IKON - Atrium

More documents

Recommendations

Info

nerelt. I en og samme forelesning kan Steiner forelese om kirkekunst i middelalderkirker og bildebruk i menighetsblader. – Ja, det er veldig bredt – vi har vært innom alt fra hulemalerier til youtube allerede. I dette emnet er det ikke så mye kunstnerens intensjoner med bildet eller hvordan bildet ser ut i sin materielle form som er interessant, men heller bruken av det. Vinklingen på faget er utformet på Steiners egne erfaringer fra gammelegyptisk religion. – Jeg begynte på min doktorgrad med et ikonografisk studie av bilder, og et slikt perspektiv kan selvsagt si mye om eksempelvis historisk utvikling, men så står man igjen med en slags tomhet over hva bildene egentlig er for noe, forteller han. Jeg skiftet da retning for å se hva bildene gjør, og hvordan de brukes i en sammenheng. Det er denne type tanker jeg ønsker studentene skal gripe tak i. Religionsvitenskaplig bidrag Når kunsthistorie som egen disiplin allerede finnes ved samme fakultet, kan man undres på intensjonen bak enda et emne med fokus på den visuelle delen av kulturen. Religiøs utsmykning skulle nå være behørig representert i kunsthistorien, og i nyere publikasjoner om visuell kultur inngår også religion som tema. – Selv om man tar opp religion i kunsthistorie, så kan religiøse bilder være noe ganske annet enn det bilder er i en kunsthistorisk sammenheng Studentene ved faget er altså ikke fullstendig overlatt til youtube og flanellografer. og innenfor visuell kultur, utdyper Steiner. – Vi prøver blant annet gjennom en antropologisk tilnærming å undersøke hvordan guder er til stede i bilder, og hvordan bilder kan brukes i ritualer eller magi. Med andre ord alle disse kreftene som religioner kan ilegge bilder. – Det har i debatten om visuell kultur vært diskutert om det visuelle kan integreres i fagene slik som tekst er, fremfor å lage egne emner eller fag. Trenger man egentlig et eget emne til det visuelle i religion – Det kunne vært fornuftig å integrere temaet, og det har allerede vært en del av faget. Problemet er at man ikke får fordypet seg i det, men snarere leser et par kapitler. Steiner ser videre for seg at flere vil kunne ha utbytte av perspektivet religionsvitere kan tilby visuell kultur. – I debatten om visuell kultur, som særlig drives fremover av Elkins (James, teoretiker, red.anm), er religionsbildene i høy grad utelatt. For en religionshistoriker ser man at en av de mest sentrale menneskelige måtene å bruke bilder på blir glemt. Religionsviternes perspektiv kan eksempelvis bidra i debatten om «the visual turn», ifølge Steiner. Flere teoretikere baserer seg på tanken om at det moderne samfunnet skiller seg betraktelig fra tidligere perioder, ettersom det visuelle nå skal ha fått en dominerende rolle. Steiner er enig i at bilder kanskje omgir oss i dag på en annen måte enn tidligere. Samtidig mener han at bilder også har hatt en viktig rolle i tidligere epoker. Der man ikke har vært konstant omgitt av visuelle uttrykk, vil bildet ha hatt en desto større påvirkningskraft på mennesket. Bildearbeider Fagansvarlig for Visuell kultur og religion Pål Steiner. I bakgrunnen henger hans egne visuelle studieobjekter fra gammelegyptisk religion. Bildebål Sammenligning mellom fortiden og nåtidens bildepraksiser er et gjennomgående tema i emnet Religion og visuell kultur. Og de som måtte tro at kraften i bilder er begrenset til fortidens kulturer, kan forsøke en liten øvelse: prøv å ødelegge et fotografi av en person som står deg nær. De fleste vil oppdage at representasjonen snarere er en presentasjon av det avbildede, og bildets betydning. En annen påminnelse om bildets posisjon i samfunnet er den siste månedens hendelser hvor først en pastor ønsket å brenne koranen, hvor så pastorens eget bilde ble kastet til flammene. For Steiner står det i en sam- 10
menheng: – Alt dette er beslektet med hvordan religioner har behandlet bilder opp gjennom tidene. Det er koplingen mellom det som skjer rundt oss nå og det som har skjedd for lenge siden vi er interessert i. Å lage bål av bilder griper inn i et tema Steiner er spesielt opptatt av, nemlig ikonoklasme. Temaet blir også diskutert i neste nummer av DiN – Tidsskrift for religion og kultur, hvor Steiner sammen med stipendiatkollega Christian Bull er gjesteredaktører. I studiet av ikonoklasme blir også selve bildene viktige, forklarer Steiner, med referanse til den kommende publikasjonen. – Studerer man de religiøse tekstene vil ikonoklasme se annerledes ut enn om man studerer hvordan bildene ødelegges. En tekst kan si at man skal ødelegge bildet for å ikke dyrke avguder, men måten