25. januar - Bindal kommune
25. januar - Bindal kommune
25. januar - Bindal kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Møteinnkalling<br />
Utvalg: <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre<br />
Møtested: Kommunestyresalen, <strong>Bindal</strong> Rådhus, Terråk<br />
Dato: <strong>25.</strong>01.2012<br />
Tidspunkt: 10:00<br />
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 03 25 00. Vararepresentanter møter etter<br />
nærmere beskjed.<br />
Prosesskompetanse AS v/Marit Dille og <strong>Bindal</strong> Initiativ AS v/Magnar Bøkestad vil fra møtets<br />
begynnelse og i ca. 2 timer orientere om prosjektet ”<strong>Bindal</strong> – med vind i seglan” og strategisk<br />
næringsplan.<br />
Dokumentene er utlagt til alminnelig gjennomsyn ved rådmannskontoret og <strong>Bindal</strong><br />
folkebibliotek.<br />
Terråk, 17.01.2012.<br />
Petter Bjørnli<br />
Ordfører
Saksliste<br />
Utv.saksnr Innhold Unntatt off.<br />
PS 1/12<br />
PS 2/12<br />
RS 1/12<br />
RS 2/12<br />
RS 3/12<br />
Godkjenning av innkalling<br />
Referatsaker<br />
Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under<br />
22 % alkohol ved arrangement av julgammeldans på<br />
Toppen forsamlingshus 27.12.2011 - Toppen<br />
forsamlingshus<br />
Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under<br />
22 % alkohol ved juleavslutning ved <strong>Bindal</strong>seidet<br />
friskole 20.12.2011.<br />
Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk inntil<br />
22 % alkohol ved arrangement av juleavslutning for<br />
personalet ved Terråk skole 21.12.2011.<br />
RS 4/12 Bevilling for skjenking av alkohol under 22 %<br />
alkohol ved arrangement av quis etterfulgt av<br />
offentlig fest 26.12.2011 - Åbygda ungdomslag<br />
RS 5/12<br />
RS 6/12<br />
PS 3/12<br />
Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under<br />
22 % alkohol ved arrangement av offentlig fest på<br />
ungdomshuset Vonheim 28.12.2011 - UL Fønix<br />
<strong>Bindal</strong> - med vind i seglan<br />
Valg av heimevernsnemnd<br />
PS 4/12 Valg av viltnemnd for perioden 2012 - 2015<br />
PS 5/12<br />
Midlertidig utvidelse av <strong>Bindal</strong> barnehage avd. Terråk<br />
PS 6/12 Spillemiddelsøknader 2011<br />
PS 7/12<br />
Samarbeidsavtale mellom <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og Helse<br />
Nord-Trøndealg HF<br />
PS 8/12 Søknad om fradeling av parsellene gnr. 31 bnr. 2 og 8<br />
fra eiendommen Granli gnr. 29 bnr. 3 m.fl. - Viktor<br />
Granli<br />
PS 9/12 Søknad om kjøp av tomt, gnr. 44, bnr. 412,<br />
Langstrandhøgda industriområde.<br />
PS 10/12 Søknad om fradeling av kårbolig fra gnr 60, bnr 7 -<br />
Egil Helstad<br />
PS 11/12<br />
PS 12/12<br />
Sak 13/12<br />
Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom<br />
Nordaune gnr 2 bnr 3 - Vidar Steinkjer<br />
Revidering av slukningsavtale mellom Trenor Dører<br />
AS og <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Høring av konsesjonssøknad med<br />
konsekvensutredning for bygging og drift av<br />
Kalvvatnan Vindkraft
PS 1/12 Godkjenning av innkalling
PS 2/12 Referatsaker<br />
RS 1/12 Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 % alkohol ved<br />
arrangement av julgammeldans på Toppen forsamlingshus 27.12.2011 -<br />
Toppen forsamlingshus<br />
RS 2/12 Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 % alkohol ved<br />
juleavslutning ved <strong>Bindal</strong>seidet friskole 20.12.2011.<br />
RS 3/12 Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk inntil 22 % alkohol ved<br />
arrangement av juleavslutning for personalet ved Terråk skole 21.12.2011.<br />
RS 4/12 Bevilling for skjenking av alkohol under 22 % alkohol ved<br />
arrangement av quis etterfulgt av offentlig fest 26.12.2011 - Åbygda<br />
ungdomslag<br />
RS 5/12 Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 % alkohol ved<br />
arrangement av offentlig fest på ungdomshuset Vonheim 28.12.2011 - UL<br />
Fønix<br />
RS 6/12 <strong>Bindal</strong> - med vind i seglan
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv: 010<br />
Arkivsaksnr: 2012/112-1<br />
Saksbehandler: Ann-Karin Øverås<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
3/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Valg av heimevernsnemnd for perioden 2012 - 2015<br />
Saksopplysninger<br />
I henhold til forskrift av 1999-04-30-431 til lov om heimevernet skal det i hver <strong>kommune</strong> være<br />
en kommunal heimevernsnemnd med rådgivende myndighet.<br />
Nemnda skal ha to medlemmer oppnevnt av <strong>kommune</strong>styret og ett medlem fra den lokale<br />
politimyndighet. Nemnda velger selv leder og sekretær blant nemndas medlemmer.<br />
Kommunestyret valgte i sak 24/08 følgende personer som medlemmer og varamedlemmer i<br />
utvalget:<br />
Medlemmer:<br />
Varamedlemmer<br />
Magne Paulsen<br />
1. Kjell Eivind Grande<br />
Trine Nilsen<br />
2. Sissel Larsen<br />
Vurdering<br />
Kommunestyret velger 2 medlemmer med 2 varamedlemmer i rekkefølge til<br />
heimevernsnemnda. Saken legges fram for <strong>kommune</strong>styret uten innstilling fra rådmannen.<br />
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 09.01.2012.<br />
Hallgeir Lian<br />
Kst rådmann<br />
www.bindal.<strong>kommune</strong>.no
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv: 010<br />
Arkivsaksnr: 2012/119-1<br />
Saksbehandler: Ann-Karin Øverås<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
4/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Valg av viltnemnd for perioden 2012 - 2015<br />
Saksopplysninger<br />
Viltnemnda er en frivillig nemnd og den har bestått av 5 medlemmer med varamedlemmer i<br />
rekkefølge. Den har ansvar for kommunal viltforvaltning, og er bl.a. delegert ansvar for<br />
forvaltningen av kommunalt viltfond. Alternativet til å opprettholde viltnemnda som en<br />
selvstendig fagnemnd er å legge nemndas arbeidsoppgaver til formannskapet og delegere flere<br />
arbeidsoppgaver til administrasjonen. Det er i budsjettet for 2012 avsatt kr 20 000,- til jakt,<br />
fiske og viltstell.<br />
For perioden 2007 – 2011 hadde viltnemnda følgende sammensetning:<br />
Medlemmer:<br />
Varamedlemmer:<br />
Stig Nygård, leder<br />
1. Harald Danielsen<br />
Tor-Arne Aune, nestleder<br />
2. Annlaug Helstad<br />
Turid Holmen<br />
3. Inger Louise Eide<br />
Terje Bøkestad<br />
4. Oddvin Holm<br />
Eli Horsberg<br />
5. Elfrid Nilsen<br />
Vurdering<br />
Saken legges fram for <strong>kommune</strong>styret uten innstilling fra rådmannen.<br />
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 09.01.2011.<br />
Hallgeir Lian<br />
Kst rådmann<br />
www.bindal.<strong>kommune</strong>.no
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv: A10<br />
Arkivsaksnr: 2012/262-1<br />
Saksbehandler: Per-André Johansen<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
5/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Midlertidig utvidelse av <strong>Bindal</strong> barnehage avd. Terråk<br />
Rådmannens innstilling<br />
1. <strong>Bindal</strong> barnehages avdeling på Terråk utvides for perioden 1.2.2012 – 30.6.2012 med en<br />
avdeling lagt til Terråk idrettslags skihus.<br />
2. Vedtaket forutsetter innvilget leie, og godkjenning av huset fra nødvendig<br />
myndighetspersonell som bl.a. brannsjef og <strong>kommune</strong>lege / helsesøster.<br />
3. Endelig godkjenning av lokalene til barnehageformål vedtas i denne konkrete sak<br />
delegert fra <strong>kommune</strong>styret til rådmannen, men mulighet for videredelegasjon.<br />
4. Vedtaket forutsetter også økte personalressurser, og budsjettet foreslås endret slik:<br />
A. ØKTE UTGIFTER:<br />
20151 Terråk barnehage 119000 Leie av lokaler og grunn, opprettes med kr. <strong>25.</strong>000<br />
20151 Terråk barnehage 103001 Lønn engasjement, opprettes med kr. 1<strong>25.</strong>000<br />
20151 Terråk barnehage 109001 KLP (12,94%), økes med kr. 16.175<br />
20151 Terråk barnehage 109900 Arbeidsgiveravg (5,1%), økes med kr. 7.200<br />
Sum kr. 173.375<br />
C. ØKTE INNTEKTER:<br />
20151 Terråk barnehage 160000 Brukerbetalinger kr. 23.000<br />
20151 Terråk barnehage 194000 Bruk av disposisjonsfond kr. 150.375<br />
Sum kr. 173.375<br />
5. Såfremt <strong>kommune</strong>n senere i prosessen får godkjent å benytte avsatte skjønnsmidler til<br />
barnehage, vil kr. 150.000 bli tilbakeført disposisjonsfondet herfra.<br />
www.bindal.<strong>kommune</strong>.no
Saksopplysninger<br />
Barnehagen på Terråk er pr. i dag godkjent for følgende:<br />
- 1 avd. med max 9 barn pr dag i alderen 0-3 år<br />
- 1 avd. med max 18 barn pr. dag i alderen 3-6 år<br />
Ordinær grunnbemanning på disse avdelingene er 3 personale pr avd.<br />
Pr i dag har barnehagen følgende belegg (antall barn):<br />
Avd / dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag<br />
0 - 3 12 12 11 13 15<br />
0 – 3 fra 1.3.12 12 13 12 14 16<br />
3-6 10 12 12 12 12<br />
I tillegg har barnehagen pr. i dag flere barn med spesialpedagogiske behov. Totalt omfang av<br />
dette behovet er: 27 t/u spesialpedagogisk hjelp + 8 t/u ekstra assistentstøtte.<br />
Bemanningsmessig har vi totalt 7,3 stilling til å dekke dette (inkl. 10% administrasjon til<br />
avdelingsleder), og fordelingen er slik.<br />
På venteliste for barnehageplass har vi, så langt vi vet, dette:<br />
- 1 barn født 2008 – ønsker plass (omfang usikkert – tilflytter)<br />
- 1 barn født 2009 – ønsker fredag som tilleggsdag<br />
- 1 barn født 2010 – ønsker mandag – tirsdag – torsdag<br />
- 1 barn født 2010 – ønsker tirsdag – torsdag som tilleggsdager<br />
- Ønsker om bytte av dager på minimum 2 barn som følge av endring i foreldres<br />
turnusarbeid<br />
Vurdering<br />
Pr i dag kan vi ikke innvilge disse søknadene. Kommunen har da også full anledning til å avslå<br />
disse, i og med at de ikke kom til hovedopptak, men det har ikke vært praksis tidligere. Da har<br />
alle som har søkt fått ønsket plass. ”<strong>Bindal</strong>spakken” reklamerer da også om gratis<br />
barnehageplass, og det er da rimelig at vi kan tilby slike plasser også i løpet av året.<br />
Allerede pr i dag er forholdene slik at de ikke lenger er tilfredsstillende for barna på den yngste<br />
avdelingen. Dette går på areal.<br />
Såfremt <strong>kommune</strong>n ønsker å gi tilbud til de som står på venteliste kan dette som sagt ikke gjøres<br />
i dagens lokaler. Da må vi ta i bruk eksterne lokaler. Tidligere har vi brukt Terråk idrettslags<br />
skihus når barnehagen har vært for liten, og det er nå rettet en uforpliktende henvendelse til dem<br />
om å få leie på nytt. Det at vi evt. flytter noen ut av barnehagen og over på skihuset betyr også at<br />
bemanningen må økes. Dette pga at ingen skal gå alene over tid med mange barn, og for å dekke<br />
opp både tidlig og seinvakter.
Rådmannens forslag er at det gjøres noe med denne spesielle situasjon vi er inne i for Terråk<br />
krets akkurat for tiden. Det foreslås at vi gjør avtale med Terråk IL om å få låne skihuset i<br />
perioden 1.2.2012 – 30.6.2012 til barnehageformål for de to eldste kullene i barnehagen, og at<br />
resterende barn fordeles i dagens barnehagebygg. Fra 1.7.2012 og ut barnehageåret samles alle<br />
barna i dagens barnehagelokaler.<br />
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk 16.1.2012<br />
Hallgeir Lian<br />
Konstituert rådmann<br />
Per-Andrè Johansen<br />
Oppvekst- og kultursjef
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv: 243<br />
Arkivsaksnr: 2011/5367-1<br />
Saksbehandler: Jens Christian Berg<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
6/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Spillemiddelsøknader 2011<br />
Rådmannens innstilling<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> prioriterer årets søknader om spillemidler slik:<br />
Rehabilitering<br />
1. Terråk IL grusbane Mattiasmoen. gjentatt<br />
2. Kjella IL Rehabilitering lysløype Hollup/Aune ny<br />
Saksopplysninger<br />
Det foreligger 2 søknader om spillemidler i år. Terråk idrettslag søker om rehabilitering av den<br />
ene fotballbanen på Mattiasmoen. Søknaden har stått i kø så lenge at den trolig får midler i<br />
2012. Kjella IL skal rehabilitere lysløypa på Hollup/Aune og gjøre den anvendelig for<br />
helårsbruk.<br />
<strong>Bindal</strong> idrettsråd fikk saken oversendt i desember 2011, men har ikke gitt noen tilbakemelding<br />
om sin prioritering av søknadene.<br />
Anleggsplan<br />
Kommunestyret vedtok i mai i år å sette i gang arbeidet med en ny <strong>kommune</strong>delplan for fysisk<br />
aktivitet og folkehelse. Denne planen forventes ferdig i april 2012. Kommunedelplanen vil<br />
inneholde forslag til mål og tiltak på mange områder. Planen skal også tilfredsstille<br />
Kulturdepartementets krav til en handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet.<br />
www.bindal.<strong>kommune</strong>.no
Her under følger innspill som har kommet til nå i planprosessen, til en oppdatert handlingsplan.<br />
Nærmiljøanlegg og andre mindre tiltak<br />
Handlingsplan 2012-1015<br />
Anlegg Søker Kategori Byggestart Anleggskostnad Finansiering<br />
Ballbinge IL Kula Ny<br />
<strong>Bindal</strong>seidet<br />
friskole<br />
Lekeplass Terråk<br />
nærmiljø<br />
sentrum (ved<br />
gjestegården)<br />
Skøytebaner<br />
Flere turstier i<br />
boligfeltene<br />
Sykkelcross ved<br />
skolene<br />
Gapahuk<br />
Hinderløype<br />
Terråkmarka<br />
Rasteplass<br />
friluftsliv<br />
Oterneset<br />
Rehabilitering og nybygg av ordinære anlegg for idrett, friluftsliv og kulturbygg.<br />
Handlingsplan 2012 – 2015<br />
Anlegg Søker Kategori Bygges Anleggskostnad Finansiering<br />
tart<br />
Mathiasmoen Terråk Rehabilitering<br />
2012 1.521.000<br />
IL<br />
grusbane<br />
Lysløype Hollup Kjella Rehabilitering 2012<br />
IL helårsløype<br />
Klubbhus Terråk Nyanlegg 2015<br />
Mathiasmoen<br />
Miniatyrbane<br />
Kveinmarka<br />
skytebane<br />
Flytting av<br />
lysløype fra<br />
Kveinmarka til<br />
Pefjellet<br />
Turvei<br />
Veabakken<br />
O-kart<br />
Terråkmarka<br />
IL<br />
Indre<br />
<strong>Bindal</strong><br />
skytter<br />
lag<br />
Heilhor<br />
net<br />
skytter<br />
lag<br />
<strong>Bindal</strong>s<br />
eidet<br />
Velfor<br />
ening<br />
Terråk<br />
IL<br />
Terråk<br />
IL<br />
Terråk<br />
Nyanlegg 2012<br />
Rehabilitering<br />
- elektroniske<br />
skiver<br />
Nyanlegg/reha<br />
bilitering<br />
Oppgradering<br />
av turvei<br />
Nyanlegg
O-kart<br />
<strong>Bindal</strong>seidet<br />
Flerbrukssal<br />
<strong>Bindal</strong>seidet skole<br />
Gymsal Kjella<br />
skole<br />
Ballbinge Kjella<br />
friskole<br />
Hinderløype<br />
Terråkmarka<br />
(Stormyra)<br />
Lysløype Åsen<br />
jeger<br />
og<br />
fisker<br />
IL Kula Nyanlegg<br />
<strong>Bindal</strong><br />
kommu<br />
ne<br />
Kjella<br />
IL<br />
Terråk<br />
jegerog<br />
fiskerfo<br />
r.<br />
Åbygda<br />
IL<br />
Nyanlegg<br />
Nyanlegg<br />
Ny<br />
Ny<br />
Rehabilitering<br />
helårsløype<br />
Uprioritert langtidsplan<br />
Anlegg Eier Kategori Byggestart Anleggskostnad Finansiering<br />
Idrettshall<br />
Nyanlegg<br />
Vurdering<br />
Da det i år kun fremmes to søknader, der søknaden fra Terråk IL er gjentatt og søknaden fra<br />
Kjella IL er ny, mener rådmannen at søknaden fra Terråk IL bør settes første.<br />
Rehabilitering<br />
1. Terråk IL grusbane Mattiasmoen. gjentatt<br />
2. Kjella IL Rehabilitering lysløype Hollup/Aune ny<br />
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk 05.12.2011<br />
Hallgeir Lian<br />
Konstituert rådmann<br />
Arnfinn Hamnes<br />
konstituert oppvekst- og kultursjef
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv: 030<br />
Arkivsaksnr: 2010/1957-9<br />
Saksbehandler: Gudrun Marie Fossem<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
7/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Samhandlingsreformen - Samarbeidsavtale mellom <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og<br />
Helse Nord-Trøndelag HF<br />
Vedlegg:<br />
1 Tjenesteavtele 11 mellom <strong>kommune</strong>ne og HNT 0901-2012.doc<br />
2 Tjenesteavtale 3-5 mellom <strong>kommune</strong>ne og HNT 0901-2012.doc<br />
3 Tjenesteavtale 1 mellom <strong>kommune</strong>ne og HNT 0901-2012.doc<br />
4 Samarbeidsavtale <strong>kommune</strong>r - HNT 0901-2011.doc<br />
Rådmannens innstilling<br />
1. Kommunestyret godkjenner Samarbeidsavtalen som er framforhandlet mellom<br />
<strong>kommune</strong>n og Helse Nord-Trøndelag, som består av overordnet samarbeidsavtale, og<br />
foreløpig 4 tjenesteavtaler.<br />
2. Ordfører og rådmann har fullmakt til å forvalte avtalene.<br />
Saksopplysninger<br />
Samhandlingsreformens trer i kraft 01.01.12. Reformens formål er større satsing på<br />
helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten.<br />
Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og<br />
spesialisthelsetjenesten skal ”spisses”. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og<br />
sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er<br />
hovedsatsingen. For <strong>kommune</strong>ne er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for<br />
og etter spesialisthelsetjenesten.<br />
De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede<br />
samarbeidsavtaler mellom helseforetak og <strong>kommune</strong>ne. Denne saken omhandler de lovfestede<br />
samarbeidsavtalene mellom <strong>kommune</strong>n og Helse Nord-Trøndelag HF.<br />
www.bindal.<strong>kommune</strong>.no
2<br />
Nye lover og forskrifter:<br />
Stortinget vedtok 24. juni 2011:<br />
• Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trer i kraft fra 1.1. 2012.<br />
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven)<br />
trer i kraft fra 1.1. 2012.<br />
• Nasjonal helse- og omsorgsplan.<br />
De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i<br />
spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og helseforetaksloven.<br />
Så sent som den18.11.11 kom ny Forskrift om medfinansiering og Forskrift om utskrivingsklare<br />
pasienter. Den gir føringer for det økonomiske oppgjøret mellom <strong>kommune</strong>r og helseforetak, og<br />
trer i kraft fra 1.1.12.<br />
Flere forskrifter som er av relevans for tjenesteavtalene foreligger ikke per dags dato. Forskrifter<br />
som fortsatt er under utarbeidelse er forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus,<br />
forskrift om fastlegeordningen og forskrift om forebyggende helsearbeid. Nye bestemmelser er<br />
også foreslått i forskrift om individuell plan og koordinator, samt forskrift om habilitering og<br />
rehabilitering.<br />
Lovkrav om samarbeidsavtaler<br />
Samarbeidsavtalene som tidligere har vært inngått, har vært utformet som intensjonsavtaler. I<br />
henhold til loven skal det inngås avtaler som er rettslig bindene for partene.<br />
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24 06 2011 nr. 30, kapittel seks,<br />
bestemmer at ”<strong>kommune</strong>styret selv” skal inngå samarbeidsavtale med det regionale<br />
helseforetaket. Helse Midt RHF har bestemt at Helse Nord-Trøndelag HF skal inngå avtaler med<br />
<strong>kommune</strong>ne i sitt opptaksområde.<br />
Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver <strong>kommune</strong> som vil være avtalepart overfor<br />
Helse Nord-Trøndelag HF.<br />
Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en Nasjonal veileder i forhold til kapittel 6 i<br />
helse- og omsorgstjenesteloven. Hensikten var å bidra til ensartet nasjonal praksis i bruken av<br />
samhandlingsavtaler og understøtte partenes bruk av avtaler i samarbeidet om lokal utvikling av<br />
helse- og omsorgstjenesten. Denne veilederen viser departementets forventede detaljeringsgrad i<br />
avtalene, og den forelå 14.10.11.<br />
Samarbeidet mellom helseforetaket og <strong>kommune</strong>ne reguleres pr. i dag av Basisavtalen av 2011,<br />
som er inngått mellom Helse Nord-Trøndelag HF og <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>. Forslaget til ny<br />
Samarbeidsavtale bygger delvis på de eksisterende samarbeidsavtalene.<br />
Overordnet samarbeidsavtale RHF og KS Midt (intensjonsavtale)<br />
10.10.2011 ble det inngått en overordnet intensjonsavtale (også kalt samarbeidsavtale) mellom<br />
Helse Midt og KS i de tre fylkene i Midt-Norge, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og<br />
Romsdal. Denne danner et grunnlag for arbeidet med den juridisk bindende avtalen mellom<br />
<strong>kommune</strong>ne og tilhørende helseforetak i hvert av de tre fylkene.<br />
Ny avtale mellom <strong>kommune</strong>n og Helse Nord-Trøndelag har følgende struktur:
• Overordnet samarbeidsavtale inneholder – formål, samhandlingsorgan, avvik og<br />
tvisteløsninger.<br />
• Tjenesteavtaler – en for hvert av de 11 lovkravene til innhold i samarbeidsavtalen.<br />
• Det vil videre være aktuelt å inngå ytterligere ikke lovpålagte avtaler mellom hver<br />
<strong>kommune</strong> og Helse Nord-Trøndelag, som regulerer andre forhold enn lovkravenes<br />
minimumsområder.<br />
3<br />
Tidsplan og prosess for lovpålagte tjenesteavtaler<br />
Helse og omsorgstjenesteloven § 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom<br />
partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen 31.01.12, det<br />
er tjenesteavtale 1, 3, 5 og 11(Innholdet er markert med fet skrift under<br />
samarbeidsområder) og for de 7 øvrige innen 1.7.12. De resterende 7 tjenesteavtalene vil<br />
derfor komme som ny sak til politisk behandling innen 1.7.12.<br />
Minimumskrav til innhold i de lovpålagte avtalene:<br />
1. Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt<br />
ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal<br />
utføre<br />
2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering,<br />
rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende<br />
helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester<br />
3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus<br />
4. Beskrivelse av <strong>kommune</strong>ns tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5<br />
tredje ledd<br />
5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov<br />
for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon<br />
6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for<br />
faglige nettverk og hospitering<br />
7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid<br />
8. Samarbeid om jordmortjenester<br />
9. Samarbeid om IKT- løsninger lokalt<br />
10. Samarbeid om forebygging<br />
11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden<br />
Samarbeidsavtalen må revideres etter hvert som nye forskrifter ferdigstilles, og ved etablering<br />
av behandlingstilbud som krever avklaring av oppgave- og ansvarsfordeling. Første revidering<br />
er satt innen desember 2012.
