27.01.2015 Views

Report NOR_2_05.qxd - Trykkluft Teknikk AS

Report NOR_2_05.qxd - Trykkluft Teknikk AS

Report NOR_2_05.qxd - Trykkluft Teknikk AS

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Fagblad for produksjonsbedrifter<br />

F a g b l a d f o r p r o d u k s j o n s b e d r i f t e r<br />

KAESER og AIRBUS Bremen – et sterkt lag ...<br />

<strong>Trykkluft</strong> på vinger<br />

Downhole-boring<br />

med trykkluft<br />

KAESER-kompressorer<br />

i hjertet av NEAT<br />

Usynlige vegger<br />

Effektiv drenering i<br />

brunkulldagbruddet til<br />

Vattenfall Europe<br />

2/2005


3<br />

4<br />

8<br />

12<br />

14<br />

15<br />

18<br />

19<br />

20<br />

INNHOLD<br />

Leder<br />

utgave 2/2005<br />

<strong>Trykkluft</strong> på vinger<br />

Airbus i Bremen sparer energi med kompressorer fra Kaeser<br />

Downhole-boring med trykkluft<br />

Kaeser-kompressorer er med i hjertet av NEAT<br />

„Oljefri“ produksjon av „oljefri“ trykkluft<br />

Et komplisert spørsmål<br />

Plassbesparende installasjon<br />

„Compact“-blåser i renseanlegget i Büsum<br />

Usynlige vegger<br />

Effektiv drenering i brunkulldagbruddet Lausitzer ved Vattenfall Europe<br />

News<br />

KAESER KOMPRESSORER <strong>AS</strong> – bygget totalrenoveres / Et sold serviceteam<br />

Praktiske tips for brukeren<br />

Effektiv fordeling av trykkluft (2)<br />

M 43<br />

Stor kapasitet – stillegående – frostsikker<br />

IMPRESSUM<br />

Utgiver: KAESER KOMPRESSOREN GmbH, 96450 Coburg, Tyskland, Carl-Kaeser-Str. 26,<br />

Tlf. 09561 640-0, Faks 09561 640-130, Internett: www.kaeser.com<br />

Redaksjon: Michael Bahr (ansvarlig), Klaus Dieter Bätz, Anne Gro Halvorsen<br />

Layout/Grafikk: Sabine Deinhart<br />

Fotograf: Marcel Hunger<br />

Trykk: Schneider Printmedien GmbH, Weidhausen<br />

KAESER-<strong>Report</strong> kommer ut to ganger i året og distribueres gratis. Redaksjonen påtar seg intet ansvar for<br />

manuskript og foto som er innsendt på eget initiativ. Ettertrykk, også i utdrag, er kun tillatt etter skriftlig samtykke.<br />

KAESER KOMPRESSORER <strong>AS</strong><br />

Verpetveien 38, 1540 Vestby<br />

Telefon: 64983400, Telefaks: 64983401, Døgnvakt: 64983498<br />

www.kaeser.com – E-post: info.norway@kaeser.com<br />

Forsidefoto: Airbus S.A.S.


Fra industrisamfunn til<br />

globalt kunnskapssamfunn<br />

Adm. direktør, Yngvar Carlsen<br />

Alle industrisamfunn befinner seg i dag i en dyptgripende endringsprosess.<br />

Råstoff, produksjons- og hjelpemateriell erstattes i større og<br />

større grad av informasjon, mens arbeidsverktøy erstattes av<br />

informasjonssystemer. I stedet for fysisk og mekanisk arbeid overtar<br />

i økende grad tilegnelse og realisering av kunnskap for optimal produktivitet<br />

og verdiskaping.<br />

Konkurransen om en fornuftig bruk av denne kunnskapen går hånd i<br />

hånd med konkurransen om de smarteste, mest effektive og mest<br />

kreative menneskene. Mennesker som er i stand til å bruke denne<br />

kunnskapen til å skape nyttige verdier for samfunnet.<br />

Bedrifter som er i stand til å bruke og utnytte informasjon og kunnskap<br />

på en riktig måte, har en avgjørende konkurransefordel i forhold til de<br />

som er mindre flinke, uavhengig av hvilken tilgang de har til<br />

finansieringsmidler og råstoff.<br />

Men kunnskap daler ikke ned fra himmelen. Den forutsetter at staten<br />

fører en kontinuerlig utdanningspolitikk på den ene siden, og et stort<br />

engasjement fra samfunnet og næringslivet på den andre siden.<br />

Kun dersom det lykkes å få flere mennesker opp på et høyere<br />

utdanningsnivå enn tidligere, vil vi være i stand til å mestre de<br />

fremtidige utfordringene i det globale kunnskapssamfunnet og hevde<br />

oss i den internasjonale konkurransen.<br />

Kaeser har som en fremtidsrettet bedrift erkjent disse signalene i tiden<br />

og har nok en gang styrket sitt engasjement for en godt tilpasset<br />

utdanning og opplæring av unge mennesker samt for videreutdanning<br />

av sine eksisterende medarbeidere.<br />

Adm. direktør, Yngvar Carlsen<br />

3


Airbus i Bremen sparer energi med kompressorer fra Kaeser<br />

<strong>Trykkluft</strong> på vinger<br />

Skal det være, så skal det være! Ved oppgraderingen av trykkluftforsyningen i<br />

fabrikken til Airbus i Bremen ble det installert et komplett varmegjenvinningsanlegg<br />

