlemmer og tillitsvalgte 

i forbundet og derfor også kvaliteten på det 

frivillige arbeidet som gjøres i forbundets 

regi. 


Utvalget mener en slik humanistisk 

kveldsskole i første omgang bør prioritere 

organisasjonskunnskap, samt å gjøre folk i 

stand til å holde gode foredrag og innlegg 

ved hjelp av kurs innen generell tale- og 

argumentasjonsteknikk. I tillegg kommer 

aktiviteter knyttet til livssynsmessige 

utfordringer (jf. avsnitt 3.7 og 3.8). Det vil 

være naturlig å videreutvikle kveldsskolens 

tilbud etter spørreundersøkelser blant 

medlemmene i Akershus og Oslo. I 

utgangspunktet mener utvalget at 

deltakelse i slik skoleringsvirksomhet bør 

være gratis for medlemmene. 1 Det kan 

likevel være gode grunner til å operere 

med en viss egenandel, blant annet for å 

sikre forpliktelse til deltakelse. 

Motoffensiv for ungdom 

Oslo fylkeslag har gjennomført to kurs, kalt 

Motoffensiv, for å gjøre folk bedre i stand til 

å ta til motmæle mot ulike former for 

ekstremisme på Internett. Erfaringen fra 

kursene tilsier at dette er et arbeid som bør 

følges opp. 

Utvalget mener derfor at Oslo fylkeslag bør 

vurdere hvordan dette arbeidet kan finne 

plass blant andre oppgaver. Blant annet 

fordi kampen mot ekstreme oppfatninger 

på nettet vil bli viktigere i tiden framover. 

Ikke minst på grunn av nettets økende 

betydning som informasjonskanal og sosial 

arena, vil det også være viktig å sette 

ungdom i stand til å delta i arbeidet mot 

ekstreme holdninger og ytringer. Dette 

tilsier at arbeidet med å forberede ungdom 

1 

Det er intet i veien for at kurstilbudene 

kan omfatte forbundets medlemmer i andre fylker 

også. Det vil være et økonomisk spørsmål om det 

da må kreves deltakeravgifter, eventuelt om andre 

fylkeslag kan dekke dette for deres medlemmer. 

bør starte tidlig. I hovedsak vil dette være 

et ansvar for skoleverket. Men Human- 

Etisk Forbund kan også spille en viktig rolle 

ved for eksempel å inkludere kunnskaper i 

konfirmasjonskursene om hvordan man 

gjenkjenner og imøtegår ekstremisme. 

Human-Etisk Forbund har også bygget opp 

en unik kompetanse på kritisk tenkning, 

ikke minst gjennom kampanjen «Ingen liker 

å bli lurt». Denne erfaringen kan også 

benyttes til å gjøre ungdom bedre i stand til 

kritisk å vurdere ulike påstander av ekstrem 

karakter som framsettes på nettet. 

Oslo fylkeslag bør derfor sette av ressurser 

til å utvikle et opplegg for konfirmanter i 

hvordan man identifiserer ekstremisme og 

konfronterer denne. Dette arbeidet bør 

koordineres med det videre Motoffensivarbeidet. 

Samarbeid med «Ingen liker å bli 

lurt» vil også være aktuelt. I tillegg bør 

Humanistisk Ungdom trekkes inn i denne 

aktiviteten. 

HUM-koret 

HUM-koret er et viktig, men spesialisert 

tilbud til medlemmene. Ikke alle som vil kan 

bli medlem. Det stilles krav ved opptak. 

Dette er derfor et begrenset tilbud som 

medlemsaktivitet, men koret har en desto 

viktigere funksjon som humanistisk 

kulturformidler – i seremoniene og ut mot 

samfunnet for øvrig. 

Utvalget mener HUM-koret må ivaretas på 

en god måte. Koret skal ha stor kunstnerisk 

frihet, men må også være en viktig aktør 

ved ulike arrangementer som fylkeslaget 

står for. Derfor er det viktig med god 

kontakt mellom HUM-koret og fylkesstyret 

for å diskutere og avklare forventninger og 

muligheter. 


19

Utvalget mener også det bør vurderes å 

etablere et barne- og/ eller ungdomskor. 

Det er naturlig å drøfte om dette kan være 

en oppgave for HUM-koret (ikke minst med 

tanke på rekruttering til koret) eller om 

dette bør organiseres separat. 

Kunst og kultur 

Kunst og kultur har mange 

berøringspunkter med humanismen. Det er 

derfor naturlig at kunst og kultur får en 

plass i arbeidet med å løfte fram 

humanismen og de humanistiske verdiene. 

Utvalget mener det vil være fornuftig å 

videreutvikle medlemstilbudene om 

kulturopplevelser som allerede finnes i 

Oslo fylkeslag. 

I dag er det særlig Seniorutvalget som gir 

seniormedlemmer gode kulturtilbud. Disse 

omfatter blant annet byvandringer med 

guide, teaterbesøk og kulturreiser til 

utlandet. 

Strategiutvalget mener denne typen tilbud 

bør videreutvikles og presenteres for alle 

medlemmer. En rekke kunstneriske uttrykk 

kan danne utgangspunkt for humanistisk 

samtale og refleksjon. Slike refleksjoner 

kan være en del av et organisert tilbud, 

enten i forkant eller etterkant av et besøk 

på en kunstutstilling, på kino, teater eller 

konsert. Gjennom faglig kompetente 

personer som kan gi en utdypende 

forståelse av kunstverk, kan også den 

humanistiske dimensjonen i kunsten løftes 

fram. 

Utvalget mener et slikt systematisk tilbud til 

medlemmene bør utvikles snarest. Her 

finnes det også gode muligheter til 

samarbeid med ulike arrangører, ikke minst 

festivalarrangører. Utvalget vil særlig peke 

på muligheten for å utvikle samarbeid med: 

 

 

Film fra sør 

Human Rights Human Wrongs 

Det er imidlertid viktig også å bruke 

ressurser på å informere medlemmene om 

ulike kunstog kulturtilbud. Det vil alltid ta 

tid å innarbeide slike tilbud som godt kjente 

og relevante for medlemmene. Ved 

systematisk å utvikle kunstog kulturtilbud 

til medlemmene, bygger også fylkeslaget 

bro til kulturlivet mer generelt (jf. avsnitt 

3.5). 

3.5 Humanisme og kultur 

Kunst og kultur har, som nevnt, mange 

berøringspunkter med humanismen. 

Samtidig har kunsten sin egen verdi. Kunst 

og kultur spiller en viktig rolle for 

menneskers følelsesmessige og 

intellektuelle utvikling. Kunst og kultur er 

også viktig for å uttrykke verdier i 

samfunnet. 

Strategiutvalget mener derfor det vil være 

fornuftig å videreutvikle medlemstilbudene 

til en mer omfattende humanistisk «kunstog 

kulturpolitikk». Grunnlaget for dette er 

særlig godt i hovedstaden som kanskje har 

landets største tilbud på området. 

I tillegg til kunst og kultur som et tilbud til 

medlemmene (jf. avsnitt 3.4), bør 

humanismen omfatte et selvstendig og 

humanistisk begrunnet samarbeid mellom 

Oslo fylkeslag og kunstog kulturaktører i 

Oslo. Fylkeslagets ressurser tilsier at det er 

gode muligheter for en støttende holdning 

til kunstog kulturlivet i hovedstaden. En 

slik virksomhet kommer godt til uttrykk ved 

at HUM-koret er en del av fylkeslagets 

aktivitet. 


Et humanistisk kulturutvalg 

Utvalget foreslår at det nedsettes et kunstog 

kulturutvalg som 1) utreder hvilke ulike 

kunstog kulturaktiviteter det vil være 

naturlig å vurdere et samarbeid med, også 

ut fra hva fylkeslaget kan få tilbake i form 

av tilbud til medlemmene, og 2) presenterer 

en årlig plan for kulturelle aktiviteter 

fylkeslaget vil legge fram som 

medlemstilbud. Et slikt opplegg bør omfatte 

foredrag i for- eller etterkant som fokuserer 

på eksistensielle og humanistiske 

perspektiver på det kulturelle uttrykket. 