4<br />
Prosess<br />
Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom Helse Nord-Trøndelag og <strong>kommune</strong>ne<br />
1. Samarbeidsutvalget vedtok i møte 26.06, sak 26/2011 å opprettere arbeidsgruppe for nye<br />
samhandlingsavtaler. To representanter fra HF og to fra <strong>kommune</strong>ne:<br />
Fra KS Laila Steinmo og Morten Sommer<br />
Fra Helse Nord-Trøndelag Kari Bratland Totsaas og Tore Andersen<br />
Brukerrepresentant: Øystein Bjørnes<br />
Fra Fylkesmannen i N-T, Torgeir Skevik<br />
Arbeidsgruppa gjennomførte 4 møter (15.09, 29.09, 6.10 og 20.10). KS ved Laila<br />
Steinmo var leder for arbeidsgruppa, Helse Nord-Trøndelag HF hadde<br />
sekretariatsfunksjonen. KS og <strong>kommune</strong>ne jobbet sammen slik: Kommunene etablerte 6<br />
<strong>kommune</strong>grupper, som hadde sine <strong>kommune</strong>oppnevnte medlemmer i bakrommet, som<br />
jobbet med det faglige innholdet i utkastet. 1 -2 av de representantene ble valgt ut til å<br />
være rådgivingsgruppe. KS hadde telefonmøte med dem i forkant av møtene med Helse<br />
Nord- Trøndelag. (4 telefonmøter).<br />
Forlag til avtaleutkast skulle være ferdig utarbeidet innen 20.10.11.<br />
2. I midten av oktober kom Nasjonal veileder, som ga svært detaljert føring på hva avtalene<br />
skulle inneholde. Kommunene uttrykte da ønske om sterkere involvering fra<br />
<strong>kommune</strong>siden, siden de er avtalepart.<br />
3. KS ble bedt om å sette ned woorkshop-grupper fra <strong>kommune</strong>ne, som skulle utarbeide<br />
avtaleutkast på de 4 første tjenesteavtalene. Utkastene skulle være utgangspunkt for<br />
forhandlingene med Helse Nord-Trøndelag. Hver region fikk møte med 2 fagpersoner. I<br />
tillegg ble YS og LO regionalt bedt om å stille med tillitsvalgte i gruppa. Fagforbundet,<br />
Delta og Norsk Sykepleierforbund stilte med 2 representanter hver. Legeforeningen<br />
svarte ikke på henvendelsen. Det ble gjennomført 5workshopdager, en dag for hver<br />
avtale og to dager på tjenesteavtale om inn- og utskriving.<br />
4. Utkast til tjenesteavtaler fra de 3 ulike <strong>kommune</strong>gruppene ble i ettertid sammenstilt, og<br />
danner utgangspunkt for det utkastet forhandlingsgruppa forhandler med Helse Nord-<br />
Trøndelag på. Strategigruppa fra Innherred Sam<strong>kommune</strong>, med <strong>kommune</strong>lege,<br />
<strong>kommune</strong>jurist og samhandlingskoordinator har bidratt stort for å kvalitetssikre avtalene<br />
underveis i arbeidet. Det har vært god aktivitet i mange <strong>kommune</strong>grupper for å komme<br />
med gode innspill.<br />
5. Følgende forhandlingsgruppe ble opprettet.<br />
Forhandlere fra de 6 <strong>kommune</strong>regionene:<br />
Inn-Trøndelag: Rådmann Torunn Austheim (forhandlingsleder)<br />
Indre Namdal: Rådmann Reidar Viken<br />
Midtre Namdal: Helse- og omsorgsleder Bente Eidesmo<br />
Ytre Namdal: Helse og omsorgsleder Marit Pedersen<br />
Innherred Sam<strong>kommune</strong> med Frosta: Samhandlingskoordinator Anne Kari Haugdahl<br />
Værnesregionen: Prosjektleder Inge Falstad
Forhandlere fra Helse Nord-Trøndelag:<br />
Klinikkleder rehabiliteringsklinikken: Tore Andersen (forhandlingsleder)<br />
Samhandlingssjef: Kari Bratland Totsaas<br />
Klinikkleder medisinsk klinikk: Øystein Sende<br />
Klinikkleder: Olav Bremnes<br />
Jurist:<br />
Liv Sofie Kjønstad<br />
5<br />
I tillegg:<br />
Brukerrepresentant:<br />
Fra Fylkesmannen:<br />
KS:<br />
Øystein Bjørnes<br />
Torgeir Skevik/Torfinn Granlund<br />
Laila Steinmo, koordinator<br />
Forhandlingsgruppa har gjennomført 1 oppstartmøte, den 02.11.11, og 6 forhandlingsmøter. De<br />
ble gjennomført den <strong>25.</strong>11, 2.12, 9.12, 16.12, 22.12 i 2011 og 4.1.2012.<br />
Helgelandssykehuset HF skriver i brev til <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> den 15.11.2011:<br />
Helgelandssykehuset HF er inneforstått med at <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> inngår avtaler med Helse<br />
Nord-Trøndelag i forhold til framtidig behov for spesialisthelsetjenester innen somatikk, og i<br />
henhold til lovkravene i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 6-1. Dermed oppfatter<br />
Helgelandssykehuset at dagens praksis videreføres.<br />
Brevet er referert i <strong>kommune</strong>styret den 15.12.2011 i RS 138/11.<br />
Vurdering<br />
Utarbeidelse og oppfølging av avtaleverk vil kreve at helseforetaket og <strong>kommune</strong>ne prioriterer<br />
og har tydelig strategisk fokus på samhandling og utvikling av denne. Det vil i tillegg kreve at<br />
<strong>kommune</strong>ne og helseforetakene setter av nødvendige ressurser til utvikling av og oppfølging av<br />
avtalene.<br />
Samarbeidsavtalen må behandles av det enkelte <strong>kommune</strong>styre innen utgangen av <strong>januar</strong> 2012.<br />
Samarbeidsavtalen som foreligger skal inngås mellom hver enkelt av <strong>kommune</strong>ne og Helse<br />
Nord-Trøndelag. Det avtales møter for formell avtaleinngåelse mellom helseforetaket og<br />
<strong>kommune</strong>ne i løpet av <strong>januar</strong> 2012.<br />
Helse- og sosialsjef i Nærøy Marit Pedersen har representert Ytre Namdal og <strong>Bindal</strong> i<br />
forhandlingene. Det har vært en forutsetning at alle <strong>kommune</strong>ne inngår samme avtaler, for å<br />
sikre at alle pasienter får samme oppfølging.<br />
RÅDMANNEN I BINDAL, Terråk 13.1.2012<br />
Hallgeir Lian<br />
Konst. rådmann<br />
Gudrun Fossem<br />
Helse- og sosialsjef
Tjenestavtale 11<br />
er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer § 6-2 nr 11 og lov<br />
2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer § 2-1 e.<br />
Samarbeid om omforente beredskapsplaner og om planer for<br />
den akuttmedisinske kjede<br />
1. Parter<br />
Avtalen er inngått mellom <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt som<br />
<strong>kommune</strong>n og HNT, i fellesskap nevnt som partene.<br />
2. Formål<br />
Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til nødvendig helsehjelp, helse og<br />
omsorgstjenesten og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og kriser og katastrofer i<br />
fredstid. (Lov om helsemessig og sosial beredskap, Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester<br />
utenfor sykehus og Sivilbeskyttelsesloven)<br />
Avtalen forplikter partene til i å utvikle samarbeidet innenfor omforente beredskapsplaner og planer<br />
for utvikling av den akuttmedisinske kjede.<br />
Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt ansvaret for å legge til rette for<br />
samordning og koordinering.<br />
3. Virkeområde<br />
Avtalen omfatter partenes ansvar, oppgaver og samhandling i krise- og katastrofeberedskap<br />
herunder i den akuttmedisinske kjeden.<br />
Beredskapsplaner skal sikre nødvendige tjenesteytelser ved:<br />
1. Interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og<br />
tjenester<br />
2. Eksterne hendelser som som vil innebære en ekstraordinær belastning på virksomheten og<br />
som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten<br />
Den akuttmedisinske kjede omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevakt og<br />
ambulansetjenester.<br />
Tjenesteavtale 11, mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.2012 1
4. Samarbeid om omforente beredskapsplaner<br />
1. Beredskapsplanarbeidet skal baseres på regionalt samarbeid og samhandling med HNT om<br />
beredskapen mellom <strong>kommune</strong>ne og HNT. Det opprettes et fagråd (jf. Samarbeidsavtalen punkt<br />
6.3) for beredskap mellom <strong>kommune</strong>ne og HNT, og det er ønskelig å involvere fylkesmannen i<br />
dette fagrådet. Formålet er å utarbeide og samordne arbeidet med ROS-analyser, tiltaksplaner<br />
og beredskapsøvelser. Ledelsen av fagråd for beredskap går på omgang mellom <strong>kommune</strong>ne og<br />
HNT. Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) skal etablere et slikt fagråd i 2012.<br />
2. Fagråd for beredskap skal:<br />
a. Avklare hvilke roller og ansvar <strong>kommune</strong>ne og HNT har i ulike krise og<br />
katastrofesituasjoner. Planene gås gjennom i fellesskap, og gjøres tilgjengelig for alle<br />
berørte parter.<br />
b. Sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering.<br />
i. Utarbeide omforente planer for forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler,<br />
materiell og medisinsk utstyr.<br />
ii.<br />
iii.<br />
iv.<br />
Planlegge å gjennomføre beredskapsøvelser i fellesskap mellom partene. Hver<br />
av partene bærer egne kostnader til øvelsen.<br />
Utarbeide en oversikt over alle beredskapsøvelser som skal gjennomføres i en<br />
fireårs periode.<br />
Kompetanseoverføring skal skje gjennom at øvelsene gjennomføres i fellesskap i<br />
forhold til planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigerende tiltak<br />
3. Begge parter skal informere hverandre så tidlig som mulig om situasjoner som endrer<br />
virksomhetens evne til å yte varer og tjenester, samt situasjoner som gjør det nødvendig for<br />
omstilling av ordinær drift for å kunne øke kapasiteten.<br />
5. Samarbeid om planer for den akuttmedisinske kjede<br />
Partene plikter å samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet blir<br />
helhetlig, tilgjengelig og av god kvalitet, uavhengig av bosted.<br />
1. ASU skal opprette et fagråd for den akuttmedisinske kjede i 2012, hvor <strong>kommune</strong>ne og HNT er<br />
representert.<br />
2. Fagrådet for akuttmedisinsk kjede skal innen 01.11.2012 framlegge for ASU forslag til:<br />
a) samarbeidsmøter,<br />
b) utvikling av de akuttmedisinske tjenester,<br />
c) avklaring / beskrivelser av ansvar, roller og rutiner for utrykning og samhandling mellom<br />
partene i akutte situasjoner, i henhold til gjeldende lovverk,<br />
d) utvikling av rutiner som sikrer god informasjonsutveksling og kommunikasjon i<br />
akuttmedisinske situasjoner,<br />
e) samarbeidsprosedyrer,<br />
f) opplæring og øvelser i samarbeid med etablerte aktører,<br />
Tjenesteavtale 11, mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.2012 2
3. Partene skal drøfte strukturelle endringer som angår den akuttmedisinske kjede før endringer<br />
besluttes<br />
4. Viktige rolle/oppgaveavklaringer som skal være kjent hos begge parter:<br />
a) <strong>kommune</strong>n plikter å opprette pårørendesenter på anmodning fra politiet,<br />
b) <strong>kommune</strong>n oppretter evakueringssenter der det er nødvendig<br />
c) HNT oppretter pårørendemottak for pårørende til innlagte pasienter,<br />
d) <strong>kommune</strong>ne kan ved behov be om bistand fra HNT. Dette kan gjelde skadested og i det<br />
psykososiale arbeid.<br />
5. Kommunen og HNT må ha god kommunikasjon også i det videre forløpet av krisen/katastrofen,<br />
etter at nødetatene avslutter sin deltakelse i katastrofen<br />
6. Avvik<br />
Innen 1.7.2012 skal det inngås egen tjenesteavtale vedrørende håndtering av avvik. Frem til ny avtale<br />
foreligger, videreføres Basisavtalens punkt 6, mellom Helse Nord- Trøndelag HF og <strong>kommune</strong>n.<br />
7 Andre bestemmelser<br />
Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og<br />
oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom <strong>kommune</strong>n<br />
og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen.<br />
Dato og underskrift<br />
Dato,<br />
_______________________<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Dato,<br />
____________________<br />
Helse Nord-Trøndelag HF<br />
Tjenesteavtale 11, mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.2012 3
Tjenesteavtale 3 og 5<br />
er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer § 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999<br />
nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer § 2-1 e.<br />
Tjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om<br />
utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale<br />
tjenester.<br />
1 Parter<br />
Avtalen er inngått mellom <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt <strong>kommune</strong>n<br />
og HNT.<br />
2 Formål<br />
Avtalen skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen<br />
mellom helse og omsorgstjenesten i <strong>kommune</strong>n og HNT.<br />
Kommunen og HNT skal tilrettelegge tjenestene slik at helsepersonell som utfører tjenestene, blir i stand<br />
til å overholde sine lovpålagte plikter og har tilstrekkelig opplæring i, og er kjent med disse.<br />
3 Samarbeid om pasientforløp ved innleggelse i HNT.<br />
3.1 Henvisning til HNT ved øyeblikkelig hjelp<br />
3.1.1 Kommunens ansvar:<br />
a) Vurdering av hastegrad ved henvisning til HNT, skal skje på grunnlag av vurdering gjort av<br />
helsepersonell med henvisningsrett.<br />
b) Henvisning til HNT skal inneholde nødvendige og relevante opplysninger. Dette skal sikre riktig<br />
vurdering og et forsvarlig behandlingstilbud i HNT. Opplysninger om pasientens funksjonsnivå og<br />
nåværende kommunale tjenester, kan i en øyeblikkelig hjelp situasjon ettersendes.<br />
c) Pasienten skal sikres forsvarlig transport til HNT ut fra en helhetsvurdering gjort av henvisende<br />
instans. Behov for ambulansetransport meldes til AMK.<br />
d) Ved livstruende situasjoner kan ambulansepersonell i samarbeid med henvisende instans og AMK,<br />
transportere pasienten direkte til HNT. Melding til HNT for klargjøring av mottak med relevant<br />
personell, skal gjøres uten ugrunnet opphold.<br />
Tjenesteavtale 3 og 5 - mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.2012 1
e) Helsepersonell skal sikre at informasjon om pasientens helsetilstand, og den helsehjelp som ytes,<br />
blir gitt til nærmeste pårørende dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det.<br />
Barn som pårørende skal ivaretas og få relevant informasjon og oppfølging.<br />
3.1.2 HNTs ansvar:<br />
a) Bistå når henvisende instans ringer for råd og veiledning om behandling.<br />
b) Pasienten er definert innlagt fra det tidspunkt avgjørelsen om innleggelse er journalført i<br />
pasientens journal.<br />
c) Innhente supplerende opplysninger fra pasient, nærmeste pårørende, og kommunal helse og<br />
omsorgstjeneste, når dette er nødvendig<br />
d) Helsepersonell skal sikre at informasjon om pasientens helsetilstand, og den helsehjelp som ytes,<br />
blir gitt til nærmeste pårørende dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, og<br />
hvis dette ikke allerede er gjort av henvisende instans. Barn som pårørende skal ivaretas og få<br />
relevant informasjon og oppfølging.<br />
e) Når pasientforløpet krever avtale om åpen retur til HNT, kan pasienten selv eller helse- og<br />
omsorgstjenesten avtale innleggelse direkte med oppfølgende klinikk. Kommunens kontaktperson<br />
skal være informert.<br />
3.2 Henvisning til HNT ved planlagte innleggelser<br />
3.2.1 Kommunens ansvar:<br />
a) Henvisning til aktuell klinikk i HNT skal skje på grunnlag av vurdering gjort av helsepersonell med<br />
henvisningsrett.<br />
b) Henvisning til HNT skal inneholde nødvendige og relevante opplysninger. Dette sikrer riktig<br />
vurdering og et forsvarlig behandlingstilbud i HNT. Fagspesifikke henvisningsmaler eller innhold<br />
tilsvarende disse, bør benyttes der slike finnes.<br />
Opplysninger om pasientens funksjonsnivå, gjennomførte utredninger, nåværende kommunale<br />
tjenester og spesiell tilrettelegging, skal fremgå av henvisningen eller ettersendes i god tid før<br />
innleggelse.<br />
c) Henvisende instans avgjør om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport.<br />
3.2.2 HNT`s ansvar:<br />
a) Når pasienten får behandlingsdato, skal HNT ved behov kontakte <strong>kommune</strong>n for videre<br />
samarbeid.<br />
b) Ved behov skal det innhentes supplerende opplysninger fra pasient, nærmeste pårørende og<br />
kommunal helse og omsorgstjeneste.<br />
4 Behandling i HNT<br />
a) HNT foretar utredning og behandling med utgangspunkt i problemstillingene i henvisningen.<br />
b) Planlegging av utskriving starter så snart som mulig når den kliniske situasjonen er avklart.<br />
c) Begge parter kan ta initiativ til dialog og deltar i møter ved behov. Ansvarlige representanter for<br />
<strong>kommune</strong>n og HNT avklarer videre oppfølging i samarbeid med pasient og nærmeste pårørende.<br />
Det skal tilrettelegges for dialog uavhengig av geografiske avstander.<br />
d) Ved behandling skal HNT ta initiativ til og være i dialog med den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten når den er involvert i behandlingen.<br />
Tjenesteavtale 3 og 5 - mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.2012 2
e) Dersom pasienten viderehenvises i spesialisthelsetjenesten skal dette fremgå av epikrisen. Dette<br />
gjelder også kontrollpasienter.<br />
5 Samarbeid om pasientforløp ved utskriving fra HNT<br />
5.1 Vurdering av pasient som legges inn på sykehus<br />
For å sikre faglig forsvarlige pasientforløp mellom HNT og helse- og omsorgstjenesten i <strong>kommune</strong>n, er det<br />
viktig med tidlig varsling og samarbeid mellom nivåene.<br />
Når en pasient legges inn på sykehus, skal spesialisthelsetjenesten gjøre en vurdering av om pasienten kan<br />
ha behov for hjelp av den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskriving fra sykehuset.<br />
Vurderingen skal gjøres innen 24 timer etter innleggelsen. Gjennomført vurdering dokumenteres i<br />
pasientens journal.<br />
5.2 Varsling til <strong>kommune</strong>n om innlagt pasient med antatt kommunalt<br />
hjelpebehov etter utskriving<br />
5.2.1 HNTs ansvar:<br />
Dersom det antas behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskriving, skal<br />
følgende prosedyrer følges av HNT:<br />
a) Innen 24 timer etter innleggelse skal <strong>kommune</strong>ns kontaktperson varsles telefonisk om<br />
innleggelsen, pasientens status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt. Skriftlig melding<br />
ettersendes med e-post.<br />
b) Dersom det antas en langvarig behandling i HNT, eller det på grunn av pasientens tilstand ikke er<br />