for å senke oppvarmingskostnadene: Systematisk engergisparing fra<br />

samme leverandør.<br />

Fraktflyet<br />

„Beluga“<br />

gjengitt i sine<br />

aktuelle<br />

farger<br />

Dieter Markowiak er opptatt av å<br />

spare energi – brennende opptatt. I<br />

tillegg er han ekspert på å få andre<br />

på sin side og å overbevise dem om<br />

at det er på høy tid å sette en strek<br />

distanse- og wide-body-modellene<br />

A330 og A340, og i fremtiden vil<br />

også halemonteringen og utrustningen<br />

av det nye militærtransportflyet<br />

A400M foregå her.<br />

sen ble „skruene“ møtt av skepsis,<br />

forteller Dieter Markowiak, men<br />

denne forsvant fort etter hvert som<br />

kompressorene imponerte med sin<br />

høye pålitelighet, solide engergiutnyttelse<br />

og det lave støynivået.<br />

Etter utskiftingen var det dessuten<br />

ikke lenger varmt og bråkete i trykkluftstasjonen<br />

når produksjonen var<br />

i gang, men like rent som på en<br />

operasjonssal og man kunne til og<br />

med snakke med hverandre.<br />

Allerede dette første trinnet var i<br />

følge Dieter Markowiaks preget<br />

av et utmerket samarbeid mellom<br />

trykkluftsystemleverandøren Kaeser<br />

(representert av Harm Dörgeloh, fra<br />

den lokale forhandleren Lutena) og<br />

kunden Airbus: „Rådgivningen<br />

har hele tiden vært minst femstjerners!“<br />

Og slik har det fortsatt frem<br />

til i dag. For da den nye<br />

trykkluftstasjonen ble tatt<br />

i bruk, økte produksjonen,<br />

slik at man allerede<br />

i begynnelsen av<br />

2001 begynte å tenke<br />

på å bygge ut trykkluftforsyningen.<br />

Full pakke i nest trinn<br />

I tillegg var fordelingsnettet for<br />

trykkluft moden for fornyelse på<br />

grunn av høye tap som følge av lekkasje.<br />

Dermed ble Dieter Markowiak<br />

alt tidlig klar over at det var nødvendig<br />

med en omfattende systemløsning,<br />

som virkelig utnyttet alle<br />

muligheter for energisparing – noe<br />

som også innbefattet størst mulig<br />

gjenvinning av utnyttbar varme fra<br />

trykkluftgenereringen. Man stod<br />

altså foran en betydelig investering.<br />

Dieter Markowiak var helt fra<br />

begynnelsen bevisst på at kun ved<br />

å betrakte hele trykkluftsystemet<br />

under ett, ville det være mulig å<br />

sikre en konstant effektiv og driftssikker<br />

forsyning. At Airbus i mellomtiden<br />

hadde innført et prinsipp om<br />

at man ved alle nye investeringer<br />

skulle oppgradere til dagens tekniske<br />

nivå, ble til stor hjelp i arbeidet<br />

med å overbevise de andre.<br />

For hva er vel „dagens<br />

tekniske nivå“<br />

innen trykkluft,<br />

om ikke<br />

De ferdige vingene og flapsene reiser<br />

videre med „Beluga“<br />

mingsteknikken. For å gjøre det<br />

enklere for kunden fikk Kaeser oppdraget<br />

med å utvikle, levere og installere<br />

hele pakken – inkludert tilkoplingen<br />

til oppvarmings- og bygningsanlegget.<br />

Som sagt, så gjort<br />

Prosjektet „Airbus Bremen“ ble et<br />

formidabelt mesterstykke for teknikerne<br />

fra Kaeser. Alle installasjoner<br />

og ombygginger skulle skje mens<br />

produksjonen var i gang, noe som<br />

ikke alltid var like enkelt. Det viste<br />

for eksempel<br />

Denne la for det første grunnlaget<br />

for en mest mulig effektiv trykkluftfordeling,<br />

og for det andre verken<br />

Fly-„byggesett“<br />

i målestokk 1:1<br />

En ekte systemleverandør<br />

av trykkluft<br />

sørger for at arbeidet<br />

utføres til punkt og<br />

prikke.<br />

for sløsingen med energi,<br />

uansett hvilket område det dreier<br />

seg om. Og akkurat det har de fått<br />

til i Airbus-fabrikken i Bremen, hvor<br />

Dieter Markowiak, ansvarlig for vedlikehold/energitilførsel,<br />

sto foran<br />

den høyt prioriterte oppgaven med<br />

å oppgradere trykkluftforsyningen<br />

til dagens tekniske nivå.<br />

Første fornyelse<br />

I lokalene i Bremen utføres monteringen<br />

av flaps for alle Airbusmodeller.<br />

Her utrustes også lang-<br />

Dette er produksjonsprosesser<br />

der trykkluft er<br />

helt nødvendig i alle trinn. De tre<br />

første Kaeser-kompressorene (to<br />

CS 121 og en CS 91) ble installert<br />

i 1997 etter en analyse av trykkluftkapasitetsutnyttelsen.<br />

I begynnel-<br />

En ny behovsanalyse viste<br />

nemlig at man igjen var kommet til<br />

et punkt da den opprinnelig antatte<br />

reserven til kompressorene og<br />

behandlingsanleggene stort sett<br />

kun eksisterte på papiret. Ikke så<br />

rart, ettersom forbruket hadde økt<br />

med 50 prosent.<br />

det mest energieffektive<br />

totalsystemet<br />

Dette var argumenter som kunne<br />

overbevise beslutningstakerne, slik<br />

at det andre utbyggingstrinnet<br />

kunne realiseres med to ekstra kompressorer<br />

(DSD 171) og en komplett<br />

ny rørinstallasjon. I tillegg ble<br />

alle kompressorer utstyrt med gjenvinning<br />

av varme integrert i oppvar-<br />

tilkoplingen<br />

av<br />

det nye DN 100-trykkluftnettet til<br />

den 130 x 80 m store hallen for<br />

montering av A400M-maskinene.<br />

Dette ble løst ved å føre en trykklufttrasé<br />

gjennom hall 20 hvor sluttmontering<br />

av vingene utføres.<br />

påvirket eller utsatte<br />

dette det høysensitive arbeidet<br />

på vingene for fare. Og<br />

også denne vanskelige oppgaven<br />

ble, som resten av arbeidet,<br />

„utført med glans“, skal vi tro<br />

Dieter Markowiaks.<br />

Dessuten: At matemengdene og forbruksverdiene<br />

– og dermed også<br />

den beregnede energibesparelsen –<br />

som teknikerne hos Kaeser beregunder<br />

planleggings- og konstruksjonsfasen,<br />

blir nøyaktig overholdt,<br />

kan Dieter Markowiak når som helst<br />

4<br />

5


<strong>Trykkluft</strong> til bearbeiding<br />

av spanter<br />

Vingene er utstyrt med<br />

avansert innvendig utstyr<br />

Dieter Markowiak og hans<br />

„SAM“ har alt under kontroll<br />

Bearbeiding av en flapsdel av<br />

karbon<br />

få bekreftet på PC-en sin. En<br />

„Sigma Air Manager“ styrer nemlig<br />

trykkluftstasjonen, og alle data kan<br />

når som helst hentes frem ved hjelp<br />

av „Sigma Air Control plus“ – med<br />

en tomgangstid på for tiden nøyaktig<br />

to prosent, er også dette et<br />

fremragende resultat.<br />

KAESER-<strong>Report</strong>: Energisparing er for deg ...<br />

Dieter Markowiak: ... et svært viktig tema, også hjemme hos meg privat og i arbeidet mitt som kommunepolitiker i byrådet i<br />

Delmenhorst. Her på fabrikken har vi i fellesskap gjort et stort arbeid når det gjelder å overbevise folk om betydningen av å spare<br />

energi. Dette har gjort at alle ansatte har hatt sine aha-opplevelser og nå er toppmotiverte til å bidra til økt energisparing. Vi har<br />

opprettet en „energisparegruppe“, og de tekniske lederne fra de ulike Airbus-avdelingene utveksler regelmessig erfaringer på området.<br />

Miljøvern er også et viktig aspekt i Airbus-konsernets bedriftsfilosofi, ikke bare når det gjelder produkter, men også under produksjonen.<br />

Det finnes praktisk talt ikke et eneste tema som ikke er vurdert med hensyn til sine miljø- og energisparingsaspekter.<br />

