Samlefil - Norsk studentorganisasjon

INNKALLING TIL LANDSSTYREMØTE 3
Dette er foreløpig innkalling til landsstyremøte 3 12/13, 08.-10.02.2013. Møtet finner sted
på Thon Hotell Halden. Vi starter opp kl 12:00 fredag, og holder på til kl. 15:00 søndag.
Innkallingen går ut til NSOs medlemslag samt påmeldte representanter og observatører.
Sakspapirene er også lagt ut på student.no, både som samlefil (uten protokoller) og
enkeltvis. De sendes kun i papir til de som har bedt om det i påmeldingen. Legg merke til
at protokoller uansett ikke vil bli sendt ut i papirversjon, de legges kun ut på nettsiden.
Dersom noen har problemer med å få skrevet de store dokumentene på sin institusjon,
så send en e-post til nso@student.no og vi sender de i papir til dere.
Vi oppfordrer til å komme med endringsforslag til sakene i forkant av møtet. Disse vil
senest bli utlevert ved møtestart. Frist for forhåndsinnlevering er mandag 4.februar.
Forslagene sendes inn via https://survey.enalyzer.com/pid=d7f7catd.
Tirsdag 5. februar kl 13:00-14:00 har AU spørretime på nett. Spørretimen finner dere på
student.no. Da kan dere stille spørsmål til sakene som skal opp på møtet. Lurer dere på
noe før den tid, eller det er behov for ytterligere avklaringer i forhold til dokumentene eller
det praktiske, så send en e-post til nso@student.no.
Transport:
Den enkleste måten å reise til Halden fra Gardermoen/ Oslo er tog. Togbilletter kan ikke
bestilles gjennom ViaTravel, men må kjøpes på nsb.no.
Togtider:
Fra Oslo: kl 09:02/ 10:02, ankomst 10:45/ 11:45
Fra Gardermoen med NSB (bytte på Oslo S): 08:03 eller 09:03
Ved tidlig bestilling er det mulig å få Miniprisbillett med NSB.
Reiser til Oslo bestilles på ViaTravel om du skal reise med fly (gjelder kun de som NSO
skal dekke kostnadene for). Informasjon om ViaTravel bestillingen finner du på
intranettet. Alle som meldes inn som landsstyrerepresentanter får bruker på intranettet.
Tilbake til Oslo går det tog fra Halden kl 15:10 og 16:05. Dere kan da regne med å være
på Gardermoen kl 17:57

Hotellet ligger i gangavstand fra togstasjonen.
http://www.thonhotels.no/hoteller/land/norge/halden/thon-hotel-halden/bil-togfly/#tabmenuanchor
Innmelding av landsstyrerepresentanter:
Dersom dere har endret valgte representanter, eller ikke sendt inn skjema for innmelding
av valgte representanter fra deres samskipnad må dette gjøres snarest. Skjema ligger
finner dere her: http://student.no/wp-content/uploads/2011/01/Skjema-for-innmedling-av-
Landsstyrerepresentanter-2012-2013-docx-70500.pdf Skjema sendes til
nso@student.no.
NSO dekker reise og opphold for følgende:
- Valgte landsstyrerepresentanter fra samskipnadskretsene
- Kontroll- og organisasjonskomiteen
- Valgkomiteen
- Ordstyrere
- En observatør fra ISU, SAIH og studentrepresentanter fra NOKUT, Lånekassen og
Samordna opptak.
- En observatør fra hver av NSOs politiske komiteer.
Praktisk tilrettelegging:
Vi vil gjerne legge til rette for at alle skal kunne delta. Dersom du har behov for
tilrettelegging om det gjelder mat, tilgjengelighet eller andre ting er det viktig at du gir
beskjed.
Overnatting:
NSO booker overnatting på bakgrunn av påmeldingen. Det benyttes dobbeltrom. Dersom
du har behov for enkeltrom må dette godkjennes i forkant av møtet.
Se økonomireglementet for refusjonsregler og krav om oppmøte: http://student.no/wp-
content/uploads/2011/01/%C3%98konomireglement-for-NSO-gjeldende-fra-
01.07.2012.docx-73150.pdf
Ta kontakt på nso@student.no om du lurer på noe!
Vi gleder oss!
Hilsen Øyvind, André, Erin, Trine, Jorid, Nils Magne, Morten og Tord.

SAKSPAPIRER TIL LANDSTYREMØTE 3 2012/2013
Saksnummer Tittel Side
LS3 00.00-12/13 Konstituering 1
LS3 00.09-12/13 Godkjenning av innkalling 1
LS3 00.10-12/13 Godkjenning av saksliste 3
LS3 00.11-12/13 Godkjenning av tidsplan 5
LS3 00.12-12/13 Valg av redaksjonskomité 1
LS3 01.00-12/13 Rapporter 6
LS3 01.15-12/13 Arbeidsutvalgets rapport 7
LS3 01.16-12/13 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport 20
LS3 01.17-12/13 Valgkomiteens rapport 21
LS3 01.18-12/13 Rapporter fra tillitsvalgte 22
LS3 01.19-12/13 Rapport International Students Union 28
LS3 01.20-12/13 Rapport SAIH 31
LS3 01.21-12/13 Protokollsaker 34
LS3 01.21.01-12/13 AUs protokoller Kun nett
LS3 01.21.02-12/13 LS-protokoll Kun nett
LS3 02.07-12/13 Økonomirapport 35
LS3 02.08-12/13 NSOs lokaler 43
LS3 03.08-12/13 Resolusjoner 46
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer 51
LS3 03.09.01-12/13
LS3 03.09.02-12/13
LS3 03.09.03-12/13
Ettergodkjenning av høring: NOU 2012:15 Politikk for
likestilling
Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i
forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for
undervisningsåret 2013-2014
Ettergodkjenning av høring: Forslag til ny forskrift om
stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og
behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom
m.m.
54
57
58

Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i 59
LS3 03.09.04-12/13 utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9 (heving av
underholdskravet)
Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i 60
LS3 03.09.05-12/13 forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for
undervisningsåret 2012-2013
LS3 03.09.06-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til endring i
62
forskrift om forrentning og tilbakebetaling av
utdanningslån 2013
LS3 03.09.07-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til endring av 63
unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift
Ettergodkjenning av høring: Innspill til forslag til
64
LS3 03.09.08-12/13 endring med GSU-lista
LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform 65
LS3 06.09-12/13 Innstilling til landsmøtet LM3 2013 103
LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram for NSO 2013/2014 103
LS3 06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring for NSO 2013/2014 108
LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 113
LS3 06.09.04-12/13 Godkjenning av forretningsorden 122
LS3 06.09.05-12/13 Årsrapport for NSO 2012 128
LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd 155
LS3 06.09.07-12/13 Resolusjoner 161

Landsmøtet Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Landsstyret
Saksnummer LS3 00.00-12/13
Gjelder Konstituering
1
1
2
3
Vedlegg i saken:
1. Forslag til saksliste LS3 12/13
2. Forslag til tidsplan LS3 12/13
4
KONSTITUERING
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
FORMÅL
Vedta konstitueringssakene som skal sette en praktisk ramme for møtet.
SAKSPRESENTASJON
LS3 00.09-12/13 Godkjenning av innkalling
LS3 00.10-12/13 Godkjenning av saksliste
LS3 00.11-12/13 Godkjenning av tidsplan
LS3 00.12-12/13 Valg av redaksjonskomiteer
VURDERING
LS3 00.09-12/13 Godkjenning av innkalling
Foreløpig innkalling til landsstyremøte 3 (LS3) ble sendt pr. e-post og lagt ut på www.student.no
innen fristen fastsatt i vedtektene. Sakspapirer og endelig innkalling skal være klar senest to uker
før møtet i henhold til vedtektene. AU foreslår at LS godkjenner innkallingen.
LS3 00.10-12/13 Godkjenning av saksliste
Foreløpig saksliste ble sendt ut sammen med midlertidig innkalling.
LS3 00.11-12/13 Godkjenning av tidsplan
Tidsplanen skal gi ordstyrerne mulighet til å sikre en best mulig gjennomføring av møtet. AU
foreslår at LS godkjenner den foreslåtte tidsplanen (vedlegg 2).
LS3 00.12-12/13 Valg av redaksjonskomiteer
AU har valgt å innstille på at man har redaksjonskomité på følgende saker:
LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform
LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram for NSO
LS3 06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring for NSO
LS3 00.00-12/13 Konstituering
2 sider

37
Fra forretningsorden for landsstyret:
2
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
1.6. Redaksjonskomiteer
Landsstyret kan, ved behov, velge redaksjonskomiteer for å behandle saker i løpet av møtet. En
redaksjonskomité skal bestå av tre til fem personer. Kun representanter med tale- og forslagsrett
kan velges som medlem av en redaksjonskomité. Det velges ingen leder for komiteen.
1.6.1. Mandat for redaksjonskomiteer
Redaksjonskomiteens mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag til
vedtak. Dette gjøres ved å innstille på de enkelte forslagene. Komiteens innstilling skal ta hensyn
til debatten i møtet. Komiteen har anledning til å komme med redaksjonelle eller omforente forslag.
Komiteen kan ikke komme med forslag som har nytt meningsinnhold enn det som er fremmet
innen for møtets frister i gjeldene sak. Komiteen kan komme med delt innstilling ved uenighet, det
skal da fremkomme hvem som står bak de ulike innstillingene. Komiteen presenterer sitt forslag til
innstilling skriftlig og muntlig i møtet før votering.
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
INNSTILLING
Innkallingen godkjennes
Sakslisten godkjennes
Tidsplanen godkjennes
Som redaksjonskomité for utdanningspolitisk plattform velges:
xx, xx, xx, xx, xx (legges fram på møtet)
Som redaksjonskomité for arbeidsprogram velges:
xx, xx, xx, xx, xx (legges fram på møtet)
Som redaksjonskomite for organisasjonserklæring velges:
xx, xx, xx, xx, xx (legges fram på møtet)
LS3 00.00-12/13 Konstituering side 2

3
LS3 00.00-12/13 Konstituering vedlegg 1
1
2
VEDLEGG 1: SAKSLISTE LS3
LS3 00.00-12/13
LS3 00.09-12/13
LS3 00.10-12/13
LS3 00.11-12/13
LS3 00.12-12/13
LS3 01.00-12/13
LS3 01.15-12/13
LS3 01.16-12/13
LS3 01.17-12/13
LS3 01.18-12/13
LS3 01.19-12/13
LS3 01.20-12/13
LS3 01.21-12/13
LS3 01.21.01-12/13
LS3 01.21.02-12/13
LS3 02.07-12/13
LS3 02.08-12/13
LS3 03.08-12/13
LS3 03.09-12/13
Konstituering
Godkjenning av innkalling
Godkjenning av saksliste
Godkjenning av tidsplan
Valg av redaksjonskomité
Rapporter
Arbeidsutvalgets rapport
Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport
Valgkomiteens rapport
Rapporter fra tillitsvalgte
Rapport International Students Union
Rapport SAIH
Protokollsaker
AUs protokoller
LS-protokoll
Økonomirapport
NSOs lokaler
Resolusjoner
Ettergodkjenning av høringer
LS3 03.09.01-12/13 Ettergodkjenning av høring: NOU 2012:15 Politikk for likestilling
LS3 03.09.02-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av
utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014
LS3 03.09.03-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til ny forskrift om stønad til dekning av
utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for
sykdom m.m.
LS3 03.09.04-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i utlendingsforskriften §§
10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet)
LS3 03.09.05-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av
utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013
2 sider

4
LS3 03.09.06-12/13
Ettergodkjenning av høring: Forslag til endring i forskrift om forrentning og
tilbakebetaling av utdanningslån 2013
LS3 03.09.07-12/13
LS3 03.09.08-12/13
LS3 06.07-12/13
Ettergodkjenning av høring: Forslag til endring av unntak for studentboliger i
byggteknisk forskrift
Ettergodkjenning av høring: Innspill til forslag til endring med GSU-lista
Utdanningspolitisk plattform
LS3 06.09-12/13 Innstilling til landsmøtet LM3 2013
LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram for NSO 2013/2014
LS3 06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring for NSO 2013/2014
LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013
LS3 06.09.04-12/13
Godkjenning av forretningsorden
LS3 06.09.05-12/13 Årsrapport for NSO 2012
3
LS3 06.09.06-12/13
LS3 06.09.07-12/13
Driftstilskudd
Resolusjoner
Vedlegg 1 til sak LS3 00.00-12/13: saksliste ls3 side 2

5
LS3 00.00-12/13 Konstituering vedlegg 2
1
2
3
4
5
VEDLEGG 2: TIDSPLAN LANDSSTYREMØTE 3
Fredag
12:00-12:30 LS3 00.00-12/13 Konstituering
12:30-13:15 LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer
13:15-13:30 LS3 01.21-12/13 Protokollsaker
13:30-14:00 LS3 02.07-12/13 Økonomirapport
14:00-14:30 Pause med inntegning til UPP-debatten og snacks
14:30-18:30 LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform
18:30-19:30 Middag
19:30-20:15 LS3 03.08-12/12 Resolusjoner
20:15-20:30 LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer
Lørdag
07:30-09:00 Frokost
09:00-10:30 LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram
10:30-10:45 Pause
10:45-12:00 LS3 06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring
12:00-13:00 Lunsj
13:00-14:00 LS3 02.08-12/13 NSOs lokaler
14:00-14:45 LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for 2013
14:45-15:15 LS3 06.09.04-12/13 Godkjenning av forretningsorden
15:15-15:45 LS3 06.09.05-12/13 Årsrapport for NSO
15:45-16:00 Pause med en matbit
16:00-16:30 LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd
16:30-17:30 LS3 06.09.07-12/13 Resolusjoner
19:30 Middag og sosialt
Søndag
07:30-09:30 Frokost
09:30-10:00 LS3 06.09.06-12/13 Votering:
Driftstilskudd
10:00-10:30 LS3 06.07-12/13 Lese red.kom-innstilling på UPP
10:30-11:15 LS3 06.07-12/13 Votering: UPP
11:15-11:45 Lese endringsforslag/ voteringsorden
11:45-12:30 Votering:
NSOs lokaler
Organisasjonserklæring
Arbeidsprogram
12:30-13:30 Lunsj
13:30-14:30 Votering:
Resolusjoner
Resolusjoner LM
Høringer
Budsjett
14:30 Avslutning og hjemreise
1 sider

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 01.00-12/13
Gjelder Rapporter og orienteringer
6
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
Vedlegg til saken:
1. Arbeidsutvalgets rapport
2. Rapport fra KOK
3. Rapport fra VK
4. Rapport fra tillitsvalgte
5. Rapport fra ISU
6. Rapport fra SAIH
7. Rapport fra FFPK
RAPPORTER OG ORIENTERINGER
FORMÅL
Orientere landsstyret om arbeidet i Arbeidsutvalget, VK, KOK, ISU, SAIH, NOKUT, Samordna
opptak, Lånekassen og de politiske komiteene.
SAKSPRESENTASJON
Her rapporterer de organer som har møteplikt eller møterett på LS-møtene i henhold til vedtektene.
AU minner også om følgende vedtak gjort på LS1 10/11:
NSO Landsstyret oppfordrer NSOs medlemslag å dele rapporter om sin virksomhet på
NSOs intranett med en frekvens tilsvarende Landsstyrets møter.
VURDERING
AU ser det som naturlig at de som har møteplikt eller møterett i LS, rapporterer til LS.
I henhold til retningslinjene for faglige og politiske komiteer (oppe til revisjon i sak LS1 05.03-
12/13), skal rapporter fra de politiske komiteene legges frem for LS til orientering, mens rapportene
fra de faglige komiteene skal legges ut på intranettet. LS1 01.04-12/13 Rapporter fra tillitsvalgte
inkluderer derfor rapporter fra politiske komiteer.
INNSTILLING
LS3 01.15-12/13 Arbeidsutvalgets rapport tas til orientering.
LS3 01.16-12/13 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport tas til orientering.
LS3 01.17-12/13 Valgkomiteens rapport tas til orientering.
LS3 01.18-12/13 Rapporter fra tillitsvalgte tas til orientering.
LS3 01.19-12/13 Rapport International Students’ Union tas til orientering.
LS3 01.20-12/13 Rapport SAIH tas til orientering.
LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer
1 sider

7
LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 1
1
2
3
4
5
6
VEDLEGG 1: ARBEIDSUTVALGETS RAPPORT
Arbeidsutvalget har siden LS2 arbeidet med et bredt spekter av saker, som rapporten viser.
Naturlig nok har arbeidet med statsbudsjettkravet vært sentralt. Det faktum at vi nå er inne i et
valgår, gjør arbeidet med partiprogrammene meget viktig. Vi har derfor lagt inn et systematisk
arbeid rundt disse. Samtidig har vi jobbet med Vinterkonferansen og Trippelkonferansen, og
programmet her.
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
ARBEIDSPROGRAMMET
Gratisprinsippet
Den siste perioden har vært preget av at en rekke finske parlamentarikere har fremmet et
lovforslag om å innføre studieavgifter for studenter i Finland fra land utenfor EØS-/EU-området.
Dette er en alvorlig sak også for oss i NSO, for dersom det går gjennom vil Norge være det eneste
land i Europa som ikke krever skolepenger av studenter fra tredjeland. I tillegg har vi et tett
samarbeid med de finske studentorganisasjonene, SAMOK og SYL og vil støtte dem i deres
kampmot innføring av skolepenger. Derfor sendte vi et brev som ga tydelig beskjed om hvorfor
NSO er i mot innføringen, til alle parlamentarikere i Den finske riksdag. Vi har også tatt kontakt
med norske politikere for å oppfordre dem til å ta kontakt med sine søsterparti og forsøke å
overbevise dem om hvorfor de ikke bør støtte forslaget. I tillegg har vi fått media til å dekke saken.
Lik rett til utdanning
I løpet av våren vil det komme tre stortingsmeldinger som potensielt kan bli veldig viktige for NSO,
og hvor vi allerede har vært involvert i form av innspill og møter; en stortingsmelding om bygg, en
om bolig, og en om likestilling. I tillegg er vi inne i en tid hvor det skjer mye statlig utredningsarbeid
angående velferdsordninger, og vi har forsøkt å komme med innspill på mesteparten av det som er
direkte relevant for norske studenter.
I forbindelse med meldingen om bygg har vi siden sist også vært i samtaler med Kommunal- og
regionaldepartementet om regelverk for bygging av studentboliger, og hvordan dette kan forenkles.
På det generelle arbeidet med studentboliger har vi fremdeles godt samarbeid med
samskipnadsrådet. Vi opplever også å få gehør fra flere hold på behovet for en økt
kostnadsramme og et økt tilskudd.
Studentdeltakelse og samarbeid
NSO deltok på European Students’ Unions board meeting i desember. Der ble det vedtatt en ny
plattform om den sosiale dimensjonen, dvs. ESUs politikk på velferd og likestilling i europeisk
høyere utdanning. NSO var svært involvert i arbeidet med denne plattform og det er en stor seir at
mye av vår politikk har blitt en del av ESUs politikk. Vi jobbet også med å utforme ESUs
strategiske prioriteringer som skal gjelde fram til 2015. NSO ble også oppnevnt til å delta på et
studiebesøk til den tyrkiske studentorganisasjonen for å evaluere organisasjonen og vurdere om
den er egnet til å få fullt medlemskap i ESU.
For å fremme utvikling av demokrati og studentbevegelse internasjonalt har vi samarbeid med
studentenes fredspris, og spesielt rundt et arrangement med tidligere fredsprisvinnere i Burma.
13 sider

8
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
Studiekvalitet
Arbeidet med studiekvalitet har preget den siste tiden, særlig i skrivingen av utdanningspolitisk
plattform og nytt arbeidsprogram. Vi ser at sektoren definerer studiekvalitet mer og mer som vi gjør
det, og NOKUT er helt på linje med oss når det gjelder definisjon av både begrepet og mange av
de ulike tiltakene som må til for å bedre studiekvaliteten. Det er vært å nevne KDs
kontaktkonferanse som gikk av stabelen den 15. januar der temaet var nettopp kvalitet i
utdanningen. Der holdt vi et innlegg med våre forventninger om kompetanse og læring, og fikk
belyst viktige problemstillinger som læringsmiljø, infrastruktur, oppdatert pensum og gode
forelesere.
Studentaktiv forskning
På KDs kontaktkonferanse den 15. januar uttalte statsråd Kristin Halvorsen: “Studentaktiv
forskning er fremtidens forskning”! Dette viser at studentbevegelsens arbeid med begrepet nå er
blitt en del av dagligtalen hos landets ledende kunnskapspolitikere. Det sier også noe om hvor stor
plass studentaktiv forskning kommer til å få i den nye forskningsmeldingen, og vi har et stort håp
om å se konkrete tiltak og en retorikk som viser hva vi legger i begrepet. Studentbevegelsen har
jobbet med å etablere begrepet i mange år, og det er først nå vi virkelig ser fruktene av arbeidet.
Det blir spennende å følge fortsettelsen!
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
ORGANISASJONSERKLÆRINGEN
Styrking av de interne kommunikasjonskanalene
NSO har arbeidet videre mot å ha på plass en ny intern kommunikasjonsløsning. Vi nærmer oss
en beslutning om hvilken løsning vi satser på, og kommer utover våren til å teste ut denne.
Økt inkludering av medlemslagene
Arbeidsutvalget gjennomførte i desember en møtekveld for medlemslagene i Oslo. Vi opplever at
de møtende medlemslag hadde mye igjen for møtet i den forstand at man ønsker å forsøke å
oppnå et tettere samarbeid seg i mellom.
Det ble også i desember gjennomført en samling på kontoret i Lakkegata, hvor medlemslag,
samarbeidspartnere og gamle travere møtte opp for å drikke gløgg og spise småkaker. Det var et
godt oppmøte under denne samlingen og arbeidsutvalget opplever dette som en viktig arena for
nettverksbygging og uformell kontakt mellom våre medlemslag og samarbeidspartnere.
Arbeidsutvalget har som vanlig fokusert på å inkludere medlemslagene våre på det daglige
arbeidet med høringer, oppnevninger og foredrag.
Inkluderende arenaer
Når LS3 blir avholdt har NSO arrangert en av de store samlingene for året, Vinterkonferansen. Her
har ledere, nestledere og konsulenter lokalt hatt erfaringsutveksling og workshops. Organisasjonen
har forberedt et spisset program som skal gi mer kunnskap og innspill om ledelse og effektiv
styring av demokratiske organisasjoner. Konferansen er enda ikke avholdt når rapporten sendes
ut, så videre beskrivelse av den kommer i senere rapporter.
Det er og bidratt til flere arrangementer medlemslag iverksetter igjennom de økonomiske
støtteordningene vi har. Fremtidskonferansen som arrangeres i Trondheim som et
fellesarrangement mellom tre av våre medlemslag er til inspirasjon, og noe vi og deltok på med
medlemslagskonsulenten vår.
Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 2

9
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
Kompetansesatsning lokalt
NSOs kursgruppe har bidratt stort til kursing av medlemslag. Kompetansebygging er også i fokus
for Vinterkonferansen.
Kurs holdt for medlemslag i perioden:
HiOA: Studentenes rettigheter ved eksamen.
HiST: Kvalifikasjonsrammeverket.
UiA: Om NSO og NSOs politikk, tale- og debattkurs.
HiB: FoU, praksis i utdanning.
DHS: Tale- og debattkurs, Studentpolitisk arbeid.
HiST: Studentenes rettigheter, tale- og debattkurs.
UiN: Studentpolitisk arbeid (internkommunikasjon og samarbeid).
HiB: NSOs politikk, Heltidsstudenten, UH-sektoren.
HiOA: Om NSO og NSOs politikk, tale- og debattkurs.
HiØ: Om NSO og NSOs politikk, SAK.
HiSF: Om NSO og NSOS politikk, politisk påvirkningsarbeid, studentpolitisk arbeid.
Behandlet søknader – frifond organisasjon
HiØ: Kick-off seminar: 40.000,-
UiS: Skicruise: 0,-
UiS: Organisasjonsseminar: 30.000,-
HSH: Fokusuke psykisk helse: 30.000,-
NHH: Profilering: 0,-
Behandlet søknader – Lokale samarbeidsmidler
UIS og UiA: Formøte til LS: 3378,-
NTNU, UiB og UiO: Universitetssymposium: 18.000,-
NTNU, HiST, DMMH: Framtidskonferansen: 50.000,-
NLA, DHS, DMMH: Studentlederkonferanse for private høgskoler: 50.000,-
Behandlet søknader – internasjonale erfaringsmidler
UiB: Student Forum Litauen: 11.882,-
UIT: Kooperasjon med BOSS: 25.000,-
UiO: Studietur Students at risk: 1180,-
Behandlet søknader – fond for seminarer og konferanser
FKSV: Seminar om arbeidslivstilknytning i SV-fag: 50.000,-
Organisasjonsgjennomgang
I perioden siden sist landsstyremøte har komiteen gjennomført to samlinger, og fullført arbeidet
med å skrive en rapport om hva som er status i organisasjonen og hva som ønskes av endringer.
Vedtektsendringer har i januar blitt ferdigstilt. Komiteens arbeid begynner å gå mot slutten, og det
er på sin plass å takke for et solid arbeid og god dialog.
117
118
119
STATSBUDSJETTKRAV
Arbeidsutvalget startet arbeidet med statsbudsjettkravet 2014 allerede samme dag som det ble
vedtatt, ved gjentatte presseoppslag og intervjuer. Gjennom gjentatt mediaoppmerksomhet har vi
Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 3

10
120
121
122
123
124
125
satt oss som mål å gjøre studentboliger til en naturlig del av den generelle boligdebatten.
Reaksjoner vi har fått fra eksterne aktører, tilsier også at man ved å velge kun et krav, gjør
arbeidet vårt mer oversiktlig.
I tiden etter har vi gjennom stadige møter med fraksjoner på Stortinget, interesseorganisasjoner og
Kunnskapsdepartementet ved statsråd Kristin Halvorsen drevet lobbyarbeid for kravet. Det
oppleves som bolig er en av debattene som kommer til å prege stortingsvalget.
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
VALGPRIORITERINGER
Generelt
Arbeidet med valgprioriteringene har vært omfattende de siste månedene. Flere partier har hatt
siste høringsrunder utenfor partiet før de legger frem siste utkast til diskusjon i partiene. Her har
NSO svart på alle med utgangspunkt i NSOs valgprioriteringer og andre grunnlagsdokumenter.
Ved innspill og møter i UHR har og både sektor og politikere blitt frontet med våre krav. Det er godt
mottatt og UHR har blant annet stilt seg bak vårt studentboligkrav i sine valgprioriteringer.
Flere av valgprioriteringene er også selvsagt saker vi jobber med mot andre prosesser som
forskningsmeldingen, boligmeldingen og budsjettbehandlingene. Dette kommer frem under andre
kapitler i rapporten.
Internasjonalt
Det har vært enorm framgang i arbeidet med å etablere en ordning for utviste studenter. Saken har
blitt omtalt flere ganger i Stortinget og i media, og har også blitt tatt inn i flere parti sine
valgprogramutkast. Peter Gitmark (H) holdt interpellasjon i Stortinget om ordningen den 15. januar
og saken ble dekket senere denne dagen på NRK kveldsnytt. Dette betyr at ordningen har støtte i
Høyre, Venstre, FrP (som dissens) og SV.
Det er en stor glede at førsteårsstøtte for utenlandsstudenter i ikke-vestlige land har blitt vedtatt,
noe som både har vært et ønske fra NSO, og som vår samarbeidorganisasjon ANSA har jobbet
mye for.
Utdanning
Har blitt jobbet med i hovedsak igjennom direkte møter med NOKUT, KD og mot institusjonene i
foraene knyttet til UHR.
NSO har bidratt til å sette fokus på bygningsmasse i perioden. Riksrevisjonens rapport viste
nedslående tall rundt bygningsmasse og NSO var ute i media og reagerte på dette.
Arbeidsutvalget har også vært i kontakt med stortingspolitikere rundt debatter i Stortinget for å få
bygningsmasse til å prege debattene. Arbeidsutvalget vil også særlig trekke frem en kronikk fra
Studentparlamentet ved HiST som et godt bidrag for å sette bygningsmasse på dagsorden.
Bygningsmasse blir trukket fram fra regjeringen som noe de ønsker å prioritere både i revidert
nasjonalbudsjett og stortingsmelding om forskning.
Velferd
I tillegg til det tidligere nevnte arbeidet med studentboliger og studiestøtte, har vi i perioden fortsatt
arbeidet for å bedre permisjons- og studiestøtteordningene for studenter med barn. Særlig opp mot
revidert statsbudsjett har vi jobbet med å få gjennom våre krav for studenter med barn.
Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 4

11
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
ANNET
I desember deltok vi på møte i Brussel med den norske EU-delegasjonen, Norges nasjonalekspert
på utdanningssaker i EU-kommisjonen og ESU for å oppdatere oss, og påvirke Norges holdning
om relevante EU-saker, som f. eks Erasmus for all og Horizon 2020. Dette var veldig lærerikt og vil
gi oss flere påvirkningsmuligheter i framtiden.
Forskningsmeldingen
Arbeidsutvalget har i perioden gjennomført møte med Venstre og Sosialistisk Venstreparti om
forskningsmeldingen. Arbeidsutvalget gjennomførte dessuten et møte med nærings og
handelsministeren med fokus på næringslivsrettet forskning og open access. Arbeidsutvalget
opplever å få godt gehør for Norsk studentorganisasjons krav til forskningsmeldingen, spesielt
under området Open Access og studentaktiv forskning. Arbeidsutvalget deltok også på konferanse
i regi av UNESCO-kommisjonen med tema Open Access. Når det gjelder studentaktiv forskning
har man hatt tett dialog med Kunnskapsdepartementet vedrørende utforming av dette kapittelet.
Kristin Halvorsen uttrykte også sin begeistring for studentaktiv forskning under kontaktkonferansen
15.1.2013. NSO hadde en sak i media vedrørende tellekantsystemet i Adresseavisen like før jul,
hvor vi fokuserte på de uheldige effektene som følge av tellekantsystemet og fikk også fokusert på
Open Access. Forskningsmeldingen er meldt den 1. mars.
Vi kommer i tiden fram mot landsstyremøtet til å gjennomføre et møte med Arvid Hallén med
spesielt fokus på studentaktiv forskning og Open Access. Vi anser det som viktig å få med
Forskningsrådet på disse prioriteringene. Vi kommer også til å delta på en konferanse med
Forskningsrådet.
Fagbrev
I denne saken har vi vært en del av en allianse bestående av NSO, UHR, EO, Akademikerne og
Unio. Resolusjonen som ble vedtatt på LS2 står sentralt for vårt arbeid. Gledelig er det at arbeidet
ser ut til å bære frukter. Signaler tyder på at regjeringen ikke kommer til å gå inn for fagbrev som
opptak til høyere utdanning.
Underholdskravets påvirkning på studenter
I perioden har vi også arbeidet med den foreslåtte økingen i krav til tidligere og fremtidig inntekt for
å få familiegjenforening, som det er omtrent umulig for studenter å oppfylle.
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
OPPNEVNINGER
Oppnevning til faglig komité for historisk-filosofiske fag: Tor Sivertsen Prestegard (UiB)
Oppnevning til nasjonalt fagråd for musikk: Jan-Christoph Cassel Noven (HiB)
Oppnevning til sakkyndig komité i NOKUT: Runa Næss Thomassen, Marie Gjerde Rolandsen og
Anders Kvernmo Langset.
Oppnevning til nasjonalt fagråd for musikk (vararepresentant): Oda Mathilde Dyrnes.
Oppnevning til nasjonalt fagråd for biofag: Stein Johannessen.
Oppnevning til styret i Samordna opptak: Eirik Strøm Solberg.
Oppnevning til nasjonalt profesjonsråd for arkitektur og landskapsarkitektur: Daniel Ewald.
Valg av vararepresentant for NSO i SAIH-styret: Erika Emilie Langbråten Wilberg
Oppnevning til styret i Samordna Opptak: Sunniva Adam
Oppnevning: LPP-programutvalg - Erasmus: Camilla Hermansen.
Oppnevning til Samordna opptaks nasjonale klagenemnd: Daniel Jensen Furre (UiB), Espen
Bjordal Olsen (UiS), Anja Ziolkowski (NTNU), Siri Knappskog (UiB).
Oppnevning: vara i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning: Maren Lunde.
Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 5

12
203
204
Valg av representant til ISUs ansettelseskomité: Erin Nordal.
Oppnevning: Bolognaekspert: Erin Nordal.
205
206
MEDIESAKER
Under følger et utvalg av saker fra media.
Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 6

13
LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 1
13 sider

208
14
LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 1
209
13 sider

210
15
211
212
Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 9

213
16
214
215
Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 10

17
216
217
Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 11

18
218
219
Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 12

Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 13
19

20
LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 2
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
VEDLEGG 2: KONTROLL- OG ORGANISASJONSKOMITEENS RAPPORT
Kontroll- og organisasjonskomiteen (KOK) består per dags dato av følgende:
Mari Helén Varøy (leder)
Synnøve Mjeldheim Skaar
Anders Rohde
Sigurd Langseth
Aktivitet hos KOK:
Siden forrige landsstyremøte har KOK brukt mesteparten av tiden på å følge opp arbeidet i KOG,
vi er en aktiv deltaker i komiteen.
KOK har dessuten oppfylt sin oppgave som kontrollerende organ i det daglige gjennom å lese og
gi tilbakemelding på sakspapir til AU-møter, samt svare på konkrete spørsmål. Vi har også fått en
henvendelse fra HiG om deres vedtekter som vi svarte på. KOK setter alltid pris på å svare på
henvendelser fra medlemslag.
Vi har gjort tolkninger av vedtektene til NSO, både overfor diverse komiteer, AU og sekretariatet.
Når det kommer til saken om lokaler står det i vedtektene at KOK skal komme med en vurdering
dersom NSO skal kjøpe lokaler, vi har derfor vært hyppig orientert om utviklingen i denne saken fra
AU.
Oslo, 20. januar 2013
Mari Helén Varøy – Synnøve Mjeldheim Skaar - Anders Rohde - Sigurd Langseth
1 sider

21
LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 3
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
VEDLEGG 3: VALGKOMITEENS RAPPORT
Valgkomiteen deltok på LS2. Her gjennomførte VK samtaler med alle landsstyrerepresentanter, og
flere andre tilstedeværende. Dette ble gjort for å starte prosessen med å kartlegge organisasjonen
frem mot de valg som skal gjennomføres på LM.
Valgkomiteen deltar på NSOs Vinterkonferanse.
Siden forrige landsstyremøte har VK særlig jobbet med informasjon om valg som skal publiseres
på nettsidene til NSO og som skal være en del av LM-guiden. VK har også arbeidet med å sette
de ulike fristene knyttet til valg på LM.
Ingrid Foss Ballo har informert om at hun trekker seg som medlem av VK. Supplering vil bli
gjennomført på LS3. VK har hatt dialog med KOK og AU om gjennomføring av denne
suppleringen.
Ellers oppfordrer Valgkomiteen til at organisasjonen tar kontakt og kommer med tips til kandidater
vi kan ta med i vurderingene våre når vi framover skal se på valgene som skal gjøres på
Landsmøtet og senere LS.
På vegne av Valgkomiteen:
Amund Aarvelta, leder
1 sider

22
LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 4
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
VEDLEGG 4: RAPPORTER FRA TILLITSVALGTE
RAPPORT FRA INTERNASJONAL KOMITÉ
Oversikt over interne møter komiteen har hatt:
Siden forrige LS har komiteen gjennomført møter i Oslo 16-18. november og 19-20. desember.
Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på:
Medlemmer fra komiteen har representert NSO på Board Meeting 63 i ESU og møter i SIU.
Arbeidet med mandatet:
IK har arbeidet videre med erfaringsinnhenting om studieavgifter i Europa, og vil levere et
resolusjonsforslag og en utredning til LS3. IK ser med særlig bekymring på utviklingen av den
politiske debatten i Finland i januar.
IK har arbeidet videre med NSOs deltakelse i International Cooperation Working Group. På Board
Meeting 63 i ESU ble det besluttet at aktiviteten til arbeidsgruppen skal fortsette, men integreres i
den nye globale arbeidsgruppa for studentsamarbeid som ble opprettet på Global Student
Leadership Summit i London i fjor høst.
Forhandlingene på EUs langtidsbudsjett og herunder Erasmus-programmet for 2014-2020 er en
viktig prosess i EU i høst. Utformingen av programmet, og ikke minst budsjettrammen er gjenstand
for massiv diskusjon i EUs institusjoner. Samtidig er IK bekymret for at norsk deltakelse i
programmet ikke er garantert og at det mangler tydelige signaler på Kunnskapsdepartementets
intensjon om å delta fullt ut i ”Erasmus For All” i neste periode. Hvis Norge trekker seg helt eller
delvis ut av Erasmus-programmet vil det være et massivt skritt tilbake i form av mobilitet og
internasjonalisering.
6 sider

23
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
RAPPORT FRA VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITÉ
Oversikt over interne møter komiteen har hatt:
VLPK har ikke hatt noen møter siden sist. Første møte for våren er planlagt 18-20 januar.
Ingen fra komiteen har deltatt på noen eksterne møter eller konferanser siden sist, men som nyhet
siden sist jubler vi over at Anna og Tone er valgt til leder i Velferdstinget i henholdsvis Bergen, og
Oslo og Akershus!
Arbeidet med mandatet:
VLPK ønsker å rette en stor takk til LS som valgte å støtte komiteens planlagte konferanse om
likestilling i helsefagene med 30.000. Det vil komme meget godt med. Konferansen er foreløpig
tenkt til å være på UiO, og skal forhåpentligvis bli rimelig å arrangere. Pengene vil hovedsakelig gå
til flybilletter til de fra medlemslagene som er interessert i å delta!
Andre aktuelle saker og problemstillinger:
VLPK er stolt av prosessen som førte til NSOs nye velferdspolitiske plattform, og ønsker å rose
samarbeidspartnere, AU og LS som har debattert og arbeidet med den på en ryddig og konstruktiv
måte. VLPK har smått startet det politiske arbeidet med studentforsikringsordningen som ble
vedtatt i plattformen.
Ola Magnussen Rydje, leder for VLPK
Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-12/13: Rapporter fra tillitsvalgte side 2

24
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
RAPPORT FRA FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉ
Oversikt over interne møter komiteen har hatt:
FFPK hadde tredje arbeidshelg 14.-16.desember
Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på:
FFPK deltok på Unesco-kommisjonens Open Access-konferanse, i Oslo 5.desember.
FFPK har elles i perioden prioritert arbeidet med å ferdigstille Utdanningspolitisk plattform.
Arbeid med mandatet:
FFPK sitt arbeid med Utdanningspolitisk plattform:
- Fekk inn i alt 14 høyringssvar til andre høyringsrunde
- Har fått notat frå mange faglege komitear om undervisnings-, lærings- og vurderingsformer
innanfor deira fagfelt, jf. fellesmandat for dei faglege komiteane.
- Har også fått innspel om praksis om skikkaheit frå mange av dei aktuelle komiteane
- Komiteen har gjennomgått og drøfta alle innspela vi fekk inn
- Med bakgrunn i det har komiteen samanfatta og ferdigstilt vårt forslag til plattform
Heile komiteen deltek på LS3, 8.-10.februar for å støtte og bidra i debatten om plattformen.
Andre aktuelle saker og problemstillinger:
FFPK har sendt høyringssvar på andre forslag til prinsipprogram til Prinsipprogramkomiteen.
FFPK har kome med innspel til AU ang. Trippelkonferansen, med vekt på aktuelle
problemstillingar, eksterne innleiarar og gruppearbeid/organisering av konferansen.
FFPK avventar at forslaget til ny Forskingsmelding blir sendt ut, komiteen vil då jobbe med NSO
sin respons på meldinga saman med dei fagpolitiske i AU.
Anders Kvernmo Langset, Leiar FFPK
Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-12/13: Rapporter fra tillitsvalgte side 3

25
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
RAPPORT FRA STYRET I STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING
Siden forrige periode har det vært to styremøter i Lånekassen, og i forbindelse med det første
styremøtet ble det også avholdt et styreseminar. Utenom forskriftsendringer har styret på disse
møtene innstilt på Lånekassens budsjett for 2014, oppfølging av fornyingen av det digitale
systemet/ LØFT-modulis, samt rentesatser for kommende perioder.
Studentorganisasjonens (NSO, EO og ANSA) forslag til forskriftsendringer har blitt diskutert, og det
har blitt innstilt på hvilke forslag som skulle videresendes til Kunnskapsdepartementet. Forslagene
ble vurdert på bakgrunn av kostnadsberegninger, og teknisk mulighet for gjennomføring innenfor
omtalte periode. Styret har ikke myndighet til å foreslå forskriftsendringer med betydelige
økonomiske konsekvenser. Følgende forslag angående høyere utdanning ble innstilt:
Forskriftsendringsforslag for tildeling av studiestøtte for 2014-2015 oversendt til
Kunnskapsdepartementet
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
Knytte årlig justering av støttesatser til justeringen av grunnbeløpet i folketrygden
Øke stipendandelen av skolepengestøtten til 70 prosent for studenter på bachelornivå i land
utenfor Norden
Støtte til første år av bachelorgraden i USA og alle ikke-vestlige land
Utvidelse av ordningen med språklig tilretteleggingssemester fra ett til to semestre
Redusere kravet til opptjeningstid for rett til foreldrestipend fra seks til tre måneder
Fjerne begrensningen i retten til sykestipend fra Lånekassen for søkere som mottar
sykepenger fra NAV
Unntak fra vilkåret om å ha gjennomført tre års utdanning like før undervisningsåret for
opptjening av støtterett for utenlandsk statsborger
83
84
85
De innstilte forslagene på forskriftsendringer for tilbakebetaling av utdanningslån er foreløpig
unntatt offentlighet.
Jorid Martinsen, NSOs representant i styret for Statens lånekasse for utdanning
Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-12/13: Rapporter fra tillitsvalgte side 4

26
86
87
88
89
90
91
92
93
RAPPORT FRA STUDENTREPRESENTANTENE I NOKUTSTYRET
Siden forrige landsstyremøte har nye studentrepresentanter blitt oppnevnt av
kunnskapsdepartementet til styret i NOKUT.
Fra 1.1.2013 kommer Nils Magne Killingberg til å sitte som fast styrerepresentant i styret og
Ingeborg Laukvik som møtende vara.
I skrivende stund har ikke NOKUT hatt noen møter enda med de nye studentrepresentantene,
første styremøtet avholdes 28. februar.
Nils Magne Killingberg Styremedlem NOKUT
Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-12/13: Rapporter fra tillitsvalgte side 5

27
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
RAPPORT FRA STYRET I SAMORDNA OPPTAK
Da ingen ble oppnevnt til studentrepresentant før fristen til dette møtet snakket Jorid og jeg med
Kunnskapsdepartementet (KD) og Samordna opptak (SO) om jeg kunne stille på dette møtet som
videre studentrepresentant. Dette fikk vi klarsignal på, så jeg tok to dager fri fra jobben min i
Samordna opptak og stilte som studentrepresentant. Det er nå oppnevnt ny representant og vara
for studentene: Sunniva Adam fra NHH som fast representant, og Eirik Strøm Solberg fra HiOA
som vara.
Nettsider
Nettsidene og den grafiske profilen til Samordna opptak nesten ferdig, og skal stå klare til 1.februar
når søknaden åpner. Her bestemte styret at SO ikke bare skulle ha enkelte sider på nynorsk som i
dag, men at alle sidene skulle ha en nynorsk speiling. SO har tatt stilling til dette, og det jobbes
med det, men disse sidene blir ikke klare til 1.februar. I tillegg har vi fjernet begrepet
«Restetorget», og erstattet det med «Ledige studieplasser»
Statusrapport
Rapport om den praktiske gjennomføringen av opptaket ble lagt fram og godkjent.
Budsjett
Utkast til budsjett 2013 ble lagt fram og godkjent.
Behandlingsansvar for Samordna opptaks personregistre
På møtet i november var fortsatt den største saken behandlingsansvaret for Samordna opptaks
personregistre.
I oktober fikk Samordna opptak er brev fra Kunnskapsdepartementet hvor det går fram at det er
UiO som skal ha rollen som behandlingsansvarlig for de personopplysningene som SO samler inn
i samarbeid med det nasjonalt samordna opptaket til norske universitet og høgskoler. Samordna
Opptak har gitt klart uttrykk for at vi er uenige i denne ordningen. Vi forstår det slik at som
behandlingsansvarlig er det UiO som med dette har det faglige ansvaret for det nasjonale
samordna opptaket og at SO som organisasjon, inkludert styret, dermed ikke har noe reelt formål.
På møtet med KD i november kom vi fra SO med en rekke formelle og praktiske problemstillinger
som følge av vedtaket om behandlingsansvar. Fra KD sin side var det understreket at vedtaket
ikke burde medføre endringer i SO-styret sine oppgaver eller i SO-sekretariatet sine arbeidsmåter
og funksjoner. Det var sagt at UiO ikke har, og at KD ikke ønsker, at UiO skal ha en annen reell
rolle til det nasjonale samordna opptaket eller organisasjonen Samordna Opptak SO enn de har
hatt. Vedtaket er utelukkende grunngitt i behovet for at UiO skal kunne ivareta sin rolle som
ansvarlig for datasikkerheten. UiOs utøvelse av behandlingsansvaret skal være som et "tilsyn"
som passer på at SO følger loven, så slipper KD å passe på dette. UiO vil da ha både ansvar og
myndighet på papiret, men ikke i praksis.
Samordna opptak sitt styre utarbeider nå et notat om behandlingsansvar for SOs personregistre,
og nødvendige avklaringer mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Samordna opptak (SO). Dette er
ikke ferdig enda, men kommer som ettersending om det er klart før LS, eller som rapport til neste
gang.
For styret i Samordna Opptak – Grete Forsmo
134
Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-12/13: Rapporter fra tillitsvalgte side 6