En humanistisk lesesirkel, som ikke bare 

omfatter skjønnlitteratur, bør også søkes 

etablert av et slikt utvalg. Her vil det særlig 

være naturlig å bruke relevante utgivelser 

på Humanist forlag. 

Humanistisk kulturpris 

Oslo fylkeslag bør utvikle kontakten med 

kunstog kulturmiljøet i hovedstaden. 

Utvalget vil derfor foreslå at Oslo fylkeslag 

etablerer en humanistisk kulturpris som 

deles ut hvert år. 

Utvalget er klar over at en slik pris ble 

forsøkt etablert av forbundet sentralt for 

noen år siden. Dette forsøket var imidlertid 

ikke vellykket. Utvalget mener likevel at det 

kan være gode grunner til å etablere en slik 

pris i noe mindre skala, med et fokus på 

kunstog kulturlivet i Oslo(regionen). 

En slik kulturpris bør omfatte et relativt stort 

beløp – utvalget vil foreslå 50 000 kroner – 

samt en kunstnerisk markering. Juryen for 

prisen bør bestå av kunstfaglig kvalifiserte 

personer som representerer et bredt 

kulturelt felt. 

Utvikling av revy eller lignende 

HUM-koret har utviklet ulike konserttilbud 

med støtte fra forbundet. Det har også vært 

etablert samarbeid med andre kunstnere 

for å utvikle spennende tverrkulturarrangementer. 

Darwinkonserten (i regi av 

Åse Kleveland) i januar 2013 er et godt 

eksempel. Det kan være aktuelt å tenke 

videre på denne typen kulturaktiviteter. 

Oslo fylkeslag kan ta initiativ til en 

humanistisk inspirert revy. Et slikt prosjekt 

forutsetter samarbeid med profesjonelle 

tekstforfattere. Selv om dette kan vise seg 

kostbart, kan det gi store gevinster ved at 

man når ut til et bredt publikum på en 

positiv, humoristisk og ironisk måte. Det 

bør også være mulig for HUM-koret å bidra 

i en slik sammenheng. 

3.6 Seremoniene 

Seremoniene er det største enkeltområdet 

for aktivitet i fylkes- og lokallagene i 

Human-Etisk Forbund. Så også i Oslo 

fylkeslag. Seremoniene, særlig humanistisk 

konfirmasjon, er også den aktiviteten de 

fleste publikummere møter forbundet 

gjennom. Det er ikke tvil om at 

seremoniene har bidratt til å profilere 

forbundet på en god måte gjennom årene. 

Seremoniene ivaretar også omsorg for 

individet, fungerer som en svært viktig 

sammenbindende fellesaktivitet i hele 

forbundet og lagene, og er et unikt bidrag til 

tradisjonsutviklingen i vårt land. Dette siste 

momentet vil utvalget tillegge særlig stor 

vekt i hovedstanden på grunn av Oslos 

unike flerkulturelle situasjon. Derfor kan 

seremoniene som tilbud til alle som ønsker 

en ikke-religiøs seremoni, bidra på en 


21

konstruktiv måte til integrasjonen i og av 

det norske samfunnet. 

I denne sammenhengen vil også 

konfirmasjonskursene kunne fungere 

forbilledlig som integrasjonsarena. Det er 

da også god humanisme – i praksis – å 

bidra til integrering. Særlig gjennom denne 

funksjonen kan seremoniene også bidra til 

utvikling av det humanistiske livssynet. 

Oslo fylkeslag møter en rekke av de 

utfordringene andre fylkes- og lokallag 

også gjør for å opprettholde og 

videreutvikle kvaliteten på tilbudet. I dette 

avsnittet ser derfor utvalget på både 

generelle utfordringer for hele HEF og 

spesifikke utfordringer for Oslo fylkeslag. 

Seremonileverandør 

Å være seremonileverandør er fylkeslagets 

kjernevirksomhet, og sikrer kontakten med 

grasrota. 

Hva vi formidler av humanisme i 

konfirmasjonskurs, taler og seremonier må 

ikke undervurderes. For mange er dette det 

første, og kanskje det eneste, møtet med 

forbundet. Det er viktig å utnytte denne 

muligheten til konstruktiv profilering av 

både humanismen og Human-Etisk 

Forbund, uten å være påtrengende 

misjonerende. Utvalget foreslår derfor at 

Oslo fylkeslag utvikler den samme praksis 

som Buskerud fylkeslag har etablert, 

nemlig at alle seremoniprogrammene ved 

konfirmasjon og navnefest skal ha et kort 

avsnitt med omtale av hele forbundets 

seremonitilbud. 

En sentral utfordring i de individuelle 

seremoniene, der hvor involverte personer 

kan presentere sine ønsker for 

seremoniens innhold, dvs. vigsel og 

gravferd, er spørsmålet om hvor grensene 

går for en humanistisk seremoni. Kan det 

være noen religiøse innslag eller ingen 

Hvis noen, hvilken type, hvor mange etc. 

Dette er utfordringer som fylkeslagets 

vigslere og gravferdstalere stadig møter. 

Men vi kjenner ikke det fulle omfanget av 

dette. Derimot vet vi at publikum, inkludert 

medlemmer, ofte får et negativt inntrykk av 

forbundet og seremoniene dersom de 

møter en konsekvent avvisende holdning til 

innslag i seremonien som de mener er 

viktige og riktige. Dette framstår som rigid 

og lite hensynsfullt overfor de pårørende 

ved gravferder eller ekteparet ved vigsler. 

Det er viktig at forbundet utvikler en 

tilstrekkelig fleksibilitet på dette feltet. Det 

må også være muligheter for å feile. 

Utvalget vil derfor anbefale at Oslo 

fylkeslag gjennomfører en god dialog med 

seremoniavdelingen ved hovedkontoret 

med tanke på å etablere en praksis som 

kan fungere godt. Dersom dette ikke 

lykkes, mener utvalget det kan være aktuelt 

for Oslo fylkeslag, eventuelt i samarbeid 

med andre lag, å ta saken opp på 

landsmøtet – da med tanke på en endring 

av regelverket. Utvalgets perspektiv er at 

all musikk – også religiøs - er 

menneskeskapt. En eventuell bruk av 

religiøse musikkuttrykk i våre seremonier 

vil uansett kreve at seremonilederen 

forklarer konteksten i seremonien. 

Oslo fylkeslag, som resten av HEF, ønsker 

å være en god og solid 

seremonileverandør. Det finnes fortsatt rom 

for vekst på seremoniområdet. Utvalget 

mener derfor det er viktig for Oslo fylkeslag 

å bidra til at seremoniene, særlig gravferd, 

blir bedre kjent. Dette er en betydelig 

informasjonsoppgave overfor det allmenne 

publikum,og det bør søkes profesjonell 


hjelp i å utforme informasjons- og 

annonsemateriell. Det må også settes av 

midler til annonsering. 

Kanskje enda viktigere enn å informere om 

og markedsføre seremonitilbudet, er det å 

sikre kvaliteten og kapasiteten gjennom 

tilstrekkelig mange kvalifiserte 

gravferdstalere og vigslere. 

Utvalget mener Oslo fylkeslag må 

gjennomføre, gjerne i samarbeid med 

seremoniavdelingen, en kartlegging av 

behovet for gravferdstalere og vigslere. Her 

kan man tenke seg ulike scenarioer for 

utviklingen med hensyn til vekst i 

etterspørsel, samt en raskere eller 

langsommere avgang av nåværende talere 

og vigslere. 

Navnefest 

Oslo fylkeslag bør starte et arbeid for å 

utrede hvordan etterspørselen etter 

navnefest kan økes. Det kan være særlig 

aktuelt å profilere seremonien overfor 

innvandrergrupper. Det bør også vurderes 

å bruke andre lokaler enn Oslo rådhus, 

blant annet i bydelene, både for å øke 

kapasiteten og for å kunne nå nye grupper. 

