Report NOR_2_05.qxd - Trykkluft Teknikk AS
Report NOR_2_05.qxd - Trykkluft Teknikk AS
Report NOR_2_05.qxd - Trykkluft Teknikk AS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Fagblad for produksjonsbedrifter<br />
F a g b l a d f o r p r o d u k s j o n s b e d r i f t e r<br />
KAESER og AIRBUS Bremen – et sterkt lag ...<br />
<strong>Trykkluft</strong> på vinger<br />
Downhole-boring<br />
med trykkluft<br />
KAESER-kompressorer<br />
i hjertet av NEAT<br />
Usynlige vegger<br />
Effektiv drenering i<br />
brunkulldagbruddet til<br />
Vattenfall Europe<br />
2/2005
3<br />
4<br />
8<br />
12<br />
14<br />
15<br />
18<br />
19<br />
20<br />
INNHOLD<br />
Leder<br />
utgave 2/2005<br />
<strong>Trykkluft</strong> på vinger<br />
Airbus i Bremen sparer energi med kompressorer fra Kaeser<br />
Downhole-boring med trykkluft<br />
Kaeser-kompressorer er med i hjertet av NEAT<br />
„Oljefri“ produksjon av „oljefri“ trykkluft<br />
Et komplisert spørsmål<br />
Plassbesparende installasjon<br />
„Compact“-blåser i renseanlegget i Büsum<br />
Usynlige vegger<br />
Effektiv drenering i brunkulldagbruddet Lausitzer ved Vattenfall Europe<br />
News<br />
KAESER KOMPRESSORER <strong>AS</strong> – bygget totalrenoveres / Et sold serviceteam<br />
Praktiske tips for brukeren<br />
Effektiv fordeling av trykkluft (2)<br />
M 43<br />
Stor kapasitet – stillegående – frostsikker<br />
IMPRESSUM<br />
Utgiver: KAESER KOMPRESSOREN GmbH, 96450 Coburg, Tyskland, Carl-Kaeser-Str. 26,<br />
Tlf. 09561 640-0, Faks 09561 640-130, Internett: www.kaeser.com<br />
Redaksjon: Michael Bahr (ansvarlig), Klaus Dieter Bätz, Anne Gro Halvorsen<br />
Layout/Grafikk: Sabine Deinhart<br />
Fotograf: Marcel Hunger<br />
Trykk: Schneider Printmedien GmbH, Weidhausen<br />
KAESER-<strong>Report</strong> kommer ut to ganger i året og distribueres gratis. Redaksjonen påtar seg intet ansvar for<br />
manuskript og foto som er innsendt på eget initiativ. Ettertrykk, også i utdrag, er kun tillatt etter skriftlig samtykke.<br />
KAESER KOMPRESSORER <strong>AS</strong><br />
Verpetveien 38, 1540 Vestby<br />
Telefon: 64983400, Telefaks: 64983401, Døgnvakt: 64983498<br />
www.kaeser.com – E-post: info.norway@kaeser.com<br />
Forsidefoto: Airbus S.A.S.
Fra industrisamfunn til<br />
globalt kunnskapssamfunn<br />
Adm. direktør, Yngvar Carlsen<br />
Alle industrisamfunn befinner seg i dag i en dyptgripende endringsprosess.<br />
Råstoff, produksjons- og hjelpemateriell erstattes i større og<br />
større grad av informasjon, mens arbeidsverktøy erstattes av<br />
informasjonssystemer. I stedet for fysisk og mekanisk arbeid overtar<br />
i økende grad tilegnelse og realisering av kunnskap for optimal produktivitet<br />
og verdiskaping.<br />
Konkurransen om en fornuftig bruk av denne kunnskapen går hånd i<br />
hånd med konkurransen om de smarteste, mest effektive og mest<br />
kreative menneskene. Mennesker som er i stand til å bruke denne<br />
kunnskapen til å skape nyttige verdier for samfunnet.<br />
Bedrifter som er i stand til å bruke og utnytte informasjon og kunnskap<br />
på en riktig måte, har en avgjørende konkurransefordel i forhold til de<br />
som er mindre flinke, uavhengig av hvilken tilgang de har til<br />
finansieringsmidler og råstoff.<br />
Men kunnskap daler ikke ned fra himmelen. Den forutsetter at staten<br />
fører en kontinuerlig utdanningspolitikk på den ene siden, og et stort<br />
engasjement fra samfunnet og næringslivet på den andre siden.<br />
Kun dersom det lykkes å få flere mennesker opp på et høyere<br />
utdanningsnivå enn tidligere, vil vi være i stand til å mestre de<br />
fremtidige utfordringene i det globale kunnskapssamfunnet og hevde<br />
oss i den internasjonale konkurransen.<br />
Kaeser har som en fremtidsrettet bedrift erkjent disse signalene i tiden<br />
og har nok en gang styrket sitt engasjement for en godt tilpasset<br />
utdanning og opplæring av unge mennesker samt for videreutdanning<br />
av sine eksisterende medarbeidere.<br />
Adm. direktør, Yngvar Carlsen<br />
3
Airbus i Bremen sparer energi med kompressorer fra Kaeser<br />
<strong>Trykkluft</strong> på vinger<br />
Skal det være, så skal det være! Ved oppgraderingen av trykkluftforsyningen i<br />
fabrikken til Airbus i Bremen ble det installert et komplett varmegjenvinningsanlegg<br />
for å senke oppvarmingskostnadene: Systematisk engergisparing fra<br />
samme leverandør.<br />
Fraktflyet<br />
„Beluga“<br />
gjengitt i sine<br />
aktuelle<br />
farger<br />
Dieter Markowiak er opptatt av å<br />
spare energi – brennende opptatt. I<br />
tillegg er han ekspert på å få andre<br />
på sin side og å overbevise dem om<br />
at det er på høy tid å sette en strek<br />
distanse- og wide-body-modellene<br />
A330 og A340, og i fremtiden vil<br />
også halemonteringen og utrustningen<br />
av det nye militærtransportflyet<br />
A400M foregå her.<br />
sen ble „skruene“ møtt av skepsis,<br />
forteller Dieter Markowiak, men<br />
denne forsvant fort etter hvert som<br />
kompressorene imponerte med sin<br />
høye pålitelighet, solide engergiutnyttelse<br />
og det lave støynivået.<br />
Etter utskiftingen var det dessuten<br />
ikke lenger varmt og bråkete i trykkluftstasjonen<br />
når produksjonen var<br />
i gang, men like rent som på en<br />
operasjonssal og man kunne til og<br />
med snakke med hverandre.<br />
Allerede dette første trinnet var i<br />
følge Dieter Markowiaks preget<br />
av et utmerket samarbeid mellom<br />
trykkluftsystemleverandøren Kaeser<br />
(representert av Harm Dörgeloh, fra<br />
den lokale forhandleren Lutena) og<br />
kunden Airbus: „Rådgivningen<br />
har hele tiden vært minst femstjerners!“<br />
Og slik har det fortsatt frem<br />
til i dag. For da den nye<br />