28
LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 5
1
VEDLEGG 5: RAPPORT INTERNATIONAL STUDENTS’ UNION (ISU)
Prepared by: Abbas Ahdal Sharif
International Students’
Union of Norway (ISU)
National President
Prepared for: Norsk Studentorganisasjon
(NSO)
Bi-Monthly Report
Date: 13 th January, 2013
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
ISU General Information and Objective
The International Students’ Union of Norway (ISU) is an independent, democratic, non-profit, nonpartisan
organization run for and by international students. ISU is committed to the social, academic
and political interests of all international students studying in Norway. ISU’s national administration is
located in Oslo. ISU member organisations are located at 31 institutions of higher education around
Norway: ISU Bergen, ISU Oslo University, ISU Stavanger, ISU Tromsø, ISU Trondheim, ISU Agder,
ISU NHH Bergen, ISU Bodø, ISU Narvik, ISU HiOA Oslo, ISU UMB-Ås, ISU BI Oslo, ISU Telemark,
ISU OIBC Oslo, ISU AHO Oslo, ISU NVH Oslo, ISU HLT, Oslo, ISU HiOF Halden, ISU HiNT Nord
Trøndelag and ISU HiH Harstad. ISU Norway opened 11 new branches: ISU, NLA Bergen, ISU Kjeller,
ISU MF Oslo, ISU Volda, ISU Ålesund, ISU Gjøvik, ISU Drammen, ISU Kongsberg, ISU Hønefoss, ISU
Vestfold and ISU Finnmark. ISU’s basic funding is from the Norwegian Government with the annual
amount of NOK 750,000.00 (1 st April 2012 – 31 st March 2013). Local branches also receive funding
mainly from LNU and their various institutions. ISU is in partnership with NSO, ANSA, Spire & UngInfo
and ISU has membership status with SAIH & LNU. The National Assembly is the highest decisionmaking
body of the organisation, where approval of past political work and finances and the
election of a National President and a National Board take place. It is also the place where all
political priorities affecting all international students in Norway for the next year(s) are set.
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Overview of Report Period
The period October - December marked another great milestone in the history of ISU Norway. The
current National Board was successfully elected by delegates at the National Assembly Meeting held in
Bergen from 19 th to 21 st October 2012. For full details please visit our website: http://isunorway.no/index.php
The National Assembly elected a National Board consisting entirely of new members and, work
progressed with lots of excitement and motivation. With an increased number of ISU local branches
from 20 to 31 local branches, the Board is working on developing and providing training to the new
branches. Work is progressing steadily on international projects, internationalisation and applying for
funding. The Board is consulting with our experienced Web Master, NSO, and past Presidents in
3 sider

29
31
32
33
34
35
matters of technical nature. This ensured the needed continuity in ISU’s affairs. The board is following
Guidelines and documents as approved at the previous National Assembly that set the roadmap for
their work within the year. The Board is analysing and assessing what had been done so far and what
was left of campaigns from the Action Plan. ISU is looking into collaboration on projects with other
international organisations related to education.
36
37
38
39
40
Current Activities and New Developments
The new Board successfully held series of meetings and adopted pragmatic strategies to help achieve
set goals from the Action Plan delivered to them at the National Assembly in Bergen. Major decisions
were taken to move the organisation forward.
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
1. Following the elections, there was a one month overlap between the old board and the new
board. This overlap was a training period and updating of past events and preparing the new
board of the coming year.
2. The National President met with NSU International Officer, Erin Nordal to conduct an
introduction for the new board and discussed about strengthening the two organisations
relationship and working together to represent and serve the best interests of students all over
Norway.
3. New Local Branches: 11 new local branches have been admitted into ISU Norway. That takes
the number of ISU local branches to 31. The National Board is working with these local
branches to develop them and training the local board members to carry the local branches
forward. Following the creation of 11 new branches, we successfully distributed funds for the
Frifond applications to the new branches.
4. ISU Leadership Meeting: ISU Norway is delighted to hold its First of the Biannual International
Students’ Union of Norway Leadership Meeting (LMI 2013) in Stavanger at the University of
Stavanger from Friday 15th February 2013 to Sunday 17th February 2013. We have invited all
our partner organisations to attend the meeting and give a presentation to the delegates. We
are having a guest speaker from LNU. We sincerely hope that you will join us in making this
Leadership Meeting a success. ISU National Board, ISU Stavanger and the leaders of all ISU
local branch members look forward to welcoming you.
5. Meetings with Partners: The National Board has represented ISU at a number of meetings with
partners. Among them were, SAIH Annual National Meeting, NSO International Officer’s
Meeting.
6. On 17 January ISU will attend at the Ministry of Education meeting about the simplification of
grants. The goal is to enhance the mutual understanding between the grant managers and the
organisations' frameworks and needs.
7. On 23 January ISU will attend Sammen med Forum for Utdanning for Utvikling (FUU) inviterer
Norad til seminar om kvalitet i utdanningen hvor oppmerksomheten rettes mot betydningen av
stedegen kunnskap og bruk av morsmål eller kjent språk i undervisningen.
8. Challenges: As the size of the organisation is growing the need for increased funding is
becoming apparent in order to keep ISU functioning at a much higher level. The current
National Secretary has resigned due to being unable to cope with the level of workload of the
organisation and her studies. We have advertised to recruit a new National Secretary as soon
as we can find a suitable one. Until our next funding from the Ministry of Education, the National
Secretary will be paid employed on part time basis. The Ministry of Education has promised to
fund for a full time National Secretary at the allocation to help with ISU continuity.
Summary
Vedlegg 5 til sak LS3 01.00-12/13: Rapport international students’ union (ISU) side 2

30
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
After each ISU National Assembly that takes place in October, ISU, locally and nationally, tends to
peak its activities on both the social and welfare level. The need to improve conditions of international
students, at both studentsamskipnaden in Bergen and Stavanger, is a good example of this. We hope
that the cooperation that took place with partners after the National Assembly in October and the
upcoming Leadership Meeting will bear fruits for better internationalisation of education in Norway.
Abbas Ahdal Sharif.
National President 2012/2013
Tel: 98225998
Email: nationalpresident@isu-norway.no
Vedlegg 5 til sak LS3 01.00-12/13: Rapport international students’ union (ISU) side 3

31
LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 6
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
VEDLEGG 6: RAPPORT FRA SAIH
Organisasjon
Nytt Arbeidsutvalg(AU) og Styre for 2013
Fra 01.01.2013 har SAIH nytt AU og Styre. AU ledes i år av Anja Bakken Riise, 1. nestleder
er Magnhild Bøgseth, og 2. nestleder er Mats Molland Haug. Magnhild har blant annet
ansvaret for oppfølging av lokallagene i SAIH, kontakt med studentdemokratiene, og
nasjonale studentorganisasjoner. Mats har ansvaret for politisk kampanje, Landsrådet i
SAIH, Akademikersatsing og oppfølging av akademikerorganisasjonene.
De Årsmøtevalgte Styremedlemmene for 2013 er: Anja Bakken Riise (leder), Magnhild
Bøgseth (1. nestleder), Mats Haug (2. nestleder), Nicklas Poulsen (fri plass), Jørn Wichne
Pedersen (fri plass), Jo Tore Berg (fri plass), Bodil Kildal Rosseland (fri plass), Erin Nordal
(NSO), Emilie Wilberg (personlig vara, NSO), Steffen Handal (Utdanningsforbundet) med
personlig vara, ansattrepresentant (oppnevnes av de ansatte) og Nora S. Paus (vara).
Landsråd
SAIHs første Landsråd for 2013 avholdes i Trondheim helga den 16. -17. februar. Her skal vi
blant annet diskutere kampanjestrategien. Samarbeidet mellom SAIH lokallag og lokale
studentdemokratier var bra i fjorårets kampanje, hvordan kan gjøre det enda bedre i år
Samme helg arrangeres den internasjonale studentfestivalen i Trondehim (ISFiT), og fredag
den 15. februar foregår selve fredsprisseremonien, noe vi selvfølgelig vil få med oss.
Nye Medlemmer
På slutten av 2012 meldte Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Det teologiske
Menighetsfakultetet seg inn i SAIH, vi ønsker hjertelig velkommen og gleder oss til et godt
samarbeid i 2013.
Politisk Påvirkning:
Kampanjen 2012- Ordning for utviste studenter
SAIH er veldig godt fornøyde med hvor langt vi har kommet i arbeidet om å opprette en
prøveordning for politisk utviste studenter. Siden sist har også rektor ved Høgskolen i Oslo og
Akershus skrevet under på kampanjeoppropet vårt, etter å ha gjennomgått saken med SAIHs
lokallag og studentparlamentet ved HiOA. Vi har også vært i svært konstruktive møter med
UD, Justis og KD hvor vi blant annet har sett på muligheten for å inkorporere ordningen i
Scholars at Risk. Vi har kommet med innspill til mandatet for evalueringa av kvoteordninga
3 sider

32
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
som KD skal gjennomgå neste år, men vi er adskillig mer interesserte i å starte opp en
alternativ ordning, eventuelt i samarbeid med SAR. Her er det flere muligheter, og vi rådslår
oss med SAR-nettverket og UiO om disse, og opprettholder en god dialog med UD om veien
videre.
Planen for videre arbeid er fortsette å påvirke de største partiene til å få opp
oppmerksomheten rundt dette og vedta det i de nye partiprogrammene, og prøve å få dette
inn i statsbudsjettet for 2014. I løpet av våren 2013 vil lokallagene i SAIH ha et fortsatt fokus på
denne tematikken.
SAIH er svært takknemlig og glad for det gode samarbeidet vi har hatt med
studentdemokratiene og NSO for å oppnå kampanjemålet vårt, og håper dette bare er
begynnelsen på et godt samarbeid om politiske målsetninger.
For en mer fullstendig liste av hva vi har oppnådd med kampanjen og hvem som har skrevet
under på kampanjeoppropet så langt, se orienteringene til LS 01-12, og LS 02-12.
Kampanjen 2013
SAIHs kampanje for 2013 skal handle om «Tilgang til kunnskap». Nå begynner arbeidet med å
spisse tematikken og å planlegge en god kampanje for høsten 2013, gjerne med NSOrepresentanter
i kampanjeutvalget vårt, og med tett lokale samarbeid mellom SAIH-lokallag
og studentdemokratiene.
INFORMASJON
Musikkvideo: Radi-Aid
16. november lanserte vi «Africa for Norway: Radi-Aid» med egen nettside. Siden den gang
har medier fra Tyskland, Frankrike, England, Danmark, Sverige, Canada, Sør-Afrika, Japan,
Namibia, Colombia m.fl. (BBC, Aljazeera, ZDF, ARD, Le Monde, The Guardian, CBC, NRK,
SVT, DR, Deutsche Welle er noen av de største) tatt kontakt. Denne Youtube-filmen samler
opp en del av dekningen. Nå har videoen blitt sett av over 2 millioner på Youtube, som er et
langt høyere tall enn vi hadde forutsett, og noe vi er veldig fornøyde med.
Vi har jobbet på høytrykk på kontoret siden 16. november for å følge opp henvendelsene vi
har fått. Samtidig arrangerte vi en debatt og konsert på Parkteatret i Oslo den 4. desember, for
å diskutere tematikken nærmere. Her møtte drøyt 200 personer opp. Se bildene fra kvelden
her.
Vi planlegger nå hvordan vi skal følge opp den oppmerksomheten vi har fått. Vår Africa for
Norway Facebook-side har rundt 17.000 følgere, noe som gir oss en god informasjonskanal
som vi ønsker å bygge videre på. Her er NSO hjertelig velkommen til å komme med innspill!
Vedlegg 6 til sak LS3 01.00-12/13: Rapport fra saih side 2

33
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
Solidaritet med iranske studenter og markering av Studentdagen 6.12.12
SAIH deltok på et arrangement Amnesty Blindern og SAIH Blindern arrangerte 6.12.12 i
anledning studentenes dag i Iran. Rektor ved UiO Ole Petter Ottesen, leder for Iran Human
Rights Mahmood Amiry-Moghaddam, nobelprisvinner i kjemi fra 2003 Peter Agre, Solveig
Maria Figenschou, medlem av studentparlamentet, UiO og John Peder Egenæs,
generalsekretær i Amnesty International-Norge var talere.
OD
SAIH er sammen med Redd Barna og Naturvernforbundet med videre i OD prosessen for
2013. Det hele skal avgjøres i løpet av februar og mars ved valg på skoler og i elevtinget.
Søknaden fra SAIH går på prosjekter på utdanning for unge urfolk og afroetterkommere i
Bolivia og Nicaragua. Redd Barna sin søknad er på voldsfrie skoler i Guatemala, Honduras
og Mexico, og naturvernforbundet sin søknad er på utslipp som fører til klimakrise i
Tadsjikistan og Kirgisistan. Elevtinget går av stabelen den 4 til 8 mars og resultatet vil etter
det bli annonsert.
Med Vennlig Hilsen
Anja Bakken Riise Magnhild Bøgseth Mats Molland Haug
Leder@saih.no Nestleder1@saih.no Nestleder2@saih.no
84
21 06 34 74 21 06 34 75 21063476
Vedlegg 6 til sak LS3 01.00-12/13: Rapport fra saih side 3

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 01.21-12/13
Gjelder Protokollsaker
34
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
Vedlegg til saken:
1. Protokoller fra AU-møter (AU15-12/13-AU22-12/13) (kun elektronisk – se www.student.no)
2. Protokoll fra landsstyremøte 2 (LS2-12/13) (kun elektronisk – se www.student.no)
PROTOKOLLSAKER
FORMÅL
Ta AUs protokoller til orientering og protokollen fra landsstyremøte 2.
SAKSPRESENTASJON
AU har også denne perioden valgt å ikke sende protokollene med de sakspapirene som sendes i
posten, men kun gjøre dem tilgjengelig elektronisk. Protokollene utgjør et veldig stort antall sider,
og det ville vært en stor ekstrakostnad på porto for å sende ut, samtidig som man sparer mye papir
på dette viset. AU håper likevel at alle leser gjennom protokollene elektronisk, og eventuelt printer
dem ut på medlemslagskontorene. Dersom noen likevel ønsker å få dem tilsendt i posten, så send
en e-post med kontaktinfo til nso@student.no.
VURDERING
AU har ingen merknader til AU-protokollene, og innstiller på at protokollene tas til orientering.
AU har ingen merknader til LS-protokollen, og innstiller på at protokollen godkjennes.
INNSTILLING
Protokoller fra arbeidsutvalgsmøtene AU15-AU22-12/13 tas til
orientering.
Protokoll fra landsstyremøte nr 2 (LS2) 12/13 godkjennes.
LS3 01.21-12/13 Protokollsaker
1 sider

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 02.07-12/13
Gjelder Økonomirapport
35
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
Vedlegg til saken:
1. Økonomirapport for oktober-november 2012
ØKONOMIRAPPORT
FORMÅL
Orientere landsstyret om organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling.
SAKSPRESENTASJON
Ettersom regnskap for desember (årsregnskap) ikke er klart ennå legges det kun frem
økonomirapport for oktober og november 2012, men slik det ligger an nå ser det ut til at vi vil få et
overskudd på ca. 2 mill. i 2012.
VURDERING
Regnskapet viser som forventet et overskudd for oktober og november, og som skyldes høyere
inntekter pga. innbetaling av driftsstøtte for høstsemesteret samt støtte fra UHR på kr 250.000 for
utgifter vi har hatt i forbindelse med verv i UHR i perioden november 2011 – oktober 2012.
Grunnen til at vi ikke følger kalenderåret her er at UHR må ha fakturaen innen 1. november, og det
betyr at kostnader som påløper etter at denne er sendt først blir fakturert året etter.
Flere kommentarer til postene følger etter økonomirapporten i vedlegg 1.
Vi vil samtidig oppfordre om å sende inn spørsmål angående økonomi på forhånd slik at vi kan gi
dere best mulig svar.
INNSTILLING
Økonomirapporten for oktober-november 2012 tas til etterretning.
LS3 02.07-12/13 Økonomirapport
1 sider

36
LS302.07-12/13 Økonomirapport vedlegg 1
1
VEDLEGG 1: ØKONOMIRAPPORT
Økonomirapport 2012
Regnskap
oktober og Regnskap
november novembertotalt
Budsjett
okt./nov.
Budsjett
jan.-nov.
Revidert
budsjett 2012
Inntekter
1 Driftsstøtte -6 961 949 -13 829 357 -6 750 000 -13 500 000 -13 650 000
2 Statstilskudd -583 333 -3 208 333 -583 333 -3 208 333 -3 500 000
3 UHR -250 000 -250 000 -250 000 -250 000 -250 000
4 Andre inntekter - - - - -
5 Arrangementsstøtte - - - - -
6 Frifond - -566 850 - -566 850 -566 850
Sum inntekter -7 795 282 -17 854 540 -7 583 333 -17 525 183 -17 966 850
Utgifter
7 Informasjonskostnader 76 603 378 932 69 500 434 077 670 377
7.1 Trykksaker - - - - -
7.2 Effekter 29 844 68 386 30 000 65 000 90 000
7.3 Webside/intranett 33 038 117 150 14 500 136 200 150 000
7.4 Analyser 4 000 71 875 10 000 60 000 200 000
7.5 Øvrig informasjonsmateriell 9 721 26 145 15 000 77 500 85 000
7.6 Kampanjer - 95 377 - 95 377 145 377
8 Personalkostnader 1 259 501 6 679 626 1 293 650 6 697 800 7 395 000
8.1 Lønnskostnader 1 014 767 5 307 016 1 029 000 5 273 000 5 835 000
8.2 Pensjonsordning 45 574 249 862 50 000 251 000 275 000
8.3 Avtalefestede personalkostnader 40 225 164 986 45 000 197 500 210 000
8.4 Personalforsikringer - 47 319 - 50 000 50 000
8.5 Arbeidsgiveravgift 152 012 795 379 156 650 805 550 885 000
8.6 Andre personalkostnader 6 922 115 064 13 000 120 750 140 000
2
9 Kontordrift 175 923 1 413 533 215 417 1 506 792 1 761 857
9.1 Kontor- og datautstyr 27 062 401 547 62 083 451 958 600 000
- -
9.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 17 823 54 670 8 000 41 000 45 000
9.3 Kopi-og papirkostnader 19 794 115 030 25 000 115 000 120 000
9.4 Litteratur og tidsskrifter 6 140 104 710 6 000 117 000 120 000
-
9.5 Telefoni og porto etc 20 361 177 722 21 000 186 500 220 000
-
9.6 Husleie 72 556 399 056 73 333 403 333 440 000
-
9.7 Kontorforsikring - 8 941 - 10 000 10 000
9.8 Kontingenter/tilskudd - 136 857 - 142 000 136 857
- -
9.9 Revisjon 12 188 15 000 20 000 40 000 70 000
7 sider

37
10 Organisasjonskostnader 1 006 527 4 489 740 1 002 000 4 514 000 4 891 666
10.1 Reiser innland 62 610 283 598 70 000 280 000 300 000
10.2 Reiser utland 77 954 183 516 100 000 205 000 225 000
10.3 Interne seminar 66 745 181 686 65 000 185 000 225 000
10.4 Landsstyremøter 218 837 799 456 210 000 790 000 790 000
10.5 Landsmøte - 1 311 666 - 1 320 000 1 311 666
10.6 Politiske komiteer 59 662 175 145 75 000 210 000 230 000
- - -
10.7 Faglige komiteer 93 168 363 310 100 000 350 000 400 000
-
10.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG 88 595 137 402 127 000 224 000 230 000
- -
10.9 UHR 110 060 277 802 80 000 285 000 320 000
10.10 Frifond 205 976 504 688 150 000 395 000 540 000
10.11 Organisasjonskurs 22 921 201 111 25 000 170 000 170 000
10.12 Alumni - - - - 50 000
10.13 ICWG - 70 360 - 100 000 100 000
11 Konferanser 324 769 1 640 456 390 000 2 053 340 2 020 885
11.1 Avspark - 343 558 - 350 000 350 000
11.2 Høstkonferansen 284 994 285 098 340 000 340 000 340 000
11.3 Opplæring/nettverk - 267 545 - 300 000 267 545
11.4 Temamøter/seminarer 39 775 305 831 50 000 403 340 403 340
11.5 Regionmøter - 438 424 - 660 000 660 000
12 Diverse kostnader 25 118 41 313 7 500 47 500 50 000
13 Ekstraordinære driftskostnader 55 238 273 652 55 000 302 500 299 843
13.1 Leiekontrakt Thon 55 238 303 809 55 000 302 500 330 000
13.2 Strøm Storgata - - - - -
13.3 Internettleie Storgata 19 - - - - -
13.4 Annet - -30 157 - - -30 157
Sum utgifter 2 923 678 14 917 253 3 033 067 15 556 008 17 089 628
- - -
Driftsresultat -4 871 604 -2 937 288 -4 550 267 -1 969 175 -877 222
- - -
14 Finansinntekter og finanskostnader -49 892 -285 688 -57 500 -296 250 -325 000
14.1 Renteinntekter bank -51 493 -297 539 -60 000 -310 000 -340 000
14.2 Annen finanskostnad 1 601 11 851 2 500 13 750 15 000
Resultat før fond -4 921 496 -3 222 976 -4 607 767 -2 265 425 -1 202 222
-
15 Fond 96 368 224 199
15.1 Fond for utredninger - -
15.2 Fond for kampanjer og aksjoner 17 373 42 373
15.3 Fond for seminarer og konferanser 19 579 19 579
15.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 45 062 94 228
15.5 Fond for bevilgn. til lokalt samarbeid 14 354 68 019
3
Resultat -4 825 128 -2 998 776
Vedlegg 1 til sak LS302.07-12/13: økonomirapport side 2

38
EIENDELER Note 30.11.2012 30.09.2012
OMLØPSMIDLER
Balanse
Norsk studentorganiasjon
Fordringer
Kundefordringer 13 377 42 355
Andre fordringer 517 588 397 412
Sum fordringer 530 965 439 767
Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 517 406 12 494 073
Sum omløpsmidler 17 048 371 12 933 840
Sum eiendeler 17 048 371 12 933 840
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital 8 596 735 10 591 680
Resultat 4 921 496 -1 994 945
Sum opptjent egenkapital 13 518 231 8 596 735
Bundet egenkapital
Fond 1 844 188 1 842 633
Disponert -96 368 1 555
Sum bundet egenkapital 1 747 820 1 844 188
Sum egenkapital 15 266 051 10 440 923
GJELD
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld 634 266 638 096
Skyldige offentlige avgifter 282 415 282 836
Annen kortsiktig gjeld 865 638 1 571 985
Sum kortsiktig gjeld 1 782 320 2 492 917
Sum gjeld 1 782 320 2 492 917
4
Sum gjeld og egenkapital 17 048 371 12 933 840
5
6
7
Vedlegg 1 til sak LS302.07-12/13: økonomirapport side 3

39
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
KOMMENTARER TIL ØKONOMIRAPPORT FOR OKTOBER OG NOVEMBER 2012.
Inntekter:
1. Driftsstøtte
Dette er overføring av driftsstøtte for høstsemesteret. Fristen for innbetaling var 15. oktober. Vi har
nå fått overført støtte fra alle institusjoner bortsett fra Diakonhjemmets Høgskole Oslo som
overfører for hele året i desember.
2. Statstilskudd
Vi er blitt tildelt 3.500.000 kroner i statstilskudd. Per måned utgjør dette kr 291.667.
3. UHR
Faktura ble sendt Universitet- og høyskolerådet (UHR) i oktober og vi får dekket inntil kr 250.000
for utgifter i forbindelse med verv i UHR. Posten må ses i sammenheng med post 10.8 UHR.
Utgifter:
7. Informasjonskostnader
7.2 Effekter er reisekofferter til AU og nøkkelbånd med NSO-logo.
7.3 Webside/intranett er support- og servicavtale med GRID for 4. kvartal (kr 5.062) samt honorar
til GRID for arbeid med NSO statsbudsjettsside på web (kr 27.600).
7.4 Analyser er for inntektsstatistikk 2004-2010 gjennomført av SSB.
7.5 Øvrig informasjonsmateriell er for oppføring i gule sider og julekort.
8. Personalkostnader
8.1 Lønnskostnader er inkl. overtid og påløpne feriepenger. Foruten faste lønnskostnader er det
utbetalt kr 55.200 for overtidsarbeid (ca. 145 t) for september og oktober. Dette er i hovedsak for
LS1, kursgruppesamling, høstkonferansen, statsbudsjettarbeid, planseminar og møte i KOG.
8.3 Avtalefestede personalkostnader er for tiltak i sekretariatet iht. særavtale samt
månedskort/treningsutgifter for AU-medlemmene.
8.6 Andre personalkostnader
Er mat kveldsarbeid/middag statsbudsjettdagen.
9. Kontordrift
9.1. Kontor- og datautstyr
Administrative støttesystem 9 857
Frankeringsmaskin 2 042
Innkjøp kontor- og datautstyr 10 561
Reparasjoner og vedlikehold etc. 4 602
Adm. støttesystem er vedlikeholdskostnader ACOS websak.
Innkjøp kontorutstyr er deksel til iPad og lydkort/mikrofonstativ til streaming samt innkjøp av
en ny stasjonær PC.
Reparasjoner og vedlikehold er Infolinks arbeid med mailbokser etc. og RiksTV 3 måned.
Vedlegg 1 til sak LS302.07-12/13: økonomirapport side 4

40
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
9.2 Kontorrekvisita og diverse kontor
Etter en gjennomgang av rekvisitalageret trengte vi å bestille en del nytt materiell. Siden
sammenslåingen mellom NSU og StL har vi hatt en del fra deres lager, men nå begynte dette å bli
tomt på flere områder. Vi har derfor gått en del over budsjett her.
9.3 Kopi- og papirkostnader
Er leieavtale på kopimaskinen for 3 måned.
9.5 Telefoni og porto etc.
Telefon 6 739
Mobiltelefon 12 746
Internett -
Porto 876
10. Organisasjonskostnader
10.1 Reiser innland
Dette er for reisevirksomhet til div. møter, konferanser og medlemsbesøk som AU, sekretariat og
andre har gjort på vegne av NSO.
10.2 Reiser utland
Dette er reiseutgifter for 4 personer til ESC24 på Kypros, reiseutgifter for 3 personer til NOM i
Helsinki, reiseutgifter for to personer til EQAF i Tallinn og BM Malta.
10.3. Interne seminar
Planseminarer 24 444
Overlappingsseminar -
Studietur AU 42 301
Planseminar for sekretariatet på Lillehammer.
Studietur AU er reisekostnader for turen til Amsterdam første helgen i november.
10.4 Landsstyremøter
Møte, kurs, honorar etc. 18 750
Reiseutgifter 107 771
Overnatting 71 730
Diettkostnad 19 517
Diverse kostnader 1 069
Dette er kostnader i forbindelse med landsstyremøtene som ble arrangert på Lørenskog i
september og i Oslo i november.
10.6 Politiske komiteer
FFPK - Fag- og forskningspolitisk komite 30 654
VLPK - Velferds- og likestillingspolitisk komite 14 967
IK - Internasjonal komite 14 041
Vedlegg 1 til sak LS302.07-12/13: økonomirapport side 5

41
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
10.7. Faglige komiteer
FKHS - Helse- og sosialfaglige utd. 19 349
FKHF - Historisk-filosofiske fag 22 799
FKJ - Juridiske fag -
FKK - Kunstfag 1 655
FKLU - Lærerutdanning og utdanningsvitenskap 13 951
FKM - Medisin og odontologi -
FKR - Realfag -
FKSV - Samfunnsvitenskapelige fag 19 375
FKT - Teknologiutdanning -
FKØL - Økonomi- og ledelsesfag 16 039
10.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG
KOK -
VK -
VTK -
PPK 13 595
KOG 75 001
PPK er kostnader i forbindelse med møte som ble avholdt i Trondheim 19.-21. oktober.
KOG er for honorar (kr 60.600) til Bedriftskompetanse for organisasjonsanalysen som ble
gjennomført i oktober og møte i KOG i november.
10.9 UHR
Dette er utgifter i forbindelse med verv i UHR, som NSO vil få dekket inntil kr 250.000 for.
Inntekten for dette er ført på post 3. Utgiftene i 2012 blir en del mer enn dette og per 30. november
er det brukt ca. kr 278.000 her.
10.10 Frifond
HiBu frifond Tillitsvalgtskonferanse 50 000
UiN frifond engasjementhelg sept. 30 000
HiG frifondmidler, profileringsprosjekt 35 000
HiST frifond valgprofilering 15 000
UMB frifond, Profileringsutstyr 10 000
HiL frifond, motivasjonsseminar 15 000
MF frifond Demokratiuke 21 703
NHH frifond Kvinner skyr konkurranse 1 933
HSH frifond konferansehelg okt. 18 000
UiO frifond konf. Ja takk, begge deler 9 340
10.11 Organisasjonskurs
Reiseutgifter i forbindelse med kurs gjennomført hos ni av NSOs medlemslag.
11. Konferanser
11.2 Høstkonferansen
Reiseutgifter 86 261
Overnatting 189 410
Diettkostnad 1 658
Diverse kostnader 4 360
Vedlegg 1 til sak LS302.07-12/13: økonomirapport side 6

42
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
11.4 Temamøter/seminarer
Dette er kostnader i forbindelse med dagsseminaret om gjennomslagskraft, for ledere og
nestledere i NSOs medlemslag, som ble avholdt 29. oktober.
12. Diverse kostnader
Kr 25.000 er oppstartshonorar til Fast EiendomsPartner for oppdragsavtale på søk av
næringslokaler til NSO.
15.2. Fond for kampanjer og aksjoner
Støtte til VTOA for kampanje/seminar deltidssykemelding.
15.3 Fond for seminarer og konferanser
Er utgifter i forbindelse med hyttetur/seminar som FKHF arrangerte i november. Regnskapet for
dette er ikke klart ennå. Mangler bl.a. leiekostnader og diett under seminaret.
15.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler
Støtte til VTOA (kr 19.454), SAIH (kr 15.000) og UiB (kr 10.607,55).
15.5 Fond for bevilgn. til lokalt samarbeid
Støtte til HiOA/ HiST/ HiB for praksis FTW (kr 9.488) og formøter til LS (kr 4.866).
Vedlegg 1 til sak LS302.07-12/13: økonomirapport side 7

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 02.08-12/13
Gjelder NSO lokaler
43
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
NSO LOKALER
FORMÅL
Å vurdere om prosessen vedrørende kjøp av kontorlokaler skal fortsettes, og klargjøres til
eventuelt LM-vedtak.
SAKSPRESENTASJON
Landsstyret 2011/2012 vedtok at man fram mot LM3 i 2014 skulle se på alternative kontorlokaler. I
den forbindelse ble det etterspurt en vurdering av om det var aktuelt og mulig å investere
egenkapitalen i næringseiendom tilpasset kontorbehovet.
Høsten 2012 ble det inngått kontrakt med Eiendomspartner AS som skal bistå i prosessen med å
rådgi om kjøp vs leie, finne prospekter, vurdere alternativene, klargjøre flytting og gjennomføre
kontraktsinngåelse og innpass i nye lokaler.
LS2 fikk en midlertidig løypemelding og noe materiale på hva ett kjøpsalternativ vil innebære. Det
var på det tidspunkt ikke noe aktuelt kjøpsprospekt til vurdering. LS diskuterte orienteringen, og ga
en vurdering av hovedkriteriene for ett nytt prospekt. AU fulgte dette opp med Eiendomspartner
AS.
Etter nye møter med Eiendomspartner i medio og medio står det klart at alternativer som kan være
i nærheten av å oppfylle våre kriterier ikke er tilstede. Dette gjelder både minimumskriterer for
lokaler og mer reelle kriterier. I tilfelle det skulle skje at alternativene skulle komme, trengs uansett
en større fleksibilitet enn NSO kan få til i form av rask handling utenom våre formelle organer.
Møte med banken har gitt oss ett inntrykk av vilkårene vi har for å få lån:
For å få finansiering ønsker banken at vi betaler inn minimum 25 % i egenkapital av kjøpesummen,
men helst mer enn dette. Renteutgiftene per i dag beregnes etter NIBOR (1,9) + påslag på ca.
3,25-3,4 %. Banken kan gi oss mer eksakte tilbud og summer, når vi har noen prospekter å vise til.
Eksempel:
Hvis EK 8 mill. (26,67 %) og kjøpesum 30 mill. = 22 mill. i lån:
Nedbetaling på 20 år koster ca. kr 1.786.000 per år
Nedbetaling på 25 år koster ca. kr 1.590.000 per år
Dette er altså summene det koster å ivareta lånet hvert år. I tillegg understreket banken at det
kommer fellesutgifter og andre driftskostnader knyttet til vaktmester, renhold, strøm og vedlikehold
blant annet som vil være av økonomisk og praktisk betydning. Banken ønsker her at vi i
LS3 02.08-12/13 NSO lokaler
3 sider

41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
44
utgangspunktet bør lete etter lokaler i en sameiesituasjon med en annen byggforvalter. Dette gjør
det og vanskeligere.
Dette viser at ved ett kjøp med disse rammevilkårene, så vil den frie egenkapitalen være godt
under det som er skissert som nødvendig avviklingskapital ved bortfall av inntekter.
Andre signaler vi har fått i møte med banken er en bekymring for NSOs organisasjonsform og
spørsmålet om stabilitet i inntekter. Både driftstilskudd og statsstøtte er inntekter som plutselig kan
minke. Vi fikk signaler om at det var NSOs lange og gode kundeforhold i banken (gjennom en av
de gamle organisasjonene) som gjorde at vi kunne bli vurdert som en sikker nok kunde til å få lån,
men at den historiske variasjonen i økonomiske forhold totalt også var noe de så på.
Banken estimerte at vi med vårt behov i Oslo kunne regne med en halv million mer i utgifter i året
ved kjøp enn ved leie. De understreket også at næringseiendom med veldig liten sjanse vil øke i
verdi. Dette er de samme signalene vi har fått fra megler.
Vurderingene kontoret har gjort angjeldende styringsansvar og eierforhold tilsier og at det er lite
som taler for å eie egen eiendom. En organisasjon med så stor utskiftning som vår i politisk
ledelse, og daglig leder på åremål, er det og utfordringer knyttet til de formelle aspektene. Drift og
due diligence vil påføre organisasjonen ytterligere administrasjon og en nødvendighet for økt
kompetanse på slik drift. Dette er ikke ønskelig. Det å finne sameie er og ikke mulig p.t. viser
søket.
VURDERING
Oppsummert: Aktuelle alternativer er ikke tilstede. Fleksibilitet til å ha handlekraft i ett trangt
marked er ikke tilstede. Bankens initiale forslag til rammevilkår for låneopptak er ikke aktuelt sett i
sammenheng med hva det vil kreve av innskudd. Altså at med den egenkapitalen vi kan legge i, så
kan vi ikke kunne reise stor nok kjøpssum for lokaler, og kunne forsvare lånets risiko for
organisasjon.
Så er det selvsagt med i vurderingen hva alternativet er. Å bli i dagens lokaler er ikke ønskelig, og
vi har sagt opp kontrakten med NITO. Da verken plass eller tilrettelegging er god nok til å ivareta
arbeidsmiljøhensyn og drift i det daglige. (Vi har vært i disse veldig billige lokalene i påvente av at
utgiftene på de andre kontorene i Storgata 19 skal gå ut). Dermed er alternativet å starte en
prosess med å finne nye lokaler å leie.
Eiendomspartner har blitt konsultert på alternativet med å finne lokaler å leie. Her vil kriterier rundt
på lokalisering, tilrettelagt arbeidsplass, ansvar for bygg og drift, innflytningstidspunkt og
økonomisk ramme være mulig å finne alternativer på. Megler er tydelig på at leie vil være mye mer
gunstig både for å finne et godt alternativ og økonomisk.
Tidsperspektivet er og interessant. Kontrakten på nåværende lokaler går ut 31.12.13. Ved videre
arbeid med kjøp til mid-april (altså fram til at landsmøte kan vedta å bruke egenkapitalen) vil en
eventuell overgang til leiesøk gi oss kortere tid til å finne noe optimalt, og mindre tid til å planlegge
og gjennomføre flytteprosessen. Det vil uansett påløpe tid til tilpassing, ombygging og
interiørtilpasning. Samt kommer prosessene internt i NSO, spesielt våren 2014, tidligere enn før
pga tidlig landsmøte, og vil dermed gjøre det ønskelig å være innflyttet før (antatt) desember 2013.
LS3 02.08-12/13 NSO lokaler side 2

89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
45
Konklusjonen er at kjøp er vanskelig å få til og heller ikke er ønskelig. Manglende alternativer på
markedet, stramme økonomiske muligheter hva gjelder lån til næringseiendom, hensyn ved kjøp i
eierskapsforholdet som belaster NSOs arbeidskapasitet mye og utsyn til at det er vanskelig å finne
noe som vil ivareta ønskede arbeidsmiljøhensyn summerer seg opp til konklusjonen.
Dermed ønsker arbeidsutvalget å flytte fokus på bestillingen fra kjøp til leie. En prosess med å
finne lokaler å leie trenger ingen formell prosess i NSO og er antatt å kunne gjennomføres på en
tilfredsstillende måte i løpet av 2013 og utgangen av inneværende kontraktsforhold. Det vil da
være håp om å finne lokaler som er godt tilpasset og som vil fylle NSOs behov de kommende
årene.
INNSTILLING
Arbeidsutvalget bes avslutte prosessen med søk etter kjøpsalternativer på
nye kontorlokaler.
LS3 02.08-12/13 NSO lokaler side 3

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 03.08-12/13
Gjelder Resolusjoner
46
1
2
3
4
5
Vedlegg til saken:
1. Resolusjon om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
2. Resolusjon om studieavgift for internasjonale studenter.
RESOLUSJONER
6
7
FORMÅL
Vedta uttalelser fra landsstyremøte 3.
8
9
10
11
12
SAKSPRESENTASJON
Det ble levert to resolusjoner til arbeidsutvalget før innstillingsmøtet. En resolusjon fra faglig komité
for helse- og sosialfagutdanning om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og en fra
internasjonal komité om studieavgift for internasjonale studenter. Det er også varslet at en
resolusjon om Open Access vil bli ettersendt LS innen resolusjonsfristen.
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
VURDERING
AU har valgt å innstille på å sende resolusjonen om skikkethet i høyere utdanning til LS5 der vi vil
fremme den som et politisk dokument. Utfordringene med skikkethet er store og AU mener vi
trenger utdypende, varig politikk på dette temaet. FKHS har skrevet et godt utgangspunkt sammen
med FKLU og AU mener et politisk dokument om skikkethet er nyttig for organisasjonen.
Resolusjonen fra internasjonal komité tar grundig for seg skolepenger for internasjonale studenter.
AU mener at dette vil være nyttig for arbeidet frem mot stortingsvalget med de politiske partiene.
AU har etterspurt argumentasjonen i et tydelig dokument og mener at IK har gjort nettopp dette.
INNSTILLING
Resolusjon om ”Skikkethetsvurdering i høyere utdanning” sendes
videre og behandles som politisk dokument på LS5 2012/2013.
Resolusjon om ”Studieavgift for internasjonale studenter” vedtas.
LS3 03.08-12/13 Resolusjoner
1 side

47
LS3 03.08-12/13 Resolusjoner vedlegg 1
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
VEDLEGG 1: SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING
I følge forskrift om skikkethet i høyere utdanning skal “løpende skikkethetsvurdering av alle
studenter foregå gjennom hele studiet og [...] inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og
personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell.“
Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. I
dag foregår det meste av arbeidet med skikkethet som reaksjoner på grovt klanderverdige
handlinger, mens det løpende og forebyggende arbeidet faller i skyggen. Norsk
studentorganisasjon mener at institusjonene må ta mer ansvar for den løpende
skikkethetsvurderingen, men også for å videreutvikle hver enkelt students skikkethet for yrket.
Forebygging
Skikkethet skiller seg fra egnethet ved at det viser til noe som utvikles, ikke noe fast eller iboende.
Eksempelvis finnes stadier som "skikket" og "godt skikket". Norsk studentorganisasjon mener
skikkethetsarbeidet i større grad enn i dag må være en integrert del av studiet.
Utdanningsinstitusjonene må ikke ta studentenes skikkethet for gitt, men heller søke å
videreutvikle studentenes skikkethet gjennom fokus på ferdigheter og generell kompetanse
gjennom hele studieløpet. Læringsmål bør blant annet legge vekt på språk, kommunikasjon, etikk,
kulturell kompetanse, sosial kompetanse og evnen til samarbeid. Med disse vurderingskriteriene vil
det også bli tydeligere om en student ikke er skikket for yrket.
Skikkethet og praksis
Mange av læringsmålene som omhandler og grenser til skikkethet skal læres i praksis. Norsk
studentorganisasjon mener disse læringsmålene bør bli bedre integrert i praksisdelen i høyere
utdanning. For å få til dette, må samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og praksissted bli
tettere, og en løpende og direkte dialog mellom utdanningsinstitusjon og praksisstedet gjennom
hele praksisperioden må prioriteres. Det er utdanningsinstitusjonens ansvar å informere
praksisstedet om læringsmålene. Det er også utdanningsinstitusjonenes ansvar at veileder har
riktig kompetanse for å kunne vurdere studentenes skikkethet. Dette fungerer ikke godt nok i dag.
Informasjon
Informasjonen studentene mottar om skikkethetsvurderingen er ofte mangelfull, gjerne med vekt
på oppfordring om tvilsmeldinger. I følge forskriften er den løpende skikkethetsvurderingen
institusjonens ansvar. Studentene er selv i ferd med å lære profesjonen og skal ikke bli gjort til
dommere over hverandre. Skikkethetsordningen skal ikke hvile på tvilsmeldinger fra studentene.
Norsk studentorganisasjon mener informasjon om skikkethetsforskriften til studentene skal
omhandle skikkethetskriteriene for den enkelte profesjon. Formålet er refleksjon rundt egen
skikkethet og informasjon om at forskriften eksisterer. Informasjonen bør gis tidlig i studiet, men
skal også friskes opp med jevne mellomrom underveis i studiet.
Kompetanse
UHR har ytret ønske om å endre skikkethetsforskriften. Det er Norsk studentorganisasjon sin
mening at økt kompetanse er viktigere for å styrke skikkethetsordningen enn en endring av
forskriften.
Det har tidligere eksistert et uformelt skikkethetsnettverk. Vi mener nettverket må gjenopprettes og
formaliseres. Dette nettverket skal bidra til å opprettholde og videreføre kompetansen rundt
skikkethetsvurderingen. Nettverkets bør ikke begrenses til håndtering av særskilte
2 sider

48
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
skikkethetsvurderinger, men også fokusere på forebyggende tiltak og den løpende
skikkethetsvurderingen.
Rettsikkerhet og økonomi
Studenter skal ha en sterk rettssikkerhet i tilknytning til skikkethetssaker. Likevel mener NSO at
den økonomiske byrden for studenters juridiske hjelp i tilknytning til skikkethetssaker ikke bør falle
på institusjonen som tar ut skikkethetssak. Det kan føre til ulik behandling av studenter, og i verste
fall virke som et disincentiv for å sette i gang en særskilt skikkethetsvurdering. Det bør dannes en
sentral pott som skal dekke studenters utgifter til advokathjelp.
NSO krever at
Den løpende skikkethetsvurderingen i høyere utdanning styrkes med fokus på
forebygging
At praksis styrkes som arena for den løpende skikkethetsvurderingen
Studenter ikke får hovedansvaret for den løpende skikkethetsvurderingen
Studentene informeres grundig om ordningen, med vekt på skikkethetskriteriene for den
enkelte profesjon
Skikkethetsnettverket gjenopprettes og formaliseres
Institusjonene ikke belastes økonomisk ved særskilt skikkethetsvurdering.
Vedlegg 1 til sak LS3 03.08-12/13: Skikkethetsvurdering i høyere utdanning side 2

49
LS3 03.08-12/13 Resolusjoner vedlegg 2
1
2
VEDLEGG 2: NEI TIL STUDIEAVGIFT FOR INTERNASJONALE STUDENTER
Resolusjon til partiene på Stortinget:
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
NEI TIL STUDIEAVGIFT FOR INTERNASJONALE STUDENTER
NSO mener at en innføring av noen form for studieavgift for internasjonale studenter vil være et
steg i feil retning for norsk høyere utdanning. Det har vært bred enighet om at det er viktig for
Norge å tiltrekke seg kompetente internasjonale studenter til universiteter og høgskoler i Norge. Så
langt har det politiske fokuset vært på å legge til rette for dette og bygge opp Norges navn og rykte
som et attraktivt studieland.
Prinsippet om lik rett til høyere utdanning i norsk høyere utdanning er en grunnstein i det norske
velferdssamfunnet. Dessverre har enkelte partier lekt med ideen om å innføre studieavgifter for
internasjonale studenter i arbeidet med stortingsvalgplattformer for 2013. Dette vil uthule
gratisprinsippet gjennom å diskriminere på bakgrunn av hvor studentene kommer fra. NSO
representerer alle studenter som studerer hos våre medlemmer, inklusive de internasjonale.
Forslag om å innføre studieavgifter for enkeltgrupper av disse vil på ingen måte bli tatt lett på fra
studentens side.
Internasjonale studenter er ikke en samlet gruppe med like rettigheter, men studerer i Norge både
som gradsstudenter eller gjennom utvekslingsavtaler. De fleste studentene som kommer til Norge
er fra EU-land og skal ha tilnærmet like rettigheter som norske studenter. Det kan derfor ikke
innføres studieavgifter for EU-studenter uten at det også pålegges norske studenter. NSO håper
ikke det er nettopp dette er intensjonen som ligger bak forslagene som er drøftet i norske partier.
Nordiske land lærer ofte av hverandres politiske løsninger, men når eksperimentene hos våre
naboer viser svært negative resultater, er det grunn til å avstå. Innføringen av avgifter i Sverige fra
2011 gav en øyeblikkelig nedgang på studenter fra utenfor EU på 80 %. Nå brukes betydelige
penger på å gi ekstra stipender å få noen av de tapte studentene tilbake. Også i Danmark har den
brede rekrutteringen fra hele verden erstattet med studenter fra Europa da de innførte avgifter. Nå
har debatten flyttet seg videre til å diskutere avgifter for også danske studenter. I Finland har de
siste årene med et pilotprosjekt med studieavgifter vist seg å være lite attraktivt og ulønnsomt.
Danmark, Finland og Sverige har i de siste årene vist hvor risikofylt spekulasjonen i studieavgifter
er. Eksperimentene har ikke bare ført til et ras i søkere på kort sikt, men permanent skadet
omdømmet landene over flere tiår har bygget opp som attraktive studieland. At unge talentfulle
mennesker fra hele verden vil søke seg til Norge, er en kvalitet som ikke kan estimeres i kroner og
ører, men som over tid bidrar til å fremme vår kultur og økonomi. God utveksling av studenter med
framvoksende økonomier som Kina, India og Russland er uvurderlig for framtiden. Norge bør ikke
slå følge med våre nordiske naboer i å isolere oss fra omverden for å spare småpenger på kort
sikt.
Finansdepartementet har regnet ut at det er svært lite profitt å hente på avgifter for den relativt lille
gruppen med internasjonale studenter i Norge. Derimot vil skolepenger drastisk redusere
muligheten for disse til å ta utdanning i Norge. Selv om vi ikke har skolepenger i dag, er det langt i
fra gratis å studere i Norge. De betaler allerede for å bo og leve i et av verdens dyreste land. Språk
2 sider