Konfirmasjon 

Konfirmasjonskursene og seremoniene er 

en viktig del av fylkeslagets aktivitet. 

Utvalget mener konfirmasjonsseremonien 

utgjør et særegent bidrag til 

tradisjonsutviklingen i vårt land og at dette 

er av stor betydning i Oslo på grunn av 

hovedstadens kulturelle mangfold. Derfor 

kan konfirmasjonen i tillegg til å være et 

tilbud til alle som ønsker en ikke-religiøs 

seremoni, bidra på en konstruktiv måte til 

integrasjonen i det norske samfunnet. I 

denne sammenhengen vil også 

konfirmasjonskursene være viktige 

integrasjonsarenaer. 

Disse forholdene tilsier at konfirmasjonen 

bør profileres og markedsføres spesielt 

overfor innvandrermiljøer. Dette kan med 

fordel gjøres gjennom skolebesøk. Utvalget 

mener Oslo fylkeslag bør søke samarbeid 

med utdanningsetaten i kommunen for å 

presentere et gjennomtenkt 

informasjonsopplegg for konfirmasjonskurs 

og tilhørende seremoni. Det vil også være 

viktig med informasjon til foreldrene. Her 

må det utvikles materiell på flere språk. 

Også dette kan trolig skje i samarbeid med 

kommunen. Gjennom en systematisk 

henvendelse til innvandrergruppene, kan 

forbundet komme i kontakt med nye 

foreldregrupper. 

Kursene er en viktig arena for humanistisk 

verdiformidling. Utvalget mener 

kvalitetskravene til kursledere helt generelt 

og de krav som følger av 

integreringsaspektet spesielt stiller nye 

krav til kurslederne. Derfor må fylkeslaget 

vektlegge utvikling av både kurs for 

kurslederne og materiell kurslederne kan 

bruke i undervisningen. Dette innebærer at 

opplegget for kurslederkursene og de 

engasjerte foredragsholderne må holde 

høyt nivå. Denne utviklingen indikerer et 

behov for større grad av profesjonalisering 

av kursoppleggene. Det vil således være 

naturlig å søke profesjonell pedagogisk 

bistand i utviklingen av kurslederopplegg 

og konfirmasjonskursinnholdet. 

Vigsel 

Utvalget mener det foreligger et potensial 

for flere humanistiske vigsler i Oslo. Skal 

dette kunne tas ut, må seremonitilbudet 

markedsføres mer offensivt. Utvalget 

mener dette bør skje, men bare i takt med 


23

at det finnes tilstrekkelig med kvalifiserte 

vigslere. Oslo fylkeslag må utrede behovet 

i tiden framover og bør beregne ressurser 

til kvalifisering av flere vigslere. Det er 

naturlig med et samarbeid med Akershus 

fylkeslag om dette. 

Forbundet må vurdere honoreringen av 

vigslere. Selv om det ikke skal være et eget 

levebrød å være vigsler, bør honoraret stå i 

forhold til kompetansen og oppgavens 

omfang. Det kan også være mulig å 

anerkjenne vigslere med lang og 

omfattende erfaring ved å synliggjøre dette 

i deres tittel, f.eks. «seniorvigsler». 

Gravferd 

Også humanistisk gravferd er en seremoni 

med et betydelig vekstpotensiale. Dette 

kan bare tas ut i takt med vekst i antallet 

kvalifiserte gravferdstalere. Oslo fylkeslag 

bør prioritere skolering av flere talere, 

gjerne i samarbeid med Akershus 

fylkeslag. 

Forbundet må vurdere honoreringen av 

gravferdstalere. Selv om det ikke skal være 

et eget levebrød å være gravferdstaler, bør 

honoraret stå i forhold til kompetansen og 

oppgavens omfang. Også særlig erfarne 

gravferdstalere kan anerkjennes ved å vise 

dette i tittelen. 

For humanistisk gravferd er det også en 

betydelig utfordring å finne høvelige 

seremonilokaler. Oslo fylkeslag må 

gjennomføre en systematisk kartlegging av 

kapeller og lokaler i Oslo, avklare 

kostnader ved leie og lignende, for å kunne 

informere både gravferdsbyråer og 

pårørende om hvilke muligheter som 

finnes. 

Seremonistedet 

Oslo fylkeslag har i en årrekke kunnet 

benytte Oslo rådhus som seremonilokale 

for konfirmasjon og navnefest. Dette er 

Oslos storstue og etterspørselen etter 

denne er stor. 

Dersom det ikke er mulig for fylkeslaget å 

gjennomføre sine største seremonier i 

rådhuset, vil det være en kjempeutfordring 

å finne et tilsvarende representativt lokale. 

Det er knapt mulig, men seremoniene skal 

likevel gjennomføres. Det er derfor viktig at 

fylkeslaget er forberedt på hva som kan 

skje. Dette innebærer at det må 

gjennomføres en kartlegging av hvilke festog 

seremonilokaler som finnes og hva det 

vil koste å leie dem. Utvalget mener det er 

viktig at fylkeslaget utvikler en slik oversikt 

som en beredskap i tilfellet det kommer 

avslag fra rådhuset. 

Samtidig er det viktig at Oslo fylkeslag 

utvikler og vedlikeholder gode kontakter 

både med administrasjonen og politikerne i 

Oslo for å hindre at rådhuset faller bort som 

seremonilokale, eller i verste fall for å få 

varsel i god tid. 

Estetikk og opplæring 

En god seremoni kjennetegnes også av 

dens estetiske uttrykk. Human-Etisk 

Forbund har lenge lagt stor vekt på å 

utvikle et godt estetisk uttrykk som også 

bærer seremonienes humanistiske 

forankring. Dette har medført en 

omfattende kursing i estetikk knyttet til 

seremoniene. Denne 

organisasjonstradisjonen må videreføres. 

Det er likevel viktig å se nærmere på det 

estetiske innholdet. Det er viktig med et 

fokus på den siden av estetikken som 

nærer følelsen av høytid (så som bruk av 


lomster, klær, kunst og kultur, den «ytre» 

estetikken), men det må også settes fokus 

på den siden som formidler kunnskap om 

humanismen (den «indre» estetikken). 

Utvalget mener det må legges større vekt 

på å binde den «ytre» og «indre» 

estetikken sammen. Her mener utvalget 

det kan være grunn til å utvikle 

talerveiledninger for de personer som 

inviteres til å holde taler ved konfirmasjon 

og navnefest. 

3.7 Livssynspolitikk 

Det viktigste livssynspolitiske dokumentet 

for Norge i flere år framover vil være 

utredningen fra regjeringens tros- og 

livssynspolitiske utvalg, Stålsett-utvalget, 

som ble lagt fram i januar i år (NOU 2013: 

1). Strategiutvalget har ikke hatt anledning 

til å gå dypt inn i dette dokumentet. Derfor 

mener utvalget at Oslo fylkeslag bør 

nedsette en gruppe som gjennomgår 

denne offentlige utredningen med tanke på 

hva som er relevant for fylkeslaget. Et slikt 

utvalg bør framlegge konkrete forslag etter 

rådslag med hovedkontoret og 

Samarbeidsrådet for tros- og 

livssynssamfunn. 

En rekke av de vurderinger og forslag som 

presenteres nedenfor, må ses i lys av en 

slik gjennomgang av NOU 2013: 1. 

Utvalget er derfor klar over at det kan 

komme endringer – nye forslag og andre 

prioriteringer. 

Skolegudstjenester 

Fortsatt er skolegudstjenester en utfordring 

for livssynsfriheten og ikkediskrimineringen 

ved mange skoler i Norge. 