trykkluftstasjonen ble tatt<br />
i bruk, økte produksjonen,<br />
slik at man allerede<br />
i begynnelsen av<br />
2001 begynte å tenke<br />
på å bygge ut trykkluftforsyningen.<br />
Full pakke i nest trinn<br />
I tillegg var fordelingsnettet for<br />
trykkluft moden for fornyelse på<br />
grunn av høye tap som følge av lekkasje.<br />
Dermed ble Dieter Markowiak<br />
alt tidlig klar over at det var nødvendig<br />
med en omfattende systemløsning,<br />
som virkelig utnyttet alle<br />
muligheter for energisparing – noe<br />
som også innbefattet størst mulig<br />
gjenvinning av utnyttbar varme fra<br />
trykkluftgenereringen. Man stod<br />
altså foran en betydelig investering.<br />
Dieter Markowiak var helt fra<br />
begynnelsen bevisst på at kun ved<br />
å betrakte hele trykkluftsystemet<br />
under ett, ville det være mulig å<br />
sikre en konstant effektiv og driftssikker<br />
forsyning. At Airbus i mellomtiden<br />
hadde innført et prinsipp om<br />
at man ved alle nye investeringer<br />
skulle oppgradere til dagens tekniske<br />
nivå, ble til stor hjelp i arbeidet<br />
med å overbevise de andre.<br />
For hva er vel „dagens<br />
tekniske nivå“<br />
innen trykkluft,<br />
om ikke<br />
De ferdige vingene og flapsene reiser<br />
videre med „Beluga“<br />
mingsteknikken. For å gjøre det<br />
enklere for kunden fikk Kaeser oppdraget<br />
med å utvikle, levere og installere<br />
hele pakken – inkludert tilkoplingen<br />
til oppvarmings- og bygningsanlegget.<br />
Som sagt, så gjort<br />
Prosjektet „Airbus Bremen“ ble et<br />
formidabelt mesterstykke for teknikerne<br />
fra Kaeser. Alle installasjoner<br />
og ombygginger skulle skje mens<br />
produksjonen var i gang, noe som<br />
ikke alltid var like enkelt. Det viste<br />
for eksempel<br />
Denne la for det første grunnlaget<br />
for en mest mulig effektiv trykkluftfordeling,<br />
og for det andre verken<br />
Fly-„byggesett“<br />
i målestokk 1:1<br />
En ekte systemleverandør<br />
av trykkluft<br />
sørger for at arbeidet<br />
utføres til punkt og<br />
prikke.<br />
for sløsingen med energi,<br />
uansett hvilket område det dreier<br />
seg om. Og akkurat det har de fått<br />
til i Airbus-fabrikken i Bremen, hvor<br />
Dieter Markowiak, ansvarlig for vedlikehold/energitilførsel,<br />
sto foran<br />
den høyt prioriterte oppgaven med<br />
å oppgradere trykkluftforsyningen<br />
til dagens tekniske nivå.<br />
Første fornyelse<br />
I lokalene i Bremen utføres monteringen<br />
av flaps for alle Airbusmodeller.<br />
Her utrustes også lang-<br />
Dette er produksjonsprosesser<br />
der trykkluft er<br />
helt nødvendig i alle trinn. De tre<br />
første Kaeser-kompressorene (to<br />
CS 121 og en CS 91) ble installert<br />
i 1997 etter en analyse av trykkluftkapasitetsutnyttelsen.<br />
I begynnel-<br />
En ny behovsanalyse viste<br />
nemlig at man igjen var kommet til<br />
et punkt da den opprinnelig antatte<br />
reserven til kompressorene og<br />
behandlingsanleggene stort sett<br />
kun eksisterte på papiret. Ikke så<br />
rart, ettersom forbruket hadde økt<br />
med 50 prosent.<br />
det mest energieffektive<br />
totalsystemet<br />
Dette var argumenter som kunne<br />
overbevise beslutningstakerne, slik<br />
at det andre utbyggingstrinnet<br />
kunne realiseres med to ekstra kompressorer<br />
(DSD 171) og en komplett<br />
ny rørinstallasjon. I tillegg ble<br />
alle kompressorer utstyrt med gjenvinning<br />
av varme integrert i oppvar-<br />
tilkoplingen<br />
av<br />
det nye DN 100-trykkluftnettet til<br />
den 130 x 80 m store hallen for<br />
montering av A400M-maskinene.<br />
Dette ble løst ved å føre en trykklufttrasé<br />
gjennom hall 20 hvor sluttmontering<br />
av vingene utføres.<br />
påvirket eller utsatte<br />
dette det høysensitive arbeidet<br />
på vingene for fare. Og<br />
også denne vanskelige oppgaven<br />
ble, som resten av arbeidet,<br />
„utført med glans“, skal vi tro<br />
Dieter Markowiaks.<br />
Dessuten: At matemengdene og forbruksverdiene<br />
– og dermed også<br />
den beregnede energibesparelsen –<br />
som teknikerne hos Kaeser beregunder<br />
planleggings- og konstruksjonsfasen,<br />
blir nøyaktig overholdt,<br />
kan Dieter Markowiak når som helst<br />
4<br />
5
<strong>Trykkluft</strong> til bearbeiding<br />
av spanter<br />
Vingene er utstyrt med<br />
avansert innvendig utstyr<br />
Dieter Markowiak og hans<br />
„SAM“ har alt under kontroll<br />
Bearbeiding av en flapsdel av<br />
karbon<br />
få bekreftet på PC-en sin. En<br />
„Sigma Air Manager“ styrer nemlig<br />
trykkluftstasjonen, og alle data kan<br />
når som helst hentes frem ved hjelp<br />
av „Sigma Air Control plus“ – med<br />
en tomgangstid på for tiden nøyaktig<br />
to prosent, er også dette et<br />
fremragende resultat.<br />
KAESER-<strong>Report</strong>: Energisparing er for deg ...<br />
Dieter Markowiak: ... et svært viktig tema, også hjemme hos meg privat og i arbeidet mitt som kommunepolitiker i byrådet i<br />
Delmenhorst. Her på fabrikken har vi i fellesskap gjort et stort arbeid når det gjelder å overbevise folk om betydningen av å spare<br />
energi. Dette har gjort at alle ansatte har hatt sine aha-opplevelser og nå er toppmotiverte til å bidra til økt energisparing. Vi har<br />
opprettet en „energisparegruppe“, og de tekniske lederne fra de ulike Airbus-avdelingene utveksler regelmessig erfaringer på området.<br />
Miljøvern er også et viktig aspekt i Airbus-konsernets bedriftsfilosofi, ikke bare når det gjelder produkter, men også under produksjonen.<br />
Det finnes praktisk talt ikke et eneste tema som ikke er vurdert med hensyn til sine miljø- og energisparingsaspekter.<br />
Den topp moderne trykkluftstasjonen<br />
