folkets tinghus - Statsbygg

Et magasin fra Statsbygg Nr. 2 2012 

folkets tinghus 

Beskjedent oppmøte, et mobilkamera og omfavnelse av lykke. 

Kontrasten er stor til det som foregikk på de samme trappene 

for bare få uker siden. Rosene symboliserer fortsatt kjærlighet, 

men hverdagen er tilbake i Oslo tinghus.

212 

08 på teiknebrettet 

Om kort tid skal raude låvar vike til fordel for moderne 

universitetsbygg. Campus Ås er i rute. 

12 aktuelt 

Statsbygg kommer styrket ut av en omfattende kundeundersøkelse, 

med en oppgang på hele syv poeng. I alt 

733 kunder ble invitert til å delta, og mer enn 500 svarte. 

24 i de dype skoger 

Hvem er det som aldri har betalt husleie, aldri har vært 

med i noen kundeundersøkelse, aldri har bedt om 

utbedringer av eiendommen, men likevel tilhører noen av 

Statsbyggs mest fornøyde brukere 

17 

Statsbygg region øst forvalter hele 

1 107 000 kvadratmeter eiendom 

i østlandsområdet. Størst av 

alle er Politihuset på Grønland. 

Eiendomsmassen omfatter også 

flere av de bygningene som gjør 

Oslo til landets hovedstad. 

40 bak fasaden 

For Margrethe Moe og Lukasz Durlej er S 1002-Y50R noe 

mer enn en rekke med tall og bokstaver. 

44 miljø 

Den nye Høgskolen i Bergen er for tiden det største 

prosjektet Statsbygg har under bygging, og er det første 

bygget som kombinerer brønnpark, kuldelagring og 

adiabatisk kjøling. 

48 hva er egentlig akustikk 

I Pippi hørte vi mye om de heller udugelige 

politibetjentene Kling og Klang. Henger kling og klang 

sammen innenfor akustikken også 

Utgiver: Statsbygg 

Bidragsytere: Teft Design as ved Geir 

Anders Rybakken Ørslien, Linn de Lange 

og Eline Dalland. Statsbygg ved Mirjana 

Rødningen, Mette Nordhus, Pål Weiby, 

Stig P. Pettersen og Eva Kvandal 

Redaksjonen avsluttet: September 2012 

Design: Teft Design as 

Trykk: RK Grafisk as 

Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss 

Opplag: 8200 

Foto forside: Ivan Brodey 

Foto redaktører: Mette Randem 

Foto adm. dir.: Lars Myhren Holand 

Korrektur: Slett og rett www.slettogrett.no 

Ansvarlig redaktør 

Hege Njaa Rygh 

Statsbygg: Biskop Gunnerus’ gt. 6, 

Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO 

Telefon: 815 55 045 

Telefaks: 22 95 40 01 

Web: www.statsbygg.no 

E-post: postmottak@statsbygg.no 

redaktør 

Eva Kvandal 

evkv@statsbygg.no 

vil du ha åpent rom – helt gratis 

Send e-post til: postmottak@statsbygg.no 

Åpent rom utgis fire ganger i året. 

Foto: Jeton Kacaniku 

Vil du ha nyheter fra 

Statsbygg via e-post 

Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt 

/Nyhetsabonnement/

04 Leder 

ÅPENT ROM NR. 2 2012 

Øivind 

Christoffersen 

Administrerende 

direktør i Statsbygg 

Sett at en entreprenør har laget et hus for en mann 

og ikke har gjort sitt arbeid solid, og huset som han 

har laget så er styrtet sammen og er skyld i at husets 

eier dør, da skal den entreprenøren drepes. 

§ 229 i kong Hammurabis lov (Regjerte ca. 1792 – ca. 1750 f. Kr.) 

Helt seriøst! 

gen i den ferske stortingsmeldingen om Norges 

fremtidige bygningspolitikk, «Gode bygg for eit 

betre samfunn». 

Det er evnen og viljen som teller. Å endre holdninger 

og øke kvaliteten og produktiviteten i 

byggenæringen er ikke gjort over natten. Her 

kreves det at alle parter tar ansvar. Viktige tiltak 

vil være å sørge for kunnskapsutveksling 

og legge til rette for arbeidsprosesser og avtaleformer 

som fremmer samhandling på tvers av 

fagområder. Næringen må ha vilje til å prøve ut 

nye byggemetoder og effektivisering av byggeprosessene. 

Statsbygg som katalysator. Statsbyggs mål er å 

være et forbilde og en pådriver i BAE-næringen. 

Per i dag har vi rundt 30 løpende FoU-prosjekter 

på områder hvor vi ser at det er et utviklingspotensial, 

og vi samarbeider med næringslivet 

og forskningsinstitusjoner. I tillegg kjøper 

Statsbygg inn byggetjenester på vegne av 

staten for milliardbeløp hvert år. En markedsposisjon 

som vi i enda større grad vil bruke til å 

sette nye standarder og bidra til en positiv utvikling 

av næringen. 

Kompetanse gir konkurransefortrinn. Statsbygg 

vil stille strengere krav til næringen både 

når det gjelder kvalitet, miljø og energi. Det skal 

ikke være noen tvil om at det er de bedriftene 

som henger med i utviklingen som vil trekke 

det lengste strået i konkurransen om oppdrag 

for oss. For skal aktørene i næringen være i 

stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer, 

er det summen av kompetanse, tverr- 

Kong Hammurabi tok ikke lett på byggeslurv. 

Det var virkelig harde kår for entreprenører som 

leverte bygg av dårlig kvalitet da kongen regjerte 

i Babylonia i Mesopotamia på 1700-tallet 

f.Kr. Entreprenørene risikerte i verste fall livet 

om de ikke leverte solid arbeid. Men kongen var 

også av de første som lovfestet entreprenørens 

plikt til å rette opp feil og mangler i et byggeprosjekt: 

«Sett at en entreprenør har laget et 

hus for en mann og så ikke har utført sitt arbeid 

solid, og en vegg er styrtet ned, da skal denne 

entreprenøren for sitt eget sølv, gjøre denne muren 

solid.» 

Det skulle bare mangle. Men å betale seg ut av 

en tvist med sølvpenger alene, er ikke godt nok 

i 2012. Statsbygg er opptatt av at alle aktører i 

næringen, byggherren inkludert, må ta lærdom 

av alle feil og mangler i et prosjekt. Hvis man 

bare retter opp og kjøper seg ut av tvisten, er 

jeg alvorlig redd for at vi får en næring som går 

baklengs inn i fremtiden. 

Lære av sine feil. Næringen må i større grad ta 

ansvar og ha prosesser som sikrer at de samme 

feilene ikke skjer igjen, og dele både de gode 

og dårlige erfaringene med andre. For byggefeil 

og byggeslurv koster samfunnet anslagsvis 

mellom 4 og 12 milliarder kroner årlig. Dette 

er mildt sagt bortkastede penger og feil bruk 

av ressurser! Det gir oss dårligere bygg, dårlig 

inneklima, bygg som verken er energieffektive 

eller miljøvennlige og sist, men ikke minst, 

misfornøyde brukere. Bedre byggkvalitet og 

færre byggefeil ble da også trukket frem som 

et de viktigste satsingsområdene for regjerinfaglighet 

og spisskompetanse som vil være deres 

største konkurransefortrinn. 

Forut for sin tid. Kong Hammurabi viste seg 

også fra en mer human side. Han var trolig 

den første som sørget for å lovfeste at bygg- og 

anleggsarbeiderne skulle få sin lønn i sølv beregnet 

etter en minimumssats. Hvorvidt 0,3 

gram sølv om dagen var en rimelig lønn på den 

tiden, har jeg ingen forutsetninger for å uttale 

meg om. Likevel er det ingen tvil om at Hammurabi 

var av de første som satte sosialt ansvar 

på dagsordenen. Problemstillinger som er like 

aktuelle nesten 4000 år senere. Statsbygg fører 

denne arven videre ved å kontraktsfeste krav 

om minstelønn og etterlevelse av sikkerhet-, 

helse- og arbeidsmiljøbestemmelser hos våre 

leverandører. 

Gode bygg gir fornøyde kunder, og fornøyde 

kunder gir et bedre samfunn. Statsbygg har 

nettopp gjennomført en kundeundersøkelse. 

Det er gledelig å registrere at vi opplever 

en markant fremgang på tilfredshet hos våre 

oppdragsgivere og leietakere siden forrige måling. 

Det er ingen tvil om at gode og funksjonelle 

bygg med godt inneklima fremmer medarbeidernes 

produksjon, arbeidslyst, trivsel og 

kreativitet. 

Gull verdt. Gode statlige bygg er en viktig forutsetning 

for et velfungerende samfunn. Og da 

er det ikke størrelsen på pungen med sølvpenger 

som avgjør om vi skal lykkes eller ikke. Det 

er nemlig kunnskap og vilje til endring som er 

gull verdt i fremtiden. 

Foajeen i Oslo tinghus. Bygget er 

tegnet av Østgaard Arkitekter AS. 

Foto: ivan brodey

ÅPENT ROM NR. 2 2012 aktuelt 07 

i arbeid 

Patologibygget 

til sjukepleiarane 

oslo. Patologibygget til det gamle 

Rikshospitalet er no knytt saman med 

eit nybygg via ein høg glasgard og blir 

siste tilskotet for Høgskolen i Oslo. 

Sjukepleiarutdanninga blir dermed samla 

på éin stad. Statsbygg er byggherre for 

prosjektet, som gir skolen 19 500 nye 

kvadratmeter inkludert eit auditorium med 

plass til 450 studentar og tre spesialrom 

for estetiske fag. Når bygget blir ferdig mot 

slutten av året, kan det ta imot 1500– 

2000 studentar. Lund+Slaatto Arkitekter 

AS har teikna det nye høgskolebygget, 

som har fått namnet Andrea Arntzens hus. 

teikning: Lund+Slaatto Arkitekter AS 

klipt og klart 

Opna Norges tredje 

odontologibygg 

Foto: trond isaksen 

bergen. Statsråd Kristin Halvorsen opna 

det nye odontologibygget 15. august i år. 

Bygget er dimensjonert for 286 studentar og 

rundt 260 tilsette. I klinikkane vil om lag 400 

pasientar bli behandla kvar dag. I tillegg vil det 

nye Tannhelsetenesta kompetansesenter 

vest halde til der. Bygget er på 15 000 

kvadratmeter, og kostnadsramma er på 852,9 

millionar kroner. Statsbygg har ferdigstilt 

bygget godt innanfor kostnadsramma og 

til rett tid. Oppdragsgivar er Kunnskapsdepartementet. 

Arkitekt er Kristin Jarmund 

Arkitekter AS og landskapsarkitekt er Link 

arkitektur AS Landskap. 

jobben min 

Mange 

ballar i lufta 

Leif Harald Walle (34) er eigedomsforvaltar 

i Statsbygg region aust. Han forvaltar 

Høgskolen i Hedmark, Hamar tinghus, 

Statistisk sentralbyrå på Kongsvinger og 

Grue barnehjem, for å nemne nokre. 

Tekst: Mirjana Rødningen 

– Eg har jobba i Statsbygg sidan mars, 

men har allereie reist mykje for å møte 

brukarane av eigedommane våre. Det er 

lange avstandar, lengst er det til høgskolen 

si avdeling på Evenstad – 23 mil frå Oslo. 

Eg har to formelle møte med brukarane 

per år, men i tillegg har eg mange uformelle 

møte. Brukarane kontaktar meg direkte, 

eller så vender dei seg til dei kompetente 

driftsleiarane våre på staden. 

Walle har på fritida skrive boka Symbiose, 

ein roman som blei trykt i tusen 

eksemplar. 

– Som økonomistudent trong eg avbrekk 

frå «det tørre, faglege», så eg begynte 

å skrive ein roman. Eg skreiv han om 

kveldane då eg skulle slappe av. Til slutt blei 

det 300 sider med ein tematikk i krysning 

mellom filosofi og kjærleik. 

– Det var moro å komme gjennom 

nålauget og bli anteken, seier han stolt. 

Utanom arbeidstida driv han med fuglehundar 

og jakt. 

– Eg har to engelske setterar og er 

oppteken av dei og jakt. I tillegg til familien 

min, sjølvsagt, ler han. 

– Eg er òg frilansjournalist for bladet 

Jakt og fiske, der eg skriv mest om 

hundar. Dessutan svarer eg som ekspert 

på spørsmål om jakt og jakthundar på 

nettstaden hunden.no. 

Leif Harald Walle liker å ha det travelt 

både på jobb og privat. 

– Det som er bra i Statsbygg, er at det er 

stor aktivitet og mange dyktige menneske. 

Eg har minst 20 ballar i lufta samtidig, og 

eg samarbeider mykje med kollegaer, noko 

som gjer meg trygg i jobben, konkluderer 

eigedomsforvaltaren. 

Foto: marte garmann 

statsbygg i utlandet 

Kreativ bruk 

av residens 

new york. Den norske generalkonsulen 

sin residens i New York, som blir forvalta av 

Statsbygg, er svært viktig for arbeidet til det 

norske konsulatet i same by. Residensen 

blir brukt på ulike måtar, nokre temmeleg 

kreative og nye. 

Eit godt eksempel er The Armory Show 

– ei stor kunstmesse i New York. Under 

messa blei residensen, inklusiv soverommet 

til generalkonsulen, fylt med norsk kunst. 

Heile kunsteliten i New York blei invitert. 

Nesten 300 personar trakka gjennom 

leilegheita denne kvelden. 

Foto: martin lerberg fossum, ud 

Sex and Repression in Savage Society laga av Gardar Eide Einarsson 

Kunsten laga av Øystein Aasan fann vegen til takterrassen

08 på teiknebrettet 

campus ås 

Ås, Akershus 

Byggeperiode 

5–6 år 

Funksjon 

Nytt læringssenter 

prosjektgruppe 

Henning Larsen Architects, ØKAW AS 

Arkitekter, Multiconsult, NNE Pharmaplan, 

Link landskap og Hjellnes Consult 

Statsbyggs rolle 

Forprosjektere og byggje nye undervisningslokale for samlokaliseringa av Universitetet for 

miljø- og biovitskap, Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen dersom Stortinget vedtek 

bygging. 

nytt på 

landet 

Gigantprosjektet Campus Ås er godt i 

rute. Om kort tid må dei raude låvane 

vike til fordel for moderne universitetsbygg 

for Veterinærhøgskolen og 

Universitet for miljø- og biovitskap. 

Tekst: Eline Dalland 

Foto: Ivan Brodey 

N 

edteljinga er for lengst begynt. Veterinærhøg- 

skolen og Veterinærinstituttet skal flytte frå lokala 

sine i Oslo og til gamle, ærverdige Campus Ås, der 

Universitetet for miljø- og biovitskap held til. No 

ventar alle på at topp moderne forskings- og undervisningsbygg 

skal på plass. 

Den jobben tek Statsbygg, med Kunnskapsdepartementet, 

Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet 

som oppdragsgivarar. Det totale bygningsarealet vil 

vere på mellom 75 000 og 80 000 kvadratmeter. 

– Det er lagt stor vekt på å få bygga til å gli inn i terrenget 

på ein fin måte. Det synest eg vi har fått til veldig bra, sjølv 

om eit så stort bygg vil visast godt i lokalmiljøet, seier prosjektdirektør 

i Statsbygg, Erik Antonsen. 

skal romme framtida 

Planarbeidet har gått føre seg i fire år allereie. Men foreløpig 

finst bygningane berre på papir, som modellar og i alle dokumenta 

som utgjer forprosjektet. I oktober blir det levert til 

Kunnskapsdepartementet. Denne hausten inneheld derfor 

fleire viktige milepålar for prosjektdirektøren. 

– Det blir godt å få levert forprosjektet i oktober, seier 

Antonsen. 