Det er imidlertid mulig at situasjonen er noe 

bedre i Oslo på grunn av den betydelige 

livssynspluralismen. Fylkeslaget har 

foretatt en kartlegging av utbredelsen av 

skolegudstjenester i byen. Denne 

kartleggingen vil måtte danne grunnlag for 

utvikling av en strategi for å komme en slik 

diskriminerende praksis til livs. Blant annet 

gjennom oppfordringer til skolene om å 

etablere en ordning for aktiv påmelding, 

samt reelle, likeverdige alternativ for elever 

som ikke deltar i kirken. 

Fylkeslaget bør informere sine medlemmer 

om hvilke rettigheter som finnes til fritak fra 

religionsutøvelse i skolen. Foreldre må 

med andre ord informeres om de 

mulighetene de har for fritak og til å 

protestere mot skolegudstjenester ved 

deres barns skoler. 

Utvalget mener dessuten at Oslo fylkeslag 

mer systematisk bør drive informasjons- og 

lobbyarbeid overfor kommunestyret for å få 

politisk støtte i kampen mot praksisen. 

Det bør være en sentral oppgave for et 

informasjonsutvalg å bidra med 

leserinnlegg og annen informasjon, særlig i 

lokal presse (bydelsaviser, lokale 

radiostasjoner etc.), om hvorfor 

skolegudstjenester er uakseptabelt i et 

moderne og livssynspluralistisk samfunn. 

Livssynsfrihet 

Ytringsfrihet, blasfemi og livssynsfrihet har 

den siste tiden stått høyt på 

samfunnsagendaen. Saker om dette 

vekker oppmerksomhet i mediene. Oslo 

fylkeslag kan bidra i denne debatten fra 

vårt humanistiske ståsted, og spesielt vise 

at livssynsfrihet ikke bare handler om 

«nye» «innvandrerreligioner», men også 

om humanismen som har lengre historie i 

Norge. Utvalget mener at det generelle 


25

informasjonsarbeidet om Human-Etisk 

Forbund og humanismen som vi anbefaler 

styrket, vil bidra til en slik tydeliggjøring. 

Utvalget mener også at Oslo fylkeslag med 

fordel kan være mer ambisiøst, modig og 

synlig i samfunnet og samfunnsdebatten. 

Gjennom aktiv deltakelse fra fylkeslagets 

side – det være seg ansatte eller 

tillitsvalgte – kan man også vekke 

engasjement og entusiasme blant 

medlemmene. 

Utvalget mener Oslo fylkeslag kan og bør 

lage flere og bedre kampanjer knyttet til 

livssynsfrihet, både i Norge og 

internasjonalt. Her kan det være mye å 

lære av for eksempel Amnesty 

International. Det vil også være naturlig 

med et samarbeid i en del tilfeller. 

Utvalget mener Oslo fylkeslag med fordel 

kan markere noen av de 

menneskerettighetsdagene som er 

relevante i sammenheng med livssynsfrihet 

(jf. avsnittet om menneskerettigheter 

nedenfor). 

Livssynslikestilling 

Livssynslikestilling er nært knyttet til 

spørsmålet om livssynsfrihet. Den viktigste 

kampen for livssynslikestilling i Norge 

dreier seg om avvikling av de privilegier 

som Den norske kirke har. Disse 

privilegiene handler ikke om de «fordeler» 

Den norske kirke har gjennom å være en 

stor organisasjon. Den typen fordel 

uttrykker ikke annet enn den oppslutning et 

livssyn eller en livssynsorganisasjon her. 

Det er privilegier som følger av lover, 

reglement og ureflekterte holdninger fra 

offentlige instansers side det er viktig å 

bekjempe. Dette kan gjøres på ulike måter. 

Oslo fylkeslag kan og bør være aktivt med i 

denne kampen for å fokusere på og 

kritisere privilegiene i den offentlige 

debatten. Det er viktig at illusjonen om at 

kirke og stat faktisk ble skilt gjennom 

kirkeforliket i Stortinget i 2008 ikke får feste 

seg. 

Videre mener utvalget at Oslo fylkeslag må 

utfordre Oslo kommune på de områdene 

hvor ulikebehandlingen har konsekvenser 

for både det humanistiske og andre livssyn. 

Et aktuelt område er gravferder, hvor Oslo 

kommune må bes om å avklare om de 

mener kapasiteten i de livssynsnøytrale 

kapellene er stor nok til å tåle en økning av 

andelen gravferder utenfor Den norske 

kirke. 

Omsorgsfeltet 

Human-Etisk Forbund mener at 

profesjonell omsorg er et offentlig ansvar. 

Det forhindrer ikke at det finnes en rekke 

frivillige organisasjoner og private aktører 

på omsorgsfeltet i Norge. Det er en lang 

tradisjon for at frivillige organisasjoner 

bidrar på dette området. Det har derfor 

lenge vært et spørsmål om – og eventuelt 

på hvilken måte og i hvilken grad – Human- 

Etisk Forbund også skal engasjere seg. 

Forbundet mener også at det bør 

gjennomføres livssynsnøytrale 

fellesmarkeringer i offentlig regi ved kriser, 

eller når det er behov for 

minnemarkeringer. 

Mange medlemmer har ønsket å gjøre en 

omsorgsinnsats som humanister. Dette har 

ført til en rekke aktiviteter og tiltak. Noen 

har fungert over lang tid, andre har blitt 

kortvarige blaff. Det har vært vanskelig å 

sikre stabilitet og kvalitet i disse ulike 

tilbudene. Utvalget mener Oslo fylkeslag 


skal være forsiktig med å etablere nye 

omsorgstilbud uten grundige utredninger 

og konsekvensvurderinger. 

Fylkeslagene i Oslo og Akershus har i dag 

et felles omsorgsutvalg. Utvalget har et 

overordnet ansvar for tilbud om individuelle 

samtaler, en støttegruppe for tidligere 

rusmisbrukere (LISA), en samtalegruppe 

på Ullersmo fengsel og en samtalegruppe 

for tidligere sektofre. 

Støttepersoner skoleres til å gjennomføre 

generelle sorgsamtaler og 

livssynssamtaler. Utvalget mener det er 

viktig at dette tilbudet opprettholdes og 

styrkes. 

Fylkeslaget bør vurdere kontakt og/eller 

samarbeid med Frivillighetssentraler, Røde 

Kors og andre aktører som gjør det mulig å 

bidra med en konsentrert innsats på det 

sosialetiske feltet. 

Fylkeslagene i Oslo og Akershus har ikke 

lenger en kriseberedskapsgruppe. Etter 22. 

juli skapte dette en viss forvirring, og 

utvalget viser til behovet for en 

beredskapsplan for forbundet (jf. avsnitt 

3.1). 

Terrorangrepet 22. juli 2011 viste at heller 

ikke Norge kan regne med å unngå 

terrorhandlinger. Naturkatastrofer og 

ulykker vil også ramme vårt land. I sum 

tilsier dette at det også må finnes 

beredskapsplaner som gjør det mulig for 

forbundets ulike ledd å ivareta 

medlemmers (og ikke-medlemmers) behov 

i de vanskeligste situasjoner. 

Oslo kommune har satt ut en rekke helseog 

omsorgsoppgaver til kristne 

organisasjoner (på anbud). Utvalget mener 

at Oslo fylkeslag bør undersøke i hvilken 

grad disse tjenestene utføres 

livssynsnøytralt for brukerne – og hvilken 

plass kristendommen gis i det daglige ved 

disse institusjonene. På bakgrunn av en 

slik oversikt vil utvalget anbefale at Oslo 

fylkeslag, gjerne i samarbeid med 

hovedkontoret, gjennomfører henvendelser 

til Oslo kommune for å sikre et tilstrekkelig 

livssynsnøytralt tilbud, dersom det skulle 

vise seg nødvendig. 

Utvalget mener at Oslo fylkeslag bør 

etablere en oversikt over livssynsnøytrale 

frivillige organisasjoner innen omsorgsfeltet 

i Oslo som kan være interessert i et formelt 

samarbeid med Human-Etisk Forbund. Et 

slikt samarbeid kan omfatte økonomisk 

støtte og/eller oppfordring til medlemmene i 

fylkeslaget om å gjøre en innsats. 