Dieter Markowiak (til venstre) og<br />
Harm Dörgeloh ved „Euro-sparemeteret“<br />
6<br />
Forfatter: Klaus Dieter Bätz<br />
Kontakt: klaus-dieter.baetz@kaeser.com<br />
Airbus-fabrikken i Bremen: Den store<br />
hallen for sluttmontering av vingene<br />
KAESER-<strong>Report</strong>: Og energisparing med trykkluftforsyning fra Kaeser ...<br />
Dieter Markowiak: ... fascinerte meg helt fra starten av på grunn av de store fordelene ved gjenvinning av varme. Vi har montert<br />
en ekstra teller i trykkluftstasjonen og fått den koplet slik at alle kan lese av den aktuelle energibesparelsen i euro.<br />
KAESER-<strong>Report</strong>: Du har kanskje et tall til oss<br />
Dieter Markowiak: Selvsagt, alt ligger på PC-en. Fra 16. januar 2003 til i dag (begynnelsen av mai 2005, red.) har vi spart<br />
over 1,3 millioner kWh – det er da noe Det tilsvarer energi nok til å varme opp 52 „vanlige“ eneboliger eller 185 lavenergihus<br />
et helt år.<br />
KAESER-<strong>Report</strong>: Investeringen har altså lønt seg<br />
Dieter Markowiak: Absolutt! Og det skyldes at vi her har slått på stortromma og betraktet hele systemet under ett. Det kan man<br />
ikke med en enkelt kompressorselger. Det er kun mulig ved å bruke en tilbyder som kan levere et komplett trykkluftsystem, og<br />
som har fagfolk som ikke mister oversikten til tross for alle detaljene, og som ikke overtaler deg, men overbeviser deg.<br />
7
Kaeser er med i hjertet av NEAT<br />
Downhole-boring med trykkluft<br />
Alt i 1947 begynte man å snakke om „Gotthard-basistunnelen“ i Sveits, og NEAT (Neue Eisenbahn-Alpen-<br />
Transversale) er det mest ærgjerrige prosjektet til landet som har vist seg som en dristig jernbaneutbygger.<br />
Hundrevis av meter under hovedryggen til alpene arbeider bergverksfolk med å kople den sveitsiske jernbanen<br />
til det eksisterende europeiske jernbanenettet for høyhastighetstog. På et av de stedene som er mest utfordrende<br />
sett ut fra et geologisk perspektiv, brukes kompressorer fra Kaeser til å støtte tunnelarbeidet ved hjelp<br />
av en relativ ny arbeidsmetode.<br />
Fra anleggsstedet Sedrun går to tunnelrør,<br />
hver på 6,5 km, gjennom de<br />
geologisk svært vanskelige sonene.<br />
Her bygger man dessuten ett av to<br />
multifunksjonssteder i Gotthardbasistunnelen<br />
som senere skal fungere<br />
som nødstoppested og inneholde<br />
banetekniske anlegg. Fremdriften<br />
i det ustabile berget i Tavetsch-mellommassivet,<br />
2000 m<br />
under overflaten, gjør arbeidet<br />
ytterst krevende. For å komme til<br />
anleggsplassen Sedrun kan man<br />
følge en av de to uavhengige vertikale<br />
sjaktene som har en dybde på<br />
omlag 800 m. Tungtransportsystemer<br />
forsyner anlegget med maskiner<br />
og konstruksjonsmateriale via<br />
sjakt II, mens bruddmaterialet<br />
transporteres opp og ut via sjakt I.<br />
Fra foten av disse sjaktene drives<br />
tunnelrørene mot nord og sør ved<br />
hjelp av konvensjonell sprengningsteknikk<br />
– så fremt fjellets fasthet tillater<br />
det.<br />
Spesialmaskinen<br />
veier over 600 tonn<br />
Spesialfremdrift i<br />
Tavetsch-mellommassivet<br />
For i det hele tatt å kunne komme<br />
gjennom de sterkt trykkutsatte sonene<br />
i Tavetsch-mellommassivet,<br />
har man i Sedrun-seksjonen benyttet<br />
et spesielt system for bruddsikring.<br />
Systemet kjennetegnes blant<br />
annet av:<br />
· Sirkelformet bruddgeometri<br />
· Fremdrift med brytning langs hele<br />
tverrsnittet<br />
· Overfjell på inntil 70 cm for å tillate<br />
kontrollerte deformasjoner.<br />
Dette gir brytningstverrsnitt på<br />
inntil 135 m² (normalt: 68 m²)<br />
· Systematisk sikring av stuffen med<br />
lange horisontalbolter<br />
· Første bruddsikring skjer utelukkende<br />
med støttemidler med høy<br />
deformasjonsevne (innbygging av<br />
stål med to ringer med glideforbindelser,<br />
bolter)<br />
· Etter at deformasjonen er redusert,<br />
brukes stive støttemidler<br />
(f.eks. sprøytebetong)<br />
· Systematisk bruk av ytterligere<br />
støttemidler i området bakover<br />
(ekstra bolter, ekstra stålinnsatser)<br />
· Iverksetting av ytterligere spesialtiltak<br />
som injeksjoner og lang forhåndsdrenering<br />
Deformerbare stålinnsatser har ikke<br />
blitt brukt i en slik dimensjon tidligere.<br />
Under den teoretiske forprosjekteringen<br />
ble det utført omfattende forsøk<br />
på stedet.<br />
Basislageret til<br />
ARGE Transco-<br />
Sedrun<br />
Gotthardbanen i<br />
dag<br />
Foto: SBB (3)<br />
Når bruddet er ryddet, sikres<br />
stuffen med sprøytebetong<br />
8<br />
9
Anleggsplassen Sedrun – data<br />
og fakta<br />
Dypt inne i<br />
fjellet bygges et<br />
helt tunnelsystem<br />
Brytningsmaterialet<br />
føres<br />
til sjakten via<br />
stollbanen<br />
For å få mer mobilitet i den trange<br />
sålen har ARGE TRANSCO-Sedrun<br />
hengt deler av fremdriftsinstallasjonen<br />
i bergryggen. Dermed har man<br />
for første gang i tunnelhistorien tatt<br />
i bruk store brytningsmaskiner som<br />
er kjent fra gruvedrift. De fire multifunksjonsmaskinene<br />
skaper et nytt<br />
arbeidsnivå for innbygging av stålbuer,<br />
kutting av bolter i stuffen,<br />
samt for påføring av sprøytebetong<br />
i stuffen.<br />
Spesialmaskiner,<br />
spesialservice<br />
Den sveitsiske anleggsmaskinforhandleren<br />
Avesco AG, som representerer<br />
Caterpillar- og Sandvik-<br />
Tamrock i Langenthal, fikk oppdraget<br />
med å levere ti borejumboer, sju<br />
lastere, fire spesialgravemaskiner,<br />
tolv hydrauliske hammere samt borstål.<br />
I tillegg har Avesco fått oppgaven<br />
med tilsyn av brytningsutstyret<br />
på stedet. De faste serviceteknikerne<br />
