Kartlegging av verdifulle naturtypar i Rogaland 2012 - EcoFact
27.01.2015 • Views
Share Embed Flag

Kartlegging av verdifulle naturtypar i Rogaland 2012 - EcoFact

Kartlegging av verdifulle naturtypar i Rogaland 2012 - EcoFact

Kartlegging av verdifulle naturtypar i Rogaland 2012 - EcoFact

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
  • No tags were found...
ecofact.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

START NOW

Ecofact rapport 257<br />

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>verdifulle</strong> <strong>naturtypar</strong> i<br />

<strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong><br />

Rune Søyland, Knut Børge Strøm, Bjarne Oddane, Roy Mangersnes og Sten Svantesson<br />

www.ecofact.no<br />

ISSN: 1891-5450<br />

ISBN: 978-82-8262-255-4

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>verdifulle</strong> <strong>naturtypar</strong> i<br />

<strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong><br />

Ecofact rapport: 257<br />

www.ecofact.no

Referanse til rapporten: Søyland, R., Strøm, K.B., Oddane,B., Mangersnes, R. og<br />

Svantesson, S. 2013. <strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>verdifulle</strong> <strong>naturtypar</strong> i<br />

<strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong>. Ecofact rapport 257. 174 s.<br />

Nøkkelord: Kulturlandskap, edellauvskog, biologisk mangfald,<br />

raudlisteartar, Sandnes, Randaberg, Lund<br />

ISSN: 1891-5450<br />

ISBN: 978-82-8262-255-4<br />

Oppdragsgivar: Fylkesmannen i <strong>Rogaland</strong><br />

Prosjektleder hos Ecofact: Roy Mangersnes<br />

Samarbeidspartnarar:<br />

Prosjektmedarbeidarar:<br />

Kvalitetssikra <strong>av</strong>: Roy Mangersnes<br />

Forside: Haustingsskog med styva eik på Buli ved Kjellesvig i<br />

Lund kommune. Foto: Bjarne Oddane<br />

www.ecofact.no<br />

Ecofact Sørvest AS<br />

Ecofact Nord AS<br />

Postboks 560 Postboks 402<br />

4304 Sandnes 9254 TROMSØ

INNHOLD<br />

1 FORORD ............................................................................................................................... 1<br />

2 INNLEIING............................................................................................................................. 2<br />

3 METODE OG MATERIALE................................................................................................... 3<br />

4 ARTSFØREKOMSTAR......................................................................................................... 4<br />

5 RESULTAT.......................................................................................................................... 11<br />

6 FAKTAARK......................................................................................................................... 18<br />

6.1 RANDABERG KOMMUNE .................................................................................................. 18<br />

Lyngnes : Beite ............................................................................................................................ 18<br />

Hidlardammen.............................................................................................................................. 21<br />

Holen : Kystmyr............................................................................................................................ 23<br />

Ladbergsvika : Todneimshammaren ............................................................................................ 25<br />

Ladbergsvika : Krossnes .............................................................................................................. 27<br />

Todneim : Kolleberget .................................................................................................................. 29<br />

Svinaberget øst ............................................................................................................................ 31<br />

Vistnestangen fyrdammer ............................................................................................................ 33<br />

Vistnes ......................................................................................................................................... 35<br />

Vistnes; sørvest <strong>av</strong> Vistnestunet .................................................................................................. 38<br />

Breivik 40<br />

Breivik skogsdam ......................................................................................................................... 43<br />

Raustein naturbeitemark vest....................................................................................................... 45<br />

Rausteinskogen vest.................................................................................................................... 48<br />

Rausteinskogen aust.................................................................................................................... 50<br />

Vistestraen ................................................................................................................................... 53<br />

Vistevika sauebeite ...................................................................................................................... 55<br />

Vistevika sørøst............................................................................................................................ 57<br />

Varaheia øst................................................................................................................................. 60<br />

Håland myra................................................................................................................................. 63<br />

Bømyra vest ................................................................................................................................. 65<br />