mulig å foreta en vurdering innen 24 timer etter innleggelse, skal <strong>kommune</strong>n varsles så snart det<br />
foreligger en avklaring. Gjennomført varsling til <strong>kommune</strong>n dokumenters i pasientens journal.<br />
c) Pasientens antatte hjelpebehov etter utskriving varsles til <strong>kommune</strong>n så snart dette er avklart.<br />
Dette varslet omfatter også antatt behov for tekniske hjelpemidler. Gjennomført varsling til<br />
<strong>kommune</strong>n dokumenteres i pasientens journal.<br />
d) HNT bistår pasienten ved søknad om kommunale tjenester. HNTs rolle er å vurdere, beskrive<br />
pasientens funksjonsnivå og forventet hjelpebehov. HNT skal sørge for at det i tide sendes søknad<br />
om tekniske og medisintekniske hjelpemidler som er nødvendige ved utskriving, og at kommunale<br />
instanser informeres om dette.<br />
e) HNT skal ikke gi løfter eller tilsagn om tjenester på <strong>kommune</strong>ns vegne. Det er <strong>kommune</strong>ns ansvar<br />
å beslutte hvilke tjenestetilbud pasienten skal ha.<br />
f) Dersom hjelpebehovet endrer seg i løpet av sykehusoppholdet, så vil 24 timers fristen for varsling<br />
av endret hjelpebehov starte fra det tidspunkt det blir klart at et slikt endret behov foreligger.<br />
Endring i utskrivningsklar dato registreres i pasientens journal.<br />
g) Ved dødsfall informeres <strong>kommune</strong>n umiddelbart når pasienten mottar kommunale tjenester.<br />
Tjenesteavtale 3 og 5 - mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.2012 3
5.2.2 Kommunens ansvar<br />
a) Kommunen skal rapportere til spesialisthelsetjenesten om hvem som er <strong>kommune</strong>ns<br />
kontaktperson til enhver tid. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor<br />
<strong>kommune</strong>ns kontroll som ikke gjør det mulig å avgi svar.<br />
b) Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasienten skal overføres til <strong>kommune</strong>n til avtalt<br />
utskrivingstidspunkt.<br />
5.3 Når pasienten er utskrivingsklar<br />
Definisjon av utskrivningsklar pasient:<br />
En pasient er utskrivningsklar når lege i HNT vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i<br />
spesialisthelsetjenesten. En individuell helsefaglig vurdering skal ligge til grunn, og følgende punkter skal<br />
være vurdert og dokumentert i pasientjournalen:<br />
a) Problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert i henvisningen, skal være avklart.<br />
b) Øvrige problemstillinger som har fremkommet, skal være avklart<br />
c) Dersom enkelte spørsmål ikke avklares, skal dette redegjøres for<br />
d) Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten<br />
e) Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig<br />
utvikling skal være vurdert.<br />
f) HNTs syn på hva som kan forventes oppfulgt av helse og omsorgstjenesten i <strong>kommune</strong>n skal<br />
fremgå tydelig. Dette skal gjøres individuelt og ta høyde for eventuelle forandringer som kan<br />
oppstå.<br />
5.3.1 HNTs ansvar:<br />
a) Utskriving av pasient med behov for kommunale tjenester skal planlegges sammen med pasienten<br />
og <strong>kommune</strong>n, og pasienten skal til enhver tid være informert og kunne medvirke til planen for<br />
utskriving.<br />
b) Når en pasient er definert utskrivingsklar, skal HNT varsle <strong>kommune</strong>n så tidlig som mulig<br />
telefonisk, og skriftlig melding ettersendes med e-post. Varsling skal tilstrebes på dagtid mellom<br />
08.00 og 15.00 (mandag – fredag).<br />
c) HNT kan ikke skrive ut en pasient med behov for hjelp av <strong>kommune</strong>n, før foretaket har fått<br />
tilbakemelding fra <strong>kommune</strong>n om at det foreligger et kommunalt tilbud til pasienten.<br />
d) For utskrivningsklare pasienter som får behov for spesialisert behandling i ventetiden for<br />
utskrivning, informeres <strong>kommune</strong>n uten ugrunnet opphold. Beregningen av antall<br />
utskrivningsklare døgn stoppes inntil pasienten er utskrivningsklar igjen. Dette dokumenteres i<br />
pasientens journal.<br />
5.3.2 Kommunens ansvar:<br />
a) Når HNT har varslet om at pasienten har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, skal<br />
<strong>kommune</strong>n forberede og iverksette nødvendige tiltak for å kunne ta imot pasienten.<br />
b) Kommunen beslutter hvilke tjenester pasienten skal ha.<br />
c) Når <strong>kommune</strong>n har mottatt varsel fra HNT om en utskrivningsklar pasient, skal <strong>kommune</strong>n straks<br />
gi telefonisk beskjed om <strong>kommune</strong>n kan ta imot pasienten, og ettersende kvittering på e-post.<br />
Tjenesteavtale 3 og 5 - mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.2012 4
5.4 Utskriving av pasient fra spesialisthelsetjenesten til <strong>kommune</strong>ns helse- og<br />
omsorgstjeneste.<br />
5.4.1 Utskrivningsdokumenter<br />
Når pasienten skrives ut fra HNT, skal det følge med epikrise med nødvendig tilleggsinformasjon:<br />
a) Informasjon fra lege eller klinisk farmasøyt med medikamentopplysninger, og det skal spesifiseres<br />
hvilke medisiner som er endret/seponert med begrunnelse.<br />
b) Informasjon med anbefalinger om videre forløp.<br />
c) Ved utskriving til hjemmet skal melding til pasient inkludere medikamentopplysninger.<br />
d) Ved utskriving skal HNT sende med pasient resept, eventuelt medikamenter og annet utstyr slik at<br />
pasienten har nødvendig medikamenter og utstyr inn til dette kan skaffes, eller der annen avtale<br />
er inngått med helsepersonell i <strong>kommune</strong>n.<br />
e) Epikriser sendes fra HNT i tråd med forskrift om pasientjournal. HNT skal sørge for nødvendige<br />
rekvisisjoner til pasienten i forhold til transport, når HNT innkaller til innleggelser og kontroller.<br />
Kommunenes ansvar:<br />
Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasienten kan overføres til <strong>kommune</strong>n ved<br />
utskrivingstidspunkt.<br />
6 Kommunes betalingsplikt<br />
Det vises til forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for<br />
utskrivningsklare pasienter.<br />
Kommunal betalingsplikt inntrer ikke når helseforetaket ikke velger å skrive ut pasient når denne er<br />
definert som utskrivningsklar, og <strong>kommune</strong>n har varslet om at den kan ta imot pasienten.<br />
7 Elektronisk meldingsutveksling<br />
Tjenester som spesialisthelsetjenesten distribuerer elektronisk, tilbys via Norsk Helsenett. Når elektronisk<br />
kommunikasjonsløsning for samhandling mellom <strong>kommune</strong>n og HNT er innført, skal denne benyttes.<br />
8 Avvik<br />
Innen 1.7.2012 skal det inngås egen tjenesteavtale vedrørende håndtering av avvik. Frem til ny<br />
avtale foreligger, videreføres Basisavtalens punkt 6, mellom HNT og <strong>kommune</strong>n.<br />
9 Andre bestemmelser<br />
Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og<br />
13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom <strong>kommune</strong>n og HNT gjelder for<br />
denne tjenesteavtalen.<br />
Tjenesteavtale 3 og 5 - mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.2012 5
Dato,<br />
_______________________<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Dato,<br />
_____________________________<br />
Helse Nord-Trøndelag HF (HNT)<br />
Tjenesteavtale 3 og 5 - mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.2012 6
Tjenestavtale 1<br />
er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer § 6-2 nr 1og lov 2.7.1999<br />
nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer § 2-1 e.<br />
Enighet mellom <strong>kommune</strong>n og Helse Nord-Trøndelag HF om partenes<br />
ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre<br />
1 Parter<br />
Avtalen er inngått mellom <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Heretter benevnt<br />
<strong>kommune</strong>n og HNT, i felleskap nevnt som partene.<br />
2 Formål<br />
Kommunen og HNT har som mål å utvikle en effektiv samhandling for å bidra til at den enkelte<br />
pasient får et helhetlig tjenestetilbud. Diagnostikk, øvrig kartlegging,<br />
behandling, habilitering/rehabilitering, pleie og omsorg skal skje slik at enkelttiltak forberedes<br />
og iverksettes i et samarbeid mellom pasient, nærmeste pårørende, primærhelsetjenesten og<br />
spesialisthelsetjenesten, i en sammenhengende tiltakskjede. Avtalen omfatter alle omsorgsnivå og<br />
tjenesteområder.<br />
3 Generelt om lovgrunnlaget<br />
Ansvaret mellom tjenestenivåene må fortolkes på bakgrunn av de lovbestemmelser og tilhørende<br />
forskrifter som er gitt.<br />
Partene kan ikke ved denne eller andre avtaler, innskrenke ansvar eller plikter som partene er tillagt<br />
etter lov og forskrifter.<br />
4 Oppgavefordeling<br />
Oppgavefordelingen slik den praktiseres ved avtaleinngåelsen, skal legges til grunn i denne avtale og<br />
eventuelt være retningsgivende for tvistebehandling.<br />
4.1 Endring i oppgavefordelingen<br />
Dersom <strong>kommune</strong>n og HNT skal avtale å endre oppgavefordelingen skal følgende oppfylles i henhold<br />
til faglig forsvarlighet:<br />
a) Partene skal være likeverdige.<br />
b) Dialog og høringer skal være gjennomført og endringer planlagt i god tid.<br />
Tjenesteavtale 1, mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.201 1
c) Helhetlige pasientforløp skal være utviklet mellom partene på forhånd for å sikre kvalitet i<br />
pasientbehandlingen.<br />
d) Oppgavedelingen skal avspeile likhet i tjenestetilbudet til hele befolkningen.<br />
e) Ressurser skal følge endringer i oppgavefordelingen i form av kompetanse, utstyr og økonomi.<br />
f) Det skal være enighet mellom partene.<br />
5 Områder for samarbeid<br />
Helhetlige pasientforløp skal være en metode for å beskrive forløp og oppgavefordeling mellom de<br />
involverte samarbeidsparter. Pasientforløp skal bidra til felles forståelse av hvordan behandlingen<br />
gis, hva som er gjeldende ansvars- og rollefordeling, og ulike samarbeidsformer.<br />
Enkelte pasientgrupper kan profitere på en annen oppgavefordeling mellom HNT og <strong>kommune</strong>n;<br />
disse gruppene har jevnlig behandling i HNT og <strong>kommune</strong>n. Partene tar initiativ til å få beskrevet<br />
helhetlige forløp til pasientgrupper som krever stor grad av samarbeid og koordinering, for å kunne gi<br />
et helhetlig og fleksibelt tilbud til pasientene.<br />
Partene er enige om å legge til rette for samarbeid også om andre helse- og omsorgsoppgaver. Dette<br />
gjelder særlig innenfor feltet folkehelsearbeid og spesialisthelsetjenestens ansvar for generell<br />
veiledning, rådgivning og kompetanseutvikling i helsefaglige spørsmål.<br />
Partene skal også legge til rette for samarbeid med andre instanser som yter tjenester til bruken av<br />
helse- og omsorgstjenesten, bl.a. NAV (Norsk arbeids- og velferdsetat), Bufetat (Barne-, ungdoms- og<br />
familieetaten) og Kriminalomsorgen.<br />
6 Avvik<br />
Innen 1.7.2012 skal det inngås egen tjenesteavtale vedrørende håndtering av avvik. Frem til ny avtale<br />
foreligger, videreføres Basisavtalens punkt 6, mellom HNT og <strong>kommune</strong>n.<br />
7 Andre bestemmelser<br />
Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og<br />
oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom <strong>kommune</strong>n<br />
og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen.<br />
Dato,<br />
______________________<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Dato,<br />
____________________<br />
Helse Nord-Trøndelag HF (HNT)<br />
Tjenesteavtale 1, mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF 09.01.201 2
Samarbeidsavtale<br />
mellom<br />
Helse Nord-Trøndelag HF (HNT)<br />
og<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Gjeldende fra 31.1.2012<br />
Samarbeidsavtalen mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF - 09.01.2012 1
1 Parter<br />
Avtalen er inngått mellom <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt<br />
<strong>kommune</strong>n og HNT.<br />
2 Bakgrunn<br />
Partene er etter lov 24.6.2011 nr 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 6-1 følgende og<br />
lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e) pålagt å inngå samarbeidsavtale. Øvrig<br />
helselovgivning ligger også til grunn for avtalene.<br />
Ved inngåelse av samarbeidsavtale og tjenesteavtaler, oppfyller partene sin lovpålagte plikt til å<br />
inngå samarbeidsavtale.<br />
Når partene i denne samarbeidsavtalen bruker uttrykket avtale omfatter det både<br />
samarbeidsavtalen og de fastsatte tjenesteavtaler og retningslinjer som omtalt i helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 6-2.<br />
Særavtaler er avtaler mellom enkelt<strong>kommune</strong>r eller grupper av <strong>kommune</strong>r og helseforetak, som<br />
kommer i tillegg til avtalene og retningslinjene i minimumskravene.<br />
Tjenesteavtaler og retningslinjer skal inngå som vedlegg til samarbeidsavtalen, og er på samme måte<br />
som samarbeidsavtalen rettslig bindende mellom partene med mindre annet fremgår.<br />
I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og tjenesteavtalene, skal denne avtalen ha forrang.<br />
3 Formål<br />
Formålet er å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom <strong>kommune</strong>n og HNT, samt å<br />
etablere gode samarbeidsrutiner slik at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og<br />
omsorgstjenester.<br />
Samarbeidsavtalen skal angi overordnede bestemmelser om samarbeidsformer, generelle<br />
bestemmelser som gjelder uavhengig av tjenesteområder mv, samt fastsette en prosess for<br />
vedtakelse av tjenesteavtaler mellom partene.<br />
Partene skal i tjenesteavtalene gi mer detaljerte bestemmelser.<br />
Det er partenes intensjon at samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og<br />
prinsippet om at avgjørelser tas så nært brukeren som mulig. Det er partenes intensjon at<br />
pasientene/ brukerne som følge av partenes etterlevelse av avtalen skal kunne forvente at<br />
tjenestene:<br />
a) er faglig forsvarlige<br />
b) er samordnet og helhetlige<br />
c) preges av kontinuitet<br />
d) blir utført på en god måte på tvers av <strong>kommune</strong>grensene og forvaltningsnivåene<br />
Samarbeidsavtalen mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF - 09.01.2012 2
e) ivaretar pasientenes og brukernes rett til informasjon og medvirkning<br />
f) tjenestene er utformet slik at samiske pasienters språklige og kulturelle behov blir ivaretatt<br />
Samarbeidet og avtalene skal bygge på likeverdighet mellom partene, og dialog skal være et viktig<br />
fundament for samhandlingen.<br />
4 Virkeområdet<br />
Kommunen og HNT er gjennom lovverket tillagt hver sine kompetanse- og ansvarsområder.<br />
Virkeområdet for samarbeidsavtalen er de områder hvor loven pålegger partene å inngå<br />
samarbeidsavtale, områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre, og hvor det er behov for<br />
samordning mellom partene.<br />
5 Prosess for vedtak av tjenesteavtaler<br />
Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 første ledd oppstiller minimumskrav til hva en avtale mellom<br />
partene skal inneholde. Minimumskravene er:<br />
1) enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og<br />
en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre,<br />
2) retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering,<br />
rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende<br />
helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester,<br />
3) retningslinjer for innleggelse i sykehus,<br />
4) beskrivelse av <strong>kommune</strong>ns tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 3-5 tredje ledd,<br />
5) retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for<br />
kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon,<br />
6) retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige<br />
nettverk og hospitering,<br />
7) samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid,<br />
8) samarbeid om jordmortjenester,<br />
9) samarbeid om IKT-løsninger lokalt,<br />
10) samarbeid om forebygging og<br />
11) omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden<br />
Partene er enig om at ovennevnte punkter skal fastsettes i tjenesteavtaler.<br />
Det skal inngås egen tjenesteavtale vedrørende håndtering av avvik. Slik avtale skal inngås innen<br />
01.07.2012.<br />
Partene skal selv fastsette form, arbeidsmåte, innhold, herunder organisering av samarbeidet i<br />
tjenesteavtalen ut fra de krav loven til en hver tid oppstiller.<br />
Partene kan selv ved behov anbefale at det inngås tjenesteavtaler på andre områder.<br />
De 11 tjenesteavtalene som er nevnt over, skal være inngått mellom partene innen det tidspunkt<br />
som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.<br />
Samarbeidsavtalen mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF - 09.01.2012 3
6 Samarbeidsformer<br />
Partene er kjent med at det ble inngått intensjonsavtale mellom Helse Midt-Norge RHF og KS Midt-<br />
Norge den 10.10.11. Dagens regionale samarbeidsutvalg mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre<br />
og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord Trøndelag videreføres med ambisjon om minst 3 møter pr. år.<br />
Partene er enige om at følgende samarbeidsformer skal etableres;<br />
6.1 Politisk samarbeidsutvalg<br />
Det etableres et samarbeidsutvalg på politisk nivå, der partene gis mulighet til å drøfte strategiske og<br />
politiske spørsmål av betydning for implementering av samhandlingsreformen.<br />
6.1.1 Oppgaver<br />
Politisk samarbeidsutvalg skal være en arena for å sikre og utvikle samhandlingsklimaet mellom<br />
partene slik at <strong>kommune</strong>ne og helseforetaket ivaretar sitt felles ansvar for helhetlige<br />
behandlingsforløp, og sikre tilbud om og kvalitet på nødvendige helsetjenester.<br />
6.1.2 Sammensetning<br />
Utvalget består av 4 representanter fra <strong>kommune</strong>ne (fortrinnsvis ordførere) oppnevnt av fylkesstyret<br />