fra Avesco arbeider i tre skift<br />
døgnet rundt sju dager i uken for å<br />
ta seg av maskinene. Inne i fjellet er<br />
det opprettet et eget reservedelslager<br />
til maskinene samt et borstållager,<br />
i tillegg til at det er satt opp en<br />
kontorbrakke med eget datanettverk.<br />
Boring med ekstra trykkluft<br />
For å komme gjennom de trykkutsatte<br />
sonene i Tavetsch-massivet<br />
har en arbeidsgruppe bestående av<br />
representanter fra Arge Transco<br />
Sedrun, Avesco Langenthal og Tamrock<br />
(Finland) utviklet en spesiell<br />
boremaskin.<br />
Med borearmene sine kan den over<br />
60 tonn tunge kolossen, nå over<br />
den totalt 13 meter brede tunnelprofilen<br />
for å lage sprenghull og<br />
sette inn selvborende og innkapslede<br />
bolter med en borediameter inntil<br />
140 mm.<br />
De fire spesialmaskinene for innkapslede<br />
bolter bruker downhole<br />
boring-metoden: Den roterende<br />
borekronen, som drives hydraulisk<br />
via et stangsystem, er utstyrt med<br />
en trykkluftdrevet borhammer. Det<br />
øker kapasiteten i dette tverrsnittområdet<br />
betraktelig, avlaster<br />
hydraulikkdrevet og borestangen,<br />
muliggjør en mer nøyaktig boring<br />
med lavere omdreiningstall (10 til<br />
60 omdreininger i minuttet) og forenkler<br />
arbeidet med å sette borehullene<br />
i rette linjer. I tillegg sørger<br />
trykkluften som driver borhammeren<br />
for, at borestøvet straks føres ut<br />
av borehullet. For å redusere støvutviklingen<br />
kan et støvbindende<br />
Her produseres trykkluften for<br />
„downhole-boring“<br />
skum blandes i trykkluften. Downhole-boring<br />
er en relativt ny metode<br />
som har vist seg å være særdeles<br />
effektiv ved store borediametre,<br />
både i ekstremt hardt fjell og i løsere<br />
steinmasser.<br />
<strong>Trykkluft</strong> til borekronen<br />
For å drive boreutstyret til downhole-boringen<br />
på Sedrun-anlegget<br />
er det installert skruekompressorer<br />
fra Kaeser på vogner i stollbanen.<br />
<strong>Trykkluft</strong>en kommer altså alltid frem<br />
dit den trengs, uten at man må<br />
bruke lange ledninger. Hver trykkluftvogn<br />
er utstyrt med to Kaeser<br />
skruekompressorer av typen<br />
CSDX 162 og en trykklufttank på<br />
3000 liter. Kondensatet som oppstår<br />
når luften komprimeres, skilles<br />
hovedsaklig ut ved hjelp av syklonutskillere<br />
og bortskaffes på en miljøvennlig<br />
måte ved hjelp av kondensatavledere<br />
av typen „Eco Drain“.<br />
I disse svært skitne og støvete<br />
arbeidsomgivelsen blir egenskapene<br />
til skruekompressorene fra<br />
Kaeser spesielt godt synlig: For det<br />
første utmerker de seg ved å gå<br />
langsomt med et generøst dimensjonert<br />
kjøle- og smøreanlegg og<br />
håndtere partikkelbelastninger i<br />
innsugingsluften på en suveren<br />
måte i forhold til hurtigere anlegg.<br />
Foto: SBB/AlpTransit Gotthard AG<br />
· To tunnelrør med en lengde på ca.<br />
6,5 km med en avstand på 50 m<br />
· Tverrforbindelser hver 320. m<br />
· Multifunksjonssteder med to<br />
nødstoppesteder<br />
· Totalt ca. 20 km tunnel<br />
· Ordresum: 1,25 milliarder<br />
sveitsiske franc<br />
· Arbeidsstokk: inntil 450<br />
medarbeidere<br />
· Installasjonsarbeid: mai 2002 til<br />
oktober 2003<br />
· Bygging av sjakt II: mai 2003 til<br />
februar 2004<br />
· Start sprengningsarbeid: juli<br />
2003 (nord), august 2004 (sør)<br />
· Antatt gjennomslag: sommeren<br />
2008 (nord), høsten 2008 (sør)<br />
· Avslutning<br />
brytningsarbeid: slutten av 2008<br />
· Betongarbeid og innvendig konstruksjon:<br />
2006 til 2009<br />
· Overlevering til byggherren:<br />
sommeren 2011<br />
For det andre jobber direktedrevet<br />
med en utveksling på 1:1 uten overføringstap<br />
og er vedlikeholdsfritt.<br />
Med sin velkjente kvalitet og driftssikkerhet<br />
er kompressorene dermed<br />
det ideelle utstyret for dette krevende<br />
arbeidet i en av de mest<br />
spennende samferdselsutbygginger<br />
noen sinne.<br />
Forfatter: Klaus Dieter Bätz<br />
Kontakt: klaus-dieter.baetz@kaeser.com<br />
10<br />
11
Et komplisert spørsmål<br />
„Oljefri“ produksjon av „oljefri“ trykkluft<br />
<strong>Trykkluft</strong>bransjen er, i alle fall offisielt,<br />
fremdeles ikke enige om hva som er den<br />
beste måten å produsere „oljefri“ trykkluft<br />
på. Er man på jakt etter det riktige svaret,<br />
kan man kun stole på fakta.<br />
Ved produksjon<br />
av glassbeholdere<br />
brukes<br />
høykvalitets trykkluft<br />
som prosessmedium.<br />
For en<br />
pålitelig og<br />
effektiv trykklufttilførsel<br />
har<br />
man ved glassfabrikken<br />
Piesau i<br />
Thüringen valgt å<br />
bruke olje- og<br />
væskekjølte<br />
skruekompressorer.<br />
Hva er egentlig „oljefri“ trykkluft<br />
Det dreier seg om luft som er 400<br />
ganger renere en vanlig atmosfærisk<br />
luft. Entydige kvalitetsklasser er<br />
fastlagt i standarden ISO 8573-1.<br />
Den definerer „oljefri trykkluft“ på<br />
følgende måte: Restpartikkelinnhold<br />
klasse 1 (tilsvarer maks. 100<br />
tørrstoffpartikler med diameter d (i<br />
µm) 0,1 < d < 0,5 og maks. en<br />
partikkel med 0,5 < d < 1,0), restoljeinnhold<br />
klasse 1 (tilsvarer<br />
< 0,01 mg/m³), restfuktighet klasse<br />
4 (tilsvarer et trykkduggpunkt på<br />
< +3 °C).<br />
Det er også viktig å være klar over<br />
at begrepet „oljefri“ i forbindelse<br />
med trykkluftproduksjon kun tar<br />
utgangspunkt i kompresjonsrommet,<br />
og ikke kompressoren i sin<br />
helhet eller den tryk-kluftkvaliteten<br />
som oppnås med den.<br />
Behandling må til<br />
„<strong>Trykkluft</strong>kvaliteten til en oljefri<br />
komprimerende kompressor er<br />