Det er særlig to områder som peker seg ut: 

det ruspolitiske feltet og bytrygghet. 

Utvalget vil foreslå at Oslo fylkeslag 

kontakter Foreningen for human 

narkotikapolitikk for å finne ut om det finnes 

grunnlag for samarbeid, og i så fall på 

hvilken måte et samarbeid kan utvikles. 

Utvalget vil også anbefale at Oslo fylkeslag 

kontakter Natteravnene for å finne ut om 

det finnes grunnlag for samarbeid, og 

eventuelt på hvilken måte et slikt 

samarbeid kan utvikles. Trolig vil det kunne 

dreie seg om informasjon til medlemmene i 

fylkeslaget om hva Natteravnene gjør og 

oppfordringer om å delta på nattvandringer. 

Hovedstadsutfordringer 

Det livssynspolitiske området har særlige 

utfordringer i hovedstaden. Derfor berører 

noen av disse livssynspolitiske 

utfordringene Oslo fylkeslag i større grad 

enn andre fylkes- og lokallag i forbundet. 


27

Den flerkulturelle og livssynspluralistiske 

situasjonen i hovedstaden utgjør også en 

grunnleggende verdi for en humanistisk 

organisasjon. Dette betyr at Oslo fylkeslag 

får særlige forpliktelser til å være med på å 

ivareta, beskytte og utvikle dette 

mangfoldet. Dermed pålegges fylkeslaget, 

så å si, et ansvar for aktiv deltakelse i 

kampen mot rasisme, antisemittisme og 

islamofobi. Samtidig er det nødvendig å 

være aktiv i kampen mot undertrykking, 

sensur og totalitære ideer og ideologier 

som også finnes innenfor mange av de nye 

religionene og kulturene i vårt land. I denne 

sammenhengen står kampen mot 

kvinneundertrykking i en særstilling. Det 

samme gjør kampen mot voldelig 

islamisme. 

Utvalget mener Oslo fylkeslag bør søke 

samarbeid med relevante 

innvandrerorganisasjoner og religiøse 

grupper for å utarbeide effektive tiltak mot 

slike undertrykkende praksiser og 

ideologier. Særlig bør fylkeslaget søke 

kontakt med LIM (Likestilling, integrering og 

mangfold) og Minotenk, 

innvandringspolitisk tenketank. 

Den særlige tilstrømmingen av romfolk til 

hovedstaden representerer særlige 

utfordringer. Utvalget mener Oslo fylkeslag 

bør vurdere nøye hvilke tiltak fylkeslaget 

kan bidra med og hvem det kan være 

naturlig å samarbeide med – for eksempel 

Kirkens bymisjon, Folk er folk eller andre 

relevante organisasjoner. 

Human-Etisk Forbund har engasjert seg for 

asylbarn og deltatt i demonstrasjoner. 

Dette er humanistisk arbeid for barn av 

asylsøkere. Mange vil mene det er naturlig 

å utvide et slikt engasjement til et mer 

generelt engasjement for asylsøkere. 

Utvalget mener det er viktig at både 

forbundet sentralt og Oslo fylkeslag er 

varsomme med å engasjere seg i 

kontroversielle politiske saker hvor det ikke 

opplagt finnes ett humanistisk svar. 

Asylfeltet er imidlertid tett knyttet til 

spørsmålet om kulturelt og livssynsmessig 

mangfold, antirasismearbeid og en proaktiv 

integrasjonspolitikk. Utvalget mener 

fylkeslaget kan bidra på positive måter 

gjennom samarbeid med andre og mer 

profesjonelle aktører på dette feltet. Derfor 

bør fylkeslaget søke kontakt med NOAS for 

å få råd til hva laget kan bidra med. 

Oslo fylkeslag bør vurdere om det er mulig 

å bidra til å lette asylsøkeres venteperiode 

gjennom et samtale- og «asylvenn»- 

opplegg. En slik virksomhet kan bidra til 

informasjon til asylsøkerne både om det 

norske samfunn og Human-Etisk Forbund. 

Utvalget mener en slik virksomhet kan 

være positiv og også utvikles til et eget 

omsorgstilbud. Det bør imidlertid 

gjennomføres på en forsiktig og ikkemisjonerende 

måte, i full respekt for 

asylsøkernes rett til å bevare og praktisere 

sitt eget livssyn. 

Dialog med andre livssynssamfunn 

Den formelle dialogen med andre 

livssynssamfunn ivaretas i dag av 

hovedkontoret. Oslo fylkeslags forbindelser 

til byens øvrige tros- og livssynssamfunn er 

dårlig. Samtidig foreligger det felles 

interesser som kunne ivaretas lokalt, saker 

som fylkeslaget også er opptatt av: 

Gravferd, religion i skolen, krisehåndtering 

m.v. 

Utvalget mener Oslo fylkeslag bør ta et 

initiativ for å finne ut om det kan være 

aktuelt å etablere et lokalt Samarbeidsråd 

for tros- og livssynssamfunn i Oslo. 


Gravferdsetaten kommer til å invitere alle 

tros- og livssynssamfunn i byen til et årlig 

gravferdsråd. Her må Oslo fylkeslag delta. 

Dette møtepunktet kan være en anledning 

til å vurdere et mer formelt samarbeid 

mellom ulike aktører på kommunalt plan. 

Den norske kirkes planer om å overta 

gravferdsforvaltningen i Oslo er utsatt i ett 

år. Oslo fylkeslag bør sende en prinsipiell 

protest til kommunen i forbindelse med at 

gravferdsforvaltningen er planlagt overført 

til Kirkelig fellesråd. 

Menneskerettigheter 

Menneskerettighetene er en integrert og 

sentral del av Human-Etisk Forbunds 

forståelse av humanismen. De utgjør 

sentrale humanistiske verdier. 

Menneskerettighetene bør derfor ha et 

naturlig fokus i fylkeslagets aktiviteter. 

Dette fokuset kan realiseres på en rekke 

ulike måter. 

Utvalget mener at i arbeidet med å profilere 

menneskerettighetene er det naturlig at 

fylkeslaget samarbeider med Humanistisk 

Ungdom. Dette kan styrke den 

aksjonistiske slagkraften i arbeidet. 

Utvalget mener det ellers bør søkes 

samarbeid, både kortsiktig, aksjonsrettet og 

mer langsiktig, med kjente 

menneskerettighetsorganisasjoner som 

Amnesty International, Helsingforskomiteen, 

Food First Information and 

Action Network (FIAN) og andre. 

Samarbeidet bør omfatte aksjoner og 

skolering. Det er naturlig for fylkeslaget 

selv å ta initiativ til, eller medvirke i eller 

ved, noen demonstrasjoner mot eller 

markeringer av: 

1. Den internasjonale holocaustdagen 

27. januar 

2. Verdens dag for sosial rettferdighet 

20. februar 

3. Internasjonal dag for avskaffelse av 

rasediskriminering 21. februar 

4. Internasjonal minnedag for ofre for 

slaveri, og den transatlantiske 

slavehandelen 25. februar 

5. Internasjonal dag for pressefrihet 3. 

mai 

6. Verdens dag mot barnearbeid 12. 

juni 

7. Verdens flyktningdag 20. juni 

8. Internasjonal dag til støtte for 

torturofre 26. juni 

9. Verdens humanitære dag 19. 

august 

10. Internasjonal dag til minne om 

slavehandelen og dens opphevelse 

23. juni 

11. Internasjonal dag for demokrati 15. 

september 

12. Internasjonal fredsdag 21. 

september 

13. Blasfemidagen 30. september 

14. Den internasjonale dagen mot 

dødsstraff 10. oktober 


fattigdom 17. oktober 

16. FN-dagen 24. oktober 

17. Krystallnatten 9. november 

18. Internasjonal toleransedag 16. 

november 


vold mot kvinner 25. november 


slaveri 2. desember 

21. Menneskerettighetsdagen 10. 

desember 

22. Internasjonal solidaritetsdag 20. 

desember 


29

Den lange rekken av menneskerettighetsrelevante 

markeringsdager, gjør det mulig 

å velge noen slike markeringer og variere 

dem over tid. Utvalget mener det bør være 

en prioritert oppgave for fylkeslagslederen 

(eller andre medlemmer i styret) å 

representere fylkeslaget ved ulike (minne)- 

markeringer med menneskerettslig og 

humanistisk relevans. 