Bømyra øst................................................................................................................................... 67<br />

Vistnes nord ................................................................................................................................. 69<br />

Tunge sør..................................................................................................................................... 71<br />

6.2 SANDNES KOMMUNE....................................................................................................... 73<br />

Ranglefjellet aust.......................................................................................................................... 73<br />

Skjørestad; Husafjellet nord ......................................................................................................... 75<br />

Dybingen; aust for Dybingen ........................................................................................................ 77<br />

Hasselskog Vatnelia..................................................................................................................... 80<br />

Vatnelia; eike- og bøkeskog ......................................................................................................... 83<br />

Hagemark Vatnelia....................................................................................................................... 86<br />

Dam Vatnelia................................................................................................................................ 88<br />

Sviland; aust for Vedafjellet.......................................................................................................... 90<br />

6.3 LUND KOMMUNE............................................................................................................. 93<br />

Kjellesvik : Buli ............................................................................................................................. 93<br />

Gjersdal : Urdal ............................................................................................................................ 96<br />

Gjersdal : Bekkekløft .................................................................................................................... 98

Djupedal ..................................................................................................................................... 100<br />

Lagestronda : naturbeitemark .................................................................................................... 103<br />

Lagestronda : Lauveng............................................................................................................... 105<br />

Skåland : Gammel eik på Brodet................................................................................................ 107<br />

Øvre Drivdal : Drivdalslia............................................................................................................ 110<br />

Surdalsåsen : Veretona-Bukketo................................................................................................ 112<br />

Kalveneset ................................................................................................................................. 114<br />

Surdalsåsen : Lunnan ................................................................................................................ 116<br />

Spødliknuten .............................................................................................................................. 118<br />

Rusknuten – Breili ...................................................................................................................... 120<br />

Breili : Store Husåsen................................................................................................................. 122<br />

Råhammaren ............................................................................................................................. 124<br />

Hosvheia : Sagåna..................................................................................................................... 127<br />

Hovsheia .................................................................................................................................... 129<br />

Hovsheia 2 ................................................................................................................................. 131<br />

Surdalsåsen : Veretona-Bukketo................................................................................................ 133<br />

Nedre Skårdal- nedre................................................................................................................. 135<br />

6.4 SOKNDAL KOMMUNE..................................................................................................... 138<br />

Såvatnet : Såli ............................................................................................................................ 138<br />

6.5 SOLA KOMMUNE ........................................................................................................... 140<br />

Einargården................................................................................................................................ 140<br />

Sømmevågen............................................................................................................................. 143<br />

Sømme : Den gamle husmorskolen ........................................................................................... 144<br />

6.6 SULDAL KOMMUNE ....................................................................................................... 146<br />

Bjergaelva : Edellauvskog .......................................................................................................... 146<br />

Bjergaelva : Fosse-eng .............................................................................................................. 148<br />

6.7 SAUDA KOMMUNE......................................................................................................... 150<br />

Mollaelva : Bekkekløft ................................................................................................................ 150<br />

Mollabekken : Bekkekløft ........................................................................................................... 152<br />

6.8 FORSAND KOMMUNE..................................................................................................... 154<br />

Håhellerdalen (Kystlynghei) ....................................................................................................... 154<br />

Longatjørnbekken (Bekkekløft) .................................................................................................. 156<br />

Songedal (Slåttemark)................................................................................................................ 158<br />

Grønakråtjørn............................................................................................................................. 160<br />

Songesand (Naturbeitemark) ..................................................................................................... 162<br />

Helmikstøl (Slåttemark) .............................................................................................................. 164<br />

6.9 HJELMELAND KOMMUNE ............................................................................................... 166<br />

Søre Børøyholmen; strandeng ................................................................................................... 166<br />

Heimre Børøyholmen; rikt strandberg ........................................................................................ 169<br />

6.10 STAVANGER KOMMUNE................................................................................................. 171<br />

Langøy Sør ................................................................................................................................ 171<br />