identisk med kvaliteten på innsugingsluften.“<br />
1 Og spesielt i industriområder<br />
og i nærheten av sterkt<br />
trafikkerte veier er ikke den alltid<br />
like god: Målinger av hydrokarboninnholdet<br />
i gassform i luften i området<br />
Saarland 2 i Tyskland viste<br />
verdier mellom 1,5 og ca. 6 mg/m³.<br />
Og her ble det ikke tatt hensyn til<br />
oljeaerosoler. Andre måleverdier fra<br />
en tysk småby varierte mellom 3 og<br />
14 mg/m³. I produksjonsnære områder,<br />
som jo må sies å være de<br />
områdene hvor kompressorene<br />
først og fremst installeres, kan det<br />
forekomme betydelig høyere konsentrasjoner<br />
av hydrokarboner i<br />
gassform og oljeaerosoler (bilde 1).<br />
Til tross for alle miljøverntiltak er<br />
den ustabile beskaffenheten til<br />
kompressorens innsugingsluft alltid<br />
den største utfordringen for å kunne<br />
garantere en konstant høy trykkluftkvalitet.<br />
Uten en tilpasset trykkluftbehandling<br />
er dette umulig.<br />
For uansett om kompressoren er<br />
oljefri og komprimerende eller oljehhv.<br />
væskekjølt – virker den som en<br />
gigantisk støvsuger som suger til<br />
seg omgivelsesluften og alle skadestoffer<br />
den inneholder.<br />
Positiv renseeffekt<br />
I motsetning til „oljefrie“ anlegg har<br />
kompressorer med olje- eller væskekjøling<br />
en verdsatt (for)renseeffekt:<br />
Kjølemediet vasker innsugde skadestoffer,<br />
som f.eks. svoveldioksid og<br />
tørrstoffpartikler, ut av trykkluften.<br />
Fordelen i forhold til „oljefrie“ systemer<br />
er en betydelig lengre filterlevetid.<br />
De syntetiske kjølevæskene<br />
som nå har vært i bruk en tid, har<br />
til og med en høyere opptaksevne<br />
av smuss enn mineralolje. Det betyr<br />
ytterligere forlengede filterskiftintervaller.<br />
„Oljefri“ betyr<br />
ikke lavere kostnader<br />
Forestillingen om at „oljefrie“ kompressorer<br />
fører til innsparinger for<br />
filtrering og kondensatbehandlig,<br />
har rett og slett ingen ting for seg.<br />
En moderne olje-/væskekjølt skruekompressor<br />
kombinert med en<br />
kjøletørker og et 0,01-µ-filter vil<br />
kvalifisere til kvalitetsklasse 1 iht.<br />
ISO 8573-1 når det gjelder innhold<br />
av tørrstoffpartikler, en „oljefri“<br />
kompressor med sorpsjonstørker vil<br />
kun oppfylle kravene til klasse 3.<br />
Også med hensyn til innhold av<br />
restolje vil den første kombinasjonen<br />
uten problemer komme i<br />
klasse 2. På grunn av de varierende<br />
innsugingsbetingelsene vil det derimot<br />
være umulig å foreta en eksakt<br />
klassifisering av behandlingskvaliteten<br />
til en enkammers adsorpsjonstørker<br />
etter en „oljefri“ kompressor.<br />
Det stemmer heller ikke at<br />
filterelementene vil ha en konstant<br />
høy differansetrykkøkning hele levetiden.<br />
Først mot slutten stiger differansetrykket<br />
kraftig (bilde 2). Betydelige<br />
energitap kan unngås ved å<br />
skifte filterelementet allerede etter<br />
90 % av brukstiden. Ikke minst vil<br />
det at den tidligere beskrevne<br />
rengjøringseffekten mangler ved<br />
oljefri komprimering føre til at kondensatet<br />
er betydelig mer aggressivt<br />
enn ved komprimering med oljeeller<br />
væskekjølte kompressorer.<br />
Dette skyldes at det dannes svovelholdige<br />
syrer av svoveldioksid og<br />
vann. Kondensatbehandling er altså<br />
absolutt nødvendig og vesentlig<br />
dyrere ved oljefri komprimering.<br />
Direkte kjøling er mer effektivt<br />
Jo varmere trykkluften blir under<br />
komprimeringen, desto høyere er<br />
energiforbruket. I tillegg til sikkerhetstekniske<br />
aspekter er dette en av<br />
grunnene til å bruke flertrinns, oljefrie<br />
komprimerende kompressorer:<br />
Ved et komprimeringsforhold over<br />
1:4 blir sluttemperaturen per trinn<br />
først redusert til under 200 °C ved<br />
hjelp av en mellomkjøler, og lar seg<br />
dermed håndtere både energetisk<br />
og mekanisk. Mens „oljefrie“ kompressorer<br />
kun kan avkjøles indirekte,<br />
har kompressorer med oljeog<br />
væskeinnsprøyting en svært<br />
effektiv direktekjøling. Ved ettrinnskomprimering<br />
kan kjølemiddelet<br />
som sprøytes inn i kjølerommet,<br />
fjerne 80 prosent av kompresjonsvarmen<br />
fra kompresjonsrommet og<br />
dermed holde en temperatur som er<br />
så lav som ca. 80 °C. Ettersom en<br />
temperaturøkning på 10 K er nok til<br />
å redusere den spesifikke ytelsen<br />
med mellom ett til to prosent, er det<br />
viktig å holde kompresjonstemperaturen<br />
lavest mulig. Dette er også<br />
forklaringen på at det kan monteres<br />
ettrinns olje-/væskekjølte skruekompressorer<br />
for trykkforhold på<br />
1:1 til 1:16 (bilde 3). Dette resulterer<br />
i lavere utgangstemperaturer<br />
for trykkluften, bedre kondensatutskilling<br />
og avlastning av trykkluftbehandlingen.<br />
Forskjellen i ytelsen<br />
til de to systemene er betraktelig<br />
og påvirker brukerens<br />
budsjett: Den spesifikke ytelsen til<br />
en „oljefri“ 75-kW rotasjonskompressor<br />
er f.eks. 7,05 kW min/m³<br />
ved 7,5 bar. En olje-/væskekjølt rotasjonskompressor<br />
med samme<br />
effekt vil bare ha 5,69 kW min/m³.<br />
Ved 6000 driftstimer i året og en<br />
strømpris på 0,1 euro vil dette bety<br />
en energibesparelse på 13049 euro<br />
eller 23,73 prosent. Det lave<br />
temperaturnivået hos kompressorer<br />
med direktekjøling gjør det også<br />
mulig å bruke en mer kostnadsgunstig<br />
luftkjøling i et større effektområde.<br />
En 3 MW trykkluftstasjon<br />
med 25000 m³/h mateeffekt ved<br />
7 bar trenger gjennomsnittlig ca.<br />
45 kW til luftkjøling, for vannkjøling<br />
er tallet ca. 70 kW. Ved 8000 dt/år<br />
vil luftkjølingen her gi en innsparing<br />