i KS, og 4 representanter oppnevnt fra styret i HNT.<br />
Representantene oppnevnes for 4 år av gangen.<br />
6.1.3 Arbeidsform<br />
Utvalget konstituerer seg selv og fastsetter sin egen møteplan.<br />
Administrasjonen ved helseforetaket og KS deltar i møtene og skifter på å være tilretteleggere og<br />
sekretariat for møtene i dette utvalget. Leder og nestleder i ASU har møterett i det politiske<br />
samarbeidsutvalget.<br />
6.2 Administrativt samarbeidsutvalg (ASU)<br />
Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) er et partssammensatt samarbeidsutvalg mellom<br />
HNT og de <strong>kommune</strong>ne i Nord-Trøndelag som har inngått samarbeidsavtale med HNT.<br />
6.2.1 Oppgaver<br />
ASU har ansvar for<br />
a) følge opp og vedlikeholde samarbeidsavtalen og de inngåtte tjenesteavtaler<br />
b) drøfte saker av prinsipiell administrativ, faglig og økonomisk karakter vedrørende<br />
samhandling om pasienter/ brukere<br />
c) opprette fagråd/kliniske samarbeidsutvalg/ad-hoc utvalg for ulike områder<br />
d) drøfte uenighetssaker som ikke kan løses på annet nivå<br />
e) drøfte rutiner og prosedyrer vedrørende samhandling om felles pasienter etter forslag fra<br />
fagråd/kliniske samarbeidsutvalg/ad-hoc utvalg eller en eller flere av partene<br />
f) Ansvar for å arrangere årlig samhandlingskonferanse og folkehelsekonferanse, og eventuelt<br />
andre felles konferanser<br />
g) fokusere på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring og felles møteplasser<br />
h) bidra til utvikling og spredning av gode modeller for samhandling<br />
i) ha en oppdatert oversikt over ulike samhandlingsprosjekter i Nord-Trøndelag<br />
j) utarbeide forslag til tiltak basert på politisk samarbeidsutvalgs strategier<br />
Samarbeidsavtalen mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF - 09.01.2012 4
k) ansvar for en felles overordnet informasjons- og kommunikasjonsstrategi i forhold til<br />
avtalene<br />
6.2.2 Sammensetning<br />
a) Utvalget består av 6 representanter fra <strong>kommune</strong>ne og 6 representanter fra<br />
HNT.<br />
b) Det oppnevnes vararepresentanter.<br />
c) Utvalgets representanter oppnevnes av KS Nord-Trøndelag og HNT v/direktøren og<br />
representerer <strong>kommune</strong>nes administrative ledelse og administrerende direktør i HNT.<br />
Representantene som er oppnevnt av KS Nord-Trøndelag er selv ansvarlig for kontakten med<br />
den <strong>kommune</strong>regionen de representerer. Kommunene vil sikre at <strong>kommune</strong>regionene er<br />
representert. Kommuneregionene er Indre Namdal, Ytre Namdal, Midtre Namdal<br />
Sam<strong>kommune</strong>, Invest og Snåsa, Innherred Sam<strong>kommune</strong> og Frosta samt Værnesregionen.<br />
Medisinskfaglig kompetanse bør tilstrebes å være representert fra begge parter.<br />
d) Brukerrepresentant har møte og talerett<br />
e) Ansatterepresentanter, en fra <strong>kommune</strong>sektoren og en fra spesialisthelsetjenesten med<br />
møte og talerett.<br />
f) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har møte- og talerett.<br />
g) KS i Nord-Trøndelag har møte- og talerett<br />
6.2.3 Arbeidsform<br />
a) Utvalget konstituerer seg selv.<br />
b) Leder ivaretas av <strong>kommune</strong>ne, og HNT har sekretærfunksjon.<br />
c) Saker fremmes av partene gjennom representantene, som har et selvstendig ansvar for å<br />
bringe fram temaer/saker til saksutredning og drøfting.<br />
d) Vedtak om opprettelse av fagråd/kliniske samarbeidsutvalg/ad-hoc utvalg forutsetter<br />
kvalifisert flertall<br />
e) Utvalget møtes minimum 6 ganger pr. år og møteplan for funksjonsperioden avtales.<br />
f) Utvalget legger frem årsrapport i 1. kvartal<br />
g) Partene bærer selv sine egne kostnader<br />
h) Partsrepresentantene oppnevnes for 4 år. For å sikre kontinuitet skal halvparten av<br />
partsrepresentantene skiftes ut hvert annet år.<br />
6.3 Fagråd / kliniske samarbeidsutvalg / ad-hoc utvalg<br />
a) Det kan opprettes fagråd/kliniske samarbeidsutvalg/ad-hoc utvalg etter behov på ulike<br />
tjenesteområder.<br />
b) Mandat og tidsramme for arbeidet fastsettes av ASU.<br />
c) Fagråd/kliniske samarbeidsutvalg/ad-hoc utvalg rapporterer til ASU.<br />
d) Fagråd/kliniske samarbeidsutvalg/ad-hoc utvalg er partssammensatte og følger som<br />
hovedregel de samme prinsippene for representasjon og arbeidsform som ASU.<br />
e) Oppnevning skjer etter forslag fra partene, og det skal være brukerrepresentasjon.<br />
f) Partene bærer selv sine egne kostnader.<br />
Samarbeidsavtalen mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF - 09.01.2012 5
7 Plikt til gjennomføring og forankring<br />
Partene forplikter seg til å gjøre avtalen kjent for egne ansatte, private tjenesteytere med avtale, og<br />
brukere. Partene skal også sette av nok ressurser knyttet til medvirkning i de avtalte former for<br />
samarbeid.<br />
Partene forplikter seg til å holde hverandre informert og sørge for gjensidig veiledning innenfor det<br />
enkelte ansvarsområdet. Partene skal også bidra til forpliktende samhandling mellom helsepersonell,<br />
for å ivareta forpliktelsene i avtalen. Prosedyre for dette skal beskrives nærmere i tjenesteavtaler<br />
innenfor det enkelte ansvarsområde.<br />
Partene forplikter seg til å:<br />
a) gjøre avtalen kjent og iverksatt innenfor eget ansvarsområde<br />
b) orientere hverandre om endringer i rutiner, organisering og lignende som kan ha innvirkning<br />
på de områdene avtalen omfatter.<br />
c) gjennomføre konsekvensutredninger ved planlegging av tiltak som berører den annen part<br />
d) involvere den annen part før det treffes vedtak om tiltak som berører den annen part<br />
e) opprette én klar adressat i egen virksomhet, som har et ansvar for å veilede og hjelpe ved<br />
samhandlingsbehov mellom tjenesteyterne<br />
8 Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner<br />
Etter helse og omsorgstjenesteloven § 6-1 tredje ledd skal pasient- og brukererfaringer inngå i<br />
vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelse av avtalen. Pasient og brukerorganisasjoner skal også<br />
medvirke i forbindelse med utarbeidelse, praktisering, oppfølging og endring av avtalen.<br />
Partene er enige i at synspunkter og tilbakemeldinger som kommer frem gjennom<br />
brukerundersøkelser, brukerutvalget ved HNT, eldrerådet og rådet for mennesker med<br />
funksjonshemming i <strong>kommune</strong>n skal tas med i vurderingen.<br />
9 Avvik<br />
Det skal inngås egen tjenesteavtale vedrørende håndtering av avvik innen 1.7.2012, jf punkt 5. Frem<br />
til ny avtale foreligger, videreføres punkt 6 om avviksbehandling i basisavtalen mellom HNT og<br />
<strong>kommune</strong>n.<br />
10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning<br />
Uenighet mellom partene etter denne avtalen gir ingen av partene rett til å holde igjen ytelser som<br />
er pålagt partene etter lov og/eller forskrift, jf. punkt 3.<br />
Partene er enige om følgende prinsipper for håndtering av uenighet knyttet til denne avtalen:<br />
a) Uenighet mellom partene om tolkingen eller rettsvirkningen av denne avtalen skal først<br />
søkes løst gjennom forhandlinger.<br />
b) Dersom uenighet/tvist ikke blir løst gjennom forhandlinger innen 2 måneder, kan partene<br />
bringe tvist inn for Nasjonal Tvisteløsningsnemnd. Ved innsending av sak til<br />
Samarbeidsavtalen mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF - 09.01.2012 6
tvisteløsningsnemnda skal partene bli enige om hvorvidt nemndas avgjørelse skal være<br />
endelig.<br />
c) Dersom partene ikke ønsker at avgjørelse av Nasjonal Tvisteløsningsnemnd skal være<br />
bindende mellom partene, kan tvist reises for de ordinære domstoler.<br />
d) Inntrøndelag tingrett er verneting for tvist etter denne avtalen.<br />
e) Dersom partene er enige om det kan tvist løses ved voldgift etter bestemmelsene i lov<br />
14.5.2004 nr 25 om voldgift.<br />
f) Partenes kontaktpersoner ved spørsmål omkring samarbeidet og avtalens bestemmelser er<br />
rådmann fra <strong>kommune</strong>n og direktør fra HNT<br />
11 Mislighold<br />
Alminnelige erstatningsrettslige og kontraktsrettslige regler gjelder.<br />
Avtalen kan ikke sies opp på grunn av mislighold.<br />
12 Varighet, revisjon og oppsigelse<br />
Avtalen trer i kraft fra 01.02.2012, og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års<br />
oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-5 andre ledd.<br />
Partene er enige om å gjennomgå avtalen årlig. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom<br />
vesentlige forutsetninger for avtalen endres.<br />
Basisavtalen punkt 6 gjelder inntil ny tjenesteavtale om avvik er inngått som vedlegg til denne<br />
samarbeidsavtalen.<br />
13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet<br />
Etter avtale er signert av begge parter, skal HNT sende kopi av samarbeidsavtalen og tjenesteavtale<br />
jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-4 til Helsedirektoratet, med kopi til Helse Midt-Norge RHF.<br />
Dette skal skje innen en måned etter at avtalen er inngått, og senest en måned etter utgangen av<br />
frist fastsatt med hjemmel i samme lov § 6-3.<br />
Dato,<br />
Dato,<br />
_______________________<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
____________________<br />
Helse Nord-Trøndelag HF (HNT)<br />
Samarbeidsavtalen mellom <strong>kommune</strong>ne og Helse Nord-Trøndelag HF - 09.01.2012 7
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv:<br />
Arkivsaksnr: 2011/5579-2<br />
Saksbehandler: Else Synnøve Restad<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
8/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Søknad om fradeling av parsellene gnr. 31 bnr. 2 og 8 fra eiendommen Granli<br />
gnr. 29 bnr. 3 m.fl. - Viktor Granli<br />
Vedlegg:<br />
1 Kart over eiendommen<br />
Rådmannens innstilling<br />
Det gis tillatelse til fradeling av eiendommen Åsaunmoen gnr. 31 bnr. 2 og Bakketun gnr. 31<br />
bnr. 8 fra gnr. 29 bnr. 3 m.fl., jfr. Jordlovens § 1 og 12. Begrunnelse som i saksframlegget.<br />
Dersom deling ikke er rekvirert innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort.<br />
Det er driveplikt på all jord, jfr. jordlovens § 8. Det settes som vilkår at jordbruksarealet skal<br />
brukes.<br />
Saksopplysninger<br />
Viktor Granli søker på skjema datert 05.12.2011 om fradeling av eiendommene Åsaunmoen<br />
gnr. 31 bnr. 2 og Bakketun gnr. 31 bnr. 8 i <strong>Bindal</strong>. Søker ønsker å selge gnr. 31 bnr. 2 og 8. Han<br />
opplyser at han har interessenter som ønsker å kjøpe eiendommen. Formålet med kjøpet er<br />
oppgitt til å benytte eiendommen til vedhogst og dyrking av poteter og grønnsaker.<br />
Det totale arealet for driftsenheten i h.h.t. jordregister:<br />
Gnr/bnr Eier Fulldyrka Overfl.d./ Innm.beite Prod.skog Totalt areal<br />
daa daa daa daa daa<br />
29/1,2 Viktor Granli 15 1 0 429 1218<br />
29/3 Viktor Granli 21 0 0 62 115<br />
31/2 Viktor Granli 9 0 2 77 91<br />
31/8 Viktor Granli 4 2 42 54<br />
Totalt 49 1 4 610 1479<br />
www.bindal.<strong>kommune</strong>.no
De omsøkte eiendommene, Åsaunmoen og Bakketun, fikk Viktor Granli i gave fra daværende<br />
eiere Viggo Sagli og Johnny Sagli.<br />
Viser til konsesjonssak 181196 00078 KVA datert 15.07.1996, hvor fylkesjordsjefen i Nordland<br />
har fattet følgende vedtak:<br />
”Viktor Granli innvilges konsesjon på eiendommen Åsaunmoen gnr. 31 bnr. 2 i <strong>Bindal</strong>.<br />
Eiendommen er en gave.<br />
Det settes som vilkår at eiendommen legges til og drives sammen med Granli gnr. 29<br />
bnr.3 som en driftsenhet.”<br />
Likelydende vedtak er gjort i sak 181196 00079 KVA fattet av fylkesjordsjefen i Nordland vedr.<br />
eiendommen Bakketun gnr. 31 bnr. 8 i <strong>Bindal</strong>.<br />
Bebyggelsen på de omsøkte bnr. 2 og 8 ligger på bnr. 2 hvor begge brødrene bodde.<br />
Bebyggelsen består av et eldre bolighus, en eldre driftsbygning og et uthus.<br />
Senere kjøpte Viktor Granli eiendommen Bursvikbotnet gnr. 29 bnr. 1 og 2 som tilleggsareal.<br />
Viser til <strong>kommune</strong>styrets sak 132/08 datert 18.12.2008 vedr. søknad om konsesjon i forbindelse<br />
med erverv av eiendommen Bursvikbotnet gnr. 29 bnr. 1 og 2 i <strong>Bindal</strong>:<br />
1. I medhold av konsesjonslovens §§ 1 og 9 innvilges Viktor Granli konsesjon for<br />
erverv av eiendommen Bursvikbotnet gnr. 29 bnr. 1 og 2 som tilleggsareal til eiendommen<br />
Granli gnr. 29 bnr. 3 og gnr. 31 bnr. 2 og 8 i <strong>Bindal</strong>.<br />
2. Den oppgitte pris på kr 400.000,- aksepteres.<br />
3. Det settes som vilkår at eiendommene drives på landbruksmessig forsvarlig måte<br />
i minst 5 år sammenhengende fra overdragelsestidspunktet, jfr. konsesjonslovens § 11 og<br />
jordlovens § 12, fjerde ledd.<br />
Ved vurdering av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de<br />
ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Betingelsen<br />
om at eiendommene drives som en eiendom er lovfestet og kan ikke fravikes, jfr. jordlovens §<br />
12, fjerde ledd. Eiendommene grenser til hverandre.<br />
Det er ikke sendt henvendelse til naboene fra <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>, men det foreligger nabovarsel<br />
hvor tilgrensede naboer er varslet. Det er ikke kommet frem merknader fra naboer.<br />
Statens forkjøpsrett ble opphevet ved lov 4. mai 2001 nr. 17. Kommunen kan likevel henvende<br />
seg til naboer for å skaffe seg oversikt over naboers behov for areal. Det gjøres oppmerksom på<br />
at en slik oversikt ikke gir noen rett til å overta eiendommen, og det offentlige påtar seg ikke<br />
noen økonomiske forpliktelser.<br />
Driftsenheten består av to teiger, og er totalt på 1479 daa. Areal er i henhold til jordregister.<br />
I h.h.t. søknader om produksjonstilskudd er ikke den omsøkte eiendommmen høstet/leiehøstet<br />
siden 2007.<br />
Det er pr. 12.01.2012 mottatt skriv fra Roger Hansen som ønsker å kjøpe den omsøkte<br />
eiendommen. I dette brev skriver han:<br />
”Jeg ønsker med dette brevet å påvirke <strong>kommune</strong>n i positiv retning angående Viktor Granlis<br />
søknad om fradeling av bruk 31/2 og 31/8. Jeg og Rita ønsker å kjøpe dette arealet for å bidra<br />
til å skape positiv aktivitet i bygda. Det vil blant annet si skogsarbeid for personer som trenger<br />
noe meningsfullt å fylle tiden med, noe som også er forebyggende med hensyn til fysisk og<br />
psykisk helse. Vi har små unger, og tenker at potet og grønnsaksdyrking er noe barnehagen og<br />
skolen også kan bruke noen timer på. Når nå en stor del av arealet er lagt brakk p.g.a. at det<br />
ikke er driveverdig, ser vi muligheten til å benytte arealet til noe som kan bidra til positiv<br />
2
aktivitet og utvikling. Vi engasjerer oss for aktivitet i bygda, og håper <strong>kommune</strong>n er med og<br />
legger til rette.”<br />
LOVGRUNNLAG:<br />
Ved deling av grunneiendom skal det først og fremst tas hensyn til jordlovens<br />
formålsbestemmelser. Jordlovens formålsbestemmelse § 1 lyder som følgende:<br />
”Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med<br />
skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursene), kan verte brukt på den måten som er<br />
mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.<br />
Arealressursene bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut<br />
frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og<br />
driftsmessig gode løysingar.<br />
Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at resursane skal disponerast ut<br />
frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltningen av arealressursene skal vera<br />
miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som<br />
produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og<br />
trivsel for menneske, dyr og planter.”<br />
Søknad om fradeling skal også behandles etter jordlovens § 12, som i utgangspunktet er et<br />
generelt forbud mot deling. Jordlovens § 12:<br />
”Eigedom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan<br />
samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein óg rettar som ligg til eigedomen<br />
og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld og forpaktning, tomtefeste og liknande<br />
leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller<br />
ikkje kan seiast opp av eigaren.”<br />
De forhold som etter loven kan gi grunnlag for dispensasjon fra dette forbudet er<br />
samfunnsinteresser av større vekt. Ved vurdering av dette forholdet skal det legges vekt på om<br />
deling vil medføre drifts- eller miljømessige ulemper av konkret karakter for landbruket i<br />
området. Det skal tas hensyn til godkjente planer for området eiendommen ligger i, og om en<br />
fradeling tar hensyn til kulturlandskapet. Det er etter loven anledning til å knytte vilkår som er<br />
nødvendige av hensyn til lovens formål, til en fradeling.<br />
Jordlovens § 12, fjerde ledd:<br />
”Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når<br />
eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt<br />
skjønn må reknast som ei driftseining.”<br />
Det vil si at ved overdragelse av en annen landbrukseiendom til én og samme eier, er den på<br />
samme eierhand fra første dag og følgelig en driftsenhet.<br />
Samme eierhånd betyr at de ulike gårds- og bruksnummer må eies av en og samme person, (det<br />
er for eksempel ikke tilfelle dersom ektefeller eier hver sin eiendom).<br />
Vurdering<br />
Ved erverv av gnr. 31 bnr. 2 og 8, ble det satt som vilkår at eiendommene drives sammen med<br />
eiendommen Granli gnr. 29 bnr. 3 som en driftsenhet.<br />
Betingelsen om at eiendommene drives som en eiendom er lovfestet og kan ikke fravikes.<br />
3
Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller utenfor. Det<br />
er hensynet til eiendommen som tillegges vekt.<br />
All eiendom over 100 daa er konsesjonspliktig. Det er driveplikt på all jord, og det oppstår<br />
boplikt på en eiendom når:<br />
• eiendommens bebyggelse er eller har vært brukt til helårsbolig, og<br />
• eiendommen består av mer enn 25 daa fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer<br />