Den topp moderne trykkluftstasjonen<br />

Dieter Markowiak (til venstre) og<br />

Harm Dörgeloh ved „Euro-sparemeteret“<br />

6<br />

Forfatter: Klaus Dieter Bätz<br />

Kontakt: klaus-dieter.baetz@kaeser.com<br />

Airbus-fabrikken i Bremen: Den store<br />

hallen for sluttmontering av vingene<br />

KAESER-<strong>Report</strong>: Og energisparing med trykkluftforsyning fra Kaeser ...<br />

Dieter Markowiak: ... fascinerte meg helt fra starten av på grunn av de store fordelene ved gjenvinning av varme. Vi har montert<br />

en ekstra teller i trykkluftstasjonen og fått den koplet slik at alle kan lese av den aktuelle energibesparelsen i euro.<br />

KAESER-<strong>Report</strong>: Du har kanskje et tall til oss<br />

Dieter Markowiak: Selvsagt, alt ligger på PC-en. Fra 16. januar 2003 til i dag (begynnelsen av mai 2005, red.) har vi spart<br />

over 1,3 millioner kWh – det er da noe Det tilsvarer energi nok til å varme opp 52 „vanlige“ eneboliger eller 185 lavenergihus<br />

et helt år.<br />

KAESER-<strong>Report</strong>: Investeringen har altså lønt seg<br />

Dieter Markowiak: Absolutt! Og det skyldes at vi her har slått på stortromma og betraktet hele systemet under ett. Det kan man<br />

ikke med en enkelt kompressorselger. Det er kun mulig ved å bruke en tilbyder som kan levere et komplett trykkluftsystem, og<br />

som har fagfolk som ikke mister oversikten til tross for alle detaljene, og som ikke overtaler deg, men overbeviser deg.<br />

7


Kaeser er med i hjertet av NEAT<br />

Downhole-boring med trykkluft<br />

Alt i 1947 begynte man å snakke om „Gotthard-basistunnelen“ i Sveits, og NEAT (Neue Eisenbahn-Alpen-<br />

Transversale) er det mest ærgjerrige prosjektet til landet som har vist seg som en dristig jernbaneutbygger.<br />

Hundrevis av meter under hovedryggen til alpene arbeider bergverksfolk med å kople den sveitsiske jernbanen<br />

til det eksisterende europeiske jernbanenettet for høyhastighetstog. På et av de stedene som er mest utfordrende<br />

sett ut fra et geologisk perspektiv, brukes kompressorer fra Kaeser til å støtte tunnelarbeidet ved hjelp<br />

