IKON - Atrium

More documents

Recommendations

Info

Rett før sommeren i 2008 bestemte jeg meg for å reise til Sør-Afrika for å jobbe med frivillighetsarbeid. Visst har jeg puttet penger på bøsse før, sendt en SMS med god samvittighet til ulike aktører som skal videreføre hjelpen, men hvordan føles det egentlig å være den som ut- Kommentar Det er ikke lett å hjelpe når man ikke vet hvem som trenger hjelp, hva de trenger, og om hjelpen i det hele tatt kommer frem. En håndsutstrekning som når frem Tekst og foto: Ingrid Marie Andersen ingrid.mariea@gmail.com fører hjelpen med egne hender Og hvem trenger egentlig hjelp Afrika HVILKEN FARGE ER DU, DA Jeg søkte på nettet. Her kunne jeg velge å jobbe i flere land og hjelpe til på mange forskjellige områder. Ville jeg passe løver Jobbe på sykehus Bygge skoler Hvordan velger man ut hvem man skal hjelpe Jeg tok en råsjangs på å jobbe på en skole i Sør-Afrika. Undervise kunne jeg vel. Engelsk kunne jeg òg. Et par trykk på internett og vips så var reise, opphold, arbeid, kost og losji i boks. Tilsynelatende 12
i alle fall. I Norge følte jeg meg veldig trygg på opplegget. En norsk organisasjon ringte meg, gav meg alle detaljer, passet på meg og sendte meg av gårde. Når flyet landet hadde jeg ikke lenger noe med dem å gjøre, da var det den afrikanske organisasjonen som tok over. De ringte ikke, og de var umulige å få tak i, selv når jeg besøkte kontoret deres. Men jeg ble plukket opp og sendt dit jeg skulle, hvordan dette ble ordnet vet jeg ikke. Som hvit i Sør-Afrika ble jeg lagt merke til ettersom jeg bodde i de fattigere områdene hvor det er få hvite folk – få rike folk. Det er vanskelig når man føler skam over sin egen hudfarge fordi man ikke passer inn, eller fordi det hentyder til tykkelsen på lommeboken din. Når vi dro på kino måtte vi krysse av for hudfargen vår på et stykke papir før vi gikk inn. Å måtte definere seg selv på den måten hjelper ikke i den evige kampen om en verden uten raseskille. Ville jeg passe løver Jobbe på sykehus Bygge skoler penger var jeg ubrukelig. Det endte med at flere av oss måtte finne arbeid på egenhånd; jeg valgte et hjem for utviklingshemmede barn hvor behovet for hjelp var enormt. Pengene hadde jeg spart opp for å hjelpe, men de gikk til feil mottaker. Hvorfor skal en afrikansk organisasjon sitte igjen med et solid overskudd, når de som faktisk trenger hjelp ikke får noen ting Er plutselig jeg med på å øke gapet mellom de rike og de fattige i Sør-Afrika På en annen side fikk jeg fysisk hjelpe til, og til sist er det dét som har hatt betydning for meg. Stuet inne på små rom var det seks senger, seks stoler, seks barn, én tv, ingen vinduer. Til sammen 60 barn, seks pleiere på dagtid, to pleiere om natten. Så få pleiere skulle altså ta seg av 60 handikappede barn. 90 prosent av dem hadde AIDS. De fleste døde før de ble 14 år. MAT OG VANN ELLER SOL OG LEK Det var umenneskelige levekår. Pleierne jobbet konstant i 10 – 12 timer, de gjorde alt de fikk tid til; skiftet, vasket og matet. Behovene for frisk luft, lek og et glimt av sola ble satt til side fordi det ikke var nok tid, ikke nok arbeidskraft. Lekerommet som tidligere frivillighetsarbeidere FANGET I MØRKET Jeg betalte i overkant av 60.000 kroner totalt for denne turen, for dertil å bli stuet inn på et lite uisolert rom, uten mat, sammen med flere andre frivillighetsarbeidere. Vi fikk ikke kost og losji hos en familie slik vi var lovet, og vi fikk ikke den arbeidsplassen vi ble forespeilet. Da jeg møtte opp på skolen der jeg i utgangspunktet skulle jobbe, ble jeg sendt inn til rektors kontor. Hun fortalte meg at de ikke hadde bruk for arbeidskraft, men hvis jeg hadde penger tok de gjerne imot det. Kunne jeg ikke bare ringe mamma og pappa og spørre dem Hadde jeg ikke engang ti rand i lommen At det var ukomfortabelt å bli presset for penger av en rektor på en barneskole er en underdrivelse. Jeg måtte bare dra derifra uten å ha bidratt på noen måte. Penger hadde jeg jo ikke, de var forhåndsbetalt, og uten 13
Page 1 and 2: Atrium Studentmagasinet for Humanis
Page 3 and 4: It’s the time... of the season Le
Page 5 and 6: Som blodårer Kunstneren Eduardo Ka
Page 7 and 8: Smakebit av «Kløft deg litt ned»
Page 9 and 10: torisk mellom i dag, middelalder el
Page 11: menheng: - Alt dette er beslektet m
Page 15 and 16: Dikt Lars 22, på vei hjem fra byen
Page 17 and 18: IKON Solveig Hesvik Frøyen 17
Page 19 and 20: lands, og i alle fall i den regnful
Page 21 and 22: et overveldende panorama. Det vulka
Page 23 and 24: kan bekrefte dette, men legger unns
Page 26: IKON Åshild S. F. Thorsen
Page 29 and 30: Grønskedraum Konseptkunst av Chris
Page 31 and 32: liten penselmann mot malepalettar s
Page 33 and 34: Studenter har meninger om det meste
Page 35 and 36: - Vi gjør mye foliestriping og har
Page 38 and 39: Kom- mentar For ung eller for gamme
Page 40 and 41: IKON Mona Maria Løberg
Page 42 and 43: Kultur Jakten på Tommy & Tigern De
Page 44 and 45: Samfunn Afrikas siste koloni Ikke a
Page 46 and 47: Teater Satser på ungdom Barn og un

IKON - Atrium

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?