50
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
og hard konkurranse om studieplassene er også viktige barrierer. Vi kan regne med at de som har
valgt Norge er talentfulle og høyt motiverte studenter. Så langt har fraværet av studieavgifter vært
et viktig moment for å rettferdiggjøre regnestykket om hvorfor de kommer til Norge framfor andre
land.
En innføring av studieavgifter for internasjonale studenter vil øke den allerede store kostnaden ved
et studieopphold i Norge og bidra til å forverre det allerede store problemet med at de aller
færreste har mulighet til å kunne studere i Norge. Dette er stikk i strid med vår politikk om like
muligheter for alle, og vil føre til at det kun er en global elite som har mulighet til å studere i Norge.
Dette reduserer det mangfoldet vi søker å oppnå innen høyere utdanning og med
internasjonalisering i seg selv.
NSO oppfordrer framfor alt partiene til å konstruktivt diskutere hvordan vi kan dra enda bedre nytte
av internasjonalisering av høyere utdanning. Det er store gevinster å hente på å forbedre
integrering og rekruttere studentene inn i norsk arbeidsliv etter studiene. Alternativene vi har på
den positive siden kan gi langt større utbytte for utdanningskvaliteten, næringslivet og omdømme
til Norge.
Vedlegg 2 til sak LS3 03.08-12/13: Nei til studieavgift for internasjonale studenter side 2

Landsstyret Sakspapir
51
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 03.09-12/13
Gjelder Ettergodkjenning av høringer
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
Vedlegg til saken:
1. NOU 2012:15 Politikk for likestilling
2. Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-
2014
3. Forslag til ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos
tannlege og tannpleier for sykdom m.m.
4. Forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 10-8 OG 10-9 (heving av underholdskravet)
5. Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-
2013
6. Forslag til endring i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån 2013
7. Forslag til endring av unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift
8. Innspill til forslag til endring med GSU-lista
ETTERGODKJENNING AV HØRINGER
FORMÅL
Ettergodkjenne høringer vedtatt av NSOs arbeidsutvalget i perioden siden LS2-12/13.
SAKSPRESENTASJON
Da det har kommet en rekke høringer i etterkant av at sakspapirene til LS2-12/13 ble sendt ut,
men med høringsfrist før LS3-12/13, må disse høringssvarene nå ettergodkjennes av landsstyret.
VURDERING
LS3 03.09.01-12/13 NOU 2012:15 Politikk for likestilling
Høring fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Denne utredningen skal sammen
med en tidligere NOU danne grunnlaget for en kommende stortingsmelding om likestilling.
Høringssvaret er skrevet i tråd med likestillingspolitisk plattform. Utvalget har et smalere
likestillingsbegrep enn den NSO har i sin likestillingspolitiske plattform, og AU har i høringssvaret
valgt å kommenter på dette. Utvalget har i høringen en del gode tiltak for å sikre likestilling i valg
av høyere utdanning, som AU har valgt å stille seg bak. Videre retter høringen for lite
oppmerksomhet på rekruttering til vitenskapelige stillinger, noe AU har valgt å kommentere på.
NOU 2012:15 Politikk for likestilling
LS3 03.09.02-12/13 Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for
undervisningsåret 2013-2014
Høring fra Kunnskapsdepartementet. De fleste av forslagene i høringene går på presiseringer og
forenklinger som NSO tidligere har vært godt orientert om, og trygt kan stille seg bak. I tråd med
praksis tidligere år har AU valgt å benytte denne høringen til å også komme med samme innspill til
forskriftene som man tidligere i året har gjort via Lånekassens styre.
Høring: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-
2014
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer
3 sider

47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
52
LS3 03.09.03-12/13 Forslag til ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse
og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom m.m.
Høring fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne høringen tar for seg en utvidelse av hvilke
tannhelsetilbud som skal dekkes av folketrygden. Selv om den ikke tar for seg studentenes
tannhelse direkte, ønsket AU å benytte anledningen til å kommentere hvordan tannhelse for
studenter burde være en del av den offentlige tannhelsetjenesten.
Høring: Forslag til ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos
tannlege og tannpleier for sykdom m.m.
LS3 03.09.04-12/13 Forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 10-8 OG 10-9 (heving av
underholdskravet)
Høring fra Justis- og beredskapsdepartementet. I denne høringen foreslås det å øke kravet til
tidligere og fremtidig inntekt for å få familiegjenforening fra 240k til 260k. Dette er et vanskelig krav
for studenter å oppfylle, og AU har kommentert på hvordan det burde finnes et unntak i regelverket
for studenter.
Høring: Forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 10-8 OG 10-9
LS3 03.09.05-12/13 Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for
undervisningsåret 2012-2013
Høring fra Kunnskapsdepartementet. I likhet med lignende høring om utdanningsstøtte for 2013-
2014 har NSO vært godt orientert om disse endringene. De konkrete sakene AU har valgt å
kommentere på her handler om videreføringer eller forbedring av forslagene i høringen.
Høring: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-
2013
LS3 03.09.06-12/13 Forslag til endring i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av
utdanningslån 2013
Høring fra Kunnskapsdepartementet. AU har særlig valg å kommentere på de forslagene som kan
ha negative eller uventete konsekvenser for Lånekassens brukere, og da i sær den foreslåtte
endringen i reglene for ettergivelse ved lang tids uførhet.
Høring: Forslag til endring i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån 2013
LS3 03.09.07-12/13 Forslag til endring av unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift
Høring fra Kommunal- og regionaldepartementet. Det foreslås i høringen unntaket fra
tilgjengelighetskravene som er forbehold studentboliger skal kunne gjelde for andre som er villig til
å bygge boliger som kan brukes som studentboliger i ti år. AU mener dette unntaket for lett kan
misbrukes, og vil at det skal stilles strengere krav til de som eventuelt skal benytte seg av det.
Høring: Forslag til endring av unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift
LS3 03.09.08-12/13 Innspill til forslag til endring i GSU-lista
Høring fra NOKUT. AU har valgt å stille seg bak den foreslåtte endringen om å opprette et lukket
elektronisk forum der relevante aktører kan følge med og gi innspill på arbeidet med GSU-lista. I
tillegg valgte AU å bruke anledningen til å kommentere på at prosedyrene knyttet til godkjenning
av utenlandsk utdanning må forenkles.
NOKUTs side om utenlandsk utdanning
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer side 2

101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
53
INNSTILLING
Landsstyret ettergodkjenner følgende høringssvar fra Norsk studentorganisasjon:
NOU 2012:15 Politikk for likestilling.
Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for
undervisningsåret 2013-2014.
Forslag til ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og
behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom m.m..
Forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 10-8 OG 10-9 (heving av
underholdskravet).
Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for
undervisningsåret 2012-2013.
Forslag til endring i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån
2013.
Forslag til endring av unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift
Innspill til forslag til endring i GSU-lista.
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer side 3

54
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer vedlegg 1
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
VEDLEGG 1: NOU 2102: 15 POLITIKK FOR LIKESTILLING
Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å svare på denne høringen, og ønsker å
være med på å forme fremtidens likestillingspolitikk. Vi konsentrerer oss om likestilling i forbindelse
med høyere utdanning, og innenfor det om rekruttering, opptak og gjennomføring, i tillegg til at vi
vil komme men noen generelle bemerkninger.
I NSOs øyne handler likestilling i første omgang om rettferdighet, og lik rett til høyere utdanning.
Likestilling i akademia har i tillegg til like muligheter en særlig funksjon, siden det handler om
kunnskapsutvikling og viktigheten av ulike perspektiver på kunnskap og forskning. Likestilling i
akademia handler dermed også om utdannings- og forskningskvalitet. NSO mener at utvalget
retter for lite oppmerksomhet mot dette, og på den lave kvinneandelen blant vitenskapelige ansatte
i akademia.
Kommentar til mandatet
NSO er enig i at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår for å gjøre det norske samfunnet
kjønnsmessig likestilt, og at det også er viktig å se på kjønn i sammenheng med etnisitet, klasse
og livsløp. Likevel mener vi at utredningen på grunn av denne begrensningen i mandatet overser
mange viktige områder av likestillingsarbeidet. Dette er spesielt synlig når det kommer til etnisitet
og klasse uavhengig av kjønn, og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne, og vi skulle
dermed ønske at utredningen hadde tatt utgangspunkt i et bredere likestillingsbegrep.
Ansvar for likestilling
NSO mener at for at det skal skje fremgang på likestillingsfronten, så må det også tas tydelig
ansvar for å det. Likestilling innen akademia er et felles ansvar for utdanningsinstitusjonene,
Likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Da midlertidighet er en
stor utfordring for rekruttering til vitenskapelige stillinger, er det naturlig at Arbeidsdepartementet
også involveres i dette arbeidet. Videreføringen av Kjønnsbalanse i forskningskomiteen anser vi
som en særlig god måte å sikre utviklingen av Kunnskapsdepartementets arbeid med dette.
Det er viktig at enkeltproblemene anerkjennes for det de er. Et bredt likestillingsbegrep betyr ikke
at alt må gjøres av alle samtidig, da dette lett kan føre til ansvarspulverisering, men det betyr at det
er mulig å jobbe med flere områder samtidig. Med dette i mente mener NSO at utvalgets forslag
om å la ansvaret ligge helt tydelig hos BLD er et godt forslag, så lenge BLD også har myndighet til
å pålegge andre departementet ansvar på konkrete områder, og komme med forslag til
fremgangsmåte.
NSO mener også at høyere utdanningsinstitusjoner skal ha egne mål for likestilling, og strategier
for å avdekke kritikkverdige forhold. Å nasjonale mekanismer for oppfølging av lokal
strategigjennomføring er også noe det må jobbes med. Rekruttering av underrepresenterte
grupper skal være en prioritet hos alle høyere utdanningsinstitusjoner, både når det kommer til
studier og til vitenskapelige stillinger. I likhet med utvalget er NSO enig i at det må gjøres gode
evalueringer av hvilke tiltak som fungerer og ikke.
39
3 sider

55
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
Tiltak for likestilling
NSO er positiv til de tiltakene som foreslås for høyere utdanning og akademia under kapittel 16
”Innsatsområder”, og vi er fornøyd med de fleste forslagene. Dette gjelder forslagene om
pedagogikk for likestilling, ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler, og
kjønnspoeng i høyere utdanning.
NSO mener at sammenhengen mellom videregående utdanning og høyere utdanning må vies mer
oppmerksomhet, og at tiltakene som foreslås for videregående utdanning må vurderes om kan
brukes også i høyere utdanning. NSO vil påpeke viktigheten av god veiledning og oppfølging på
videregående nivå. Veiledere i videregående skole må være bevisst sitt ansvar for å oppfordre
kommende studenter til å velge kjønnsutypisk. Utvalgets anbefaling om å igangsette et program
for frie utdanningsvalg stiller NSO seg bak. Samtidig mener vi at siden det gjøres en stor andel
kjønnstradisjonelle valg av høyere utdanning, burde det gjøres lignende tiltak på høyere utdanning
som foreslås for videregående opplæring.
NSO er særlige positive til forslaget om pedagogikk for likestilling, samt ressursmiljøer for å
fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler. Vi ønsker at det i dette arbeidet både skal
kunne fokusere på kjønn, sammenheng kjønn-etnisitet, og på etnisitet alene.
NSO er fornøyd med at utvalget trekker frem kjønnspoeng som et fungerende tiltakt. VI vil også
rose utvalget for å ønske en strategisk og reviderbar bruk av kjønnspoeng, da vi ikke mener dette
burde brukes før andre tiltak, som for eksempel rekrutteringsstrategier for det underrepresenterte
kjønn, er forsøkt. Det skal også være en lokal vurdering hvorvidt kjønnspoeng skal brukes.
NSO er derimot skeptisk til forslaget om et likestillingsstipend. Vi mener ikke at personlige
økonomiske insentiver er den riktige formen for tiltak på likestillingsfronten, og ønsker heller at det
satses mer andre rekrutteringsmekanismer.
Mentorordninger for studenter fra underrepresenterte grupper, hvor de får oppfølging av
vitenskapelig ansatte og/eller studenter fra samme underrepresenterte gruppe er et tiltak som
burde oppfordres til.
Under ”Program for forebygging av seksuell trakassering” på side 350-352 i utredningen kommer
utvalget med en rekke gode forslag for å forebygge seksuell trakassering i skolen. NSO mener at
også seksuell trakassering i akademia er et område som trenger oppmerksomhet, og at
Kunnskapsdepartementet må påse at utdanningsinstitusjonene har klare retningslinjer for
forbygging av trakassering og misbruk av maktforhold.
NSO mener at utredningen mangler konkrete tiltak for etniske minoriteter og ikke-vestlige
studenter. For å sørge for at personer med ikke-vestlig bakgrunn kan ta høyere utdanning i Norge,
er det viktig at reglene for å godkjent utdanning for utlandet forenkles, gjennom kortere
behandlingstid og bedre informasjon. Dette er et ansvar som må ligge hos
Kunnskapsdepartementet.
Utdanningsinstitusjoner skal være inkluderende arenaer, og må sørger for at elever og studenter
har mulighet til å praktisere sin tro, uten at dette er til sjenanse for medelever.
Kjønnsbalanse i akademia
NSO savner oppmerksomhet og tiltak når det kommer til likestilling blant vitenskapelig ansatte i
akademia. Mangfold blant vitenskapelige ansatte er viktig da det både har en påvirkning på hvilke
rollemodeller studenter har, på hvem som styrer kunnskapsutviklingen, og på prestisje generelt i
Vedlegg 1 til sak LS3 03.09-12/13: NOU 2102: 15 Politikk for likestilling side 2

56
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
samfunnet. I rekruttering og ansettelse av vitenskapelige ansatte må det være en bevissthet
omkring kjønnsubalanse, og det må kunne brukes tiltak som motarbeider de eksisterende
strukturelle ulikhetene.
Vektlegging av forskningsaktivitet til fordel for undervisningsaktivitet som kriterier for opprykk i
akademiske stillinger har en negativ effekt på kvinneandelen i disse stillingene, og departementet
må sammen med KD og Kif-komiteen konkretisere hvordan de vil arbeide for flere kvinner i
toppstillinger. Som et eksempel til etterfølgelse er det særlig verdt å trekke frem det målrettet
likestillingsarbeidet som har blitt gjort ved Universitetet i Tromsø.
NSO mener at representative ansettelseskomiteer skal være en selvfølgelighet i
ansettelsesprosesser. Videre mener vi at forutsigbarhet, ved å ha redusere antallet midlertidige
stillinger og sikre stabile lønnsordninger, vil ha en positiv effekt på rekruttering av kvinner til
vitenskapelige stillinger.
Kunnskapsutvikling
NSO er enig i den gjennomgående holdningen i utredningen om at likestillingstiltak stadig må
revideres og vurderes om har en effekt eller ei.
Av forslagene i kapittel 17 ”Kunnskapsutvikling” vil NSO rose utvalget for å etterspørre mer
forskning på hva som påvirker ungdoms utdanningsvalg, og ønsket om mer kunnskap om
studenters opplevelse av å være i mindretall. NSO samarbeider gjerne med departementet med
disse områdene i fremtiden.
Velferd for likestilling
NSO mener utredningen burde viet større plass til sammenhengen mellom velferdsordinger og
likestilling. Både når det kommer til sosial bakgrunn og kjønn har dette en stor betydning for
hvorvidt en student anser høyere utdanning som aktuelt eller ei. For studenter er det viktig med et
godt velferdstilbud omkring studiene, tilbud om psykisk helsehjelp, og at utdanningsinstitusjonen
tilrettelegger for inkludering. Det er også svært viktig med økonomiske støtteordninger som gjør at
alle kan delta i høyere utdanning på likt grunnlag, for eksempel ekstra studiestøtteordninger for
studenter med barn. Dette er tiltak som er til det gode for alle studenter, men som særlig er en
nødvendighet for studenter fra mindre ressurssterk økonomisk bakgrunn, studenter uten foreldre
med høyere utdanning og studenter med barn.
Studenter med nedsatt funksjonsevne
I arbeidet med en kommende stortingsmelding om likestilling, ønsker at det også skal ses på tiltak
og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. I dette arbeidet må
utdanningsinstitusjoner ha strategier som forhånd tar høyde for at studenter har ulike behov, og at
det finnes konkrete strategier for arbeid med et inkluderende læringsmiljø og universell utforming.
NSO ønsker at departementet i dette arbeidet fokuserer på de positive effektene av å tilrettelegge
på forhånd, heller enn å stigmatisere studentene gjennom at denne selv må oppsøke og kreve
tilrettelegging. Utdanningsinstitusjonene må i tillegg til dette gi god informasjon om studenter
mulighet for individuell tilrettelegging av studiehverdag og studieløp, og for å få fremgang i arbeidet
med universell utforming må det bevilges øremerkede midler til dette.
Vedlegg 1 til sak LS3 03.09-12/13: NOU 2102: 15 Politikk for likestilling side 3

57
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer vedlegg 2
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
VEDLEGG 2: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILDELING AV
UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET 2013-2014
Norsk studentorganisasjon (NSO) er en paraplyorganisasjon for studentdemokratiene ved høyere
utdanningsinstitusjoner i Norge. Organisasjonen representerer om lag 200 000 studenter og jobber
for å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske vilkår. NSO takker Kunnskapsdepartementet
for muligheten til å uttale seg i denne saken.
Omlegging av konverteringsordningen
NSO har ingen motforestillinger mot omlegging til en årlig konvertering av studielån til stipend, og
ser hvordan dette kan føre til mindre administrativt arbeid for Lånekassen. Vi vil i sammenheng
med denne endringen presisere viktigheten av god informasjon til studentene av alle endringer
som foretas i Lånekassens forskrifter, og håper departementet også ser viktigheten av dette.
Unntak for renteinntekter fra BSU
At renteinntekter fra Boligsparing for unge (BSU) ikke medberegnes i behovsprøvingen av
studiestøtten, er et godt tiltak. Det er vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet i dag, og
dette unntaket sikrer at studenter ikke straffes for å gjøre den nødvendige sparingen.
Rett til foreldrestipend for søker som føder før termindato
At departementet velger å fleksibilisere retten til foreldrestipend slik at det tas hensyn til faktisk
fødselsdato, og ikke kun termin, er et positivt steg i retning et studiestøttesystem mer tilpasset
studenter med barn. Vi stiller oss altså bak denne omleggingen, og håper at departementet i neste
omgang også vil tilpasse denne retten ytterligere for tidspunktet en føder på, gjennom å endre
kravet til hvor lenge man må ha hatt studentstatus for å få rett til stipendet fra seks til tre måneder.
Gradert sykestipend
NSO er veldig tilfreds med at ordningen med gradert sykestipend videreføres ut høsten 2013, men
ønsker at denne ordningen gjøres permanent. Dette er en viktig ordning for å sikre at de
studentene som blir syke i løpet av studieåret får mulighet til å studere etter kapasitet, og for å
hindre frafall fra høyere utdanning.
1 sider

58
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer vedlegg 3
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
VEDLEGG 3: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV
UTGIFTER TIL UNDERSØKELSE OG BEHANDLING HOS TANNLEGE OG
TANNPLEIER FOR SYKDOM M.M.
Gode vaner må etableres tidlig i livet, og Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at studenter må
ha tilgang til en rimelig offentlig tannhelsetjeneste.
I undersøkelsen ”Levekår blant studenter” fra 2010, gjennomført av Statistisk sentralbyrå, oppgir
60 prosent av studentene at de ikke kunne klart en uforutsett utgift på kr 5000. For en student som
lever på 9 250 kr per måned er tannhelsetilbudet for dyrt. For å sikre at studenter kan benytte seg
av nødvendig tannhelsetilbud, både når det gjelder forebyggende og akutt behandling, må tilbudet
være et statlig ansvar.
Ideelt burde nødvendige tannhelseutgifter dekkes på lik linje med andre helseutgifter, og være en
del av det offentlige helsetilbudet. Norsk studentorganisasjon mener at frem til dette skjer skal alle
studenter, på lik linje med ungdom opp til 20 år, skal få 75 prosent rabatt på tannhelsetjenester.
Utenom dette mener NSO at det er positivt at departementet utvider muligheten for støtte av
tannhelse og –pleietjenester for grupper som er særskilt utsatte.
1 sider

59
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer vedlegg 4
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
VEDLEGG 4: HØRINGSSVAR FRA NSO PÅ FORSLAG TIL ENDRINGER I
UTLENDINGSFORSKRIFTEN §§ 10-8 OG 10-9 (HEVING AV
UNDERHOLDSKRAVET MV.)
Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker med dette å komme med innspill på hvordan denne
endringen påvirker studenter, og hvilke tilpasninger departementet burde gjøre for å sikre
studenters rettigheter. NSO er den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge. NSO
består av 44 medlemslag fra universiteter og høyskoler over hele landet, og representerer om lag
200 000 studenter. Vi vil innlede med å påpeke at det er svært uheldig at NSO ikke er
høringsinstans i denne saken, da underholdskravet er til stort hinder for studenters mulighet til
familiegjenforening.
Lånekassen har per i dag en inntekstgrense på kr. 151 216, og studenter som tjener mer enn dette
får redusert sin rett til utdanningsstipend. Studiestøtten vil i 2013-2014 være på kr 94 400. En
student som jobber maksimalt ved siden av studiene vil ikke fylle opp kravene som stilles til
tidligere og forventet inntekt for å få sin partner til Norge.
I tillegg er det lite ønskelig at en student skal bruke en såpass stor andel av sin tid på arbeid, og
ikke på studier. Den nå foreslåtte økingen av krav til tidligere og forventet inntekt vil forvanske
dette ytterligere for studenter.
Som en konsekvens av inntektskravet er det umulig for studenter å leve sammen med partner fra
utlandet. Studentens utvei blir enten å tjene over inntekstgrensen, noe som medfører at denne
bruker mer tid på jobb enn på studier, å redusere studieprogresjonen til deltidsstudier, å avslutte
sine studier for å jobbe, eller og ikke få mulighet til å være sammen med sin partner.
Unntaket som gjøres når referansepersonen tar høyere utdanning og har opptjent minst 60
studiepoeng og har gjennomført minst ett års normert studietid, er ikke godt nok. Hvis begge parter
er studenter er det lite sannsynlig at disse, selv med begges inntekter, vil kunne utfylle kravet om
både tidligere og forventet inntekst.
NSO stiller seg også uforstående til hvorfor det settes en annen aldersgrense enn
myndighetsalderen på dette unntaket.
NSO anmoder om at det gjøres et unntak for studenter på dette kravet, og at det for studenter ikke
stilles høyere krav om inntjening enn det studiestøtten ligger på.
1 sider

60
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer vedlegg 5
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
VEDLEGG 5: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILDELING AV
UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET 2013-2014
Norsk studentorganisasjon (NSO) vil innledningsvis takke for muligheten til å komme med våre
innspill til forskriften.
Vi stiller oss bak de foreslåtte endringene, og vil legge til at vi setter pris på at Lånekassen gjør
stadig forbedringer i sin saksbehandling for at den skal bli mer tilpasset studentenes hverdag.
NSO er positive til inntak som gjør at studenter fra Russland og Kina kan motta studiestøtte, og vi
mener dette unntaket også bør inkludere studenter fra andre vekstøkonomier som Brasil, India og
Sør-Afrika, og ønsker at departementet skal se på muligheten for dette.
NSO ønsker å komme med åtte ulike forslag til endringer i Statens lånekasse for utdannings
forskrifter for tildeling. Endringene er ikke presentert i prioritert rekkefølge.
Endringer i forskrift for tildeling av støtte:
A. NSO foreslår å fastsette den årlige reguleringen av studiestøtten mot folketrygdens grunnbeløp (G),
og på sikt satse på en økning av studiestøtten til 1,5 G.
Dagens KPI-justering av studiestøtten gjør at studenter stadig mister kjøpekraft, og NSO mener at
en G-justering vil sikre at studentene ikke faller økonomisk akterut. Denne endringen må også ses i
sammenheng med en fordeling av studiestøtten over 11 måneder.
Denne endringen skal da gjøres i § 25-1 Basisstøtte.
B. NSO foreslår at studenter med barn under tolv år mottar studiestøtte i alle årets måneder.
En av fem norske studenter har nå barn, og det må tilrettelegges bedre for at disse kan ta del i
høyere utdanning. NSO ønsker at studenter med barn skal ha samme mulighet som andre foreldre
til å bruke deler av sommerferien sammen med sine barn.
Denne endringen skal da gjøres i § 28-1 Forsørgerstipend.
C. NSO foreslår at det kun skal stilles krav om å ha hatt studentstatus i kun tre måneder før fødsel for
å kunne motta foreldrestipend.
NSO mener at dagens ordning, hvor det stilles krav om å ha hatt studentstatus i seks måneder før
fødsel, gjør at studenter som barn på feil tidspunkt faller utenfor støtteordningen. Et krav på
måneder vil fremdeles forsikre mot misbruk av foreldrestipendet, samtidig som en sørger for at
studenter som behøver det får foreldrestipend.
Denne endringen skal da gjøres i § 42-1 Vilkår for foreldrestipend.
D. NSO foreslår at ordningen med gradert sykestipend videreføres og gjøres permanent.
Ordningen med gradert sykestipend (deltidssykemelding) har per nå blitt videreført ut 2012. NSO
mener at det vil minske frafallet i høyere utdanning om flere studenter får mulighet til å studere etter
kapasitet ved kortere tids sykdom.
Denne endringen skal da gjøres i § 43-1a Gradert sykestipend for undervisningsåret 2011-
2012.
2 sider

61
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
E. NSO foreslår en regulering for at studenter skal kunne få sykestipend selv om de får sykepenger fra
arbeidsgiver.
NSO mener at det burde være mulig å motta støtte fra to statlige etater på samme tid. Studenter er
ofte avhengig av deltidsjobber, og ved sykdom er det vanlig at man kun mottar sykestipend eller
sykepenger fra arbeidsgiver. Dette medfører at en av studentens inntektsgrunnlag bortfaller, som
igjen gir økomiske konsekvenser for studenten.
Denne endringen skal da gjøres i § 43-4 Begrensninger ved samtidige ytelser fra
folketrygden.
F. NSO foreslår en finansieringsmodell der 60 prosent av studiestøtten omgjøres til stipend etter
avlagt eksamen
NSO mener at utdanning kommer samfunnet til gode, og at det dermed også skal være staten som
tar brorparten studiestøttekostnadene. Videre ser vi det slik at en reduksjon i låneandel vil være et
incentiv for å få studenter til å velge andre utdanninger enn de hvor en sannsynligvis får en høyere
inntekt.
Denne ordningen skal da gjøres i § 26-1 Omgjøring av lån til behovsprøvd
utdanningsstipend.
Vedlegg 5 til sak LS3 03.09-12/13: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte
for undervisningsåret 2013-2014 side 2

62
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer vedlegg 6
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
VEDLEGG 6: ENDRING I FORSKRIFT OM FORRENTNING OG
TILBAKEBETALING AV UTDANNINGSLÅN FOR 2013
Norsk studentorganisasjon (NSO) er en paraplyorganisasjon for studentdemokratiene ved høyere
utdanningsinstitusjoner i Norge. Organisasjonen representerer om lag 200 000 studenter og jobber
for å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske vilkår.
Vi takker Kunnskapsdepartementet for muligheten til å uttale oss i sakens anledning, og under
følger vårt høringssvar:
Rett til rentefritak ved fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt
NSO ser at det er et behov for å presisere at denne rentefritaksregelen ikke gjelder for studenter i
frivillig arbeid. NSO ønsker likevel å påpeke hvor viktig frivillig arbeid er for samfunnets og
demokratiets utvikling, og ønsker å kommentere på at en utvidelse av antall år studenter i tillitsverv
kan få rentefritak burde utvides fra ett år til den totale tiden i tillitsverv.
Ettergivelse ved lang tids arbeidsuførhet
NSO ønsker å problematisere forslaget om at perioder med studier skal gjør at lånetakeren ikke får
godkjent opptjeningstiden for arbeidsuførhet, i det vi mener at en hver skal oppfordres til å yte etter
evne. I de tilfeller hvor den uføre ønsker å gå tilbake til studier eller arbeid, hvor det senere viser
seg at lånetakeren ikke har kapasitet til dette, så burde dette ikke har en negativ konsekvens for
lånetakeren. En slik ordning vil gjøre det mer risikabelt å forsøke å komme seg tilbake i arbeid, og
man vil risikere at lånetakere som kanskje kunne studert eller arbeidet delvis, ikke vil gjøre dette av
redsel for rettighetstap. Hvis dette skal innføres foreslår NSO som et minimum at kravet om
sammenhengende opptjeningstid fjernes.
Justering av startdato for beregning av opptjeningstid for Finnmarksavskrivning
NSO er positiv til endringen som gjøres i startdato, og for at departementet forholder seg til den
reelle startdatoen for arbeid.
Andre kommentarer
Som et generelt tillegg vil NSO også kommentere at vi det er svært uheldig at det er et rentepåslag
på én prosent, hvor Lånekassens brukere betaler for kostnader som burde dekkes av
Kunnskapsdepartementet.
Utenom dette stiller NSO seg bak forslagene til forenkling og presisering av regelverk som har blitt
gjort.
1 sider

63
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
VEDLEGG 7: FORSLAG TIL ENDRING I UNNTAK FOR STUDENTBOLIGER I
BYGGTEKNISK FORSKRIFT
Norsk studentorganisasjon (NSO) takker Kommunal- og regionaldepartementet for muligheten til å
komme med tilbakemelding på forslaget om endringer i unntak for studentboliger.
Innledningsvis vil NSO rose departementet for å se på hva som skal til for å få bygd flere
studentboliger. Bokostnader utgjør studentenes desidert største utgiftspost, og et rimelig sted å bo
er essensielt for at studenter skal ha tid og mulighet til å studere. Det er også viktig for NSO å
påpeke at eventuelle endringer i byggteknisk forskrift ikke må gå på bekostning av den generelle
satsingen på studentboliger bygd av studentsamskipnadene.
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
STUDENTSAMSKIPNADSBOLIGER
Studentsamskipnadsmodellen er ekstremt viktig for å ivareta studentvelferden, og er et system
som sikrer at studenter får et lokalt tilpasset velferdstilbud, der brukerne selv avgjør hva som er
riktig prioritering av midler. Studentboliger, som hovedsakelig er definert som boliger driftet av
studentsamskipnadene, er slik sett en boligform særlig tilpasset studentenes behov. I tillegg til å
være en rimelig boligform for studenter, er studentboligene bygd og tildelt med tanke på
studentenes sosiale behov, for eksempel med boliger som reserveres spesielt for studenter med
barn, førsteårsstudenter eller utvekslingsstudenter, og boliger som ligger i tilknytning til studiested.
Samskipnadsmodellen sørger også for at et eventuelt overskudd alltid kommer studentene til
gode, og studentboliger bygd at studentsamdskipnader er en langsiktig investering i
studentvelferd. NSO ønsker at studentsamskipnadene også i fremtiden skal være hovedtilbyder av
studentboliger, og vi tror ikke andre studentboligtilbydere kan garantere at de samme hensyn tas
som hos studentsamskipnadene.
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
TILBAKEMELDING PÅ FORSLAGET
Da studentboliger har unntak basert på at det er ment som en midlertidig boform, mener NSO at
det må stilles krav til at alle boliger som får eventuelle unntak må driftes som studentboliger i
lengre tid. Vi mener at et krav om drifting som studentboliger på kun ti år vil føre til at denne
unntaksordningen kan misbrukes. NSO frykter at vi vil ende opp med en rekke boliger på markedet
med unntak fra den generelle livsløpsstandarden, som etter den korte tiden som studentboliger vil
bli permanente boliger. Vi ønsker derfor at alle boliger som skal få et slikt unntak minimum må
driftes som studentboliger i 25 år.
For å sikre at det bygges et økt antall boliger for studenter og unge, ønsker NSO at departementet
heller skal se på hvilke andre tiltak og unntak som kan gjøres for å få til en effektiv og
hensiktsmessig boligbygging. Dette bør være fremtredende i den kommende stortingsmeldingen
om bolig.
Utenom dette henviser vi til Samskipnadsrådets høringssvar, og stiller oss bak vurderingen som
har blitt gjort her, i tillegg til tidligere innspill fra NSO på byggteknisk forskrift.

64
LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer vedlegg 8
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
VEDLEGG 8: INNSPILL TIL FORSLAG TIL ENDRING I GSU-LISTA
Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill på hvordan
arbeidet med GSU-lista kan styrkes.
Som påpekt i høringen er det i dag mange relevante aktører som har en interesse i dette arbeidet
som ikke inkluderes i arbeidet. Et elektronisk informasjons- og diskusjonsforum vil gi mer åpenhet,
noe som vil bidra til at arbeidet med GSU-lista effektiviseres og forbedres. NSO mener at det skal
være mulig for alle relevante aktører å gi innspill og følge med på arbeidet, og vil påpeke at
studentene da også må være inkludert. Vi støtter at både KIM og NSO skal inkluderes, men mener
at også ANSA, Association for Norwegian Students Abroad, bør få tilgang til det foreslåtte forumet.
Dette fordi ANSA også jobber med utenlandsk utdanning og har en sterk interesse i hvordan
arbeidet med GSU-lista utarter seg.
Til slutt vil NSO benytte anledningen til å kommentere at prosessene for godkjenning av
utenlandsk utdanning må forenkles og saksbehandlingstiden må forkortes. I tillegg må
informasjonsarbeidet omkring dette styrkes.
1 sider

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 06.07-12/13
Gjelder Utdanningspolitisk plattform
65
1
2
3
4
5
6
Vedlegg til saken:
1. Forslag til utdanningspolitisk plattform fra arbeidsutvalget
2. Forslag til utdanningspolitisk plattform fra fag- og forskningspolitisk komité
3. FAQ: Ord og uttrykk brukt i UPP (kun elektronisk)
UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM
7
8
FORMÅL
Vedta NSOs utdanningspolitiske plattform for 2013-2015
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
SAKSPRESENTASJON
LS1-2012/2013 vedtok at utdanningspolitisk plattform skulle vedtas på LS3-2012/2013. Arbeidet
med plattformen ble på samme møte vedtatt som en del av det endelige mandatet for FFPK.
Komiteen har hatt to høringsrunder i organisasjonen før utarbeidelse av et helhetlig forslag til
plattform som ble oversendt AU den 3. januar. Det er arbeidsutvalgets forslag til plattform som
ligger til grunn for behandlingen i LS, men FFPKs forslag er vedlagt sakspapiret.
NSOs plattformer er underlagt prinsipprogrammet, og kan ikke inneholde politikk som strider mot
prinsipprogrammet. Prinsipprogrammet som går ut i vår var NSOs første dokument med politiske
føringer, det er dermed en god del utdanningspolitikk som er definert der. Ettersom nytt
prinsipprogram skal vedtas på LM3, har AU forsøkt å lage et forslag som er i samsvar med
nåværende prinsipprogram, samtidig som en har tatt innover seg signalene fra LS og PPK omkring
det kommende prinsipprogrammet med tanke på detaljnivå og tematikk.
NSO har ikke en utdanningspolitisk plattform fra før, og det er derfor tatt utgangspunkt i utallige
høringer og annen vedtatt politikk innen for utdanningspolitikk i arbeidet med plattformen. I tillegg
er de gamle plattformene fra NSU og StL blitt brukt til inspirasjon. Plattformen må ses i
sammenheng med alle vedtatte plattformer, og spesielt plattform for organisering og
dimensjonering av høyere utdanning og internasjonal plattform, da mye politikk som er tatt ut fra
komiteens forslag er tatt ut på grunn av at det hører hjemme i en av dem.
Det henvises til vedlegg 3 ”FAQ: Ord og utrykk brukt i UPP” for forklaringer av begreper og
systemer som henvises til i plattformen og sakspapiret.
32
33
34
35
36
VURDERING
Arbeidsutvalget har valgt å fokusere hele plattformen på kvalitet og har valgt å vektlegge dette
fremfor kvantitet i alle kapittel. Vårt kvalitetsbegrep gjennomsyrer tankegangen i plattformen, i og
med at vi legger læringsutbytte som utgangspunkt for alle tanker om virkemidler som sikrer
kvalitet. Eksempelvis er undervisnings- og vurderingsformer og innslag av praksis noe AU mener
LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform
5 sider

37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
66
alltid skal begrunnes ut i fra læringsutbyttet for studiet. Det er også denne forståelsen for
kvalitetsbegrepet vi har lagt til grunn for kapittelet om kvalitetssikring.
AU fokuserer mye av plattformen rundt arbeidslivsrelevans og tanken om at utdanning er noe som
kommer samfunnet til gode.
De aller fleste endringene fra FFPKs forslag er gjort på et språklig grunnlag. AU mener plattformen
skal henvende seg til studentpolitikere både nasjonalt og lokalt og deres arbeid med
utdanningspolitikk. Det er dermed tatt ut en god del virkelighetsbeskrivelser og forklarende
argumentasjon, i tillegg til at AU har lagt et enda sterkere fokus på konkrete tiltak. Arbeidsutvalget
har hatt som mål at plattformen skal omfatte de problemstillingene organisasjonen jobber med eller
vet kommer i tillegg til politikk studentbevegelsen har vært opptatte av i et historisk perspektiv.
Blant tillegg AU har gjort kan det nevnes konkret politikk på opptak til høyere utdanning, utdannede
kandidater, sensur, bachelorgraden som selvstendig grad, rammeplaner og nasjonal mobilitet.
Arbeidsutvalget har gjennomgående tatt ut politikk som står i andre plattformer, dette gjelder
spesielt temaene finansiering av høyere utdanning, nasjonal kvalitetssikring og
internasjonalisering. Vurderingen her går på flere ting. For det første vil vi forhindre motstridende
politikk i plattformer så langt det lar seg gjøre. I tillegg har det vært viktig for AU at organisasjonen
skal kunne endre politisk standpunkt over tid, noe som blir vanskelig hvis flere plattformer omfatter
de samme temaene, for eksempel finansieringssystemet for høyere utdanning eller dimensjonering
i form av institusjonenes fullmakter. Vi har også tatt en helhetsvurdering på om det er noe som
burde være med i andre plattformer som ikke er der. AU vil unngå at utdanningspolitisk plattform
blir en plattform der man ramser opp all politikk man glemte å nevne eller ikke fikk vedtatt i andre
plattformer, og heller vente til det skal gjøres revideringer av de andre plattformene til NSO.
Nedenfor følger en presentasjon og vurdering underkapitlene i plattformen. AU har her valgt å
fremheve det vi mener er de viktigste debattene og ny politikk som ikke er hjemlet andre steder
enn her. Det vises også til komiteens utkast for komiteens innstilling og dissensene innad i
komiteen som kan være greit å kjenne til.
Kapittel 2: Læringsutbytte og studiekvalitet
Dette kapittelet er satt inn for å beskrive hvordan vi definerer læringsutbytte og studiekvalitet.
Disse begrepene er gjennomgående brukt i hele plattformen og gir en tydelig retning på hva AU
mener retorikk og tiltak knyttet til utdanningspolitikk skal være for NSO. Det er i tillegg lagt inn
viktigheten av fagkritisk arbeid.
Kapittel 3: Rammevilkår for høyere utdanning
AU har vurdert det som viktig at det blir utarbeidet en stortingsmelding om utdanning som kommer
hvert fjerde år, dette gjør at stortinget må se hele UH-sektoren i sin helhet og virkelig gi en retning
på hvor de vil at høyere utdanning skal være i fremtiden. I tillegg sikrer dette at utdanningspolitikk
blir satt på dagsorden på en helt annen måte enn i dag, og AU har vurdert dette som det beste
tiltaket for å ta et nasjonalt ansvar for sektoren.
3.1 – Inntakskvalitet og opptaksgrunnlag
Her har vi valgt å skissere hva generell studiekompetanse skal innebære i følge AU og i tillegg lagt
opp til at det skal være mulig å bli tatt opp til høyere utdanning på grunnlag av realkompetanse og
ved y-vei og TRES. AU har vurdert det slik at forkurs på et prinsipielt grunnlag bør ligge til
videregående skole.
LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform side 2

86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
67
3.4 – Struktur for studiet
AU har vurdert det slik at en trimesterordning i alle studier ikke er hensiktsmessig. Vi har generelt
lagt oss på en linje der vi er forsiktige med å pålegge alle studier store strukturelle og
innholdsmessige endringer. Studietilbudet i Norge er mangfoldig, og det er vanskelig å
argumentere for at en slik ordning gagner alle studenter på alle studier. AU mener det er
læringsutbyttet i hvert studie som skal avgjøre hvordan studiet best legges opp både med tanke på
struktur og innhold.
3.5 – Rammeplaner
Vi har valgt å ikke gi en beskrivelse av hvilke studier som allerede har rammeplaner, men heller si
noe om hvor vi mener det er spesielt viktig at disse eksisterer.
Kapittel 4: Forsknings- og utviklingsbasert utdanning (FOU) og innovasjon
Dette kapittelet må ses i sammenheng med kapittel om forskningsbasert utdanning i
forskningspolitisk plattform. AU har her vurdert det som uhensiktsmessig å gjenta den samme
politikken som i forskningspolitisk plattform og har derfor kuttet en del på komiteens utkast.
Dissens 1 og 2: Erin Nordal og Jorid Martinsen
Mindretallet mener at det er å undergrave hva som kan og burde ligge i FoU-basert utdanning å
skille det nyskapende og kreative ut fra dette. Videre mener vi at begrepet ”innovasjon” har fått en
ufortjent høy status, uten at begrepet i seg selv egentlig tilfører noe nytt eller viktig.
Mindretallet mener også at muligheten til å kommersialisere studenters ideer ikke skal væren
akademias ansvar. Utdanningsinstitusjonene skal kunne legge til rette for at studenter kan prøve ut
nye ideer, men å gjøre dette med kommersialisering som mål mener vi at vil svekke akademias
evne til å fremme uavhengige ideer.
Kapittel 5: Læringsformer
5.1 – Lærings- og undervisningsformer
Det er lagt opp til at en høy grad av interaksjon er spesielt viktig i undervisningen. AU ønsker også
å knytte lærings- og undervisningsformer opp mot læringsutbytte. AU har ikke sett det som
hensiktsmessig å beskrive de ulike formene for læring og undervisning. Dette med bakgrunn i
detaljnivå i plattformen og fordi det er vanskelig å lage en liste over alle lærings- og
undervisningsformer som finnes nå og som kan oppstå i fremtiden.
5.2 – Pedagogisk kompetanse
AU har valgt å fokusere på hvordan alle forelesere skal opparbeide seg en tilstrekkelig pedagogisk
kompetanse gjennom obligatoriske kurs og fagfellevurdering. AU mener undervisnings- og
formidlingskompetanse skal være like viktig som forskningskompetanse i opprykksprosesser.
5.3 Undervisningsassistenter/studentassistenter
Dissens 3: Erin Nordal og Trine Oftedal:
Mindretallet mener undervisningen skal holdes av vitenskapelig ansatte og at studentassistentene
skal brukes til mengdetrening og veiledning av andre studenter. Vi ser det som hensiktsmessig at
forskere er de som har ansvaret for å gi en faglig oppdatert undervisning.
LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform side 3

134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
68
Dissens 4: Erin Nordal og Trine Oftedal
Mindretallet mener at studentassistenter verken skal kunne godkjenne eller underkjenne oppgaver
som er obligatoriske for å gå opp til eksamen. Dette fordi det er vitenskapelig ansatte som har den
formelle kompetansen til å gjøre en slik vurdering.
5.5 Digitalisering
Det er lagt inn ny politikk om digital infrastruktur, der AU mener det skal være en felles digital
infrastruktur for alle utdanningsinstitusjoner. Dette for å hindre unødvendig byråkrati og for å gjøre
brukervennligheten bedre for studentene. AU har også lagt seg på en linje med større åpenhet
rundt undervisning, da vi ser dette som helt i tråd med vår politikk blant annet på Open Access.
5.6 Vurderingsformer
Dissens 5: Jorid Martinsen og Erin Nordal
Mindretallet mener at et minimum for å få karakteren bestått skal ligge på nivå med karakteren D,
da dette i andre sammenhenger er en karakter som viser at studenten i stor grad har oppfylt
kravene stilt til læringsutbytte. Dette under den forutsetning at bestått/ikke bestått-vurdering ikke
omregnes til karakter.
Dissens 6: Trine Oftedal og Erin Nordal
Mindretallet mener en kvalitativ begrunnelse er en naturlig del av vurderingsprosessen som hjelper
studentene til å forbedre seg. Karakterer skal gis på et godt grunnlag ut i fra en sensurveiledning
og studenter bør automatisk få vite hvorfor de har fått den karakteren de har fått.
5.8 Skikkethetsvurdering
Dissens 7: Erin Nordal, Trine Oftedal og Nils Magne Killingberg
Mindretallet mener det er svært uheldig om bekymringsmeldinger skal kunne leveres anonymt. Det
Er ofte stor alvorlighetsgrad forbundet med bekymringsmeldinger og vi mener derfor personen som
leverer bekymringsmeldingen må kunne stå til ansvar for hva han eller henne melder fra om. Det
er likevel viktig at rettssikkerheten til alle parter ivaretas på en god måte gjennom hele prosessen.
5.9 – Dannelse og tverrfaglighet
AU vil se dannelse og tverrfaglighet i sammenheng og har derfor valgt å legge disse inn under
samme delkapittel.
Kapittel 6: Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning
AU har valgt å dele inn dette kapittelet på den måten at vi snakker om et utvidet praksisbegrep
med en tilknytning til arbeidslivet som en viktig del av alle utdanninger. Utplasseringspraksis er
valgt ut som eget underkapittel da det er en god del politikk rundt dette som ikke hører hjemme i et
generelt praksisbegrep. AU mener utplasseringspraksis bør brukes også i andre utdanninger enn
profesjonsutdanninger og har derfor ikke skilt mellom disiplin, profesjon og kunstfag i dette
kapittelet.
Dissens 8: Nils Magne Killingberg og Trine Oftedal
Mindretallet mener utdanningsinstitusjonene ofte har særskilte utfordringer forbundet med å
organisere og sikre kvalitet i praksis. Utdanningsinstitusjonene har også ofte utfordringer når det
gjelder å samkjøre praksis på tvers av avdelinger og fakultet. Mindretallet mener derfor alle
institusjoner bør ha praksisutvalg som jobber eksplisitt med praksis.
LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform side 4