Utvalget mener at menneskerettighetsinformasjon 

og -skolering med fordel kan 

skje i samarbeid med ulike menneskerettighetsorganisasjoner. 

Det vil også være 

naturlig å forsøke å etablere samarbeid 

med FN-sambandet – særlig i forbindelse 

med markering av FN-dager. Nobels 

fredssenter kan også være en naturlig 

samarbeidspartner i forbindelse med 

markeringer omkring freds- og 

menneskerettighetsspørsmål. 

Foredrag og kursvirksomhet bør 

planlegges og koordineres med annen 

skolering i regi av fylkeslaget (jf. avsnitt 

3.4). 

Utvalget mener at et viktig 

prioriteringsprinsipp i valget mellom ulike 

markeringer og aktiviteter, bør være at 

Human-Etisk Forbund særlig fokuserer på 

livssynsfrihet. 

Omskjæring 

I lys av humanismens vekt på 

menneskerettigheter, er det naturlig at 

fylkeslaget fokuserer på barns rettigheter, 

livssynsfrihet og religionsfrihetens grenser. 

Human-Etisk Forbund var aktiv med i 

kampen for å få innført et forbud mot 

omskjæring av jenter i 1994-95, men 

kampen er ikke avsluttet. Kampen mot 

omskjæring av kvinner må fortsette både 

nasjonalt og internasjonalt. Utvalget mener 

Oslo fylkeslag bør undersøke hva som kan 

gjøres på dette feltet. 

Utvalget mener Oslo fylkeslag kan søke 

samarbeid med andre, bidra til skolering 

om dette problemet og støtte 

organisasjoner som arbeider mot kvinnelig 

omskjæring i Norge og internasjonalt. 

Fylkeslaget bør også delta i aksjoner mot 

omskjæring av kvinner. 

En viktig bakgrunn for et slikt engasjement 

mot omskjæring av jenter, er forbundets 

stillingtagen for et forbud mot omskjæring 

av gutter. De to sakene henger sammen og 

bør derfor også behandles i sammenheng, 

som en del av forsvaret for barns 

rettigheter. 

Arbeidet for et forbud mot omskjæring av 

gutter vil være omfattende og ta tid. En 

viktig del av et slikt arbeid vil være 

informasjon og skolering. En slik skolering 

omfatter også forståelse av barns 

rettigheter. Utvalget mener det også vil 

være naturlig å søke dialog med de 

religiøse grupper – jøder og muslimer – 

som har denne praksisen. 

Utvalget mener fylkeslaget bør ta initiativ til 

foredrag, forelesninger og/eller kurs om 

dette temaet. Denne aktiviteten bør omfatte 

innlegg eller synspunkter fra representanter 

for de gruppene som vil bli berørt av et 

forbud. 

Religionsfrihetens grenser 

Religionsfriheten har grenser. Disse 

grensene trekkes av menneskerettighetene 

selv – for ingen kan bruke sine fri- og 

rettigheter til å innskrenke eller krenke 

andres grunnleggende rettigheter. Dette 

innebærer at en rekke praksiser med 

religiøs begrunnelse, men som kan føre til 


krenkelse av andres rettigheter, ikke kan 

aksepteres. 

Utvalget mener dette bør være et område 

Human-Etisk Forbund og fylkeslaget bør ha 

fokus på i tiden framover. Omskjæring av 

jenter og gutter er eksempler på dette. De 

stadige tilbakevendende kontroversene om 

religiøse krenkelser og blasfemi er et annet 

område hvor det er viktig å være årvåken 

slik at ikke religiøst begrunnede krav skal 

føre til innskrenkinger av ytringsfriheten. 

Utvalget mener at den viktigste måten å 

fokusere religionsfrihetens grenser på vil 

være gjennom skolering av medlemmene 

(og andre interesserte) i 

menneskerettigheter generelt og 

livssynsfrihet spesielt. 

En rekke stater har forbud mot blasfemiske 

ytringer. Kampen mot blasfemilovgivning 

og straffeforfølgelse av blasfemiske 

ytringer må derfor være en viktig del av 

arbeidet for menneskerettigheter og 

livssynsfrihet. Utvalget mener dette er et 

område det er naturlig for fylkeslaget å 

engasjere seg gjennom markeringer og 

kampanjer, helst i samarbeid med andre, 

for eksempel Amnesty International, 

Human Rights Watch og LIM. 

Utvalget mener overkommelige tiltak kan 

være skolering, kurs og foredrag 

(koordinert med andre skoleringstiltak), og 

markeringer av den internasjonale dagen 

for rett til blasfemi 30. september. 

3.8 Livssynsutvikling 

Det humanistiske livssynet er i kontinuerlig 

utvikling for å kunne finne rasjonelle og 

gode svar på stadig nye etiske utfordringer. 

Utvalget mener at Oslo fylkeslag kan være 

en aktiv deltaker i denne prosessen. 

Human-Etisk Forbund må ikke 

nødvendigvis konkludere i alle «store» 

livssynsspørsmål. Mange slike spørsmål 

egner seg imidlertid godt som 

utgangspunkt for samtaler, seminarer og 

debatter. Men selv om det bør pågå en 

informert og informerende debatt i 

forbundet, er det ikke en selvfølge at 

Human-Etisk Forbund skal fronte alle saker 

selv om det dreier seg om et etisk 

spørsmål. Like viktig er å bidra til å gjøre 

medlemmer kompetente til å delta i 

samfunnsdebatten om relevante etiske 

problemstillinger. 

Oslo fylkeslags bidrag til livssynsutviklingen 

bør likevel være fokusert. Den kan foregå 

på ulike måter, gjennom utredninger og 

skolering eller aktivisme. Utvalget setter i 

det følgende søkelys både på relevante 

aktivitetsområder og utredningsfelter. 

Utvalget mener dette er viktig fordi 

fylkeslaget på denne måten kan bidra som 

livssynssamfunn til humanistisk formidling 

ut over seremoniarbeidet. 

Samarbeid med Humanist forlag 

Utvalget mener Oslo fylkeslag kan 

samarbeide med Humanist forlag om 

utgivelse av utredninger og rapporter 

gjennomført i regi av fylkeslaget, eller 

annen humanistisk litteratur. 

Det kan være særlig relevant å samarbeide 

med forlaget om utgivelse av innledninger 

og foredrag holdt på fagseminarer og - 

konferanser om livssynsutviklingstemaer. 

Ofte vil det ble presentert kunnskaper som 

bør nå flere enn de som er til stede på det 

konkrete arrangementet. Utvalget menert 

et slikt samarbeid må innebære at det også 


31

avsettes (og/eller søkes om) midler til 

publisering i forbindelse med større 

livssynsutviklende fagarrangementer. 

Et slikt samarbeid må også foregå på et 

forlagsfaglig forsvarlig grunnlag. Det må 

derfor drøftes med forlaget hva slags 

publikasjoner som kan være aktuelt i hvert 

tilfelle. 

Utvalget mener også at et samarbeid med 

forlaget bør omfatte mulighetene til 

(eventuelt alternativ) publisering på nettet. 

Religionskritikk og skeptisisme 

Religionskritikk er et sentralt tema i 

humanismen. Oslo fylkeslag kan bidra til å 

holde i hevd og utvikle religionskritikken i 

Human-Etisk Forbund på ulike måter. Et 

viktig bidrag kan være å ta opp 

religionskritiske temaer på de åpne 

møtene. 