på 20 000 euro per år.<br />
Resultatet avgjør<br />
Den som ønsker størst mulig driftssikkerhet<br />
og lønnsomhet, gjør lurt i<br />
å velge det trykkluftsystemet som<br />
har de laveste kostnadene i forhold<br />
til levetiden (Life-Cycle-Costs). Her<br />
spiller energi- og vedlikeholdskostnader,<br />
som utgjør ca. 70 til 90 prosent<br />
(avhengig av antall drifstimer),<br />
en hovedrolle. Ettersom teknologien<br />
er i stadig forandring, bør investeringsbeslutningene<br />
fattes på grunnlag<br />
av driftssikkerheten og Life Cyle<br />
Costs og ikke på grunnlag av bestemte<br />
kompressorsystemer.<br />
1: Reimund Scherff, Business Line Manager<br />
Oil-free Air, sitat fra „chemie anlagen + verfahren“<br />
5 (1996), s. 51.<br />
2: Kilde: IMMESA<br />
Forfatter: Michael Bahr<br />
Kontakt:<br />
michael.bahr@kaeser.com<br />
Bilde 1: Resultatet av undersøkelser av oljetåkekonsentrasjonen<br />
i ulike produksjonsområder<br />
Bilde 2: Differansetrykket i filterelementet stiger først mot<br />
slutten av brukstiden<br />
Bilde 3: Teoretisk spesifikt effektbehov for komprimering fra<br />
1 bar (a)<br />
12<br />
13
www.kaeser.com<br />
Vi holder øye med dine<br />
trykkluftkostnader<br />
Compact blåsere i renseanlegget i Büsum<br />
(Plass-) sparepakke<br />
Et blikk for helheten er avgjørende<br />
Med SIGMA AIR MANAGER beholder du oversikten!<br />
Kun den som ser på trykkluftforsyningen som et<br />
totalsystem, vil oppnå de største energibesparelsene.<br />
De viktigste fordelene:<br />
<strong>Trykkluft</strong>styring og optimert tilgjengelighet<br />
Mulighet for mer enn 30% kostnadsreduksjon<br />
Kontroll og synliggjøring av trykkluftkostnadene<br />
Overvåking av trykkluftnettet via Internett<br />
6 maskiner plassert side ved side<br />
Ventilering av aktivslambasseng i<br />
biologiske renseanlegg er et viktig<br />
bruksområde for rotasjonsblåsere.<br />
De sørger for nødvendig surstoff til<br />
mikroorganismene, et arbeid som<br />
krever både stort volum, og høy<br />
driftssikkerhet.<br />
I anlegget i Büsum i Nord-Tyskland<br />
svinger spillvannsmengden sterkt<br />
avhengig av sesong, med høye<br />
belastningstopper om sommeren.<br />
Denne faktor måtte det tas spesielt<br />
hensyn til ved konstruksjonen av<br />
dette anlegget.<br />
Maskinparken i Büsum består av<br />
seks Kaeser-”Compact”-blåsere av<br />
typen EB 290 C med frekvensstyrt<br />
turtallsregulering. Disse sørger for<br />
tilstrekkelig luftkapasitet til denitrifikasjon<br />
ved anaerobt basseng for<br />
biologisk eliminering av fosfat.<br />
Blåsemaskinenes store reguleringsområde,<br />
kombinert med et overordnet<br />
styresystem som starter og stopper<br />
maskiner etter behov, gir et<br />
system som regulerer maskinene og<br />
opprettholder surstoffinnholdet i<br />
aktivslambassenget med stor nøyaktighet.<br />
Den særdeles plassbesparende<br />
oppstillingen uten nødvendig<br />
frirom på sidene, fører til betydelige<br />
innsparinger ved oppføring av maskinbygget.<br />
I tillegg kommer omlag seks prosent<br />
lavere energiutgifter, fordi<br />
mateluften suges inn utenfor lyddempingsdekselet:<br />
Dette betyr<br />
lavere innsugingstemperatur, noe<br />
som gir en høyere volumgjennomstrømning<br />
ved samme opptakskapasitet.<br />
Vedlikeholdsarbeidet kan utføres av<br />
anleggspersonalet på stedet. Den<br />
raske leveringen av originale reservedeler<br />
fremheves som spesielt<br />
positivt. Totalt sett har alle involverte<br />
vært særdeles tilfreds med<br />
blåsestasjonens driftskostnader,<br />
energiutnyttelse og pålitelighet.<br />
KAESER KOMPRESSORER <strong>AS</strong><br />
Verpetveien 38 – 1540 Vestby<br />
Tlf. 64 98 34 00 – Faks 64 98 34 01<br />
www.kaeser.com – E-post: info.norway@kaeser.com<br />
14<br />
Renseanlegget ved nordsjøbadet<br />
i Büsum, Nord-Tyskland
Effektiv drenering i brunkulldagbruddet Lausitzer ved Vattenfall Europe<br />
Usynlige vegger<br />
Underjordiske tetningsvegger<br />
hjelper brunkullsgruven i<br />
Lausitz, Tyskland, med den<br />
nødvendige dreneringen av<br />
utvinningsstedene – og<br />
bidrar dermed også til å<br />
verne miljøet. Effektive<br />
Mobilair-kompressorer fra<br />
Kaeser er med på jobben.<br />
Som en viktig del av den svenske<br />
Vattenfall-gruppen produserer, fordeler<br />
og selger Vattenfall Europe<br />
strøm og varme i Tyskland. Konsernet<br />
oppstod som følge av sammenslåingen<br />
av fire tradisjonsrike bedrifter:<br />
Lausitzer Braunkohle Aktiengesellschaft<br />
(LAUBAG), Vereinigte<br />
Energiewerke AG (VEAG), Bewag<br />
Aktiengesellschaft og Hamburgische<br />
Electricitäts-Werke AG (HEW).<br />
Vattenfall Europe eier dagbruddene<br />
i Lausitz, store kraftverk i Øst- og<br />
Nord-Tyskland, samt strømdistribusjonsnettet<br />
i Øst-Tyskland, Berlin<br />
og Hamburg.<br />
I tillegg er bedriften aktiv på<br />
kraftbørsen. Til produksjon av<br />
strøm og varme brukes forskjellige<br />
energikilder – først og fremst<br />
brunkull, steinkull, kjernekraft,<br />
gass og vann. Vattenfall<br />
Europe Mining &<br />
Generation er<br />
en selvstendig forretningsenhet<br />
innen området bergverk og produksjon.<br />
Det består av selskapene Vattenfall<br />
Europe Mining AG og Vattenfall<br />
Europe Generation AG & Co.<br />
KG. Kjernekraftenergien er det Vattenfall<br />
Europe Nuclear Energy<br />
GmbH som har ansvaret for. Den<br />
moderne kraftverkparken til Vattenfall<br />
Europe Mining & Generation har<br />
en total kapasitet på over 13 300<br />
megawatt (MW) og produserer ca.<br />
70 terrawattimer (TWh) strøm i<br />
året.<br />
Energilageret i Lausitz<br />
I gruveområdet i Lausitz ligger flere<br />