182
183
184
185
186
187
188
69
Kapittel 7: Kvalitetssikring
Dette kapittelet må ses i sammenheng med plattform for organisering og dimensjonering da denne
sier mye om de overordnede kvalitetssikringssystemene og NOKUTs rolle i akkrediteringspørsmål.
INNSTILLING
Utdanningspolitisk plattform for perioden 2013-2016 vedtas.
LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform side 5

70
LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform vedlegg 1
1
VEDLEGG 1: UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
1.0 INNLEDNING
Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 200 000 studenter og denne plattformen
dekker de krav og mål organisasjonen har til høyere utdanningspolitikk. Andre politiske
dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen.
Utdanning er et samfunnsgode, og dagens samfunn stiller krav til kunnskap og kompetanse for å
møte komplekse utfordringer. Derfor mener NSO at det må satses tungt på kvaliteten i
utdanningene. NSO mener at bærekraftig utvikling, nytenking og høy etisk standard skal prege
utdanning, FoU-virksomhet og formidling ved alle høyere utdanningsinstitusjoner. NSO etterlyser
et regimeskifte i akademia, og mener det er på tide at man starter å se studentene som en ressurs
i forskning og utdanning. Akademia skal legge til rette for en kultur for læring der studenter og
ansatte sammen skaper kunnskap av høy kvalitet.
All høyere utdanning skal være av høy kvalitet, være internasjonalt orientert, forskningsbasert og
samfunnsrelevant. Den skal ha gode rammevilkår og vært godt organisert. Kontinuerlig
kvalitetsutvikling i utdanningene er avgjørende for å tiltrekke seg gode studenter og utdanne høyt
kvalifiserte, selvstendige, reflekterte og etisk bevisste mennesker for et nasjonalt og internasjonalt
arbeidsmarked. NSO mener at den overordnede målsetningen for norsk utdanningspolitikk skal
være at Norge skal tilby høyere utdanninger som er solide, forskningsbaserte og
samfunnsrelevante. NSO mener det er betydningsfullt å være delaktig i et større felles
internasjonalt utdanningsområde med tillit, kontinuerlig kommunikasjon og mobilitet på tvers av
landegrenser.
Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn. For at
studentene skal være en ressurs for fagmiljøene mener NSO at heltidsstudenten må gjeninnføres i
norsk høyere utdanning. Med heltidsstudent mener NSO at studentene skal ha mulighet til å
studere på heltid, og at både omfang og nivå på utdanningen og økonomiske rammevilkår skal
legge opp til dette.
Livslang læring skal være et viktig prinsipp i høyere utdanningspolitikk og målet er at alle skal ha
mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle sine evner gjennom hele livet. Livslang læring
bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet og gir større verdiskapning og fleksibilitet i arbeidslivet. Det
vil også bidra til sosial mobilitet.
15 sider

71
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
2.0 LÆRINGSUTBYTTE OG STUDIEKVALITET
Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har definert nasjonale rammer for læringsutbytte basert
på utdanningsnivå. Læringsutbyttet definerer hvilken kunnskap, ferdighet og generell kompetanse
en student har etter endt studie og karakterene sier noe om i hvilken grad disse er oppnådd. Hvert
emne skal ha sin egen læringsutbyttebeskrivelse. Læringsutbyttet skal speile samfunnets behov
innenfor det aktuelle fagområdet i tillegg til å være relevant for videre karriere.
NSO mener studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjonene legger til rette
for og arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt
for studiet.
Det skal foreligge emne- og programbeskrivelser for alle emner og program som tilbys ved
utdanningsinstitusjonene. Emne- og programbeskrivelsen er der læringsutbyttet og alle krav til
studenter og utdanningsinstitusjonen er beskrevet. Alle høyere utdanninger skal beskrives
gjennom læringsutbyttebeskrivelser og disse skal være lett tilgjengelig for studentene og
samfunnet for øvrig. Institusjonen skal i samarbeid med studentene jevnlig diskutere og oppdatere
læringsutbyttebeskrivelsene.
Fagkritisk arbeid skal være en naturlig del av en students studiehverdag og foreleserne må legge
opp til dette ved å invitere til refleksjon rundt innhold i faget, pensum, undervisnings- og
vurderingsformer.
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
3.0 RAMMEVILKÅR FOR HØYERE UTDANNING
Utdanningsinstitusjonene er avhengige av å ha gode og forutsigbare rammer for sitt virke. Dette
innebærer stabil økonomi og autonomi til å kunne tenke strategisk og legge langsiktige planer.
Staten må ta et overordnet ansvar for hele utdanningssektoren. NSO mener det skal legges fram
en stortingsmelding om høyere utdanning hvert fjerde år. Meldingen bør ta inn over seg forholdet
mellom forskning og utdanning, og ta for seg rammevilkårene for høyere utdanning, kvalitet og
relevans og en gjennomgang av institusjonslandskapet med tanke på dimensjonering.
3.1 Opptak til høyere utdanning
Nye studenter må være kvalifiserte til å ta høyere utdanning. Det primære grunnlaget for opptak til
høyere utdanning skal være generell studiekompetanse. Generell studiekompetanse skal man
opparbeide seg ved å gå tre år studiespesialisering på videregående opplæring, påbygging etter
en yrkesfaglig utdanning eller etter godkjent utenlandsk utdanning. Opptaket til bachelor- og
integrerte mastergradsutdanninger skal foregå nasjonalt gjennom Samordna Opptak.
Institusjonene skal ha muligheten til å sette spesielle opptakskrav til studier der det er nødvendig
med særskilte forkunnskaper. Dette innebærer blant annet karakterkrav, krav til spesielle
fagkombinasjoner fra videregående skole samt motivasjonsbrev og intervju. Dette skal godkjennes
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 2

72
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
av kunnskapsdepartementet. NSO mener at ved fullført grad fra høyere utdanning skal denne
utgjøre opptaksgrunnlaget.
Det skal finnes gode muligheter for at elever skal kunne opparbeide seg den nødvendige
kompetansen for å komme inn på høyere utdanning dersom denne kompetansen ikke kommer
automatisk gjennom videregående opplæring. Dette ansvaret skal ligge til videregående skole.
Man skal kunne bli tatt opp til høyere utdanning med realkompetanse og det skal finnes alternative
opptaksordninger med tilrettelagte studieløp for søkere som har fagbrev eller svennebrev. Opptak
på bakgrunn av realkompetanse og til alternative studieløp, som tresemestersordning (TRES) og
y-veien, skal gjøres lokalt ved institusjonene. Disse alternative studieløpene skal fullfinansieres på
lik linje med andre studier.
Studenter har rett på veiledning og god informasjon om studier, både i forkant av og under
studieløpet. Studenter skal enkelt få kunnskap om ulike tilnærminger til fag eller ulik
spisskompetanse ved ulike institusjoner. Dette innebærer informasjon om studietilbud, fagtilbud,
læringsutbytte, oppbygning av de ulike studier, utvekslingsavtaler, rådgivere, veiledere og de
vitenskapelige ansattes kompetanse. Dette skal utgjøre en vesentlig del av institusjonenes
rekrutteringsstrategi. Institusjonens faglige profil og publikasjoner skal være lett tilgjengelig for
studentene. NSO mener at utdanningsinstitusjonene skal bruke mer ressurser på innholdsfylt
informasjon til studenter enn på reklame.
3.2 Kostnadskategorier
NSO ser det som grunnleggende at fastsettelsen av de ulike kostnadskategoriene i
finansieringssystemet skal være basert på undervisningsintensitet, praksiskostnader og det reelle
utstyrsbehovet i utdanningene. NSO mener at kunnskapsdepartementet må utføre en
gjennomgang av alle kostnadskategoriene med mål om en korrekt og rettferdig tildeling.
3.3 SFU
Senter for fremragende utdanning (SFU) er en god måte å løfte fram nasjonalt fremragende
utdanningsmiljøer. Senterne skal være integrerte enheter i arbeidet med utdanning og forskning
ved utdanningsinstitusjonene, og bidra til å løfte kvaliteten på hele utdanningsfeltet. NSO mener at
SFU-ordningen skal utvides og dekke flere fagområder.
3.4 Ledelse av fagmiljø
Å oppnå gode fagmiljø krever god ledelse og koordinering. Det skal stilles krav til opplæring og
kompetanseheving av ledere på alle nivå. NSO mener at praktisk og formell kompetanse som
leder skal vektlegges i tillegg til førstekompetanse ved ansettelse i lederstillinger.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 3

73
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
3.5 Struktur for studiet
NSO mener at utdanninger skal ha en gradsstruktur som består av 180 studiepoeng på
bachelorutdanninger, 120 studiepoeng på mastergradsutdanninger og 3 eller 4 år med
doktorgradsutdanning. En bachelorutdanning er en selvstendig grad som skal gi kompetanse for
arbeidslivet og mulighet for opptak til studier på høyere grad. Bachelorprogrammets selvstendige
nytte, både faglig og arbeidslivsmessig i høyere utdanning, må vernes om og utvides, og NSO
mener en styrking av bachelorgraden er nødvendig. Mastergrad skal bygge på bachelorgrad og
skal gi kompetanse for arbeidslivet i tillegg til mulighet for opptak til doktorgradsstudier.
Studieåret skal være minst 10 måneder langt og undervisningsaktivitet skal være spredd over hele
semesteret. Det skal være mulig å gjennomføre all undervisningsaktivitet og alle eksamener
innenfor alminnelig arbeidstid. Kravene som stilles til studentene må framgå klart både før et
studium påbegynnes, og underveis i studiet.
Det skal ikke være mulig å gjøre vesentlige endringer i et emne etter at det er satt i gang, slik som
å legge til obligatoriske aktiviteter eller endre eksamensform eller dato. Dersom eksamen i to eller
flere obligatoriske emner faller på samme dato skal studenten ha krav på utsatt eksamen.
NSO mener alle studenter skal ha mulighet til å studere også i sommermånedene. Flere
utdanningsinstitusjoner må derfor utarbeide gratis studietilbud i form av sommerskole, og
Lånekassen må gi støtte til studenter som ønsker å delta på dette.
Det er et mål at utdanningsinstitusjonene sikrer studentene en reell mulighet til å bytte eller ta deler
av utdanningen ved en annen utdanningsinstitusjon i løpet av studiet.
NSO mener at institusjonene skal legge til rette for at studenter skal ha mulighet til å studere på
deltid, enten gjennom egne tilrettelagte studieløp eller ved delvis permisjon fra ordinære studieløp.
Ved permisjon må studieprogresjonskravene justeres tilsvarende permisjonen.
3.6 Rammeplaner
Alle som er utdannet innen utdanning, helse- og omsorgsyrker skal ha det samme læringsutbyttet
etter endt studium uavhengig av studiested. Disse utdanningene skal dermed styres gjennom
rammeplaner. Rammeplanene må ikke ha et for stort nivå av detaljstyring, men skissere de
viktigste linjene for et studium, særlig når det kommer til læringsutbytte. Det er spesielt viktig å
rammeplanfeste antall timer utplasseringspraksis, slik at dette blir likt for alle studenter.
3.7 Læringsmiljø
Et godt læringsmiljø innebærer at det ikke skal finnes fysiske eller psykiske hinder for studentenes
læring. NSO mener det skal finnes en læringsmiljøforskrift der det stilles tekniske krav til hva et
godt læringsmiljø innebærer.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 4

74
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
Ledelsen ved utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre et godt læringsmiljø.
Læringsmiljøutvalgene skal drive aktivt og strategisk arbeid for å sikre et godt læringsmiljø ved
institusjonene.
Studentene skal ha gode arbeidsplasser på institusjonen for å kunne bedrive selvstudium. Alle
studenter skal ha tilgang på nødvendige spesialrom, og teknisk utstyr som brukes til undervisning
må holde høy standard og være oppdatert.
NSO mener det er behov for en storstilt satsing på bygningsmasse i høyere utdanning både når
det gjelder investering i nye bygg og oppussing av eksisterende bygningsmasse. Midlene som blir
gitt til forvaltning, leie og oppussing av høyere utdanningsinstitusjoners bygningsmasse skal
øremerkes over statsbudsjettet og ikke gå ut over institusjonenes handlingsrom.
Det er viktig at nye studenter møter et godt mottaksapparat på utdanningsinstitusjonene som
ivaretar både faglige og sosiale behov. Utdanningsinstitusjonen har hovedansvar for
gjennomføringen av dette.
3.8 Utdannede kandidater
NSO mener alle nyutdannede kandidater skal ha rett til å ta enkeltemner etter fullført bacheloreller
masterutdanning.
Alumni bidrar både til at studenter tydeligere ser hva de kan bruke utdannelsen sin til og til å styrke
nettverket til studentene, de ansatte og alumniene selv. NSO mener at utdanningsinstitusjonene
skal jobbe aktivt med bruk av alumni for å vise bredden av arbeidsmuligheter studiet gir. Alumni
bør brukes til å tilby gjesteforelesninger som kan gi nye vinklinger og innblikk i fagets relevans
samt fremme tverrfaglige samarbeid.
Karriereveiledning er viktig for å hjelpe studentene til å posisjonere seg i forhold til arbeidslivet og
alle utdanningsinstitusjoner skal tilby dette.
4.0 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSBASERT UTDANNING (FOU) OG INNOVASJON
Dissens: Jorid Martinsen og Erin Nordal: Styrk ”og innovasjon” i kapitteloverskriften (linje 159).
NSO mener at all høyere utdanning skal være basert på det fremste innen forskning, faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. FoU-arbeid er viktig for at utdanningene skal
være oppdaterte og relevante for å kunne delta i utviklingen av å løse globale, nasjonale og lokale
utfordringer.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 5

75
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
For å legge til rette for god FoU-basert utdanning mener NSO at undervisning og formidling knyttet
til det aktuelle forskningsprosjektet skal være et kriterium for å få tildeling fra NFR.
4.1 FoU i utdanningene
Begrepet ”FoU i utdanning” omfatter både forsknings- og utviklingsbasert undervisning og
studentaktiv forskning. NSO mener at FoU-basert utdanning og studentaktiv forskning skal være
integrerte i alle studieprogrammer. NSO vil inkludere studentene tidlig i forskningsarbeid.
Studentene skal få en basisinnføring i bruk av vitenskapelig metode innenfor sitt fagområde, bruk
av kildemateriale og en innføring i etiske aspekter knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid.
NSO mener at det skal være balansert hvor mye tid de faglige ansatte bruker på forskning og
utdanning. FoU-basert utdanning forutsetter at foreleserne gis nok tid til å sette seg inn i forskning
og forske selv, samtidig er det viktig at ingen faglige ansatte kjøpes fri fra undervisning.
Universiteter og høyskoler skal arbeide målbevisst for at både master- og bachelorprosjekt kan
utgjøre integrerte deler av større forsknings- og utviklingsarbeid. Å involvere studenter på
bachelornivå i forskningen på institusjonen krever rett tilnærming og ressurser i form av veiledning
og oppfølgning fra vitenskapelig tilsette, og stiller krav til både forskningskompetanse og
formidlingsevne. Nivået og omfanget på forskning og forskningsmetode skal øke i utdanningsløpet.
4.2 Innovasjon i utdanningene
Innovasjon i utdanningen skal innebære kontinuerlig faglig utvikling og nytenkning om løsninger.
Det er en del av akademias oppgave å tenke nytt og være med på å fornye samfunnet. Innovasjon
innebærer en tydelig forbedring og kan være en løsning, en prosess, en tjeneste, en arbeidsmåte
eller et produkt som er nytt for den enheten eller aktøren som tar den i bruk.
Studentene skal bli i stand til å se muligheter og nye løsninger innenfor fagområdet de studerer.
Alle studenter skal gjennom utdanningen bli i stand til å bruke sin kunnskap og ferdigheter i
næringsliv og andre samfunnsområder.
NSO mener at utdanningsinstitusjonene i samarbeid med arbeidslivet skal legge til rette for
studentinkubatorer.
Institusjonen skal også legge til rette for at studenter som ønsker å følge en idé, kommersialisere
et produkt eller starte en bedrift får muligheter til å gjøre dette. Dette innebærer ressurser som
ansatte med innovasjonskompetanse, økonomisk støtte og kontakt med næringsliv og
ventureselskaper.
DISSENS: Erin Nordal og Jorid Martinsen. Erstatte kapittel 4.2 (linje 184-200) med følgende:
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 6

76
202
203
204
205
206
207
208
En selvsagt del av all høyere utdanning er at studenten lærer seg å være kritisk til etablert
kunnskap og er med på videreutviklingen av eget fagfelt. Studenter skal være i stand til å bruke
tilegnet kunnskap til samfunnets gode. Utdanningsinstitusjonen skal legge til rette for at studenter
kan få teste ut nye og kreative ideer og gjennomføre selvinitierte FoU-prosjekter.
Institusjonene skal ha gode systemer for å sikre studenters immaterielle rettigheter. Lærestedene
har en plikt til å tilrettelegge for studentenes lærefrihet og anerkjenne deres eierskap til egne
resultater og arbeider.
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
5.0 LÆRINGSFORMER
Studenter skal gjennom studiene få økt kunnskap, kompetanse og generelle ferdigheter, og det
høyere utdanningssystemet skal legge til rette for at utvikling kan skje gjennom varierte lærings- og
vurderingsformer på alle nivå. Det er et institusjonelt ansvar at forelesere og undervisere holder
seg oppdatert på nye lærings- og vurderingsformer.
5.1 Lærings- og undervisningsformer
Metodene som brukes for læring er viktige for utdanningskvaliteten, og læringsformene skal være
et verktøy for at studentene oppnår målene i læringsutbyttebeskrivelsene. NSO mener det er viktig
at læringsformene er varierte og tilpasset det spesifikke fagområdet. Lærings- og
undervisningsformer skal ha høy grad av interaksjon mellom studenter og forelesere og basere
seg på oppdatert og relevant pensum.
Obligatorisk undervisning er ingen garanti for at studenten forstår og lærer det som blir formidlet,
og NSO mener at man heller skal benytte seg av vurderingsformer der studentens evne til å
benytte kunnskapen testes. NSO mener at undervisning kun skal være obligatorisk i de tilfellene
der læringsutbyttet ikke kan erverves på annen måte enn gjennom oppmøte eller i fag der flere
studenter i en gruppe eller klasse må være tilstede for å kunne gjennomføre undervisningen. Det
er institusjonene, gjennom de vitenskapelig ansatte, sitt ansvar å begrunne hvorfor undervisningen
blir gjort obligatorisk.
For å sikre faglig utvikling, læring og motivasjon er det viktig at studentene får oppfølging gjennom
hele studieløpet. Veiledning skal gjøre studenten i stand til å gjennomføre utdanningen på en god
måte. Faglig veiledning en-til-en gir stort utbytte og skal gis av vitenskapelige tilsatte. Alle
studenter skal ha krav på kontinuerlig god veiledning. I tillegg til de vanlige veiledningsrutinene,
mener NSO at alle vitenskaplige tilsatte skal ha en ukentlig kontortid der studenter fritt kan komme
innom og få veiledning.
Det skjeve maktforholdet mellom student og veileder kan føre til maktmisbruk. NSO mener at
institusjonene skal ha plikt til å ha varslingssystemer som er gjort kjent for studenter og ansatte, og
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 7

77
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
jobbe for å forebygge kritikkverdige forhold. Det er viktig å ivareta alle parters rettssikkerhet i slike
tilfeller.
5.2 Pedagogisk kompetanse
NSO mener at alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk
kompetanse. Det skal bidra til både refleksjon rundt eget virke og til å kunne formidle oppdatert
fagkunnskap og resultater av sin egen og andres forskning til studentene. Minimumskravet for å
undervise i høyere utdanning skal være universitets- og høyskolepedagogisk basiskompetanse.
Pedagogisk basiskompetanse skal innebære både å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere
egen undervisning, samt å kunne bruke tilbakemeldinger og egen evaluering på å utvikle seg som
underviser. NSO mener at det er institusjonenes ansvar å sikre at alle vitenskapelig ansatte i
høyere utdanning har tilfredsstillende pedagogisk og didaktisk kompetanse.
En test av pedagogisk kompetanse i form av en prøveforelesning skal gjennomføres ved alle
nyansettelser av vitenskapelige ansatte som skal drive undervisning i høyere utdanning. Det skal
være studentrepresentasjon i alle ansettelsesutvalg.
Ansatte uten nødvendig formell pedagogisk kompetanse skal få tilbud om dette innen rimelig tid
etter tilsetting og det er et ledelsesansvar å sikre at de ansatte har nødvendig praktisk og formell
kompetanse til å undervise i høyere utdanning. Hvert femte år skal det være obligatorisk for alle
forelesere å delta på oppfriskingskurs. NSO mener alle faglig tilsatte skal ha krav på et
undervisningsår for å styrke sin pedagogiske kompetanse. NSO mener at fagfellevurdering skal
være obligatorisk for all undervisning gitt av vitenskapelig ansatte. Fagfellevurdering vil gi
kvalitative tilbakemeldinger og slik fremme gode læringsprosesser i akademia.
Det er institusjonenes ansvar å fastsette reglementer for opprykk. Det er viktig at opprykk baserer
seg på alle de oppgavene en har som faglig tilsatt i universitets- og høyskolesektoren. NSO mener
at undervisnings- og formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på
lik linje med forskningsaktivitet. Fagfellevurdering av undervisning og evalueringer fra studentene
kan være grunnlaget for dette.
5.3 Undervisningsassistenter/ studentassistenter
DISSENS: Trine Oftedal og Erin Nordal. Tillegg etter linje 263:
Bruk av studentassistenter kan være et godt supplement til undervisning. Studentassistenter skal
brukes til å gi mengdetrening og veiledning når det trengs.
Studentassistenter skal være nøye utvalgt på bakgrunn av gode faglige resultater og evne til å
formidle faget. Det er en forutsetning at studentassistenter får opplæring og oppfølging nok til å
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 8

78
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
gjøre en god jobb. Bruken av studentassistenter i et emne skal evalueres på årlig basis av
emneansvarlig, som videre avgjør om studentassistenten får fortsette.
DISSENS: Erin Nordal og Trine Oftedal. Tillegg:
Studentassistenter skal ikke få tillatelse til å godkjenne eller underkjenne oppgaver som kreves for
å få ta eksamen.
5.4 Pensum og læremidler
Pensum skal formidle etablert fagkunnskap og det fremste og nyeste innen relevant forskning. Det
skal være fritt pensumvalg. Bøker som gir foreleser økonomisk vinning skal godkjennes av
emneansvarlig før de settes på en pensumliste. Tilrettelagte læremidler skal alltid være tilgjengelig
for studenter med behov.
NSO mener det skal opprettes en nasjonal lisens for universitets- og høyskolebibliotekene slik at
alle studenter får lik tilgang til bibliotekdatabasene. Det skal påses at artikler ikke dobbeltfaktureres
internt på institusjonene. Det skal benyttes standardiserte maler for pensumlistene med direkte
lenking til artikler og bibliotek. Studentene skal kunne sette sammen egne kompendier og bestille
dem, slik at man slipper å kjøpe samme artikler mange ganger.
For å sikre studenters mulighet til å holde seg faglig oppdaterte er det viktig å kunne innhente og
tilegne seg kunnskap produsert i andre land. Relevant og god pensumlitteratur på flere språk enn
norsk er med på å sikre at alle studenter har mulighet til å lære seg internasjonalt fagspråk.
5.5 Digitalisering
NSO mener det er behov for en satsing på digitalisering av høyere utdanning i Norge.
Digitalisering av høyere utdanning har konsekvenser utover digitaliseringen i seg selv og en
implementering av digitale tiltak må derfor ses i sammenheng med de andre aspektene i
utdanningen. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å forbedre måter å
drive utdanning på samtidig som det åpner for nye læringsmetoder.
For å sikre effektivitet i sektoren, mener NSO at alle utdanningsinstitusjoner i Norge skal ha en
felles digital infrastruktur.
Digital tilgjengeliggjøring av forelesninger gir både større fleksibilitet for studentene og kan heve
kvaliteten i undervisningen. NSO mener at så mange forelesninger som mulig skal være åpent
tilgjengelig for alle.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 9

79
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
316
317
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
NSO mener det er positivt at åpne pedagogiske ressurser 1 gjør at man kan ta utdanning
uavhengig av geografisk plassering, samt åpner for å bruke forelesninger fra andre
utdanningsinstitusjoner. Utdanningsinstitusjonen skal anbefale studentene bruk av eksterne
læringskilder og disse skal være et supplement til eksisterende undervisning. Samtidig er et
utdanningsmiljø med høy grad av interaksjon, der studenter møter medstudenter og forelesere,
viktig for å ivareta læringsutbyttet beskrevet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Alle utdanningsinstitusjoner skal ha lisenser på programvare som er relevante for studiet. Det skal
være mulig for studentene å benytte seg av denne programvaren på sine egne, private maskiner.
NSO mener institusjonsbibliotekene skal tilby kursing i digitale ressurser for studenter og ansatte
ved institusjonen.
5.6 Vurderingsformer
Vurderingsformene skal teste studentenes oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene relatert til
kvalifikasjonsrammeverket. Vurderingene skal være en del av læringsprosessen i høyere
utdanning og sees i sammenheng med valgte læringsformer og læringsutbyttebeskrivelser. Alle
emner skal ha minst to ulike karaktergivende vurderinger. NSO mener det skal være både
individuelle og gruppebaserte vurderingsformer og at alle studenter skal utsettes for et mangfold
av vurderingsformer gjennom studiet.
NSO vil ha en karakterskala fra A-F hvor nasjonale retningslinjer avgjør nivået på de ulike
karakterene. Bestått/ikke-bestått kan benyttes når det er sentralt at studentene har kjennskap til
emnets innhold fremfor å se hvilket nivå studenten er på. Bestått/ikke-bestått skal brukes for å
vurdere praksisperioder. Bestått/ikke-bestått skal ikke omregnes til en karakter i opptak til andre
grader eller studier. Nivået for bestått skal tilsvare karakteren C eller bedre.
DISSENS: Jorid Martinsen og Erin Nordal. Erstatte linje 320 med følgende:
Nivået for bestått skal tilsvare karakteren D eller bedre.
Alle studenter skal kun vurderes ut fra egen prestasjon. NSO mener man skal gå bort i fra
normalfordelingsprinsippet.
NSO mener at det skal være minst to sensorer på alle eksamener, hvorav minst en ekstern.
Dersom ekstern sensur ikke er mulig, skal det foretas en ekstern vurdering av sensurveiledningen
som skal eksistere i alle emner.
328
1
Open educational resources (OER)
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 10

80
329
330
331
332
333
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
344
345
346
347
348
349
350
351
352
353
354
355
356
357
358
DISSENS: Trine Oftedal og Erin Nordal. Tillegg etter linje 327:
Alle studenter skal automatisk få en kvalitativ begrunnelse og tilbakemelding når de blir vurdert for
sine prestasjoner.
NSO mener man skal legge universitets- og høyskoleloven til grunn ved klage på karakter, slik at
blindsensur blir den gjeldende praksis på alle utdanningsinstitusjoner. NSO mener det skal
utarbeides et helhetlig nasjonalt eksamensreglement som tar for seg alle tidsfrister og krav til både
studenter og utdanningsinstitusjonen før, under og etter eksamen.
5.8 Skikkethetsvurdering
I utdanninger som utdanner mennesker som skal jobbe innen utdanning, helse og omsorg eller
andre yrker hvor det naturlig stilles spesielt høye krav til yrkesetikk har utdanningsinstitusjonene et
ansvar for å sikre at kandidatene er skikket til det aktuelle yrket.
Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre at studentene de uteksaminerer er skikket til å
utføre yrket de utdanner seg til. Gjennom hele studiet og i praksisperiodene skal det i utdanninger
som er underlagt forskriften om skikkethetsvurdering 2 foregå en løpende skikkethetsvurdering av
alle studenter. Det skal være mulig å være anonym i bekymringsmeldinger angående en students
skikkethet.
DISSENS: Nils Magne Killingberg, Erin Nordal og Trine Oftedal. Stryk setning 343 – 344:
Det skal være mulig å være anonym i bekymringsmeldinger angående en students skikkethet.
Institusjonene skal legge til rette for en god vurderingsprosess av studentenes skikkethet. Alle som
er involvert i utdanningsløpene har ansvar for å melde fra dersom tvil om skikkethet. Studentene
må gis god og utfyllende informasjon om sikkerhetsvurderingen kontinuerlig gjennom studiet.
Dersom det oppstår tvil om en students skikkethet, skal det gjøres en særskilt
skikkethetsvurdering. NSO mener det må opprettes en nasjonal skikkethetspott for å sikre at
utgifter til gjennomføring av særskilte skikkethetssaker ikke pålegges studenten eller institusjonen 3 .
NSO mener at forskriften om skikkethetsvurdering også bør gjelde for videreutdanninger innenfor
de aktuelle utdanningene. NSO mener det må opprettes et nasjonalt skikkethetsregister.
5.9 Dannelse og tverrfaglighet
Dannelse er den prosessen som styrker studentenes kritiske og analytiske evner. Disse evnene
skal hjelpe studentene til å delta i demokratiet, reflektere rundt etiske spørsmål og bruke sin
2 http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldlesdoc=/sf/sf/sf-20060630-0859.html
3 http://www.uhr.no/documents/Skikkethetsarbeid_i_UH_institusjonene_rapport_mars_2011.pdf
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 11

81
359
360
361
362
363
364
365
366
367
368
369
370
371
fagkunnskap på en innovativ måte. Alle utdanninger skal derfor legge opp til refleksjon der
studenten kan se seg og sitt fag i en større helhet og ha respekt for andre fagretninger.
Framfor å jobbe for dannelse som et eget eksplisitt mål, mener NSO at en god tilnærming til
dannelse er at dannelsesprosessen blir naturlig ivaretatt i alle studier.
I arbeidslivet er en avhengig av å kunne kommunisere med fagpersoner fra andre fagmiljø enn sitt
eget, og NSO mener derfor at alle fagmiljø bør etterstrebe mer samarbeid mellom fagområder
både innen samme og andre fakulteter. Dette skal føre til økt fagidentitet og at studentene ser
hvilke roller de kan ha i det fremtidige arbeidslivet. NSO mener det bør opprettes flere tverrfaglige
grader på både bachelor- og mastergradsnivå. Alle studier bør også ha mulighet til å ta valgbare
emner ved andre fagmiljø. I tillegg bør alle studier inneholde et tverrfaglig prosjekt hvor studenter
møtes på tvers av fagmiljø for å løse aktuelle problemstillinger.
372
373
374
375
376
377
378
379
380
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
6.0 ARBEIDSLIVSRELEVANS I HØYERE UTDANNING
Praksis kan defineres som praktisk anvendelse av opparbeidet faglig kunnskap og erfaring.
Gjennom denne formen for læring får man kunnskap som vanskelig kan tilegnes på andre måter.
NSO mener praksis skal være en del av alle studieprogram. Et utvidet praksisbegrep kan også
innebære løsning av caseoppgaver, samarbeid med bedrifter ved skriving av bachelor- og
masteroppgave og studentaktivt FoU-arbeid.
6.1 Tilknytning til arbeidslivet
Det å ha studenter i praksis vil bidra til tettere kontakt og samarbeid mellom fagmiljøene ved
utdanningsinstitusjonene, studentene og arbeidslivet. I tillegg til direkte kontakt gjennom
praksisplasser, bør utdanningsinstitusjonene etterstrebe mer kontinuerlig kommunikasjon med
arbeidslivet.
NSO mener gjesteforelesninger der man henter inn eksterne foredragsholdere med relevant
yrkesbakgrunn skal være en naturlig del av alle studier. Det skal også være mulig for
vitenskapelige tilsatte ved høyere utdanningsinstitusjoner å hospitere i relevant arbeidsliv.
NSO mener at caseoppgaver er en god metode for å øke studentenes evne til å analysere
relevante problemstillinger i lys av aktuell teori. Studentene kan slik jobbe med pensum på en måte
som er nærmere knyttet til hvordan en jobber i arbeidslivet og det kan føre til at utdanningen blir
mer relevant. Caseoppgaver bør løses gjennom samarbeid med studenter fra flere fagområder.
NSO mener også det skal være en mulighet for at bachelor- og masteroppgaver kan skrives i
samarbeid med arbeidslivet. Disse oppgavene skal ilegges samme krav som øvrige bachelor- og
masteroppgaver.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 12

82
393
394
395
396
397
398
399
400
401
402
403
404
405
406
407
408
409
410
411
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
Studentene skal i løpet av studiet bli bevisst sin egen kompetanse og hvordan den kan være til
nytte i arbeidslivet. Det er viktig at institusjonene legger til rette for karrieredager og lignende for å
gi studentene mulighet til å bli kjent med ulike muligheter for framtidig karriere.
6.2 Utplasseringspraksis
Utplasseringspraksis skal sikre at studentene møter ulike deler av den aktuelle virksomheten, et
mangfold av medarbeidere og brukergrupper, ulike profesjonsrelevante problemstillinger, og
gjennom samarbeid og refleksjon utvikle egen profesjonsidentitet og kompetanse.
Praksis er en opplæringssituasjon. Studenter i studiepoenggivende praksis kan ikke anses som å
være i en normal arbeidssituasjon og skal derfor ikke få betalt. De skal trene på reelle
arbeidssituasjoner og lære seg å arbeide kunnskapsbasert. Det må opprettes gode rutiner for
evaluering og vurdering av praksisstedet og av studentenes læringsutbytte i praksisperioden.
Evalueringene skal brukes som en ressurs i kvalitetssikringsarbeidet på institusjonene.
Læringsutbyttet for studiet skal avgjøre om utplasseringspraksis skal være en del av
studieprogrammet. Utplasseringspraksis skal særlig brukes der menneskelig kontakt er en del av
yrkesutøvelsen. NSO mener det bør være utplasseringspraksis også innen utøvende kunst som
musikk, teater og dans. I utdanninger det tradisjonelt ikke er utplasseringspraksis skal det
minimum være mulig å velge et fordypningsfag som gir mulighet til dette.
6.2.1 Kvalitetssikring av praksisplasser
Det skal alltid være institusjonens ansvar å sikre studentene en god utdanning og
utdanningsinstitusjonene har et særlig ansvar for ikke å la logistikk-, plass- og
kapasitetsutfordringer føre til praksisplasser uten tilstrekkelig relevans og læringsutbytte.
Institusjonene må ha dekning av relevante praksisplasser for studentene som er tatt opp til studiet.
Likevel må det være et statlig, regionalt og kommunalt ansvar å tilby praksisplasser.
DISSENS: Trine Oftedal og Nils Mage Killingberg. Tillegg etter linje 416:
For å sikre stadig forbedring av kvalitet og praksis skal alle utdanningsinstitusjoner ha
praksisutvalg. Utvalget skal bestå av representanter fra ledelsen, faglig tilsatte fra de aktuelle
fagmiljøene, administrativt ansatte, eksterne representanter fra praksisfeltet samt
studenttillitsvalgte. Utvalget skal drøfte aktuelle problemstillinger og finne tiltak for å forbedre
praksisordningen ved den respektive institusjonen. Ansvaret for kvalitetssikring av praksisplasser
ligger hos institusjonsledelsen.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 13

83
425
426
427
428
429
430
431
432
433
434
435
436
437
438
439
440
441
442
6.2.2 Fordeling av ansvar, oppfølging og veiledning
Godt samspill og dialog mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet er avgjørende for å sikre
høy kvalitet i praksisstudiene. NSO mener det må utarbeides klare, forpliktende avtaler mellom
utdanningsinstitusjonen, studentene og praksisstedet som skal signeres av alle parter. I avtalene
skal krav til tilstedeværelse være spesifisert, og det skal fremgå hvor lang tid veileder på
praksisstedet skal sette av til oppfølging av studentene. Praksisveileders tilstedeværelse er
avgjørende for å sikre tilstrekkelig grunnlag for å evaluere og vurdere studentens faglige
kunnskaper og egnethet for yrket.
NSO mener det må sikres formell veilederkompetanse hos praksisveilederne. Disse må gis tid i
stillingene til egen kompetanseutvikling og til å fungere som veiledere. Kun fagpersonell med
relevant erfaring fra praksisfeltet over minst tre år skal brukes som veileder på praksisstedene.
6.2.3 Gjennomføring av praksisperioder
For å sikre like muligheter til å ta høyere utdanning mener NSO at alle ekstrautgifter i forbindelse
med praksis skal dekkes av utdanningsinstitusjonen. Institusjonene skal tilrettelegge for
gjennomføring av praksisperioder ved å tilby særplass i praksis til studenter med behov for det.
Kriteriene for dette må være tilgjengelig for studentene.
NSO mener studenter skal ha mulighet til å ta en praksisperiode i utlandet i løpet av sitt studium.
Det må være mulig å få stipend fra Lånekassen også til praksisopphold under tre måneder.
443
444
445
446
447
448
449
450
451
452
453
454
455
456
7.0 KVALITETSSIKRING
At høyere utdanning holder et høyt kvalitetsmessig nivå er et felles ansvar mellom nasjonale
myndigheter, utdanningsinstitusjonene, underviserne og studentene. Studenter skal bistå med
kvalitetsutviklingen i akademia gjennom tett dialog og samarbeid med studenter, forelesere,
ledelse, forskningsmiljøer og arbeidsliv. Studentene er de som best kan vurdere om den opplevde
kvaliteten på studiene er god. Det skal være kontinuerlig utvikling og evaluering av nasjonale og
institusjonelle undersøkelser.
7.1 Institusjonenes ansvar
Alle utdanningsinstitusjoner skal ha et fungerende kvalitetssikringssystem.
Utdanningsinstitusjonene har gjennom sine budsjettbehandlinger ansvar for å sette av penger til å
sikre studiekvalitet og læringsmiljø. Institusjonene har ansvar for at de ansatte er kompetente til å
drive god utdanning. Det er en institusjonell oppgave å jobbe systematisk med å utvikle
studieprogrammer og emner for å sikre god kvalitet. Dersom et studieprogram ikke holder en
forsvarlig kvalitet over tid har utdanningsinstitusjonene ansvar for å legge ned studiet.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 14

84
457
458
459
460
461
462
463
464
465
466
467
468
469
470
471
472
473
474
475
476
477
478
479
480
481
482
483
484
485
486
487
488
489
Hovedtyngden av kvalitetssikringsprosessen som legges på studentene skal foregå gjennom
emne- og programevaluering. Evalueringsprosessen skal legges fram slik at det fremgår for
studentene hva evalueringen av undervisningen skal brukes til. Det skal være obligatorisk for
emneansvarlig å gjennomføre evalueringer årlig og det skal tilstrebes en høyest mulig svarprosent.
Målet med evalueringene skal være å måle graden av institusjonens tilrettelegging for oppnåelse
av læringsutbytte tilpasset det enkelte emnet. Alle program og emner skal sluttevalueres med
skriftlig rapport fra fagansvarlig. Innholdet i rapporten skal gjøres offentlig tilgjengelig. Studentene
skal holdes orientert og inkluderes i arbeidet som skjer i etterkant av evalueringen.
Utdanningsinstitusjonene forplikter å følge opp kvalitetsavvik.
Evalueringene skal bli gjentatt over tid for å få et statistisk sammenligningsgrunnlag, og det skal
brukes fokusgrupper som evaluerer kvaliteten på undersøkelsene. Det skal gjennomføres en
midtveisevaluering i alle emner. Denne kan gjøres muntlig, men skal dokumenteres med et referat.
Dersom et emne går over mer enn ett semester skal det gjennomføres evalueringer tilsvarende
midtveisevalueringer halvveis og i slutten av hvert semester. NSO mener at tilrettelagte eller
alternative studieløp skal være kvalitetssikret ut ifra samme krav som institusjonens øvrige
studietilbud.
Det skal eksistere utvalg som utøver kvalitetssikring på alle nivåer ved institusjonene. Det skal
være et faglig samarbeidsorgan som består av representanter fra studentene, de vitenskapelig
ansatte, ledelse og gjerne representanter fra yrkesfelt, næringsliv eller praksisfelt.
7.2 Kvalitetssikring på nasjonalt nivå
For å sikre at kvaliteten på utdanningen er høy skal all høyere utdanning kvalitetssikres gjennom et
velfungerende system for kvalitetssikring på institusjonen. NOKUT skal føre tilsyn med
kvalitetssikringssystemene til institusjonene for å sikre at studietilbudene som gis på de ulike
høyere utdanningsinstitusjonene holder høy kvalitet. Kvalitetssikringsarbeidet skal fokusere på
forbedring av studiekvaliteten mer enn på å bygge opp tilfredsstillende systemer. NSO mener at
NOKUT skal få tilstrekkelige midler til ikke bare se på minimumskrav, men heller være en
endringsaktør for å utvikle kvalitet i norsk høyere utdanning.
Undersøkelser blant studenter og ansatte, samt kandidatundersøkelser blant ferdig utdannede
studenter, er gode informasjonsverktøy. NSO mener det hvert år skal gjøres en landsomfattende
studentundersøkelse for å bidra til kvalitetsutvikling på utdanningssiden og muliggjøre
sammenlikning mellom utdanningsinstitusjonene. Undersøkelsen må utvikles slik at det blir mulig å
spore utvikling over tid. Studentdemokratiene ved institusjonene skal være sentrale i prosessen
med å evaluere resultatene, og det bør oppfordres til åpenhet om resultater og metoder.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 15

85
LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform vedlegg 2
1
2
VEDLEGG 2: FORSLAG TIL UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM FRA
FFPK
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
1.0 INNLEDNING
Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 200 000 studenter og denne plattformen
dekker de krav og mål organisasjonen har til høyere utdanningspolitikk. Andre politiske
dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen.
Dagens samfunn stiller krav til kunnskap og kompetanse for å møte komplekse utfordringer og
NSO mener at det derfor må satses tungt på utdanning både når det gjelder volum og kvalitet.
NSO mener at bærekraftig utvikling, nytenking og høy etisk standard skal prege utdanning, FoUvirksomhet
og forvaltning ved alle norske høyere utdanningsinstitusjoner.
NSO mener at den overordnede målsetningen for norsk utdanningspolitikk skal være at Norge skal
tilby høyere utdanning i verdensklasse. Utdanningene skal være solide, forskningsbaserte og
relevante. All høyere utdanning skal være av høy kvalitet, være internasjonalt rettet, ha gode
rammevilkår og være godt organisert. Kontinuerlig kvalitetsutvikling i utdanningene er avgjørende
for å tiltrekke seg gode studenter og utdanne høyt kvalifiserte, selvstendige, reflekterte og etisk
bevisste mennesker for et nasjonalt og internasjonal arbeidsmarked.
NSO etterlyser et regimeskifte i akademia, og mener det er på tide å starte å se studentene som
en ressurs i forskning og utdanning. Høyere utdanning skal skape endringsaktører som kan bidra
til å skape lærende kunnskapskulturer gjennom å ta i bruk de nyeste forskningsresultatene og
bruke disse i den konteksten de arbeider innenfor. Studenter på alle nivå skal derfor delta i
forskningsaktiviteter. Akademia skal legge til rette for en kultur for læring der studenter og ansatte
sammen skaper kunnskap av høy kvalitet.
Livslang læring skal være et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk, og målet er at alle skal ha
mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle sine evner gjennom hele livet. Livslang læring
bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet, og gir større verdiskapning og fleksibilitet i arbeidslivet. Det
vil også bidra til sosial mobilitet for individet.
Norsk utdanning er en del av en større kunnskapsverden. NSO mener norsk høyere utdanning må
være delaktig i et felles utdanningsområde med kontinuerlig kommunikasjon og mobilitet på tvers
av landegrenser. Det er viktig å øke tilliten til kvaliteten i høyere utdanning på tvers av
landegrenser, det legger til rette for internasjonalisering av høyere utdanning og gjør det enklere å
sammenligne og se sammenhenger mellom utdanningssystemene.
18 sider

