You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Heller Playboy-kaniner<br />
Kac har med sine prosjekter skapt flere<br />
ting. I tillegg til å være med i en prosess<br />
som skaper genmanipulerte dyr og<br />
blomster, har han også skapt den nye<br />
kunstretningen «transgenetisk kunst»,<br />
og ikke minst har han skapt debatt rundt<br />
bioteknologien. Vaage forteller hvordan<br />
prosjektene har fått stor oppmerksomhet<br />
i aviser og på nett, blant forskere,<br />
dyrevernsaktivister og vanlige folk. Reaksjonene<br />
dreier seg stort sett om hvorvidt<br />
det er etisk riktig å stille ut dyreeksperimenter.<br />
Direktør i Center for Bioethics ved<br />
Masterstudenten<br />
Lysende kaniner og en<br />
menneskelig blomst<br />
Kunstneren Eduardo Kac har sjokkert med sin transgenetiske kunst i ti år.<br />
Det blir det masteroppgave av.<br />
Tekst og foto: Mona Maria Løberg<br />
manamoria@gmail.com<br />
Når jeg spør Nora Sørensen Vaage om hva<br />
hun skriver masteroppgave om, svarer<br />
hun raskt «selvlysende, grønne kaniner<br />
og en blomst med menneskegen!». Det<br />
kan høres ut som at det er science fiction<br />
hun skriver om, men nei, det er virkelige<br />
dyr og blomster utviklet i laboratorier i<br />
Frankrike og USA.<br />
Mikse og trikse med gener<br />
I Eduardo Kac sitt verk «GFP Bunny»<br />
(2000) blir man presentert for bilder og<br />
tegninger av den selvlysende kaninen<br />
Alba. Den er en såkalt GFP-kanin, altså<br />
en genmanipulert kanin med GFP-gener<br />
(green fluorescent protein) hentet fra en<br />
stillehavsmanet.<br />
Å skape dyr med «green fluorescent<br />
protein» har blitt gjort flere ganger, men<br />
å krysse mennesker og planter var ikke<br />
gjort før Kac gjorde det i prosjektet «Natural<br />
History of the Enigma» (2009). Siden<br />
blomster er så vesensforskjellige fra mennesker<br />
har det tidligere vært utenkelig at<br />
det ville være mulig å krysse dem, men<br />
i perioden 2003 – 2009 klarte Kac sammen<br />
med et team av eksperter å krysse<br />
en Petunia med sitt eget DNA. Blomsten<br />
kalte han «Edunia» (som forøvrig er en<br />
krysning av navnet Eduardo og Petunia),<br />
hvor antistoff fra blodet hans er kombinert<br />
med blomsten.<br />
At det er nettopp antistoff som ble<br />
kombinert med petuniaen er av særlig betydning<br />
for Kac, for det er disse stoffene<br />
som skal motstå skadelige fremmedlegemer<br />
i kroppen. Når et antistoff tvert i mot<br />
blir inkorporert i blomsten, viser dette<br />
hvor beslektet alt liv er med hverandre.<br />
At antistoffene også uttrykkes visuelt<br />
gjennom de røde strekene på blomsten,<br />
bidrar ytterligere til å uttrykke det menneskelige<br />
i blomsten.<br />
I masteroppgaven tar Vaage utgangspunkt<br />
i disse verkene for å diskutere<br />
hvordan kunsten skal forholde seg til<br />
etikken. Hva vekker kunsten i oss Bidrar<br />
det til diskusjon om bioteknologi Og<br />
hvor langt kan man gå i kunstens navn<br />
Tverrfaglig kunsthistorie<br />
Kunsthistoriestudent Nora Sørensen Vaage er opptatt av hvordan kunsten forholder seg til<br />
etiske spørsmål.
Change language