milliarder tonn brunkull.<br />
Om lag to milliarder tonn av dette<br />
råstoffet befinner seg i de godkjente<br />
utvinningsområdene til Vattenfall<br />
Europe Mining. Brunkullet fra<br />
Lausitz har et gjennomsnittlig<br />
energiinnhold på 8 600 kilojoule<br />
per kilo og utmerker seg frem for<br />
alt på grunn av det lave svovelinnholdet.<br />
Utvinningen av naturressursen har<br />
allerede pågått i over 150 år. Til å<br />
begynne med gravde folk selv ut<br />
det kullet de trengte rett<br />
fra bakken, senere<br />
ble arbeidet<br />
mekanisert og foregikk både under<br />
og over jorden. I dag drives gruven<br />
hovedsaklig som et dagbrudd.<br />
Etter investeringer i millionklassen<br />
til bygging av nye kraftverk og opprustning<br />
av eksisterende anlegg slik<br />
at de tilfredsstiller dagens miljøkrav,<br />
har Vattenfall Europe Mining &<br />
Generation de mest moderne dagbruddene<br />
og brunkullkraftverkene i<br />
Europa.<br />
Naturvern og teknisk<br />
nødvendighet<br />
For å kunne drive en brunkullgruve<br />
må man drenere utvinningsstdene.<br />
For å skåne landskapet i området<br />
rundt dagbruddene oppfører Vattenfall<br />
underjordiske tetningsvegger<br />
langs den sydlige og vestlige kanten<br />
til dagbruddene Cottbus-Nord og<br />
langs den østlige kanten av dagbruddet<br />
Jänschwalde. Disse hindrer<br />
grunnvannet i å renne inn i<br />
dagbruddet. Samtidig<br />
sørger<br />
Barske og skitne<br />
arbeidsforhold er<br />
ingen hindring for<br />
de stabile og robuste<br />
kompressorene.<br />
15
Veggfresemaskinen<br />
SFG-LW 120<br />
Store gravemaskiner med skovlhjul<br />
er brunkullbruddets varemerke<br />
Rekultivering av dagbruddarealene<br />
er svært viktig for Vattenfall<br />
Tetningsveggen strekker<br />
seg flere kilometer under jorden<br />
de for at grunnvannivået på „vannsiden“,<br />
altså utenfor dagbruddet,<br />
opprettholdes. På denne måten beskyttes<br />
de følsomme våtmarksområdene<br />
og elvedalene i umiddelbar<br />
nærhet av dagbruddene, slik at de<br />
bevarer sin opprinnelige form.Allerede<br />
i 1970-åra begynte man å<br />
utvikle egne maskiner for konstruksjon<br />
av tetningsvegger i brunkullgruven<br />
i Lausitz. Denne utviklingen<br />
førte til slutt frem til veggfresemaskinen<br />
„SFG-LW 120“, som brukes<br />
den dag i dag. „LW“ står for de firmaene<br />
som konstruerte og bygde<br />
maskinen, nemlig LAUBAG og<br />
Wirth.<br />
Denne spesialmaskinen, som kjører<br />
på et beltedrev på nesten 10 meter,<br />
freser først en spalte i jorden – eller<br />
„berget“ som det heter på gruvespråket.<br />
Denne spalten har en bredde<br />
på 1 m og en dybde på inntil<br />
100 m. Utgravingsmaterialet føres<br />
opp og ut ved hjelp av trykkluft. I<br />
veggene i spalten danner det seg<br />
raskt et leirelag, en såkalt filterskorpe,<br />
som bidrar til at veggene blir<br />
tette. Sammen med en spesiell, leireholdig<br />
blanding blir utgravingsmaterialet<br />
så presset tilbake i spalten,<br />
slik at det dannes en kontinuerlig,<br />
underjordisk vegg. I dagbruddet<br />
i Jänschwalde har man nå en<br />
vegg som med en dybde på 75 til<br />
85 m og en lengde på knappe 8 km<br />
er den lengste underjordiske sperringen<br />
i verden.<br />
<strong>Trykkluft</strong> – overalt og alltid<br />
Lenge så det ut til at ingen anleggskompressorer<br />
var i stand til å tilfredsstille<br />
det enorme trykkluftbehovet<br />
til SFG-LW 120, som er i drift<br />
24 timer i døgnet, overalt i området.<br />
Men da det ble nødvendig å leie inn<br />
reserveutstyr, fikk Vattenfall for første<br />
gang oppleve et produkt fra<br />
Kaeser.<br />
Sammen med trykklufteksperter fra<br />
firmaet Apikal fra Lauta i Sachsen,<br />
utviklet Kaeser Kompressoren en<br />
mobil trykkluftforsyning skreddersydd<br />
til Vattenfalls behov. I tillegg til<br />
høy kapasitet var absolutt pålitelighet<br />
i konstant drift et av de viktigste<br />
punktene. På en 10 meter lang og<br />
2,5 meter bred hjullaster med en<br />
nyttelast på 16 tonn har man montert<br />
to Kaeser Mobilair 270-kompressorer,<br />
en reservetank med en<br />
kapasitet på 980 liter, trykkluftkjøler<br />
med vannutskiller samt diverse<br />
hjelpeaggregater. De to parallellkoblede<br />
kompressorene arbeider med<br />
en total leveringsmengde på 45<br />
m²/m ved et driftstrykk på 10 bar.<br />
For å sikre uavbrutt drift 24 timer i<br />
døgnet, ble M270-kompressorenes<br />
drivstofftank, som rommer 560<br />
liter, utstyrt med flottørstyring. Når<br />
det er 20 % tilbake i tanken, sørger<br />
den for etterfylling fra ekstratanken<br />
som er utstyrt med doble vegger og<br />
konstruert etter alle regler og for-<br />
Brunkullutvinning dagbrudd, totalt: 59,0 mill. t<br />
I delstaten Brandenburg<br />
Dagbruddet Jänschwalde: 14,8 mill. t<br />
Dagbruddet Cottbus-Nord: 5,8 mill. t<br />
Dagbruddet Welzow-Süd: 20,7 mill. t<br />
I delstaten Sachsen<br />
Dagbruddet Nochten: 17,7 mill. t<br />
(I dagbruddet Reichwalde foregår for tiden ingen utvinning)<br />
Produksjonskapasitet Vattenfall Europe Mining & Generation<br />
7 420 MW fra brunkullkraftverk<br />
2 902 MW fra vannkraftverk<br />
553 MW fra steinkullkraftverk<br />
968 MW fra gassturbinkraftverk<br />
1 472 MW fra kjernekraft<br />
Vattenfall Europe Mining & Generation<br />
Vom Stein Straße 39<br />
D-03050 Cottbus, Tyskland<br />
www.vattenfall.de<br />
skrifter for vernede våtmarksområder.<br />
Generatorene til Mobilair-kompressorene<br />
forsyner den mobile<br />
trykkluftstasjonens 24 volts likestrømnett,<br />
som igjen forsyner hjelpeaggregatene<br />
og drivstoffpumpene<br />
i tankautomatikken med elektrisk<br />
energi. Spesielt i disse barske og<br />