7 KILDER ............................................................................................................................. 173

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

1 FORORD<br />

Ecofact har utført kartlegging <strong>av</strong> <strong>verdifulle</strong> naturtypelokalitetar i kommunane Sandnes,<br />

Randaberg og Lund på oppdrag frå Fylkesmannen i <strong>Rogaland</strong>.<br />

Prosjektleiar for kartlegginga har vore Roy Mangersnes. Bjarne Oddane, Knut Børge<br />

Strøm og Rune Søyland frå Ecofact har utført det meste <strong>av</strong> kartleggingsarbeidet i felt,<br />

saman med Sten Svantesson. Sten Svantesson har også stått for identifisering <strong>av</strong><br />

krevjande kryptogamar.<br />

Kontaktperson ved Fylkesmannen i <strong>Rogaland</strong> har vært Audun Steinnes og John Inge<br />

Johnsen. Dei skal ha takk for oversendt materiale frå tilgrensande undersøkingar.<br />

Oppdragsgivar har også peikt ut prioriterte område som skulle kartleggas.<br />

Sandnes<br />

11. mars 2013<br />

Roy Mangersnes<br />

Side 1

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

2 INNLEIING<br />

Alle kommunar i Norge har gjennomført kartlegging <strong>av</strong> prioriterte <strong>naturtypar</strong>.<br />

Imidlertid har det skjedd mange arealbruksendringar dei siste tiåra og status på mange<br />

<strong>av</strong> dei tidligare registrert naturtypane er endra. I tillegg har mange <strong>av</strong> dei gamle<br />

registrerte naturtypane ikkje tilfredsstillande kvalitet i forhold til dei metodane og det<br />

omfanget som krevjas i dag (DN 2007a, 2007b). Fylkesmannen i <strong>Rogaland</strong> har de siste<br />

åra starta ein prosess med kvalitetsikring <strong>av</strong> gamle og registrering <strong>av</strong> nye <strong>naturtypar</strong> i<br />

<strong>Rogaland</strong>. I den forbinding har Ecofact fått i oppdrag å supplere naturtypedata og<br />

gjennomgå på nytt alle gamle <strong>naturtypar</strong> i Randaberg kommune og deler <strong>av</strong> Sandnes<br />

kommune. I tillegg ble områder spesielt knytta til skog (eikeskog) gjennomgått i Lund<br />

kommune.<br />

Hovudformålet med prosjektet er å gi Fylkesmannen, kommunane og andre<br />

arealforvaltarar eit godt naturfagleg grunnlag for den framtidige bruken <strong>av</strong> naturen i<br />

<strong>Rogaland</strong>, slik at ein betre kan ta omsyn til det biologiske mangfaldet i planarbeid.<br />

Side 2

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

3 METODE OG MATERIALE<br />

Fylkesmannen har plukka ut områder som har vært særleg aktuelle for kontroll og<br />

supplering i prosjektet. Dette har vært områder med stort utbyggingspress, områder der<br />

den eksisterande naturtypekartlegginga har vore svært mangelfull/dårleg (Sandenes og<br />

Randaberg kommune) og områder spesielt knytta til eik og eikeskog (Lund kommune).<br />

Det er også gjort enkelte registreringar utanfor desse <strong>av</strong>grensingane i forbindelse med<br />

transportetappar. I tillegg har me lagd til <strong>naturtypar</strong> registrert og beskrevet i samband<br />

med ulikt planarbeid i <strong>Rogaland</strong> de siste årene.<br />

Registreringsarbeid og rapportering (<strong>av</strong>grensing, beskrivelse og verdisetting) følgjer<br />