Dei nye bygga skal romme fagmiljø med tungt ansvar for 

framtida: Matproduksjon, klimautfordringar, berekraftig 

utvikling, betre folke- og dyrehelse er nokre av dei viktigaste 

ansvarsområda det nye universitetet på Ås vil ha. Avanserte 

laboratorium og strenge krav til smittevern gjer byggjeprosjektet 

meir utfordrande enn vanleg og stiller krav til tett 

Dei raude låvane i bakgrunnen må rivast for å gi plass til dei gigantiske universitetsbygga. – Det er lagt stor 

vekt på å få bygga til å gli inn i terrenget på ein fin måte, seier prosjektdirektør i Statsbygg, Erik Antonsen.

ÅPENT ROM NR. 2 2012 aktuelt 11 

Kva ville Henrik 

Bull ha sagt 

Regjeringsbygget G-blokka blir rekna som noko av det finaste vi har 

av arkitektur i jugendstil. Men då behovet for nye møteplassar melde 

seg, blei 4. etasje utforma i sterk kontrast til resten av bygget. 

Tekst: Eva Kvandal 

teikning: Henning Larsen Architect 

D 

et gamle regjeringsbygget blei teikna 

av arkitekt Henrik Bull i 1906 og 

er mellom dei fremste eksempla på 

jugendarkitektur i landet. Her held 

Finansdepartementet til, og sjølv om brukarane 

av bygget verdset arkitekturen høgt, var 

det behov for fleire møteplassar. Det blei ytra 

ønske om eit påbygg med eit moderne luftig 

uttrykk, i kontrast til den lukka strukturen i 

bygget. 

Medverkande 

Prosjektleiar Statsbygg: Gunnar Stubseid 

Arkitekt: BA Arkitekter AS v/ Knut Pedersen og Finn Are Søberg 

Rådgivar byggeteknikk, VVS, elektro, brann, akustikk, lys: 

COWI AS 

Byggjeleiar: Kåre Hagen AS 

Utførande: Aanerud Entreprenør AS (bygg), Klima og Bygg AS 

(VVS), Datek Installasjon AS (elektro) 

Areal møterom 4. etasje: 120 m 2 

Teknisk rom 5. etasje: 35 m 2 

Ombygd areal i 3. etasje: 120 m 2 

Slik prosjektet ser ut no, blir det ei heving av standarden på Campus Ås. Det 

skal bli spennande å ta tak i byggjeprosessen når Stortinget vedtek bygging. 

Erik Antonsen, Statsbyggs prosjektdirektør 

samarbeid mellom oppdragsgivar, Statsbygg og arkitektane. 

– Det er ein kjempefordel at arkitektane har jobba med undervisningsbygg 

og veterinærbygg tidlegare, seier Antonsen. 

– Det er ei utfordring å byggje alle dei planlagde bygningane 

innanfor ei akseptabel kostnadsramme. Statsbygg jobbar 

no med å vurdere kostnadane for forprosjektet. Vi jobbar òg 

med å sjå om vi kan justere konseptet for Senter for husdyrforsøk, 

som også er ein del av prosjektet. Det må gjerast i tett 

dialog med oppdragsgivar og brukarar. 

moderne – men ikkje prangande 

I dei staselege bygga på Campus Ås blei forløparen til Noregs 

landbrukshøgskole oppretta for over 150 år sidan. Med fasadar i 

raud teglstein og kvite karmar pryder dei åkrane i det duvande 

jordbrukslandskapet. Dei nye bygga vil òg ha teglstein i fasaden 

og i tillegg ein del tre, men dei får eit uttrykk frå vår tid. 

– Dei nye bygga får eit moderne uttrykk, utan at det er veldig 

prangande, seier Antonsen. 

Han forklarer at oppdraget til Statsbygg strengt teke er to 

byggjeprosjekt. For å gi plass til det nye samlokaliseringsbygget, 

må Senter for husdyrforsøk rivast. Det består av ei 

rekkje gamle landsbruksbygningar, nærmast eit stort gardsbruk 

med ein del laboratorium og forskingslokale. Det første 

byggjeprosjektet blir å gi Senter for husdyrforsøk nye bygg 

omkring ein kilometer frå dagens campus. Deretter skal det 

store bygningsmassivet til Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen 

byggjast inne på dagens campusområde. I tillegg 

blir eit nytt fellesbygg bygd. Det vil innehalde kantine, bibliotek, 

kontor og undervisningslokale og blir felles for Veterinærhøgskolen 

og dagens Universitet for miljø- og biovitskap. 

Erik Antonsen, som sjølv bur på Ås, føler eit spesielt ansvar 

for lokalmiljøet han no set varige spor i. 

– Slik prosjektet ser ut no, blir det ei heving av standarden 

på Campus Ås. Det skal bli spennande å ta tak i byggjeprosessen 

når Stortinget vedtek bygging. Studiestaden skal vere i 

full drift mens vi byggjer, fortel prosjektdirektør i Statsbygg, 

Erik Antonsen. 

1 

1. Universitetet for miljøog 

biovitskap har ei 

historie som går meir enn 

150 år tilbake i tid. 

2. Det nye undervisningsbygget 

vil vere på heile 

63 000 kvadratmeter og 

ha fasade i teglstein. 

3. Fellesarealet på nye 

Campus Ås kallast Kunnskapstreet, 

og vil bestå av 

eit trappeløp med kontor 

og undervisningslokale 

omkring. Dette blir ein felles 

møtestad for studentar 

og undervisningspersonale 

frå ulike fagmiljø på 

Ås. Kantine og bibliotek får 

også plass i dette bygget. 

2 

3 

Eit uterom – inne 

BA Arkitekter AS fann løysinga i eit prinsipp der 

nye konstruksjonar er skilde frå dei gamle fasadane. 

– Eitt av dei fire gardsromma blei gjenbygd i 

tre etasjar på 1970-talet. No er 4. etasje i dette 

gardsrommet innbygd som møteareal i moderne 

arkitektur, forma i kontrast med den opphavlege 

forma til bygget. Møterommet blir opplevd 

som eit uterom, omslutta av dei gamle fasadane 

til lysgarden med spekka teglflater og originale 

vindauge med karmar i granitt, fortel arkitekt 

Knut Pedersen. 

Få inngrep i den gamle bygningen 

Pedersen forklarer korleis møterommet er blitt 

utforma: 

– Nye takkonstruksjonar held god avstand 

med overlysfelt mot dei gamle fasadane. Takkonstruksjonen 

og teknisk rom heng i to stålbjelkar 

frå dei massive teglmurane. To felt med 

vindauge er utvida til nye dører, men elles er 

det ikkje gjort inngrep i bygningen. Dei gamle 

ytterveggene er ikkje overflatebehandla, berre 

støvsogne. 

– Vi har skjult dei tekniske installasjonane 

med måla gipsplater, mens dei utkraga delane 

av takkonstruksjonen har synlege stålbjelker, 

seier han, og held fram: 

– Golvet i møterommet er utført i olja eikeparkett 

med glasfelt mot dei gamle veggene. 

Under glasplatene ligg det steinheller som markerer 

at det er eit bygg under. 

Bygging i arbeidstida 

Sjølv om byggjearbeidet har vore relativt omfattande, 

har dei tilsette i Finansdepartementet 

likevel vore i full jobb under heile byggjeperioden. 

– Med tanke på dei omfattande arbeida her 

gjekk byggjeperioden fint, ikkje minst på grunn 

av at dei mest støyande arbeida blei forsøkt utførte 

før og etter arbeidstid. No er dette eit godt 

fungerande og mykje brukt møterom, seier avdelingsdirektør 

Henning Søndergaard i Finansdepartementet. 

Prosjektleiar Gunnar Stubseid i eigedomsavdelinga 

til Statsbygg er òg nøgd med byggjeprosessen: 

– Gjennomføringa gjekk relativt smertefritt 

med tanke på lokaliseringa av byggjeplassen, 

midt inne i dei høgareliggjande etasjane i bygget, 

mellom kontor i full drift. Honnør til både 

entreprenørar og brukarar for positiv haldning 

under heile byggjeprosessen, seier han. 

Kontrast og respekt 

Bygningen er freda, og prosjektet er gjennomført 

i samråd med Riksantikvaren. Pedersen har 

vore oppteken av å ta vare på den opphavlege 

arkitekturen, samtidig som møterommet har 

fått eit moderne preg: 

– Vi ønsker å tru at arkitekt Henrik Bull ville 

oppfatta dette som eit akseptabelt prosjekt der 

ein ny arkitektur med konstruksjonar og materialbruk 

frå notida får spele i kontrast med, men 

òg med respekt for, jugendarkitekturen hans. 

Foto: jiri havran

12 aktuelt ÅPENT ROM NR. 2 2012 

Anerkjent 

metodikk 

fornøyde kunder 

De undersøkelsene vi har gjennomført 

viser at forventningene til oss alltid 

har vært høye. Det gledelige er å se at 

vi går riktig vei mot å innfri dem. 

Kundeundersøkelsen i Statsbygg bygger på en 

internasjonalt anerkjent metodikk. Resultatene 

kommer i form av såkalte indekser for kundetilfredshet 

(KTI) og lojalitet. Disse framstilles samlet 

for hele Statsbygg, men også for hvert funksjonsområde, 

regionkontor, prosjekt og eiendom. 

Tekst: Stig P. Pettersen 

Statsbygg måler jevnlig hvor tilfredse kundene er. Mer enn 500 kunder har gitt sin tilbakemelding 

på hvordan de opplever å være kunder av Statsbygg, og resultatene er gode. 


H 

ovedfunnene viser fremgang på en 

rekke områder, og kundene mener 

samarbeidet med Statsbygg har utviklet 

seg i en positiv retning, sier 

administrerende direktør i Statsbygg, Øivind 

Christoffersen. – Denne informasjonen er gull 

verdt for oss. Svarene gir nyttig informasjon om 

hvor tilfredse kundene er med våre tjenester, 

samtidig som de gir oss klare tilbakemeldinger 

på hva vi bør jobbe mer med. 

Fremgangen fra 2010 er på hele syv poeng (til 

71 indekspoeng). Resultatet viser at Statsbygg 

har arbeidet godt for å rette opp det kundene i 

forrige måling var kritiske til. 

– Dette er naturligvis gledelig for en organisasjon 

med mange kunder og utfordrende, komplekse 

oppgaver som skal leveres innen avtalte 

frister og til avtalt pris, sier Christoffersen. – Vi 

lover også at vi ikke skal hvile på laurbærene, 

men at kundene skal oppleve at deres tilbakemeldinger 

blir tatt på alvor. 

Fremgang 

May Balkøy, direktør for Strategi- og utviklingsavdelingen 

i Statsbygg, har hatt ansvaret for gjennomføringen 

av kundeundersøkelsen. Hun mener 

den informasjonen som kommer frem har 

stor betydning for Statsbyggs videre arbeid. 

– Slike evalueringer og undersøkelser fungerer 

bra som pådrivere i et langsiktig, systematisk 

arbeid som skal sikre oss fornøyde kunder 

og en sunn, attraktiv virksomhet. Økt bevissthet 

om kundenes forventninger, sammen med 

71 

en erkjennelse av kundenes synspunkter, gir 

oss klare føringer for hva vi må konsentrere oss 

om, sier hun. 

Fokus på dialog og tydelighet 

Balkøy forklarer at noe av årsaken til fremgangen 

skyldes et forsterket fokus på koordinering, tettere 

og hyppigere dialog med kundene og mer 

tydelighet når det gjelder formidling av husleie 

og kostnader samt økonomi generelt. 

– Vi er fornøyd med det vi får til, og at vi er i 

stand til å forbedre resultatene så tydelig, sier 

Balkøy. 

– Det som oftest nevnes av kundene er at de 

oppfatter oss som profesjonelle og kunnskapsrike. 

Det er spesielt hyggelig siden kundene 

krever mer service og hyppigere kommunikasjon. 

Vi er stolte av at vi er i stand til å forbedre 

resultatene så tydelig. Det viktigste er likevel at 

vi leverer til avtalt tid, kvalitet og pris, yter god 

service og opprettholder god kommunikasjon 

med kundene, mener direktøren. 

En bevisst strategi 

Balkøy påpeker også at oppdragsgiverne i økende 

grad er mer fornøyde, takket være større tydelighet 

når det gjelder tid og kostnad, både i forkant 

og under gjennomføringen av hvert prosjekt. 

Hun er tydelig på hvilke tiltak som har ført 

Statsbygg til et bedre samarbeidsforhold: 

– En bevisst strategi fra vår side har vært å 

innføre flere dialogmøter og hyppigere statusoppdateringer 

underveis i prosjektene, og vi 

har erfart at dette er noe som blir satt pris på. Vi 

arrangerer også seminarer og konferanser for å 

styrke kontakten mellom kundene og oss, forklarer 

Balkøy. 

Fortsatt rom for forbedring 

Til tross for positive resultater, mener Christoffersen 

at det fortsatt er en vei å gå for ytterligere 

bedring. Og noen områder har større forbedringspotensial 

enn andre. 

– Vi kan fortsatt bli bedre til å avklare kundenes 

forventninger og langsiktige behov, understreker 

Christoffersen. – På grunn av lange 

beslutningsprosesser tar ofte prosjektene lengre 

tid hos oss. Noe skyldes rammebetingelser 

Statsbygg er underlagt, men det er ingen unnskyldning. 

Statsbygg vil jobbe mer proaktivt og 

være mer i forkant i forhold til å forstå kundens 

behov. 

Christoffersen fremholder at fremtidens 

Statsbygg skal bli enda bedre: 

– De undersøkelsene vi har gjennomført viser 

at forventningene til oss alltid har vært høye. Det 

gledelige er å se at vi går riktig vei mot å innfri 

dem. Veien videre er å gjøre godt enda bedre. 

– Bedrifter som lykkes i sin kundehåndtering 

har ofte noen felles trekk. De ber om tilbakemelding, 

registrerer hva kundene sier, analyserer 

resultatene, setter inn tiltak og jobber 

med holdninger. Vi skal fortsette vårt arbeid 

for å oppnå en kontinuerlig forbedring av våre 

tjenester, og vi ser frem til den læringsprosessen, 

avslutter administrerende direktør. 

Statsbygg har i år en kundetilfredshet på 71 poeng, en fremgang på 7 poeng 

fra forrige undersøkelse og den høyeste som er målt i Statsbygg. 

Øivind Christoffersen, administrerende direktør i Statsbygg 

Foto: lars mhyren holanD 

Undersøkelsen er ikke anonym. Det betyr at hver 

ansatt i Statsbygg som har en kunde som har besvart 

undersøkelsen får en «kundebok». Dette er 

en rapport for hver kunde, der kundens svar vil 

framkomme. 

– Dette gjør kundeundersøkelsen hos oss spesielt 

nyttig, forteller avdelingsdirektør Marit 

Roheim i Statsbyggs Kunde- og markedsseksjon. 

– Hver enkelt kundekontakt i Statsbygg får vite 

hvor fornøyde deres kunder er og hva de eventuelt 

er misfornøyde med. Det gir en unik mulighet 

for å følge opp kunden i tiden etter undersøkelsen. 

Med seg i seksjonen har hun rådgiver Lasse Nordheim. 

Han har arbeidet spesielt med kundeuttrekket 

og spørsmålsutformingen i årets undersøkelse. 

– Det er viktig at vi spør de rette kundene om 

de rette tingene, understreker Nordheim. – Altfor 

mange kundeundersøkelser blir for generelle. 

Kunden opplever dem ofte som irrelevante og lar 

derfor være å svare. Vår undersøkelse har et batteri 

av spørsmål, men hvilke spørsmål du som kunde 

får, er avhengig av hva slags kunde du er. Vi skiller 

for eksempel på om du er leietaker hos oss eller 

involvert i et byggeprosjekt. 

– Men undersøkelsen er mer målrettet enn som 

så, legger Roheim til. – Undersøkelsen er tilpasset 

Statsbyggs verdikjede. Det vil si at vi kan følge 

både typer kunder og over tid én spesifikk kunde, 

fra tidligfasen i et prosjekt via gjennomføringsfasen, 

til overtakelse og reklamasjon og driftsfasen 

i et leieforhold. Samlet sett gir det oss en unik 

informasjonskilde der vi kan måle hvor tilfredse 

kundene er underveis og hvilke faser som er kritiske 

for å skape et godt og varig kundeforhold. 