86
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
2.0 RAMMEFAKTORER OG FINANSIERING
2.1 Inntakskvalitet og opptaksgrunnlag
Nye studenter må være kvalifiserte til å ta høyere utdanning. Det primære grunnlaget for opptak til
høyere utdanning skal være fullført og bestått videregående opplæring (generell
studiekompetanse). Opptaket skal foregå nasjonalt gjennom Samordna Opptak.
Institusjonene skal ha muligheten til å sette spesielle opptakskrav til studier der det er nødvendig
med særskilte forkunnskaper. Opptak til studier med særlig stor søkermasse og høyt karaktersnitt
bør benytte seg av tilleggsordninger som motivasjonsbrev for å sikre opptak av de mest egnede
kandidatene.
Man skal kunne bli tatt opp til høyere utdanning med realkompetanse og det skal finnes alternative
opptaksordninger med tilrettelagte studieløp for søkere som har fagbrev eller svennebrev. Dette er
for å sikre at de som ikke har generell studiekompetanse får den faglige påbygningen de trenger
for å gjennomføre høyere utdanning. Opptak på bakgrunn av realkompetanse og til alternative
studieløp, som tresemestersordning (TRES) og y-veien, skal gjøres lokalt ved institusjonene.
Institusjonene skal sørge for at utfyllende informasjon om studiet og hvilken sluttkompetanse det
gir er lett tilgjengelig for både nåværende og potensielle studenter. Informasjon til potensielle
studenter skal gjøres i samarbeid med rådgivningstjenesten i videregående skole.
Dissens – mindretall i komiteen: Legge til etter linje 49:
«I profesjonsutdanningene er man helt avhengig av å kunne kommunisere godt med
sårbare grupper som barn og pleietrengende, det må derfor stilles strengere krav til
norskkunnskaper enn det generelle opptakskravet. 1 Det må utvikles tester på nasjonalt
nivå som sikrer at studentene er kvalifisert til å gjennomføre utdanningen.»
2.2 Forutsetninger for høyere utdanning
Utdanningsinstitusjonene er avhengige av å ha gode og forutsigbare rammer for sitt virke. Dette
innebærer stabil økonomi og autonomi nok til å kunne tenke strategisk og legge langsiktige planer.
Det skal være et statlig ansvar å styre det overordnede antallet utdanninger innen de ulike
fagområdene, men det er utdanningsinstitusjonene selv som skal definere og begrunne valg av
kapasitet og ressursbehov overfor myndighetene.
Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn, og
studiefinansieringen skal sikre at dette blir en realitet. For at studentene skal ha mulighet til å være
en ressurs for fagmiljøene mener NSO at heltidsstudenten må gjeninnføres i norsk høyere
1 http://www.uhr.no/documents/Skikkethetsarbeid_i_UH_institusjonene_rapport_mars_2011.pdf
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 2

87
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
utdanning. Med heltidsstudent mener NSO at studentene skal ha mulighet til å studere på heltid,
og at både omfang og nivå på utdanningen og økonomiske rammevilkår skal legge opp til dette.
Dette vil styrke utdanningskvaliteten i alle ledd, og dermed heve nivået på uteksaminerte
kandidater, noe som videre vil gjenspeiles i arbeidslivet.
Finansieringssystemet i høyere utdanning skal bidra til å nå målsetningene om høy kvalitet i alle
ledd. Det skal likeledes støtte oppunder ønsket om gjennomstrømning av studenter. Det er både et
samfunnsøkonomisk gode og et individuelt gode at studentene klarer å gjennomføre studiene på
normert tid. Det er et problem i dag at institusjonene i Norge tar inn flere studenter enn det er
kapasitet til, og produserer flere studiepoeng hvor inntekten kun kommer fra den resultatbaserte
komponenten. NSO mener at dette ikke er i tråd med intensjonene om økt kvalitet i utdanningen,
men undergraver kvaliteten på utdanningen og bidrar til mindre oppfølging av hver enkelt student.
NSO understreker at det er ønskelig med vekst i antall studieplasser, men mener at norske
studieplasser hovedsakelig skal være fullfinansierte og at institusjonene må ha nok midler i
grunnbevilgningen til å prioritere utdanningskvalitet.
NSO ser det som grunnleggende at kostnadsfastsettelsen av de ulike studentkategoriene skal
være basert på undervisningsintensiteten og utstyrsbehovet i utdanningene, og ikke basert på
institusjonskategori.
For å legge til rette for god FoU-basert utdanning mener NSO at det skal følge undervisnings- og
formidlingsmidler til det aktuelle fagmiljøet med forskningsmidlene som deles ut av Norges
forskningsråd. Undervisning og formidling knyttet til det aktuelle forskningsprosjektet skal være et
kriterium for å få tildeling fra NFR.
Senter for fremragende utdanning (SFU) er en god måte å løfte frem nasjonalt fremragende
utdanningsmiljøer. Sentrene skal være integrerte enheter og bidra til å løfte kvaliteten på hele
utdanningsfeltet. NSO mener at SFU-ordningen skal utvides til flere akademiske disipliner.
2.3 Institusjonenes autonomi og robusthet
Det er statlige prioriteringer som skal ligge til grunn for hvilke utdanninger institusjonene får
tilskudd til å drive, og det er et politisk ansvar å dimensjonere sektoren ut i fra samfunnets behov
på kort og lang sikt. Både utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer skal være robuste 2 nok til å tåle
økonomiske svingninger og kortsiktige endringer eller sykmeldinger i arbeidsstyrken.
NSO mener at det er fagmiljøets styrke, kvalitet og robusthet som skal avgjøre
akkrediteringsretten 3 for mastergrader. Her skal kvalitetsforhold, målt gjennom fagmiljøets
2 Med robusthet menes her at et fagmiljø har en stabil produksjon av høyt kvalifiserte kandidater, at det forskes på et høyt
nivå og at miljøet tåler kortsiktige svingninger i ressurstilgang (Jf. Forslag til Prinsipprogram).
3 http://www.nokut.no/no/norsk-utdanning/universitet-og-hogskole/akkreditering-av-studietilbod/
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 3

88
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
robusthet, kvalitetssikringssystem og sannsynlig gjennomføringsgrad for studentene, avgjøre
akkrediteringsretten til institusjonen innenfor det aktuelle fagområdet. NSO mener at
akkrediteringsfullmakt skal gis gjennom et tillitsbasert system hvor institusjoner etter oppnådd
fullmakt følger NOKUTs akkrediteringsregler. Dette skal innebære at et fagmiljø kan få
akkrediteringsrett for mastergrader på emner som har vist særlig styrke og kvalitet.
NSO mener at alle utdanningsinstitusjoner bør søke NOKUT om akkreditering av Ph.D-graden, og
at Ph.D-graden skal være lik for alle institusjonskategorier med tanke på vitenskapelige krav og
standarder.
Dissens – mindretall i komiteen. Slette "og standarder" linje 98 og legge til etter "krav":
«NSO mener norske utdanningsinstitusjoner må satse mer på unge forskere. Ph.Dprogrammene
må reflektere slik satsning 4 .»
2.4 Fagmiljøer, ledelse og tverrfaglighet
Å oppnå gode fagmiljø krever god ledelse og koordinering. Siden fagmiljø ofte ledes av personer
som har jobbet i det aktuelle fagmiljøet skal det stilles krav til om opplæring og kompetanseheving
av ledere på alle nivå. NSO mener at praktisk og formell kompetanse som utdanningsleder skal
telle mer enn førstekompetanse i ansettelsesprosesser for lederstillinger.
Utdanningsinstitusjonene skal ha en tydelig ledelsesstruktur slik at det er tydelig hvem som har
ansvar for hva. Samtidig er det viktig at de ansatte og studenter er sikret gode
medvirkningsmuligheter, og at det er åpenhet om disse mulighetene i gjennomsiktige prosesser. I
arbeidslivet er en avhengig av å kunne kommunisere med fagpersoner fra andre fagmiljø enn seg
selv og NSO mener derfor at alle fagmiljø bør etterstrebe mer samarbeid mellom fagområder både
innen samme og andre fakulteter. Dette skal føre til økt fagidentitet og at studentene ser hvilke
roller de kan ha i fremtidig arbeidsliv.
NSO mener det må opprettes flere tverrfaglige grader på bachelor- og mastergradsnivå. Ved
tverrfaglige samarbeid kan fagmiljø tilføres ny kunnskap og flere innfallsvinkler samt bli sterkere,
noe som vil styrke kvaliteten på utdanningen.
2.5 Struktur for studiet
NSO mener at de fleste utdanninger skal ha en gradsstruktur som består av 3 år lavere grad, 2 år
mastergrad og 3 år med forskerutdanning. Lavere grad på tre år skal gi yrkeskompetanse eller
mulighet for opptak til studier på høyere grad. Høyere grad skal bygge på lavere grad og skal gi
yrkeskompetanse eller mulighet for opptak til doktorgradsstudier.
4 Et eksempel på tilsvarende satsning er et integrert PhD-program ved Aarhus Universitet:
http://www.au.dk/univers/arkiv/2010/artikler/nr7/44effektivephdstuderende/
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 4

89
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
Det skal foreligge undervisningsplaner for alle kurs som gis i norske studier. All høyere utdanning
skal beskrives i læringsutbyttebeskrivelser og disse skal være lett tilgjengelig for studentene.
Beskrivelsene skal jevnlig diskuteres og oppdateres.
Semestrene skal være lange nok slik at studentenes arbeidsuke ikke blir urettmessig lange. Det
akademiske året skal minst være 10 måneder langt. Kravene som stilles til studentene må framgå
klart både før et studium påbegynnes, og underveis i studiet.
2.6 Internasjonalisering av utdanning
Norsk høyere utdanning skal være internasjonalisert og alle utdanninger skal ha en internasjonal
profil. Internasjonalisering gir utdanningen et kvalitetsmessig løft ved at utdanningen blir mer
relevant og ved at studentene får tilgang til mer kunnskap og forskning. Alle studenter skal avlegge
minst 10 studiepoeng i graden sin på engelsk. Alle studenter skal ha mulighet til å reise på
utveksling.
2.7 Læringsmiljø
Universiteter og høgskoler skal være åpne mot omverdenen og ha et lærings- og arbeidsmiljø der
studenter og ansatte kjenner seg respekterte og likeverdige, er engasjerte i målrettet arbeid og frie
til å delta i åpen og kritisk dialog.
Læringsmiljø er et bredt begrep som omhandler alle forhold som påvirker studentenes læring,
helse og trivsel 5 . Et godt læringsmiljø er en forutsetning for at det skal være mulig å drive høyere
danning, og er noe alle aktører innen sektoren skal arbeide målrettet og bevisst med .
Et godt læringsmiljø 6 skal innebære at det ikke skal finnes fysiske eller psykiske hinder for
studentene. Styret på utdanningsinstitusjonen skal være ansvarlige for læringsmiljøet på
institusjonen, og Læringsmiljøutvalgene skal drive aktivt og strategisk arbeid for å sikre et godt
læringsmiljø ved institusjonene.
Studentene skal ha gode arbeidsplasser på institusjonen for å kunne studere effektivt. Mangel på
spesialrom er uakseptabelt, og teknisk utstyr som brukes til undervisning må holde høy standard.
Staten må sikre at byggene utdanningsinstitusjonene disponerer blir holdt ved like.
5 http://www.udir.no/Laringsmiljo/
6 Universitets og høyskoleloven § 4-3:
"Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut
fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd."
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 5

90
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
3.0 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID (FOU) OG INNOVASJON
NSO mener at all høyere utdanning skal være basert på det fremste innen forskning, faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Dett er viktig for å utvikle studentenes
læringsstrategi, dannelse og selvstendige refleksjon og holdning.
Begrepet ”FoU i utdanning” omfatter både forskningsbasert undervisning, studentaktiv forskning og
studentinvolvering i FoU. NSO mener at forskningsbasert utdanning og studentinvolvering i
forskning skal være integrerte i alle studieprogrammer. NSO mener at det å utvikle gode FoUbaserte
utdanninger skal være en prioritert oppgave i alle utdanninger. Alle studenter på lavere
grads nivå skal få opplæring i og erfaring med forskingsaktiviteter, og undervisning og vurdering
skal bygge på dette 7 .
NSO mener at utdanningssystemet både må gi bedre kvalitet på utdanninger og mer tid til
forskning for både studenter og ansatte. FoU-arbeid og innovasjon er viktig for at utdanningene
skal være oppdaterte og relevante for å kunne delta og utvikle løsninger for globale, nasjonale og
lokale utfordringer. NSO mener at diskusjonen om hva FoU-basert utdanning og innovasjon skal
innebære må løftes opp på nasjonalt nivå, og ikke kun defineres isolert av
utdanningsinstitusjonene.
3.1 FoU i utdanningene
NSO vil inkludere studentene tidlig i forskningsarbeid gjennom å anvende studentaktive metoder.
Det skal styrke studentens kompetanse og gjøre studenter klare til å endre praksis i fremtidig
yrkesutøvelse og karriere.
NSO mener det er et poeng i seg selv at alle forskere i UH-sektoren også skal undervise og at alle
studenter skal ha kjennskap til og være med i FoU-arbeid.
I forskningsbasert utdanning skal studentene ha reell mulighet til å delta aktivt i forsknings- og
utviklingsarbeidet ved utdanningsinstitusjonen. Universitet og høgskoler skal arbeide målbevisst
for at både master- og bachelorprosjekt kan utgjøre integrerte deler av større forsknings- og
utviklingsarbeid. Å involvere studenter på bachelornivå i forskningen på institusjonen krever rett
tilnærming og ressurser i form av veiledning og oppfølgning fra vitenskapelig ansette, og stiller
krav til både forskningskompetanse og formidlingsevne.
I den mest grunnleggende undervisningen på bachelornivå kan forskningsbasert utdanning bety
undervisning som er basert på de nyeste forskningsresultatene eller undervisning gitt av aktive
forskere. Studentene skal få basisinnføring i bruk av vitenskapelig metode innenfor sitt fagområde,
7 The Boyer Commission 1998, Healey & Jenkins 2009
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 6

91
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
bruk av kildemateriale og en innføring i etiske aspekter knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid.
Omfanget på forskning og forskningsmetode skal følge utdanningsnivået.
Ved å involvere bachelorgradsstudenter i avgrensede deler av større forskningsarbeid utvikler
studentene interesse for og forståelse av hva et forskningsarbeid omfatter. NSO mener at
studenter ved universiteter og høgskoler skal være informerte om og ha reell mulighet til å sette
seg inn i det FoU-arbeidet som skjer innenfor sitt fagområde. Dette skal bidra til at studenter fatter
interesse for å søke seg videre til mastergradsutdanninger og PhD-utdannelse, og videre bidra til
kvalitetsutvikling i utdanning og forskning.
For å bidra til en status- og kulturendring i det å se utdanning og forskning som to likeverdige
aktiviteter er det behov for mer forskning på hvordan gi god FoU-basert høyere utdanning, og
utdanningsinstitusjonene skal bruke denne forskningen i sitt studiekvalitetsarbeid.
3.2 Innovasjon i utdanningene
Innovasjon i utdanningen skal innebære kontinuerlig faglig utvikling og nytenkning om løsninger.
Det er akademias oppgave å tenke nytt og være med på å fornye samfunnet.
Innovasjon innebærer å legge til rette for verdiskaping ved å ta i bruk resultatene man finner i
konkrete produkter, prosesser, tjenester eller verktøy. Denne verdiskapningen bør finne sted i
eksisterende institusjoner eller i nyopprettede bedrifter.
Gjennom studiet skal studentene bli i stand til å oppdage alternative løsninger til udekkede behov.
Studentene skal bli i stand til å se muligheter og nye løsninger innenfor fagområdet de studerer.
Alle studenter skal gjennom utdanningen bli i stand til å bruke sin kunnskap og ferdigheter i
næringsliv og andre samfunnsområder etter endt utdannelse. Det er viktig både for å bidra til
verdiskapning i og utvikling av samfunnet.
NSO mener at alle utdanningsinstitusjonene i samarbeid med arbeidslivet skal legge til rette for
studentinkubatorer.
201
202
203
204
205
206
207
4.0 LÆRINGSFORMER
Samfunnet og utdanningssystemet er gjensidig avhengig av hverandre. Ambisjonen ved høyere
utdanning skal være å utfordre etablerte sannheter, utvide grensene for det vi vet og finne ny
kunnskap, og læringsformene skal legge opp til det. Studenter skal gjennom studiene få økt
kunnskap, kompetanse og generelle ferdigheter, og det høyere utdanningssystemet skal legge til
rette for slik utvikling gjennom varierte lærings- og undervisningsformer på alle nivå.
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 7

92
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
Personlig utvikling skal skje gjennom deltakelse og involvering. Individet plikter å være en aktivt
deltakende del av akademia under utdanningen. NSO ser det som forutsetning at alle som deltar i
høgere utdanning skal være aktive i et faglig fellesskap.
NSO mener at utdanningsinstitusjonene og staten, gjennom Kunnskapsdepartementet og NOKUT,
skal arbeide systematisk for å heve utdanningskvaliteten på alle studier. NSO mener at alle som
arbeider i akademia skal ha et reflektert forhold til hva studiekvalitet skal innebære i sitt fag. Det er
et institusjonelt ansvar at forelesere og undervisere holder seg oppdatert på nye lærings- og
vurderingsformer og er kompetente til å gi god utdanning.
4.1 Dannelse i høyere utdanning
Dannelse er den prosessen som styrker studentenes kritiske og analytiske evner. Disse evnene
skal hjelpe studentene til å delta i demokratiet, reflektere rundt etiske spørsmål og bruke
fagkunnskap på en innovativ måte. Alle utdanninger skal derfor legge opp til refleksjon der
studenten kan se seg og sitt fag i en større helhet, og denne refleksjonen utvikles i fagfellesskapet.
Debatten om hva dannelse i høyere utdanning er sentral i utdanningspolitikken og skal være viktig
for utdanningsinstitusjonene; for de ansatte i sektoren og for studentene. Hvordan dannelse skal få
plass og aktualiseres i undervisning er et spørsmål som må utforskes og svares på.
Hovedutfordringen med dannelse i dag er å få iverksatt konkrete tiltak som fremmer dannelse, og
mange av tiltakene i denne plattformen skal styrke dannelse i utdanning. NSO mener en god
tilnærming til dannelse er å lage tiltak som sikrer dannelse implisitt i alle utdanninger heller enn å
jobbe for dannelse som eget eksplisitt mål.
Dissens – mindretall i komiteen. Legge til etter linje 229:
«NSO mener utdanningsinstitusjonene må innføre seks obligatoriske danningsemner á
5sp som del av alle bachelorgrader og integrerte masterprogram. Emnene som
anbefales er retorikk, etikk, logikk, statistikk, databehandling og kilde- og skrivelære.
Dette er emner som alle har behov for i dagens samfunn og vil fungere som en
erstatning for manglende danning i grunnskolen. Danningsemner for alle studenter vil gi
likere grunnleggende kompetanse på tvers av fagretninger. Emnene bør fordeles utover
de fem første semestrene i studieprogrammet, men databehandling og kilde- og
skrivelæring må inkluderes i første semester for å fungere som verktøy for videre læring.
Emnene må tilpasses fag- og studieretning, slik at de oppleves som relevante for
studentene. Fagansvarlig skal ha ansvaret for å samkjøre emnene med andre
fagretninger.»
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 8

93
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
4.2 Digitalisering av utdanning
NSO mener at digitalisering av den høyere utdanningssektoren må fremmes ved å jobbe
systematisk med å identifisere muligheter og utfordringer for digitalisering av hele læringsløpet; fra
planlegging, administrering og gjennomføring av undervisning og eksamen, til tilbakemelding,
klagebehandling og evaluering av fag og emner.
Bruken av digitale læringsverktøy må økes i forelesninger og anbefales som selvstendige
læringsverktøy. Bruk av lyd- og bildeopptak i utdanningen gir både større fleksibilitet for
studentene og kan heve kvaliteten i undervisningen.
NSO mener det er positivt at åpne pedagogiske ressurser 8 gjør at man kan ta utdanning uavhengig
av geografisk plassering, samt åpner for å bruke forelesninger fra også andre
utdanningsinstitusjoner. NSO mener utdanningsinstitusjonene må gjøre egne forelesninger
tilgjengelige gjennom slike åpne ressurser. Utdanningsinstitusjonen skal anbefale studentene bruk
av eksterne læringskilder, men et utdanningsmiljø der studenter møter medstudenter er fortsatt
essensielt for faglig refleksjon å lære å motta og gi konstruktiv tilbakemelding.
4.3 Lærings- og undervisningsformer
Metodene som brukes for læring er viktige for utdanningskvaliteten, og læringsformene skal være
et verktøy for at studentene oppnår kvalifikasjonene som er nevnt i læringsmålene.
Læringsutbyttebeskrivelsene skal derfor presisere at det skal benyttes ulike arbeidsmetoder. For å
oppnå best mulig læring mener NSO at læringsformene må være varierte og tilpasset det
spesifikke fagområdet.
NSO mener forelesninger basert på monolog og lite interaksjon er en utdatert læringsform.
Forelesninger kan være nyttige der det er behov for en oversikt eller gjennomgang av pensum,
men studentaktive læringsformer som legger opp til drøfting og refleksjon skal være
hovedlæringsformen i akademia. Skal institusjonene bruke forelesinger skal det bli lagt opp til at
studentene gjennom interaksjon kan bidra med synspunkter og tolkninger i alle økter.
NSO mener seminarer først og fremst bør bestå av diskusjoner av aktuelt pensum for at
studentene skal få oppklart spørsmål og drøftet emnet. Seminarene skal bidra til at studentene
tilegner seg evnen til å se og analysere linjer mellom forskjellige tema i pensum. Hovedsakelig skal
seminarene gjennom gruppearbeid, fremføringer og oppgaveskriving fungere som et
diskusjonsforum der studentdeltakelse bidrar til refleksjon.
NSO mener at caseoppgaver er en god metode for å øke studentenes evne til å analysere
relevante problemstillinger i lys av aktuell teori. Studentene kan slik jobbe med pensum på en måte
8 Open educational resources (OER)
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 9

94
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
som er nærmere knyttet til hvordan en jobber i arbeidslivet og det kan føre til at utdanningen blir
mer relevant. Caseoppgaver bør løses gjennom samarbeid med studenter fra flere fagområder.
Obligatorisk undervisning er ingen garanti for at studenten forstår og lærer det som blir formidlet og
NSO mener at man heller skal benytte seg av vurderingsformer der studentens evne til å benytte
kunnskapen testes. NSO mener at undervisning kun skal være obligatorisk i de tilfellene der
kunnskapene, ferdighetene og kompetansen ikke kan erverves på annen måte enn gjennom
oppmøte. Det er også hensiktsmessig med obligatorisk oppmøte i fag der flere studenter i en
gruppe eller klasse må være tilstede for å kunne gjennomføre undervisningen, for eksempel i
emner i praktisk-estetiske fag, praksis, laboratorieundervisning og annen ferdighetstrening. Det er
institusjonene, gjennom de vitenskapelig ansatte, sitt ansvar å begrunne hvorfor undervisningen
blir gjort obligatorisk.
Etter endt utdanning har studenten selv ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Derfor er det viktig
at man lærer å søke aktivt etter, tilegne seg og ta i bruk ny kunnskap på en god måte.
Oppfølging av den enkelte student er viktig for studentens læring og motivasjon. Faglig veiledning
en-til-en gir stort læringsutbytte siden veiledningen er basert på kunnskapsnivået til studenten, og
karrierveiledning er viktig for å hjelpe studentene til å posisjonere seg i forhold til arbeidslivet.
NSO mener det er viktig å løfte frem god undervisning og mener at NOKUT 9 s styre skal etablere
og tildele en årlig pris for beste foreleser etter forslag fra utdanningsinstitusjonene.
4.4 Pedagogisk kompetanse
NSO mener at alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk
kompetanse. Det skal bidra til refleksjon rundt eget virke og evne til å kunne formidle oppdatert
fagkunnskap og resultater av egen og andres forskning til studentene. NSO mener at
minimumskravet for å undervise i høyere utdanning skal være universitets- og
høgskolepedagogisk basiskompetanse.
NSO mener at en hovedutfordring i akademia er at praktisk-pedagogisk kompetanse er for lite
presisert og tydeliggjort. Det får konsekvenser for undervisningskvaliteten studentene opplever.
NSO mener at universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse er å kunne:
291
292
293
294
●
●
●
Planlegge og gjennomføre undervisning og veiledning på en måte som fremmer
studentenes læring – individuelt og i samarbeid med andre
Anvende begreper, modeller og teori som har relevans for læring i høyere utdanning
Begrunne eget lærings- og kunnskapssyn relatert til pedagogisk teori
9 http://www.nokut.no/
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 10

95
295
296
297
298
299
300
●
●
●
●
●
Velge og begrunne hensiktsmessige læringsaktiviteter, undervisnings- og
vurderingsmetoder i forhold faglige mål og utdanningsprogram
Vurdere og dokumentere resultater fra egen undervisning og veiledning
Bruke tilbakemelding fra studenter og kolleger til å utvikle undervisning
Analysere og videreutvikle emne- og programplaner
Kjenne til aktuelle styringsdokumenter for undervisning i høyere utdanning.
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
316
317
318
319
320
321
322
323
324
325
NSO mener at det er institusjonenes ansvar å sikre at de som underviser i høyere utdanning har
tilfredsstillende pedagogiske kompetanse. NSO mener at kravene til UH-pedagogisk
basiskompetanse skal forskriftsfestes slik at de gjelder for alle tilsatte i sektoren.
Det er institusjonenes ansvar å fastsette reglementer for opprykk. NSO mener at undervisnings- og
formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser.
Ansatte uten nødvendig formell kompetanse skal få tilbud om dette innen rimelig tid etter tilsetting
og det er et ledelsesansvar å sikre at de ansatte har nødvendig praktisk og formell kompetanse til
å undervise i høyere utdanning.
4.5 Undervisningsassistenter
Bruk av studentassistenter kan være et godt supplement til undervisning. Studentassistenter skal
kun brukes til å gi mengdetrening når dette ikke kommer istedenfor læringsstyrt undervisning.
Studentassistenter skal være nøye utvalgt på bakgrunn av gode faglige resultater og evne til å
formidle faget. Det er en forutsetning at studentassistenter får opplæring og oppfølging nok til å
gjøre en god jobb. Bruken av studentassistenter skal evalueres hvert semester og evalueringene
skal avgjøre om studentassistenten får fortsette. Studentassistenter burde ikke få tillatelse til å
underkjenne oppgaver som kreves for å få ta eksamen. En slik avgjørelse må tas av fagansvarlig
med formell pedagogisk kompetanse.
4.6 Pensum og læringsmidler
Pensum og læremidler skal bygge opp under god utdanningskvalitet og bidra til å utvikle
studentenes evne til kritisk refleksjon. Pensum skal formidle etablert fagkunnskap og det fremste
og nyeste innen relevant forskning. Det skal være fritt pensumvalg. Pålagte læremidler skal være
finansiert av utdanningen og skal ikke medføre kostnader for studentene. Tilrettelagte læremidler
skal alltid være tilgjengelig for studenter med behov.
NSO mener det skal opprettes en nasjonal lisens for universitets- og høgskolebibliotekene, slik at
studenter får tilgang til pensum som finnes elektronisk i NB digital 10 . NSO mener at artikler ikke
10 UH-bibliotekene har kun tilgang til et begrenset bokutvalg i Nasjonalbibliotekets elektroniske base; NB digital:
http://www.uhr.no/documents/Fra_papir_til_digitalt_pensum___kartlegging_av_status_og_behov_01022012.pdf
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 11

96
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
344
345
346
347
348
349
350
351
352
353
354
355
356
357
skal dobbeltfaktureres internt på institusjonene. Det skal benyttes standardiserte maler for
pensumlistene med direkte lenking til artikler, bibliotek og bokhandel.
4.7 Språk
Norske universiteter og høyskoler har et særskilt ansvar for opprettholdelse og utvikling av norske
språk i begge målformer. Norsk skal derfor fortsette å være hovedmålform ved høyere
utdanningsinstitusjoner i Norge. Undervisning på lavere grads studier skal hovedsakelig foregå på
norsk, men det skal også legges til rette for undervisning på andre språk der dette anses som
hensiktsmessig og kan begrunnes faglig.
For å sikre studenters mulighet til å være faglig oppdaterte etter endt utdanning er det viktig å
kunne innhente og tilegne seg kunnskap produsert i andre land. Engelsk pensumlitteratur er med
på å sikre at alle norske studenter har mulighet til å lære seg internasjonalt fagspråk.
4.8 Vurderingsformer
Vurderingsformene skal teste studentenes oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene relatert til
kvalifikasjonsrammeverket. Vurdering skal være en naturlig del av læringsprosessen i høyere
utdanning. Eksamens- og vurderingsformer skal sees i sammenheng med læringsformene i emnet.
Vurdering skal gjøres basert på omfanget og bearbeidelsesbehovet emnet krever.
NSO mener det bør innføres en tresemestersordning for å spre arbeidsmengden bedre utover
semestrene og bidra til at vurdering blir en del av den kontinuerlige læringsprosessen i høyere
utdanning. NSO mener det skal være individuelle og gruppebaserte vurderingsformer og at alle
studenter skal utsettes for et mangfold av vurderingsformer gjennom studiet. Hver emneansvarlig
skal avgjøre hvilke vurderingsformer som egner seg best til å teste kunnskaper, ferdigheter og
kompetanse innenfor sitt emne.
Karakterskalaen skal bestå av karakterene A til F, hvor F er stryk. Bestått/ikke-bestått kan benyttes
når det sentrale er at studentene har kjennskap til emnets innhold fremfor å måle hvilket nivå
studenten er på. Bestått/ikke-bestått skal brukes for å vurdere praksisperioder. Nivået for
«godkjent» skal tilsvare karakteren C eller bedre. Alle studenter skal ha rett på begrunnelse og
tilbakemelding når de blir vurdert for sine prestasjoner.
4.9 Skikkethetsvurdering
Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre at studentene de uteksaminerer er skikket til å
utføre yrket eller feltet de utdanner seg til. Gjennom hele studiet skal det i utdanninger som er
underlagt forskriften om skikkethetsvurdering 11 foregå en løpende skikkethetsvurdering av alle
studenter. Dette skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige
11 http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldlesdoc=/sf/sf/sf-20060630-0859.html
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 12

97
358
359
360
361
362
363
364
365
366
367
368
369
370
371
372
373
374
375
376
377
378
379
380
forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
Institusjonene skal legge til rette for at instituttene kan drive en god vurderingsprosess av
studentenes sikkerhet. Alle som er involvert i utdanningsløpene har ansvar for å melde fra ved tvil
om skikkethet. Studentene må gis god og utfyllende informasjon om sikkerhetsvurderingen.
Informasjonen må gis ved studiestart og kontinuerlig gjennom studietiden. Tvilsmeldinger om
skikkethet skal kunne leveres anonymt.
Dissens – mindretall i komiteen. Stryke linje 363-364:
«Tvilsmeldinger om skikkethet skal kunne leveres anonymt.»
Dersom det oppstår tvil om en students skikkethet, skal det gjøres en særskilt
skikkethetsvurdering. Utgifter til gjennomføring av særskilte skikkethetssaker skal ikke pålegges
studenten eller institusjonen 12 . NSO mener at videreutdanninger innfor de aktuelle utdanningene
skal omfattes av forskriften om skikkethetsvurdering.
Dissens – mindretall i komiteen. Legge til nytt avsnitt og flytte det til kap.2.1
«Opptaksgrunnlag og inntakskvalitet»:
«I profesjonsutdanningene der man i praksisperiodene er helt avhengig av å kunne
kommunisere godt med sårbare grupper som barn og pleietrengende, er det behov for
strenge krav til norskkunnskaper. Det må derfor utvikles tester som brukes på nasjonalt
nivå for å sikre tilstrekkelig språkkunnskaper til å kunne fungere i praksis. Det er
institusjonenes ansvar å sjekke at studenter med minoritetsspråkelig bakgrunn har
tilstrekkelig grunnlag for å kommunisere i praksisfeltet.»
5.0 PRAKSIS I HØYERE UTDANNING
Praksis kan defineres som praktisk anvendelse av opparbeidet faglig kunnskap og erfaring.
Gjennom denne formen for læring får man kunnskap man vanskelig kan tilegne seg på andre
måter. Alle studier skal være en forberedelse til arbeidslivet. Etter endt utdanning skal kandidaten
inneha innsikt i arbeidslivet. Forholdet mellom praksis og teori vil alltid være spenningsfylt, 13 og
god sammenheng er viktig for god kvalitet. NSO mener at alle studenter skal ha tilbud om en form
for praksis under studiet.
Praksis er en opplæringssituasjon, og studenter i praksis er ikke gratis arbeidskraft. De skal trene
på reelle arbeidssituasjoner og lære seg å arbeide kunnskapsbasert. Studenter skal i tillegg til å
reprodusere også utvikle praksis, og må sees som en ressurs for praksisstedet.
12 http://www.uhr.no/documents/Skikkethetsarbeid_i_UH_institusjonene_rapport_mars_2011.pdf
13 jf. Tone Kvernbekk: Erfaring praksis og teori, i Kvernbekk, Tone (2001) (ed): Pedagogikk og lærerprofesjonalitet
(pp 146-163). Gyldendal Akademiske
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 13

98
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
393
394
395
396
397
398
399
400
401
402
403
404
405
406
407
408
409
410
411
412
413
414
Det skal være gode rutiner for evaluering og vurdering av praksisstedet og studentenes
læringsutbytte av praksisperioden. Evalueringene skal brukes som en ressurs i
kvalitetssikringsarbeidet på institusjonene.
5.1 Tilknytning til arbeidslivet
Det å ha studenter i praksis vil bidra til bedre kontakt mellom fagmiljøene ved
utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Ved å ha studenter i praksis blir det et kontinuerlig
samspill mellom utdanningsinstitusjon, studenter og arbeidsliv. Praksis bør dermed regnes som en
fordel for arbeidslivet så vel som studentene og utdanningsinstitusjonen.
I tillegg til direkte kontakt gjennom praksisplasser skal utdanningsinstitusjonene etterstrebe mer
kontinuerlig kommunikasjon med arbeidslivet. Dette kan gjøres gjennom alumninettverk,
gjesteforelesninger, samarbeid om caseoppgaver, samarbeid ved skriving av bachelor- og
masteroppgaver samt mindre oppgaver og prosjekter. Slik vil utdanningsinstitusjonene vite hva
arbeidslivet etterspør og arbeidslivet tilegne seg kunnskap om de aktuelle utdanningene.
Alumni bidrar både til at studenter tydeligere ser hva de kan bruke utdannelsen sin til og til å styrke
nettverket til studentene, de ansatte og alumniene selv. NSO mener at utdanningsinstitusjonene
skal jobbe aktivt med bruk av alumni for å vise bredden av arbeidsmuligheter studiet gir. Alumni
bør brukes til å tilby gjesteforelesninger som kan gi nye vinklinger og innblikk i fagets relevans
samt fremme tverrfaglige samarbeid.
Merk: Resten av kapittelet om praksis deles i profesjonsutdanninger, disiplinutdanninger og
kunstfaglige utdanninger.
5.2 Praksis i profesjonsutdanninger
5.2.1 Kvalitetssikring av praksisplasser
Det skal alltid være institusjonens ansvar å sikre studentene en god utdanning, og
utdanningsinstitusjonene har et særlig ansvar for ikke å la logistikk-, plass- og
kapasitetsutfordringer føre til praksisplasser uten tilstrekkelig relevans og læringsutbytte.
Institusjonene må ha dekning av relevante praksisplasser for studentene som er tatt opp til studiet.
Likevel må det være et statlig, regional og kommunalt ansvar å tilby praksisplasser. I flere
utdanninger utgjør praksisperiodene opp til 50 prosent av utdanningen, og kvalitet i praksis er
essensielt for den kompetansen studentene sitter igjen med etter endt utdanning. Studentene skal
møte personale som er kvalifisert til å gi god opplæring og praksisstedet skal tilby gode og
utfordrende læresituasjoner tilpasset studentenes nivå.
For å sikre stadig forbedring av kvalitet og praksis skal alle utdanningsinstitusjoner ha et
praksisutvalg. Utvalget skal bestå av representanter fra ledelsen, faglig tilsatte fra de aktuelle
fagmiljøene, administrativt ansatte, eksterne representanter fra praksisfeltet samt
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 14

99
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
429
430
431
432
433
434
435
436
437
438
439
440
441
442
443
444
445
446
447
448
studenttillitsvalgte. Utvalget skal drøfte aktuelle problemstillinger og finne tiltak for å forbedre
praksisordningen ved den respektive institusjonen.
5.2.2 Fordeling av ansvar, oppfølging og veiledning
Godt samspill og dialog mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet er avgjørende for å sikre
høy kvalitet i praksisstudiene. NSO mener det må utarbeides klare, forpliktende avtaler mellom
utdanningsinstitusjonen, studentene og praksisstedet. Avtale skal signeres av alle parter. I
avtalene skal krav til tilstedeværelse spesifiseres, og det skal fremgå hvor lang tid veileder på
praksisstedet skal sette av til oppfølging av studentene. Veileders tilstedeværelse er avgjørende
for å sikre tilstrekkelig grunnlag for å evaluere og vurdere studentens faglige kunnskaper og
egnethet for yrket.
NSO mener at alle praksisveilederne skal ha formell veilederkompetanse. Veiledere må gis tid til
kompetanseutvikling og til å fungere som veiledere. Kun fagpersonell med relevant og tilstrekkelig
erfaring fra praksisfeltet skal brukes som praksisveiledere ved utdanningsinstitusjonen og på
praksisstedene.
5.2.3 Gjennomføring av praksisperioder
For å sikre like muligheter til å ta høyere utdanning mener NSO at alle ekstrautgifter i forbindelse
med praksis skal dekkes av utdanningsinstitusjonen.
Institusjonene skal tilrettelegge for gjennomføring av praksisperioder ved å tilby særplass i praksis
til studenter med behov. NSO mener tildelingen skal skje etter følgende kriterier, i prioritert
rekkefølge:
1. Studenter med omsorg for barn.
2. Studenter med egen sykdom eller som opplever sykdom i nær familie.
3. Studenter som er toppidrettsutøvere eller utøver kunst eller kultur på nasjonalt nivå.
4. Studenter med sentrale tillitsverv ved utdanningsinstitusjonen.
5.3 Praksis i disiplinutdanningene
NSO mener alle studieprogram skal gi studentene tilbud om praksis og en forståelse av praksis
skal være en del av alle studier. NSO mener at praksis skal gi studentene mulighet til å
videreutvikle sine akademiske evner i en praktisk kontekst. I tillegg til utplasseringspraksis kan
praksis innebære løsning av caseoppgaver, samarbeid med bedrifter ved skriving av bachelor- og
masteroppgave og studentaktivt FoU-arbeid. Emneansvarlig skal avgjøre om utplasseringspraksis
skal være en del av studieprogrammet.
5.4 Praksis i kunstfaglige utdanninger
NSO mener at praksis også skal være en del av kunstfaglige utdanninger, da det kan bidra til å
videreutvikle akademiske evner i en praktisk kontekst samt knytte kontakter med aktuelt yrkesfelt.
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 15

100
449
450
451
452
453
454
455
456
457
458
Utplasseringspraksis bør brukes i utdanninger innen utøvende kunst som musikk, teater og dans.
Det er viktig at også det faglige opplegget i denne typen praksis kvalitetssikres av
utdanningsinstitusjonen på lik linje med praksis generelt.
Siden kunst- og designstudier har strenge opptakskrav har mange studenter et høyt faglig nivå
allerede ved studiestart. Utdanningene er i stor grad basert på skapelse og praktisk utøvelse av
kunst, og studentene skal gis oppgaver som krever selvstendig og nyskapende arbeid. Mange som
tar kunstfaglig utdanning vil etter endt studie arbeide som selvstendig næringsdrivende, og
studentene har derfor behov for praksis og undervisning som gjør dem rustet til dette. Studentene
skal også få opplæring i hvordan man skriver søknader om prosjektmidler og arbeidsstøtte, og
hvordan man markedsfører seg selv som kunstner.
459
460
461
462
463
464
465
466
467
468
469
470
471
472
473
474
475
476
477
478
479
480
481
6.0 KVALITETSSIKRING OG STUDENTMEDVIRKNING
At norsk høyere utdanning holder et høyt kvalitetsmessig nivå er et felles ansvar mellom nasjonale
myndigheter, utdanningsinstitusjonene, de ansatte og studentene. Det er viktig at alle parter i
akademia jobber med å skape en kvalitetskultur. Institusjonene må bli lærende institusjoner
fremfor bare læringsinstitusjoner.
Universiteter og høgskoler skal være demokratiske institusjoner og studenter er en del av det
akademiske fellesskapet og skal høres i alle saker på institusjonene. Studentene er de som best
kan vurdere om den opplevde kvaliteten på studiene er god. Studentene skal ha innflytelse på
egen hverdag og skal være aktive deltakere i styringen av institusjonene på alle nivåer. NSO
mener at studentene skal ha en lovfestet rett til å ha 20 prosent av medlemmene all kollegiale
beslutningsorgan i høyere utdanning.
For å sikre tillit til norsk høyere utdanning er det avgjørende å ha solide systemer for
kvalitetssikring, og studenter skal bistå med kvalitetsutviklingen i akademia. Tett dialog og
samarbeid mellom studenter, forelesere, ledelse, forskningsmiljøer og arbeidsliv skal føre til
kontinuerlig diskusjon om hvilke læringsmåter som fungerer godt i akademia. Det skal være
kontinuerlig utvikling og evaluering av nasjonale og institusjonelle undersøkelser.
6.1 Institusjonenes ansvar
Utdanningsinstitusjonene har gjennom sine budsjettbehandlinger ansvar for å sette av penger til å
sikre studiekvalitet og læringsmiljø. Det er en institusjonell oppgave å jobbe systematisk med å
utvikle studieprogrammer og emner for å sikre god kvalitet.
Evalueringsprosesser skal legges fram slik at det fremgår for studentene hva evalueringene av
undervisningen skal brukes til, de skal være obligatoriske og det skal jobbes for å få høy
svarprosent.
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 16

101
482
483
484
485
486
487
488
489
490
491
492
493
494
495
496
497
498
499
500
501
Dissens – mindretall i komiteen. Endre linje 480.
Legg til «for emneansvarlig å gjennomføre» etter «obligatoriske».
Evalueringene skal måle graden av oppnåelse av læringsutbytte tilpasset det enkelte emnet. Alle
emner skal sluttevalueres med skriftlig rapport fra fagansvarlig. Innholdet i rapporten skal gjøres
tilgjengelig for studentene, og studentene skal holdes orientert og inkluderes i arbeidet som skjer i
etterkant av evalueringen.
Evalueringene skal bli gjentatt over tid for å få et statistisk sammenligningsgrunnlag, og det skal
brukes fokusgrupper som evaluerer kvaliteten på undersøkelsene. Det skal gjennomføres en
midtveisevaluering i alle emner, denne kan gjøres muntlig, men skal dokumenteres med et referat.
Dersom et emne går over mer enn ett semester skal det gjennomføres evalueringer tilsvarende
midtveisevalueringer halvveis og i slutten av hvert semester. NSO mener at tilrettelagte eller
alternative studieløp skal være kvalitetssikret ut ifra samme krav som institusjonens øvrige
studietilbud.
Fagutvalg skal finnes på ethvert utdanningsløp og skal være et faglig samarbeidsorgan som består
av representanter fra studentene, de vitenskapelig ansatte, ledelse og gjerne representanter fra
yrkesfelt, næringsliv eller praksisfelt. Fagutvalgene skal diskutere tiltak for å bedre kvalitet og øke
studentenes kvalitative opplevelse av fag og utdanning.
NSO mener at fagfellevurdering skal være obligatorisk for all undervisning gitt av vitenskapelig
ansatte. Fagfellevurdering skal gjennomføres av fagmiljøet hvert semester, og gi kvalitative
tilbakemeldinger og slik fremme gode læringsprosesser i akademia.
502
503
504
505
506
507
508
509
510
511
512
513
Dissens – mindretall i komiteen: Legge til etter linje 501.
«Det må også eksistere ekstern fagfellevurdering.»
6.2 Nasjonalt nivå
For å sikre tillit til norsk høyere utdanning er det avgjørende å ha solide systemer for
kvalitetssikring. NOKUT skal ha en sentral rolle i å sikre og utvikle kvalitet. NSO ønsker at NOKUT
skal være mindre konserverende og heller være en endringsaktør for å utvikle kvalitet i norsk
høyere utdanning. Det er kun gjennom systematisk arbeid med kvalitet at man kan sikre at høyere
utdanning i hele Norge holder høy internasjonal standard og at studentene har tilstrekkelige
kvalifikasjoner. Et vitnemål fra norsk høyere utdanning skal være internasjonalt anerkjent og på
høyt nivå.
All høyere utdanning skal kvalitetssikres gjennom velfungerende systemer for kvalitetssikring på
institusjonene. NOKUT skal føre tilsyn med kvalitetssikringssystemene for å sikre at
studietilbudene i høyere utdanning holder høy kvalitet. Kvalitetssikringsarbeidet skal fokusere mer
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 17

102
514
515
516
517
518
519
520
521
522
523
524
på forbedring av studiekvaliteten enn kun på å bygge opp tilfredsstillende systemer. NSO mener at
NOKUT må gis tilstrekkelige midler til å drive strengt tilsyn for å bidra til at institusjonene driver
offensivt kvalitetssikring av eksisterende studietilbud.
Lokale undersøkelser blant studenter og ansatte, samt kandidatundersøkelser blant ferdig
utdannede studenter er gode informasjonsverktøy og skal brukes aktivt.
NSO mener det hvert år skal gjennomføres en landsomfattende studenttilfredshetsundersøkelse
for å bidra til kvalitetsheving på utdanningene og muliggjøre sammenligning mellom
utdanningsinstitusjonene.
Både lokale og nasjonale undersøkelser skal utvikles slik at det blir mulig å spore utvikling over tid.
Studentdemokratiene ved institusjonene skal være sentrale i prosessen med å evaluere
resultatene, og det skal oppfordres til åpenhet om resultater og metoder.
Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 18