av en relativ ny arbeidsmetode.<br />

Fra anleggsstedet Sedrun går to tunnelrør,<br />

hver på 6,5 km, gjennom de<br />

geologisk svært vanskelige sonene.<br />

Her bygger man dessuten ett av to<br />

multifunksjonssteder i Gotthardbasistunnelen<br />

som senere skal fungere<br />

som nødstoppested og inneholde<br />

banetekniske anlegg. Fremdriften<br />

i det ustabile berget i Tavetsch-mellommassivet,<br />

2000 m<br />

under overflaten, gjør arbeidet<br />

ytterst krevende. For å komme til<br />

anleggsplassen Sedrun kan man<br />

følge en av de to uavhengige vertikale<br />

sjaktene som har en dybde på<br />

omlag 800 m. Tungtransportsystemer<br />

forsyner anlegget med maskiner<br />

og konstruksjonsmateriale via<br />

sjakt II, mens bruddmaterialet<br />

transporteres opp og ut via sjakt I.<br />

Fra foten av disse sjaktene drives<br />

tunnelrørene mot nord og sør ved<br />

hjelp av konvensjonell sprengningsteknikk<br />

– så fremt fjellets fasthet tillater<br />

det.<br />

Spesialmaskinen<br />

veier over 600 tonn<br />

Spesialfremdrift i<br />

Tavetsch-mellommassivet<br />

For i det hele tatt å kunne komme<br />

gjennom de sterkt trykkutsatte sonene<br />

i Tavetsch-mellommassivet,<br />

har man i Sedrun-seksjonen benyttet<br />

et spesielt system for bruddsikring.<br />

Systemet kjennetegnes blant<br />

annet av:<br />

· Sirkelformet bruddgeometri<br />

· Fremdrift med brytning langs hele<br />

tverrsnittet<br />

· Overfjell på inntil 70 cm for å tillate<br />

kontrollerte deformasjoner.<br />

Dette gir brytningstverrsnitt på<br />

inntil 135 m² (normalt: 68 m²)<br />

· Systematisk sikring av stuffen med<br />

lange horisontalbolter<br />

· Første bruddsikring skjer utelukkende<br />

med støttemidler med høy<br />

deformasjonsevne (innbygging av<br />

stål med to ringer med glideforbindelser,<br />

bolter)<br />

· Etter at deformasjonen er redusert,<br />

brukes stive støttemidler<br />

(f.eks. sprøytebetong)<br />

· Systematisk bruk av ytterligere<br />

støttemidler i området bakover<br />

(ekstra bolter, ekstra stålinnsatser)<br />

· Iverksetting av ytterligere spesialtiltak<br />

som injeksjoner og lang forhåndsdrenering<br />

Deformerbare stålinnsatser har ikke<br />

blitt brukt i en slik dimensjon tidligere.<br />

Under den teoretiske forprosjekteringen<br />

ble det utført omfattende forsøk<br />

på stedet.<br />

Basislageret til<br />

ARGE Transco-<br />

Sedrun<br />

Gotthardbanen i<br />

dag<br />

Foto: SBB (3)<br />

Når bruddet er ryddet, sikres<br />

stuffen med sprøytebetong<br />

8<br />

9


Anleggsplassen Sedrun – data<br />

og fakta<br />

Dypt inne i<br />

fjellet bygges et<br />

helt tunnelsystem<br />

Brytningsmaterialet<br />

føres<br />

til sjakten via<br />

stollbanen<br />

For å få mer mobilitet i den trange<br />

sålen har ARGE TRANSCO-Sedrun<br />

hengt deler av fremdriftsinstallasjonen<br />

i bergryggen. Dermed har man<br />

for første gang i tunnelhistorien tatt<br />

i bruk store brytningsmaskiner som<br />

er kjent fra gruvedrift. De fire multifunksjonsmaskinene<br />

skaper et nytt<br />

arbeidsnivå for innbygging av stålbuer,<br />

kutting av bolter i stuffen,<br />

samt for påføring av sprøytebetong<br />

i stuffen.<br />

Spesialmaskiner,<br />

spesialservice<br />

Den sveitsiske anleggsmaskinforhandleren<br />

Avesco AG, som representerer<br />

Caterpillar- og Sandvik-<br />

Tamrock i Langenthal, fikk oppdraget<br />

med å levere ti borejumboer, sju<br />

lastere, fire spesialgravemaskiner,<br />

tolv hydrauliske hammere samt borstål.<br />

I tillegg har Avesco fått oppgaven<br />

med tilsyn av brytningsutstyret<br />

på stedet. De faste serviceteknikerne<br />

fra Avesco arbeider i tre skift<br />

døgnet rundt sju dager i uken for å<br />

ta seg av maskinene. Inne i fjellet er<br />

det opprettet et eget reservedelslager<br />

til maskinene samt et borstållager,<br />

i tillegg til at det er satt opp en<br />

kontorbrakke med eget datanettverk.<br />

Boring med ekstra trykkluft<br />

For å komme gjennom de trykkutsatte<br />

sonene i Tavetsch-massivet<br />

har en arbeidsgruppe bestående av<br />

representanter fra Arge Transco<br />

Sedrun, Avesco Langenthal og Tamrock<br />

(Finland) utviklet en spesiell<br />

boremaskin.<br />

Med borearmene sine kan den over<br />

60 tonn tunge kolossen, nå over<br />

den totalt 13 meter brede tunnelprofilen<br />

for å lage sprenghull og<br />

sette inn selvborende og innkapslede<br />

bolter med en borediameter inntil<br />

140 mm.<br />

De fire spesialmaskinene for innkapslede<br />

bolter bruker downhole<br />

boring-metoden: Den roterende<br />

borekronen, som drives hydraulisk<br />

via et stangsystem, er utstyrt med<br />

en trykkluftdrevet borhammer. Det<br />

øker kapasiteten i dette tverrsnittområdet<br />

betraktelig, avlaster<br />

hydraulikkdrevet og borestangen,<br />

muliggjør en mer nøyaktig boring<br />

med lavere omdreiningstall (10 til<br />

60 omdreininger i minuttet) og forenkler<br />

arbeidet med å sette borehullene<br />

i rette linjer. I tillegg sørger<br />

trykkluften som driver borhammeren<br />

for, at borestøvet straks føres ut<br />

av borehullet. For å redusere støvutviklingen<br />

kan et støvbindende<br />

Her produseres trykkluften for<br />

„downhole-boring“<br />

skum blandes i trykkluften. Downhole-boring<br />

er en relativt ny metode<br />

som har vist seg å være særdeles<br />

effektiv ved store borediametre,<br />

både i ekstremt hardt fjell og i løsere<br />

steinmasser.<br />

<strong>Trykkluft</strong> til borekronen<br />

For å drive boreutstyret til downhole-boringen<br />

på Sedrun-anlegget<br />

er det installert skruekompressorer<br />

fra Kaeser på vogner i stollbanen.<br />

<strong>Trykkluft</strong>en kommer altså alltid frem<br />

dit den trengs, uten at man må<br />

bruke lange ledninger. Hver trykkluftvogn<br />

er utstyrt med to Kaeser<br />

skruekompressorer av typen<br />

CSDX 162 og en trykklufttank på<br />

3000 liter. Kondensatet som oppstår<br />

når luften komprimeres, skilles<br />

hovedsaklig ut ved hjelp av syklonutskillere<br />

og bortskaffes på en miljøvennlig<br />

måte ved hjelp av kondensatavledere<br />

av typen „Eco Drain“.<br />

I disse svært skitne og støvete<br />

arbeidsomgivelsen blir egenskapene<br />

til skruekompressorene fra<br />

Kaeser spesielt godt synlig: For det<br />

første utmerker de seg ved å gå<br />

langsomt med et generøst dimensjonert<br />

kjøle- og smøreanlegg og<br />

håndtere partikkelbelastninger i<br />