Metodikken brukes av svært mange firmaer 

både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at KTIverdier 

kan sammenlignes mellom firmaene. 

– Vi har i år en KTI på 71 poeng, en framgang på 7 

poeng fra forrige undersøkelse og den høyeste som 

er målt i Statsbygg, forteller Marit Roheim. – Et firma 

som har en KTI på over 70 over tid, regnes for å ha 

stabile og gode kunderelasjoner. Men flere firmaer 

har en høyere KTI enn dette. Det er med andre ord 

rom for forbedringer. Undersøkelsen og mulighetene 

til å følge opp hver enkelt kunde gjennom «kundebøkene» 

er et verktøy for forbedring, slår hun fast.


Travelt i kulissene 

Detaljene rundt det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen er i ferd med å falle på 

plass. Uortodokse løsninger testes ut og kvalitetssikres. Nå står snart veggene med 

alabast for tur, som skal testes for å se om de oppfyller ønsket effekt. 

Tekst: Jan P. Solberg 

Tegning: Kleihues + Schuwerk/Statsbygg/MIR 

D 

ette er et bygg som skal stå i mange, mange år. Derfor 

må vi være sikre på at løsningene som velges er 

dokumentert holdbare, sier prosjektdirektør Per 

Willy Nysæter i Statsbygg. 

Arkitektens konsept for veggløsning i alabasthallen er en 

glassvegg med mulighet for hel eller delvis avblending av sollys 

inn i hallen, som er påkrevd for visse typer utstillinger. 

Glassveggen vil kunne gi kuratorene ved Nasjonalmuseet 

muligheter for å sette opp ulike typer utstillinger. 

Et program ved Sintef tester tekniske egenskaper ved ett 

av arkitektens forslag til yttervegg, deriblant motstand mot 

fukt, frostbestandighet og isolasjonsevne. Statsbygg har vært 

i tvil om arkitektens foreslåtte løsning på det punktet, og det 

er dette forskerne i Trondheim prøver ut. 

Samtidig tester forskere ved Ålborg universitet i Danmark 

om himlingsplatene kan benyttes for tilførsel av ventilasjonsluft. 

Arkitekten ønsker mest mulig rene og nakne utstillingshaller, 

uten et synlig ventilasjonssystem. 

– Lufta skal sive gjennom himlingen i taket, forklarer Nysæter. 

tett samarbeid 

Som i alle andre byggeprosjekter på dette nivået, er det en 

viss dragkamp mellom arkitekt og rådgivende ingeniører. 

Nysæter ser vitenskapelig testing som en god måte å av- 

gjøre hva som lar seg gjennomføre og ikke av arkitektoniske 

løsninger. 

– Vi ønsker et funksjonelt og solid museum. Statsbygg skal 

få til det sammen med arkitekten, sier Nysæter. 

Forprosjektet er nå avsluttet og sendt til Kulturdepartementet 

for videre behandling. Nysæter sier samarbeidet har fungert 

bra, og gir felles lokalisering en del av æren. De tyske arkitektene 

har hatt opp til 25 ansatte ved Statsbyggs kontorer i Victoria 

terrasse 11. Rådgiverfirmaet Rambøll har hatt omtrent like 

mange. Nysæter sier det gir store fordeler å jobbe tett sammen. 

– Et møte kan sammenkalles på to minutter. Det hadde vi 

ikke klart om arkitekten satt i Berlin. 

Prosjektspråket er norsk. De fleste tyske medarbeiderne 

har allerede lært seg språket. 

237 bidrag kom inn da arkitektkonkurransen om nytt 

nasjonalmuseum ble utlyst i 2009. Endelig vinner ble tyske 

Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH med 

konseptet forum artis. Bygget, som består av fem etasjer fordelt 

på 54 000 kvadratmeter, er det største museet under 

planlegging i Europa. 

krevende reguleringsprosess 

Selv om forprosjektet er ferdig, betyr det ikke stille dager 

ved prosjektkontoret. Det pågår en kontinuerlig dialog med 

diverse etater for å få alle detaljer på plass, ifølge Nysæter. 

1 2 

1. Det nye Nasjonalmuseet 

kan bli en publikumsmagnet 

på størrelse 

med Operaen. Café, bokhandel 

og bibliotek er plassert 

i tilknytning til foajéen 

i første etasje. Ut fra andre 

etasje ligger en stor 

takterasse som vil være 

tilgjengelig for museets 

besøkende. 

2. Forprosjektet til det 

nye Nasjonalmuseet på 

Vestbanen er ferdigstilt 

og sendt til Kulturdepartementet 

for videre 

behandling. 

3. Det fem etasjer høye 

museet klatrer oppover 

mot «Alabasthallen» på 

toppen. Veggene er kledd 

i skifer. 

3 

Vi ønsker et funksjonelt og solid museum. 

Statsbygg skal få til det sammen med arkitekten. 

Per Willy Nysæter, Statsbygg


tema region øst 

Det mest synlige elementet av «galskap» er den kjempestore 

«Alabasthallen» på toppen. Veggen vil bli opplyst fra innsiden, 

og vil kunnes sees fra svært lang avstand når det er mørkt. 

Axel Kristoffersen, Arkitekt i Statsbygg 

– Reguleringsprosessen er svært krevende. Et utall kommunale 

og statlige aktører er involvert, i tillegg til private 

interesser. En vedtatt reguleringsplan er en forutsetning for 

videre behandling i regjering og Storting. 

Målsettingen er at Nasjonalmuseet skal kunne tas i bruk i 

løpet av 2018. Gravingen er planlagt å starte i 2014. 

et monument 

Arkitekt i Statsbygg, Axel Kristoffersen, beskriver forprosjektet 

som svært detaljert. Selv skruer, skiver og muttere 

er tegnet inn på spesielle konstruksjoner. 

Han beskriver det planlagte bygget som jordnært og «nedpå» 

i stilen. Fasaden er i grå skifer. 

– Det mest synlige elementet av «galskap» er den kjempestore 

«Alabasthallen» på toppen. Veggen vil bli opplyst fra innsiden, 

og vil kunnes sees fra svært lang avstand når det er mørkt. 

«Alabasthallen» består av tre store utstillingslokaler (3 x 

800 kvm) uten vinduer. Vegger er laget av glass med et sjikt 

av alabast/marmor mellom to glasslag. 

Nysæter anslår at prislappen vil ligge i Opera-klassen eller 

litt i underkant. Det vil si fem milliarder kroner. Strenge 

sikkerhetshensyn og krav til inneklima er med på å fordyre. 

Nasjonalmuseet blir et signalbygg, og vil kunne bli en publikumsmagnet 

som Operaen, som på godværsdager ligner 

et fuglefjell. Nasjonalmuseet får en takterrasse som vil være 

tilgjengelig for besøkende til museet. 

– Vi tror at Nasjonalmuseet blir et monument av et bygg 

som folk vil snakke om og som man vil ønske å besøke når 

man er i Oslo, sier Axel Kristoffersen. 

1 2 

1. Hovedinngangen til 

museet vil ligge ved den 

store gårdsplassen mellom 

de gamle stasjonsbygningene 

og det nye museet. 

Her blir det også uteservering 

og utstillinger 

av store skulpturer. 

2. Arkitektene ønsker 

at de store utstillingshallene 

skal være så rene 

i uttrykket som mulig. 

Ålborg Universitet i 

Danmark tester nå om 

ventilasjonsluften kan 

sive gjennom himlingsplatene 

slik at museet 

får helt glatte tak. 

3. Biblioteket i første 

etasje. 

3 

Statsbygg region øst, med 

kontor i Oslo, forvalter hele 

1 107 000 kvadratmeter 

eiendom i østlandsområdet. 

Eiendomsmassen er nesten 

like stor som Statsbyggs 

fire andre regioner til 

sammen, og omfatter flere 

av de bygningene som gjør 

Oslo til landets hovedstad. 

Forvalteransvaret er 

omfattende, området som 

dekkes er stort og noen av 

utfordringene er spesielle. 

» 

18 intro 26 tema i tall 28 tinghuset 34 gjøvik omsorgssenter 38 fem om statsbygg 

40 flaggermusgruven i gaustadskogen 44 bak fasaden: lukasz durlej og margrethe moe

Med ansvar for hovedstaden 

Regiondirektør Beate Bomann-Larsen leder Statsbyggs største regionkontor, og forvalter 

bygninger som Operaen, Høyesterett og Regjeringskvartalet. Men det er ikke bare 

bygninger og de 184 ansatte hun har ansvar for; hundehus, staller og laboratorier for mus er 

også under direktørens ledelse. Det samme er en gruve for utrydningstruede flaggermus. 


Foto: Jeton Kacaniku 

øst 

Regiondirektør Beate Bomann-Larsen 

sitter til daglig i et åpent kontorlandskap 

i åttende etasje i Statsbyggs lokaler 

i Byporten. Herfra kan hun 

bokstavelig talt skue utover sitt rike. 

– Størrelsen på regionkontoret er en utfordring 

i seg selv, sier Bomann-Larsen. 

Regionkontoret har 184 ansatte, hvorav de 

fleste er stasjonert på en eller flere eiendommer 

på Østlandet. Totalt genererer regionkontoret 

over 1,5 milliarder i husleieinntekt for 

Statsbygg. Penger som for det meste brukes 

til drift og vedlikehold og nye investeringer i 

bygninger. 

– Vi har ansatte fra Svinesund tollstasjon 

i sør til Høgskolen i Hedmarks avdeling på 

Evenstad i nord, forteller hun. 

Regiondirektør Beate Bomann- 

Larsen foran det største bygget 

hun har forvaltningsansvaret 

for: Politihuset i Oslo.

20 Tema: region øst ÅPENT ROM NR. 2 2012 

foto: Trond isaksen arkitekt: erling viksjø 

foto: morten brun arkitekt: johan henrik nebelong 

foto: Trond isaksen arkitekt: heinrich ernst shcirmer 

foto: trond isaksen arkitekt: riksarkitekten 

foto: Jaro Hollan arkitekt: lpo arkitekter as 

– Det er mer enn 30 mil mellom dem, men med 

dagens teknologi er avstandene et mindre problem. 

Hun kan fortelle at mange av driftssystemene 

på en eiendom kan fjernstyres fra andre 

eiendommer. 

Regjeringskvartal 

Hvis Boman-Larsen kaster et blikk ut av kontorvinduet 

mot nord, ser hun Høyblokken i Regjeringskvartalet 

innpakket i hvit duk. 

– Vi hadde to driftsmedarbeidere på jobb i den 

blokken 22. juli i fjor. Jeg er utrolig glad for at 

det gikk bra med dem. Selv var jeg på ferie, men 

hev meg i bilen og kjørte til Oslo. Her var Statsbyggs 

kriseteam ferdig organisert ti minutter 

etter at bomben sprang. Det var bare å brette opp 

ermene og gå i gang med å sikre folk og verdier 

og finne erstatningslokaler til 2000 departementsansatte 

som skulle på jobb mandagen 

etter. Den jobben klarte vi, forteller en tydelig 

stolt regiondirektør. 

– Det pågangsmotet og den innsatsviljen som 

alle i Statsbygg viste den helgen og ukene etter, 

er det all grunn til å være stolt av, understreker 

Bomann-Larsen. 

Statsbygg klarte den første uken å komme opp 

med 10 000 aktuelle arbeidsplasser som kunne 

huse departementene. Nå er alle vel i hus. Samtidig 

har Statsbygg sikret verdier og ryddet kvartalet. 

Det er levert over 4300 tonn med avfall fra 

kvartalet. 880 tonn av dette var asbestforurenset 

og måtte spesialbehandles. Til nå har bare 

oppryddingen etter ugjerningen kostet mer en 

300 millioner kroner. 

– Nå ser vi fram til at Regjeringen fatter vedtak 

om kvartalets videre skjebne. Vi gleder oss til å 

bygge opp igjen og ta kvartalet i bruk, forteller 

Boman-Larsen. 

Slott og Høyesterett, men ikke Storting 

– Det er en spesiell oppgave å forvalte eiendommene 

til landets regjering. Det betyr at vi huser 

vår egen eier: Fornyings-, administrasjonsog 

kirkedepartementet. Dette er kunder som har 

all grunn til å være krevende. Det er ikke et alternativ 

å ha utenlandske besøkende på høyt 

nivå som står fast i heisen i R5, slår regiondirektøren 

fast. 

– Men vi forvalter også boligene for politisk 

ledelse og stortingsfolk som kommer utenbys 

fra, kan Bomann-Larsen fortelle. – I tillegg til 

Det kongelige slott, da! 

– I Statsbygg har vi en egen avdeling som tar 

seg av de eiendommene som Kongen har disposisjonsretten 

over. Dette forvaltningsansvaret 

foregår i tett samarbeid med Det kongeli- 

1 

2 

3 4 

5 

1. Statsbygg har fjernet 4300 tonn 

avfall fra Regjeringskvartalet etter 

ødeleggelsene. To ansatte var til 

stede der da bomben smalt. De ble 

ikke skadet. 

2. Svinesund tollstasjon: Den sørligste 

eiendommen til Statsbygg øst. 

3. Oscarshall er blitt hvit igjen. 

4. Oslo fengsel: Tidligere kalt Botsen. 

Blir Egon Olsen løslatt snart 

5. Fengslene har brukere med svært 

ulike behov, fra langtidsinnsatte og 

psykisk syke til innsatte fra en rekke 

forskjellige kulturer. Det er stor slitasje 

på bygningsmassen. Samtidig er 

fengslene arbeidsplassen til ansatte i 

Kriminalomsorgen og andre, som 

helsearbeidere og lærere som har 

krav på et godt arbeidsmiljø. Mange 

av fengslene hadde vedlikeholdsetterslep 

da Statsbygg overtok, og 

vedlikeholdsbehovet er fortsatt 

omfattende. Mange av fengslene er 

fredet etter kulturminneloven, slik 

som Ila fengsel (bildet) fra 1939. 

Dette er med på å gjøre forvaltningen 

av fengslene til et utfordrende og 

spennende område.

16 tema: formålsbygg 

ÅPENT ROM NR. 2 2012 region øst 23 

foto: Jiri Havran arkitekt: hans jakob sparre 

foto: trond isaksen arkitekt: snøhetta as 

foto: trond isaksen arkitekt for rehabilitering (2000): riseng og kiehl as 

foto: statsbygg arkitekt: hans d. f. linstow 

foto: morten brun 

foto: ivan brodey arkitekt tilbygg: sverre fehn 

ge hoff. På Slottet er det for eksempel slik at 

Statsbygg tar seg av de byggemeldingspliktige 

arbeidene og vedlikehold av fasader og tak. 

Hoffet tar seg av interiørene og parkanlegget. 

Dette samarbeidet går svært godt. I disse 

dager ferdigstiller vi nytt kobbertak på Slottet. 

Det skal bli spennende å se det ferdig, sier 

Bomann-Larsen 

– På Bygdøy restaurerte Statsbygg Bygdø 

kongsgårds hovedbygning og Oscarshall med 

den samme ansvarsfordelingen som på Slottet. 

I tillegg har Statsbygg også restaurert det 

gamle Bygdøy sjøbad. Sjøbadet framstår nå 

som et ettertraktet friluftsområde ved sjøkanten. 

Statsbygg huser også Høyesterett. Oslo kunne 

vel neppe kalle seg hovedstad om ikke Slottet, 

Regjeringskvartalet og Høyesterett hadde ligget 

her. 

– Men hvorfor ligger så ikke Stortinget under 

deres forvaltning spør vi. 