enn 500 daa skog.<br />
Søknad om fradeling behandles etter jordlovens § 12, som i utgangspunktet er et generelt forbud<br />
mot deling. De forhold som etter loven kan gi grunnlag for dispensasjon fra dette forbudet er<br />
samfunnsinteresser av større vekt og om deling vil medføre drifts- eller miljømessige ulemper.<br />
Eiendommen som søkes fradelt er bebygd, og den vil ved en fradeling bli en konsesjonspliktig<br />
landbrukseiendom uten boplikt. Dette vurderes i h.h.t. lovverket som ikke ønskelig.<br />
Samfunnsinteresser av stor vekt vil det være om eiendomsstørrelsen blir større. I dette tilfellet<br />
vil totalarealet på eiendommen bli mindre. Derfor kan ikke omsøkte fradeling ses som<br />
samfunnsinteresser av stor vekt. En fradeling vil skape presedens i lignende saker.<br />
I henhold til jordloven har <strong>kommune</strong>n en forpliktelse til å ivareta hensynet til de som har yrket<br />
sitt i landbruket. Det foreligger nabovarsel.<br />
Ved vurdering av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de<br />
ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den<br />
driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Avstand mellom Granli og Åsaunmoen er<br />
ca 1,0 km i luftlinje og ca. 5,5 km langs veg fra tun til tun. Avstanden er ikke å betrakte som for<br />
lang, men det er et lite areal. Arealene på den omsøkte eiendom når det gjelder størrelsen på det<br />
dyrka arealet, arealets utforming og helning samt at det ligger brakk, er lite driftsøkonomisk<br />
etter dagens drift.<br />
Arronderingsmessig vil ikke omsøkte fradeling av gnr 31 bnr. 2 og 8 ha så stor betydning for<br />
resterende eiendom, og vil heller ikke medføre driftsulemper da parsellene ligger atskilt. Viser<br />
til vedlagt kart. Fradelingen medfører at arealet kommer i drift igjen. Det taler for fradeling.<br />
De senere år har flere kjøpt eiendommer som tilleggsareal for å styrke sitt eget bruk, men etter<br />
en viss tid blir produksjonen lagt ned og brukene blir ikke drevet. Dette er en negativ utvikling<br />
som vi også ser i vår <strong>kommune</strong>.<br />
Erverver har ikke, etter eget utsagn, planer om å tilflytte eiendommen, men har planer for drift.<br />
Det er positivt å legge til rette for å opprettholde drift på flest mulige bruk. Det er driveplikt på<br />
all jord.<br />
Eiendommen vil etter en eventuell fradeling være konsesjonspliktig, og det vil da være aktuelt å<br />
sette vilkår om drift.<br />
Det er <strong>kommune</strong>styret som behandler og fatter vedtak i delingssaker med fylkesmannen om<br />
klageinnstans.<br />
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 12.01.2012.<br />
4
Hallgeir Lian<br />
Kst. Rådmann<br />
Marit Røstad<br />
Kst. Plan- og ressurssjef<br />
5
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv: 1811/44/412<br />
Arkivsaksnr: 2010/6200-3<br />
Saksbehandler: Stig Nygård<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
9/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Søknad om kjøp av tomt, gnr. 44, bnr. 412, Langstrandhøgda<br />
industriområde.<br />
Rådmannens innstilling<br />
1. Nilsen Transport, org. nr. 985 393 249, Stokkvikveien 3, 7980 Terråk gis tilsagn om å<br />
overta gnr. 44, bnr. 412 på Langstrandhøgda industriområde vederlagsfritt, men må<br />
betale for tinglysing av skjøte. Tilknytningsgebyr for vann og avløp må også dekkes av<br />
søker hvis slik tilknytning blir aktuell.<br />
2. Det settes som vilkår at Nilsen Transport dokumenterer eierskap til bygningen som står<br />
på eiendommen.<br />
3. Før skjøtet utstedes skal rot og gamle bil- og maskinvrak som tilhører Nilsen<br />
Transport/Mathisen Vaktmesterservice/NM Transport og Maskin fjernes fra<br />
industriområdet. Tomta skal videre holdes ryddig i forhold til den virksomhet som<br />
utøves. Den skal ikke brukes til varig hensetting av utrangerte maskiner, kjøretøy eller<br />
annet utstyr.<br />
4. <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> forbeholder seg rett til evt. å legge vann- og avløpsledninger over<br />
eiendommen.<br />
5. Tilsagnet står ved lag til 01.06.12.<br />
6. Dersom etablert virksomhet opphører eller flytter og eiendommen utbys til salg skal<br />
<strong>kommune</strong>n ha forkjøpsrett til markedsverdi etter takst. Tre år etter eventuell<br />
opphør/flytting skal <strong>kommune</strong>n i alle tilfelle ha rett til å løse inn eiendommen til<br />
markedsverdi.<br />
www.bindal.<strong>kommune</strong>.no
Saksopplysninger<br />
Sverre Nilsen skriver i e-post av 01.12.11 slik søknad/spørsmål:<br />
Det er ikke skrevet ut skjøte på industritomt gnr. 44, bnr. 412 på Langstranda. Da denne tomta<br />
ble søkt om var det Nilsen Transport og Mathisen Vaktmesterservice som søkte <strong>Bindal</strong><br />
<strong>kommune</strong>. Planen var at denne tomta skulle tilfalle NM Transport og Maskin BA da jeg og<br />
Håkon Mathisen slo oss sammen til ett firma!<br />
NM Transport og maskin BA har brukt denne tomta fram til nå. I forbindelse med at vi, Sverre<br />
Nilsen og Håkon Mathisen skal melde selskapet NM Transport og Maskin BA ut av<br />
Brønnøysundregisteret lurer vi om dette skjøte kan skrives ut til Nilsen Transport v/Sverre<br />
Nilsen da jeg overtar ansvaret for gjeld, eiendommer og det utstyret som blir igjen etter NM<br />
Transport og Maskin BA.<br />
Søknaden det refereres til ovenfor ble behandlet i <strong>kommune</strong>styrets sak 77/05 i møte 14.09.05, og<br />
følgende vedtak ble fattet:<br />
1. Mathisen Vaktmesterservice og Maskin og Nilsen Transport får tilsagn om ca. 1 da<br />
gratis tomteareal på Langstrandhøgda industriområde for oppføring av lager og<br />
verksted. Nøyaktig plassering og utforming av tomta skal skje i samarbeid med<br />
<strong>kommune</strong>ns oppmålingsmyndighet. Tomtesøker betaler oppmåling og eventuelt<br />
tilknytning for vann og avløp.<br />
Tilsagnet står ved lag til 01.08.08. Dersom tomta ikke er bebygd og tatt i bruk til omsøkt<br />
formål innen den tid skal tomta tilbakeføres til <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> vederlagsfritt.<br />
2. Eventuelle andre tomtesøkere som ønsker å starte næringsvirksomhet på<br />
industriområdet i framtida får tildelt tomt på samme vilkår.<br />
I 2006 ble det oppført en verkstedbygning på 100 m 2 på tomta.<br />
Tomta ble først tinglyst i 2010 på grunn av at oppmålingsgebyret ikke ble betalt før. Skjøte ble<br />
ikke utstedt i og med at virksomheten til NM Transport og Maskin BA da var opphørt.<br />
Nilsen Transport er et enkeltpersonforetak registrert i enhetsregisteret og foretaksregisteret<br />
under næringskode 49.410: Godstransport på vei.<br />
Reguleringsplan for Langstrandhøgda industriområde ble stadfestet i 1980. Industriarealet er på<br />
42 daa. Det er framført vann og etablert avløp til sjø. I forbindelse med etableringen av <strong>Bindal</strong><br />
Bygdesag A/S forpliktet <strong>kommune</strong>n seg til å medvirke til framføring av strøm. Så langt er det<br />
etablert 4 tomter på området i tillegg til omsøkt tomt:<br />
1990 - <strong>Bindal</strong> kraftlag A/L – tomt til lager ca. 3,5 daa. Tomtepris ca. kr 35 pr m 2 .<br />
1991 - Bil & Maskin A/S – tomt til lager, ca. 1,7 daa. Tomtepris kr. 34,60 pr. m 2 . Oppgjør ved<br />
avregning mot anleggsarbeider på området utført av kjøper. Tomten er ikke tatt i bruk til<br />
planlagt formål.<br />
2005 – <strong>Bindal</strong> Bygdesag A/S – tomt til sagbruk, ca. 8,5 daa. Tomten ble overdratt til kjøper<br />
vederlagsfritt på grunn av at dette var en betingelse fra kjøpers bankforbindelse for å gi lån til
etableringen. Opprinnelige betingelser fra <strong>kommune</strong>ns side var en leieavtale på 20 år med<br />
mulighet for forlengelse og gratis leie de første 5 årene.<br />
2009 – Bernt Severin Skarstad – industritomt på ca. 7,8 daa. Tomten ble overdratt til kjøper<br />
vederlagsfritt.<br />
Vurdering<br />
I og med at Nilsen Transport allerede er etablert på tomta og er medeier i bygningen som er<br />
oppført, er naturlig at han får overta eiendommen.<br />
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 6.12.2011<br />
Hallgeir Lian<br />
Konst. rådmann<br />
Kjell Andersen<br />
Plan- og ressurssjef
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv:<br />
Arkivsaksnr: 2011/5233-2<br />
Saksbehandler: Else Synnøve Restad<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
10/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Søknad om fradeling av kårbolig fra gnr 60 bnr 7 - Egil Helstad<br />
Vedlegg:<br />
1 Kart<br />
Rådmannens innstilling<br />
På bakgrunn av saksframlegget og i medhold av jordlovens § 12 gis Egil Helstad tillatelse til<br />
fradeling av ca. 2,5 daa tomt til kårboligen på gnr. 60 bnr. 7 i <strong>Bindal</strong>.<br />
Det settes som vilkår at parsellen sikres tinglyst rett til atkomst, jfr. pbl. § 27 - 4.<br />
Tomta gis ingen rettigheter utover atkomst.<br />
Saksopplysninger<br />
Eiendom :<br />
Id.<br />
Kommune Gnr Bnr Fnr Snr andel<br />
Eiendomsnavn BINDAL 60 7 1/1 HELSTAD<br />
--------------------------------------------------------------------------<br />
Eier :<br />
Egil Helstad<br />
7980 TERRÅK<br />
--------------------------------------------------------------------------<br />
Parseller : Totalt bruket : Formål :<br />
Parsell : 1, Bolig: J<br />
Fulldyrk. jord : Fulldyrket : 57,0 Bebygd : J.<br />
Overflate dyrka / Overfl.dyrk./gj.b.: Atk. dyrka b. : N.<br />
Gjødsla beite : Gjødsla beite : Atk. gj. tun : N.<br />
Skog S og H : Skog S og H : 26,0 Flere vån.hus : J.<br />
www.bindal.<strong>kommune</strong>.no
Skog M : Skog M : 119,0 Grenser bolig / hytte : N.<br />
Skog L : Skog L : 40,0 Grenser dyrka jord : J.<br />
Annet areal : 2,5 Annet areal : 55,0 Samsvar med godkjent plan : J.<br />
------------------------------- ------------------------------- Ivaretar kulturlandskapshensyn: J.<br />
Areal i alt : 2,5 Areal i alt : 297,0 Avstand tun : 100 m<br />
------------------------------- -------------------------------- Atk. gårdsvei : N.<br />
Omd.skogl. §50: N.<br />
Verneskog : J.<br />
Bygningstype Byggeår Grunnflate Etasjer Teknisk tilstand<br />
Bolighus 1907/1952 115 kvm 2 Middels/Dårlig<br />
Bolighus 1979 88 kvm 2 God<br />
Dr.bygn/uthus 144 kvm 3 Middels<br />
Redskapshus 1978 144 kvm 1 Middels<br />
Faktiske opplysninger : Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i/av eneeie.<br />
Drift på bruket er planteproduksjon. Drift i området er husdyrhold,<br />
planteproduksjon, skogbruk.<br />
Merknad om drift : Bruket leiehøstes<br />
Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår.<br />
Området bruket ligger i har middels skogbruksvilkår.<br />
Bosetningen avtar i <strong>kommune</strong>n.<br />
Egil Helstad søker på skjema datert <strong>25.</strong>11.2011 om fradeling av ca. 2,5 daa stor tomt til det eldre<br />
bolighuset fra eiendommen Helstad gnr. 60 bnr. 7 i <strong>Bindal</strong>.<br />
Arealet er i h.h.t. jordregister.<br />
Søker har tilflyttet kårboligen og datteren og hennes familie har flyttet inn i hovedboligen.<br />
Planen er at hun skal erverve eiendommen.<br />
Eiendommen:<br />
Det omsøkte bruket er ikke i drift som vanlig jordbrukseiendom. Jordbruksarealet leiehøstes,<br />
men det foreligger ikke kontrakt.<br />
Plankrets:<br />
Eiendommen ligger i plankrets 27 for <strong>Bindal</strong> som omfatter gnr. 60 Helstad og gnr. 61 Bangstad.<br />
Plankretsen har 16 driftsenheter hvorav bare 4 bruk har egen drift med husdyrproduksjon.<br />
Arealoversikten for plankretsen viser at det er et samlet areal på om lag 12.647 daa, hvorav 816<br />
daa fulldyrka, 7.427 daa produktiv skog.<br />
Driftsformen i området er kjøtt- og melkeproduksjon, resterende eiendommer driver med<br />
grasproduksjon eller leiehøstes.<br />
I <strong>kommune</strong>planens arealdel ligger eiendommen LNF sone 2. D.v.s. at det er tillatt med spredt<br />
bebyggelse, men eksisterende og ny gruppebebyggelse som medfører flere enn fem bolighus og<br />
tre fritidshus, krever reguleringsplan.<br />
Jordlovens § 12 inneholder generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller kan nyttes<br />
til jord eller skogbruk. Unntatt fra dette forbudet er dersom det er samfunnsinteresser av stor<br />
vekt som taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi.
Samfunnsinteresser i jordlovens forstand vil normalt si større gruppers eller allmennhetens<br />
behov.<br />
Vurdering<br />
Ved eventuell fradeling av kårboligen er det viktig å vurdere om det er behov for 2 bolighus.<br />
Har bruket så små ressurser at det normalt vil bli gitt fritak fra bo- og driveplikten ved<br />
generasjonsskifte, kan det vurderes om det er nok med et bolighus tilhørende eiendommen.<br />
Bruket består av 1 teig og har totalt 297 daa, av dette 57 daa dyrka jord og 185 daa produktiv<br />
skog. Etter gjeldende jordbrukspolitikk er dette en eiendom som påhviler boplikt. Det er<br />
driveplikt på all jord, jfr. jordlovens § 8. Reetablering av drifta vil for øvrig kreve store<br />
investeringer sett i forhold til inntektsmulighetene i jordbruket i dag.<br />
En fradelt tomt er fritt omsettelig enhet som representerer en betydelig driftsulempe for den<br />
resterende eiendommen og konflikter i forhold til eier av tomta. Dette vil kanskje ikke medføre<br />
noe problem i første ledd, men på sikt. Erfaring viser at særlig i forbindelse med spredning av<br />
husdyrgjødsel og dyr på beite, vil konflikter kunne oppstå.<br />
Det må tas stilling til om det ved generasjonsskifte er behov for kårbolig på eiendommen.<br />
Dersom eiendommen er leid bort og det ikke er grunn til å tro at den kommer i drift igjen som<br />
selvstendig enhet i framtiden, kan det i utgangspunktet legges til grunn at det av hensyn til<br />
driften ikke er behov for kårbolig på eiendommen.<br />
Den omsøkte tomta ligger ikke i tilknytning til tunet.<br />
Fra departementshold fremmes bosettingshensynet som sentralt, og tillatelse til fradeling av<br />
kårbolig kan ut fra dette hensynet gis dersom de nærmere forholdene i saken ligger til rette for<br />
en slik fradeling. Å styrke bosettingen i et område er en samfunnsinteresse av stor vekt som etter<br />
forholdene kan tilsi at det gis delingssamtykke.<br />
Tomta bør utformes slik at det blir plass til garasje.<br />
Eiendommen skal sikres tinglyst rett til atkomst, jfr. plan- og bygningslovens § 27 – 4.<br />
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, TERRÅK 04.01.2012.<br />
Hallgeir Lian<br />
Kst. Rådmann<br />
Marit Røstad<br />
Kst. Plan- og ressurssjef
41 11.~<br />
«111•11=~,..<br />
MIMIIMIM1111~<br />
o<br />
<br />
<br />
•<br />
/ ¥<br />
4<br />
g07°<br />
60/7<br />
<strong>25.</strong>11.2011<br />
I<br />
Målestokk 1500
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv:<br />
Arkivsaksnr: 2012/217-2<br />
Saksbehandler: Else Synnøve Restad<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
11/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Nordaune gnr 2 bnr 3 -<br />
Vidar Steinkjer<br />
Vedlegg:<br />
1 Kjennelse fra Brønnøy tingrett<br />
2 Div. skriv + kart over Nordaune gnr. 2 bnr. 3<br />
Rådmannens innstilling<br />
1. Vidar Steinkjer innvilges konsesjon ved erverv av gnr. 2 bnr. 3 i <strong>Bindal</strong>, jfr.<br />
konsesjonslovens §§ 1 og 9.<br />
2. Prisen kr 500.000 + omkostninger anses forsvarlig.<br />
3. Det settes som vilkår at erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i<br />
minst fem år sammenhengende, jfr. konsesjonslovens §§ 6 og 11.<br />
4. Det driveplikt på all jord, jfr. jordlovens § 8.<br />
Saksopplysninger<br />
Eiendom:<br />
ID<br />
Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Andel Eiendomsnavn<br />
BINDAL 2 3 1/1 NORDAUNE<br />
PARTER:<br />
Eier:<br />
www.bindal.<strong>kommune</strong>.no
Ivar Harald Aune<br />
v/Brønnøy Tingrett<br />
8900 BRØNNØYSUND<br />
Erverver:<br />
Vidar Steinkjer<br />
Paasche Aasens vei 8<br />
3514 HØNEFOSS<br />
Arealoppgave:<br />
Fulldyrka Overfl. dyrk/ ---------- Skog, bonitet ------------- Annet Areal<br />
jord gj.beite S og H M L areal i alt<br />
41,0 0,0 0,0 131,0 53,0 146,0 371,0<br />
Eiendommens bygningsmasse:<br />
Bygningstype Byggeår Grunnflate Etasjer Teknisk tilstand<br />
Bolighus 1936 76 1,5 Dårlig, uten strøm og vann<br />
Deiftsbygning 1936 112 Dårlig<br />
Garasje 1965 54 Dårlig<br />
Naust 15 Dårlig<br />
Faktiske opplysninger:<br />
Overdragelsessum er: 500.000 kr + omkostninger.<br />
Eiendomstypen er landbruk.<br />
Merknad om drift : Leiehøstes<br />
Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår.<br />
Området bruket ligger i har middels skogbruksvilkår.<br />
Bosetningen avtar i <strong>kommune</strong>n.<br />
Vidar Steinkjer, søker på skjema datert 09.01.2012 om konsesjon for erverv av gnr. 2 bnr. 3 i<br />
<strong>Bindal</strong>.<br />
Vedlagt konsesjonssøknad foreligger utskrift av kjennelse fra Brønnøy tingrett vedr. statfestelse<br />
av bud av kjøpesum etter tvangssalg ved medhjelper. Viser til slutningens pkt. 1:<br />
1. Budet på kr 500.000,- avgitt av Vidar Steinkjer ved tvangssalg av gnr. 2 bnr. 3 i <strong>Bindal</strong><br />
<strong>kommune</strong>, stadfestes.<br />
Søker:<br />
Søker oppgir om seg selv at han jobber i Ringerike <strong>kommune</strong>, parkvesenet, hvor han har stell av<br />
parker og alt grøntområder med gjødsling, sprøyting, klipping og planting. Om vinteren hugger<br />
han ved i <strong>kommune</strong>ns skoger til tømmer og vedproduksjon.<br />
Han er teknisk utdannet med fagbrev som reparatør på tunge kjøretøy. Han har stor interesse for<br />
lafting samt friluftsliv med jakt og fiske.<br />
Søkers planer med bruket er grasproduksjon, vedproduksjon og tømring og lafting.<br />
Areal iflg. tall fra skog og landskap.<br />
Eiendommen som overdras ligger sentralt ved FV 802. Avstand til nærmeste tettsted<br />
som er <strong>Bindal</strong>seidet sentrum, er 16 km. Avstand til nærmeste by som er Brønnøysund er 78 km.<br />
Kjøpesummen er stadfestet av brønnøy Tingrett og satt til kr. 500.000,-.