Utvalget mener Oslo fylkeslag bør vurdere 

å opprette et religionskritisk utvalg. Et slikt 

utvalg kan identifisere aktuelle 

religionskritiske problemstillinger, 

framskaffe informasjon og forberede åpne 

møter, annen skolering, høringsuttalelser 

og lignende. Et slikt religionskritisk utvalg 

bør også arbeide med religionskritikkens 

grunnlag og rammer. 

Tett knyttet til religionskritikken er 

skeptisismen. Human-Etisk Forbund har 

etablert en særs vellykket kampanje «Ingen 

liker å bli lurt». Fylkeslaget kan med fordel 

knytte seg tett opp til denne kampanjen og 

bidra til dens utbredelse. Også dette 

arbeidet kan være en del av 

ansvarsområdet til et religionskritisk utvalg. 

Eutanasi 

Oslo fylkeslag har de siste årene hatt fokus 

på eutanasi-spørsmålet. Fylkeslaget har 

gjennomført en spørreundersøkelse som 

viser at en stor andel av befolkningen – og 

av HEFs medlemsmasse – er positive til 

aktiv dødshjelp. Forbundet sentralt er 

imidlertid forsiktige med å fokusere dette 

spørsmålet, blant annet for å unngå en 

splittelse i forbundet. 

Oslo fylkeslag bør likevel kunne arbeide 

med eutanasispørsmålet. Ikke for å 

konkludere, men for å informere. Det finnes 

etter hvert en omfattende litteratur, 

inkludert HEFs egne utredninger og 

uttalelser, som bør kunne gjøres 

tilgjengelige. Utvalget er kjent med, og 

støtter, det arbeidet som allerede er 

igangsatt med å etablere en 

informasjonsportal. 

Etikk i et generasjonsperspektiv 

Mennesket i forvalterrollen står sentralt i 

mange religioner, ofte som et pålegg fra 

guder eller religiøse overhoder. Humanister 

har ikke et tilsvarende ansvar gjennom 

pålegg ovenfra, men derimot står vi fritt til å 

ta ansvar på områder der viktige verdier 

står på spill for framtidige generasjoner. 

Utvalget mener spørsmålet om etikk i et 

generasjonsperspektiv, herunder miljøetikk, 

er et viktig område som også medlemmer i 

Human-Etisk Forbund trenger kunnskaper 

om. Oslo fylkeslag bør derfor kunne drive 

opplysnings- og informasjonsarbeid om 

denne tematikken. Et slikt engasjement er 

også naturlig i lys av at fylkeslaget har 

fremmet en sak om dette på forbundets 

landsmøte i 2011. Landsmøtet vedtok at 

det skal utarbeides et opplegg for hvordan 

det humanistiske grunnsyn kan uttrykkes 


og utvikles slik at det kan gi veiledning i 

spørsmål som gjelder etikk i 

generasjonsperspektiv. Utvalget mener det 

er naturlig at fylkeslaget bidrar til dette 

gjennom ulike tiltak, som studiegrupper, 

åpne møter og/eller seminarer. Et slikt 

arbeid bør også favne temaer som ikke 

umiddelbart oppfattes som relevante for 

generasjonsperspektivet, men som har 

klare koblinger mot dette, som global etikk, 

bioetikk og surrogati. 

Global etikk 

I en del sammenhenger omtales den 

globale etikken som et «felles multiplum» 

av alle religioner – og en forutsetning for 

fredelig utvikling. En slik tilnærming kan 

være nødvendig, men er neppe tilstrekkelig 

for å utvikle en bærekraftig, global etikk. 

Det er også behov for et rom for sekulære 

livssyn. Verdier og virkelighetsoppfatninger 

fra ikke-religiøse livssyn bør derfor gis 

plass i utviklingen av en global etikk. Oslo 

fylkeslag kan bidra til å gi de sekulære 

livssyn generelt og humanismen spesielt 

en plass i utviklingen av en global etikk. 

Dette kan skje gjennom informasjons- og 

skoleringsarbeid. Utvalget vil derfor 

anbefale at det gjennomføres for eksempel 

temakvelder/åpne møter og et større 

seminar om global etikk, gjerne i samarbeid 

med eksterne fag- og finansieringskilder. 

Bioetikk 

Den biologiske kunnskapens og teknikkens 

utvikling har stilt bioetikken på dagsorden 

som aldri før. Vanskelige bioetiske 

utfordringer for samfunnet i dag finner man 

i surrogati, fosterdiagnostikk og 

nyfødtmedisin, ved slutten av livet og ikke 

minst innenfor forebyggende medisin. 

Bioetikk handler om teknologi, politikk og 

medisin – og menneskets natur. 

Genteknologi som kan reparere skader 

eller som kan forbedre menneskelige 

egenskaper, reiser spørsmålet om hva 

menneskets natur er, hva menneskeverd 

består i, og hva vi kan tillate oss å «tukle» 

med. 

Utvalget mener dette er viktige spørsmål 

Human-Etisk Forbund må utvikle 

kompetanse på. Oslo fylkeslag bør bidra til 

en slik kompetanseutvikling. Dette kan skje 

gjennom informasjons- og 



temakvelder/åpne møter og seminarer om 

bioetikk, gjerne i samarbeid med eksterne 

fag- og finansieringskilder. 

Utvalget mener det er av særlig viktighet å 

gjøre informasjoner og kunnskaper fra slike 

arrangementer tilgjengelig for flere enn 

deltakerne. Utvalget anbefaler derfor at 

slike informasjoner blir gjort tilgjengelig 

gjennom publisering i samarbeid med 

Humanist forlag og på nettet. 

Surrogati 

Surrogati betyr kort sagt at man leier en 

person til å gå gravid og føde et barn for 

seg. Prisen kan komme opp i 800 000 

norske kroner. I dag er USA og India de 

landene flest «surrogatbarn» har blitt til i. 

Norsk bioteknologilov tillater ikke 

eggdonasjon eller surrogati i Norge. Men 

det er ikke ulovlig å være foreldre via 

eggdonor eller surrogat i Norge. Derfor 

reiser noen mennesker utenlands for å få 

barn ved hjelp av en surrogatmor. 

Surrogati reiser en rekke store etiske 

spørsmål som Human-Etisk Forbund må 

utvikle kompetanse på. Oslo fylkeslag bør 

bidra til en slik kompetanseutvikling. Dette 

kan skje gjennom informasjons- og 



33


temakvelder/åpne møter og seminarer om 

surrogati (eventuelt som del av andre 

arrangementer om bioetikk), gjerne i 

samarbeid med eksterne fag- og 

finansieringskilder. 

Det er av særlig viktighet å gjøre 

informasjoner og kunnskaper fra slike 

arrangementer tilgjengelig for flere enn 

deltakerne. Utvalget anbefaler derfor at 

slike informasjoner blir gjort tilgjengelig 

gjennom publisering i samarbeid med 

Humanist forlag og på nettet. 

Andre problemstillinger 

Det finnes en rekke andre etiske 

problemstillinger som er høyst relevant for 

utviklingen av det humanistiske livssynet. 

Utvalget har blant annet drøftet hvor vidt 

rettferdig krig og krigens folkerett bør være 

temaer fylkeslaget bør bidra til 

kompetanseutvikling på. Utvalget har ikke 

villet gi spesielle anbefalinger i denne 

sammenhengen, ikke minst fordi det er 

mange temaer som fortjener 

oppmerksomhet. 

Utvalget mener det må være riktig at 

fylkesstyret, de ulike utvalgene og særlig 

Humanistisk kveldsskole kontinuerlig 

utvikler studie- og skoleringsopplegg som 

ivaretar behovet for en bred 

kompetanseutvikling omkring etiske 

spørsmål. Det vil alltid måtte gjøres en 

avveining i slike sammenhenger av 

behovet for grunnopplæring og 

samfunnsmessig aktualitet og relevans. 