– Det har med maktfordelingsprinsippet i den 

norske forfatningsordningen å gjøre, forteller 

Beate Bomann-Larsen. – Spesielt er det viktig at 

den lovgivende og bevilgende makt som Stortinget 

utgjør er skarpt adskilt fra den utøvende 

1 

2 

3 

4 

1. Hovedtrappen i Høyesteretts hus voktes av løver. 

2. Åker gård har sin historie tilbake til år 1600. 

3. Solen leker i vinduene til Den norske Opera & Ballett. 

4. Oslo bispegård fra 1623. 

5. Arkitekturmuseet ligger i det som var Norges Banks filial. 

Den nye paviljongen er tegnet av Sverre Fehn. 

6. Det kongelige slott med Slottsplassen. 

5 

6


Den viktigste målsettingen for meg som regiondirektør er at kundene 

våre er fornøyde med vår forvaltning av bygningene de jobber i. 

beate bomann-larsen, regiondirektør region øst 

foto: Jaro Hollan arkitekt for ombygging: jarmund/vigsnæs AS 

foto: trond isaksen 

foto: statsbygg arkitekt: ash arkitektstudio 

foto: Jaro Hollan arkitekt: arkitim a/s 

foto: Thomas Bjørnflaten arkitekt: økaw arkitekter as 

1 

2 3 

4 5 

1. Kantinen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. 

Bygningen har opprinnelig vært transformatorverksted 

for Oslo Lysverker, men ble ombygget til skole i 2001. 

2. Vien-senteret barnevernsinstitusjon på Hamar. 

3. Nasjonalt folkehelseinstitutt på Lindern i Oslo. 

4. Bygdøy sjøbad er blitt en attraktiv badeplass for Oslos 

innbyggere. 

5. Høgskolen i Hedmark, avdelingen på Evenstad. 

makt, altså regjeringen. Derfor forvalter Stortinget 

sin egen eiendom! 

Kultur, museer og høgskoler 

Regionkontoret er også forvalter av mange bygninger 

knyttet til kultursektoren. 

– Den største er jo Operaen i Bjørvika, forteller 

Bomann-Larsen. Hun ser ut av vinduet mot 

sør fra pulten sin og ser rett på Operabygget. 

– Det er fantastisk hvor populært det bygget er 

blitt. Det brukes av turister og folk på søndagstur 

i et omfang vi aldri hadde drømt om, forteller 

hun. – Men det gir noen utfordringer også. Vi 

hadde aldri trodd at vedlikehold og rengjøring 

av Operaen skulle bli så krevende, legger hun 

litt tankefullt til. 

Statsbygg huser også Nasjonalgalleriet, Samtidsmuseet 

og Arkitekturmuseet i Oslo. 

– Vi planlegger at Nasjonalmuseet skal få nytt 

hus nede på Vestbanen om noen år. Hva vi skal 

bruke de husene de bor i nå til i framtiden, er 

vi i ferd med å utrede, sier Bomann-Larsen. 

– Ellers er høgskolesektoren vår største kunde. 

Den strekker seg fra Høgskolen i Østfold utenfor 

Halden til det tidligere nevnte bygget for 

Høgskolen i Hedmark på Evenstad. Totalt har 

vi høgskolekomplekser på ti forskjellige steder 

i østlandsområdet. 

For mann og mus 

– Den viktigste målsettingen for meg som regiondirektør 

er at kundene våre er fornøyde med vår 

forvaltning av bygningene de jobber i, slår regiondirektør 

Beate Bomann-Larsen fast. 

– Vi skal gjøre jobben vår som eiendomsforvaltere 

slik at de kan trives og gjøre sin jobb. Dernest 

er det viktig at vi driver vår forvaltning på 

en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Det 

er viktig for en profesjonell eiendomsforvalter. 

– Det er også viktig at bygningene våre gir gode 

opplevelser for publikum. Det skal være lett å 

finne fram i et tinghus, og offentlige lokaler skal 

være tilgjengelige for alle. Vi forvalter også statuer 

og plasser i hovedstaden. Dette skal være 

trygge steder å ferdes og det skal se ordentlig ut, 

sier regiondirektøren. 

– Men visste du at vi ikke bare stiller lokaler til 

rådighet for folk spør hun litt underfundig. – Vi 

forvalter i tillegg stallen til politihestene, hundehus 

for politihundene og laboratorier med mus. 

Dessuten passer vi på en gruve for utrydningstruede 

flaggermus, smiler Beate Bomann-Larsen. 

Les om flaggermusreservatet 

i Gaustadskogen på side 40

26 Tema i tall ÅPENT ROM NR. 2 2012 

arkitekt: arkitektkontoret erik riul as 

foto: marte garmann 

foto: morten brun 

1 

3 

nyeste bygg 

eldste bygg 

sto ferdig i 

1600 

åker gård 

sto ferdig i 

2012 

Trandum 

transittmottak 

Statsbygg region øst 

forvalter en eiendomsmasse 

som utgjør 1 107 000 

kvadratmeter. Men hvilket 

bygg er størst, minst, nyest 

og eldst blant dem 

1 4 

2 5 6 

11 12 

øst 

7 

8 

3 

9 

10 

2 

4 

største bygg 

48 700 

kvadratmeter 

Grønland 

politihus 

minste bygg 

4,2 

kvadratmeter 

vaktbu, onsrud, 

ullensaker 

arkitekt: telje-torp-aasen 

foto: jaro hollan 

foto: espen stålhanske 

11 

visste du at ... 

Statsbygg forvalter øyer 

oslo. Nakholmen, Lindøya og Bleikøya eies av staten 

og er regulert til friluftsområde. De første hyttene ble 

oppført i 1922. I tillegg til øyene forvalter Statsbygg 

store friluftsområder på vest- og nordsiden av Bygdøy 

samt Solbukta («Vaske-Bakke»-stranden). 

40 000 

Oslo fengsel fra 1851 er Norges største og 

eldste fengsel med 396 plasser og i underkant 

av 40 000 kvm. Halden fengsel er 

Norges nyeste fra 2009. Begge forvaltes 

av Statsbygg region øst. Statsbygg overtok 

forvaltningen av fengslene i 2009, og om 

lag halvparten av landets fengsler ligger i 

region øst, regnet i antall kvadratmeter. 

foto: Thomas Bjørnflaten 

12 

Gaustad gård 

oslo. Gaustad gård med 3500 dekar 

skog i den sørlige delen av Nordmarka 

eies og forvaltes av Statsbygg. 

Eiendommen strekker seg som en 

tynn tarm fra Rikshospitalet ved Ring 

3, på vestsiden av Sognsvann og Store 

Åklungen og opp til Skjennungen 

– det skulle være kjente navn for 

markabrukere i hovedstaden. Den 

sørligste delen av eiendommen er 

innmark som brukes til hestebeite og 

kornproduksjon. Det er fra skogen i 

samme område at Stortinget får sitt 

årlige juletre i gave fra Statsbygg. 

foto: statsbygg 

Grotten 

5 

oslo. Bygningen er et 

trehus fra 1840, reist av 

Henrik Wergeland. Grotten 

er statens æresbolig for 

fortjente kunstnere. I dag bor 

forfatter og dramatiker Jon 

Fosse i boligen. Wergelandbysten 

under Grotten blir 

bekranset hver 17. mai. 

foto: Jiri Havran 

Ridehuset 

6 7 8 9 10 

oslo. I 1971 flyttet politiets rytterkorps inn i offisersstallen 

og ridehuset ved Akershus festning. Bygningene 

er fra hhv. 1891 og 1900. De var ferdig rehabilitert og 

restaurert av Statsbygg i 2009. 

foto: trond isaksen 

Villa Stenersen 

oslo. Funkisbolig 

oppført for kunstsamleren 

og finansmannen Rolf 

Stenersen i 1937 av arkitekt 

Arne Korsmo. Stenersen ga 

huset til staten til bruk som 

statsministerbolig i 1974. 

Glassbyggersteinene ble 

restaurert i 2003. 

foto: eivind tellefsen 

Høgskolen i Gjøvik 

gjøvik. Statsbygg forvalter mange skoler og 

barneinstitusjoner i region øst. Høgskolen i Gjøvik 

ble etablert i 1966. 40 år senere, i 2006, sto et nytt 

sentralbygg klart til bruk. 

foto: Jaro Hollan 

arkitekt: amund gulden 

Statistisk sentralbyrå 

kongsvinger. Fra starten i 1960/61 og fram til det 

første bygget sto klart i 1987, var SSB lokalisert ulike 

steder i Kongsvinger. Med nybygget på plass i 2005, 

ble for første gang alle ansatte i samlet under ett tak. 

foto: Finn Aasum 

arkitekt: Anderssen + Flemming AS 

Magnormoen 

eidskog. Grenseovergangen ved Magnor på riksveg 

2 er Norges nest største innfartsåre. Stasjonen har 

blant annet et eget kontrollbygg 

for bremseprøver. 

foto: Jaro Hollan 

arkitekt: sjåtil & fornæss as 

1840 

1891 1939 

1600 1850 1880 1900 1920 1940 1950 1960 

1966 

1987 2011 

1970 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2012 

1600 HAMAR ÅKER GÅRD 

1623 oslo oslo bispegård 

1751 SØRUM BLAKER SKANSE 

1820 ULLENSAKER ONSRUD leir 

1828 OSLO ARKITEKTURMUSEET (oppr. norges banks filial) 

1840 OSLO STATENS ÆRESBOLIG, GROTTEN 

1850 EVENSTAD HØGSKOLEN I HEDMARK 

1850 oslo Oslo Fengsel 

1860 oslo PILESTREDET 12 (forretnings-/kontorbygg) 

1860 BÆRUM LILLEHAGEN OPPVEKSTSENTer 

1866 oslo møllergata 17 (regjeringsbygg) 

1872 oslo VESTBANEN 

1877 hamar HØGSKOLEN I HEDMARK 

1877 oslo REGJERINGENS REPRESENTASJonsANLEGG 

1878 oslo st. olavs gate 32 (tidligere ngo) 

1880 HALDEN ALFHEIM UNGDOMSHJEM 

1881 OSLO NASJONALGALLERIET 

1889 oslo STATSMINISTERBOLIG 

1890 oslo UTENRIKSDEPARTEMENTET, VICTORIA TERRASSE 

1891 OSLO OSLO POLITIDISTRikt, stall 

1895 lillehammer HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 

1899 oslo REGJERINGSBYGG 6 (tidligere enkekassa) 

1900 ås ÅS UNGDOMSSENTER 

1903 oslo HØYESTERETTS HUS 

1906 oslo MUSEET FOR SAMTIDSKUNST (oppr. norges bank) 

1906 oslo g-blokken 

1907 oslo POLITIHØGSKOLEN 

1919 oslo GIMLEKOMPLEKSET (boliger) 

1920 oslo VILLA GRANDE 

1922 oslo nasjonalt FOLKEHELSEINSTITUTT 

1923 elverum HØGSKOLEN I HEDmark 

1925 østheim SARPSBORG Barne- OG UngdomsAVDeling 

1934 nannestad FJELLET UNGDOMSHJEM 

1938 oslo GRUBBEGATA 1 (tidligere tinghus) 

1938 oslo HUSEBY KOMPETANSESENTER 

1939 oslo villa stenersen 

1940 oslo HUSEBY KOMPETANSESENTER 

1945 oslo LØREN TRANSITTMOTTAK 

1948 grue GRUE BARNEVERNSENTER 

1950 hamar VIEN-SENTERET 

1952 våler NORDBYBRÅTEN SIVILFORSVARSLEIR 

1953 oslo UIO, PSYKOLOGISK INSTitutt 

1958 oslo HØYBLOKKEN 

1958 ørje ØRJE TOLLSTED 

1959 oslo UIO (nå inst. for medier og kommunikasjon) 

1964 stange STANGE UNGDOMSHJEM 

1965 gjøvik MJØSVOLL UNGDOMSHJEM 

1966 gjøvik HØGSKOLEN I GJØVIK 

1966 sarpsborg HØGSKOLEN I ØSTFOLD 

1966 oslo BREDTVET/TORSHOV KOMPetanseSENTER 

1966 Skiptvet SKIPTVET OMSORGSSENTER 

1967 lillehammer STATENS HUS 

1968 Ullensaker Ullersmo Fengsel 

1969 oslo Y-BLOKKEN 

1971 oslo PILESTREDET PARK (TIDLIGERE patologibygget) 

1973 Halden Høgskolen i Østfold 

1973 hamar HAMAR TRAFIKKSTASJON 

1973 gjøvik GJØVIK OMSORGSENTER FOR BARN 

1974 oslo OSLO TRAFIKKSTASJON, BILTILSYNET 

1975 oslo SKÅDALEN KOMPETANSESENTER 

1978 oslo S-BLOKKEN 

1978 oslo RIKSARKIVET 

1978 oslo POLITIHUSET I OSLO 

1978 moss KNAPPESTØPEREN BARNE- og Ungdomshjem 

1983 eidsvoll EIDSVOLL OMSORGSSENTER FOR BARN 

1983 jessheim TJERNLIA UTREDNingssENTer 

1983 lierfoss LIERFOSS BARNE- OG UNGDOMSHJEM 

1985 ski ØSTBY TOLLSTED 

1986 lillestrøm LILLESTRØM TRAFIKKSTASJON 

1986 svinesund SVINESUND TOLLSTED 

1986 åsnes ÅSNES TOLLSTED 

1987 kongsvinger STATISTISK SENTRALBYRÅ 

1988 oslo REGJERINGSBYGG 4 

1989 oslo NORGES MUSIKKHØGSKOLE 

1991 bærum JONG UNGDOMSHJEM 

1991 vestby FOLLO KORTTIDSINSTITUSJON 

1993 oslo OSLO TINGHUS 

1994 drøbak DRØBAK TRAFIKKSTASJON 

1994 rena HØGSKOLEN I HEDMARK 

1994 gjøvik SELJELIA SENTer FOR BARNEVern 

1996 oslo REGJERINGSBYGG 5 

1996 oslo OSLO POLITIDISTRikt, HUNDETJENESTEN 

1997 trysil LUTUFALLET TOLLSTED 

1997 lillestrøm JUSTERVESENET, KJELLER 

1998 Ullensaker GARDERMOEN TOLLSTED 

1999 hamar HAMAR TINGHUS 

1999 halden JIBBE UNGDOMSSENTER 

2001 lillestrøm STATENS HAVARIKOMMisjon FOR TRANSPORT 

2002 asker GULLHELLA BARNEVERNSENTER 

2003 asker BILLINGSTAD TRAFIKKSTASJON 

2005 tune BORG BARNE- OG FAMilieSENTER 

2007 oslo OPERAEN 

2010 Halden Halden Fengsel 

2010 oslo SKIPTVET OMSORGSSENTER 

2011 Eidskog MAGNORMOEN KONTROLLPLASS 

2012 ullensaker POLITIETS UTLENDINGSENHET 

listen viser et utvalg offentlige bygg. de fleste er forvaltet og/eller bygget av statsbygg. på mange av eiendommene er bare 

første byggetrinn nevnt, og mange av byggene er bygget til andre formål enn de brukes til i dag. Listen er ikke uttømmende.

oslo tinghus 

32 24 tema: formålsbygg 

C.J. Hambros plass 4, Oslo 

region øst 29 

Byggeår 

1993 

Funksjon 

Huser Oslo tingrett og Oslo 

byfogdembete 

Arkitekt 

Østgaard Arkitekter AS 


Byggherre, forvalter og drifter. 

Oslo tinghus huser to ulike rettsinstitusjoner: Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. 

tilbake til 

hverdagen 

Oslo tinghus fremstår som et 

moderne bygg, selv nesten to 

tiår etter at bygget sto ferdig. 

Norgeshistoriens største rettssak er over. Det er derimot 

ikke den øvrige aktiviteten i Oslo tinghus. Her kan hvem som 

helst gå inn for å overvære en rettssak, delta i en vielse, ordne 

opp i et dødsbo eller kopiere papirer. Noen kommer også 

bare for å låne toalettet. Hverdagen er tilbake. 