Eiendommen ligger i plankrets 4 for <strong>Bindal</strong> som omfatter gnr. 2 Aune og gnr. 3 Hollup.<br />
Plankretsen har 17 driftsenheter hvorav 2 er i drift med husdyrproduksjon. Totalt areal er på<br />
9.800 daa + fjell. Derav 688 daa fulldyrka, 1.422 daa dyrkbart og 7.052 daa produktiv skog.<br />
Lovgrunnlag:<br />
All erverv av fast eiendom er konsesjonspliktig etter konsesjonslovens § 2, med mindre det er<br />
gjort unntak i lov eller forskrift. Bebygde eiendommer over 100 daa er konsesjonspliktig.<br />
Konsesjonslovens § 1 (lovens formål) sier:<br />
”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå<br />
et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er<br />
mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese:<br />
1. framtidige generasjoners behov.<br />
2. landbruksnæringen.<br />
3. behovet for utbyggingsgrunn.<br />
4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.<br />
5. hensynet til bosettingen.”<br />
Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det for landbrukseiendommer til fordel for søker<br />
legges særlig vekt på, jfr. konsesjonslovens § 9:<br />
1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,<br />
2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,<br />
3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,<br />
4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,<br />
5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.<br />
Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i<br />
eiendommen, eller antall sameiere økes.<br />
Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på<br />
hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.”<br />
Vurdering<br />
Søker har ikke tatt forbehold om at konsesjon blir gitt.<br />
Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn<br />
til å avslå.<br />
En bebygd eiendom på over 25 daa fulldyrka/overflatedyrka jord eller mer enn 500 daa<br />
produktiv skog, påhviler boplikt, og betinger at erverver innen ett år bosetter seg på<br />
eiendommen, og selv bebor den i minst 5 år, jfr. konsesjonslovens § 6. Boplikten kan ikke<br />
lenger oppfylles uten å være registrert bosatt på eiendommen i henhold til folkeregisteret.<br />
Reglene om hvilke eiendommer som kan odles er endret slik at dette bare blir et spørsmål om<br />
arealgrenser. Arealgrensen for odelsjord er de samme som for kravet til boplikt. Dette innebærer<br />
at omsøkte eiendom er odelseiendom.<br />
Alt jordbruksareal skal drives. Ny eier må innen ett år ta stilling til om hun/han vil drive<br />
eiendommen sjøl eller leie bort jordbruksarealet, jfr. jordlovens § 8.<br />
Prisvurdering:<br />
Etter konsesjonslovens § 1 nr. 2 er ett av lovens formål å tilgodese en samfunnsmessig<br />
forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom.
Beliggenhet, naboforhold, tilstand og om det er aktivt jordbruk har betydning for<br />
markedsverdien, og er avgjørende for taksten. Jorda har ikke blitt drevet de siste år.<br />
Eiendommens verdi er av takstmann satt til kr 440.000,-. Takstmann bemerker følgende:<br />
”Eiendommen vil ikke være sjølstendig bruk etter dagens normer. Det må derfor skaffes<br />
inntekter utenom gården for at bruket kan nyttes som bosted. Utleie av jorda samt utnyttelse av<br />
utmarka kan komme som ekstrainntekt til ordinær arbeide.<br />
Kostnader med reparasjon av våningshuset og opprydding ellers, vil være betydelig, slik at<br />
markedsverdien for eiendommen vil ligge lavere enn konsesjonsverdien.”<br />
Takstmannen vurderer markedsverdien for eiendommen til kr 340.000,-.<br />
Skog og utmark:<br />
Ut fra taksten oppgir søker at det regnes en tilvekst i snitt på 0,2 m3 pr. daa og år.<br />
Jakt og fiske:<br />
Eiendommen har rettigheter i forbindelse med elgjakt.<br />
Bygninger:<br />
Driftsbygninger er bygd i 1936 og den er ikke i henhold til dagens krav.<br />
Boligen er bygd i 1936. Den bærer preg av å ha stått ubebodd. Det har vært vannlekkasje og er<br />
uten vann og strøm. Søker vil vurdere om det er mest hensiktsmessig å bygge nytt bolighus.<br />
Høyeste bud ble avgitt med kr 500.000,-. Dette budet avgitt av Vidar Steinkjer er stadfestet.<br />
Departementet har bestemt at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor<br />
kjøpesummen er under kr 1.500.000,- skal prisvurdering unnlates, jfr. skriv fra Statens<br />
Landbruksforvaltning dat. 17.02.2010.<br />
Det er <strong>kommune</strong>styret som behandler og fatter vedtak i alle konsesjonssaker med fylkesmannen<br />
som klageinstans.<br />
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 11.01.2012<br />
Hallgeir Lian<br />
Kst. Rådmann<br />
Marit Røstad<br />
Kst. Plan- og ressurssjef
BRØNNØY<br />
TINGRETT<br />
Avsagt: 28.11.2011<br />
Sak nr.:<br />
Dommer:<br />
09-196694TVA-BRON<br />
dfm. m. alm. bern. Marit Wenda Kjørsvik<br />
Saken gjelder: Stadfestelse av bud og fordeling av kjøpesum etter<br />
tvangssalg ved medhjelper<br />
Sparebank 1 Smn<br />
Conecto AS<br />
mot<br />
Ivar Harald Aune<br />
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
KJENNELSE<br />
Etter begjæring fra Sparebank 1 Smn besluttet Brønnøy tingrett tvangssalg av gnr. 2 bnr. 3<br />
i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-9, og at salget skal gjennomføres ved<br />
bruk av medhjelper, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-12.<br />
Den oppnevnte medhjelperen Albert Holand har utbudt salgsobjektet for salg. Høyeste bud<br />
er avgitt av Vidar Steinkjer med kr 500.000,-. Budgiveren er bundet til 21.10.2011. Det er<br />
framlagt finansieringsplan for budet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-25 annet ledd.<br />
Ved brev av 08.11.2011 til retten har medhjelperen opplyst at saksøkeren har begjært det<br />
høyeste budet stadfestet. Vedlagt brevet fulgte også utkast til fordelingskjennelse. Brevet<br />
er sendt partene, kjente rettighetshavere og budgiveren, med opplysninger som nevnt i<br />
tvangsfullbyrdelsesloven § 11-29 bokstav a —f, og med opplysning om at innsigelse mot at<br />
budet blir stadfestet eller mot utkastet til fordelingskjennelse, må settes fram for retten<br />
innen to uker fra brevet ble sendt. Fristen er nå utløpt, uten at retten har mottatt innsigelser,<br />
verken til begjæringen om stadfestelse eller utkastet til fordelingskjermelse.<br />
Det foreligger en verditakst av 10.09.2010. Ifølge denne er rnarkedsverdien anslått til kr<br />
340.000.<br />
Medhjelperen har foreslått slik fordeling av kjøpesummen:<br />
Forlodds:<br />
Tingrettens rettsgebyr 11,1R 9546,00<br />
Godtgjøring til medhjelper for mottak og fordeling av salgssum, 4.300,00<br />
5R<br />
Medhjelpers godtgjørelse 15% av kr 500.000,- 75.000,00<br />
Takst 4.375,00<br />
Fergeutlegg 158,00<br />
Annonse Br.-sunds Avis 1.687,50<br />
Annonse fmn.no 2.000,00<br />
Annonse Narndalsavisa 5.262,50<br />
Medhjelpers forsikring 400,00<br />
Rettsgebyr fravikelseskjennelse 3.526,00<br />
Sum forlodds dekning<br />
Etter prioritet:<br />
Sparebankl SMN v/Actor fordringsforvaltning AS<br />
Dnb Nor Bank ASA v/Lindorff AS<br />
Entercard Norge AS v/Gothia AS<br />
Saksøkte Ivar Harald Aune<br />
Sum<br />
106.255,00<br />
2<strong>25.</strong>236,60<br />
54.131,15<br />
70.843,00<br />
43.564,30<br />
500.000 00<br />
som stemmer med det budet som er begjært stadfestet.<br />
2 - 09-196694TVA-BRON
Rettens vurdering<br />
Til stadfestelsen av budet:<br />
Den omstendighet at salget er et tvangssalg antas å ha en viss prisdempende effekt på<br />
storrelsen av budene, særlig ved at retten til å reklamere er begrenset, at budenes<br />
bindingstid er lengre enn ved frivillige salg, og at det hefter noe usikkerhet ved tidspunktet<br />
for tiltredelsen. Retten anser det ikke sannsynlig at fornyede salgsforsøk vil lede til større<br />
utbytte, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-30 bokstav a.<br />
Budet dekker samtlige heftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav, jf.<br />
tvangsfullbyrdelsesloven § 11- 30 annet ledd bokstav b. Det foreligger heller ikke andre<br />
omstendigheter som hindrer stadfestelse, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-30 annet ledd<br />
bokstav c —f, og budet blir å stadfeste.<br />
Til fordelingen av kjopesummen:<br />
Retten har ikke bemerkninger til forslaget til fordelingskjennelse, og godkjenner dette.<br />
Kjøpesummen fordeles som foreslått av medhjelperen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven<br />
§ 11-36. Oppgjørsdagen er 08.02.2012, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-27 første ledd.<br />
Når stadfestelseskjennelsen er rettskraftig og kjøperen er blitt eier av formuesgodet, jf.<br />
tvangsfullbyrdelsesloven § 11-33, jf. § 11-31, kan retten på begjæring fra kjøperen<br />
overfore hjemmelentil formuesgodet.<br />
SLUTN1NG<br />
I. Budet på kr 500.000,-, avgitt av Vidar Steinkjer ved tvangssalg av gnr. 2 bnr. 3 i<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>, stadfestes.<br />
2. Kjøpesummen ved tvangssalg av gnr. 2 bnr. 3 i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> fordeles som vist<br />
foran.<br />
Marit Wenda Kjørsvik<br />
'<br />
Kjennelsen kan ankes til lagmannsretten. Anke over stadfestelseskjemielsen må erklæres<br />
direkte for Bronnoy tingrett innen én måned fra den dagen kjennelsens ble avsagt. Anke<br />
over fordelingskjennelsen må erklæres direkte for Bronnoy tingrett innen én måned fra<br />
kjennelsen er forkynt.<br />
I forbindelse med anken må den ankende part betale ankegebyr på kr 5160.<br />
• xik.',/./,441 ;
<strong>Bindal</strong> Kommune<br />
Jeg jobber i Ringerike Kommuneparkvesenet hvor vi har stell av parker og alt grøntområder med<br />
giodsling,sprøyting,klipping og planting Vinteren huggerjeg i <strong>kommune</strong>ns skoger til tømmer og<br />
vedproduksjon.<br />
Jeg er teknisk utdannet med fagbrev som reparatør på tunge kjøretøy.<br />
I de senere år harjeg fått interesse for lalling og har gått to kurs. Har nå taftet to hytter og holder nå på<br />
med stabbur.<br />
Mine interesser er også frilufisliv med jakt og fiske.
Etter ovenstående, befaring og vurderinger for øvrig ,settes<br />
Konses'onsverdien for eiendommen til<br />
Kr. 440.000.-<br />
Eiendommen vil ikke være sjølstendig bruk etter dagens normer. Det må derfor skaffes<br />
inntekter utenom gården for at bruket kan nyttes som bosted. Utleie av jorda samt utnyttelse<br />
av utmarka kan komme som ekstrainntekt til ordinær lønnet arbeide.<br />
Kostnaden med reparasjon av våningshuset og opprydding ellers, vil være betydelig, slik at<br />
markedsverdien for eiendommen vil ligge lavere enn konsesjonsverdien.<br />
Takstmannen vurderer<br />
Markedsverdien<br />
for eiendommen til kr. 340.000.-<br />
r.<br />
Oftersøy, 10. september 2010.<br />
(<br />
; skkiA,^<br />
&,-1<br />
Pens Petter Holand<br />
Takstmann NTF
Gerihbe,ti<br />
,<br />
Harninbukto<br />
•<br />
I a•<br />
'''' ' •<br />
•<br />
2>4<br />
-_.<br />
.•<br />
—<br />
— -<br />
_<br />
_<br />
_<br />
_<br />
<br />
— -<br />
Nordaurie,t<br />
..__.<br />
-•._._-...--='_-- ._''. .._...__=_.`___,<br />
-.1---__ —<br />
"'•;-------------- " ._„=" _<br />
--<br />
.,___ _ . .,•---,--<br />
'7- --•=__Å-P- —------- •<br />
-•<br />
„,"<br />
-<br />
2 /1.S<br />
2(3<br />
2/3<br />
..:, \'‘.... ,<br />
,-- ,68<br />
3/5•----- ,- -- — - — - —.<br />
•-•, ,<br />
- — - — -<br />
__, _ .....<br />
:- --<br />
-<br />
/ /<br />
2k2<br />
_<br />
•<br />
..<br />
:„.....<<br />
'<br />
kerg,,4-rd<br />
-<br />
'' .S.7.•. ' •211---------. ------ '' ---------,<br />
‘<br />
23 .••' _•,,,,,>_....<br />
.,----__.<br />
: .,, .= A -.•<br />
_ _ —<br />
----" = A<br />
.<br />
:---<br />
02 ...,,.., . . Måseri<br />
_<br />
3/5<br />
—<br />
•<br />
211<br />
alibe<br />
44,()<br />
UgrunsvE<br />
24<br />
•<br />
=<br />
cr"<br />
• .<br />
- •-•-(A •<br />
Gnr. 2 bnr. 3 Nordaune<br />
11.01.2012<br />
Målestokk 1:7000
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv: M70<br />
Arkivsaksnr: 2011/1492-7<br />
Saksbehandler: Kjell Andersen<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
12/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Revidering av slukningsavtale mellom Trenor Dører AS og <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Rådmannens innstilling<br />
1. <strong>Bindal</strong>sbruket AS endres til Trenor Dører AS.<br />
2. Tidligere tekst: Foreta brannslukking i området begrenset til Terråk – Åbygda –<br />
Bangstad, Øksningsøy, Kolla og Sørfjorden til Simlestraumen bru, endres til :<br />
Brannslukking i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
3. Tidligere tekst: Utrykningsleder eller NK skal stå for ledelsen av mannskapene<br />
inntil brannsjefen eller hans stedsfortreder er ankommet brannstedet, endres til:<br />
Utrykningsleder skal stå for ledelsen av mannskapene inntil brannsjefen eller<br />
hans stedfortreder er ankommet brannstedet.<br />
4. Tidligere tekst: Under utrykning utenfor bedriften skal 2 mann gå kontinuerlig<br />
brannvakt i bedriften. Setningen utgår i sin helhet.<br />
5. Tidligere tekst ”Alt utstyr vedlikeholdes av <strong>Bindal</strong>sbrukets personell og utgiftene<br />
deles likt, dog skal kostnader vedr. brannbiler og tilhenger bæres av <strong>kommune</strong>n.<br />
<strong>Bindal</strong>sbruket er ansvarlig for at brannvernutstyret til enhver tid er vedlikeholdt<br />
og klart til innsats. Større reparasjonsarbeider skal avtales på forhånd.<br />
Reparasjonsarbeider faktureres med kr 200,- p.r. time eks. m.v.a.” endres til:<br />
Ansvar for vedlikehold av utstyr ivaretas av <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og utgiftene deles<br />
likt, dog skal kostnader vedr. brannbiler bæres av <strong>kommune</strong>n.<br />
Større reparasjonsarbeider skal avtales på forhånd.<br />
6. Alle mannskaper ansettes og lønnes av <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> jfr. kst sak 199/99, og<br />
tilsettingsbrev. For øvelser dekker <strong>Bindal</strong>sbruket 50% av lønnskostnadene som<br />
etter hovedtariffens bestemmelser for tiden utgjør kr105,13 p.r. time, for<br />
brannkonstabel og kr 107,03 for brannformann. Sosiale utgifter kommer i tillegg.<br />
Utrykninger utenfor <strong>Bindal</strong>sbruket dekkes i sin helhet av <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> endres<br />
til:<br />
Alle mannskaper ansettes og lønnes av <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
www.bindal.<strong>kommune</strong>.no
For øvelser dekker Trenor Dører AS 50% av lønnskostnadene etter til en hver tid<br />
gjeldende hovedtariffavtale, + sosiale utg/feriepenger.<br />
Mannskaper som blir utkalt i normal arbeidstid og er lønnet over tarifflønn, skal<br />
lønnes etter faktisk lønn.<br />
7. Nytt pkt 10 i revidert avtale.<br />
Brannmannskaper skal i hovedsak rekrutteres fra Trenor Dører AS og<br />
<strong>Bindal</strong>sbygg AS, men ved mangel på kvalifisert personell eller søkere, kan<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> søke etter mannskaper på ordinær måte.<br />
I tilfeller der mannskaper rekrutteres fra andre enn Trenor Dører AS og<br />
<strong>Bindal</strong>sbygg AS skal ikke Trenor Dører AS betale andel i lønnskostnader knyttet<br />
til disse.<br />
8. Pkt 10 i tidligere avtale endres til pkt 11 i revidert avtale.<br />
9. Pkt 11 i gammel avtale endres til pkt 12 i revidert avtale.<br />
10. Denne avtale gjøres gjeldende fra 01.02.2012<br />
Saksopplysninger<br />
Dagens slukningsavtale mellom <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og <strong>Bindal</strong>sbruket AS ble sist revidert<br />
21.06.2000 sak kst 78/00.<br />
Siden da har det skjedd eierskifte og omstrukturering av <strong>Bindal</strong>sbruket AS, samt nedbemanning<br />
av mannskaper på <strong>Bindal</strong>seidet og det er nødvendig å revidere avtalen slik at den fungerer etter<br />
dagens situasjon.<br />
Det er utarbeidet forslag til ny slukningsavtale med følgende forslag til endringer:<br />
<strong>Bindal</strong>sbruket AS endres til Trenor Dører AS<br />
Foreta brannslukking i området begrenset til Terråk – Åbygda – Bangstad, Øksningsøy,<br />
Kolla og Sørfjorden til Simlestraumen bru, endres til: Brannslukking i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Utrykningsleder eller NK skal stå for ledelsen av mannskapene inntil brannsjefen eller<br />
hans stedsfortreder er ankommet brannstedet, endres til: Utrykningsleder skal stå for<br />
ledelsen av mannskapene inntil brannsjefen er ankommet brannstedet.<br />
Under utrykning utenfor bedriften skal 2 mann gå kontinuerlig brannvakt i bedriften.<br />
Setningen utgår i sin helhet.<br />
Alt utstyr vedlikeholdes av <strong>Bindal</strong>sbrukets personell og utgiftene deles likt, dog<br />
skal kostnader vedr. brannbiler og tilhenger bæres av <strong>kommune</strong>n.<br />
<strong>Bindal</strong>sbruket er ansvarlig for at brannvernutstyret til enhver tid er vedlikeholdt og klart<br />
til innsats. Større reparasjonsarbeider skal avtales på forhånd.<br />
Reparasjonsarbeider faktureres med kr 200,- p.r. time eks. m.v.a.<br />
Endres til:<br />
Ansvar for vedlikehold av utstyr ivaretas av <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og utgiftene deles likt,<br />
dog skal kostnader vedr. brannbiler bæres av <strong>kommune</strong>n.<br />
Større reparasjonsarbeider skal avtales på forhånd.