Utvalget mener det må tilligge 

styringsgruppen for Humanistisk 

kveldsskole i samarbeid med fylkesstyret å 

utvikle langsiktige kurs- og 

skoleringsplaner. Det må i slike 

sammenhenger også legges vekt på 

fleksibilitet slik at kurs- og 

skoleringsvirksomheten kan forholde seg til 

utfordringer som oppstår i den dagsaktuelle 

debatten. 

3.9 Internasjonale saker 

Human-Etisk Forbunds internasjonale 

engasjement skal i hovedsak ivaretas av 

forbundets sentrale organer. Dette gjelder 

særlig formelt samarbeid med andre 

humanistorganisasjoner. Likevel er det en 

rekke spørsmål av betydning for 

humanister som har internasjonale 

dimensjoner. Flere av disse er allerede 

berørt i denne innstillingen, særlig 

spørsmålene om etikk i et 

generasjonsperspektiv, global etikk og 

menneskerettigheter. 

De spørsmål utvalget mener Oslo fylkeslag 

likevel kan og bør fokusere på, dreier seg 

om HAMU og i hvilken grad fylkeslaget 

ellers kan bidra til forbundets internasjonale 

engasjement. 

HAMU 

Arbeid for HAMU har vært ett av Oslo 

fylkeslags satsingsområder i noen år. 

Fylkeslaget etablerte et HAMU-utvalg som 

konsentrerte seg om hekseproblematikken 

i Nigeria. Dette utvalget ble imidlertid 

nedlagt i 2012 blant annet fordi det viste 

seg vanskelig å rekruttere medlemmer til 

arbeidet. I tillegg diskuterer HEF sentralt 

igjen HAMUs organisering og aktivitet i 

fremtiden, noe som også gjør det vanskelig 

å opprettholde fylkeslagsaktiviteten. 

Fylkeslaget har likevel fortsatt sin støtte til 

HAMUs prosjekter i Nigeria med betydelige 

beløp. 


Det er beklagelig at det ikke har lykkes å 

videreføre et HAMU-utvalg, men det vil ikke 

være mulig for fylkeslaget å utvikle sitt eget 

engasjement uten de nødvendige 

menneskelige ressurser og avklaringer 

sentralt. 

Utvalget mener det kan være grunn til å 

vurdere HAMUs organisasjonsform slik at 

Oslo fylkeslag og andre lokal- og fylkeslag 

får mulighet til en langsiktig og solid satsing 

på støttearbeid for HAMU. Oslo fylkeslag 

bør utrede om HAMU kan organiseres som 

en stiftelse. Dersom en slik utredning ender 

med konkrete forslag, bør Oslo fylkeslag 

fremme forslag på det første aktuelle 

landsmøtet om omorganisering av HAMU 

til en stiftelse. 

internasjonale humanistorganisasjoner, 

ikke minst International Humanist and 

Ethical Union (IHEU). Utvalget mener Oslo 

fylkeslag bør drøfte med forbundets 

sentrale administrasjon og hovedstyret om 

det er praktiske oppgaver fylkeslaget kan 

påta seg å utføre på vegne av forbundet for 

å styrke og utvikle de internasjonale 

kontaktene. 

Utvalget mener det kan være særlige 

grunner til at fylkeslaget etablerer gode 

kontakter med forbundets svenske 

søsterorganisasjon, Humanisterna. 

Utvalget vil derfor anbefale at fylkeslaget 

undersøker om en slik relasjon kan være 

hensiktsmessig, sett fra forbundets side og 

fra Humanisternas side. 

Internasjonalt samarbeid 

Human-Etisk Forbund har samarbeidsrelasjoner 

til en rekke 


35

4. Forslag til prioriteringer for Oslo 

Fylkeslag 

I denne innstillingen er det presentert en 

rekke forslag til aktiviteter og tiltak. Mange 

av disse tiltakene kan gjennomføres 

innenfor eksisterende rammer ganske uten 

videre. Andre forslag krever større 

ressurser og langsiktig planlegging. 

Strategiutvalget mener det vil være behov 

for flere nye, faste og tidsavgrensede, 

utvalg og komiteer for å utrede og 

gjennomføre disse tiltakene. 

Tidsrammer 

Utvalget mener det ikke skal fastsettes et 

bestemt tidsperspektiv for gjennomføring 

av forslagene. Denne innstillingen skal 

kunne være en katalog som også kan tas 

fram i noen år for å inspirere til nye 

aktiviteter. 

Det er likevel en del tiltak som bør 

gjennomføres snarest. Det er disse som er 

oppført nedenfor under høy prioritet. 

Ressursbruk 

Utvalget mener det er behov for en bedre 

oversikt over oppgaver, ressurser og 

ressursbruk i fylkeslaget. En slik oversikt 

bør omfatte ansatte, tillitsvalgte og andre 

frivillige. Den kan også omfatte hvilke faglig 

kompetanse som finnes blant medlemmer 

(i den grad dette kan leses ut av 

medlemsoversiktene) og tillitsvalgte og 

andre frivillige. Dette vil gi fylkesstyret en 

bedre oversikt enn det har i dag samt bidra 

til å realisere forslagene i dette 

dokumentet. 

Høy prioritet 

Utvalget mener følgende tiltak bør ha høy 

prioritet: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Opprette et rekrutteringsutvalg 

Organisere kontakten med nyinnmeldte 

for å rekruttere frivillige 

Humanistisk kveldsskole 

o Organisasjonsskolering av 

tillitsvalgte 

o Seminar minst en gang i 

semesteret/året 

o Talerkurs 

Starte et utviklingsarbeid for å øke 

ungdommens bevissthet og 

kompetanse om ulike former for 

ekstremisme på nettet – Motoffensiv for 

ungdom 

Informere om Human-Etisk Forbuds 

hele seremonitilbud gjennom 

programmene som brukes i 

gruppeseremoniene 

Arbeide med kvaliteten i budskapet i 

seremoniene ved å utvikle gode 

talerveiledninger for inviterte talere ved 

navnefest og konfirmasjon 

Levere en prinsipiell protest til 

kommunen i forbindelse med at 

gravferdsforvaltningen skal 

administreres av Kirkelig fellesråd 

Beslutte markeringer av et utvalg 

menneskerettighetsdager/-saker, for 

eksempel gjennom stands, 

punktmarkeringer og/eller 

pressemeldinger 

Ta initiativ til å etablere et lokalt STL i 

Oslo 

Utarbeide en høringsuttalelse til 

Stålsett-utvalget (NOU 2013: 1), 

eventuelt gjennom et utvalg som 

gjennomgår utredningen 

Arbeide med etikk i et 

generasjonsperspektiv overfor 

medlemmene gjennom skoleringstiltak 

og landsmøtet 


Middels prioritet 

Utvalget mener følgende tiltak bør ha 

middels prioritet: 

 

 

 

 

 

 

 

Videreutvikle beredskapsplaner 

Arbeide med frivillighet 

Utarbeide eller revidere de ulike 

utvalgsmandatene i fylkeslaget med 

tanke på bevisstgjøring av 

oppgaver/roller etc. 

Utvikling av informasjonsmateriell 

Etablere et kulturutvalg 

Etablere en kulturpris 

Utarbeide en oversikt over 

seremonilokaler i de forskjellige 

bydelene 

 

 

Utarbeide en oversikt over egnede 

lokaler for møter og 

informasjonsvirksomhet i bydelene 

Etablere infoportal for 

eutanasiinformasjon og -debatt 

Lav prioritet 

Utvalget mener følgende tiltak kan ha lav 

prioritet: 

 

 

Etablere et barnekor 

Utvikle ulike omsorgsoppgaver 


37

Human-Etisk Forbund 

Oslo fylkeslag 

St. Olavs gate 27 

0166 OSLO 

Telefon: +47 23 15 60 60 

oslo@human.no 

www.human.no/oslo

Utfordringer for Human- Etisk Forbund i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?