Tekst: Jan Solberg Foto: Ivan Brodey

ÅPENT ROM NR. 2 2012 

Hver morgen på vei til arbeidet, 

gleder jeg meg til å møte en av 

de flotteste husfasadene i Oslo 

og åpne de store og utrolig flotte 

inngangsdørene til tinghuset. 

Geir Engebretsen, sorenskriver 

O 

slo tinghus, som huser domstolene, 

Oslo byfogdembete og Oslo tingrett, 

er et åpent bygg. Hvem som helst 

kan gå inn. 

– Vi vil at bygget skal føles åpent, sier driftssjef 

Åge Solberg i Statsbygg. 

Arkitekturen bidrar til åpenheten. Inngangspartiet 

er fritt og inviterende. Ytterdøra er høy 

og bred. Hovedfasaden i lys naturstein. 

Trafikken inn og ut av bygget et stor. I tillegg 

til byggets 250–300 ansatte, har Oslo tinghus 

1000–1500 besøkende på en vanlig hverdag. 

– Ytterdøra er nesten konstant i bevegelse, 

forteller Solberg fornøyd. 

Sorenskriver Geir 

Engebretsen er glad 

i Oslo tinghus. 

Kunstneren Ole Lislerud har 

utsmykket den åpne hovedhallen 

i bygget med håndskrevne lovtekster 

på brente leirtavler. 

energiforbruket halvert 

Men folkestrømmen har også en pris: varmetap. 

Inntil nylig var tapet enormt. Store mengder 

kaldluft slapp inn gjennom ytterdøra. I resepsjonen 

satt vaktene i boblejakke på de kaldeste 

dagene. Kaldlufta fortsatte innover gangen, til 

byggets atrium, og presset varmluft oppover til 

glasstaket 43 meter over bakken. Der forsvant 

varmen ut. 

En rekke kreative løsninger har gjort at energiforbruket 

ved Oslo tinghus nå er halvert. Da 

eiendomsforvalter Bjørnar Asp i Statsbygg fikk 

ansvar for bygget i 1999, var forbruket 204 kilowatt 

per kvadratmeter. I fjor var det 116. 

For å stoppe kaldlufta ved inngangen, ble det 

montert en sideveis varmluftsblåser. Under 

taket er det også gjort store utbedringer. Varmluft 

suges nå inn i ventiler og blåses mot glassrutene 

i taket, og slik stoppes varmeflukten. 

Oppvarmet glass holder mye bedre på varmen 

enn kaldt glass. 

Det fine er at det er overskuddsvarme som 

i stor grad brukes, og ikke strøm. Solberg forklarer 

det slik: 

Det innebygde atriet gir 

mye lys nedover i etasjene.

ÅPENT ROM NR. 2 2012 region øst 33 

Før ombyggingen i år brukte bygget 1,7 millioner kilowatt til oppvarming 

per år. Målet denne vinteren er å komme oss under 1 million. 

Åge Solberg, Statsbygg 

1 

2 3 

4 5 6 

1. Hele verden fulgte 

Breivik-saken som gikk fra 

rettssal 250. Salen ble ombygget 

rett før saken, og 

kan huse store rettssaker 

i årene som kommer. 

2. Driftssjef Åge Solberg 

er stadig på jakt etter løsninger 

som kan gjøre 

Oslo tinghus enda mer 

energiøkonomisk. 

3. En rettsbygning med 

stor aktivitet og mange 

mennesker, trenger effektiv 

klimaavkjøling. Varmen 

som blir til under produksjonen 

av kaldluft, brukes 

til å varme opp bygget. 

4. Lys naturstein er toneangivende 

materiale i tinghuset. 

Bruttoarealet er 

23 000 kvadratmeter fordelt 

på ti etasjer og kjeller. 

5. Sal 250, hvor Breiviksaken 

gikk, byr på det aller 

mest moderne innen 

kameraer og teknisk utstyr. 

6. Mye varmluft forsvant ut 

gjennom glasstaket i atriet, 

men smarte energitiltak 

har endret på det. 

– I offentlige bygg trengs det mye komfortkjøling, selv midt 

på vinteren. Vi har rettssaler som blir for varme og datarom 

som må avkjøles. Produksjonen av kaldluft kan sammenlignes 

med et kjøleskap: Det blir varmt på baksiden, og denne 

varmen utnytter vi. 

konkurrerer med nybyggene 

Mens mange andre bygg kaster overskuddsvarmen, bruker 

Oslo tinghus den til oppvarming av rom og vann i tillegg til 

gatevarme (fortau og trapp). Nå er også et nytt klima- og varmeanlegg 

montert og satt i drift, og Solberg er svært optimistisk 

i forhold til energiforbruk fremover. 

– Før ombyggingen i år brukte bygget 1,7 millioner kilowatt 

til oppvarming per år. Målet denne vinteren er å komme oss 

under 1 million. 

Da Oslo tinghus sto ferdig i 1993, var strømprisen lav og 

energiforbruk hadde lite fokus. 

– Slik er det ikke nå, sier Solberg. – Vi må hele tiden tenke 

nye løsninger. Nå bytter vi ut taklys. Tradisjonelle lyspærer, 

som det finnes 1500 av ved tinghuset, byttes til såkalte ledlamper. 

Lysstyrken er den samme, men energiforbruket reduseres 

fra 56 watt per time til 7. 

Oslo tinghus er ifølge Solberg blitt så energiøkonomisk at 

selv nybygg har vanskelig for å konkurrere. 

– Det er moro å se at det går an, sier driftssjefen. – Ledelsen 

i Statsbygg har vært svært positiv og støttende til våre forslag, 

og det skaper entusiasme for å tenke nytt. 

Fornøyd sorenskriver 

Bygget er også estetisk, ifølge sorenskriver Geir Engebretsen, 

som er fornøyd bruker av Oslo tinghus. 

– Hver morgen på vei til arbeidet, gleder jeg meg til å møte 

en av de flotteste husfasadene i Oslo og åpne de store og utrolig 

flotte inngangsdørene til tinghuset, sier han. – Det er en 

god start på dagen. Og hver ettermiddag, på vei hjem, har jeg 

en god opplevelse av å se utover den flotte åpne arkitekturen 

inne i bygget. Jeg er særlig glad i den åpne hovedhallen. Rommet 

preges av en skulpturell trapp, kunstnerisk utsmykket 

av Ole Lislerud. Det er så fint å gå opp denne trappen i bygget 

og møte lyset fra takvinduene. 

Engebretsen sier han også setter stor pris på de mange 

vakre og funksjonelle rettssalene. Han sier de gir gode rammer 

for det alvorlige domstolsarbeidet, samtidig som de er 

gode arbeidsplasser for de som har sin jobb i tinghuset. 

Sorenskriveren er også begeistret for ombyggingen som ble 

gjort før Breivik-saken. Han beskriver resultatet som en flott 

og funksjonell rettssal som hele verden har kunnet oppleve 

gjennom rettssaken. 

Salen skal beholdes som den er. Rettssal 250 er særlig egnet 

til å gjennomføre de største og mest mediefokuserte sakene. 

fleksibelt rettslokale 

Hele andre etasje ved tinghuset, totalt 71 rom, ble berørt av 

ombyggingen før rettssaken. På tross av at arbeidet var svært 

omfattende, kom man i mål to uker før saken startet. Salen 

er fleksibel, med flyttbare moduler. 

Det tekniske utstyret er svært moderne, blant annet med 

kameraer som fjernstyres fra et redigeringsrom. Totalt ble 

det trukket 25 kilometer med kabel. 

For sju år siden var Oslo tinghus gjenstand for en enda mer 

omfattende ombygging. En fjerdedel av arealet ble berørt. 

Formålet da var å få flere rettssaler og meklingsrom.

Gjøvik omsorgssenter 

Gjøvik 

Byggeår 

Opphavleg bygt i 1973. 

Ombygging i 2010. 

Funksjon 

Barnevernsinstitusjon 

Arkitekt 

Plan og Prosjekt 

Arkitekter 


Byggherre, forvaltar og drifter. 

ein varm heim 

Høgt over Mjøsa søkjer barn tryggleik etter flukt frå krig. Gjøvik 

omsorgssenter er lunt og solid. Det er òg eit av føregangsprosjekta 

til Statsbygg i arbeidet med å byggje og bu miljøvennleg. 


Foto: Ivan Brodey


Barna set pris på å ha tryggleik. For det er mykje sorg 

og sakn blant dei. Somme er traumatiserte etter krig 

og flukt. Men etter at dei har vore her ei stund, liknar 

barna meir og meir på norske barn og ungdommar. 

Geir Rune Nyhus, senterleiar Gjøvik omsorgssenter. 

T 

eglsteinshusa ligg på ei høgd med utsikt milevidt 

utover den blå innsjøen. På graset mellom husa 

speler nokre barn fotball mens dei ventar på at 

middagen skal bli ferdig inne på kjøkkenet. Dei er 

langt frå krigen. Dei er òg veldig langt frå mamma og pappa. 

– Barna set pris på å ha tryggleik. For det er mykje sorg og 

sakn blant dei. Somme er traumatiserte etter krig og flukt. 

Men etter at dei har vore her ei stund, liknar barna meir og 

meir på norske barn og ungdommar. Dei er opptekne av at 

dette skal vere mest mogleg likt ein heim, forklarer senterleiar 

Geir Rune Nyhus ved Gjøvik omsorgssenter. 

Barna som bur her, er einslege, mindreårige asylsøkjarar. 

Her på Gjøvik får dei vere mens norske styresmakter behandlar 

asylsøknaden deira, og mens dei så ventar på å flytte til ein 

annan kommune eller på å bli sende ut av landet. For somme 

tek ventetida fire–fem månader, for andre eit år eller to. 

ville byggje miljøvennleg 

Då Statsbygg, i tett samspel med leigetakaren, Bufetat, skulle 

gjere bygningane klare til bruk, var målet derfor å gjere dei 

til ein god stad for barna, for dei tilsette og ikkje minst for 

verda omkring. Miljøomsyn i alle tydingane av ordet blei ein 

raud tråd i prosjektet. 

– Vi fekk klare beskjedar frå Bufetat om at dei ønskte å byggje 

miljøvennleg, ikkje berre når det gjeld energibruk, men 

òg ved å bruke miljøvennlege materiale, forklarer prosjektleiar 

Tommy Pedersen frå Statsbygg. 

Det er no to år sidan Statsbygg totalrenoverte det som var 

ein internatskole frå 70-talet. Strengt teke var det berre planlagt 

ei ganske enkel oppussing. Men etter nærmare undersøkingar 

viste det seg å vere nødvendig å gå grundigare til verks. 

– Vi overtok ein eigedomsmasse frå starten på 70-talet, 

som viste seg å vere i dårlegare stand enn vi såg for oss, forklarer 

Pedersen. 

tre, teglstein og kopar 

Rust, ròte og fukt blei fjerna frå bygningskonstruksjonen. Der 

det var sprekkdanningar i fasaden, blei gammal teglstein erstatta 

med ny. Fleire av bygningane blei òg utvida med tilbygg 

kledde i kopar. Som nye var dei skinnande blanke, no er dei 

brunlege og matte. Men med åra vil dei oksidere og bli eirgrøne. 

Materiala tre, teglstein og kopar er valde i tråd med ambisjonane 

Statsbygg har om å bruke miljøvennlege materiale. 

Dette er materiale som inneheld minimalt med helse- og miljøskadelege 

stoff, og som samtidig fører til låge utslepp av 

klimagassar. 

– Det er kjempefint at vi har fått dei nye bygga. Eg føler meg 

privilegert som har fått vere med frå starten i ein institusjon 

med nytt bygg. Eg trivest godt på grunn av barna. Men bygga 

er ein bonus, fortel miljøterapeut ved Gjøvik omsorgssenter, 

Rune Kristensen. 

Han gjer klar til middag i eit av småhusa med plass til seks 

barn og to vaksne i kvart. Langbord kan dekkjast til mange. 

Og dei som besøkjer denne heimen eller administrasjonsbygninga 

ved sida av, kjenner snart ein lun varme under føtene. 

Det er vassboren varme, pumpa opp via 200 meter djupe 

varmebrønnar. 

Statsbygg har nemleg sett seg høge mål når det gjeld energibruk. 

Innan 2020 skal ein tredjedel av eigedomsmassen ha 

energikarakteren C eller betre. For å nå målet, må ikkje berre 

nybygg, men òg eksisterande bygningar begynne å bruke miljøvennlege 

energikjelder. 

«energikamp» 

Gjøvik omsorgssenter har fått energikarakter B, noko som 

mellom anna inneber lågt energiforbruk per kvadratmeter 

og at over halvparten av energien som blir brukt i bygga er 

fornybar. Men å halde styr på varmeomnar er ikkje alltid enkelt 

for barn som ikkje er vane med det. 

– Somme gongar opnar barna berre vindauget dersom det 

blir for varmt, i staden for å skru ned radiatoren, fortel driftsleiar 

i Statsbygg, John Brendbakken. 

For å engasjere både barn og vaksne på Gjøvik omsorgssenter 

i energisparing, har Statsbygg utvikla ei forbrukstavle som gjer 

at alle lett kan følgje med på kor mykje energi som blir brukt 

i kvart av bygga. Målet er at dei ulike bygga skal ha ein liten 

«energikamp» seg imellom, der målet er å bruke minst mogleg 

energi. Den nyutvikla tavla har hatt nokre startvanskar og ikkje 

alltid fungert etter planen, men fordi ho overvaker straumbruken 

døgnet rundt, har ho òg hatt den positive biverknaden at 

unødvendige energisluk er blitt oppdaga og utbetra. 

Andre utilsikta effektar kan òg statsbyggeigedommen på 

Gjøvik ha hatt. På spørsmål om kva han drøymer om, peiker 

ein afghansk gut på bygga omkring oss. 

– Eg skal bli ingeniør, seier han. 

– Eg er flink til å lage slike hus. 

1 

3 4 

6 

1. – Vi merker det på den 

jamne temperaturen. Det 

er godt inneklima her, ikkje 

«airconditionkaldt», seier 

Torill Servan, som er 

pedagogisk rådgivar ved 

Gjøvik omsorgssenter. 

2. Det er god plass til leik 

på dei store plenane ved 

omsorgssenteret. 

3. Denne lille hagen er forma 

som eit utbreidd verdskart. 

I små avlukke står 

trær frå dei ulike verdsdelane 

med røter i norsk 

jord. Tanken er at barna kan 

sitte på benkane her når 

dei treng ro til ettertanke. 

Installasjonen «Arboretum 

2011» er laga av Statsbygg i 

samarbeid med Rintala 

Eggertson Arkitekter. 

4. Gjøvik omsorgssenter 

blir varma opp på ein miljøvennleg 

måte ved hjelp 

av varmebrønnar som går 

200 meter ned i bakken. 

5. Bygningane har fasadar 

i teglstein. Tilbygga har fasadar 

i kobber, og blir med 

åra grøne. 

6. Store tønner med underjordiske 

beholdarar gir god 

plass til alt avfallet som skal 

kildesorterast. 

7. Mange av barna som bur 

på Gjøvik omsorgssenter 

er gutter i alderen 11 til 

15 år som har flykta frå krig, 

mange frå Afghanistan. 

Dei fleste får bli i Noreg, 

men mange blir boande 

på Gjøvik i over eit år før 

dei blir bosatt i ein annan 

kommune. 

2 

5 

7


Eugenie Skilnand 

Solist i Nasjonalballetten, Operaen 

om statsbygg 

1 Mitt forhold til Statsbygg som forvalter 2 Mitt favorittrom i bygningen 

1 

Er utrolig takknemlig overfor 

Statsbygg som har bygget dette 

fantastiske huset til oss! Nå som vi er vel 

etablert i huset, er Statsbygg som en 

påpasselig onkel som ordner opp for oss 

og passer på huset når noe ikke er som 

det skal. 

2 

Helt klart vårt Studio B i fjerde 

etasje. Det har det fineste lyset til 

alle døgnets tider, med vinduer fra gulv til 

tak og utsyn både over Ekerbergåsen og 

utover sjøen. Elsker å danse i det studioet! 