innsugingsluften på en suveren<br />

måte i forhold til hurtigere anlegg.<br />

Foto: SBB/AlpTransit Gotthard AG<br />

· To tunnelrør med en lengde på ca.<br />

6,5 km med en avstand på 50 m<br />

· Tverrforbindelser hver 320. m<br />

· Multifunksjonssteder med to<br />

nødstoppesteder<br />

· Totalt ca. 20 km tunnel<br />

· Ordresum: 1,25 milliarder<br />

sveitsiske franc<br />

· Arbeidsstokk: inntil 450<br />

medarbeidere<br />

· Installasjonsarbeid: mai 2002 til<br />

oktober 2003<br />

· Bygging av sjakt II: mai 2003 til<br />

februar 2004<br />

· Start sprengningsarbeid: juli<br />

2003 (nord), august 2004 (sør)<br />

· Antatt gjennomslag: sommeren<br />

2008 (nord), høsten 2008 (sør)<br />

· Avslutning<br />

brytningsarbeid: slutten av 2008<br />

· Betongarbeid og innvendig konstruksjon:<br />

2006 til 2009<br />

· Overlevering til byggherren:<br />

sommeren 2011<br />

For det andre jobber direktedrevet<br />

med en utveksling på 1:1 uten overføringstap<br />

og er vedlikeholdsfritt.<br />

Med sin velkjente kvalitet og driftssikkerhet<br />

er kompressorene dermed<br />

det ideelle utstyret for dette krevende<br />

arbeidet i en av de mest<br />

spennende samferdselsutbygginger<br />

noen sinne.<br />

Forfatter: Klaus Dieter Bätz<br />

Kontakt: klaus-dieter.baetz@kaeser.com<br />

10<br />

11


Et komplisert spørsmål<br />

„Oljefri“ produksjon av „oljefri“ trykkluft<br />

<strong>Trykkluft</strong>bransjen er, i alle fall offisielt,<br />

fremdeles ikke enige om hva som er den<br />

beste måten å produsere „oljefri“ trykkluft<br />

på. Er man på jakt etter det riktige svaret,<br />

kan man kun stole på fakta.<br />

Ved produksjon<br />

av glassbeholdere<br />

brukes<br />

høykvalitets trykkluft<br />

som prosessmedium.<br />

For en<br />

pålitelig og<br />

effektiv trykklufttilførsel<br />

har<br />

man ved glassfabrikken<br />

Piesau i<br />

Thüringen valgt å<br />

bruke olje- og<br />

væskekjølte<br />

skruekompressorer.<br />

Hva er egentlig „oljefri“ trykkluft<br />

Det dreier seg om luft som er 400<br />

ganger renere en vanlig atmosfærisk<br />

luft. Entydige kvalitetsklasser er<br />

fastlagt i standarden ISO 8573-1.<br />

Den definerer „oljefri trykkluft“ på<br />

følgende måte: Restpartikkelinnhold<br />

klasse 1 (tilsvarer maks. 100<br />

tørrstoffpartikler med diameter d (i<br />

µm) 0,1 < d < 0,5 og maks. en<br />

partikkel med 0,5 < d < 1,0), restoljeinnhold<br />

klasse 1 (tilsvarer<br />

< 0,01 mg/m³), restfuktighet klasse<br />

4 (tilsvarer et trykkduggpunkt på<br />

< +3 °C).<br />

Det er også viktig å være klar over<br />

at begrepet „oljefri“ i forbindelse<br />

med trykkluftproduksjon kun tar<br />

utgangspunkt i kompresjonsrommet,<br />

og ikke kompressoren i sin<br />

helhet eller den tryk-kluftkvaliteten<br />

som oppnås med den.<br />

Behandling må til<br />

„<strong>Trykkluft</strong>kvaliteten til en oljefri<br />

komprimerende kompressor er<br />

identisk med kvaliteten på innsugingsluften.“<br />

1 Og spesielt i industriområder<br />

og i nærheten av sterkt<br />

trafikkerte veier er ikke den alltid<br />

like god: Målinger av hydrokarboninnholdet<br />

i gassform i luften i området<br />

Saarland 2 i Tyskland viste<br />

verdier mellom 1,5 og ca. 6 mg/m³.<br />

Og her ble det ikke tatt hensyn til<br />

oljeaerosoler. Andre måleverdier fra<br />

en tysk småby varierte mellom 3 og<br />

14 mg/m³. I produksjonsnære områder,<br />

som jo må sies å være de<br />

områdene hvor kompressorene<br />

først og fremst installeres, kan det<br />

forekomme betydelig høyere konsentrasjoner<br />

av hydrokarboner i<br />

gassform og oljeaerosoler (bilde 1).<br />

Til tross for alle miljøverntiltak er<br />

den ustabile beskaffenheten til<br />

kompressorens innsugingsluft alltid<br />

den største utfordringen for å kunne<br />

garantere en konstant høy trykkluftkvalitet.<br />

Uten en tilpasset trykkluftbehandling<br />

er dette umulig.<br />

For uansett om kompressoren er<br />

oljefri og komprimerende eller oljehhv.<br />

væskekjølt – virker den som en<br />

gigantisk støvsuger som suger til<br />

seg omgivelsesluften og alle skadestoffer<br />

den inneholder.<br />

Positiv renseeffekt<br />

I motsetning til „oljefrie“ anlegg har<br />

kompressorer med olje- eller væskekjøling<br />

en verdsatt (for)renseeffekt:<br />

Kjølemediet vasker innsugde skadestoffer,<br />

som f.eks. svoveldioksid og<br />

tørrstoffpartikler, ut av trykkluften.<br />

Fordelen i forhold til „oljefrie“ systemer<br />

er en betydelig lengre filterlevetid.<br />

De syntetiske kjølevæskene<br />

som nå har vært i bruk en tid, har<br />

til og med en høyere opptaksevne<br />

av smuss enn mineralolje. Det betyr<br />

ytterligere forlengede filterskiftintervaller.<br />

„Oljefri“ betyr<br />

ikke lavere kostnader<br />

Forestillingen om at „oljefrie“ kompressorer<br />

fører til innsparinger for<br />

filtrering og kondensatbehandlig,<br />

har rett og slett ingen ting for seg.<br />

En moderne olje-/væskekjølt skruekompressor<br />

kombinert med en<br />

kjøletørker og et 0,01-µ-filter vil<br />

kvalifisere til kvalitetsklasse 1 iht.<br />

ISO 8573-1 når det gjelder innhold<br />

av tørrstoffpartikler, en „oljefri“<br />

kompressor med sorpsjonstørker vil<br />

kun oppfylle kravene til klasse 3.<br />

Også med hensyn til innhold av<br />

restolje vil den første kombinasjonen<br />

uten problemer komme i<br />

klasse 2. På grunn av de varierende<br />

innsugingsbetingelsene vil det derimot<br />

være umulig å foreta en eksakt<br />

klassifisering av behandlingskvaliteten<br />

til en enkammers adsorpsjonstørker<br />

etter en „oljefri“ kompressor.<br />

Det stemmer heller ikke at<br />

filterelementene vil ha en konstant<br />

høy differansetrykkøkning hele levetiden.<br />

Først mot slutten stiger differansetrykket<br />

kraftig (bilde 2). Betydelige<br />

energitap kan unngås ved å<br />

skifte filterelementet allerede etter<br />

90 % av brukstiden. Ikke minst vil<br />

det at den tidligere beskrevne<br />

rengjøringseffekten mangler ved<br />

oljefri komprimering føre til at kondensatet<br />

er betydelig mer aggressivt<br />

enn ved komprimering med oljeeller<br />

væskekjølte kompressorer.<br />

Dette skyldes at det dannes svovelholdige<br />

syrer av svoveldioksid og<br />

vann. Kondensatbehandling er altså<br />

absolutt nødvendig og vesentlig<br />

dyrere ved oljefri komprimering.<br />

Direkte kjøling er mer effektivt<br />

Jo varmere trykkluften blir under<br />