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 06.09.01-12/13
Gjelder Arbeidsprogram
103
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Vedlegg til saken:
1. Arbeidsprogram 2013/2014
ARBEIDSPROGRAM
FORMÅL
Å innstille til landsmøtet på arbeidsprogram for Norsk studentorganisasjon for 2013-2014.
SAKSPRESENTASJON
Kvalitet og tilgang er den røde tråden. Og programmet søker å sikre at studenten opplever kvalitet
i og utenfor studiet, og at samfunnet får levert høy kvalitet på både utdanning og forskning.
VURDERING
Arbeidsutvalget har beholdt strukturen og intensjonene som ligger i oppbyggingen av inneværende
periodes arbeidsprogram. Det innebærer at det er kort og lettfattelig i form. Konkret på en rund
måte i målsetninger. Og prioriterende i form av å ha færre fokusområder.
Fordelene med strukturen det er lagt opp til er at det gir Landsmøtet definisjonsmakt når det
kommer til neste års arbeid, men neste periodes arbeidsutvalg fortsatt sikres fortsatt handlingsrom
til å tilpasse til situasjonen de vil møte kommende høst og vår. Dette er viktig for å kunne velge de
til enhver tid beste måtene å påvirke.
AU har sett på arbeidsprogrammet som nettopp det, et arbeidsprogram. Dermed bør det gi retning
og målsetninger som det kan jobbes konkret med. Det skal skissere mål som er realistiske og
tydeligere målpinner enn kun at man kan si at man har jobbet med sakene.
Det er og poengtert i første kapittel, at NSO bør se arbeidet på nasjonalt og internasjonalt felt
under ett, og at sakene prioritert i programmet skal reflekteres i arbeidet både i Norge og
internasjonalt.
Kapittelgjennomgang:
Tilgang til en utdanning av høy kvalitet
Her dekker vi de overordnede målsetningene eller meningene til NSO for det kommende året.
Basert på grunnlaget som er vedtatt i prinsipprogrammet. Dette vil ligge til grunn for presiseringene
og de mer utdypende forslagene i senere kapitler.
Stortingsvalget er trukket opp som en egen prioritert sak, da det er en av de viktigste prosessene å
påvirke for å sikre at våre overordnede målsetninger blir ivaretatt og gitt mulighet til å utvikle seg
den kommende regjeringsperioden.
LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram
3 sider

31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
104
En rettferdig og tilrettelagt tilgang til høyere utdanning er et viktig prinsipp for Norsk
studentorganisasjon. At denne utdanningen skal være av gjennomgående høy kvalitet og sikre
demokratiske medvirkningsprosesser er og noe som NSOs mener er grunnleggende.
Dissens 1
Mindretallet ønsker å fremheve at arbeidsprogrammet skal bygge kvalitet i høyere utdanning i et
langtidsperspektiv. Vi skal ta grep for fremtidens utdanning og kunnskap.
Det er ønskelig med et overordnet begrep som kan gå igjen i organisasjonens fremlegg av politikk i
tiden og årene som kommer. Igjennom ”Kvalitet for fremtiden” stadfester vi klart og tydelig at
studentene i Norge vil skape en kultur for kvalitetsutvikling. Igjennom arbeidsprogrammet viser vi
hva starten på denne prosessen skal være.
Struktur for utvikling – grunnlag for kvalitet
I denne delen ønsker Arbeidsutvalget å trekke fram hva som legger til rette for kvalitetsutvikling for
både institusjonene og studentene, og som bør prioriteres neste år.
Sektorens struktur og organisering har blitt aktualisert igjen. En evaluering gjennomført i høst har
kritisert SAK-prosessene og politikere og institusjonene har begynt et ordskifte på temaet. Her har
NSO mye politikk å jobbe ut ifra, og bør være med å definere og forme den prosessen. Dette vil
være avgjørende for sektorens utvikling de neste tiårene. Det er samtidig en evaluering på gang av
kvalitetsreformen, og her vil flere av styring og organiseringsprinsippene i sektoren diskuteres.
Dette er og avgjørende at NSO prioriterer er arbeidsutvalgets oppfatning, og ønsket om en
utdanningsmelding og en omstrukturering av SAK vil være naturlige saker å fronte i så måte.
Infrastruktur blir en aktuell sak og samlet informasjon viser at etterslepet er i tosifret milliardklasse,
og listen med nybygg er veldig lang. Dårlig infrastruktur, og plassmangel generelt, gjør at vi får
stadige tilbakemeldinger om at studenter opplever at det går utover læringsmiljøet. Her mener AU
det er behov for økt fokus og tiltak. Det vil være aktuelt og i det kommende året, og NSO bør være
en sterk forkjemper for at vi har fysiske rammevilkår til å drive primæraktivitetene i høyere
utdanning på en god måte.
Grunnlaget for at studenten kan fokusere på studiene, og få utbytte av utdanningen, er at de har
økonomisk stabilitet og trygghet. Mulighet til å bruke tid og konsentrasjon på studiene er
essensielt. Studentboliger er og statsbudsjettkravet høsten 2013, og bør definitivt være prioritert i
arbeidsprogrammet. Boliger som virkemiddel for å sikre rimelig bosted til de som trenger det mest
har blitt en mer prekær utfordring ettersom antall studenter har økt stort de siste ti årene.
Dissens 2
Mindretallet mener at det i et valgår må prioriteres å arbeide med de prekære områdene hvor
studentperspektivet ikke fremmes av andre enn NSO. Vi mener at det er fremdeles er en lang vei å
gå med SAK-prosessen, at det vil kreve mye arbeid fra NSO for å få gjennomslag her, og at dette
ikke vil være en god bruk av organisasjonens ressurser.
Dissens 3
Mindretallet mener at NSO har et ansvar for å sørge for at akademia består av studenter fra alle
grupper. Mindretallet mener det er viktig å innse hvordan kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk
bakgrunn avgjør om personer velger høyere utdanning, og hvilket utdanningsløp de anser som
aktuelt. Det er absolutt nødvendig at organisasjonen jobber for tiltak som sikrer at studenter ser
LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram side 2

72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
105
mulighetene for å velge utradisjonelle studieløp, og som i tillegg sørger for at studenter ikke
ufrivillig faller fra høyere utdanning.
Økt kvalitet i studiene og tilgang på kunnskap
I dette kapitlet har AU rettet fokus mot noen av de viktigste konkrete tiltakene NSO har holdt høyt
lenge.
Forskning er i stor grad offentlig finansiert. Da bør den og være offentlig tilgjengelig.
Arbeidsutvalget følger opp en lang kamp for å sikre at Open Access publisering og bruk av åpne
løsninger for kunnskapsformidling blir normen.. Forskning må være tilgjengelig og åpen. En økt
bruk av digitale virkemidler for å innhente, skape og dele kunnskap blir bare mer aktuelt.
Utviklingen på området må studentene delta i og sørge for at er styrt av et ønske om kvalitet og
læringsutbytte.
Siste avsnitt trekker koblingene mellom deltagere, virkemidler og perspektiver i høyere utdanning.
Disse koblingene står i sentrum for utvikling av kvalitet. Studentsentrert og studentaktiv forskning
og utdanning er store kampsaker for studentene og noe AU mener ikke vil bli mindre aktuelt å
følge opp. Spesielt etter forskningsmeldingen og et stadig mer synlig ønske fra alle parter om å
finne gode løsninger for å sikre.
INNSTILLING
Arbeidsprogram for NSO 2013/2014 vedtas.
90
LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram side 3

106
LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram vedlegg 1
1
VEDLEGG 1: ARBEIDSPROGRAM 2013-2014
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
ARBEIDSPROGRAM FOR NSO 2013-2014
Arbeidsprogrammet styrer hvilke politiske saker som prioriteres i perioden.
Tilgang til en utdanning av høy kvalitet
Dissens 1: André Almås Christiansen ønsker på linje 4 følgende tekst:
Kvalitet for fremtiden
Studenter skal være avgjørende endringsaktører for utviklingen av høyere utdanning. Norsk
studentorganisasjon (NSO) skal jobbe for å sikre medvirkning i prosesser som angår studenter i
samfunn og utdanning, nasjonalt og internasjonalt.
Stortingsvalget 2013 vil være en hovedarbeidsoppgave den neste perioden. Påvirkning før og etter
en ny regjeringsplattform tar utgangspunkt i vedtatte valgprioriteringer.
Alle skal kunne delta i og gjennomføre høyere utdanning uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn
og livssituasjon. En viktig forutsetning for dette er å beholde norsk høyere utdanning gratis for alle,
og motarbeide en internasjonal trend som anser utdanning som en vare.
Struktur for utvikling – grunnlaget for kvalitet
For å tilrettelegge for en kvalitetsmessig god utvikling av høyere utdanning og forskning må en
overordnet organisering av sektoren aktualiseres og diskuteres. Prosessene med samarbeid,
arbeidsdeling og konsentrasjon fungerer ikke, og NSO vil ha en evaluering av prosessens
incentiver, styring og oppfølging. NSO ønsker at stortinget tar ansvar for å gi sektoren en retning
for endring i institusjonslandskapet gjennom en stortingsmelding om utdanning.
Dissens 2: Erin Nordal og Jorid Martinsen ønsker på linje 16-20 at følgende tekst strykes:
For å tilrettelegge for en kvalitetsmessig god utvikling av høyere utdanning og forskning må en
overordnet organisering av sektoren aktualiseres og diskuteres. Prosessene med samarbeid,
arbeidsdeling og konsentrasjon fungerer ikke, og NSO vil ha en evaluering av prosessens
incentiver, styring og oppfølging. NSO ønsker at stortinget tar ansvar for å gi sektoren en retning
for endring i institusjonslandskapet gjennom en stortingsmelding om utdanning.
Et tilrettelagt og inkluderende læringsmiljø er noe staten, institusjonene og studentsamskipnadene
må sikre. Situasjonen for fysiske rammevilkår i utdanningssektoren er i dag er prekær, og sektoren
blir stadig utfordret med et økt ungdomskull og økte studieplasser. NSO vil ha forpliktelser for et
langsiktig løft for bygg og infrastruktur, og dette er nødvendig for å sikre fremtidens
kunnskapsarenaer.
Studenters muligheter til å delta i høyere utdanning er avhengig av at økonomiske forhold er
tilfredsstillende. Tilgangen til rimelige studentboliger er et av de viktigste grepene for å bedre
studentens økonomi, og for å investere i fremtidens studentvelferd. Studiestøtten må økes og
sikres en forutsigbar utvikling.
2 sider

107
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
Dissens 3: Jorid Martinsen, Erin Nordal og Nils Magne Killingberg ønsker nytt avsnitt på linje 36
med følgende tekst:
NSO skal arbeide for å motvirke at kjønn, etnisitet eller sosioøkonomisk bakgrunn begrenser valg
og gjennomføring av høyere utdanning.
Økt kvalitet i studiene og tilgang til kunnskap
Åpen tilgjengelig forskning, kunnskap og læremidler er viktig for et fremtidsrettet akademia, og
NSO vil øke omfanget og tilgangen og bruken av digitalt pensum og pedagogiske virkemidler. Som
en del av dette vil NSO sørge for at tilgang og kvalitet er utgangspunktet for digitaliseringen av
akademia.
NSO vil jobbe for økt kvalitet i høyere utdanning hvor studentsentrert læring og studentaktiv
forskning er nøkler til dette. Varierte pedagogiske virkemidler, faglige utfordringer, nærhet til
vitenskaplige ansatte, god oppfølging, økt tilknytning til arbeidslivet og globale perspektiver
inspirerer og motiverer studentene til å fullføre sitt studie og være endringsaktører i samfunnet.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.01-12/13: Arbeidsprogram 2013-2014 side 2

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3.06.09.02-12/13
Gjelder Organisasjonserklæring
108
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
Vedlegg til saken:
1. Forslag til NSOs organisasjonserklæring for 2013-2014
ORGANISASJONSERKLÆRING
FORMÅL
Landsstyret innstiller til landsmøtet på organisasjonserklæring for 2013-2014.
SAKSPRESENTASJON
Organisasjonserklæringen er et vedtektsfestet styringsdokument for Norsk studentorganisasjon
(NSO). Dokumentet styrer aktivitetsnivået i organisasjonen. Det foreslås at
organisasjonserklæringen følger samme periode som arbeidsprogrammet, og dermed også AUperioden.
Organisasjonserklæringen må ses i sammenheng med det politiske arbeidsprogrammet
og budsjettet, i tillegg til andre vedtatte rutiner og strategier.
I tillegg til målsetningene som skisseres for 2013-2014 vil det være nødvendig med noe videre
oppfølging av arbeidet med målsetningene fra 2012-2013. Spesielt gjelder dette målet om styrking
av de interne kommunikasjonskanaler hvor NSO fra 1.7.2013 skal ha på plass en erstatning for
dagens intranett (Meltwater). Implementeringen av denne vil måtte følges opp utover 2013-2014.
VURDERING
Gjennom forslaget til organisasjonserklæring ønsker vi å synliggjøre organisatoriske
satsningsområder for den kommende perioden. Forslaget innebærer en tydelig satsning på
utvalgte konkrete og viktige områder i organisasjonen.
Målsetninger
NSO ønsker å satse på noen få målsetninger for perioden, og slik kunne fokusere på disse, slik at
man unngår for mye prioriteringer mellom målsetninger. Valg av målsetninger er også gjort med
tanke på hva som er en realistisk arbeidsmengde, da AU opplever at arbeidsmengden i
organisasjonserklæringen for inneværende periode er svært omfattende.
Samarbeid mellom medlemslag og faglige komiteer
Denne målsetningen er valgt med tanke på å skape en mer helhetlig organisasjon hvor flere deler
av organisasjonen arbeider sammen, og bidrar til å hjelpe hverandre. Vi ser det som mest naturlig
å starte med å bygge bånd mellom medlemslagene og de faglige komiteene. Dette har vi også sett
gode eksempler på i perioden 2012-2013, spesielt mellom FKHF og studentutvalgene ved de
humanistiske fakultetene.
Forklaring på dissens 1: Trine Oftedal og Eirin Nordal
Mindretallet mener organisasjonen har mye å vinne på å knytte de faglige komiteene og UHRrepresentantene
enda sterkere sammen. Vi ser en stor mulighet for å få gjennomslag for noen av våre
viktigste saker nasjonalt og å knytte bånd mellom ulike fagråd, profesjonsråd og fakultetsmøter i UHR.
Vi mener nytteverdien vil være stor for begge parter i dette samarbeidet. Mindretallet mener at det å
fokusere på UHR-systemet vil gjøre oss til en enda mer slagkraftig organisasjon enn hvis man
prioriterer bånd mellom de faglige komiteene og medlemslagene.
. LS3.06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring
3 sider

39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
109
Kompetansebase for arbeid med politiske saker
Kompetansebasen er tenkt som en digital guide for arbeid med sentrale studentpolitiske saker.
Innholdsmessig vil dette være faktaopplysninger, bakgrunn for saker, alternativer for løsninger,
synspunkter, eksempler, og viderelesning. Vi ser for oss at basen blir tematisk oppbygd, hvor
eksempler på saker kan være Open Access, kvalitetssikringssystemer, studieforskrifter,
vurderingsformer, forskningsfinansiering osv.
Arrangementer
I perioden som kommer ønsker vi å rendyrke arrangementene noe mer enn tidligere. Derfor har vi
satt opp to konferanser som utelukkende er politiske av karakter. Dette kan bety at de har ett eller
flere politiske tema som er aktuelle for studentrepresentanter som arbeider nasjonalt og/eller lokalt.
NSO ønsker å ha to arrangementer som gir lederne i medlemslagene mulighet til å møtes og
utveksle erfaringer om det å være leder og ledelse av medlemslag, og relaterte temaer. Samtidig
ser vi at disse samlingene kan være arenaer for å arbeide med saker som er felles for
medlemslagene, og hvor medlemslagene ønsker å styrke samarbeidet. Til den ene av disse
samlingene ønsker vi samtidig å samle de ansatte i medlemslagene til erfaringsutveksling. Her vil
det være rom til at ledere og ansatte har noe felles program for å arbeide med temaer som berører
begge gruppenes arbeidshverdager.
Avsparkkonferansen skal fortsatt være konferansen som starter den nye perioden, men her velger
vi å fokusere mer på opplæring og oppstart for komiteer, og erfaringsutveksling og
kompetansebygging/kursing for medlemslag. Den største endringen her er at
landsstyrerepresentanter ikke deltar på konferansen. Dette foreslås på grunn av at programmet
landsstyret har hatt tidligere år hovedsakelig har vært forberedelse til LS-perioden, og at dette har
vært mindre hensiktsmessig når ikke alle er tilstede, og mye uansett må gjentas på første LSmøte.
Det er også ønskelig å kutte ned antall ”grupper” som deltar på Avspark da mange personer
er både leder, sitter i LS og/eller sitter i LS og en komité, og derfor ikke får deltatt på alt det de
burde. Dette gir NSO bedre mulighet til å fokusere ressursene på disse gruppene i arbeidet med
forarbeidet og gjennomføringen av konferansen.
Andre aktuelle målsetninger
Både integrering av NSOs tillitsvalgte i UHR og øvrige tillitsvalgte i medlemslagene har ved
tidligere anledninger vært ønsket av organisasjonen gjennom tidligere organisasjonserklæringer og
medlemslagsundersøkelsen. I inneværende periode (2012-2013) har deltakelse fra tillitsvalgte i
UHR på arrangementer vært en målsetning for organisasjonen. Denne målsetningen har vist seg å
være vanskelig å gjennomføre i praksis da det krever ytterligere arbeid knyttet til kommunikasjon i
organisasjonen og forarbeid til arrangementer. Det er vår vurdering at en inkludering av UHRtillitsvalgte
og andre grupper på NSOs arrangementer krever at disse arrangementene har et
program som er rettet spesifikt mot disse gruppene, slik at de får et relevant opplegg og utbytte av
deltakelsen. Vår intensjon med de målsetningene vi har skissert for arrangementene i den
kommende perioden er å ha arrangementer som er laget spesifikt for de målgruppene som er tenkt
invitert. Vi har derfor konkludert med, at dersom NSO skulle invitere UHR-tillitsvalgte til et NSO
arrangement måtte dette være et eget arrangement for akkurat denne gruppen, noe vi finner at
NSO ikke har kapasitet til innenfor dagens ramme.
Det har også vært ønskelig fra NSO sentralt å ha et tilbud til andre tillitsvalgte ved medlemslagene.
Spesielt har samarbeid, erfaringsutveksling og kompetansebygging blant studentrepresentantene i
institusjonsstyrene, samskipnadsstyrer og læringsmiljøutvalg vært vurdert som områder hvor NSO
ønsker å bidra i fremtiden. Når det er sagt har vi kommet frem til at en satsning innenfor dette
LS3.06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring side 2

84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
110
området ville være avhengig av at NSO påtok seg å opprette et møtearenaene for denne gruppen
av studentrepresentanter, noe vi igjen ikke finner at det vil være realistisk å satse på innenfor de
ressursene NSO har i dag.
Omstillinger i forbindelse med organisasjonsgjennomgangen
Perioden 2013-2014 kan bli en periode med mange omstillinger internt i organisasjonen som følge
av organisasjonsgjennomgangen. Det er på nåværende tid uklart hvorvidt det skal gjennomføres
omstillinger, og hva disse kommer til å bestå av. På bakgrunn av dette ønsker vi også å ha få
målsetninger i organisasjonserklæringen, slik at det vil være rom til å ta hensyn til eventuelle
omstillinger. Uavhengig av om organisasjonsgjennomgangen fører til strukturelle endringer eller
ikke, vil det være behov for å vurdere om resultatet av gjennomgangen burde føre til mindre
justeringer innenfor dagens ramme og struktur.
INNSTILLING
Organisasjonserklæring for 2013-2014 vedtas.
LS3.06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring side 3

111
LS3.06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring vedlegg 1
1
VEDLEGG 1: FORSLAG TIL ORGANISASJONSERKLÆRING 2013-2014
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
NSOS ORGANISASJONSERKLÆRING 2013-2014
Medlemslagene er NSOs fundament, og alle medlemslag må sikres gode arbeidsvilkår og
påvirkningsmuligheter. Tillitsvalgte i NSO er en ressurs både for NSO sentralt og for
medlemslagene, og skal aktivt bidra til kompetanseoppbygging og informasjonsflyt. Dette
forutsetter at det skal arbeides aktivt med kompetansebygging og informasjonsflyt på alle nivåer i
organisasjonen. Alle ledd i organisasjonen skal ha mulighet til å holde seg oppdatert og informert,
samt bli involvert i politikk- og organisasjonsutviklingen. NSO skal oppfordre medlemslagene til å
fremme aktuelle saker.
NSO er til for å ivareta studentenes interesser og rettigheter. For å oppnå dette er det viktig at
NSO er godt kjent og forankret blant sine medlemslag og studentene de representerer.
NSOs målsetninger for perioden 2013-2014
NSO ønsker å styrke samarbeidet mellom NSOs medlemslag og de faglige
komiteene.
Dissens 1: Erin Nordal og Trine Oftedal ønsker i linje 13-14 denne teksten (endring):
Ny tekst: NSO ønsker å styrke samarbeidet mellom NSOs representanter i UHR og de faglige
komiteene.
NSO skal bygge opp en kompetansebase for kompetansespredning og
kunnskapsbygging i medlemslagene.
NSO skal arrangere relevante arrangementer av høy kvalitet for medlemslag og
tillitsvalgte.
Samarbeid mellom medlemslag og faglige komiteer
NSO ønsker å styrke samarbeidet mellom medlemslagene og de faglige komiteene. Vi opplever at
komiteer og medlemslag ofte arbeider med like saker, hvor medlemslag på den ene siden, og
komiteene på den andre, sitter med kompetanse og erfaring som burde kunne benyttes av den
andre parten. Vi ser at et sterkere samarbeid spesielt er hensiktsmessig med tanke på innspill til
høringer og andre saker komiteer arbeider med, blant annet tilknyttet UHR. Samtidig kan komiteer
gjennom NSO, men også UHR og andre nasjonale organer, få kjennskap til og innsyn i saker som
er av interesse for studentpolitisk arbeid lokalt. Vi ønsker derfor å styrke spesielt kommunikasjonen
mellom medlemslag og de faglige komiteene, men også oppfordre komiteene til å besøke
medlemslag for å bli kjent med saker og situasjoner på institusjonene. Her under også å bli kjent
med underliggende studentorganer på fakulteter og avdelinger. Komiteene ansvarliggjøres i sine
mandater. Dette vil bidra til økt forankring av studentpolitiske saker, og mulighet for at flere får
interesse for verv i UHR. Dette vil også kunne styrke forberedelsene til LS for medlemslagene.
2 sider

112
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
Dissens 1: Erin Nordal og Trine Oftedal ønsker i linje 23-35 denne teksten (endring):
Gammel tekst: Samarbeid mellom medlemslag og faglige komiteer Hele avsnittet
Ny tekst:
Samarbeid mellom NSOs representanter i UHR og faglige komiteer
NSO ønsker å styrke samarbeidet mellom NSOs representanter i UHR og NSOs faglige komiteer.
Vi opplever at komiteer og UHR-representantene ofte arbeider med like saker hvor UHRrepresentantene
på den ene siden, og komiteene på den andre, sitter med kompetanse og erfaring
som burde kunne benyttes av den andre parten. Vi ser at et sterkere samarbeid spesielt er
hensiktsmessig med tanke på innspill til høringer, for å få gjennomslag nasjonalt for NSOs
fagspesifikke politikk samt generell politikk på for eksempel Open Access. Dette vil bidra til økt
forankring av studentpolitiske saker i UHR-systemet.
Kompetansebase
Kontinuitet og videreføring av kunnskap og erfaring er sentrale utfordringer for studentpolitikken,
hvor tillitsvalgte både sentralt og lokalt skiftes ut fra år til år. NSO ønsker å utarbeide en digital
kompetansebase med faktagrunnlag, historiske bakgrunner, perspektiver og veiledninger på ulike
studentpolitiske saker og temaer. Kompetansebasen er ment som en guide for medlemslag og
andre som ønsker å sette seg inn i saker, finne løsninger på saker de arbeider med, eller ønsker
tips til videre lesing.
Kompetansebasen skal inneholde guider innenfor de mest sentrale studentpolitiske sakene, og
oppdateres etter hvert som man finner det nødvendig.
NSOs arrangementer
NSO skal gjennomføre følgende arrangementer i perioden:
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
To politiske konferanser, en på høsten og en på våren. Halvparten av deltakerplassene
øremerkes for medlemslag, resten avgjøres av AU.
To ledersamlinger for ledere (eller deres stedfortredere) i medlemslagene. En på høsten,
og en på våren. Samtidig som ledersamlingen på våren arrangeres samling for ansatte i
medlemslagene, hvor noe av programmet er felles for ledere og ansatte.
Avsparkkonferansen starter perioden, og arrangeres rett før semesterstart. Til Avspark
inviteres medlemslag, politiske komiteer, faglige komiteer og valgkomiteen. Konferansen
har sitt hovedfokus på oppstart og opplæring for komiteer, og opplæring og
erfaringsutveksling for medlemslag.
Regionmøter som forberedelsesmøter til landsmøtet.
70
Arbeidsutvalget vedtar gjennomføring av andre arrangementer etter behov.
Vedlegg 1 til sak LS3.06.09.02-12/13: forslag til organisasjonserklæring 2013-2014 side 2

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 06.09.03-12/13
Gjelder Budsjett for NSO 2013
113
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
Vedlegg til saken:
1. Forslag budsjett 2013
BUDSJETT FOR NSO 2013
FORMÅL
Å innstille til landsmøtet på et budsjett for Norsk studentorganisasjon for 2013.
SAKSPRESENTASJON
Budsjettforslaget viser et resultat med underskudd på kr 622.800. Grunnen til det store
underskuddet skyldes at vi har lagt inn kr 600.000 i flyttekostnader. Vår leiekontrakt i Lakkegata 3
går ut 31.12.2012 og flytteprosessen må derfor skje før denne dato. Vi må derfor beregne
kostnader på dobbel husleie i noen måneder, innkjøp av nye møbler og selve flytteprosessen. Se
for øvrig egen sak LS3 02.08-12/13 NSOs lokaler.
Når det gjelder fond så settes det av midler til disse gjennom behandlingen av regnskapet for
2012. Årsregnskapet er ikke klart ennå, men vi ligger an til et overskudd på ca. 2 mill. Foreløpig
regnskap for 2012 vises i egen kolonne i vedlagte budsjettforslag.
VURDERING
Det er foreslått noen endringer fra midlertidig budsjett for 2013 som ble vedtatt av landsstyret i
november 2012. Da ble det også sagt at erstatning for intranettet skulle være klart til LS3-12/13,
men det er fortsatt ikke foretatt et valg av løsning her. Men uansett hvilken løsning vi går for så vil
ikke dette få konsekvenser på årets budsjett.
Etter at vi har mottatt all innbetaling av driftsstøtte for høsten 2012 viser dette en økning i antall
studenter, og vi fikk inn ca. kr 300.000 mer i høstsemesteret enn budsjettert. Vi foreslår å
budsjettere med et gjennomsnittlig studenttall på 205 000 for 2013.
Personalkostnader er økt totalt med kr 220.000. Dette skyldes bl.a. at det er økt noe på overtid da
det i midlertidig budsjett ikke var beregnet overtid i forbindelse med Trippelkonferansen, hvor to fra
sekretariatet skal delta. Det er også lagt inn endringer i lønn som følge av lønnsforhandlingene for
sekretariatet som ble avsluttet i slutten av november. I tillegg har vi økt pensjonsordning en del,
både pga. økte lønnskostnader, men også for reguleringspremie som økte en del i 2012 og som
har ført til at vi har gått en del over budsjett på denne i 2012. Reguleringspremie betales hvert år til
dekning av oppregulering i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner.
Disse økningene fører også til økning i feriepenger og arbeidsgiveravgift som her er beregnet inn.
På kontor- og datautstyr foreslår vi å øke med kr 20.000. Dette skal dekke lisenser/programvare
for å kunne gjennomføre videokonferanser.
LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013
7 sider

42
43
44
45
46
47
114
Vi har endret navn på post 9.4 fra litteratur og tidsskrifter til media, litteratur og tidsskrifter og vi
foreslår å øke posten med kr 60.000 til totalt kr 180.000. Økningen skal gå til abonnement hos
NTB. Dette er et meget viktig verktøy for at NSO skal kunne ha tilgang til kalendere over hva som
skjer, nyheter og journalister. Vi har hatt tilgang til denne tjenesten inntil desember 2012, med et
passord NTB ikke hadde avsluttet fra gammelt NSU-abonnement, men dette er nå totalt lukket.
Dette abonnementet koster kr 65.000 i året.
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
KOMMENTARER TIL POSTENE PÅ BUDSJETT 2013
Inntekter:
1. Driftsstøtte
Regnskapet for 2012 viser at vi har fått inn driftsstøtte for et gjennomsnittlig studenttall på ca. 199
000. Vi regner med en fortsatt økning i antall studenter og foreslår å budsjettere med et
gjennomsnittlig studenttall på 205 000 for 2013. Driftstilskuddet settes ned fra kr 35 til kr 32 fra
våren 2013 (i henhold til landsmøtevedtak i 2012) og forslag til budsjett blir da kr 13.120.000 i
driftstilskudd.
2. Statstilskudd
Vi fikk i 2012 kr 3.500.000 i statstilskudd, og regner med det samme i 2013.
3. UHR
NSO får i dag dekket inntil kr 250.000 i året av sine utgifter knyttet til representasjon i UHR. Posten
må sees i sammenheng med utgiftspost 10.9 UHR.
4. Andre inntekter
Budsjetterer ikke med andre inntekter.
5. Frifond
Det budsjetteres med kr 570.000 i midler fra Frifond. Dette er en ordning hvor vi får midler fra LNU,
og skal fordele disse videre til medlemslagene. Denne posten må sees i sammenheng med
tilsvarende utgiftspost (10.10).
Utgifter
7. Informasjonskostnader
7.1 Trykksaker
Ingen planlagte prosjekter her.
7.2 Profilering (effekter)
På NSOs kurs og andre arrangement er det ofte gjester/innledere som får en gave i form av effekter
som vi har til dette formål, eks. vannflasker, termokopper, mapper etc. med NSOs logo.
I tillegg er det div. utstyr som AU bruker i sitt arbeid som også blir brukt til å profilere NSO ved å ha
vår logo på dette. Dette er bl.a. mobildeksel, PC-vesker, reisekofferter, jakker/gensere etc.
7.3 Webside/intranett
Det jobbes for tiden med å finne et annet alternativ til det intranettet vi har. Vi har i dag en avtale
med Meltwater Drive som gjelder frem til 1. juli 2013. Vi må regne med noe høyere utgifter til ny
løsning, og foreslår å budsjettere med kr 72.000 til dette i 2. halvår. Selv om vi regner med høyere
utgifter på ny løsning er likevel budsjettforslaget noe lavere i 2013 enn 2012. Dette skyldes at vi
LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 side 2

81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
115
allerede har betalt Meltwater Drive ut avtaleperioden og vil dermed ikke få noen kostnader på dette
i 1. halvår i 2013. Høyere kostnader her vil dermed først få utslag på budsjettet i 2014.
I tillegg må det settes av penger til support og utvikling av sidene på student.no samt avgifter på
div. domener NSO har. Foreslår å budsjettere med totalt kr 140.000 på webside/intranett.
7.4 Analyser/utredninger
Dette er en pott som AU kan bruke til jevnlige analyser og utredninger som trengs for å
underbygge fakta i politikk og mediasaker, og som et hjelpemiddel for AU i deres politiske arbeid.
Budsjetteres til kr 200.000.
7.5 Øvrig informasjonsmateriell
Dette er en samlepost for ulike saker som ikke konkret er budsjettert på andre poster i
informasjonsbudsjettet. Eks. fotokostnader, medlemskap i Norsk kommunikasjonsforening, visittkort,
roll-up/ bannere og oversettelse av styringsdokumenter til engelsk etc.
7.6 Kampanjer
Det foreslås at kampanjer, etter landsmøte, skal tas fra NSOs fond. Dette fordi kampanjer er noe
som ofte blir bestemt på kort tid. Det er derfor vanskelig å foreslå noe på budsjettet når det
foreløpig ikke er planlagt noen kampanjer. Dette forutsetter at landsmøtet setter av et større beløp
til fond for kampanjer og aksjoner i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet og
fondsdisponeringer. Det foreslås likevel å budsjettere med kr 50.000 slik at man har ev. midler til
kampanjer før landsmøtet. Dersom landsmøtet ikke ønsker at dette skal tas fra fond må det
vurderes å øke denne posten under budsjettbehandlingen på landsmøtet.
8. Personalkostnader
8.1 Her er det lagt inn lønn og sosiale kostnader til 6 AU-medlemmer i 12,5 måneder. For
sekretariatet er det beregnet lønnskostnader for 8,3 stillinger. Lønnskostnadene er økt en del
sammenlignet med 2012. Bl.a. gjelder AUs lønnsøkning fra 1. juli 2012 nå for hele året samt økte
lønnskostnader for sekretariatet etter lønnsforhandlingene som ble avsluttet i november. Det er
også lagt inn kr 515.000 i overtid (bl.a. for 11 arrangementshelger hvor 1-4 fra sekretariatet deltar, i
tillegg til landsmøtet hvor hele sekretariatet deltar).
8.2 Pensjonsordning er økt en del både pga. økte lønnskostnader, men også for reguleringspremie
som økte en del i 2012 og som har ført til at vi har gått en del over budsjett på denne i 2012.
Reguleringspremie betales hvert år til dekning av oppregulering i løpet av året av opptjente
pensjonsrettigheter og løpende pensjoner.
8.3 Avtalefestede personalkostnader er midler til avtalefestede tiltak i sekretariatet (bl.a.
kompetanseheving og studietur), samt månedskort/treningsutgifter for AU.
8.6 Andre personalkostnader er midler til:
Overtidsmat for AU.
Sosiale tiltak og andre arbeidsmiljøtiltak på kontoret.
Grunnen til at vi foreslår et lavere budsjett enn tidligere, skyldes at vi har flyttet
mediatreningskurset for nytt AU til post 10.3 interne seminarer. Kurset er en del av overlappingen
og andre kostnader på dette ligger under interne seminarer.
9. Kontordrift:
9.1 Kontor- og datautstyr
Administrative støttesystem som lisens- og vedlikeholdskostnader på elektronisk
arkiv og saksbehandlingssystemet (kr 70.000). I tillegg er det Enalyzer, som er et
LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 side 3

125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
116
program vi bruker til påmelding, preferansevalg, kandidatskjema, spørreskjema (eks
medlemsundersøkelsen, evalueringsskjema osv. (kr 50.000). Også satt av kr 10.000
til ev. endringer/oppgradering av valgsystemet før LM.
Frankeringsmaskin som koster ca. kr 12.500 per år i leiekostnader.
Innkjøp kontor- og datautstyr: I følge investeringsplanen skal det investeres i nytt
utstyr for ca. kr 175.000. Bl.a. skal det investeres i en ny arkivserver. På
investeringsplanen er det beregnet samme pris (kr 10.000) som den vi har i dag
kostet, men skal vi ha en god server bør det settes av mer penger til denne. Foreslår
å øke med kr 20.000. Det er også budsjettert med kr 35.000 til innkjøp av 5 stk.
nettbrett med 3G. Dette skal også dekke tilbehør som etui, eksternt tastatur,
skjermkabel og programvare. Det ble kjøpt inn 4 stk. forskjellige lesebrett høsten
2012 til testing på møter etc. Det foreslås å kjøpe inn 5 nye av lesebrettet som det
ble valgt å få for, slik at alle i AU får en. De tre lesebrettene som ikke ble valgt kan
brukes av sekretariatet for møtereferering på lobbemøter etc. Det budsjetteres også
med innkjøp av tre nye kontorpulter som kan heves/ senkes, samt tre ”stå-stoler”.
Dette er ergonomiske virkemidler som det til sammen er satt av kr 19.500 til.
Resterende kostnader går til reparasjoner og vedlikehold av utstyr, bl.a. for
vedlikehold/support på regnskaps- og lønnssystem, driftsavtale på data/servere, TVdistributør/kringkastingsavgift
etc. Det er også budsjettert med kr 20.000 til å dekke
lisenser/programvare for å kunne gjennomføre videokonferanser.
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
9.2 Kontorrekvisita og diverse kontor
Her føres kontorrekvisita og diverse som kaffe, te, oppvaskmiddel etc.
9.3 Kopi- og papirkostnader
Dette er leiekostnader på kopimaskin, samt kostnader på serviceavtale og kopipapir, stifter etc.
9.4 Media, litteratur og tidsskrifter
Her ligger abonnement på diverse aviser/tidsskrifter, samt medieovervåking. Vi foreslår å øke
posten med kr 60.000 fra 2012. Økningen skal gå til abonnement hos NTB. Dette er et viktig
verktøy for at NSO skal kunne ha tilgang til kalendere over hva som skjer, nyheter og journalister.
Vi har hatt tilgang til denne tjenesten inntil desember 2012, med et passord NTB ikke hadde
avsluttet fra gammelt NSU-abonnement, men dette er nå totalt lukket. Dette abonnementet koster
kr 65.000 i året. Medieovervåkingen koster også ca. kr 65.000 og abonnementer o.l. vil være rundt
kr 50.000. Totalt kr 180.000.
9.5 Telefoni og porto etc.
Her ligger telefon, mobiltelefon, bredbånd og porto. Totalt settes posten til kr 200.000.
9.6 Husleie og flyttekostnader
Husleie i Lakkegata 3 budsjetteres med samme som i 2012, kr 440.000. I tillegg må vi budsjettere
med flyttekostnader. Leiekontrakten i Lakkegata 3 går ut 31.12.2013 og det er ikke ønskelig å bli i
disse lokalene. Vi vil nok trenge noe tid til tilpassning/ombygging etc. i nye lokaler og bør beregne
å betale dobbel husleie i tre mnd. I tillegg er det kostnader til selve flyttingen og til innkjøp av nye
møbler. Hvor mye dette vil komme på er usikkert da det er umulig å vite hva vi vil trenge av utstyr
før vi har et lokale klart. Vi foreslår å budsjettere med kr 600.000 til flytting i 2013.
9.7 Kontorforsikring
Dette er kun forsikring på kontorlokaler og kontorutstyr. Personalforsikringer blir ført på post 8.4
under personalkostnader.
LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 side 4

169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
9.8 Kontingenter/tilskudd
NSOs medlemskontingent til ESU er på 15.500 euro per år. Budsjetteres til 120.000 i
norske kroner.
Medlemskontingent til LNU er kr 8.000 per år.
NSO er medlem av Virke (tidligere Handels- og servicenæringens
hovedorganisasjon), og per i dag koster det ca. kr 13.000 per år i
medlemskontingent.
Annet budsjetteres til kr 1.000.
9.9 Revisjon
Foreslår å budsjettere med det samme som i 2012, kr 70.000.
10. Organisasjonskostnader:
10.1 og 10.2 Reiser innland/utland
Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser etc. for AU, sekretariatet eller
andre som reiser på vegne av NSO. Det er tatt høyde for at flere fra NSOs komiteer og
medlemslag skal kunne representere NSO på seminarer og andre representasjonsoppgaver.
10.3 Interne seminar
Her føres interne seminarer på kontoret for planlegging og koordinering (planseminarer),
overlapping for nytt AU i juni/juli samt studietur for AU.
Posten er økt sammenlignet med 2012. Bl.a. er mediatreningskurset for nytt AU flyttet hit fra post
8.6 andre personalkostnader. I tillegg er det lagt inn midler til samlinger for intern kursing/møter
innenfor spesielle tema, eks. info./politikk, administrasjon etc.
Totalt budsjettforslag kr 300.000.
10.4 Landsstyremøter
Settes til kr 850.000 i 2013. Dette innebærer fire landsstyremøter à 3 dager, samt et
landsstyremøte som avholdes dagen før landsmøtet.
10.5 Landsmøte
Landsstyret vedtok budsjett for landsmøtet 2013 på LS5 11/12. Det er denne summen som er lagt
inn i budsjettet. Dette møtet starter en dag tidligere pga. behandlingen av prinsipprogrammet som
gjøres hvert tredje år.
10.6 Politiske komiteer
NSO har tre politiske komiteer, og det settes av kr 210.000 til disse.
10.7 Faglige komiteer
NSO har ti faglige komiteer, og det er settes av kr 400.000 til disse.
10.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG
KOK 30 000
VK 20 000
VTK 5 000
PPK 20 000
KOG 30 000
117
204
205
206
KOK har møteplikt på LS og LM og kostnadene for dette går under disse arrangementene,
men dersom KOK ønsker å delta på andre møter eller ha egne møter tas midlene fra denne
posten.
LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 side 5

207
208
209
210
211
212
213
214
118
VK møtes oftest i forbindelse med andre arrangement i organisasjonen, men kan ha behov
for å møtes et par ganger utenom dette. Satt av kr 20.000 til dette.
VTK har et møte i forkant av landsmøtet, vi setter av kr 5.000 til dette.
PPK ble valgt på LM2012. Vi regner med at komiteen gjør mesteparten av arbeidet før
nyttår slik at det er klart til innstillingsmøtet. Budsjetterer med kr 20.000 til deres arbeid for
våren 2013 (frem til landsmøtet).
KOG ble valgt på LM2012 og regner med at mesteparten av deres arbeid blir gjort før
nyttår. Budsjetterer med kr 30.000 for våren 2013.
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
10.9 UHR
NSO får dekket utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet på inntil kr 250.000
per år fra UHR (post 3). Det varierer fra år til år på hvor store kostnader vi får her. I 2011 måtte vi
ut med ca. kr 70.000 mer enn det vi får refundert fra UHR. Foreslår å budsjettere med kr 320.000.
10.10 Frifond
Her har vi trukket fra 5 % i administrasjonskostnader fra inntektsposten Frifond (post 6). Dette er
den kompensasjonen sentralleddet kan få for å fordele midlene videre.
10.11 Organisasjonskurs
Dette er kostnader i forbindelse med kurs som avholdes for NSOs medlemslag, samt
kursgruppesamlinger.
10.12 Alumni
Eventuelle kostnader her skal tas fra fond. Det ble opprettet et fond for alumni og historieprosjekt
på landsmøte i 2012.
10.13 ICWG
Denne ble opprettet i 2012. AU foreslår å videreføre denne også i 2013. Midlene skal gå til arbeid
for å fremme globalt studentsamarbeid. Dette skal dekke reiser fra Norge til ICWG-arbeid, reiser
for regionale partnere som ikke har økonomi til det selv, oversettelser, møterom etc.
11. Konferanser:
Det er lagt opp til følgende konferanser:
11.1 Avspark
Avsparkkonferansen vil bli avholdt høsten 2013. De politiske og faglige komiteene,
medlemslagsledere, nestledere, samt landsstyrerepresentantene skal få delta på konferansen,
hvorav de faglige og politiske komiteene skal starte en dag tidligere enn de øvrige deltakerne.
Dette for å kunne gi en grundig praktisk og faglig opplæring av komiteene, samt at de får bedre tid
til å starte sitt program og bli kjent med AU. Budsjett kr 350.000.
11.2 Høstkonferansen
Høstkonferansen avholdes høsten 2013. Budsjett kr 340.000.
11.3 Vinterkonferansen
Vinterkonferansen (tidligere Nettverkskonferansen) avholdes i januar 2013. Budsjett kr 300.000.
11.4 Politisk seminar (Trippelkonferansen)
Dette er en konferanse for de som jobber lokalt med et fagpolitisk område, som fag/forskning,
velferd/likestilling og internasjonalt. Konferansen er ment for å skolere og diskutere de politiske
sakene som det jobbes med lokalt i NSOs medlemslag. Budsjett kr 200.000.
LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 side 6

248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
11.5 Temamøter/seminarer
AU ser at det er behov for å ha møteplasser for medlemslagene hvor man kan dele og lære om
ulike medlemslagsutfordringer. Det er også i forslag til ny organisasjonserklæring 2013-2014 lagt
inn ledersamlinger for ledere i medlemslagene. Vi mener derfor det bør avholdes flere
dagsseminarer eller lignende i løpet av året. Dette kan for eksempel arrangeres i forbindelse med
landsstyremøter. Foreslår å budsjettere med kr 170.000 til å kunne arrangere dagsseminarer, det
kan være både heldagsseminar eller ev. deles opp i flere halvdagsseminarer e.l.. I tillegg er det
budsjettert med kr 30.000 til en likestillingskonferanse som VLPK skal arrangere.
11.6. Regionmøter
Regionmøtene gjennomføres helgen 15.-17. mars fordelt på fire regioner. Vi ønsker å gjennomføre
regionmøtene ved å ha hotellstandard på hele arrangementene. Det vil si at alle måltider samt
møtene foregår på hotell. I 2012 ble regionmøtene gjennomført ved at det praktiske arbeidet ble
delt mellom AU og medlemslag. Dette innebar at AU brukte unødvendig mye tid på praktiske ting
som kunne vært brukt på politikk. Det planlegges derfor å gjennomføre regionmøtene for 2013 på
en slik måte at det kan spares mest mulig tid, og de ser vi at full hotellstandard er det eneste
alternativet. Det er også beregnet i lønnsbudsjettet at fire fra sekretariatet skal delta på
regionmøtene, en for hver region. Budsjettet er beregnet for 2/3 oppmøte blant delegater,
landsstyrerepresentanter, AU, samt representanter fra PPK, KOG, VK og KOK.
Reiseutgifter 195 000
Overnatting inkl. diett og møtelokaler 530 000
Diverse kostnader 20 000
119
12. Diverse kostnader
Budsjettert med kr 20.000.
13. Ekstraordinære kostnader
Leiekontrakten som NSU hadde i Storgata 19 utløper 31. mars 2013, og vi budsjetterer med
husleie kun for 1. kvartal.
14. Finansinntekter og finanskostnader
14.1. Renteinntekter bank
Organisasjonens finansinntekter utgjør renteinntekter ved våre bankinnskudd. Mesteparten av
NSOs egenkapital står på en kapitalkonto, som er den kontoen i vår bank som gir best avkastning.
Budsjettert med kr 340.000 i renteinntekter.
14.2. Annen finanskostnad
Dette omfatter bankomkostninger og provisjonskostnader på bankgaranti for reisekontoen hos Via
Egencia (tidligere Via Travel). Budsjetteres til kr 15.000.
Resultat
Vi får da et resultat som viser et underskudd på kr 622.800.
INNSTILLING
Budsjettet for 2013 vedtas.
LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 side 7