Gunnar Bergby 

Direktør i Høyesterett, Høyesteretts hus 

Geir Engebretsen 

Sorenskriver, Oslo tinghus 

Rigmor Aasrud 

Fornyings-, administrasjonsog 

kirkeminister, R5 

Elise Sandnes 

Stiftsdirektør, Oslo bispegård 

1 

Mitt forhold til Statsbygg 

som forvalter er meget bra. 

I tiden etter 22. juli viste også 

Statsbygg en utrolig smidighet, 

oppfinnsomhet og handlekraft. 

Bygningen forvaltes av Bjørnar 

Asp og driftstekniker Per Sætre, 

og samarbeidet er utmerket. Det 

er helt vesentlig at driftsteknikeren 

holder til i selve bygningen 

og kan løse oppgavene på en bra 

måte for brukerne. Men jeg må 

dessverre også trekke frem noe 

negativt når det gjelder utearealene. 

Blant annet er jeg ikke fornøyd 

med byggegjerdet rundt 

Høyesterett som sperrer av 

Høyesteretts plass. 

2 

Her er det nesten umulig å 

velge, vi har så mange praktfulle 

rom, men kanskje inngangspartiet 

– en vakker hall med to 

messingløver som vokter trappeløpet 

opp og inn i bygningen. 

1 

Statsbygg yter god service til 

oss som leietakere, både når 

det gjelder daglig drift og langsiktige 

behov. De er også opptatt 

av energivennlige og kostnadseffektive 

løsninger. Et tinghus 

representerer også et spesialtilpasset 

bygg, hvor det er nødvendig 

med langsiktige og forutsigbare 

rammebetingelser for 

domstolen. Det tilbyr Statsbygg. 

2 

Mine favorittsteder i Oslo 

tinghus er utkikkspunkter 

som gir oversikt over det flotte 

atriet vårt. Et stort innvendig 

rom, med utsikt over 8 etasjers 

intens arbeidsplass. Flotte gulv 

i publikumsområdet i granitt fra 

Iddefjorden, marmor fra Fauske 

og med innslag av Larvikitt. 

Kunstnerisk utsmykking av trappeløpet 

er integrert i bygget, og 

gjør det spennende å gå trappene 

på vei til jobb. 

1 

Statsbygg er en underliggende 

etat til FAD, noe som 

betyr at mitt departement skal 

følge opp etatens oppgaveløsning 

og resultater. Vi har en bestillerfunksjon, 

mens Statsbygg er 

byggherre for store og viktige 

offentlige byggeprosjekter – en 

rolle jeg synes de fyller med profesjonalitet 

og kompetanse. 

2 

I R5 bruker jeg stort sett all 

tiden min på jobb og møter, 

men noen ganger kan jeg unne 

meg en pause på den fantastiske 

takterrassen. Utsikten mot fjorden 

på den ene siden og Marka 

på den andre, og med Oslo 

spredt utover, er mektig. Det 

direkte utsynet mot høyblokka 

og skadene etter 22. juli gir meg 

en kraftig påminnelse om det 

som skjedde den dagen og den 

viktige jobben vi har å gjøre i 

tiden fremover. 

1 

Vi har et godt samarbeid med 

Statsbygg med jevnlige brukermøter 

og god oppfølging i det 

daglige. Det er mange utfordringer 

knyttet til å ha kontorer i et 

bygg oppført i 1883-84.Oslo bispegård 

har vært fredet siden 1994. I 

årene som fulgte ble innvendig og 

utvendig rehabilitering gjennomført 

og i år 2000 kunne bispedømmeadministrasjonen 

flytte inn i 

lokaler der tak, vegger og gulv var 

tilbakeført til opprinnelige farger. 

2 

Kapellet er helt klart mitt 

favorittrom. Det er bygget 

på ruinene av Olavsklosteret, 

og på veggene kan du se spor av 

utsmykningen fra 1200-tallet. 

Det er et vakkert rom med en 

helt spesiell akustikk. Jeg kaller 

det husets «hjerterom». Her 

har mennesker i århundrer vært 

samlet til bønn, fra munkene på 

1200-tallet og frem til i dag. 

Foto: erik berg / den norske opera & ballett

FLAGGERMUSHUS 

De har aldri betalt husleie. De har aldri vært med i noen kundeundersøkelse. 

De har aldri bedt om utbedringer av eiendommen. Likevel tilhører de noen 

av Statsbyggs mest fornøyde brukere. Bli med og se tilholdsstedet 

til Statsbyggs ukjente leietakere – flaggermusene. 


Foto: Marte Garmann

Gruveinngangen ligger godt skjult i terrenget – bare et lite skilt forteller hva som skjuler seg innenfor. 

Zoolog og flaggermusekspert Jeroen van der Kooij viser vei innover i den 70 meter lange gruveinngangen og 

peker ut noen av flaggermusenes favorittsteder. 

– Selve gruven der jernmalmen ble utvunnet er tettet igjen med store steiner, men luft siver inn og lager 

gjennomtrekk for flaggermusene som er i dvale i gruveinngangen, forklarer van der Kooij, eiendomsforvalter 

Jan-Tarald Jansen og driftsleder Børre Thorkildsen. 

Det er fuktig, det er mørkt og det er kaldt i gruveinngangen, men flaggermusene trives her. 

P 

å den lange listen over ulike bygninger 

og eiendommer i Statsbygg region 

øst, dukker det opp et innslag som 

vekker umiddelbar nysgjerrighet: En 

flaggermusgruve i Gaustadskogen vest for Oslo. 

Det finnes hele tre nedlagte jerngruver på 

området, alle fra 1500-tallet, og ingen av dem 

er lett tilgjengelige. Hvilken av dem holder flaggermusene 

egentlig til i Og er de der nå Sover 

de der om dagen og er ute om natten Det er 

mange spørsmål rundt den mystiske leietakeren. 

Heldigvis finnes det noe som heter Flaggermustelefonen. 

Zoolog Jeroen van der Kooij svarer i den andre 

enden, og ikke bare vet han alt som er å vite 

om flaggermus, han vet også nøyaktig hvilken 

gruve de holder til i og alt om tilholdsstedet 

til Statsbyggs hittil mest ukjente leietakere. 

Han tilbyr å vise vei, og Statsbyggs driftsleder 

Børre Thorkildsen og eiendomsforvalter Jan- 

Tarald Jansen blir med for å få vite mer om kundens 

behov. 

Vinterdvale 

På vei gjennom Gaustadskogen kan van der 

Kooij fortelle at flaggermus har gått i vinterdvale 

i den nedlagte gruven i åresvis. Bestanden 

har vært noenlunde konstant, men en liten 

nedgang har det vært. Bare det siste året har bestanden 

tatt seg litt opp igjen. 

– Flaggermusene bruker bare gruven vinterstid, 

kan van der Kooij fortelle. – De kommer hit 

tidlig i oktober for å gå i dvale. Når flaggermusene 

er i dvale, er de avhengig av å ha det rolig og 

mørkt og med stabil kjølig temperatur ellers kan 

de våkne av dvalen oftere enn normalt. Da bruker 

de såpass mye energi at de ikke klarer å overleve 

vinteren på de oppsparte reservene. Siden 

norske flaggermus utelukkende lever av insekter 

har de ingen mulighet til å skaffe seg føde midt 

på vinteren. Derfor er det veldig viktig at de får 

være i fred for folk som er på tur i området. 

Gruvegangen 

Det er lett å skjønne at gruveinngangen kan 

vekke nysgjerrigheten til forbipasserende. 

Den er vel en meter høy og går tilsynelatende 

«uendelig» langt, men van der Kooij kan fortelle 

at gruven er 70 meter lang. Det er svært 

ujevn høyde under taket, noen steder lavt, andre 

veldig høyt. Det er fordi det ble brukt bålvarme 

og vann til å sprekke opp fjellet og hugge 

seg innover. Helt innerst er det brukt dynamitt, 

og takhøyden blir betydelig høyere hele veien. 

Et stykke inne i gruvegangen møter vi gitteret 

som i sin tid var satt opp av van der Kooij 

og elever fra Fagerborg videregående skole – 

dessverre brutt opp. Statsbyggs driftssjef lover 

å sette på ny lenke og hengelås, slik at flaggermusene 

kan få en rolig dvale denne vinteren. 

Flaggermusenes favorittsted 

Nesten innerst inne i gruvegangen kommer vi 

til flaggermusenes vinteroppholdssted. Van der 

Kooij peker og forteller. 

– Her er flaggermusenes favorittsted, sier han 

og peker på en nesten helt glatt fjellvegg. – Her 

Gaustadgruven 

I denne gruven ble det utvunnet jernmalm fra 

1540 frem til 1584, da den ble lagt ned og glemt. I 

1798 oppdaget Peder Anker gruven og overtok 

rettighetene. 

For å drenere gruven og for å få ut malmen sørget 

han i 1803 for at det ble laget en ca. 70 m lang tunnel 

(”stoll”). Stollen ble laget ved fyrsetting. Gruven ble 

drevet til ca. 1850. I dag er kun den 70 m lange 

stollen igjen. Gruven eies nå av Statsbygg. 

Kilde:Norsk Zoologisk Forening 

Fagerborg vgs., klasse 3BI 2002 

Visste du at … 

europeiske flaggermus 

ikke slikker eller suger blod, 

men lever av insekter 

en flaggermus kan spise 

over 3000 insekter på én natt 

hos de fleste av våre flaggermusarter 

får hver hunn bare én 

unge i året 

flaggermus ikke er blinde 

noen flaggermus kan bli over 30 

år gamle 

dvergflaggermusa er så liten at tre individer 

får plass i en fyrstikkeske 

flere flaggermusarter er truet og i tilbakegang i 

Europa 

flaggermus er fredet etter norsk lov 

kan det henge flere flaggermus tett ved siden av 

hverandre, noe som er nokså uvanlig. De henger 

opp ned og vanligvis hver for seg med god 

avstand til naboen. 

Det er mest nordflaggermusen som er hardføre 

nok til å overvintre her, men i de senere 

årene har det også vært ett eksemplar 

av vannflaggermus. 

Verneprosjektet 

Flaggermusene er fredet i hele 

Europa, og bestanden har gått 

kraftig tilbake siden midten av 

forrige århundre. Man vet fortsatt 

lite om denne dyregruppen, 

delvis fordi man ikke har 

informasjon om flaggermusenes 

oppholdssteder. Gaustadgruven har 

derfor vært et viktig sted for å observere 

flaggermusene gjennom vinteren. 

– Dessverre har det ikke bare vært flaggermus 

som har oppholdt seg her om vinteren, sier 

van der Kooij. – Dette har også vært et populært 

sted å utforske for både barnehager og skoleklasser, 

som ofte har vært inne i gruvegangen 

med lommelykter og stearinlys, og ikke minst 

mye bråk. 

– Da jeg var lærer ved Fagerborg videregående 

skole, satte jeg i gang et prosjekt for å beskytte 

flaggermusene mot oppvarming og forstyrrelser 

av vinterdvalen, fortsetter var der Kooij. 

– Samtidig observerte vi dem regelmessig gjennom 

flere sesonger og fant ut en god del om 

hvordan de oppfører seg om vinteren. 

Prosjektet fikk støtte til å sette opp et stengsel 

ti meter inne i gruvegangen med en låsbar 

port, den samme som Statsbygg nå har lovet 

å erstatte den ødelagte hengelåsen til. På den 

måten kunne gruveinngangen bevares som et 

viktig kulturminne og flaggermusene kunne få 

sove i ro og fred. 

Med ny kjetting og lås er det bare å håpe på 

at Statsbyggs eksotiske leietakere blir enda mer 

fornøyd med lokalene sine.

44 bak fasaden ÅPENT ROM NR. 2 2012 

Tilbake til hvitt 

De gule bygningene rundt Universitetsplassen på Karl Johans gate er norske 

nasjonalmonumenter. Nå er de snart ikke gule lenger. 

Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Illustrasjon: Bartosz Kosowski 

T 

eknisk konservator Margrethe Moe løfter opp en 

tykk fargevifte og skyver seg gjennom bladene. 

Inne i en grå kontorbrakke ved Historisk museum 

blar hun seg stadig nærmere de helt lyse tonene. 

Snart stopper pekefingeren på et nesten hvitt felt. Det heter 

S 1002-Y50R. 

– Der, sier hun. 

– Der har vi fargen. 

– Den opprinnelige fargen fra 1852 

– Det er umulig å si helt eksakt. Men vi er ikke langt unna, 

ifølge mikroskopet som har analysert de gamle pigmentene. 

Husk at Oslo var en hvit by for hundre og femti år siden. Før 

kullsot og sur nedbør gjorde den grå. 

Margrethe Moe sitter i Statsbyggs prosjekteringsgruppe for 

restaureringen av universitetsbygningene på Karl Johans gate 

47. Vi møter henne sammen med Statsbyggs assisterende 

prosjektleder Lukasz Durlej. I vrimmelen av detaljer er det 

én som gjør oss ekstra nysgjerrig: 

– Hvorfor får fasadene en ny farge 

De tre mektige bygningene ble reist for å bygge nasjonen Norge 

med kunnskap. I dag er de monumenter over en ung nasjon 

som ville kjempe for politisk og kulturell uavhengighet. De 

ble tegnet av Norges første akademisk utdannede arkitekt, 

Christian Heinrich Grosch. Da universitetsbygningene sto 

ferdige i 1852, var de skreddersydd for å utdanne eliten som 

skulle lede Norge inn i nye tider. 

I 2004 ble de tre bygningene – Domus Media, Domus Bibliotheca 

og Domus Academica – fredet av Riksantikvaren. 

Det samme ble plassen ut mot Karl Johans gate og hagen på 

baksiden, inkludert de to bygningene der: Professorboligen 

og Gymnastikkbygningen. 

Selv om universitetsbygningene ikke er i Statsbyggs eie, er 

det likevel Statsbygg som er ansvarlig for de omfattende ombyggings- 

og restaureringsarbeidene som pågår. Arbeidene 

har pågått i mange år, både innvendig og utvendig. Det svært 

omfattende oppdraget kom fra Kunnskapsdepartementet, 

som ønsker at de fredede bygningene skal tilbakeføres til sitt 

opprinnelige utseende. 

En viktig brikke i dette enorme puslespillet handler om 

fasadene. Det er derfor vi sitter i prosjektkontoret sammen 

med Margrethe Moe og Lukasz Durlej. For mens de forbipasserende 

på Karl Johan stopper opp for å studere de heldekkende 

presenningene med fasadebilder, vet Margrethe og Lukasz hva 

som skjer på innsiden. Fasadene får både ny puss og ny farge. 

– Hva var galt med det som var 

– Vårt oppdrag når det gjelder fasadene har vært å bevare det 

som kan bevares og gi dem tilbake den fargen de sannsynligvis 

hadde da de var nye i 1852. Våre analyser viser at dagens 

lys gule farge med grå og rosa detaljer ikke er den opprinnelige, 

forklarer Lukasz. 

– Er det ingen som vet hvilken farge bygningene opprinnelig 

hadde 

– Vi har ingen dokumentasjon fra byggefasen som fastslår 

nøyaktig farge. Vi vet mye om selve materialene og at fasaden 

ble pusset med kalk, men finner lite om fargen som ble 

valgt. Det fantes heller ikke fargefilm den gang. Det er derfor 

vi har Margrethe med oss på dette prosjektet, sier Statsbyggs 

assisterende prosjektleder. 

Han smiler og løfter hånden mot Margrethe Moe. Hun er utdannet 

teknisk konservator med mur og puss som spesialfelt 

og er ansatt i Høyer Finseth AS – selskapet som er rådgivende 

ingeniører for byggedelen. Det er Margrethe som fikk oppdraget 

med å undersøke hva slags farge bygningene hadde i 1852. 

