You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
som Maria Valeria, konen til innehaver<br />
Carlo Nicolosi Asmundo. Vennlig geleider<br />
hun oss inn gjennom porten og ut mot<br />
hagen på den andre siden. For en utsikt!<br />
Hagen og hovedbyggene befinner seg<br />
på et eget platå, mens i dalen under oss<br />
bukter vinrankene seg utover. I det fjerne<br />
er havet knallblått. Side om side med<br />
vinrankene ligger skoger med mektige,<br />
grønne trær som ser ut som om de har<br />
stått der i århundrer.<br />
Vi er heldige. Maria Valeria kan fortelle<br />
oss at hun reiser på ferie allerede neste<br />
morgen og gården vil stenges for besøkende.<br />
Hennes mann har allerede reist av<br />
gårde og foruten henne er det på dette<br />
tidspunkt bare noen få medarbeidere til<br />
stede. Generelt er det en rolig periode i<br />
vinindustrien og de fleste er på ferie. Men<br />
allerede midtveis i september begynner<br />
den mest intensive perioden i vinåret, la<br />
vendemmia, innhøstningen av vindruene.<br />
Velkjente smaker<br />
Etter en liten omvisning der vi får se<br />
lokalene og redskapene som brukes<br />
under prosessen for å lage vin, kommer<br />
vi til høydepunktet, selve smakingen. Det<br />
Snart klar til innhøsting<br />
Vindruen Nerello Mascalese er typisk for Etna-regionen.<br />
som en gang var en stall er nylig bygget<br />
om til et nydelig lokale der det med tiden<br />
også skal være mulig å smake på enkle<br />
retter tilpasset vinen. Giuseppe og jeg<br />
setter oss til rette ved et lite bord, mens<br />
Maria Valeria henter glass,<br />
opptrekker og vinene vi skal<br />
få smake. Først smaker vi på<br />
Etna Rosso og Etna Bianco,<br />
som er hentet fra baseutvalget.<br />
Det er disse vinene<br />
Giuseppe er mest interessert<br />
i. Her er det kun brukt<br />
de lokale vindruene som<br />
er typiske for Etna; hovedsakelig<br />
Nerello Mascalese<br />
for den røde og Carricante for den hvite,<br />
navn som for meg til nå er ukjente.<br />
Det å smake på vin er for meg en vanskelig<br />
prosess. Jeg kjenner forskjell på<br />
smakene og duftene, men når jeg skal<br />
forsøke å beskrive det jeg smaker kommer<br />
jeg til kort. Etter å ha vendt litt på<br />
glasset, luktet, vendt litt igjen og smakt,<br />
syntes jeg imidlertid å komme frem til at<br />
disse vinene er friske, med en smak som<br />
minner om blomster. Den hvite er nesten<br />
syrlig, er det et hint av epler<br />
Som mye annet<br />
er også vin en<br />
motevare.<br />
Maria Valeria lar oss smake på enda<br />
en vin, en hvitvin med tittelen Fiore<br />
(blomst). Etter en slurk får jeg umiddelbart<br />
assosiasjoner til røde viner. Den<br />
er fyldig med et hint av krydder og tre<br />
som jeg forbinder med litt<br />
kraftige rødviner. Det hele<br />
er veldig velkjent og minner<br />
meg om flere viner jeg har<br />
smakt tidligere. Maria Valeria<br />
kan fortelle at denne vinen<br />
har ligget på eikefat i åtteni<br />
måneder, noe som nok er<br />
avgjørende for mine assosiasjoner.<br />
Jeg undrer meg over<br />
hvordan dette kan påvirke<br />
smaken i så stor grad, men jeg liker vinen<br />
og når vi forlater gården har jeg med meg<br />
en flaske av denne samt en Etna Rosso.<br />
Giuseppe på sin side er kun interessert i<br />
å kjøpe basisvinene Etna Rosso og Etna<br />
Bianco.<br />
Kjøpmannsåndens pris<br />
Dagen etter tar vi for oss de mer nordliggende<br />
områdene av Etna. Vi er høyere<br />
oppe i dag og befinner oss på et utstrakt<br />
slettelandskap nedenfor vulkanen. Det<br />
er utrolig vakkert her! Det underlige er<br />
at overalt får jeg øye på (tilsynelatende)<br />
ubebodde villaer. De ser eldgamle ut, er<br />
store og majestetiske, men helt forlatte.<br />
Hagene er gjengrodde, murpussen flasser<br />
av og det ser ut som om ingen har tatt<br />
dem i bruk på et århundre – minst. Jeg<br />
undrer meg over hvorfor ikke noen tar<br />
hånd om disse perlene og gjenforener<br />
dem med sin fordums glans. Mens jeg fantaserer<br />
om å pusse opp min egen eventyrvilla<br />
ankommer vi Azienda Gambino. Også<br />
denne vingården ligger nydelig til med et<br />
panorama som får meg til å dagdrømme<br />
om et idyllisk liv på landet. Selve vinrankene<br />
ligger trappevis oppover skråningen<br />
på platåer bygget av lavasteiner. Og også<br />
her produseres det selvsagt Etna DOC. Vi<br />
er mer enn villige til å smake.<br />
På en terrasse med utsikt over landskapet<br />
får vi servert vin i romslige glass samt<br />
et fat med biter av ulike oster produsert<br />
i lokalområdet. Vi får smake Etna Rosso<br />
og Etna Bianco, samt et utvalg av andre<br />
viner som gården produserer. Sulten<br />
som jeg er (det nærmer seg lunsjtider)<br />
forsyner jeg meg grådig av ostefatet mens<br />
jeg nipper fornøyd til vinen. Giuseppe<br />
derimot er både konsentrert og kritisk.<br />
Han liker vinen men syntes at smaken av<br />
eik er såpass intens at den karakteristiske<br />
smaken av druene tildekkes. Innehaveren<br />
22
Change language