skitne arbeidsomgivelsene har<br />
Kaeser-skruekompressorer flere<br />
gode egenskaper. Store kompressorblokker<br />
med saktegående rotorer<br />
og generøse mengder kjøle- og smøremiddel<br />
overvinner vanskelige<br />
driftsbetingelser som f.eks. uren<br />
innsugingsluft.<br />
På grunn av den høye kapasitten,<br />
som er over tre ganger så stor som<br />
hos forgjengerne, er produktiviteten<br />
ved fremstilling av tetningsvegger i<br />
Lausitz-gruven steget betraktelig.<br />
Noe som kommer både miljøet og<br />
bergverket til gode.<br />
Forfatter: Klaus Dieter Bätz<br />
Kontakt:<br />
klaus-dieter.baetz@kaeser.com<br />
16<br />
17
NEWS NEWS NEWS www.kaeser.com<br />
KAESER KOMPRESSORER <strong>AS</strong> - BYGGET TOTALRENOVERES<br />
Totalrenovering<br />
I løpet av våren 2006 vil en totalrenovering<br />
av bygget til Kaeser Kompressorer<br />
<strong>AS</strong> i Vestby være fullført.<br />
Det skal bli flott å komme tilbake til<br />
et helt "nytt" bygg, sier direktør Yngvar<br />
Carlsen. -Vi får et rasjonelt og<br />
topp moderne bygg,<br />
helt tilpasset vår virksomhet. Det er<br />
store investeringer det er snakk om,<br />
men helt i tråd med den filosofi<br />
Kaeser står for, nemlig kvalitet, og<br />
lang levetid.<br />
Siden etableringen av Kaeser Kompressorer<br />
<strong>AS</strong> i 1990, har vi i dag et<br />
solid fotfeste i markedet. Vi ser derfor<br />
lyst på fremtiden og vet at investeringen<br />
i nytt bygg vil bli til nytte<br />
og glede ikke bare for oss som jobber<br />
her, men for alle som har behov<br />
for trykkluft i en eller annen form.<br />
ET SOLID OG GODT<br />
SERVICE TEAM<br />
18<br />
Landsdekkende servicenett<br />
Ett av de grunnleggende elementer<br />
i Kaeser Kompressorer<br />
<strong>AS</strong>' forretningsfilosofi er et trygt<br />
og stabilt serviceapparat kunden<br />
kan stole på. Vi satser derfor<br />
store ressurser på opplæring,<br />
ikke bare av egne servicefolk,<br />
men også serviceforhandlerne<br />
våre rundt om i landet.<br />
Akutt service må betjenes<br />
I østlandsområdet har vi egne<br />
serviceteknikere tilknyttet hovedkontoret<br />
i Vestby som kontinuerlig<br />
er på veien for å serve<br />
over 700 kunder vi har vedlikeholdsavtale<br />
med, sier servicesjef<br />
Geir Wiik. Serviceteknikerne<br />
koordineres via et internt serviceapparat<br />
som til enhver tid vet<br />
hvor teknikeren befinner seg. Dermed<br />
kan vi dirigere teknikere til<br />
kunder som også trenger akutt service.<br />
Blir det behov for reserveluft,<br />
har vi flere kontaktpunkter rundt om<br />
som kan bistå.<br />
Vår 24-timers vakttelefon er betjent<br />
for å gi råd og veiledning til de som<br />
trenger dette utenom ordinær<br />
arbeidstid. Dette er selvsagt med på<br />
å høyne servicegraden vår til det<br />
optimale. Det er uhyre viktig at et<br />
serviceteam fungerer i alle ledd, noe<br />
jeg trygt kan si at vi gjør, avslutter en<br />
fornøyd og stolt servicesjef.
Praktiske tips for brukeren<br />
Effektiv fordeling av trykkluft (2)<br />
Hovedledningens oppgave er å knytte fordelingsledningene i de enkelte driftsområdene (lokalene)<br />
sammen med trykkluftstasjonen (produksjonen).<br />
Hovedledningens konstruksjon<br />
Ved dimensjonering av trykklufthovedledningen<br />
er den totale mateytelsen til de anvendte<br />
kompressorene avgjørende. Disse bestemmer<br />
ledningens dimensjon og dermed også kapasitet.<br />
Trykktapet bør ikke overstige 0,03 bar.<br />
Økonomisk trykkluftbruk<br />
forutsetter<br />
ikke bare en<br />
mest mulig effektiv<br />
fordeling i<br />
virksomheten<br />
(se KAESER <strong>Report</strong><br />
1/2005), s. 19).<br />
Også hovedledningene<br />
må være<br />
nøyaktig tilpasset<br />
brukerens behov.<br />
Forsyning fra én stasjon<br />
Hvis én trykkluftstasjon skal forsyne flere driftsområder<br />
(f.eks. produksjonshaller), må de aktuelle tilførselsledningene,<br />
dvs. hovedledningene til de enkelte områdene,<br />
være konstruert for å håndtere det maksimale trykkluftbehovet<br />
til det aktuelle området.<br />
Heller ikke her bør trykktapet overstige 0,03 bar. Det anbefales<br />
at rørledningene i trykkluftstasjonen føres sammen i<br />
en såkalt rørsamler (se foto). Det har den fordel at trykkluftforsyningen<br />
til komplette driftsområder<br />
kan sperres av ved behov.<br />
Ved å montere<br />
volumstrømmålere er<br />
det dessuten på en enkel måte<br />
mulig å beregne luftforbruket til områdene<br />
hver for seg.<br />
Forsyning fra flere stasjoner<br />
Dersom to eller flere trykkluftstasjoner forsyner hovedledningssystemet<br />
med trykkluft, må rørledningene til systemet være dimensjonert<br />
slik at det er mulig å sende den maksimale matemengden til den<br />
største stasjonen ut til alle driftsområder. Trykktapet mellom de enkelte<br />
stasjonene skal igjen ikke overstige 0,03 bar. Hvis dette er tilfellet, må<br />
det installeres kostbare reguleringssystemer.<br />
19
Returadresse:<br />
KAESER KOMPRESSORER <strong>AS</strong>, Verpetveien 38, 1540 Vestby<br />
Frisk vind<br />
M43<br />
Stor kapasitet – stillegående – frostsikker<br />
Den nye mobile anleggskompressoren<br />
„Mobilair 43“ med kraftig<br />
firesylindret turbodieselmotor<br />
Økonomisk: stor, saktegående<br />
kompressorblokk med SIGMA PROFIL<br />
Ytelsessterk: 4,2 m³/min ved 7 bar<br />
Stillegående: 69 dB (A) lydtrykknivå<br />
på målepunktene iht. ISO 3744<br />
Frostsikker: standard patentert<br />
anti-frost-kontroll<br />
Lang levetid: Korrosjonsbeskyttet og<br />
pulversprøytet karosseri<br />
Brukervennlig: En bryter for alle<br />
funksjoner, enkel betjening med<br />
symboler<br />
www.kaeser.com