Sammen går vi ned til Domus Bibliotheca og klatrer oppover 

i stillasene. Da ser vi det: Bygningen bak presenningen 

er ikke lenger lysegul. Den er blitt hvit. Margrethes forslag 

LUKASZ 

DURLEJ 

Ansatt i Statsbygg. 

Assisterende prosjektleder 

bygg på Domus Media, 

Domus Bibliotheca og 

Domus Academica. 

Ingeniør med utdannelse 

fra Polen, Nederland 

og Norge. 

Erfaring fra ulike 

byggeprosjekter i ulike 

selskaper. 

MARGRETHE 

MOE 

Konservator utdannet 

ved Konservatorskolen i 

København. 

Arbeider mest med 

rehabilitering av murfasader, 

som ved Oscarshall, 

Bergen Museum, Oslo 

domkirke og Østbanen. 

Ansatt i Høyer Finseth 

AS. Som konservator har 

hun arbeidet i NIKU, Akershus 

fylkesmuseum og ved 

Vitenskapsmuseet. Hun har 

arbeidet med kulturminner 

i norsk kraftproduksjon 

i NVE, for murbransjen på 

Mursentret og har flere års 

erfaring som saksbehandler 

hos Riksantikvaren. 

Assisterende prosjektleder Lukasz Durlej 

fra Statsbygg og teknisk konservator 

Margrethe Moe fra Høyer Finseth AS har 

lagt ned flere års arbeid i Universitetsbygningene 

i Oslo sentrum. Resultatet 

vil garantert bli lagt merke til.

Byggeår 

1841–1852 

Universitetsbygningene 

Universitetsplassen på Karl Johans gate i Oslo 

Funksjon 

Undervisningslokaler, bibliotek og kontorer 

for Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, 

samt Gamle festsal og Universitetets aula. 

Arkitekt 

Christian Heinrich 

Grosch (1801–1865) 

miljø og prosess 


Statsbygg rehabiliterer de fem universitetsbygningene i Oslo sentrum for Kunnskapsde-partementet: 

Domus Media, Domus Bibliotheca, Domus Academia, Professorboligen og 

Gymnastikkbygningen. Som ledd i en omfattende ombygging og restaureringsprosess, tilbakeføres 

fargen til den opprinnelige hvite. Arbeidene er beregnet å være ferdig våren 2014. 

Nye miljømål for passivhus 

I tråd med Statsbyggs miljøstrategi, utreder nå 

Statsbygg passivhusnivå i alle nybyggprosjekter 

og på lavenerginivå ved totalrehabilitering (tilsvarer 

dagens energikarakter B). 

Fra 1. januar 2011 er 8 av 18 prosjekter (dvs. 42 prosent) 

prosjektert på passivhusnivå. – Dette lover 

bra med tanke på hvor viktig det er å øke kompetansen 

i markedet på dette området, sier May Balkøy, 

direktør for strategi og utvikling i Statsbygg. 

Statsbygg er dermed godt i gang med å realisere 

passivhusnivå i flest mulig prosjekter. Byggeprosjektene 

der oppdragsgiver ønsker passivhusnivå 

er blant annet nytt auditorium på Universitetet i 

Stavanger, Framsenteret i Tromsø (bildet) og nybygg/rehabilitering 

på Folkehelseinstituttet i Oslo. 

– Det er ikke Statsbygg det skal stå på hvis våre 

oppdragsgivere vil bygge passivhus, sier avdelingsdirektør 

Bjørne Grimsrud i Seksjon for forskning, 

miljø og virksomhetsutvikling i Statsbygg. 

Husk at Oslo var en hvit by for hundre og femti år siden. 

Før kullsot og sur nedbør gjorde den grå. 

margrethe moe, høyer finseth as 

Mange har gledet seg over at presenningene 

som dekker universitetsbygningene 

under arbeidet, har vært 

påtrykket en fullskalategning av 

fasaden. Statsbygg er først i Norge 

med å ta i bruk denne løsningen. 

ble lagt fram for et tungt panel fra de antikvariske 

myndighetene. 

De så dokumentasjonen, og ga klarsignalet: 

Universitetsplassen skal i framtida omgis av 

hvite fasader. Med unntak av den grårosa granitten 

rundt inngangspartiet til Domus Media 

– bygget som rommer aulaen. 

– Hvordan kom du fram til at det måtte bli slik 

– Det er en oppgave som er både spennende og 

krevende, og vi støtter oss på mange kilder. Vi 

har flere sort-hvitt-bilder fra ulike epoker, vi 

studerer andre tidstypiske bygg og verker av 

samme arkitekt, og ikke minst: Vi analyserer 

den eksisterende overflaten med avansert gjennomlys-mikroskopi 

og pigmentanalyser. Da ser 

vi at det er opptil femten ulike fargelag utenpå 

hverandre her, forteller Margrethe Moe. 

– Hvorfor så mange lag 

– Mye har skjedd på 160 år! De aller fleste lagene 

er kalkfarger fra tidligere fasadebehandlinger, 

og mikroskopet avdekket også lag av forurensing 

som har misfarget fasaden. 

– På hvilken måte 

– Tidlig på 1800-tallet var Oslo en hvit by. Svært 

mange sentrale bygg ble hvitkalket, men samtidig 

var luftforurensingen verre enn i dag. Folk 

fyrte med kull og koks, og byen fikk mye sur 

nedbør full av sulfater. Dette stoffet omdanner 

kalkens overflate til gips, og etter en periode 

med forgipsing og forurensing var sannsynligvis 

bygningene mer grågule enn hvite. Da fasadene 

ble rehabilitert sist på 1980-tallet, fant de 

denne gulfargen – og antageligvis ble den tolket 

som opprinnelige fargepigmenter. 

– Men så var det bare gammel forurensing 

– Nå har vi tatt i bruk andre avanserte teknikker, 

som førte til at vi tolket de innerste lagene 

annerledes. Vi laget tynnslip av de ytterste millimeterne 

og analyserte de ulike pigmentene, 

mineralene og bindemidlene. Sammen med 

de andre opplysningene vi har samlet, ble det 

klart at universitetsbygningene med stor sannsynlighet 

var kalket i en hvitfarge. Da aulaen 

kom som et tilbygg i 1911, vet vi at deler av 

fasaden ble reparert og hvittet. Men i tiårene 

som fulgte ble fasaden etter hvert gitt andre 

farger. 

– Hvorfor 

– Det kan ikke jeg svare på. Kanskje de ønsket å 

fremheve enkelte av formene Men resultatet 

var ikke i samsvar med det opprinnelige formspråket. 

Når vi nå tilbakefører fasadene til hvitt, 

vil lys og skygge alene løfte fram linjene og 

detaljene – slik det opprinnelig var tenkt. Men 

for ordens skyld: Selv om vi nå vet hvilke pigmenter 

som finnes i overflaten og har mange 

tråder som peker mot hvitt, så måtte vi ta det 

endelige valget selv. 

– Som altså ble S 1002-Y50R 

– Nettopp. Det folk ikke ser, er at vi har hugget 

all veggpuss, utbedret skader i konstruksjonen, 

bygget opp ny veggpuss, utbedret skader i naturstein 

og sementdetaljer, behandlet alle metalldetaljer, 

fornyet alt av tak, beslag og nedløp. 

Men for de aller fleste som besøker Oslo, er nok 

den nye fargen det ene som virkelig vil bli lagt 

merke til. 

Miljøparken i Pilestredet 

I høst ferdigstiller Statsbygg siste byggetrinn av Høgskolen i Oslo 

og Akershus, som ligger i Pilestredet Park der Rikshospitalet 

tidligere lå. Det er lagt vekt på å følge de samme byøkologiske 

prinsipper innenfor økonomisk akseptable rammer som på 

resten av området. Sykepleierskolen har fått energiklasse A og 

energimålet er 86 kW/h per kvm. 

Virtuelt 0-energibygg 

Statsbygg starter i høst et utviklingsprosjekt som skal vise hvordan nullenergibygg kan gjennomføres. Dette er 

bygg som, i tillegg til passivhusløsninger, prosjekteres for lokal fornybar energi generert i eller nær bygget og som 

gjennom året balanserer byggets energibehov. Prosjektet vil pågå ut 2014 og skal «bygge» en bygning virtuelt, 

det vil si at den vil framtre på en egen nettside. Lavenergiprogrammet skal formidle resultatene til resten av 

byggenæringen. Hensikten er å styrke kompetansen for prosjektering og gjennomføring av nullenergibygg, både 

i Statsbygg og byggenæringen. 

foto: Jiri havran

48 miljø ÅPENT ROM NR. 2 2012 

Energiløysing på Høgskolen i Bergen 

Høgskolen i Bergen er det første bygget som kombinerer brønnpark, kuldelagring og adiabatisk kjøling. 

fyrer 

ikkje for 

kråkene 

Kråkene i Bergen går ei tung tid i møte. 

Dei kan i alle fall ikkje basere seg på å halde 

varmen på det nye høgskoleanlegget, 

for Statsbygg sørgjer for at ikkje noko 

varme skal leke ut når bygget står ferdig 

til studiestart hausten 2014. 

Varmepumpe/kjølemaskin 

Varmepumpe og kjølemaskin er 

dei same maskinene. Som namnet 

tilseier, blir maskina kalla kjølemaskin 

i kjølemodus når overskotsvarmen 

inne i bygget blir dumpa ned i 

brønnane og varmepumpe når denne 

varmen blir henta opp att. 

Største kuldelageret 

i Europa: 

250 

(m3) 

FJV 

Varmeanlegg 

Består av tre stykk varmepumper med naturleg kjølemedium og ein 

brønnpark på 81 borehòl som kvar er 220 m djupe. 

Varmeanlegget i bygget 

Varmepumpe/ 

kjølemaskin 

Stengd i kjølemodus 

Open i kjølemodus 

Tørrkjølar/kjøletårn 

Brønnpark 

Vatn sirkulerer 

gjennom doble 

kollektorrøyr 

som er plasserte 

som ei slyngje 

ned i brønnane. 

Her blir vatnet 

varmeveksla med 

omgivnadene 

nede i brønnen, og 

det transporterer 

bergvarmen opp 

til varmepumpe/ 

kjølemaskin. 

Tekst: Mette Nordhus Foto: Statsbygg 

den nye Høgskolen i Bergen er for tida det største 

prosjektet Statsbygg har under bygging. Det er òg 

ei av dei største miljøsatsingane til Statsbygg. Bygget 

er på 51 000 kvadratmeter og har ei kostnadsramme 

på 2,6 milliardar kroner. 

Anlegget ligg på den gamle verkstadtomta til NSB på Kronstad 

utanfor Bergen. Dei kommande studentane kan sjå fram 

til ein studiestad med ei fin blanding av fire gamle restaurerte 

verkstadbygningar og eit nytt og moderne bygg som snor 

seg rundt dei, alt samla på eit fint opparbeidd og tiltalande 

uteområde. 

Unikt energianlegg 

Men noko av det mest spesielle ved anlegget er ikkje synleg 

for det blotte auget, nemleg det unike energianlegget. Statsbygg 

legg vekt på miljøvennlege og energieffektive bygg og er 

stolt over å ha det første bygget som kombinerer brønnpark, 

kuldelagring og adiabatisk forkjøling. 

Energianlegget på det nye høgskolebygget består av både 

den største brønnparken på Vestlandet (81 hòl) og det største 

kuldelageret i Europa (250 m 3 ). Saman med såkalla adiabatisk 

forkjøling utgjer dette ein unik kombinasjon i eit energianlegg 

som det ikkje finst maken til i verda. 

Den grunnleggjande tanken bak utforminga av dei termiske 

energianlegga på høgskolen er å halde på og lagre energien 

som blir send inn i bygget, for så å bruke han der det trengst. 

Innlasting av Europas største kuldetankar, 

som kvar er fylde med 11 800 

kjøleelement. Tankane ligg no godt 

beskytta under solid betong. 

Kjøleanlegg 

4 tankar à 60 m 3 

inneheld 11 800 

«flat ice»-element. 

Totalt 250 m 3 med 

47 200 element 

med kjølekapasitet 

11 200 kWh. 

Kjøle- og varmebehovet for Høgskolen i Bergen 

50 983 

HiB har eit brutto areal på 

50 983 m 2 inkl. parkering 

Døgnlager 

Største installasjonen 

av adiabatisk 

forkjøling i Skandinavia 

14 

(anlegg) 

Kjøleanlegg 

i bygget 

3000 

Dimensjonerande 

kjøleeffekt 3000 kWh 

1 200 000 

Energi attvunne til brønnpark 

ca. 1 200 000 kWh 

1 060 000 

Kjøleenergibehov på 

1 060 000 kWh per år 

Største brønnparken 

på Vestlandet 

81 

(hòl) 

Brønnane er 220 meter djupe og er 

plasserte i rektangulær formasjon 

med 7,2 meters mellomrom for å 

skape eit varmelager i berggrunnen. 

Temperaturen i grunnen er stabil 

gjennom heile året og ligg naturleg på 

om lag 8-9 gradar. 

2830 

Dimensjonerande 

varmeeffekt 2830 kW 

8-9 gradar 

220 m 

2 600 000 

Varmeenergibehov på 

2 600 000 kWh per år

ÅPENT ROM NR. 2 2012 den første skissen 51 

Ikkje berre sparer dette miljøet på lang sikt, men det er rekna ut 

at skolen vil spare om lag ein million kroner i straum per år. 

Det betyr at ein kan flytte overskotsenergi frå 

der det er for varmt til område der ein har behov 

for energi. Eventuelt kan ein lagre energien 

til det blir kaldt i vêret og bruke han til oppvarming. 

I meir folkeleg språkdrakt betyr det at vi resirkulerer 

både kulde og varme. 

81 varmebrønnar 

Det er etablert 81 varmebrønnar som går 220 

meter ned i jorda, der all overskotsvarme blir 

lagra. Det vil seie at i staden for å lufte ut varmen 

over tak gjennom luftkjøleanlegget, blir 

varmen ført ned i grunnen til varmebrønnane. 

Der kan varmen lagrast sommaren gjennom for 

så å bli brukt om vinteren. Då blir varmen teken 

opp frå brønnane og går gjennom varmepumpa 

før han blir send rundt i bygget igjen. 

Utan dette systemet hadde høgskolen trunge 

energi tilsvarande årsbehovet for oppvarming 

av 1000 einebustader. No sørgjer varmegjen- 

Høgskoleanlegget sett frå Inndalsveien, med kunstnarisk utsmykking av Anne-Gry Lølands på ytterveggene. Utsmykkinga er ein lagvis 

samanstilling av mønster beståande av store figurar og rikt detaljerte teikningar. Desse spiller mot opne, ubehandla aluminiumsplater 

og skaper ein kontrast til den horisontale hovudforma på bygget. Arkitekt: HLM Arkitektur / Cubo Arkitekter A/S. 

Frå inngangspartiet ut mot foajéhagen, eit av tre hagerom mellom bygga, med ulike tema/innhald, og som dannar indre, skjerma opphaldssoner. 

Dei to andre er bibliotekhagen og kaféhagen. Kantinebygget skimtast i bakgrunnen. 

vinninga for at varme tilsvarande behovet til 

810 einebustader blir teke ut frå varmebrønnane. 

Den nye høgskolen treng derfor berre «ny» 

energi frå fjernvarmeanlegget til 190 einebustader. 

Det er ein reduksjon på over 80 prosent. 

Verdas største kuldetankar 

Under bakken er verdas største kuldetankar av 

sitt slag etablerte for oppbevaring av kulde. Det 

er fire store tankar på til saman 250 kubikkmeter 

som er fylte med i underkant av 50 000 kjempestore 

kjøleelement, tilsvarande dei vi bruker i 

kjølebagen når vi dreg på piknik. Forskjellen er 

berre at væska i desse frys ved 10 plussgrader. Det 

betyr at det i varme periodar kan produserast kulde 

gjennom heile natta for å bruke ho om dagen 

når behovet er størst. Kjølemaskinene treng derfor 

betydeleg mindre kapasitet, som igjen betyr 

at dei bruker mindre energi. Utan kjøleanlegget 

ville ein ha trunge energi til om lag 4000 kjøleskap, 

men med denne teknologien treng ein berre 

nok til å halde 2100 kjøleskap kalde. 