komprimeringen, desto høyere er<br />

energiforbruket. I tillegg til sikkerhetstekniske<br />

aspekter er dette en av<br />

grunnene til å bruke flertrinns, oljefrie<br />

komprimerende kompressorer:<br />

Ved et komprimeringsforhold over<br />

1:4 blir sluttemperaturen per trinn<br />

først redusert til under 200 °C ved<br />

hjelp av en mellomkjøler, og lar seg<br />

dermed håndtere både energetisk<br />

og mekanisk. Mens „oljefrie“ kompressorer<br />

kun kan avkjøles indirekte,<br />

har kompressorer med oljeog<br />

væskeinnsprøyting en svært<br />

effektiv direktekjøling. Ved ettrinnskomprimering<br />

kan kjølemiddelet<br />

som sprøytes inn i kjølerommet,<br />

fjerne 80 prosent av kompresjonsvarmen<br />

fra kompresjonsrommet og<br />

dermed holde en temperatur som er<br />

så lav som ca. 80 °C. Ettersom en<br />

temperaturøkning på 10 K er nok til<br />

å redusere den spesifikke ytelsen<br />

med mellom ett til to prosent, er det<br />

viktig å holde kompresjonstemperaturen<br />

lavest mulig. Dette er også<br />

forklaringen på at det kan monteres<br />

ettrinns olje-/væskekjølte skruekompressorer<br />

for trykkforhold på<br />

1:1 til 1:16 (bilde 3). Dette resulterer<br />

i lavere utgangstemperaturer<br />

for trykkluften, bedre kondensatutskilling<br />

og avlastning av trykkluftbehandlingen.<br />

Forskjellen i ytelsen<br />

til de to systemene er betraktelig<br />

og påvirker brukerens<br />

budsjett: Den spesifikke ytelsen til<br />

en „oljefri“ 75-kW rotasjonskompressor<br />

er f.eks. 7,05 kW min/m³<br />

ved 7,5 bar. En olje-/væskekjølt rotasjonskompressor<br />

med samme<br />

effekt vil bare ha 5,69 kW min/m³.<br />

Ved 6000 driftstimer i året og en<br />

strømpris på 0,1 euro vil dette bety<br />

en energibesparelse på 13049 euro<br />

eller 23,73 prosent. Det lave<br />

temperaturnivået hos kompressorer<br />

med direktekjøling gjør det også<br />

mulig å bruke en mer kostnadsgunstig<br />

luftkjøling i et større effektområde.<br />

En 3 MW trykkluftstasjon<br />

med 25000 m³/h mateeffekt ved<br />

7 bar trenger gjennomsnittlig ca.<br />

45 kW til luftkjøling, for vannkjøling<br />

er tallet ca. 70 kW. Ved 8000 dt/år<br />

vil luftkjølingen her gi en innsparing<br />

på 20 000 euro per år.<br />

Resultatet avgjør<br />

Den som ønsker størst mulig driftssikkerhet<br />

og lønnsomhet, gjør lurt i<br />

å velge det trykkluftsystemet som<br />

har de laveste kostnadene i forhold<br />

til levetiden (Life-Cycle-Costs). Her<br />

spiller energi- og vedlikeholdskostnader,<br />

som utgjør ca. 70 til 90 prosent<br />

(avhengig av antall drifstimer),<br />

en hovedrolle. Ettersom teknologien<br />

er i stadig forandring, bør investeringsbeslutningene<br />

fattes på grunnlag<br />

av driftssikkerheten og Life Cyle<br />

Costs og ikke på grunnlag av bestemte<br />

kompressorsystemer.<br />

1: Reimund Scherff, Business Line Manager<br />

Oil-free Air, sitat fra „chemie anlagen + verfahren“<br />

5 (1996), s. 51.<br />

2: Kilde: IMMESA<br />

Forfatter: Michael Bahr<br />

Kontakt:<br />

michael.bahr@kaeser.com<br />

Bilde 1: Resultatet av undersøkelser av oljetåkekonsentrasjonen<br />

i ulike produksjonsområder<br />

Bilde 2: Differansetrykket i filterelementet stiger først mot<br />

slutten av brukstiden<br />

Bilde 3: Teoretisk spesifikt effektbehov for komprimering fra<br />

1 bar (a)<br />

12<br />

13


www.kaeser.com<br />

Vi holder øye med dine<br />

trykkluftkostnader<br />

Compact blåsere i renseanlegget i Büsum<br />

(Plass-) sparepakke<br />

Et blikk for helheten er avgjørende<br />

Med SIGMA AIR MANAGER beholder du oversikten!<br />

Kun den som ser på trykkluftforsyningen som et<br />

totalsystem, vil oppnå de største energibesparelsene.<br />

De viktigste fordelene:<br />

<strong>Trykkluft</strong>styring og optimert tilgjengelighet<br />

Mulighet for mer enn 30% kostnadsreduksjon<br />

Kontroll og synliggjøring av trykkluftkostnadene<br />

Overvåking av trykkluftnettet via Internett<br />

6 maskiner plassert side ved side<br />

Ventilering av aktivslambasseng i<br />

biologiske renseanlegg er et viktig<br />

bruksområde for rotasjonsblåsere.<br />

De sørger for nødvendig surstoff til<br />

mikroorganismene, et arbeid som<br />

krever både stort volum, og høy<br />

driftssikkerhet.<br />

I anlegget i Büsum i Nord-Tyskland<br />

svinger spillvannsmengden sterkt<br />

avhengig av sesong, med høye<br />

belastningstopper om sommeren.<br />

Denne faktor måtte det tas spesielt<br />

hensyn til ved konstruksjonen av<br />

dette anlegget.<br />

Maskinparken i Büsum består av<br />

seks Kaeser-”Compact”-blåsere av<br />

typen EB 290 C med frekvensstyrt<br />

turtallsregulering. Disse sørger for<br />

tilstrekkelig luftkapasitet til denitrifikasjon<br />

ved anaerobt basseng for<br />

biologisk eliminering av fosfat.<br />

Blåsemaskinenes store reguleringsområde,<br />

kombinert med et overordnet<br />

styresystem som starter og stopper<br />

maskiner etter behov, gir et<br />

system som regulerer maskinene og<br />

opprettholder surstoffinnholdet i<br />

aktivslambassenget med stor nøyaktighet.<br />

Den særdeles plassbesparende<br />

oppstillingen uten nødvendig<br />

frirom på sidene, fører til betydelige<br />

innsparinger ved oppføring av maskinbygget.<br />

I tillegg kommer omlag seks prosent<br />

lavere energiutgifter, fordi<br />

mateluften suges inn utenfor lyddempingsdekselet:<br />

Dette betyr<br />

lavere innsugingstemperatur, noe<br />

som gir en høyere volumgjennomstrømning<br />

ved samme opptakskapasitet.<br />

Vedlikeholdsarbeidet kan utføres av<br />

anleggspersonalet på stedet. Den<br />

raske leveringen av originale reservedeler<br />

fremheves som spesielt<br />

positivt. Totalt sett har alle involverte<br />

vært særdeles tilfreds med<br />

blåsestasjonens driftskostnader,<br />

energiutnyttelse og pålitelighet.<br />

KAESER KOMPRESSORER <strong>AS</strong><br />

Verpetveien 38 – 1540 Vestby<br />

Tlf. 64 98 34 00 – Faks 64 98 34 01<br />

www.kaeser.com – E-post: info.norway@kaeser.com<br />

14<br />

Renseanlegget ved nordsjøbadet<br />

i Büsum, Nord-Tyskland


Effektiv drenering i brunkulldagbruddet Lausitzer ved Vattenfall Europe<br />

Usynlige vegger<br />

Underjordiske tetningsvegger<br />

hjelper brunkullsgruven i<br />

Lausitz, Tyskland, med den<br />

nødvendige dreneringen av<br />

utvinningsstedene – og<br />

bidrar dermed også til å<br />

verne miljøet. Effektive<br />

Mobilair-kompressorer fra<br />

Kaeser er med på jobben.<br />

Som en viktig del av den svenske<br />