Alle mannskaper ansettes og lønnes av <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> jfr. kst sak 199/99, og<br />
tilsettingsbrev.<br />
For øvelser dekker <strong>Bindal</strong>sbruket 50% av lønnskostnadene som etter hovedtariffens<br />
bestemmelser for tiden utgjør kr105,13 p.r. time, for brannkonstabel og kr 107,03 for<br />
brannformann.Sosiale utgifter kommer i tillegg.<br />
Utrykninger utenfor <strong>Bindal</strong>sbruket dekkes i sin helhet av <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Endres til:<br />
Alle mannskaper ansettes og lønnes av <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
For øvelser dekker Trenor Dører AS 50% av lønnskostnadene etter gjeldende<br />
hovedtariffavtale, + sosiale utg/feriepenger.<br />
Mannskaper som blir utkalt i normal arbeidstid og er lønnet over tarifflønn, skal lønnes<br />
etter faktisk lønn.<br />
Nytt pkt 10 i revidert avtale:<br />
Brannmannskaper skal i hovedsak rekrutteres fra Trenor Dører AS og <strong>Bindal</strong>sbygg AS,<br />
men ved mangel på kvalifisert personell eller søkere, kan <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> søke etter<br />
mannskaper på ordinær måte.<br />
I tilfeller der mannskaper rekrutteres fra andre enn Trenor Dører AS og <strong>Bindal</strong>sbygg AS<br />
skal ikke Trenor Dører AS betale andel i lønnskostnader knyttet til disse.<br />
Pkt 10 i tidligere avtale endres til pkt 11, i revidert avtale.<br />
Pkt 11 i tidligere avtale endres til pkt 12, i revidert avtale<br />
Brannsjefens forslag til revidert slukningsavtale mellom <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og Trenor Dører AS<br />
er forelagt Trenor Dører AS, som har gitt skriftlig tilslutning.<br />
Vurdering<br />
Som det framgår av saksframlegget er det 11år siden siste revisjon av slukningsavtale mellom<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og tidligere <strong>Bindal</strong>sbruket AS.<br />
Dagens avtale ble godkjent av <strong>kommune</strong>styret i møte 05.04.1995 og sist revidert 21.06.2000.<br />
Slukningsavtalen har etter vår erfaring fungert godt, og på bakgrunn av felles krav ovenfor<br />
sentrale myndigheter er det naturlig med samarbeid både i forhold til økonomi og<br />
beredskapsmessige hensyn, som f.eks felles krav til øvelser.<br />
Siden år 2000 har det som kjent skjedd endringer både av samfunnsmessig karakter og konkrete<br />
endringer ved nåværende Trenor Dører AS.<br />
I år 2000 var det ca 150 ansatte ved bedriften og pr i dag er dette redusert til under 50.<br />
Dette innebærer bl.a en rekrutteringsutfordring til brannvesenet, slik at forutsetningen for<br />
rekruttering kun fra Trenor Dører AS og <strong>Bindal</strong>sbygg AS ikke lenger er en selvfølge.<br />
Endringer som er foreslått anses å dekke dagens situasjon og er også i tråd med Trenor Dører<br />
AS sine tanker.<br />
På bakgrunn av dette tilrår jeg <strong>kommune</strong>styret til å følge rådmannens innstilling.<br />
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE 10.11.2011<br />
Hallgeir Lian<br />
Kjell Andersen
konst. Rådmann<br />
Plan-og ressurssjef
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
Arkiv: S82<br />
Arkivsaksnr: 2011/5482-4<br />
Saksbehandler: Arnt M. Wendelbo<br />
Saksfremlegg<br />
Utv.saksnr. Utvalg Møtedato<br />
13/12 <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre <strong>25.</strong>01.2012<br />
Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for bygging og drift<br />
av Kalvvatnan vindkraftverk<br />
Rådmannens innstilling<br />
1. <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre mener at foreliggende konsesjonssøknad med<br />
konsekvensutredning gir et godt grunnlag for vurdering av de virkninger etablering og<br />
drift av Kalvvatnan vindkraftverk vil medføre, samt tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling<br />
til om konsesjon skal gis.<br />
2. <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre anbefaler derfor at Fred. Olsen Renewables AS gis konsesjon for<br />
etablering og drift av Kalvvatnan vindkraftverk, jf. søknad av oktober 2011. <strong>Bindal</strong><br />
<strong>kommune</strong>styre mener at etablering av Kalvvatnan vindkraftverk kan bidra til å nå de<br />
nasjonale målene om etablering av fornybare energikilder. Etableringen vil videre gi<br />
betydelige positive virkninger for samfunnet, både lokalt, regionalt og nasjonalt.<br />
Etablering og drift av kraftverket vil kunne gi negative virkninger, særlig for reindrift,<br />
samiske kulturminner og fugl. Det bør arbeides for å finne avbøtende tiltak, som demper<br />
de negative virkningene.<br />
3. <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre anbefaler at vindkraftverket etableres med ny atkomstvei fra vest.<br />
Dette er i tråd med tiltakshavers anbefaling. Denne veien vil medføre fordeler for<br />
tiltakshaver både i anleggsfase og driftsfase. Videre vil veien kunne utløse ytterligere<br />
næringsetableringer i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>, som kan bidra til betydelig vekst og<br />
verdiskaping i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og i regionen for øvrig.<br />
Saksopplysninger<br />
På bakgrunn av at fungerende rådmann Hallgeir Lian er grunneier i det aktuelle planområdet,<br />
er rådmannen i Nærøy oppnevnt som setterådmann av ordfører Petter Bjørnli.<br />
1
I <strong>kommune</strong>styremøte 18.9.2008, sak 83/08 behandlet <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre en foreløpig<br />
konsesjonssøknad fra Fred. Olsen Renewables AS (FORAS) om bygging og drift av Kalvvatnan<br />
Vindkraftverk. <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>styre fattet da følgende enstemmige vedtak:<br />
1. <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> er positive til utbyggingsplanene for Kalvvatn vindkraftverk slik de<br />
er presentert i søknaden. Det tas forbehold for sider ved utbyggingen som så langt<br />
ikke er kjent og som måtte avdekkes i den videre behandlingen.<br />
2. <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> ber Norges vassdrags- og energidirektorat om å gjennomføre den<br />
formelle saksbehandlingen av søknaden snarest.<br />
3. Det bør utarbeides reguleringsplan for planområdet etter bestemmelsene i PBL`s §<br />
23 som kan behandles samtidig med søknaden.<br />
4. <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> ber om at det umiddelbart utarbeides reguleringsplan med<br />
konsekvensutredning for alternativ adkomstvei fra Åbygda.<br />
Bakgrunnen for denne behandlingen var et ønske om å fremskynde saksbehandlingen i NVE,<br />
som på det tidspunkt hadde manglende saksbehandlingskapasitet til behandling av<br />
vindkraftsøknader. I etterkant av <strong>kommune</strong>styrets behandling ble melding om etablering av<br />
vindkraft tatt opp til behandling i NVE, og NVE sendte ut forslag til<br />
konsekvensutredningsprogram på høring i november 2008. I forbindelse med høringen ble det<br />
gjennomført folkemøte på Toppen forsamlingshus 3.12.2008. <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> gav innspill til<br />
forslag om konsekvensutredningsprogram i brev av 27.1.2009.<br />
Fred. Olsen Renewables AS fremmet i oktober 2011 komplett søknad om konsesjon for<br />
utbygging og drift av Kalvvatnan Vindkraftverk i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>. Norges Vassdrags- og<br />
Energiverk (NVE) har, som konsesjonsmyndighet sendt ut ovennevnte søknad med tilhørende<br />
konsekvensutredning på høring i perioden 23.11.2011 – 23.1.2012. <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> har fått<br />
utsatt frist for uttalelse, slik at saken kan behandles i <strong>kommune</strong>styremøte <strong>25.</strong>1.2012. På NVE<br />
sine hjemmesider er det også lagt ut en rekke fagrapporter, som har dannet grunnlag for<br />
konsekvensutredningen.<br />
I forbindelse med at komplett konsesjonssøknad er sendt ut på høring er det gjennomført et møte<br />
mellom NVE, FORAS og <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> ved administrasjon og formannskap 8.12.2011.<br />
Samme kveld ble det også avholdt folkemøte på Toppen forsamlingshus, Terråk, med vel 50<br />
frammøtte.<br />
På bakgrunn av konsesjonssøknad med konsekvensutredning, samt innkomne høringsuttalelser,<br />
vil NVE ta stilling til om FORAS skal få konsesjon for bygging og drift av Kalvvatnan<br />
Vindkraftverk, og eventuelt sette vilkår for etablering og drift av anlegget.<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> skal i sin høringsuttalelse ta stilling til:<br />
1. Er de fagområder som er krevd utredet i henhold til konsekvensutredningsprogrammet<br />
tilstrekkelig utredet, eller er det behov for tilleggsutredninger<br />
2. Bør konsesjon gis eller ikke<br />
3. Dersom konsesjon bør gis, er det behov for avbøtende tiltak for å dempe de negative<br />
konsekvensene som etablering og drift vil medføre<br />
Presentasjon av utbyggingsplanene<br />
Planområdet for vindkraftverket er lokalisert i den indre delen av <strong>kommune</strong>n, ved Øvre<br />
Kalvvatnet, vest for Grane og Namsskogan <strong>kommune</strong>r. Vindkraftverket vil ligge i et fjellområde<br />
som avgrenses av Tosenfjorden i vest og Namsskogan <strong>kommune</strong> i øst. Vindkraftverket er<br />
tredelt, og hver av delene er bundet sammen av et internt veinett. Planområdet ligger i et<br />
2
fjellområde som strekker seg fra ca 400 til 930 meter over havet, mens vindturbinene ligger i<br />
høydelag mellom 700 og 930 moh.<br />
Med foreliggende utredningsalternativ vil vindkraftverket ha en installert effekt på inntil 216<br />
MW. Årlig produksjon vil være ca 625 GWh med en forventet driftstid på ca 3.100 timer.<br />
Estimatene inkluderer tap (tilgjengelighet, internett, turbulens etc.). Dette tilsvarer et årlig<br />
strømforbruk for ca 31.250 husstander dersom et forbruk på 20.000 kWh/år legges til grunn.<br />
Det omsøkte alternativet baserer seg på en foreliggende layout på 72 stk 3 MW vindturbiner.<br />
Eksisterende anleggsvei inn til demningen ved Kalvvatnan vil brukes som atkomstvei til<br />
planområdet. En alternativ vei fra vest er også vurdert. I selve vindkraftverket vil det være<br />
forgreininger av interne veier til alle turbinene. Bortsett fra tre trafostasjoner og et tilhørende<br />
servicebygg, vil det ikke bli etablert noen bygninger inne i vindkraftverket. Det direkte<br />
arealbeslaget fra alle konstruksjoner i vindkraftverket vil være på vel 439 dekar. Dette utgjør ca<br />
1 % av planområdet.<br />
Energiproduksjonen fra vindturbinene vil bli ført i jordkabler fram til en av de tre sentralt<br />
beliggende trafostasjonene i planområdet. Fra denne vil det bli ført en 132 kV luftledning til<br />
eksisterende 300 kV nett.<br />
Områdebeskrivelse<br />
Området har gjennom Kolsvik kraftverk en omfattende vannkraftutbygging, og de fleste<br />
hovedvassdrag er berørt. Dette har stedvis en betydelig visuell konsekvens for de enkelte<br />
områdene. Høyspentlinje, demninger, sterkt regulerte vann og et kunstig 8 km langt<br />
vannmagasin med 35 meters reguleringshøyde i et åpent landskap, fremstår som tydelige<br />
inngrep i store deler av utbyggingsområdet.<br />
Planområdet ligger i et område med periodevis stor samisk aktivitet. De fleste tekniske inngrep i<br />
planområdet er trukket over 700 meter. Dette er delvis gjort for ikke å komme i unødvendig<br />
konflikt med reinens trekkveier, kalvingsland og beiteområder. De tekniske inngrep ligger i<br />
hovedsak i luftingsområder og sensommerbeiteområder. Disse høyereliggende områdene vil<br />
trolig kunne opprettholde mye av sin funksjon for reinen etter en eventuell utbygging.<br />
Mellom planområdet og Åbygda i <strong>Bindal</strong> ligger viktige gull- og kalksteinsforekomster. Det<br />
arbeides derfor med en alternativ atkomstvei fra vest til vindkraftverket. Denne veien forventes<br />
å kunne gi store positive ringvirkninger for <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>, primært gjennom atkomst til disse<br />
mineralressursene. En slik vei vil også gi atkomst til Kolsvik kraftverk, samt at veien vil styrke<br />
mulighetene for økt lokal og regional verdiskaping for næringslivet i <strong>Bindal</strong> og tilgrensende<br />
<strong>kommune</strong>r i vest i forbindelse med utbygging og drift av vindkraftverket. Dette er utredet i en<br />
egen ringvirkningsrapport som er bestilt av <strong>Bindal</strong> Initiativ AS. Konsekvensene av denne<br />
alternative atkomstveien til vindkraftverket er omtalt i konsekvensutredningens kapittel om<br />
alternativ utbygging.<br />
Forholdet til eksisterende planer<br />
Statlige planer: Vindkraftverket i Kalvvatnan vil ikke komme i direkte konflikt med vernede<br />
områder, vernede vassdrag eller områder der det foregår en formell verneprosess.<br />
Fylkesplaner: Fylkesdelplan for vindkraft ble vedtatt av fylkestinget i desember 2009.<br />
Kalvvatnan vindkraftverk er i denne planen vurdert å ha middels negativ konsekvens, basert på<br />
generell, og tilgjengelig informasjon som forelå da planen ble utarbeidet.<br />
3
Kommuneplaner: I <strong>kommune</strong>planens arealdel vedtatt i 2004, er hele interesseområdet definert<br />
som LNF1. Innenfor influensområdet til planen er det åpnet for utbygging av inntil 4 hytter til<br />
utleieformål for grunneier. En av disse hyttene ligger innenfor planområdet.<br />
Metodikk ved utarbeidelse av konsekvensutredningen<br />
Forutsetningene for å komme fram til konsekvensverdier er en systematisk gjennomgang av<br />
verdi og virkningsomfang for det vurderte tema.<br />
Verdi: For de fleste tema angis verdien ut fra en tredelt skala, med liten, middels og stor verdi.<br />
For mange tema vil sjeldne, særegne og/eller betydningsfulle forekomster få stor verdi, mens<br />
vanlige og trivielle forekomster blir vektet lavt.<br />
Omfang: Begrepet omfang brukes som en vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket<br />
innvirker på interessene/verdiene som blir berørt. Tiltakets omfang defineres etter en femdelt<br />
skala fra stor negativ til stor positiv.<br />
Konsekvens: Virkningens konsekvens fastsettes ved å sammenholde opplysninger/vurderinger<br />
om det berørte temaets verdi i forhold til omfang. Tiltakets konsekvenser er vurdert i forhold til<br />
dagens situasjon.<br />
Konsekvensutredning<br />
Landskap:<br />
Konsekvensene for landskapet i anleggsfasen vil være kortvarige, og vil ikke etterlate seg varige<br />
spor i landskapet. Konsekvensen for landskapet i anleggsfasen vurderes å være ubetydelig-liten.<br />
I driftsfasen vil vindturbinene framstå som fremmede elementer i terrenget og bryte opp<br />
helheten i landskapet. De negative virkningene er størst for de høyereliggende områdene nær<br />
vindkraftverket. Her vurderes konsekvensene for landskap i bli store negative. I det øvrige planog<br />
influensområdet blir konsekvensene middels negative.<br />
Kulturminner og kulturmiljø:<br />
Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen planområdet. Vindkraftverket er<br />
foreslått plassert i et område med samisk aktivitet, og det øvrige influensområdet har automatisk<br />
fredete kulturminner. Ingen av disse automatisk fredete kulturminnene blir direkte fysisk berørt<br />
av utbyggingen, og de fleste vil bli liggende flere kilometer fra nærmeste tekniske inngrep.<br />
Influensområdet huser mange immatrielle kulturminner i form av muntlig lokal tradisjon.<br />
Anleggsvirksomheten vil kunne gi en midlertidig negativ visuell effekt på det samiske<br />
kulturlandskapet i form av trafikk, midlertidige massedeponier, rigg, sår i landskapet og støy.<br />
Samlet vil tiltaket bidra til at den historiske sammenhengen mellom de enkelte lokalitetene og<br />
deres omgivelser blir brutt. Konsekvensene for samiske kulturminner er derfor satt til stor<br />
negativ. Samlet medfører Kalvvatnan vindkraftverk stort/middels negativt omfang for de<br />
vurderte kulturhistoriske verdiene. Konsekvensgraden er satt til stor/middels negativ.<br />
Friluftsliv og ferdsel:<br />
Planområdet vurderes å ha middels til liten verdi for både jakt, fiske og ferdsel. Området er godt<br />
egnet til jakt og fiske, men er ikke hyppig brukt til friluftsliv. De som beveger seg i eller i<br />
nærheten av planområdet er i hovedsak rypejegere og fiskere som leier grunneiers hytter ved<br />
øvre Kalvvatnet og Kalvkruvatnet, samt noen få turgåere som leiere hytter hos Namsskogan<br />
Fjellstyre. Det anslås å være mindre enn 20 mennesker pr år som beveger seg inne i planområdet<br />
og ca 100 mennesker pr år som bruker området i 1-3 km omkrets fra planområdet. Utbyggingen<br />
vil samlet sett ha liten-middels negativ konsekvens for friluftsliv.<br />
4
Naturmiljø:<br />
Planområdet for Kalvvatnan vindkraftverk består i stor grad av gold, vindeksponert fjellhei som<br />
har lite løsmasser, mye berg i dagen, og skrinn lavvokst vegetasjon. Området har generelt lavt<br />
mangfold av arter og naturtyper. Det er sporadiske forekomster av kalkrik grunn i plan- og<br />
influensområdet. Da forekomstene av slik kalkrik grunn er begrenset, og er relativt vanlig<br />
forekommende i regionen, tillegges disse ikke stor vekt. Pattedyrfaunanen i plan- og<br />
influensområdet domineres av vanlig forekommende arter. Området er ikke å betrakte som<br />
viktig for større rovdyr. Planområdets verdi for naturmiljø er i hovedsak knyttet til fugl. Både<br />
fjellvåk, tårnfalk, kongeørn og jaktfalk er vanlige i området. Det er to kjente hekkeplasser for<br />
jaktfalk i nærheten av planområdet for vindkraftverket. Selve planområdet har trolig størst<br />
betydning som næringsområde for fugl. I anleggsfasen vil sonen nærmest byggeområdene bli<br />
sterkest påvirket, men den negative effekten ventes å avta med økende avstand. Risikoen for<br />
kollisjon mellom rovfugl og vindturbiner vurderes som moderat. På grunn av plan- og<br />
influensområdets verdi for rovfugl vurderes de samlede konsekvenser av utbyggingen å være<br />