Ikkje berre sparer dette miljøet på lang sikt, 

men det er rekna ut at skolen vil spare om lag 

ein million kroner i straum kvart år. 

Modellen av bygningen slik arkitekt Henrik Bull hadde tenkt seg den, står i glassmonter i Finansdepartementet. Bare den høyre fløyen ble bygget. 

Bare østfløyen ble bygget 


F 

inansdepartementet holder til i den 

eldste av bygningene i Regjeringskvartalet 

i Oslo. Denne ærverdige bygningen 

fra 1906 er tegnet av arkitekt 

Henrik Bull, og er egentlig bare østfløyen av det 

som skulle bli et mye større regjeringsbygg i det 

som da het Empirekvartalet. Det var egentlig 

arkitekt Stener Lenschow som vant konkurransen 

i 1891, men han ble syk og måtte mot sin 

vilje overlate oppdraget til arkitekt Henrik Bull, 

som hadde vunnet annenpremien. 

Bygningen er i jugendstil, med detaljer og utsmykkinger 

i nasjonalromantisk dragestil. Den 

består av fire etasjer i tillegg til underetasje, 

kjeller og loft. Veggene er i tegl og forblendet 

med grovt tilhugget stein (lys rød drammensgranitt). 

Bygningen er svært symboltung og 

preges av unionsoppløsningen. På en gavlvegg 

kan man se inskripsjonen «Ja, vi elsker» nesten 

oppe ved taket, rett ved er notene til nasjonalsangen 

risset inn og ved inngangspartiet 

mot Akersgata står det skrevet i stein: «Enighed 

gjør stærk». 

Det var bare dette første byggetrinnet av det 

monumentale regjeringsbygget som fikk økonomisk 

bevilgning i 1898 og ble realisert. Bygningen 

ble dermed den første «byggesteinen» 

til det som senere skulle bli Regjeringskvartalet. 

Foto: jiri havran

52 i prosess ÅPENT ROM NR. 2 2012 

campus hamar 

Høgskolen i Hedmark, Hamar 

Byggeår 

Den eldste bygningen er 

fra 1877 og den nyeste sto 

ferdig i 2002 

Funksjon 

Studiestedet tilbyr lærerutdanninger 

og utdanning 

innen naturvitenskap 

Arkitekt 

Arkitektgruppen 

Lille Frøen AS 

(siste byggetrinn) 


Byggherre, forvalter og drifter. Statsbygg bruker i år 5 millioner kroner på tilpasninger for at 

byggene her skal være universelt utformet. 

Fritt fram på Hamar 

Veien til kunnskap skal være like lett for alle på Høgskolen i Hedmark. Innen 2025 skal 1000 

av Statsbyggs eiendommer være universelt utformet. Campus Hamar er godt i gang. 


Foto: Marte Garmann 

D 

e færreste legger merke til den lyse steinkanten 

som følger det hellelagte gangfeltet mot hovedinngangen. 

Men for Kristin Rustøen Ruen er den 

til stor hjelp hver morgen når hun skal på forelesning. 

Hun er svaksynt. 

– Jeg setter pris på at veien er markert med en hvit stripe. 

Det er en kontrast som gjør at man slipper å være usikker på 

om veien går opp eller ned, forklarer 21 år gamle Kristin som 

er student ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar. 

I tråd med regjeringens handlingsplan for universell utforming, 

har Statsbygg satt seg et ambisiøst mål: Innen 2025 

skal hele 1000 bygninger gjennomgå tilpasninger for å bli 

universelt utformet. Målet er at de skal fungere like godt for 

alle, uavhengig av fysiske ferdigheter og funksjonsevne. I 

år er Campus Hamar et av Statsbyggs satsningsprosjekter. 

– Høyskoler er høyt prioritert. Dette er bygg hvor et stort 

antall mennesker oppholder seg ukentlig. Derfor vil de bli 

prioritert de første årene, forklarer seniorrådgiver Åse Danbolt 

i Statsbygg. 

små endringer kan gjøre stor forandring 

Det er semesterstart, og studentene vrimler i kantina på Campus 

Hamar. De fleste er lette på foten og tilsynelatende fornøyd 

med høgskolen slik den er. Men én støtter seg på krykker. 

En annen har med seg barnevogn. Og ingen kan se hvem 

som hører eller ser dårlig. For å tilfredsstille kravene til universell 

utforming, må Statsbygg gjennomføre en lang rekke 

små og store tiltak i høgskolebyggene. 

– Da vi ble informert om at Statsbygg ville starte tilpassingen 

hos oss, ble vi glade for det. Vi har informert personalet, 

og alle er innstilt på at det vil være byggeprosjekter på 

gang rundt omkring i bygningene, forteller dekan Lars Viggo 

Berntsen ved Høgskolen i Hedmark. 

Mange av de små tiltakene er rimelige, og krever stort sett 

ikke annet enn en bevissthet omkring universell utforming når 

man likevel gjør vedlikeholdsarbeid. Hvis en vegg skal males, 

må det velges en farge som gir kontrast til gulvet slik at alle 

tydelig kan se hvor gulvet slutter og veggen begynner. Skal 

en dør skiftes ut, bør den nye være bred nok til en rullestol. 

1 2 3 

1. Universell utforming 

kommer alle til gode. Etter 

en kneoperasjon må student 

Barbro Evensen bruke 

krykker denne høsten. 

Med dører som åpnes 

automatisk kommer hun 

seg lett til kantina. 

2. Innen 2025 skal 1000 av 

Statsbyggs eiendommer 

være universelt utformet. 

3. Kanten med lyse steiner 

gjør at student Kristin 

Rustøen Ruen (21) har en 

enklere vei å gå til forelesning. 

Som svaksynt setter 

hun pris på tilpasningene 

Statsbygg gjør for at Høgskolen 

i Hedmark, Hamar, 

skal bli universelt utformet. 

En gammel gate som ble stengt på 70-tallet skal på 

nytt åpnes for å gi lettere vei til byen og parkering 

for både gående, trillende og syklende. – Dette 

er en viktig del av universell utforming av Campus 

Hamar og en vinn-vinnsituasjon som alle har 

glede av, sier Statsbyggs driftsleder Marius Westlie 

om gateprosjektet som er et samarbeid mellom 

Statsbygg, Hamar kommune og Vegvesenet.

ÅPENT ROM NR. 2 2012 hva er egentlig akustikk 55 

Kling og Klang 

Hva er akustikk Er det lyd Er det klang eller dens litt tvilsomme fetter, kling 

Og hva da med frekvens Tor Halmrast, en av Statsbyggs to akustikere, gir deg svaret. 

Tekst: Pål Weiby 

Foto: Statsbygg 

Tidligere knyttet man gjerne uttrykket «universell utforming» til 

rullestolbrukere, men etter kartlegginger skjønner vi at behovet 

for tilpasninger er langt større enn bare for den gruppa. 

Per Ola Einang, Statsbyggs driftsleder på Campus Hamar 

– Vi har jo alltid visst om universell utforming, men vi er 

blitt mer bevisste. Tidligere knyttet man gjerne uttrykket til 

rullestolbrukere, men etter kartlegginger skjønner vi at behovet 

for tilpasninger er langt større enn bare for den gruppa, 

sier Statsbyggs driftsleder på Campus Hamar, Per Ola Einang. 

ferdig til våren 

I andre etasje jobber rørleggere med å lage et handicap- 

toalett. Brannalarm som gir varsling på mobiltelefon er allerede 

på plass, til nytte for blant andre hørselshemmede. 

I trappene skal nye håndtak festes i lav høyde, slik at også 

kortvokste når dem. 

– Det er veldig mange små tiltak, for eksempel frosting av 

vinduer og nye trappeneser. De tingene kommer vi til å legge 

fullt trykk på for å få ferdig utover høsten. De større tiltakene, 

der utenforstående er involvert, tar mer tid, forklarer 

en annen av Statsbyggs driftsledere i Hamar, Marius Westlie. 

Når nye heiser og ramper skal bygges, må arbeidet lyses ut 

på offentlig anbud, noe som tar tid. 

– Men til våren bør vi være i mål, mener Westlie. 

Selv den gamle lindealleen som står utenfor et av Campus 

Hamars eldste bygg spiller en rolle når høgskoleområdet 

blir universelt utformet. Allergikere med eksamen i pollen- 

sesongen vil nok foretrekke en allé av lind framfor en av 

bjørk. Heldigvis ser det ut til at de gamle trærne overlever 

ombyggingen når den opprinnelige gata ut av høgskole- 

området skal gjenåpnes for å gi kortere vei både til byen og 

til parkeringsplassen. Snarveien vil være til nytte for rullestolbrukere 

som i dag må trille rundt hele kvartalet, men 

den vil også være til glede for de som kommer med sykkel 

eller barnevogn. 

«Byggforalle.no» til stor hjelp 

I alt bruker Statsbygg omkring 5 millioner kroner for å få byggene 

på Campus Hamar til å tilfredsstille kravene til universell 

utforming. Dette er en av 40 eiendommer som utbedres 

i år. Neste år står 60 nye for tur. 

Fortløpende blir alle publikumsbygg registrert i Statsbyggs 

nettverktøy «Byggforalle.no». Nettsiden er også ment som 

en tjeneste for brukere med nedsatt funksjonsevne. Før man 

besøker en bygning, kan man lett sjekke hvor greit det er å 

komme inn med rullestol eller om bygget er tilrettelagt for 

svaksynte som Kristin Rustøen Ruen. 

– Jeg var her og sjekket byggene på forhånd før jeg begynte 

å studere her. Hvis man kan gjøre det på nettet, vil det være 

enklere, mener hun. 

1 2 3 

1. Campus Hamar består 

av bygninger fra ulike 

perioder. Den eldste er fra 

1877 og den nyeste sto 

ferdig i 2002. 

2. – Når byggene ved Campus 

Hamar blir universelt 

utformet, blir det lettere å 

følge opp politiske målsetninger 

om lik rett til utdanning, 

mener dekan Lars 

Viggo Berntsen ved Høgskolen 

i Hedmark. Han er 

fornøyd med at Statsbygg 

prioriterer høgskoler høyt. 

3. Nye heiser er blant de 

dyre tiltakene som må til 

for at Campus Hamar skal 

bli universelt utformet. 

Andre tiltak er rimeligere, 

som maling i kontrastfarger 

og gelendre som 

alle kan nå. 

– Hva er akustikk 

- Det er læren om lyd. Den kan være sterk, nesten 

ikke-hørbar, innsmigrende, frastøtende osv. 

Kunnskap om akustikk kan gi oss et vokabular 

om lyd. 

– Og hva er lyd 

– Lyd er svingninger i en materie. Lyden trenger 

noe å forplante seg i, for eksempel luft, gass, 

metall, tre eller betong. Dersom det ikke er noe 

«medium», blir det ingen lyd. Lyden fra en bjelle 

i en glassklokke vil forplante seg via lufta i 

glassklokka og så videre i lufta utenfor. Hvis vi 

trakk ut all luft fra glassklokka med en vakuumpumpe, 

hører vi ingen lyd. 

– Ingen lyd i et vakuum 

– Korrekt! 

– Men svingninger 

– Ja, lyd i luft er små, raske svingninger rundt 

atmosfæretrykket, og det skjer ved skiftende 

fortettinger/fortynninger av luftmolekylene. 

Disse svingningene forplanter seg i luften med 

ca. 343 meter per sekund eller ca. 1 200 km/t, noe 

som er svært, svært langsomt sammenlignet 

med lysets hastighet. I helium er lydhastigheten 

927 meter per sekund, fortsatt tregt sammenlignet 

med lyset, men effekten ved inhalering av 

helium er kjent: Lyse, morsomme stemmer. 

– Har frekvens noe med svingninger å gjøre 

– Ja, lydens frekvens beskriver hvor fort lyden 

svinger. Dette måles i herz, som er antall svingninger 

per sekund. En ung, normalthørende 

person hører frekvenser mellom 20 og 20 000 

herz. 

– NRK lærte oss at det var best akustikk 

i Pelles kjeller. Stemmer det 

– Det tviler jeg på. Hvis det var murvegger, slik 

det var i kjelleren jeg øvde med mitt ungdomsband, 

rumlet det nok svært i bassen. Rockeband 

bør muligens holde seg i avsidesliggende 

garasjer. 

Noen snakker om «mye akustikk» 

– I utgangspunktet gir det ingen mening. Det 

er som å si «mye meteorologi», og hva er det 

Trolig mener man lang etterklangstid, altså for 

lite andel lydabsorberende materialer på rommets 

overflater. 

– Klang, ja. I Pippi hørte vi mye om de heller 

udugelige politibetjentene Kling og Klang. 

Henger kling og klang sammen innenfor akustikken 

også 

– Klang er et viktig begrep i akustikken. Kling 

derimot har ikke samme posisjon. Kling-klang 

er litt barnerimaktig, som «ding-dong». Klangfarge 

er det som gjør at vi kan skille to lyder fra 

hverandre selv om de har samme tonehøyde og 

styrke. Et eksempel på det er å endre bassen på 

CD-spilleren eller endre klangfargen ved å tale 

gjennom en ropert. 

– Er kling helt ut 

– Vi har verbet klinge - å klinge, klinger, klang, 

har klingt. Så kling på glasset, lag en klang, 

ta ordet og la din klangfarge spre seg ut over forsamlingen 

med 343 meter i sekundet. 

– Så akustisk sett er klang det som kommer 

etter kling 

– Definitivt. På norsk betyr klang mer enn på de 

aller fleste andre språk. Det kan være romklang, 

etterklang, vi sier at «hun har fin klang i stemmen» 

og at én Stradivarius er lysere i klangen 

enn en annen. I mange tilfeller er det for lang 

etterklang det er et vanlig problem i svært mange 

kantiner. Men på Theatercafeen i Oslo liker 

mange at det er mye «festlig» klang, for det er 

en del av opplevelsen. 

– Er det sant at du som akustiker skriker på 

jobben 

– For å teste akustikken og få den informasjonen 

vi akustikere trenger om et rom, må vi være 

utagerende. Vi roper, skriker, klapper, smeller 

ballonger og sender ut stygge, futuristiske støylignende 

testsignaler via høyttaler. Akustikk er 

mer enn klangfull opplevelse på Operaen, det 

dreier seg også om skjerming av støy fra trafikk, 

teknisk anlegg, maskiner og kollegaer. 

– Apropos opera, kan du gi et eksempel på 

prosjekter som dere akustikere er involvert i 

– De fleste, men selvsagt i ulik grad. Operaen 

og Musikkhøgskolen er nå fortid, sammen 

med sikkert 10 andre musikkavdelinger på høgskoler 

og universiteter og teatrene i Trondheim 

og i Tromsø. Beaivváš teateret, Nasjonalmuseet 

og Høgskolen i Bergen med musikkavdeling og 

kultursal er på vei til å klinge nå.

Returadresse: 

Statsbygg 

Postboks 8106 Dep 

0032 Oslo 

jubilanten 

125 

Skanska 125 år 

Skanska AB ble grunnlagt i 1887, og er i dag 

et av verdens største entreprenørkonserner. 

Norge er et av ni markeder der Skanska har 

virksomhet. Konsernet har 53 000 ansatte i 

Europa, USA og Latin-Amerika. Skanska har 

en 100 år lang historie i Norge. 

Skanska Norge har oppført og er i gang med 

flere prosjekter for Statsbygg. Noen av disse 

er Høgskolen i Bergen, Odontologibygget i 

Bergen, restaurering av Eidsvollsbygningen, 

Gulating (bildet), Havforskningsinstituttet 

i Flødevigen, Steinkjer tinghus og UNIS på 

Svalbard. 

Statsbygg gratulerer! 

arkitekt: terje grønmo arkitekter as foto: trond isaksen

folkets tinghus - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?