Vattenfall-gruppen produserer, fordeler<br />

og selger Vattenfall Europe<br />

strøm og varme i Tyskland. Konsernet<br />

oppstod som følge av sammenslåingen<br />

av fire tradisjonsrike bedrifter:<br />

Lausitzer Braunkohle Aktiengesellschaft<br />

(LAUBAG), Vereinigte<br />

Energiewerke AG (VEAG), Bewag<br />

Aktiengesellschaft og Hamburgische<br />

Electricitäts-Werke AG (HEW).<br />

Vattenfall Europe eier dagbruddene<br />

i Lausitz, store kraftverk i Øst- og<br />

Nord-Tyskland, samt strømdistribusjonsnettet<br />

i Øst-Tyskland, Berlin<br />

og Hamburg.<br />

I tillegg er bedriften aktiv på<br />

kraftbørsen. Til produksjon av<br />

strøm og varme brukes forskjellige<br />

energikilder – først og fremst<br />

brunkull, steinkull, kjernekraft,<br />

gass og vann. Vattenfall<br />

Europe Mining &<br />

Generation er<br />

en selvstendig forretningsenhet<br />

innen området bergverk og produksjon.<br />

Det består av selskapene Vattenfall<br />

Europe Mining AG og Vattenfall<br />

Europe Generation AG & Co.<br />

KG. Kjernekraftenergien er det Vattenfall<br />

Europe Nuclear Energy<br />

GmbH som har ansvaret for. Den<br />

moderne kraftverkparken til Vattenfall<br />

Europe Mining & Generation har<br />

en total kapasitet på over 13 300<br />

megawatt (MW) og produserer ca.<br />

70 terrawattimer (TWh) strøm i<br />

året.<br />

Energilageret i Lausitz<br />

I gruveområdet i Lausitz ligger flere<br />

milliarder tonn brunkull.<br />

Om lag to milliarder tonn av dette<br />

råstoffet befinner seg i de godkjente<br />

utvinningsområdene til Vattenfall<br />

Europe Mining. Brunkullet fra<br />

Lausitz har et gjennomsnittlig<br />

energiinnhold på 8 600 kilojoule<br />

per kilo og utmerker seg frem for<br />

alt på grunn av det lave svovelinnholdet.<br />

Utvinningen av naturressursen har<br />

allerede pågått i over 150 år. Til å<br />

begynne med gravde folk selv ut<br />

det kullet de trengte rett<br />

fra bakken, senere<br />

ble arbeidet<br />

mekanisert og foregikk både under<br />

og over jorden. I dag drives gruven<br />

hovedsaklig som et dagbrudd.<br />

Etter investeringer i millionklassen<br />

til bygging av nye kraftverk og opprustning<br />

av eksisterende anlegg slik<br />

at de tilfredsstiller dagens miljøkrav,<br />

har Vattenfall Europe Mining &<br />

Generation de mest moderne dagbruddene<br />

og brunkullkraftverkene i<br />

Europa.<br />

Naturvern og teknisk<br />

nødvendighet<br />

For å kunne drive en brunkullgruve<br />

må man drenere utvinningsstdene.<br />

For å skåne landskapet i området<br />

rundt dagbruddene oppfører Vattenfall<br />

underjordiske tetningsvegger<br />

langs den sydlige og vestlige kanten<br />

til dagbruddene Cottbus-Nord og<br />

langs den østlige kanten av dagbruddet<br />

Jänschwalde. Disse hindrer<br />

grunnvannet i å renne inn i<br />

dagbruddet. Samtidig<br />

sørger<br />

Barske og skitne<br />

arbeidsforhold er<br />

ingen hindring for<br />

de stabile og robuste<br />

kompressorene.<br />

15


Veggfresemaskinen<br />

SFG-LW 120<br />

Store gravemaskiner med skovlhjul<br />

er brunkullbruddets varemerke<br />

Rekultivering av dagbruddarealene<br />

er svært viktig for Vattenfall<br />

Tetningsveggen strekker<br />

seg flere kilometer under jorden<br />

de for at grunnvannivået på „vannsiden“,<br />

altså utenfor dagbruddet,<br />

opprettholdes. På denne måten beskyttes<br />

de følsomme våtmarksområdene<br />

og elvedalene i umiddelbar<br />

nærhet av dagbruddene, slik at de<br />

bevarer sin opprinnelige form.Allerede<br />

i 1970-åra begynte man å<br />

utvikle egne maskiner for konstruksjon<br />

av tetningsvegger i brunkullgruven<br />

i Lausitz. Denne utviklingen<br />

førte til slutt frem til veggfresemaskinen<br />

„SFG-LW 120“, som brukes<br />

den dag i dag. „LW“ står for de firmaene<br />

som konstruerte og bygde<br />

maskinen, nemlig LAUBAG og<br />

Wirth.<br />

Denne spesialmaskinen, som kjører<br />

på et beltedrev på nesten 10 meter,<br />

freser først en spalte i jorden – eller<br />

„berget“ som det heter på gruvespråket.<br />

Denne spalten har en bredde<br />

på 1 m og en dybde på inntil<br />

100 m. Utgravingsmaterialet føres<br />

opp og ut ved hjelp av trykkluft. I<br />

veggene i spalten danner det seg<br />

raskt et leirelag, en såkalt filterskorpe,<br />

som bidrar til at veggene blir<br />

tette. Sammen med en spesiell, leireholdig<br />

blanding blir utgravingsmaterialet<br />

så presset tilbake i spalten,<br />

slik at det dannes en kontinuerlig,<br />

underjordisk vegg. I dagbruddet<br />

i Jänschwalde har man nå en<br />

vegg som med en dybde på 75 til<br />

85 m og en lengde på knappe 8 km<br />

er den lengste underjordiske sperringen<br />

i verden.<br />

<strong>Trykkluft</strong> – overalt og alltid<br />

Lenge så det ut til at ingen anleggskompressorer<br />

var i stand til å tilfredsstille<br />

det enorme trykkluftbehovet<br />

til SFG-LW 120, som er i drift<br />

24 timer i døgnet, overalt i området.<br />

Men da det ble nødvendig å leie inn<br />

reserveutstyr, fikk Vattenfall for første<br />

gang oppleve et produkt fra<br />

Kaeser.<br />

Sammen med trykklufteksperter fra<br />

firmaet Apikal fra Lauta i Sachsen,<br />

utviklet Kaeser Kompressoren en<br />

mobil trykkluftforsyning skreddersydd<br />

til Vattenfalls behov. I tillegg til<br />

høy kapasitet var absolutt pålitelighet<br />

i konstant drift et av de viktigste<br />

punktene. På en 10 meter lang og<br />

2,5 meter bred hjullaster med en<br />

nyttelast på 16 tonn har man montert<br />

to Kaeser Mobilair 270-kompressorer,<br />

en reservetank med en<br />

kapasitet på 980 liter, trykkluftkjøler<br />

med vannutskiller samt diverse<br />

hjelpeaggregater. De to parallellkoblede<br />

kompressorene arbeider med<br />

en total leveringsmengde på 45<br />

m²/m ved et driftstrykk på 10 bar.<br />

For å sikre uavbrutt drift 24 timer i<br />

døgnet, ble M270-kompressorenes<br />

drivstofftank, som rommer 560<br />

liter, utstyrt med flottørstyring. Når<br />

det er 20 % tilbake i tanken, sørger<br />

den for etterfylling fra ekstratanken<br />

som er utstyrt med doble vegger og<br />

konstruert etter alle regler og for-<br />

Brunkullutvinning dagbrudd, totalt: 59,0 mill. t<br />

I delstaten Brandenburg<br />

Dagbruddet Jänschwalde: 14,8 mill. t<br />

Dagbruddet Cottbus-Nord: 5,8 mill. t<br />

Dagbruddet Welzow-Süd: 20,7 mill. t<br />

I delstaten Sachsen<br />

Dagbruddet Nochten: 17,7 mill. t<br />