middels negative for temaet naturmiljø.<br />
Støy:<br />
Støy fra anleggsvirksomhet i planområdet vil variere over tid. Virkningene av denne økningen i<br />
lydnivå regnes som små. I driftsperioden viser beregningene at inntil én bygning (liten<br />
utleiehytte) kan bli berørt av støy over anbefalt krav på 45 dB (A). Konsekvensen av støy fra<br />
vindkraftverket vurderes til liten-negativ.<br />
Skyggekast og refleksblink:<br />
Skyggekast er et fenomen som oppstår når turbinen står i synslinjen mellom sola og en betrakter<br />
av turbinen. Refleksvirkninger fra turbiner oppstår med kombinasjonen sol og glatt overflate på<br />
rotorbladene. Dette fenomenet vil avta i takt med at turbinvingene blir falmet av vær og vind.<br />
Det foreligger ikke retningslinjer for begrensning av skyggekast og refleksblink i Norge.<br />
Generelt er det ingen sårbare områder for skyggekast i tilknytning til vindkraftverket.<br />
Konsekvensen i forhold til skyggekast vurderes til liten negativ. Konsekvensene av refleksblink<br />
vurderes å være ubetydelige og av forbigående art.<br />
Annen arealbruk:<br />
Kalvvatnan vindkraftverk er planlagt etablert i et område definert som LNF-område, sone 1 i<br />
gjeldende <strong>kommune</strong>plan. Etablering av vindkraftverket medfører at et 3,2 km2 stort område som<br />
er definert som villmarkspreget område (>5 km fra tyngre tekniske inngrep) blir nedgradert til<br />
INON sone 1. Totalt vil et INON areal på 22,5 km2 falle bort, og dermed bli inngrepsnært.<br />
Kraftverket vil ikke komme i konflikt med landbruksinteresser, og planområdet inneholder<br />
ingen kjente drivverdige naturressurser. Konsekvensene for tema annen arealbruk vurderes<br />
samlet som liten negativ.<br />
Luftfart:<br />
Det er ingen flyruter som går over planområdet. Vindkraftverket vil ikke ha negative<br />
konsekvenser for radarfunksjon, instrumentflyprosedyrer, navigasjon eller kommunikasjon.<br />
Samlet sett er konsekvensgraden for luftfart vurdert som liten negativ.<br />
Samfunn:<br />
Innbyggertallet i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> var 1572 pr 30.9.2011. Siden 1.1.2000 er folketallet redusert<br />
med 349 personer, og det har vært nedgang i folketallet hvert år de siste 10 årene. Prognoser<br />
framover viser fortsatt reduksjon i folketallet. Byggingen av vindkraftverket vil medføre nær<br />
800 årsverk fordelt over 2 år i utbyggingsperioden. Omtrent 240 av disse årsverkene vil være<br />
regionale. Drift av vindkraftverket vil kreve fast personale lokalt, i størrelsesorden ca 16-20<br />
årsverk. I tillegg kommer sysselsettingsmessige ringvirkninger av vindkraftverket. Økt<br />
5
sysselsetting i anleggsfase og driftsfase kan gi økte skatteinntekter om en sysselsetter<br />
arbeidsledige i <strong>kommune</strong>n eller personer som tilflytter <strong>kommune</strong>n. Økt tilstrømming av arbeider<br />
i anleggsfasen kan føre til økt omsetning og inntekter for reiselivsnæringer og annet lokalt<br />
næringsliv, og dermed økt skattegrunnlag for <strong>kommune</strong>/fylkes<strong>kommune</strong>/stat. Flere lokale<br />
arbeidsplasser vil også minske risiko for fraflytting. Hvor stor andel av de lokale<br />
ringvirkningene som tilfaller <strong>Bindal</strong> vil i stor grad avhenge av om det blir etablert atkomstvei fra<br />
vest eller ikke.<br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> har innført eiendomsskatt for verker og bruk på 7 promille. Et vindkraftverk<br />
vil dermed gi <strong>kommune</strong>n økte inntekter fra eiendomsskatt, anslått til i størrelsesorden 14-21<br />
millioner kr. pr. år. Samlet vil utbyggingen ha middels positive konsekvenser for samfunn.<br />
Ved etablering av ny atkomstvei fra vest vil lokale ringvirkninger kunne økes betydelig, jf.<br />
punktet Atkomstvei til vindkraftverket nedenfor.<br />
Reindrift:<br />
Planområdet ligger innenfor Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt (distrikt 18) sine offisielle<br />
barmarksbeiter, men området blir også brukt av Åarjel-Njaarke reinbeitedistrikt (distrikt 11).<br />
Vindkraftverket vil berøre arealer som brukes til beite, trekk og kalving, og av reineierne til<br />
flytting, driving, kalvemerking og oppsamling av dyr. Området brukes primært vår, tidlig<br />
sommer, høst og tidlig vinter av distrikt 18, og sommer av distrikt 11. Med unntak av<br />
vårbeitene, er barmarksbeitene i utgangspunktet ikke begrensende for de to distriktene. Dette<br />
betyr at reduksjonen av tilgjengelige beiter først og fremst får en potensiell negativ effekt på<br />
bærekapasiteten til distriktene om våren. Unnvikelse av vindkraftverket kan være en reaksjon<br />
hos reinen både i anleggs- og driftsfasen. Størrelsen på arealene i drift II (etter 3 års drift) som<br />
potensielt kan få unnvikelse om våren er 19,1 km2 større for utbygging av vindkraftverket<br />
sammenlignet med 0-alternativet (dagens situasjon). Dette innebærer at 2,3% av vårbeitet<br />
potensielt sett kan gå ut av bruk med atkomst vei fra øst. I år hvor vårbeitene er begrenset, og<br />
med en vinterstamme på ca 2100 dyr, betyr dette en potensiell reduksjon av vinterstammen på<br />
48 dyr. I slike tilfeller kan foring være et mulig kompenserende tiltak. Konsekvensgrad for<br />
reindrift er satt til middels/stor negativ.<br />
Alternative utbygginger<br />
5 MW turbiner:<br />
Det er vurdert en alternativ utbygging av vindparken med 45 5MW turbiner. Denne<br />
utbyggingsløsningen vil i stor grad ha samme konsekvenser som hovedalternativet med 72<br />
3MW vindturbiner.<br />
Atkomst til vindkraftverket<br />
Tiltakshaver søker om etablering av vindkraftverket med ny vei fra vest fra Urvollan i <strong>Bindal</strong>,<br />
ca. 14 km nordøst for Terråk og som er beregnet til å bli ca. 22 km lang. Det er også planer på<br />
en ca. 4 km lang tilknytende vei til gullgruva i Bogadalen. En slik atkomstvei gir en enklere<br />
transport av vindmøllekomponenter opp til vindparken, samtidig som den gir veitilknytning til<br />
annen eksisterende og planlagt næringsvirksomhet langs Tosenfjorden, herunder:<br />
Kraftverk og kraftutbygging:<br />
Grytendal kraftverk har fått konsesjon, og vil få en midlere årsproduksjon på ca 23 GWh. I<br />
følge NTE er den alternative atkomstveien en klar fordel, men ikke en forutsetning for<br />
utbygging og drift av kraftverket.<br />
6
Planer for utvinning av gull:<br />
Det er drevet prøvedrift av gullforekomsten i Bogadalen i flere år, og en<br />
konsekvensutredning som skal danne grunnlag for permanent drift er under utarbeidelse.<br />
Permanent gullgruvedrift vil være helt avhengig av at det bygges en ny veiforbindelse. I dag<br />
må transporten foregå per båt, enten det gjelder befordring av personell, frakt av varer og<br />
utstyr eller uttransport av utvunnet materiale. Dersom permanent drift blir etablert kan<br />
arbeidskraften ved et eventuelt beredningsanlegg kunne rekrutteres lokalt fra <strong>Bindal</strong> og<br />
omkringliggende <strong>kommune</strong>r. Gruveprosjektet vil bli et regionalt næringsutviklingsprosjekt<br />
som ventes å berøre flere <strong>kommune</strong>r på Helgeland.<br />
Planer for utvinning av kalk:<br />
Ved Urvoll driver Hustad Kalk AS kartlegging av en stor og lovende kalkforekomst, med<br />
sikte på framtidig produksjon. Drift av kalkforekomsten vil være avhengig av en<br />
veiforbindelse inn i området. Dette prosjektet vil bli et regionalt næringsutviklingsprosjekt<br />
som vil komme både <strong>Bindal</strong> og Brønnøy til gode, potensielt med et betydelig antall<br />
arbeidsplasser. Dersom bygging av den nye veien på noen års sikt fører til at det blir både<br />
gullgruvedrift og utnyttelse av kalksteinsforekomstene i <strong>Bindal</strong>, vil dette gi opp mot 125 nye<br />
arbeidsplasser i <strong>kommune</strong>n. Noe over halvparten av disse vil trolig velge å bosette seg i<br />
<strong>Bindal</strong>, mens resten trolig vil pendle inn fra Rana, Brønnøy og andre <strong>kommune</strong>r sør på<br />
Helgeland og nord i Nord-Trøndelag.<br />
Inkludert lokale ringvirkninger, vil etablering av disse nye virksomhetene på noen års sikt kunne<br />
gi over 100 nye arbeidsplasser for folk bosatt i <strong>Bindal</strong>. I tillegg kommer virkningene av<br />
vindkraftverket med rundt 60 arbeidsplasser. Til sammen vil dette øke <strong>kommune</strong>ns sysselsetting<br />
med over 25 %, og langt på vei gi <strong>Bindal</strong> det nye næringsgrunnlaget som <strong>kommune</strong>n trenger for<br />
å stanse nedgangen i befolkningen.<br />
Konsekvenser for natur, miljø og samfunn ved bygging av alternativ atkomstvei fra vest<br />
Tema Verdi Virkningsomfang Konsekvens<br />
Landskap Middels-stor Middels-stort negativt Middels negativ<br />
Kulturminner Middels-stor Middels negativt Liten-middels negativ<br />
Friluftsliv Middels Lite positivt Liten positiv<br />
Vernede områder Stor Lite negativt Liten negativ<br />
Naturtyper<br />
Deltaområder<br />
Gammel barskog<br />
Veitrasé alt. A<br />
Veitrasé alt. B<br />
Veitrasé alt. C<br />
Bjørkeskog m. høgstauder<br />
Vegetasjon og flora<br />
utenfor de viktige<br />
naturtypene<br />
Middels<br />
Middels-stor<br />
Lite negativt<br />
Liten negativ<br />
Middels-stort negativt<br />
Stort negativt<br />
Intet<br />
Middels Lite/intet-stort negativt<br />
Liten Lite negativt Liten negativ<br />
Liten-stor negativ<br />
Stor negativ<br />
Ubetydelig<br />
Ubetydelig-stor negativ<br />
Vilt Liten Lite negativt Liten negativ<br />
Inngrepsfrie områder Middels Middels negativ<br />
Landbruk Lite positivt Ubetydelig-liten<br />
positiv<br />
Reiseliv Lite positivt Liten positiv<br />
Samfunn Stort positivt Stor positiv<br />
Reindrift Middels-stor negativ Middels-stor negativ<br />
7
Vurdering:<br />
Nasjonale mål<br />
Det er et ønske fra norske myndigheter at en større del av økningen i elektrisitetsproduksjonen<br />
dekkes av elektrisitet fra fornybare kilder. I Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) om<br />
energipolitikken ble det tallfestet et mål på årlig produksjon av 3 TWh fra vindkraft innen 2010.<br />
Dette målet er ikke nådd. I 2010 ble det innført Sertifikatordninger for fornybar energi som et<br />
bilateralt samarbeid mellom Norge og Sverige. Etablering av Kalvvatnan Vindkraftverk med en<br />
installert effekt på 216 MW og en midlere årsproduksjon på 625 GWh vil være et betydelig<br />
bidrag i arbeidet med å nå de nasjonale målene om ny produksjon av fornybar energi.<br />
Gjennom planområdet for Kalvvatnan Vindkraftverk går det en 300 kV Statnett ledning. Det er<br />
opplyst at kapasiteten på ledningen er god nok for innmating av 750 GWh. Dette innebærer at<br />
det ikke er behov for utbygging av ny 300 kV overføringslinje, med de økonomiske og<br />
miljømessige konsekvenser dette ville medført.<br />
Konsekvensutredningen<br />
Konsekvensutredningen dekker alle de fagområder og -tema som er listet opp i det vedtatte<br />
konsekvensutredningsprogrammet. Konsekvensutredningen er basert på 16 fagrapporter<br />
utarbeidet av ulike fagmiljøer med spisskompetanse innenfor de enkelte fagområdene.<br />
Konsekvensutredning med underliggende rapporter gir et godt og dekkende bilde av de<br />
potensielle konsekvenser som etablering og drift av vindkraftverket vil gi. Jeg mener derfor at<br />
det ikke er behov for ytterligere tilleggsutredninger før det tas stilling til hvorvidt konsesjon skal<br />
gis.<br />
Etablering av et vindkraftverk i den størrelsesorden det her er søkt om vil medføre konsekvenser<br />
for natur, miljø og samfunn, både i anleggs- og driftsfase. Kalvvatnan vindkraftverk ligger i et<br />
område som er sterkt berørt av vannkraftutbygging. Det er dermed ikke et uberørt eller<br />
villmarkspreget område som blir bygget ned. Det finnes ikke bebyggelse av særlig betydning,<br />
og nærmeste tettsted ligger 15 km fra utbyggingsområdet. Konfliktgraden mellom bolig-<br />
/hytteinteresser og vindkraftverket er dermed minimal.<br />
De negative konsekvensene av en eventuell etablering av Kalvvatnan vindkraftverk knytter seg i<br />
hovedsak til følgende forhold:<br />
1. Reindrift<br />
2. Samiske kulturminner<br />
3. Fugl<br />
For reindrifta vil etableringen av vindkraftverket i hovedsak innebære tap av vårbeite, samt<br />
problemer i forhold til driv og trekk. Tap av vårbeite vil i første rekke kunne bli et problem i år<br />
hvor vårbeite er begrensende faktor. I slike tilfeller kan foring være et kompenserende tiltak.<br />
Ved etablering av vei fra vest, kan det bli noe økt ferdsel inn til reinbeiteområdene i tillegg til at<br />
veien vil legge beslag på beiteareal. Ulempen med økt ferdsel kan minimeres ved å sette opp<br />
bom på veien. Dersom vindkraftverket blir realisert vil grunneier skrinlegge planene om<br />
etablering av 4 hytter innenfor influensområdet til vindkraftverket. Dette utelukkende som et<br />
avbøtende tiltak for reindrifta. Konsekvensutredningen gir en god beskrivelse av de<br />
konsekvenser vindkraftverket kan få for reindrifta og det er listet opp en del forslag til<br />
avbøtende tiltak som kan være aktuelle. I det videre arbeidet med endelig utforming av<br />
vindkraftverket er det derfor viktig at det inngås en tett dialog med reindriftsnæringen med tanke<br />
på å finne gode løsninger som virker konfliktdempende.<br />
Store deler av influensområdet er sterkt preget av samisk virksomhet, der deler av planområdet<br />
har vært et sentralt samisk område. Det er stort potensial for å avdekke ikke kjente samiske<br />
kulturminner i dette landskapet. Sametinget vil kreve § 9-undersøkelser i planområdet og langs<br />
8
atkomstveien. Det forutsettes at det tas hensyn til eventuelle funn av automatisk fredete<br />
kulturminner ved endelig plassering av turbinene og endelig trasévalg.<br />
Planområdet fungerer som næringsområde for blant annet jaktfalk, fjellvåk og kongeørn.<br />
Etablering av vindkraftverk kan føre til økt risiko for kollisjoner mellom rovfugl og<br />
vindturbiner. Dette vil særlig være tilfelle i de lavereliggende områdene. I tillegg kan deler av<br />
området bli forringet som følge av utbyggingen. Det bør tilstrebes at anleggsarbeidet i<br />
planområdet legges utenfor de sensitive periodene for hekkende jaktfalk. Videre bør det<br />
vurderes om det er hensiktsmessig å flytte turbiner som er spesielt problematiske i forhold til<br />
fugl.<br />
Næringsutvikling i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong><br />
<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> er en liten <strong>kommune</strong> som sliter med fraflytting og ensidig næringsliv. <strong>Bindal</strong><br />
<strong>kommune</strong> er største arbeidsgiver med ca 200 årsverk. For øvrig er ca 62 sysselsatt i landbruket<br />
og rundt 40 personer ved Trenor Dører AS. Hjørnesteinsbedriften Trenor Dører AS har slitt i<br />
motvind over flere år, og har hatt en betydelig reduksjon i arbeidsstokken fra de var over 100<br />
sysselsatte i ca år 2000 til dagens situasjon med ca 40 ansatte.<br />
Vindkraftverket vil gi en direkte sysselsettingsvirkning på 16-20 årsverk. I tillegg kommer<br />
lokale vare- og tjenesteleveranser til vindkraftverket på 3-4 årsverk. I tillegg kommer også<br />
sysselsettingsvirkningene av grunnleie og økt kommunal eiendomsskatt med nær 20 årsverk.<br />
Inkludert lokale konsumvirkninger gir dette en samlet sysselsettingseffekt for <strong>Bindal</strong> i<br />
driftsfasen på nær 60 årsverk.<br />
Etablering av ny atkomstvei fra vest vil, i tillegg til direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger<br />
ved etablering av vindmølleparken, føre til økt sannsynlighet for etablering av kalkbrudd i<br />
Urvollan og permanent gullgruvedrift i Kolsvika. Dersom disse prosjektene blir realisert kan de<br />
bidra til ytterligere sysselsettingsvekst på over 100 arbeidsplasser, i tillegg til virkningene av<br />
vindkraftverket med rundt 60 arbeidsplasser. Dette vil langt på vei gi <strong>Bindal</strong> det<br />
næringsgrunnlaget som skal til for å stanse nedgangen i befolkningen.<br />
Etablering av vindkraftverket med atkomstvei fra vest vil dermed ha avgjørende betydning for<br />
framtida til <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og <strong>kommune</strong>ns innbyggere.<br />
Innbyggernes syn på vindkraftplanene<br />
Gjennom folkemøtene som er avholdt og annen kontakt <strong>kommune</strong>n har hatt med befolkningen,<br />
har rådmannen en klar oppfatning av at innbyggernes holdning til planene er overveiende<br />
positiv.<br />
Konklusjon<br />
Rådmannen mener at foreliggende konsesjonssøknad med konsekvensutredning gir et godt<br />
grunnlag for vurdering av de virkninger etablering og drift av Kalvvatnan vindkraftverk vil<br />
medføre, samt tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om konsesjon skal gis.<br />
Rådmannen mener at etablering av Kalvvatnan Vindkraftverk kan bidra til å nå de nasjonale<br />
målene om etablering av fornybare energikilder. Etableringen vil videre gi betydelige positive<br />
virkninger for samfunnet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Etablering og drift av kraftverket<br />
vil kunne gi negative virkninger for særlig reindrift, samiske kulturminner og fugl. Ved<br />
iverksettelse av avbøtende tiltak, vil imidlertid de negative virkningene kunne dempes, og være<br />
innenfor akseptable grenser. Det anbefales derfor at Fred. Olsen Renewables AS gis konsesjon<br />
for etablering og drift av Kalvvatnan vindkraftverk.<br />
9
Rådmannen anbefaler at vindkraftverket etableres med ny atkomstvei fra vest. Dette i tråd med<br />
tiltakshavers anbefaling. Denne veien vil medføre fordeler for tiltakshaver både i anleggsfase og<br />
driftsfase. Videre vil veien kunne utløse ytterligere næringsetableringer i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>, som<br />
kan bidra til betydelig vekst og verdiskaping i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> og i regionen for øvrig.<br />
Kolvereid, 17.1.2012<br />
Arnt M. Wendelbo<br />
setterådmann<br />
10
Change language