120
LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 vedlegg 1
1
VEDLEGG 1: FORSLAG BUDSJETT 2013
Forslag budsjett 2013 Budsjett 2013
Midlertidig
budsjett 2013
Revidert
budsjett 2012,
vedtatt på LS1
Budsjett 2012,
vedtatt av LM
Foreløpig
regnskap
2012
Inntekter
1 Driftsstøtte -13 120 000 -12 800 000 -13 650 000 -13 650 000 -13 942 527
2 Statstilskudd -3 500 000 -3 500 000 -3 500 000 -3 300 000 -3 500 000
3 UHR -250 000 -250 000 -250 000 -250 000 -250 000
4 Andre inntekter - - - - -
5 Frifond -570 000 -570 000 -566 850 -500 000 -
Sum inntekter -17 440 000 -17 120 000 -17 966 850 -17 700 000 -18 259 377
Utgifter
7 Informasjonskostnader 565 000 565 000 670 377 765 000 592 370
7.1 Trykksaker - - - 30 000 -
7.2 Profilering (effekter) 90 000 90 000 90 000 50 000 90 512
7.3 Webside/intranett 140 000 140 000 150 000 150 000 154 525
7.4 Analyser/utredninger 200 000 200 000 200 000 200 000 201 375
7.5 Øvrig informasjonsmateriell 85 000 85 000 85 000 85 000 50 582
7.6 Kampanjer 50 000 50 000 145 377 250 000 95 377
8 Personalkostnader 7 820 000 7 600 000 7 395 000 7 295 000 7 451 111
8.1 Lønnskostnader 6 190 000 6 055 000 5 835 000 5 754 000 5 864 811
8.2 Pensjonsordning 325 000 280 000 275 000 270 000 331 383
8.3 Avtalefestede personalkostnader 220 000 220 000 210 000 210 000 180 144
8.4 Personalforsikringer 50 000 50 000 50 000 50 000 47 319
8.5 Arbeidsgiveravgift 940 000 900 000 885 000 871 000 896 168
8.6 Andre personalkostnader 95 000 95 000 140 000 140 000 131 286
9 Kontordrift 2 321 500 1 641 500 1 761 857 1 660 000 1 635 831
9.1 Kontor- og datautstyr 514 500 494 500 600 000 493 000 548 251
9.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 45 000 45 000 45 000 45 000 55 583
9.3 Kopi- og papirkostnader 120 000 120 000 120 000 120 000 115 030
9.4 Media, litteratur og tidsskrifter 180 000 120 000 120 000 120 000 104 710
9.5 Telefoni og porto etc 200 000 200 000 220 000 220 000 216 124
9.6 Husleie og flyttekostnader 1 040 000 440 000 440 000 440 000 435 334
9.7 Kontorforsikring 10 000 10 000 10 000 10 000 8 941
9.8 Kontingenter/tilskudd 142 000 142 000 136 857 142 000 136 857
2
9.9 Revisjon 70 000 70 000 70 000 70 000 15 000
2 sider

121
Forslag budsjett 2013 Budsjett 2013
Midlertidig
budsjett 2013
Revidert
budsjett 2012,
vedtatt på LS1
Budsjett 2012,
vedtatt av LM
Foreløpig
regnskap
2012
10 Organisasjonskostnader 5 441 300 5 416 300 4 891 666 4 750 000 4 655 626
10.1 Reiser innland 300 000 300 000 300 000 300 000 294 949
10.2 Reiser utland 250 000 225 000 225 000 225 000 235 201
10.3 Interne seminar 300 000 300 000 225 000 220 000 223 463
10.4 Landsstyremøter 850 000 850 000 790 000 750 000 799 456
10.5 Landsmøte 1 846 300 1 846 300 1 311 666 1 320 000 1 311 666
10.6 Politiske komiteer 210 000 210 000 230 000 210 000 198 543
10.7 Faglige komiteer 400 000 400 000 400 000 400 000 367 086
10.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG 105 000 105 000 230 000 230 000 139 337
10.9 UHR 320 000 320 000 320 000 320 000 301 767
10.10 Frifond 540 000 540 000 540 000 475 000 512 688
10.11 Organisasjonskurs 220 000 220 000 170 000 150 000 201 111
10.12 Alumni - - 50 000 50 000 -
10.13 ICWG 100 000 100 000 100 000 100 000 70 360
11 Konferanser 2 135 000 2 135 000 2 020 885 2 053 340 1 670 694
11.1 Avspark 350 000 350 000 350 000 350 000 343 558
11.2 Høstkonferanse 340 000 340 000 340 000 340 000 285 098
11.3 Vinterkonferansen (Nettverkskonf. 2012) 300 000 300 000 267 545 300 000 267 545
11.4 Politisk seminar (Trippelkonferansen) 200 000 200 000 - - -
11.5 Temamøter/seminarer 200 000 200 000 403 340 403 340 305 831
11.6 Regionmøter 745 000 745 000 660 000 660 000 468 661
12 Diverse kostnader 20 000 20 000 50 000 50 000 44 362
13 Ekstraordinære driftskostnader 85 000 85 000 299 843 330 000 301 271
13.1 Leiekontrakt Thon 85 000 85 000 330 000 330 000 331 428
13.2 Annet - - -30 157 - -30 157
Sum utgifter 18 387 800 17 462 800 17 089 628 16 903 340 16 351 264
Driftsresultat 947 800 342 800 -877 222 -796 660 -1 908 113
14 Finansinntekter og finanskostnader -325 000 -325 000 -325 000 -325 000 -324 537
14.1 Renteinntekter bank -340 000 -340 000 -340 000 -340 000 -338 511
14.2 Annen finanskostnad 15 000 15 000 15 000 15 000 13 973
Resultat før fond 622 800 17 800 -1 202 222 -1 121 660 -2 232 650
Fond - - - - 236 819
15.1 Fond for utredninger -
15.2 Fond for kampanjer og aksjoner 42 373
15.3 Fond for seminarer og konferanser 19 579
15.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 94 228
15.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 80 638
15.6 Fond for alumni og historieprosjekt -
15.7 Fond for arrangering av BM i ESU -
3
Årsresultat 622 800 17 800 -1 202 222 -1 121 660 -1 995 831
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.03-12/13: Forslag budsjett 2013 side 2

Landsstyret Sakspapir
122
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 06.09.04-12/13
Gjelder Godkjenning av forretningsorden LM3
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Vedlegg til saken:
1. Forslag til forretningsorden
GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN LM3
FORMÅL
Innstille på forretningsorden for landsmøtet.
SAKSPRESENTASJON
Forretningsorden regulerer gjennomføringen av landsmøtet. Denne kommer i tillegg til NSOs
vedtekter, og er underlag disse.
VURDERING
Dette forslaget er i stor grad det samme som på forrige landsmøte. AU mener forretningsorden
fungerte godt på forrige landsmøte og foreslår derfor kun presiseringer og mindre endringer, samt
justeringer etter vedtektsendringer på forrige møte.
Den største endringen er i forhold til taletid. Der er det ikke en liste over tiltak i prioritert rekkefølge
dersom tiden i en debatt overskrides. Dette i henhold til tilbakemeldinger fra møteledelse, tekniske
muligheter og landsstyrets forretningsorden for inneværende periode.
INNSTILLING
Forretningsorden for landsmøtet 2013 vedtas.
LS3 06.09.04-12/13 Godkjenning av forretningsorden LM3
1 sider

123
LS3 06.09-12/13 Innstilling til landsmøtet LM3 2013 - Godkjenning av forretningsorden vedlegg 1
1
VEDLEGG 1: FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN
2
3
4
5
6
7
8
9
10
FORRETNINGSORDEN FOR LANDSMØTE I NORSK STUDENTORGANISASJON
1 Landsmøtet
Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Møtet reguleres av vedtektenes kapittel
4, samt forretningsorden for møtet.
1.1 Landsmøtets delegater
Landsmøtets delegater velges av medlemslagene etter §§ 4.2-4.4 i NSOs vedtekter.
1.2 Landsmøtets observatører
Landsmøtets observatører er regulert i §§ 4.5.1-4.5.3 i NSOs vedtekter. Følgende har
observatørstatus i landsmøtet:
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
landsstyrerepresentanter
arbeidsutvalget
kontroll- og organisasjonskomiteen
valgkomiteen
komiteer som innstiller direkte til landsmøtet
NSOs sekretariat
vara fra medlemslag med kun én delegat
én fra hver av NSOs faste komiteer
kandidater til arbeidsutvalget
én studentrepresentant fra:
• International Students Union of Norway (ISU)
• styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
• Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH)
• Samordna opptak
• Lånekassen
• European Students Union (ESU)
• ANSA
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
1.3 Rettigheter og plikter i møtet
Godkjente delegater har talerett, forslagsrett og stemmerett. Delegater godkjennes av landsmøtet
etter innstilling fra landsstyret. For å få godkjent sine delegater må medlemslaget ha levert inn
bekreftelse på valg av delegater og varadelegater som angitt i kunngjøringen.
Observatører har tale- og forslagsrett.
Gjester har ikke tale-, forslags- eller stemmerett i møtet.
Delegater, landsstyrerepresentanter, arbeidsutvalget, kontroll- og organisasjonskomiteen samt
valgkomiteen har møteplikt i landsmøtet.
1.4 Beslutningsdyktighet
Landsmøtet er beslutningsdyktig når minst 60% av de valgte delegatene er tilstede, jfr.
vedtektenes § 14.3.
5 sider

124
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
1.5 Permisjoner
Dersom delegater ønsker å forlate møtet underveis i forhandlingene må det søkes om permisjon.
Søknader føres på eget skjema og leveres på anvist plass. Alle søknader om permisjon skal
inneholde begrunnelse for vurdering av fullmaktskomiteen. Fullmaktskomiteen behandler
permisjonssøknader fortløpende. Søknader innvilges ved gyldig fravær, og delegater kan forlate
salen dersom deres søknad innvilges. Med gyldig fravær menes: obligatorisk undervisning,
sykdom, omsorg for barn eller andre sterke velferdsmessige årsaker.
Komiteens avgjørelse kan ankes i møtet. Ved overdragelse av stemmerett til vara, skal det angis
hvem stemmeretten overdras til. Delegater som forlater møtet skal overlevere stemmeskiltet sitt til
fullmaktskomiteen, også de som har vararepresentant. Fullmaktskomiteen har ansvar for å
oppdatere møteledelse og protokollførere om hvem som er tilstede med stemmerett i salen og
informere møteledelsen dersom salen ikke er vedtaksdyktig.
1.6 Ikke godkjent fravær
Dersom en delegat forlater møtet uten godkjent permisjonssøknad kan dette føre til at delegaten
mister sin delegatstatus i møtet. Det vil bli gjennomført opptelling to ganger hver dag. Delegater
som ikke har godkjent permisjon og er fraværende på to – 2 – opptellinger vil miste
delegatstatusen. Denne kan overdras til vara. Fullmaktskomiteen fører liste over tilstedeværende
ved opptelling og informerer salen dersom noen mister delegatstatus. Det er mulig å anke tap av
delegatstatus i møtet. Dersom en delegasjon mister en delegat, vil den gjeldende
medlemsinstitusjon bli fakturert for dennes reise og opphold for møtet.
2 Midlertidige landsmøteverv
2.1 Fullmaktskomité
Kontroll- og organisasjonskomiteen fungerer som fullmaktskomité på landsmøtet. Dersom det er
behov for flere medlemmer av fullmaktskomiteen skal disse velges under konstitueringen etter
innstilling fra landsstyret.
2.2 Redaksjonskomité
Landsmøtet kan velge redaksjonskomiteer for å behandle innkomne forslag. Hver komité skal
bestå av fem – 5 – personer og velges under konstituering, etter innstilling fra landsstyret. Det
velges ingen leder for komiteene og de bestemmer selv hvem som skal legge frem innstillingen i
landsmøtet.
Den enkelte komité bør være balansert ut fra geografiske kriterier. Det skal tilstrebes at komiteene
har minst to – 2 – medlemmer av hvert kjønn. Kun delegater og observatører i henhold til
vedtektenes § 4.3 kan velges til redaksjonskomité.
2.3 Mandat for redaksjonskomité
Redaksjonskomiteenes mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag
til vedtak. Dette gjøres gjennom innstilling på de enkelte forslagene. Komiteens innstilling skal ta
hensyn til debatten i møtet. Redaksjonskomiteen har anledning til å komme med redaksjonelle
eller omforente forslag. Det er ikke anledning til å komme med forslag som har nytt
meningsinnhold enn det som er fremmet i møtet. Det er mulig å levere delt innstilling ved uenighet
i komiteen, det skal da fremgå i dokumentet hvem som står bak de ulike innstillingene.
2.4 Møteledelse
Møteledelsen består av inntil seks – 6 – personer, med bistand fra sekretariatet. Møteledelsen
velges under konstituering etter innstilling fra landsstyret. Sekretariatet i NSO fører protokoll.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09-12/13: Forslag til forretningsorden side 2

125
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
2.5 Tellekorps
Kontroll- og organisasjonskomiteen fungerer som kontrollorgan under valg. Tellekorpset skal bestå
av minimum 10 personer og velges under konstituering etter innstilling fra landsstyret.
3 Forhandlingene
Landsmøtets forhandlinger er åpne, men landsmøtet kan vedta å lukke møtet i enkeltsaker med
kvalifisert flertall.
3.1 Lukking av møte
Landsmøtet kan lukke møtet etter bestemmelsene i vedtektenes § 16.6. Ved forslag om lukking av
møtet skal debatt om dette foretas med kun delegater og observatører etter vedtektenes § 4.5.1 og
§ 4.5.2 tilstede. Votering gjøres i lukket møte med kun delegater og kontroll- og
organisasjonskomiteen til stede.
3.2 Innvilging av talerett til gjester
Landsmøtet kan innvilge gjester talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall. Lukking av møtet
foregår i henhold til vedtektenes § 16.6.
3.3 Talestol
Ordet tas fra anvist plass.
3.4 Taletid
Taletiden på innlegg skal ikke være lenger enn tre – 3 – minutter. Det gis adgang til to – 2 –
replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett – 1 –
minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid og replikkveksling i
enkeltsaker eller for hele møtet. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste
overskrider avsatt tid til debatten.
3.5 Inntegning til debatt
Inntegning til debatt gjøres til møteledelsen med delegatskilt. Delegatskiltet har én side for innlegg
og én side for replikk, markert med ulik farge. Møteledelsen kan foreslå skriftlig inntegning. Dette
vil da gjøres med angitt skjema og åpnes for i forkant av debatten. I så tilfelle skal møteledelsen
gjøre møtet oppmerksom på hvilke frister som gjelder for inntegningen, og det vil fremdeles være
anledning for inntegning i løpet av debatten. Møteledelsen har anledning til å redigere talelisten
slik at forslagsstillere for presentert sine forslag tidlig i debatten.
3.6 Til orden
Den som tegner seg til forretningsorden, tidsplanen eller voteringsorden skal få ordet umiddelbart
etter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er da ett – 1- minutt. Replikker gis ikke til
slike innlegg. Møteledelsen avgjør om det åpnes for debatt i slike tilfeller. Møtet kan overprøve
ordstyrerbordets avgjørelse. Eventuell votering i slike saker gjøres før saksdebatten fortsetter.
3.7 Strek
Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at strek settes. Dette vedtas med alminnelig
flertall. Når det er vedtatt at strek skal settes gis det anledning til å tegne seg i løpet av neste talers
innlegg før talelisten så leses opp og strek er satt.
3.8 Kontantstrek
Møteledelsen har anledning til å foreslå at debatten avsluttes umiddelbart. Dette avgjøres med
kvalifisert flertall.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09-12/13: Forslag til forretningsorden side 3

126
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
3.9 Innlevering/fremming av forslag
Alle forslag skal leveres skriftlig på angitt sted på angitte ark/i angitt mal. Alle forslag skal
presenteres for landsmøtet fra talestolen. Forslag som er levert inn i forkant av møtet ansees som
fremmet og presentert. Dersom forslag er forhåndslevert av personer uten forslagsrett i møtet vil
forslaget bli forkastet uten behandling. Alle forhåndsleverte forslag skal være delt ut før møtestart.
3.10 Frister for innlevering/fremming av forslag
Frist for å fremme forslag er når strek settes i debatten. Frist for å levere forslag til resolusjoner til
behandling gikk ut i forkant av møtet. For valg gjelder egne frister. Alle frister skal opplyses om
under behandling av tidsplan.
3.11 Behandling av resolusjoner
Landsmøtet tar først stilling til hvilke resolusjoner som skal behandles etter innstilling fra
landsstyret. Disse blir deretter gjenstand for ordinær behandling i landsmøtet.
3.12 Protokolltilførsler
Protokolltilførsler kan kreves av alle med forslagsrett. Protokolltilførsler skal være knyttet til en sak
eller saksbehandling. Protokolltilførsler meldes innen sakens slutt, og leveres skriftlig til
møteledelsen, som refererer den til saken. Protokolltilførsler blir gjort tilgjengelig for tilslutning ut
neste pause i møtet.
4 Voteringer
4.1 Definisjoner (i henhold til vedtektenes § 14.1)
a) Alminnelig flertall er oppnådd dersom det blant de avgitte stemmene er flere for enn mot
forslaget og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer.
b) Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigede på
møtet stemmer for forslaget.
c) Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede på
møtet stemmer for forslaget.
d) ¾ kvalifisert flertall er oppnådd når minst ¾ av de tilstedeværende stemmeberettigede på
møtet stemmer for forslaget.
4.2 Flertall
Voteringer avgjøres, i henhold til vedtektenes § 14.2, ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er
bestemt.
4.3 Votering
Votering skjer ordinært ved håndsopprekning av stemmeskilt. Ved personvalg benyttes
preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes, med mindre en
kandidat eller delegat krever skriftlig votering.
4.4 Prøvevotering
Delegater, møteledelsen og medlemmer av møtets redaksjonskomiteer kan forslå prøvevotering.
Dersom dette foreslås skal prøvevoteringen gjennomføres umiddelbart etter pågående innlegg og
replikkveksling er ferdig. Det skal først foretas en votering over hvorvidt prøvevoteringen skal
gjennomføres etter en kort debatt hvor taletiden er begrenset til ett – 1 – minutt pr. innlegg.
Replikker er ikke tillatt.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09-12/13: Forslag til forretningsorden side 4

127
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
4.5 Votering over flere forslag under ett
Dersom antallet forslag som skal voteres over overskrider hva som er mulig innenfor vedtatt
behandlingstid i tidsplanen, kan møteledelsen foreslå å votere over flere forslag under ett. Da
voteres det over et gitt antall forslag samtidig, for eller i mot innstillingen fra redaksjonskomiteen.
Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner for dette før hver
voteringssekvens. Forslag om slik votering avgjøres med alminnelig flertall.
5 Valg
Alle personvalg med mer enn én kandidat skal foregå elektronisk. Dersom dette ikke er mulig vil
valget bli gjennomført skriftlig.
5.1 Fremming av kandidater
Fremming av kandidater må gjøres innenfor gitte tidsfrister, dette gjelder også opprettholdelse av
kandidatur etter at valgkomiteen har lagt fram sin innstilling. Kandidater fremmes på eget skjema til
valgkomiteen eller på angitt plass.
5.2 Presentasjon av kandidater og valgkomiteens innstilling
Valgkomiteen skal gjøre opplysninger om kandidater til valg kjent for landsmøtet. Valgkomiteen
presenterer sin innstilling som fastsatt i tidsplanen.
5.3 Valgtale
Valgkomiteen presenterer sine innstillinger til valg. Kandidater til arbeidsutvalget, kontroll- og
organisasjonskomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer gis anledning til korte
valgtaler. Taletiden fastsettes av møteledelsen, men er maksimalt tre – 3 – minutter for AUkandidater
og ett – 1 – minutt for øvrige kandidater. Det gis ikke anledning til å holde støttetaler
eller ytterligere presentasjoner av kandidatene. Kandidater til øvrige verv skal kortfattet
presenteres av valgkomiteen. Dersom det kommer andre kandidater til øvrige verv, enn innstilt av
valgkomiteen, får kandidater til samme verv anledning til en kort presentasjon av seg selv. En slik
presentasjon skal ikke overskride ett – 1 – minutt. Dersom en kandidat, med rett til å holde
valgtale, ikke selv er tilstede kan andre holde valgtalen på vegne av kandidaten.
6 Sluttbestemmelser
6.1
Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden, skal landsmøtet avgjøre, med
kvalifisert flertall, hvilken praksis som skal gjelde.
6.2
Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, endre eller fravike forretningsorden i løpet av møtet.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09-12/13: Forslag til forretningsorden side 5

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 06.09.05-12/13
Gjelder Årsrapport for NSO 2012
128
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Vedlegg til saken:
1. Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2012
ÅRSRAPPORT FOR NSO 2012
FORMÅL
Å innstille til landsmøtet på NSOs årsrapport for 2012.
SAKSPRESENTASJON
Årsrapporten gjelder for kalenderåret 2012 og redegjør for hvor NSO har vært representert og med
hvem. Den inneholder også en oversikt over NSOs vedtaksorganer, deres sammensetning og
hvilke saker som er blitt behandlet.
VURDERING
Ingen kommentarer til rapporten.
INNSTILLING
Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2012 vedtas.
LS3 06.09.05-12/13 Årsrapport for NSO 2012
1 sider

129
LS3 06.09.05-12/13 Årsrapport for NSO 2012 vedlegg 1
1
VEDLEGG 1: ÅRSRAPPORT FOR NORSK STUDENTORGANISASJON 2012
2
3
4
5
6
7
8
9
10
PRESENTASJON AV NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO)
Norsk studentorganisasjon ble stiftet 25.04.2010 på Stiftelsesmøtet. Organisasjonens virke startet
01.07.2010. Organisasjonen ble stiftet som resultat av en sammenslåing mellom Studentenes
Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU).
Norsk studentorganisasjon er en interesseorganisasjon på nasjonalt plan for studenter ved høyere
utdanningsinstitusjoner i Norge. Organisasjonen har til oppgave å ivareta og fremme studentenes
interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker
blant studentene samt å representere sine medlemmer på nasjonalt plan. Norsk
studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig.
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
MEDLEMSLAG I NSO
Det er studentdemokratier ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge som kan være medlem i
NSO. Øverste studentdemokrati ved følgende institusjoner har vært medlemslag i NSO i 2012:
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Bergen arkitektskole (BAS)
Det teologiske menighetsfakultetet (MF)
Diakonhjemmets Høyskole (DHS)
Dronning Mauds Minne Høyskole (DMMH)
Haraldsplass Diakonale Høyskole (HDH)
Høgskolen Diakonova (HD)
Høgskolen i Bergen (HiB)
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Høgskolen i Finnmark (HiF)
Høgskolen i Gjøvik (HiG)
Høgskolen i Harstad (HiH)
Høgskolen i Hedmark (HH)
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
Høgskolen i Molde (HiM)
Høgskolen i Narvik (HiN)
Høgskolen i Nesna (HiNe)
Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)
Høgskolen i Telemark (HiT)
Høgskolen i Vestfold (HVE)
Høgskolen i Østfold (HiØ)
Høgskolen i Ålesund (HiÅ)
Høgskolen Stord/Haugesund (HSH)
Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF)
Høgskulen i Volda (HVO)
Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB)
26 sider

130
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO)
Lovisenberg Diakonale Høyskole (LDH)
Norges Handelshøyskole (NHH)
Norges idrettshøyskole (NiH)
Norges Lærerakademi (NLA)
Norges musikkhøyskole (NMH)
Norges dansehøgskole (NDH)
Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet (NTNU)
Norges veterinærhøgskole (NVH)
Universitetet i Nordland (UiN)
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Universitetet i Agder (UiA)
Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetet i Stavanger (UiS)
Universitetet i Tromsø (UiT)
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
ORGANER I NSO
Organisasjonen har i 2012 hatt følgende organer i virke:
Landsstyret (LS)
Landsstyret (LS) er organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene. Landsstyret er satt
sammen etter en samskipnadsmodell hvor medlemslag tilhørende samme studentsamskipnad får
representasjon basert på antall studenter og antall institusjoner tilknyttet samskipnaden. Én
landsstyreperiode går ett år fra og med 01.07 med første møte innen utgangen av september. Det
har i 2012 vært 43 og 44 representanter i landsstyret etter følgende fordeling:
Fra 01.01.2012 – 30.06.2012
Studentsamskipnad / Valgkrets
Antall representanter
Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) 5
Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) 9
Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) 5
Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) 1
Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) 1
Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) 2
Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTo) 2
Studentsamskipnaden i Agder (SiA) 2
Studentsamskipnaden i Bodø (SsiB) 1
Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) 1
Studentsamskipnaden i Finnmark (SIF) 1
Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa) 1
Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) 1
Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre (SFRN) 1
Studentsamskipnaden i Narvik (SSiN) 1
Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) 1
Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF) 1
Studentsamskipnaden Stord/Haugesund (SSH) 1
Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) 1
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 2

131
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
Studentsamskipnaden i Vestfold (SIV) 1
Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) 1
Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) 1
Fra 01.07.2012 – 31.12.2012
Studentsamskipnad / Valgkrets
Antall representanter
Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) 5
Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) 9
Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) 6
Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) 1
Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) 1
Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) 2
Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTo) 2
Studentsamskipnaden i Agder (SiA) 2
Studentsamskipnaden i Bodø (SsiB) 1
Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) 1
Studentsamskipnaden i Finnmark (SIF) 1
Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa) 1
Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) 1
Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre (SFRN) 1
Studentsamskipnaden i Narvik (SSiN) 1
Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) 1
Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF) 1
Studentsamskipnaden Stord/Haugesund (SSH) 1
Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) 1
Studentsamskipnaden i Vestfold (SIV) 1
Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) 1
Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) 1
Landsstyret valgte følgende møteledelse på landsstyremøte 3, 4 og 5 2011/2012:
Sine Halvorsen, Ina Tanberg, Fredrik Andresen og Martin Gustavsen.
Landsstyre valgte følgende møteledelse på landsstyremøte 1 og 2 2012/2013:
Sine Halvorsen, Fredrik Andresen, Martin Gustavsen, Marie G. Rolandsen og Benedikte G.
Arntzen.
Arbeidsutvalget (AU)
Arbeidsutvalget (AU) er NSOs utøvende organ. Arbeidsutvalget for første halvdel av 2012 ble valgt
av landsmøte 1 2011 for perioden 01.07.2011 – 30.06.2012 og bestod av følgende:
Leder
Kim Orlin Kantardjiev
Nestleder
Anne Marit Ringvold
Fagpolitisk ansvarlig
Jens Folland
Fagpolitisk ansvarlig
Åsne Ø. Høgetveit
Velferds- og likestillingsansvarlig
Mari Berdal Djupvik
Internasjonalt ansvarlig
Daniel Massie
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 3

132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
Arbeidsutvalget for andre halvdel av 2012 ble valgt av landsmøte 2 2012 for perioden 01.07.2012–
30.06.2013 og består av følgende:
Leder
Øyvind Berdal
Nestleder
André Almås Christiansen
Fagpolitisk ansvarlig
Nils Magne Killingberg
Fagpolitisk ansvarlig
Trine Oftedal
Velferds- og likestillingsansvarlig
Jorid Martinsen
Internasjonalt ansvarlig
Erin Nordal
Valgkomiteen (VK)
Valgkomiteen er ansvarlig for innstilling på personvalg til landsmøte 2 2012 og landsmøte 3 2013
samt bistand i øvrige valg.
Valgkomiteen som innstilte til landsmøte 2 2012 ble valgt av landsmøte 1 2011 med virketid
01.07.2011 – 30.06.2012 og bestod av følgende:
Eirik Uthus – leder
Amund Aarvelta
Grete Forsmo
Magnus Nystrand
Helge Hovland
Valgkomiteen som skal innstille til landsmøte 3 2013 ble valgt av landsmøte 2 2012 med virketid
01.07.2012 – 30.06.2013 og består av følgende:
Amund Aarvelta – Leder
Mari Berdal Djupvik
Bea Drage Madsen
Jens Folland
Ingrid Foss Ballo
Kontroll- og organisasjonskomiteen (KOK)
Kontroll- og organisasjonskomiteen består av fire medlemmer, hvorav to velges hvert år for to år.
Komiteen er ansvarlig for at organisasjonen handler i samsvar med vedtatt politikk, vedtekter og
retningslinjer. Komiteen har bestått av følgende i 2012:
To medlemmer ble valgt på landsmøte 1 2011 med virketid fra 01.07.2011 – 30.06.2013.
Mari Helen Varøy
Liv-Arnica Hovland (trukket seg fra komiteen)
Synnøve Mjeldheim Skaar (supplert inn på landsstyremøte 1)
To medlemmer ble valgt på landsmøte 2 2012 med virketid fra 01.07.2012 – 30.06.2014
Sigurd Langseth
Anders Rohde
Vedtektskomiteen (VTK)
Vedtektskomiteen ble valgt på landsstyremøte 2 2011/2012 med virketid fram til landsmøte 2
2012. Komiteen har ansvar for å innstille på innkomne endringsforslag til vedtektene i forkant av
landsmøtet.
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 4

133
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
Komiteen bestod av følgende våren 2012:
Benedicte Grande Arntzen
Erlend Schelderup
Eivind Rindal
Vedtektskomiteen ble valgt på landsstyremøte 2 2012/2013 med virketid fram til landsmøte 3
2013. Komiteen har ansvar for å innstille på innkomne endringsforslag til vedtektene i forkant av
landsmøtet. Komiteen bestod av følgende fra høsten 2012:
Åsne Høgetveit
Sigurd Jacobsen
Kim Orlin Kantardjiev
Prinsipprogamkomiteen (PPK)
Prinsipprogramkomiteen har ansvar for å innstille på revidert prinsipprogram til de landsmøtene
som skal behandle dette. Komiteen ble valgt på landsmøte 2 2012 med virketid fra 01.05.2012
frem til landsmøte 3 2013. Komiteen består av følgende:
Anne Marit Ringvold – leder
Simon Utseth Sandvåg
Rasmus Haugen Sandvik
Runa Næss Thomassen
Aksel Sterri
Komité for organisasjonsgjennomgang (KOG)
Komité for organisasjonsgjennomgang ble valgt på landsmøte 2 2012 for å gjennomføre en
organisasjonsgjennomgang og legge frem sitt resultat på landsmøte 3 2013. Komiteens virketid
går fra 01.05.2012 til landsmøte 3 2013. Komiteen består av:
Caroline Stranger – koordinator – trukket seg i løpet av perioden
Morten Bakke Kristoffersen
Aleksander Sæbø Løtvedt
Hanne Marie Iaursulëiel Pedersen-Eriksen – supplert inn på landsstyremøte 1
Én observatør fra kontroll- og organisasjonskomiteen – Anders Rohde
Én observatør fra arbeidsutvalget – André Almås Christiansen
Én observatør fra NSOs sekretariat – Janne Nyhus
Politiske komiteer
NSO har tre politiske komiteer. Komiteenes medlemmer for første halvdel av 2012 ble valgt på
landsmøte 1 2011 med virketid fra 01.07.2011 – 30.06.2012. Komiteenes medlemmer for andre
halvdel av 2012 ble valgt på landsmøte 2 2012 med virketid fra 01.07.2012 – 30.06.2013.
Komiteene har bestått av følgende:
Fag- og forskningspolitisk komité (FFPK)
Ingrid Foss Ballo – leder
Anders Kvernmo Langset
Ingeborg Marie Østby Laukvik
Daniel Haug Nystad – trukket seg i løpet av perioden
Nils Magne Killingberg
Børge Aleksander Aunan – supplert inn fra varalisten – trukket seg
Rolf Erling Angelsen – supplert inn
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 5

134
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
270
271
Anders Kvernmo Langset – leder
Helle Amalie Østensvik
Ingeborg Marie Østby Laukvik
Karoline Barkvoll Holstad
Knut Jørgen Vie
Velferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK)
Lars-Erik Alstad Aas – leder
Amanda Isaksen
Stewart Håseth
Carina Rømme
Kristine Marie Berg – trukket seg
Ola Magnussen Rydje – leder
Anna Gjertsen
Bjørn-Anders Hind
Camilla Iselin Standal
Tone Vesterhus
Internasjonal komité (IK)
Nora Svenson Paus – leder
Eivind Rindal
Karen Jacqueline Contreras Lisperguer
Mykyta Konovalov
Chloe Steen
Magnus Malnes – leder
Anna Sara Fjeld – Trukket seg i løpet av perioden
Daniel Massie
Eivind Rindal
Jirka Konietzny
Camilla Hermansen – Supplert inn fra varalisten
Faglige komiteer
NSO har ti faglige komiteer. Komiteene for første halvdel av 2012 ble valgt på landstyremøte 5
2010/2011 med virketid fra 01.07.2011 – 30.06.2012. Komiteene for andre halvdel av 2012 ble
valg på landsstyremøte 5 2011/2012 med virketid fra 01.07.2012 – 30.06.2013.
Komiteene har hatt følgende medlemmer i 2012:
Faglig komité for historisk-filosofiske fag (FKHF)
Johan Tunestam - leder
Knut Jørgen Vie
Stig André Kristiansen
Sigurd Langseth
Lise Marie Lunaas Holt – trukket seg i løpet av perioden
Runa Næss Thomassen – valgt inn i perioden
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 6

135
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
316
317
318
319
Runa Næss Thomassen – leder
Camilla Holm
Lars Kristian Nielsen Stensrud – trukket seg i løpet av perioden
Tina Helén Melfjord
Tom Børge Belsaas
Tor Sivertsen Prestegaard – valgt inn i perioden
Faglig komité for samfunnsvitenskaplige fag (FKSV)
Karoline Holstad – leder
Daniel Sørdahl
Mads Rosnes
Stine Bliktun Sørflaten
Hilde Vik – leder
Aina Alvsvåg
Eli Fyhn Ullern
Inger-Johanne Rydland
Isabelle-Louise Aabel
Faglig komité for realfag (FKR)
Ingunn Andvord Sandberg – leder
Aslak Agersborg Eriksen
Rune Smalås
Eva Holthe Enoksen – leder
Madeleine Skjelbred – valgt inn i perioden
Faglig komité for juridiske fag (FKJ)
Sindre Dueland – leder
Peter Hatlebakk
Kristian Støback Wilhelmsen
Pål Preede Revheim – trukket seg i perioden
Tobias Judin – valgt inn i perioden
Katrine Elisabeth Berg – valgt inn i perioden
Peter Hatlebakk
Knut Knapskog – valgt inn i perioden
Siri Knapskog – valgt inn i perioden
Faglig komité for medisin og odontologi (FKMO)
Helena Lauvrak – leder, valgt inn i perioden
Andreas Melbye
Johanne Marie Iversen – leder – trukket seg i løpet av perioden
Cathrine Finvåg
Marit Vindal Forslund
Vian Hamam
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 7

136
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
344
345
346
347
348
349
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
363
364
365
366
367
Faglig komité for helse- og sosialfagutdanninger (FKHS)
Elise Kleppe – leder
Fredrikke Monsen
Helle Amalie Østensvik
Karl Hans Braut
Oda Kristine Hagalid
Tine Øverseth Blomfeldt - leder
Anette Bru – trukket seg i løpet av perioden
Ann Iren Torgersen
Carina Rømme
Karl Hans Braut
Martin Fredheim – valgt inn i perioden
Faglig komité for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (FKLU)
Simen Aasgaard Øien – leder
Ane Krogsæter Aarre
Erlend Kristoffer Schjelderup
Marie Furulund
Marit Gjertsen
Simen Aasgaard Øien – leder
Ane Krogsæter Aarre
Birgit Rodvelt
Veronica Alsaker
Åshild Stava
Faglig komité for teknologiutdanning (FKT)
Sverre Lindseth – leder
Andreas Larsen Aarsvold
Aslak Agersborg Eriksen
Jeanett Rørvig
Øystein Grøndahl
Jon Mikkel Haugen - leder
Endre Olsvik Elvestad
Ingrid Ruud
Stewart Håseth
William Giffen Sæbø
Faglig komité for økonomisk-administrativ utdanning (FKØA)/Faglig komité for økonomi- og
ledelsesfag (FKØL)
Rasmus Haugen Sandvik – leder
Pål Harald Lilleengen
Madeleine Tennebekk
David Leiva
Christer Ulriksen
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 8

137
368
369
370
371
372
373
374
375
376
377
Andreas Olden – leder
Caroline Faannessen Kleiven
Eirik Nesvold
Vidar Aadnøy Larsen
Steinar Morland – valgt inn i perioden
Faglige komité for kunstfag (FKK)
Komiteen ble opprettet på landsmøte 2 2012.
Anders Gleditsch – leder
Oda Karin Ytreøy – trukket seg i løpet av perioden
378
379
380
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
393
394
395
396
397
LANDSMØTE 2 2012
Landsmøtet ble avhold på Clarion Hotel Tønsberg 27.04.2012 – 29.04.2012. Følgende saker ble
behandlet:
Konstituering
Rapport fra arbeidsutvalget
Rapport fra komiteer
o Valgkomiteen
o Kontroll- og organisasjonskomiteen
o Politiske komiteer
Årsrapport for NSO 2011
Regnskap for NSO 2011
Budsjett for NSO 2012
Driftstilskudd i NSO
Vedtekter
Arbeidsprogram for NSO 2012/2013
Organisasjonserklæring for NSO 2012/2013
Mandat for komité for organisasjonsgjennomgang
Resolusjoner
Det ble gjort valg til følgende tillitsverv:
398
399
400
401
402
403
404
405
406
407
Arbeidsutvalget
Kontroll- og organisasjonskomiteen
Valgkomiteen
Fag- og forskningspolitisk komité
Velferds- og likestillingspolitisk komité
Internasjonal komité
Prinsipprogramkomité
Komité for organisasjonsgjennomgang
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 9

138
408
409
410
411
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
429
430
431
432
433
434
435
436
437
438
439
440
441
442
443
444
445
446
447
448
449
450
451
452
453
LANDSSTYRET (LS)
Landsstyret hadde følgende møter i 2012:
Landsstyremøte 3 ble avholdt på NITO konferansesenter, Oslo 02.03.2012 – 04.03.2012
Landsstyremøte 4 ble avholdt på Clarion Hotel Tønsberg 26.04.2012
Landsstyremøte 5 ble avholdt på Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås 01.06.2012 – 03.06.2012
Landsstyremøte 1 ble avholdt på Thon Hotel Triaden, Lørenskog 28.09.2012 – 30.09.2012
Landsstyremøte 2 ble avholdt på NITO konferansesenter, Oslo 23.11.2012 – 25.11.2012
Landsstyret har behandlet følgende:
Faste saker:
Konstitueringssaker
Rapporter og orienteringer
o Arbeidsutvalgets rapport
o Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport
o Valgkomiteens rapport
o Rapporter fra tillitsvalgte
o Rapporter fra politiske- og faglige komiteer
o Rapport fra International Students Union (ISU)
o Rapport fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
o Rapporter fra medlemslag
o Protokollsaker
Økonomi- og fullmaktssaker
o Økonomirapport
Øvrige saker:
Økonomi- og fullmaktssaker
o Investeringsplan
o Revidering av økonomireglement
o Landsmøte 2013
o Revidering av budsjett 2012
o Midlertidig budsjett 2013
o Revidering av retningslinjer for frifond organisasjon
o NSOs lokaler
Eventuelt, resolusjoner og uttalelser
o Ettergodkjenning av høringer
• Innspill til forskningsmeldinga
• Forslag til lovendring vedrørende bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling
i ikke-kommunale barnehager
• LNUs internasjonale barne- og ungdomspolitiske program
• Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013
• Endring i krav til studentboliger i byggteknisk forskrift
• Struktur for likestilling
• Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
• Innspill til stortingsmelding om utdanning for velferd
• Profesjonsetisk plattform for førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og
skole
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 10

139
454
455
456
457
458
459
460
461
462
463
464
465
466
467
468
469
470
471
472
473
474
475
476
477
478
479
480
481
482
483
484
485
486
487
488
489
490
491
492
493
494
495
496
497
498
499
500
• Overgangsordninger fra bachelorgrad i teknologi – ingeniør, til
mastergradsstudier i teknologi – sivilingeniør
• Forslag til karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver til ingeniørutdanning,
sensor-/veiledervurdering og sensurskjema
• Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning
• Innspill til mandat – evaluering av kvoteordningen
• Forslag om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning paragraf 2-1
første ledd
o Høringer
• SiUs strategi for perioden 2012-2016
• Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon
• Forslag til nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap og revisjon
• Utkast til endringer i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel
og normert studietid ved universiteter og høyskoler
• NOU 2012:1 Til barnas beste – ny lovgivning for barnehagene
• NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning
• NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer
• Endring av krav til kompetanse ved tilsetting i undervisningsstilling –
Grunnskolelærere
• NOU 2011:16 Standardisert personskadeerstatning
• Høring om lærerutdanningene for trinn 8-13
• Utvalgsinnstilling om samisk forskning og høyere utdanning, ”langs lange
spor”
• Forslag til endringer i vaktvirksomhetsforskriften utdanningskrav
o Resolusjoner
• Deltidssykemelding
• Til støtte for studenter i Vest-Sahara
• Gode arbeidsvilkår styrker undervisning og forsking
• Grunnlag for opptak til høyere utdanning
• Boikott Elsevier
• Arbeidslivsrelevans
Valg
o Ettergodkjenning av oppnevninger
o Eksterne oppnevninger fra Norsk studentorganisasjon
o Valg og suppleringsvalg til Norsk studentorganisasjon
Styringsdokumenter
o Likestillingspolitisk plattform
o Internasjonal plattform
o Forretningsorden for landsstyret 2012/2013
o Mandat for faglige og politiske komiteer 2012/2013
o Revidering av retningslinjer for faglige og politiske komiteer
o Velferdspolitisk plattform
o Prinsipprogrammet
o Utdanningspolitisk plattform
Innkomne saker
o Innstillinger til landsmøte 2 2012
o Klage på karakter
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 11

140
501
502
503
504
505
506
507
508
509
510
511
o Utvidelse av AU
o Medlemsskap i NSO
o Foreløpig mandat politiske og faglige komiteer 2012-2013
o Politisk dokument om FOU-basert utdanning
o Strategi for dimensjonering i UH-sektoren
o Søknader om medlemsskap i NSO
o Årsplan for landsstyret 2012/2013
o Innspill til forskningsmeldingen
o Saksliste landsmøte 2013
o Statsbudsjettprioriteringer 2014
o Organisasjonsgjennomgangen
512
513
514
515
516
517
518
519
520
521
522
523
524
525
526
527
528
529
530
531
532
533
534
535
536
537
538
539
540
541
542
543
544
545
ARBEIDSUTVALGET (AU)
Arbeidsutvalget hadde 38 AU-møter i 2012. Følgende saker ble behandlet:
Faste saker:
Konstituering
Øvrige saker:
Rapporter og orienteringer
o Framdrift på Trippelkonferansen 2012
o Protokoll LS1
Økonomi og fullmaktssaker
o Økonomirapporter
o Søknader om frifond
o Søknader om internasjonale erfaringsmidler
o Søknader om lokale samarbeidsmidler
o Utredning om bygningsmasse/behov
o Arbeidsgruppe: Avsparkkonferansen 2012
o Støtte til Global studentleaders summit
o Videre arbeid med kampanje om eksamensrettigheter
o Regnskap 2011
o Budsjett Trippelkonferansen
o Ansettelse: prosjektmedarbeider utredning om byggmasse
o Medlemslagssamling for de mindre høyskolene i Oslo
o Dekking av dokumenterte utgifter til mobilbruk i Bucuresti
o Budsjett kursgruppesamling
o Ansettelse av vikar 30% politisk konsulent i NSO
o Høstkonferansen, tema, budsjett og nedsettelse av komité
o Klage på behandling av søknad
o Vinterkonferansen: internbudsjett og nedsettelse av komité
o Telefonisystem i NSO
Eventuelt, resolusjoner og uttalelser
o Innspill til forskningsmelding
o Eksamensresolusjon
o Opprop for opprettelsen av en ordning for utviste studenter
o OECD IMHE-konferanse
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 12

141
546
547
548
549
550
551
552
553
554
555
556
557
558
559
560
561
562
563
564
565
566
567
568
569
570
571
572
573
574
575
576
577
578
579
580
581
582
583
584
585
586
587
588
589
590
591
592
o Resolusjon: Studenters immaterielle rettigheter (IPR)
o Notat til Kristin Halvorsen om kvalitetssikring
o Charter GSLS – Global Student Leadership Summit
o Høringer
• Endringer i forskrift for utdanningsstøtte 2012-2013
• LNU internasjonalt barne- og ungdomsprogram
• Forslag til lovendring vedrørende bruk av offentlige tilskudd og
foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager
• Forslag til endring i turnusforskriften for fysioterapauter
• Byggteknisk forskrift TEK 10
• NOU 2011:18 Struktur for likestilling
• Språk- og litteraturpolitiske virkemidler
• Utdanning for velferd
• Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
• Om ph.d-gradutredelse
• Profesjonsetisk plattform
• Foreleggelse av ny målstruktur for SiU
• Overgangsordning bachelorgrad i teknologi – mastergrad i teknologi
• Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning
• Karakterbeskrivelse og sensurveiledning på bacheloroppgave – ingeniør
• Henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) til
det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF)
• Forslag til forskriftsendringer for Lånekassen
• Innspill til mandat – evaluering av kvoteordningen
• Stortingsvalgsprogrammet til Arbeiderpartiet og Venstre
• Forskriftsendringer støtteberettiget tannhelse og tannpleie
• Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte 2012-2013
• Partiprogrammene til Fremskrittspartiet og Senterpartiet
• Plagieringspolicy UHR
• Forskrift til endring i forskrift om forretning og tilbakebetaling av utdanningslån
og tap av rettigheter 2013
Valg
o Oppnevninger
• Studentrepresentant til UHR-gruppe om studentforsikring
• Utdanningskvalitetsprisen 2012
• Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid
• Analysegruppe til UHR
• UHRs arbeidsgruppe for UH-pedagogikk
• Sakkyndige til NOKUT
• Nasjonalt profesjonsråd for arkitektur og landskapsarkitektur
• NOMA-NUFU styret
• Politiattestnemda
• Styrerepresentant i komité for kjønnsbalanse i forskning
• Søttekomiteen for Vest-Sahara
• Vara til nasjonalt fagråd for statsvitenskap
• Nasjonalt fagråd for sosialantropologi
• Lånekassens styre
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 13