bildet angripes på avslører at man faktisk ønsker å ta livet av noen. Og da ser man ikke dette som falske, meningsløse bilder lenger, forklarer han. Populære uttrykk Bilder kan altså gi tilleggsinformasjon til studiet av religion som man ikke finner i tekst alene. Ikke minst gjelder det den mer populærkulturelle delen av religionshistorien. – Det visuelle har gjerne blitt brukt på en annen måte enn man skulle tro. Det kan gi et annet bilde, ofte en mer folkelig variant enn de teologiske tekstene som religionshistorikere gjerne er opptatt av. Slikt sett åpner bildefokuset for lekfolkets praksiser, i tillegg til de religiøse ekspertenes stemmer. Også det tilsynelatende evige skillet mellom høyog lavkultur utfordres gjennom brillene til visuell kultur. – Man kan se for seg at man observerer de bedende som i en flott kirke i Italia fremfor å forholde seg til nydelig renessanse- eller middelalderkunst henvender seg til en plastfigur med julelys på, eksemplifiserer Steiner. Men selv i en verden av bilder understreker han tekstens viktighet, og legger til at for å forstå eksempelvis karikaturstrider, er det nødvendig å ha kunnskaper om religiøse tekster om bilder. Studentene ved faget er altså ikke fullstendig overlatt til youtube og flanellografer, noe som kanskje også er betryggende for flere i fagmiljøet. – En av de første reaksjonene på opprettelsen av dette emnet, var at (faget) religionsvitenskap responderte med et fellesprosjekt kalt «Religion og tekst». Så bilder er nok ikke det som står i sentrum for faget, ler Steiner. Bruksbilder Nytt fokus på gamle tema. Jane Skoldli, masterstudent og fagutvalgsleder, er en av studentene ved Religion og visuell kultur i høst. Interessen for tematikken i emnet har hun hatt lenge, men uten å kunne sette navn på den. – Kanskje har det en sammenheng med at subdisiplinen visuell kultur ikke er så gammel, forklarer hun. Skjoldli legger til at det er så mangt i religioner som kommuniseres visuelt, men at bilders meningsinnhold påvirkes av mennesker og utvikles konstant. Det er særlig det kognitive aspektet ved bilder hun ønsker å se videre på i studiene. – Det er interessant hvordan bilder kan motivere og overbevise – hvordan bilder brukes og blir brukt, mener Skjoldli og tilføyer: – Hvis et religiøst bilde er anerkjent og appellerer, så sier det noe om kulturen det opptrer i. Det sier noe om hva man relaterer seg til og hva man ønsker av guden sin. Slik kan et bilde fortelle mye. Hun vurderer å bruke visuelt materiale metodisk i sin egen masteroppgave, hvor religiøse autoriteter er foreløpig tema: – Eksempelvis kan man benytte seg av undersøkelser der et utvalg får knytte assosiasjoner til et presentert bildemateriale. Med bakgrunn i utviklingen av * I motsetning til bildekulturen, er faget Religion og visuell kultur av en mer forgjengelig kvalitet. Emnet har kun undervisning høsten 2010. Se også Nomadikon http://nomadikon.net/ Ekfrase, tidsskrift for visuell kultur DiN Tidsskrift for religion og kultur Nytt blikk Jane Skjoldli vil bruke visuelle metoder i masteroppgaver. egen oppgave, ser Skjoldli for seg at Religion og visuell kultur kan gi et kompetansemessig rammeverk for hvordan mennesker forholder seg til religiøse bilder. At det kanskje ikke er et tema som har stått først i metodebøkene for religionsvitenskap, tar hun derimot ikke så tungt. – Jeg ønsker ikke å dvele ved det neglisjerte, men heller trekke frem det spennende ved at det nå kommer inn i faget. Perspektivet fra visuell kultur kan bidra mye, og er et fascinerende felt. 11
Page 1 and 2: Atrium Studentmagasinet for Humanis
Page 3 and 4: It’s the time... of the season Le
Page 5 and 6: Som blodårer Kunstneren Eduardo Ka
Page 7 and 8: Smakebit av «Kløft deg litt ned»
Page 9: torisk mellom i dag, middelalder el
Page 13 and 14: i alle fall. I Norge følte jeg meg
Page 15 and 16: Dikt Lars 22, på vei hjem fra byen
Page 17 and 18: IKON Solveig Hesvik Frøyen 17
Page 19 and 20: lands, og i alle fall i den regnful
Page 21 and 22: et overveldende panorama. Det vulka
Page 23 and 24: kan bekrefte dette, men legger unns
Page 26: IKON Åshild S. F. Thorsen
Page 29 and 30: Grønskedraum Konseptkunst av Chris
Page 31 and 32: liten penselmann mot malepalettar s
Page 33 and 34: Studenter har meninger om det meste
Page 35 and 36: - Vi gjør mye foliestriping og har
Page 38 and 39: Kom- mentar For ung eller for gamme
Page 40 and 41: IKON Mona Maria Løberg
Page 42 and 43: Kultur Jakten på Tommy & Tigern De
Page 44 and 45: Samfunn Afrikas siste koloni Ikke a
Page 46 and 47: Teater Satser på ungdom Barn og un

IKON - Atrium

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?