(I dagbruddet Reichwalde foregår for tiden ingen utvinning)<br />

Produksjonskapasitet Vattenfall Europe Mining & Generation<br />

7 420 MW fra brunkullkraftverk<br />

2 902 MW fra vannkraftverk<br />

553 MW fra steinkullkraftverk<br />

968 MW fra gassturbinkraftverk<br />

1 472 MW fra kjernekraft<br />

Vattenfall Europe Mining & Generation<br />

Vom Stein Straße 39<br />

D-03050 Cottbus, Tyskland<br />

www.vattenfall.de<br />

skrifter for vernede våtmarksområder.<br />

Generatorene til Mobilair-kompressorene<br />

forsyner den mobile<br />

trykkluftstasjonens 24 volts likestrømnett,<br />

som igjen forsyner hjelpeaggregatene<br />

og drivstoffpumpene<br />

i tankautomatikken med elektrisk<br />

energi. Spesielt i disse barske og<br />

skitne arbeidsomgivelsene har<br />

Kaeser-skruekompressorer flere<br />

gode egenskaper. Store kompressorblokker<br />

med saktegående rotorer<br />

og generøse mengder kjøle- og smøremiddel<br />

overvinner vanskelige<br />

driftsbetingelser som f.eks. uren<br />

innsugingsluft.<br />

På grunn av den høye kapasitten,<br />

som er over tre ganger så stor som<br />

hos forgjengerne, er produktiviteten<br />

ved fremstilling av tetningsvegger i<br />

Lausitz-gruven steget betraktelig.<br />

Noe som kommer både miljøet og<br />

bergverket til gode.<br />

Forfatter: Klaus Dieter Bätz<br />

Kontakt:<br />

klaus-dieter.baetz@kaeser.com<br />

16<br />

17


NEWS NEWS NEWS www.kaeser.com<br />

KAESER KOMPRESSORER <strong>AS</strong> - BYGGET TOTALRENOVERES<br />

Totalrenovering<br />

I løpet av våren 2006 vil en totalrenovering<br />

av bygget til Kaeser Kompressorer<br />

<strong>AS</strong> i Vestby være fullført.<br />

Det skal bli flott å komme tilbake til<br />

et helt "nytt" bygg, sier direktør Yngvar<br />

Carlsen. -Vi får et rasjonelt og<br />

topp moderne bygg,<br />

helt tilpasset vår virksomhet. Det er<br />

store investeringer det er snakk om,<br />

men helt i tråd med den filosofi<br />

Kaeser står for, nemlig kvalitet, og<br />

lang levetid.<br />

Siden etableringen av Kaeser Kompressorer<br />

<strong>AS</strong> i 1990, har vi i dag et<br />

solid fotfeste i markedet. Vi ser derfor<br />

lyst på fremtiden og vet at investeringen<br />

i nytt bygg vil bli til nytte<br />

og glede ikke bare for oss som jobber<br />

her, men for alle som har behov<br />

for trykkluft i en eller annen form.<br />

ET SOLID OG GODT<br />

SERVICE TEAM<br />

18<br />

Landsdekkende servicenett<br />

Ett av de grunnleggende elementer<br />

i Kaeser Kompressorer<br />

<strong>AS</strong>' forretningsfilosofi er et trygt<br />

og stabilt serviceapparat kunden<br />

kan stole på. Vi satser derfor<br />

store ressurser på opplæring,<br />

ikke bare av egne servicefolk,<br />

men også serviceforhandlerne<br />

våre rundt om i landet.<br />

Akutt service må betjenes<br />

I østlandsområdet har vi egne<br />

serviceteknikere tilknyttet hovedkontoret<br />

i Vestby som kontinuerlig<br />

er på veien for å serve<br />

over 700 kunder vi har vedlikeholdsavtale<br />

med, sier servicesjef<br />

Geir Wiik. Serviceteknikerne<br />

koordineres via et internt serviceapparat<br />

som til enhver tid vet<br />

hvor teknikeren befinner seg. Dermed<br />

kan vi dirigere teknikere til<br />

kunder som også trenger akutt service.<br />

Blir det behov for reserveluft,<br />

har vi flere kontaktpunkter rundt om<br />

som kan bistå.<br />

Vår 24-timers vakttelefon er betjent<br />

for å gi råd og veiledning til de som<br />

trenger dette utenom ordinær<br />

arbeidstid. Dette er selvsagt med på<br />

å høyne servicegraden vår til det<br />

optimale. Det er uhyre viktig at et<br />

serviceteam fungerer i alle ledd, noe<br />

jeg trygt kan si at vi gjør, avslutter en<br />

fornøyd og stolt servicesjef.


Praktiske tips for brukeren<br />

Effektiv fordeling av trykkluft (2)<br />

Hovedledningens oppgave er å knytte fordelingsledningene i de enkelte driftsområdene (lokalene)<br />

sammen med trykkluftstasjonen (produksjonen).<br />

Hovedledningens konstruksjon<br />

Ved dimensjonering av trykklufthovedledningen<br />

er den totale mateytelsen til de anvendte<br />

kompressorene avgjørende. Disse bestemmer<br />

ledningens dimensjon og dermed også kapasitet.<br />

Trykktapet bør ikke overstige 0,03 bar.<br />

Økonomisk trykkluftbruk<br />

forutsetter<br />

ikke bare en<br />

mest mulig effektiv<br />

fordeling i<br />

virksomheten<br />

(se KAESER <strong>Report</strong><br />

1/2005), s. 19).<br />

Også hovedledningene<br />

må være<br />

nøyaktig tilpasset<br />

brukerens behov.<br />

Forsyning fra én stasjon<br />

Hvis én trykkluftstasjon skal forsyne flere driftsområder<br />

(f.eks. produksjonshaller), må de aktuelle tilførselsledningene,<br />

dvs. hovedledningene til de enkelte områdene,<br />

være konstruert for å håndtere det maksimale trykkluftbehovet<br />

til det aktuelle området.<br />

Heller ikke her bør trykktapet overstige 0,03 bar. Det anbefales<br />

at rørledningene i trykkluftstasjonen føres sammen i<br />

en såkalt rørsamler (se foto). Det har den fordel at trykkluftforsyningen<br />

til komplette driftsområder<br />

kan sperres av ved behov.<br />

Ved å montere<br />

volumstrømmålere er<br />

det dessuten på en enkel måte<br />

mulig å beregne luftforbruket til områdene<br />

hver for seg.<br />

Forsyning fra flere stasjoner<br />

Dersom to eller flere trykkluftstasjoner forsyner hovedledningssystemet<br />

med trykkluft, må rørledningene til systemet være dimensjonert<br />

slik at det er mulig å sende den maksimale matemengden til den<br />

største stasjonen ut til alle driftsområder. Trykktapet mellom de enkelte<br />

stasjonene skal igjen ikke overstige 0,03 bar. Hvis dette er tilfellet, må<br />

det installeres kostbare reguleringssystemer.<br />

19


Returadresse:<br />

KAESER KOMPRESSORER <strong>AS</strong>, Verpetveien 38, 1540 Vestby<br />

Frisk vind<br />

M43<br />

Stor kapasitet – stillegående – frostsikker<br />

Den nye mobile anleggskompressoren<br />

„Mobilair 43“ med kraftig<br />

firesylindret turbodieselmotor<br />

Økonomisk: stor, saktegående<br />

kompressorblokk med SIGMA PROFIL<br />

Ytelsessterk: 4,2 m³/min ved 7 bar<br />

Stillegående: 69 dB (A) lydtrykknivå<br />

på målepunktene iht. ISO 3744<br />

Frostsikker: standard patentert<br />

anti-frost-kontroll<br />

Lang levetid: Korrosjonsbeskyttet og<br />

pulversprøytet karosseri<br />

Brukervennlig: En bryter for alle<br />

funksjoner, enkel betjening med<br />

symboler<br />

www.kaeser.com

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!