142
593
594
595
596
597
598
599
600
601
602
603
604
605
606
607
608
609
610
611
612
613
614
615
616
617
618
619
620
621
622
623
624
625
626
627
628
629
630
631
632
633
634
635
636
637
638
639
• Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning
• Arbeidsutvalget til UHR
• Studentenes Fredspris
• Nettverk for private høyskoler
• Nasjonalt fagråd for engelsk
• Faglige komiteer til UHRs fagstrategiske enheter
• Faglig komité for kunstfag til UHR
• Lånekassens klagenemd
• Arbeidsgruppe for alternative opptaksveier i teknologi (NRT)
• GNIST
• Felles klagenemd for perioden 2012-2014
• Leder for faglig komité for kunstfag
• Eurasiaprogrammet SiU
• Russlandprogrammet SiU
• Faglig komité for helse- og sosialfag
• Nasjonalt fagråd for media
• Nasjonalt fagråd for matematikk
• Nasjonalt fagråd for informatikk
• Nasjonalt fagråd for sosialantropologi
• Nasjonalt fagråd for statsvitenskap
• Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanningene
• Faglig komité for juridiske fag
• Nasjonalt fagråd for kunsthistorie
• Nasjonalt profesjonsråd for design
• Prioriteringsråd for e-campus
• Faglig komité for økonomi- og ledelsesfag
• Nasjonalt profesjonsråd for utøvende musikkutdanning
• Nasjonalt fagråd for musikk
• Nasjonalt råd for helse- og sosialfaglig utdanning
• Faglig komité for realfag
• Faglig komité for historisk-filosofiske fag
• Nasjonalt fagråd for musikk
• Sakkyndig komité i NOKUT
• Nasjonalt fagråd for biofag
• Styret i Samordna Opptak
• Nasjonalt profesjonsråd for arkitektur og landskapsarkitektur
• Erasmus
• LPP-programutvalg – forlengelse
• Samordna opptaks nasjonale klagenemd
• Vara i nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning
o Supplering til kursgruppa
o Representanter til barne- og ungdomstinget LNU
o Innstilling til LS2: NOKUT-styret
o Innstilling til LS2: Vedtektskomiteen
o Vararepresentant for NSO til styret i SAIH
Styringsdokumenter
o Oppfølging av faglige komiteers arbeid med mandat
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 14

143
640
641
642
643
644
645
646
647
648
649
650
651
652
653
654
655
656
657
658
659
660
661
662
663
664
665
o Utsettelse av internasjonal plattform
o Innspill til arbeidet med internasjonal plattform
o Likestillingspolitisk plattform
o Retningslinjer for preferansevalg
o Høring: prinsipprogrammet
o Høring: utdanningspolitisk plattform
Innkomne saker
o Standard på NSOs landsmøter – kartlegging av lokale muligheter
o Foreløpig saksliste til landsstyremøte 3
o Overordnede spørsmål til utredning fra KIF
o Dokument om FoU-basert utdanning
o Kampanje: Klimavalg 2013
o NSO-kalender 2012/2013
o Prosjektskisse for utredning om kjønnsbalanse
o TV-aksjonen 2012
o Medlemmer til NSOs kursgruppe 2012-2013
o NSOs intranett
o Fordeling av medlemskontaktansvar i AU
o Deltidssykemelding-kampanje på Avspark
o Fordeling av ansvar for oppfølging av NSOs komiteer og representanter i UHRs
fagstrategiske enheter
o NSOs delegasjon til ESUs 24. European Students’ Convention
o Institusjoner og linjer omfattet av faglig komité for kunstfag
o Midler til politisk konsultasjon
o Dagsseminar for ledere og nestledere
o Avklaringer i forbindelse med landsmøtet 2013
666
667
668
669
670
671
672
673
674
675
676
677
678
679
680
681
682
683
684
OPPNEVNINGER – EKSTERN REPRESENTASJON
Kunnskapsdepartementet (KD)
KDs referansegruppe for EQF (nasjonal oppfølging av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket)
Christian Bjerke
NOKUT - Sakkyndige
Åsne Ø.Høgetveit/Runa Næss Thomassen
Anna Wergeland/Marie Gjerde Rolandsen
Kontaktutvalget for Bolognaprosessen
Julie Ness/Erin Nordal
GNIST partnerskap for lærerutdanningen
Åsne Ø.Høgetveit/Ane Krogsæther Aarre
Styret i Norgesuniversitetet
Fast Åsne Ø. Høgetveit/Stewart Håseth
Vara Stewart Håseth/Lars Kristian Morka
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 15

144
685
686
687
688
689
690
691
692
693
694
695
696
697
698
699
700
701
702
703
704
705
706
707
708
709
710
711
712
713
714
715
716
717
718
719
720
721
722
723
724
725
726
727
728
729
730
731
NOKUT - Styret
Ingrid Foss Ballo
Eirik Korsnes
Statens Lånekasse for utdanning - Styret
Fast Mari Berdal Djupvik/Jorid Martinsen (AU)
Vara Jens Folland/André Almås Christiansen (AU)
Statens Lånekasse for utdanning - Klagenemnda
Magnus Malnes/Ingjerd Lindeland
Brukerforum for funksjonshemmede studenter i høyere utdanning
Mari Berdal Djupvik/Jorid Martinsen (AU)
Felles klagenemnd for saker etter UH-loven § 4-7 til 4-10
Fast Gjermund Aaseth Løkhaug / Gjermund Aaseth Løkhaug
Fast Madeleine Sjøbrend
Vara Joakim Pedersen
Vara Anja Ziolkowski
Komité for kjønnsbalanse i forskning (KIF)
Fast Julie Ness
Vara Ørjan Arntzen
NOKUT – Klagenemnd
Fast Lars Kristian Holgersen
Fast Marianne Høva Rustberggard
Vara Anders Gjermstad
Vara Julie Ness
Nasjonal nemnd for politiattest
Fast Christoffer Holt/Runa Næss Thomassen
Fast Trygve Losnedahl/Trygve Losnedahl
Vara Cecilie Elisabeth Bakkelid
Nettverk for private høyskoler
Jens Folland/Trine Oftedal
Samordna Opptak
Per Anders Torvik Langerød/Grete Forsmo
Ina Tandberg/Jørgen Traasdahl
Nasjonal Klagenemnd gjennom Samordna Opptak
Mari Helen Varøy
Martin Gustavsen
Helene Løvseth (vara)
William E. Graham (vara)
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 16

145
732
733
734
735
736
737
738
739
740
741
742
743
744
745
746
747
748
749
750
751
752
753
754
755
756
757
758
759
760
761
762
763
764
765
766
767
768
769
770
771
772
773
774
775
776
777
778
Referansegruppe – Universell
Bjørn-Anders Hind
Referansegruppen for stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene
Ørjan Arntzen
Rammeplanutvalget for PPU og integrert lektorutdanning
Asbjørn Rogne Bråthen
Rammeplanutvalg for førskolelærerutdanningen
Simen Aasgaard Øien
Marte Hafr
Arbeidsgruppe for utredning innen juridiske fag
Espen Dragstmo
NOKUTs komité for årets utdanningspris
Åsne Høgetveit
Faggrupper under rammeplanutvalget til forskolelærerutdanningen
Janne Hasle Langer
Torstein Nielsen Hole
Italo Profeti
Hilde N. Riise
Trine Oftedal
Hege Soknes
Styringsgruppa for reformering av lærerutdanningene trinn 8 – 13
Ane Krogsæther Aarre
Faggruppen for 3-årige faglærerutdanninger
Catrine Lie
Faggruppe for yrkesfaglærerutdanning og PPU
Oddvar Kristian Martinsen
Faggruppe for PPU for allmennfag 5-årig integrert og 4-årig integrert lærerutdanning
Turi Baxevanis
Referansegruppe for oppfølging av endring i vaktvirksomhetsloven vedrørende utdanning i
politidirektoratet
Rolf Erling Angelsen
Arbeidsgruppe for informasjonsrutiner vedrørende juks / annullering av eksamen / utestenging av
studenter
Åsne Høgetveit
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 17

146
779
780
781
782
783
784
785
786
787
788
789
790
791
792
793
794
795
796
797
798
799
800
801
802
803
804
805
806
807
808
809
810
811
812
813
814
815
816
817
818
819
820
821
822
823
Arbeidsgruppe for gjennomgang av UHRs rolle og oppgave
Kim O. Kantardjiev/Øyvind Berdal
Torkil Vederhus
eCampus prioriteringsråd
Bjørn-Anders Hind
Endre Elvestad
Universitet- og høyskolerådet (UHR)
Styret i UHR
Fast: Kim O.Kantardjiev/Øyvind Berdal (AU)
Fast: Anne Marit Ringvold/André Almås Christiansen
Vara: Jens Folland/Nils Magne Killingberg
Vara: Åsne Høgetveit/Trine Oftedal
Forskningsutvalget
Fast Åsne Høgetveit/Nils Magne Killingberg
Vara Jens Folland/Trine Oftedal
Representantskapet
Fast Kim O.Kantardjiev/Øyvind Berdal
Fast Anne Marit Ringvold/André Almås Christiansen
Utdanningsutvalget
Fast Åsne Høgetveit/Trine Oftedal
Fast Jens Folland/Nils Magne Killingberg
Vara Kim O.Kantardjiev/Øyvind Berdal
Kopinor-forhandlinger
Fast Kim O. Kantardjiev
Vara André Almås Christiansen
Nasjonale fakultetsmøter (UHR)
Dekanmøtet i medisin
Fast Johanne Marie Iversen/Ingen
Det nasjonale fakultetsmøtet for historisk-filosofiske fag/humaniora
Fast Johan Tunestam / Runa Næss Thomassen
Fast Knut Jørgen Vie /Ingen kandidater
Vara Stig André Kristiansen /Ivo Kantardjiev
Vara Sigrud Langseth / Ingen
Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag
Fast Pål Preede Revheim /Espen Kheradmandi
Fast Trygve Gudmund Harlem Losnedahl /Ingen
Vara Sindre Dueland / Ingen
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 18

147
824
825
826
827
828
829
830
831
832
833
834
835
836
837
838
839
840
841
842
843
844
845
846
847
848
849
850
851
852
853
854
855
856
857
858
859
860
861
862
863
864
865
866
867
868
869
Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag
Fast Ingrunn Andvord Sandberg / Eva Holthe Enoksen
Fast Jørgen Eriksson Midtbø
Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag
Fast Karoline Barkvoll Holstad/Eli Fyhn Ullern
Fast Mads Rosnes/Inger-Johanne Rydland
Vara Daniel Sørdahl/Hilde Vik
Vara Isabelle-Louise Aabel
Nasjonale profesjonsråd (UHR)
Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning
Fast Meliha Halilcevic/Torbjørn Jonassen
Fast Ingen
Vara Ingen
Vara Ingen
Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning
Fast Ingrid Hilde Johansen/Jørgen Edvin Westgren
Fast Per Martin Hvam-Malmedal/Maren Falch Skaret
Vara Anna Kildal/Ingen
Vara Aksel Lindstad/Ingen
Nasjonalt profesjonsråd for arkitektur og landskapsarkitektur
Fast Asbjørn Hammervik Flø
Nasjonalt profesjonsråd for designutdanning
Fast Margrethe Ellstrøm/Sigrid Mæhle Grimsrud
Fast Trond Dagsland Holgersen/Øyvind Kurisaki-Sagberg
Nasjonale fagråd (UHR)
Norsk matematikkråd
Fast Ivar Staurseth/Ivar Staurseth
Fast Joacim Kruger/Scott Arvesen
Vara Haakon Bakka/Ingen
Norsk fysikkråd
Fast Jonas van den Brink/Jonas van den Brink
Nasjonalt fagråd for allmenn litteraturvitenskap
Fast Johan Tunestam/Ingen
Fast John Straube Johnsen/Ingen
Nasjonalt fagråd for biofag
Fast Stein Johanessen
Nasjonalt fagråd for drama- og teaterfag
Fast Elisabeth Ofstad/Ingen
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 19

148
870
871
872
873
874
875
876
877
878
879
880
881
882
883
884
885
886
887
888
889
890
891
892
893
894
895
896
897
898
899
900
901
902
903
904
905
906
907
908
909
910
911
912
913
914
915
916
Nasjonalt fagråd for engelsk
Fast Amrita Kaur/Eldar Nordal
Nasjonalt fagråd for filosofi og idéhistorie
Fast Anders Solli Sal/Øystein Hveding
Fast Hannah Monsrud Sandvik/ingen
Nasjonalt fagråd for geofag
Fast Åsmund Ryningen/Ingen
Nasjonalt fagråd for geografi
Fast Ingen/Marita Syversen
Fast Ingen/Per Olav Fremo Kalvå
Nasjonalt fagråd for helsevitenskap
Fast Ingen/Tine Øverseth Blomfeldt
Nasjonalt fagråd for historie
Fast Inger Strøm Mondstad/Knut Frydenlund
Fast Ingen/Lars Kristian Nielsen Stensrud
Nasjonalt fagråd for idrett
Fast Shino Wilberg/Ingen
Nasjonalt fagråd for informatikk
Fast Juni Angelfoss/Livar Bergheim
Fast Ingen/Hilde Visthoff Drange
Vara Ingen/Martin Braaten Grina
Vara Ingen/William Giffen Sæbø
Nasjonalt fagråd for kjemi
Fast Ingen/Kenneth Aase Kristoffersen
Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap
Fast Ingen/Lars Kristian Nielsen Stensrud
Fast Ingen/Caroline Syverstad
Nasjonalt fagråd for kulturvitenskap og kulturhistorie
Fast Ingen/Lars Kristian Nielsen Stensrud
Nasjonalt fagråd for kvinne- og kjønnsforskning
Fast Inger-Johanne Rydland/Inger-Johanne Rydland
Fast Frithjof Eide Fjeldstad/Frithjof Eide Fjeldstad
Nasjonalt fagråd for mediestudier
Fast Stig André Kristiansen/Arne Christian Ingvaldsen
Fast Ingen/Hilde Falkanger
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 20

149
917
918
919
920
921
922
923
924
925
926
927
928
929
930
931
932
933
934
935
936
937
938
939
940
941
942
943
944
945
946
947
948
949
950
951
952
953
954
955
956
957
958
959
960
961
962
Nasjonalt fagråd for samfunnsøkonomi
Fast Nils Johannes Kørner/Ingen
Fast Per Martin Sandtrøen/Ingen
Nasjonalt fagråd for sosialantropologi
Fast Vegard Pedersen/Nathalie Jonkers
Fast Ingen/Sondre Jahr Nygaard
Nasjonalt fagråd for sosiologi
Fast Ingen/Anneli Maria Watterud
Nasjonalt fagråd for statsvitenskap
Fast André Almås Christiansen/Aina Alvsvåg
Fast Mari Helén Varøy/Magnus Sparre
Vara Daniel Sørdahl/Samuel Håkansson
Vara Ingen/Jannie Fimland
Nasjonalt fagråd for tysk
Fast Nils Kristen Sandtrøen/Ingen
Nasjonalt fagråd for nordisk språk og litteratur
Fast Merethe Tangstad/Ingen
Nasjonalt fagråd for asiatiske og afrikanske fag
Fast Lars Sindre Ånnerud/Ingen
Nasjonalt fagråd for informasjonsvitenskap
Fast Anja Ziolkowski/Sindre Haaland
Fast Espen Skarsbø Olsen/Ingen
Vara Even Stene/Ingen
Nasjonalt fagråd for dans
Fast Helle Amalie Østensvik/Oda Katrin Ytreøy
Nasjonalt fagråd for gresk og latin
Fast Karl Kristian Kirchoff/Ingen
Nasjonalt fagråd for romanske språk og litteratur
Fast Alexandra Løvland/Ingen
Nasjonale råd (UHR)
Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning
Fast og AU Elise Kleppe/Tine Øverseth Blomfeldt
Fast Freddy Jacobsen/Ann Iren Torgersen
Fast Lise Lund/Carina Rømme
Fast Ingen/Eirik Aldrin
Vara Ingen/Martin Fredheim
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 21

150
963
964
965
966
967
968
969
970
971
972
973
974
975
976
977
978
979
980
981
982
983
984
985
986
987
988
989
990
991
992
993
994
995
996
997
998
999
1000
1001
1002
1003
1004
Nasjonalt råd for lærerutdanning
Fast og AU Simen Aasgaard Øien/Simen Aasgaard Øien
Fast Ane Krogsæter Aarre/Ane Krogsæter Aarre
Fast Catrine Lie/Catrine Lie
Fast Marte Sofie Pande Rolfsen/Kine Nossen
Vara Simen Øien/Helge Hovland/Caroline Syverstad
Vara Ingen/Selena Mesfin
Nasjonalt råd for teknologisk utdanning
Fast og AU Sverre Lindseth/Jon Mikkel Haugen
Fast Andreas Larsen Aarsvold/Stewart Håseth
Fast Anders Ulvestad/Øystein Grøndahl
Fast Mona Grønnerud/Endre Olsvik Elvestad
Vara Ingen/Øystein Grøndahl/ingen
Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning
Fast og AU Rasmus Haugen Sandvik/Vidar Aadnøy Larsen
Fast Per Martin Sandtrøen/Eirik Nesvold
Fast Katrine Sirnes Hjellum/Ulla Hogne
Fast Jon Ivar Kjensli/Per Kristian Husøy
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
SAIH styret
Daniel Massie/Erin Nordal
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)
Programstyret for EURASIA
Fast Jan Fredric Sandvik/Jan Fredric Sandvik
Programutvalget for Erasmus
Fast Camilla Hermansen
Vara Pål Harald Lilleengen
SIU-styret
Anne Marit Ringvold/Erin Nordal
Daniel Massie/Daniel Massie
Interimstyret til NOMA og NUFU
Fast Eliabeth Kathleen Ofstad/Elisabeth Kathleen Ofstad
Vara Erik Schreiner Evans/Erin Nordal
Bologna ekspertgruppe
Christian H. Bjerke
1005
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 22

151
1006
1007
1008
1009
1010
1011
1012
1013
1014
1015
1016
1017
1018
1019
SEKRETARIATET I NSO
Følgende har vært ansatt i NSO i 2012:
Sekretariatsleder
Økonomikonsulent
Administrasjonskonsulent
Medlemskonsulent
Politisk konsulent 30%
Politisk konsulent
Politisk konsulent
Politisk konsulent vikar 30%
Informasjonskonsulent
IKT-konsulent
Prosjektstilling – byggutredning
Tilsvarende ca. én mnd 100% stilling.
Inger Marie Skinderhaug
Marianne Wergeland
Janne Nyhus
Wenche Danielsen Åsheim
Elizabeth Schei
Morten Edvardsen
Maria Anker Middelthon
Jørgen Traasdal
Karsten Werner Nielsen
Tord Kleppe Kristensen
Cato Haugland
1020
1021
1022
1023
1024
1025
1026
1027
1028
1029
1030
1031
1032
1033
1034
1035
1036
1037
1038
1039
1040
1041
1042
KAMPANJER, KONFERANSER, SEMINARER OG DEBATTER
NSO har, blant annet, deltatt på følgende kampanjer, konferanser, seminarer og debatter:
Lerchendalkonferansen 2012
Seminar om levekårsundersøkelsen
Velferdsseminaret 2012
Fagseminar om kvalitet i utenlandsk høyere utdanning
Internasjonaliseringkonferansen 2012
Seminar om usynlig funksjonshemming
Minikonferanse på Stortinget om studenter og barn
Manifest årskonferanse Kunnskapsnasjonen
Verdensdagen for psykisk helse - Dialogkonferansene 2012
Seminar om signaler gitt i stortingsmeldingen om utdanning for velferd
Studentsamskipnadsmøte og boligkonferanse
Innspillskonferanse - Forskningsmelding 2013
4th Annual International Symposium on University Rankings
NOKUT-konferansen 2012
Kvalitetskonferanse på Høgskolen i Hedmark
Forelesning om norsk, tysk og amerikansk forskningspolitikk
Konferanse: Hva er kvalitet i utdanning
Verdidebatt i Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementets årlige forskningspolitiske konferanse. "Forskning for forandring"
NUAS Conference: Communication Challenges for Nordic Universities
Arendalsuka
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 23

152
1043
1044
1045
1046
1047
1048
1049
1050
1051
1052
1053
1054
1055
1056
1057
1058
1059
1060
1061
1062
1063
1064
1065
1066
1067
1068
Konferansen: Forskning og samfunn - samspill i praksis
Innspillskonferanse knyttet til stortingsmeldingen om immaterielle rettigheter
Seminar om integrasjonen av utenlandske studerende i Norge - Integrating Global Talent
UNICA student conference ved Universitetet i Oslo
Evalueringen av Norges forskningsråd
Global Student Leadership Summit
Forskningens festaften 2012
Holmenseminaret
Offentliggjøring av studentenes fredspris 2013
Konferanse om utdanningsledelse
Lanseringsseminar Indikatorrapporten 2012
Fremtidens likestillingspolitikk
LOs utdanningskonferanse
FoU-basert utdanning - hvorfor er det viktig
Samskipnadsmøtet 2012
Brobygging mellom forskning og innovasjon
Boklansering og debatt og FoU-begrepet
Avslutningskonferansen for Evaluering av Kunnskapsløftet
Education for Innovation: Conference in Bergen
Forskning om utdanning – 2012
Disruptive education 2012
NOKUTs fagskolekonferanse Kvalifikasjon og kvalitet
Fremtidens pensjonssystem i støpeskjeen - er vi på vei dit vi vil
Universells konferanse om inkluderende arbeidsmiljø
Nasjonalt studieadministrativt seminar
NSO har blant annet holdt følgende kurs:
HiOA
UiA
HiSF
HiBu
HVO
HiL
HiT
HiOA
HiB
HiØ
HiØ
UMB
HiN
NLA
Ledelsesseminar
Studiestart på campus
Engasjement
Tillitsvalgtkonferanse
NSO og studentpolitikk
Tale- og debatt, møtekultur
Om NSO
Tale- og debatt, møtekultur, tillitsvalgtes rolle
Tillitsvalgtrollen og studenters rettigheter.
NSO og nasjonal studentpolitikk
Tillitsvalgtes rolle og engasjement
Tillitsvalgtes rolle og engasjement
Organisasjonskurs for Studentparlamentet og
tillitsvalgte. Kurset inngikk som en obligatorisk
del for studenter som tok faget Praktisk
organisasjon og kommunikasjon (5 stp, som
tilbys til studenter med verv)
Organisasjonskurs
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 24

153
Hva er NSO og engasjement, fagkritikk,
HiB
forskningsbasert undervisning
HiOA Kvalitetsuke 2012
HiOA
Organisasjon med fokus på fusjon
HiÅ
HiSF
HiF
DMMH
HiOA
HiST
HiOA
UiA
UiS
HiST
UiO/Fak.listene
HiOA
HiT
HiST
UiS
UMB
HiST
HVO
HiBu
LDH
HiF
HiOA
HiST
HiÅ
DMMH
UiB
UiO
HSH
HiF
HiT
NTNU
UiN
HiB
HiØ-Halden
Rekruttering - Hvordan bruke media -
Taleteknikk
Foredrag under HISF årlige "tett på"
konferanse
Tillitsvalgtkurs
Fagkritikk
Rekruttering, Hvordan bruke media,
Taleteknikk
Oppstartsseminar
Oppstartsseminar
Kurs om NSO og nasjonal studentpolitikk +
tale- og debatt
NSO, engasjement og gratisprinsippet
Tale og debatt, lokalt påvirkningsarbeid
Tale og debatt
Rettigheter
Stand
Om NSO og NSOs prioriterte saker,
Studentenes rettigheter og plikter,
Tillitsvalgt/Engasjementskurs
Tillitsvalgtrollen
Om NSO
Forskning og forskningspolitikk, Studiekvalitet
Seminar for klassetillitsvalgte, AU-kurs først
Studentboligproblematikk, lokal lobby
SP-seminar
NSO og studiekvalitet
Tillitsvalgtsemianr
Om NSO og NSOs prioriterte saker, Generelt
om høyere utdanning i Norge, Om
Universitets- og høyskolesektoren,
Studentenes rettigheter og plikter
Studiekvalitet, rettigheter, tale og debatt
Høstseminar
Om NSO og NSOs prioriterte saker, Høyere
utdanning i et internasjonalt perspektiv
Deltakelse
Tillitsvalgt/Engasjementskurs, Tale- og
presentasjonsteknikk
AU-kurs
Tillitsvalgtseminar
Sti Høstseminar
NSO, prioriterte saker, rettigheter, tillitsvalgt.
Studentvelferd, tale- og debatt
Studentengasjement
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 25

154
HiØ-Fredrikstad
MF
UMB
HiOA -
Ergoterapistudentene
HiL
HiHarstad
NLA
HiOA
UiA
HiST
HiNe
HiB
DHS
HiST
UiN
HiB
HiOA
HiØ
HiSF
Studentengasjement
NSO, Heltidsstudenten
Om NSO, lobbykurs, holde et godt foredrag
Tale- og presentasjonsteknikk
Engasjement, hvorfor studentpolitikk
Debatt, tillitsvalgtrollen, møteteknikk
NSO, prioriterte saker, lobby,
engasjementskurs, tale- og
presentasjonskurs, organisasjonskurs
Rettigheter eksamen
Om NSO, tale/debatt + ordstyring
Kvalifikasjonsrammeverket
Organisasjonsarbeid, frivillighetsarbeid,
studentledelse
FoU og praksis
Samarbeid/arbeid i studentdemokrati
(tale/debatt)
Rettigheter, tale og debatt
Styre vs. Studentting, kommunikasjon, arbeid
NSOs prioriteringer, Heltidsstudenten, om
sektoren.
Om NSO, tale og debatt
Om NSO, SAK, høyere utd. generelt
Om NSO og studentpolitisk arbeid
1069
Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 26

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 06.09.06-12/13
Gjelder Driftstilskudd
155
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
Vedlegg til saken:
1. Budsjettskisse
DRIFTSTILSKUDD
FORMÅL
Vurdere behovet for å endre driftstilskuddet.
SAKSPRESENTASJON
Landsmøtet 2012 endret driftstilskuddet fra 35 kroner til 32 kroner per semester per student fra
01.01.2013. I henhold til avtalene med studentsamskipnadene er driftstilskuddet for 2014 kr 32 per
student per semester dersom ingen endringer gjøres.
Driftstilskuddet skal i henhold til vedtektene bestemmes med kvalifisert flertall, og endringer vil tre i
kraft fra 01.01.2014 ved vedtak på landsmøtet 2013.
I vedtektene står det:
§ 2.3 Driftstilskudd
Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende studentsamskipnad,
eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en studentsamskipnad.
Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemslagene
ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen.
Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av Landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft
påfølgende kalenderår.
VURDERING
For å gjøre en god vurdering av driftstilskuddets nivå må landsmøtet ta stilling og hensyn til mange
aspekter. De vil vi redegjøre for i følgende avsnitt.
Driftstilskuddet setter føringene for hva budsjett og styringsdokumenter kan inneholde, samt hva vi
kan sette av til fond.
DEL 1 – Utgangspunkt
Økonomisk utvikling og bindinger
Som grunnleggende prinsipp ønsker vi en organisasjon som er i økonomisk balanse, og unngår
store svingninger og endringer i driftsgrunnlag. Både for å sikre stabil organisering av NSO og det
politiske, organisatoriske og administrative arbeidet med NSOs mandat. Dette tar vi utgangspunkt
i når vi gjør våre vurderinger.
Med prinsippene satt i forrige avsnitt til grunn vil det politiske arbeidet og aktivitet selvsagt påvirkes
av eventuelle endringer i driftstilskuddet, og må gjenspeiles i styringsdokumenter for å skape en
LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd
5 sider

44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
156
balanse mellom aktivitetsmuligheter, aktivitetskrav og økonomisk ramme hvis endringer blir
gjennomført.
Politisk og organisatorisk aktivitet og arbeid har enda ikke stabilisert seg med tanke på antall
arrangementer, komiteer, deltagelse i råd, verv og utvalg og deltakelse og påvirkning nasjonalt og
internasjonalt. Dermed er fjorårets resultat ikke en god pekepinn på hvor organisasjonen vil ligge
utgiftsmessig hva gjelder aktivitet. AU legger opp til endringer i organisasjonserklæringen som vil
påvirke aktivitetsnivået, og vi kan ikke se konsekvensene av organisasjonsgjennomgangen. Se
vedlegg.
Budsjettet for 2013 med ett driftstilskudd på 32 kroner går i balanse, sett bort ifra ekstraordinære
kostnader knyttet til relokalisering, og begrunnelsene bak dette budsjettet kan leses i egen sak
”LS3 06.09.03 12-13 Budsjett 2013”. Det vil videre følge elementer som kan endre utsiktene
økonomisk i kortere eller lengre tidshorisont.
Resultatet fra hvert års drift bør være et overskudd i størrelsesorden hva man skal sette av til fond,
om ikke dette skal tas av egenkapitalen.
Endringen i inntekter per krone som blir justert i driftstilskuddet vil være 410 000 kroner det
kommende året, basert på snittet av studentantallet høst-vår i medlemslagene 2013.
For å se hvordan en endring med et driftstilskudd nedjustert med én krone og med neste års
budsjettvilkår har vi gjort noen utregninger. En skisse inkludert endring av driftstilskuddet til 31
kroner være;
inntektene synker fra 17 440 000 til 17 030 000
Vi antar mindre utgifter på landsmøtet på 400 000
85 000 kroner spart på de gamle kontorlokalene til NSU
400 000 kroner mindre i fondene
en økning i husleie på 860 000 kroner
Dette fører totalt til at vi går drøyt 1,1 million i underskudd i et år uten 4 dagers LM, og drøyt 1,6
mill i år hvor det er tilfelle.
DEL 2 - Hensyn
Landsmøtet er i 2013 på fire dager. Det er dermed en forskjell på cirka 400 000 fra ett ordinært
LM-år uten prinsipprogrambehandling.
Nye lokaler vil påløpe oss større utgifter enn dagens situasjon, uavhengig av leie/kjøp konklusjon
(Se saken om NSOs lokaler). Prosessen i seg selv vil påbeløpe NSO betydelige utgifter
inneværende år. Det har vi beregnet til ca. 600 000 ved gjennomføring av en flytting til nytt lokale.
Det er dog langtidsperspektivet som særlig må tas hensyn til. En ny husleie vil og årlig beløpe seg
på åtte hundre tusen til én million i merutgift, sammenlignet med utgiften hos NITO.
Ved kjøp vil konsekvensene være større. Da er man helt avhengig av å ha en organisasjon som
går med positivt resultat. Ved skissert låneopptak på 22 millioner med en totalt kjøpesum på kr 30
millioner (noe som sannsynligvis vil være for lite til å få kjøpt) vil egenkapitalen og likviditeten da
være på minimum og bare ha mulighet til å sikre kostnadene ved avvikling av organisasjonen. I
landsstyresaken fra 2010 ble det estimert til ca tre millioner kroner i fri egenkapital. Dette vil da øke
LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd side 2

92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
157
tilsvarende økt husleie, og dobles/ tredobles nå vi må beregne lenger oppsigelsestid enn det vi har
i dag. I tillegg økes årlig lønnsutgifter og andre bindinger. Dermed er muligheten til å være fleksibel
når det kommer til å for eksempel fylle på fondene fra egenkapitalen i stedet for
regnskapsresultatet forsvunnet. Det vil også fjerne sikkerheten i forhold til om statstilskudd synker
eller at noen medlemmer melder seg ut. Èn utmelding kan utgjøre opp til 1 920 000 kroner i tapte
inntekter for NSO.
Fondene, som er viktig for å sikre lokal aktivitet og medvirkning, bør ivaretas. Det innebærer at
driftsbudsjettets resultat bør legge til rette for dette. Det gjøres ved å sikre ett overskudd som
dekker innskuddet i fondene, slik at vi ikke legger opp til at dette skal trekkes direkte fra stående
egenkapital for kommende år, men sikres igjennom positive årsresultat. På årets LM er det lagt
opp til å skyte inn 1,3 millioner kroner til fondene. Dette gjøres i regnskapsbehandlingen, og
tidligere år har positivt årsresultat vært nok til å dekke fonddisponeringene. Med neste års
budsjettert underskudd og videre balanse i resultat vil det tas fra egenkapitalen framover. Det må
tas med i regnestykket at dette er fond som har vært i søknadsvekst, og at medlemslagene slik
signaliserer at de ser et behov for at NSO skal fortsette med dette.
Med en videre disponering til fond, gitt andre faktorer uendret fra dagens status, vil egenkapitalen
bli tappet med ca. ti prosent årlig.
Fondene:
Fond for utredninger
Fond for kampanjer og aksjoner
Fond for seminarer og konferanser
Fond for bevilgninger til regionalt samarbeid
Fond for alumni og historieprosjekt
Fond for arrangering av ESU BM
Fondene har to formål:
a) Sette av penger utenom driftsbudsjettet til saker som medlemmene mener er viktig å
skjerme midler til uansett hvordan den daglige driften går. Disse midlene skal ikke føres
tilbake til egenkapitalen eller neste års budsjett om man har lav aktivitet enten på
sentralleddet eller i medlemslagene ett år.
a. LM2 2012 vedtok å sette av fondsmidler over fire år til å arrangere Board Meeting for
European Students Union noen år frem i tid. Dette er 250 000 kroner årlig.
b. Samme landsmøte vedtok og å spare til alumniarrangementer (50 000/år) og til ett
historieprosjekt til 90 årsjubileet i 2016. (50 000/år til 2016)
b) Spare penger til å ha ekstra midler til store eller uforutsette prosjekter (utredninger,
investeringer, aksjoner eller lignende).
Egenkapitalen vil endre seg ved videre drift uten tilskuddsendring. Her vil utgifter som dekker inn
fondsdisponeringer og ekstra leiekostnader trekkes fra, hvis budsjettet ellers blir stående som før.
Oppsummering av Landsstyrets vurderinger i behandlingen av målsetninger av
egenkapital, vedtatt på LS3 2010:
Det absolutte minimum organisasjonen bør ha av egenkapital er å dekke de utgifter man må
betale. Eksempelvis:
- Husleieutgifter ut oppsigelsestiden
- Andre avtaler ut oppsigelsestiden
- Lønn ut oppsigelsestiden
LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd side 3

143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
158
- Nok til å dekke andre oppbunnede krav, eksempelvis bestilte varer og tjenester som har
avbestillingsgebyr
Når LS behandlet denne saken ble det utregnet til å være ca. 3 000 000 kroner. Det var altså
kostnaden ved kontant avslutting av NSO.
I tillegg så man på hva som var en forsvarlig egenkapital i forhold til videre drift, og følgende ble
lagt til grunn:
- En egenkapital som er stor nok til å kunne drive organisasjonen videre innenfor de rammer som
er vedtatt, til man kan justere inntekter, aktivitet eller drift, selv om man får store inntektstap.
- En egenkapital som er stor nok til at man kan ha en fleksibel og stabil organisasjon i framtiden,
enten man får økte husleieutgifter, færre medlemmer eller ønsker å sette i gang større prosjekter.
For å sikre at man har tid til å justere drift, inntekter og aktivitet på en forutsigbar og forsvarlig ble
det satt et minimum på ett halvt års drift i egenkapital. Det vil si egenkapital som ikke er bundet
opp til depositum, fond, eiendeler eller andre forpliktelser. Det var også en forutsetning at det ble
satt i gang strakstiltak dersom NSO opplever store endringer i inntekter på kort tid, men at større
justeringer av organisasjonens økonomi skal gjøres av medlemmene på Landsmøtet. Derfor er det
nødvendig med en egenkapital som sikrer driften frem til organisasjonen får avholdt et Landsmøte.
I og med at NSO drives av i hovedsak statstilskudd og driftstilskudd, anså ikke Landsstyret at det
er nødvendig med en større ”buffer” enn dette, om man ikke sparer til noe spesielt. Varsling om
neste års statstilskudd får man vite når LS vedtar midlertidig budsjett, og medlemsinstitusjonene
gir også et signal om en eventuell utmelding i god tid, da vedtak og betaling av driftstilskudd må
gjøres over to semester.
KOG sitt arbeid kan og gi økonomiske konsekvenser. En omlegging fra et landsstyre med estimert
60 deltagere til et sentralstyre med 20 personer vil besparelsen årlig være 485 000 kroner. Da er
møtehyppigheten til sentralstyret på 7 møter mot dagens 5.
DEL 3 – Vurdering og konklusjon
Organisasjonen har 1. juli 2013 eksistert i tre år. Man har siden stiftelsen nedjustert med 3 kroner
fra 35 til 32 kroner. Ved landsmøtet 2013 har dagens nivå på 32 kroner vært i funksjon i én
innbetalingsperiode, eller rettere sagt ett semester. 1 krone justering tilsvarer 400 000 i nedjustert
inntekt.
NSO har i samme periode vært i konstant utvikling og det vil det antageligvis fortsatt være tegn til
på både aktivitet og drift i forskuelig fremtid. Slik utviklingen har vært, så har balansen mellom
utgifter og inntekter i budsjettet nå nærmet seg hverandre som forespeilet, og i 2013 vil det
antagelig være første året hvor årsresultatet vil vise en negativ bunnlinje. Dette er sterke argument
for å nå ikke fortsette trenden med å stadig endre driftsforutsetningene i stedet for å gi kontinuitet
og grobunn for organisasjonen.
Vi ser at med nåværende ramme for organisasjonsdrift, vil man ved kutt i driftstilskuddet måtte
kutte i politisk aktivitet. Justeringer som må gjøres er kutt i antall arrangementer, mindre samlinger
for politiske og faglige komiteer, og mindre mulighet til å drive kompetanseheving og
informasjonsinnhenting angjeldende politisk arbeid. Dette må landsmøte ta stilling til i så fall.
Utgangspunktet for vurderingene er ønsket om et stabilt balansert budsjett som verken øker eller
minsker egenkapitalen nevneverdig. Dersom en ønsker å justere nivået på egenkapital bør da
dette gjøres med andre virkemidler enn å planlegge underskudd på bakgrunn av drift, for eksempel
ved å flytte overskudd/egenkapital til fond.
LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd side 4

193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
159
Ved en økning i driftstilskuddet er det mye som kan være aktuelt. Én ny stilling i sekretariat eller
AU er ting som har blitt diskutert flere ganger tidligere, og behovet for økt kapasitet er ikke blitt
mindre nødvendig med tiden. Én stor konferanse ekstra er den samme økonomiske størrelsen,
men av mindre sannsynlighet mulig å gjennomføre. Det er vår vurdering at det er nærmere aktuelt
å øke driftstilskuddet med én krone enn å senke det én krone.
Vi mener det er uheldig å endre driftstilskuddet ved årets behandling av spesielt disse poengene:
Kontinuitet og forutsigbarhet
Handlingsrom og fleksibilitet til å møte organisasjonens utvikling
At det ved å senke tilskuddet vil gå ut over det politiske tilbudet
INNSTILLING
Driftstilskuddet i NSO forblir uendret.
LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd side 5

160
LS3 06.09.08-12/13 Driftstilskudd vedlegg 1
1
VEDLEGG 1: BUDSJETTSKISSE
Forslag til
budsjett 2013 Budsjett 2014
Budsjett
m/ekstra dag
LM
R
e
Inntekter
1 Driftsstøtte -13 120 000 -12 710 000 -12 710 000 *Beregnet 205000 x kr 62 (hvis driftstilskudd reduseres med kr 1 per semester)
2 Statstilskudd -3 500 000 -3 500 000 -3 500 000
3 UHR -250 000 -250 000 -250 000
4 Andre inntekter - - -
5 Frifond -570 000 -570 000 -570 000
6 Arrangementsstøtte
Sum inntekter -17 440 000 -17 030 000 -17 030 000
Utgifter
7 Informasjonskostnader 565 000 585 000 585 000 * Økning intranett (kr 70.000). Kostnader for hele året i motsetning til 2013 hvor det kun er 2. halvår. Fjernet
kampanjer med kr 50.000 (forutsetter at dette skal tas fra fond som foreslått i årets budsjett)
8 Personalkostnader 7 820 000 7 890 000 7 890 000 *Normalt en økning etter lønnsoppgjør i staten
9 Kontordrift 1 721 500 2 572 000 2 572 000 * Økt husleie med kr 860.000/- kr 10.000 i endring kontorutstyr
10 Organisasjonskostnader 5 416 300 4 920 000 5 390 000 * Landsmøtet kuttet med en dag i 2014 og fjernet budsjett for PPK og KOG
11 Konferanser 2 135 000 2 135 000 2 135 000
12 Diverse kostnader 20 000 20 000 20 000
13 Ekstraordinære driftskostnader 85 000 - - * Husleie Storgata 19 fjernet
Sum utgifter 17 762 800 18 122 000 18 592 000
Driftsresultat 322 800 1 092 000 1 562 000
14 Finansinntekter og finanskostnader -325 000 -325 000 -325 000
Resultat før fond -2 200 767 000 1 237 000
Bruk av fond 400 000 400 000 * Estimert bruk av fond
2
Årsresultat -2 200 1 167 000 1 637 000
1 sider

Landsstyret Sakspapir
Møtedato 08.02.2013-10.02.2013
Ansvarlig Arbeidsutvalget
Saksnummer LS3 06.09.07-12/13
Gjelder Resolusjoner til landsmøtet
161
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Vedlegg til saken:
1. Valg 2013 – Et valg for høyere utdanning og forskning.
RESOLUSJONER TIL LANDSMØTET
FORMÅL
At landsstyret innstiller på at resolusjon om valg 2013 vedtas av landsmøtet.
SAKSPRESENTASJON
På landsstyremøte 2 2012/2013 ble det vedtatt at Norsk studentorganisasjon skulle vedta
resolusjoner på landsmøte 3. AU ønsker at LS innstiller et resolusjonsforslag om valget 2013 til
behandling på landsmøte.
VURDERING
Arbeidsutvalget mener stortingsvalget 2013 bør være en prioritert oppgave for arbeidsutvalget og
organisasjonen i året 2013/2014. Arbeidsutvalget har jobbet med å påvirke partiprogrammene og
vi ser det naturlig at arbeidet med selve valget fortsetter utover sommeren.
I resolusjonen har arbeidsutvalget valgt å sette fokus på at høyere utdanning er viktig i valget,
framfor å fokusere på enkelte tiltak. Landsstyret vedtok NSOs stortingsvalgprioriteringer på LS2
2011/2012.
Arbeidsutvalget har i resolusjonen prøvd å gi en statusrapport på høyere utdanning i Norge og
trukket frem enkelte saker som er spesielt aktuelle i år og som også kan relatere seg til NSOs krav
til stortingsvalget 2013. Vi håper med denne resolusjonen å understreke hvorfor høyere utdanning
og forskning er et viktig satsingsområde under valget 2013.
INNSTILLING
Resolusjonen om valg 2013 vedtas.
LS3 06.09.07-12/13 Resolusjoner til landsmøtet
1 sider

162
LS3 06.09.07-12/13 Resolusjoner til landsmøtet vedlegg 1
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
VEDLEGG 1: VALGET 2013 – ET VALG FOR HØYERE UTDANNING OG
FORSKNING
Det trengs et løft i norsk høyere utdanning, og derfor mener Norsk studentorganisasjon at debatten
om kunnskapsutvikling og kompetansebygging i Norge er den viktigste debatten frem mot valget i
2013.
NSO mener framtidens høyere utdanning må utformes med et prinsipp om lik rett til utdanning og
et mål om kvalitet i alle ledd. Gode rammevilkår til utdanningsinstitusjonene kombinert med en
mulighet for å studere på heltid er helt avgjørende for å lykkes med kunnskapspolitikken.
Regjeringen må i den neste perioden ta et større strategisk ansvar for høyere utdanning og
forskning. Det er stor enighet om at høyere utdanning og forskning er essensielt for å sikre
fremtidig velferd og verdiskaping, likevel har sektoren store utfordringer:
Til tross for de 1000 studentboligene som har blitt bygd årlig de siste årene, sto 15 000
studenter i kø for bolig ved studiestart 2012. En ytterligere satsing på studentboliger er helt
nødvendig for å sikre studentenes levekår.
Kvalitetsreformen ble innført i 2003 med ambisjon om økt kvalitet, økt internasjonalisering
og økt gjennomstrømning. I 2012, ni år etter kvalitetsreformen ble innført, ble det klart at
41% av de som startet på høyere utdanning i 2000 ikke hadde fullført en grad på ti år. NSO
etterlyser en helhetlig nasjonal satsing på kvalitet i høyere utdanning gjennom en
stortingsmelding, blant annet for å minke frafallet.
Norges fremtid skapes gjennom utdanning og forskning. Likevel er tilstanden til
bygningsmassen på høyere utdanningsinstitusjoner elendig. Man snakker om et etterslep
på flere titalls milliarder. Det er gledelig at stadig flere velger å ta høyere utdanning, men
uten en tilsvarende satsing på infrastruktur blir konsekvensen et utilfredsstillende
læringsmiljø.
Det er positivt at bevilgningene til forskning har økt de siste årene. Likevel ligger Norge
langt bak når det gjelder midler til FoU som andel av brutto nasjonalprodukt. Dersom Norge
skal nå målet om tre prosent til forskning av brutto nasjonalprodukt må både det offentlige
og næringslivet prioritere forskning i langt større grad.
Det er også mye positivt å si om norsk høyere utdanning. At Norge har klart å beholde
gratisprinsippet i høyere utdanning fører til sosial utjevning og økt internasjonalisering. Vi er også i
ferd med å bli en nasjon med en høyt utdannet befolkning.
Med oljeeventyret har Norge blitt et rikt land. Mens resten av Europa opplever den verste krisen
siden børskrakket på 30-tallet har velstanden aldri vært bedre i Norge. Dette gir Norge en unik
mulighet til å satse på forskning og høyere utdanning. NSO mener partiene aktivt må løfte og vise
ambisjoner, vilje og gjennomføringsevne for satsing på høyere utdanning og forskning frem mot
stortingsvalget.
1 sider