DN-handbok nr. 13, 2. utgåve (DN 2007). Vilt- og fiskekartlegging inngår ikkje i<br />

metodeopplegget, heller ikkje kartlegging <strong>av</strong> marine område. Likevel er kunnskap om<br />

fugl, pattedyr og anna <strong>av</strong> og til nemnt under lokalitetsbeskrivelsane. Det meste <strong>av</strong><br />

materiale er samla inn gjennom feltarbeid sommaren/hausten <strong>2012</strong>. Ein stor del <strong>av</strong><br />

områda som blei besøkt var frå før registrerte i Naturbase, men med ingen eller svært<br />

mangelfull beskrivelse. Artskart, geologisk kart, gamle vegetasjonskart (frå Lund) og<br />

informasjon frå lokale ressurspersonar ble brukt både til å finne nye områder og for å<br />

supplera beskrivelsane.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Dei enkelte naturtypelokalitetane er presentert som faktaark etter DN (2007).<br />

Lokalitetsnamn følgjer stort sett skrivemåten på M711-kart, eller på økonomisk kart.<br />

Bruk, tilstand og påverknad, samt skjøtsel og omsyn omtaler konkrete og potensielle<br />

framtidige truslar, men er på ingen måte uttømmande for kvar lokalitet. Opphør <strong>av</strong> beite<br />

og skjøtsel er ein trussel som gjelder fleirtalet <strong>av</strong> lokalitetane knytta til kulturlandskapet,<br />

og hogst og planting <strong>av</strong> kulturskog er framleis ein trussel for edellauvskogane.<br />

Strandsona er svært sårbare for ei rekke tekniske inngrep. Fysiske inngrep i ulike former<br />

vil også gjerne være ein trussel for dei fleste lokalitetane. Bilete frå dei aller fleste<br />

registrerte lokalitetane er lagt til den enkelte områdebeskrivelsen. I tillegg til rapporten<br />

blir områdebeskrivelsane levert oppdragsgivar i Access database.<br />

Kart<strong>av</strong>grensing<br />

Alle nummererte lokalitetar er blitt digitalisert ut frå manuskart teikna under feltarbeid.<br />

Avgrensingane er i all hovudsak gjort med stor presisjon, men enkelte større kompleks,<br />

spesielt skogområder, kan vere noko unøyaktig i deler <strong>av</strong> lokalitetane. Kartdata<br />

overleveras oppdragsgivar i shape-format. Alle data er i UTM, WGS 84, sone 32 N.<br />

Side 3

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

4 ARTSFØREKOMSTAR<br />

I dei kulturmarksbetinga områda i Sandnes og Randaberg blei det ikkje gjort funn <strong>av</strong><br />

raudlistearter i denne undersøkinga. Det er mange faktorar som spelar inn her. I et<br />

modernisert landskap der områda er som små lommar imellom infrastruktur og dyrka<br />

jordbruksareal er potensialet for raudlistearter lite. Desse «restområda» er ofte også i<br />

større eller mindre grad negativt påverka <strong>av</strong> områda rundt. Det blei heller ikkje føretatt<br />

målretta søk etter raudlistearta (beitemarksopp) i desse kommunane. Fleire <strong>av</strong> dei rike<br />

og gamle edellauvskogsliene i Lund kommune kunne vise til eit mykje større<br />

artsmangfald og førekomst <strong>av</strong> raudlisteartar. Dei bratte og stadvis uframkommelege<br />

skogsliene har blitt beskytta frå større inngrep, noko som har gjort at skogen har fått<br />

utvikle seg positivt. Kontinuitet i død ved og tresjikt er viktig for arts samansetninga.<br />

Mange <strong>av</strong> lokalitetane i Lund blei godt gjennomsøkt og eit tosifra antall raudlisteartar<br />

blei funnet.<br />

Tabell 1. Artsliste over raudlisteartar, enkelte indikatorarter og svartlistearter registrert under<br />

feltarbeidet. Alle funna er lagt inn i Artskart.<br />

Norsk namn<br />

Vitskapeleg namn<br />

Raudliste /<br />

svartlistestatus<br />

Kommune<br />

Stad<br />

Oransjekantarell Cantharellus friesii EN Lund Råhammaren<br />

Bleik kraterl<strong>av</strong> Gyalecta flotowii VU Lund Rusknuten<br />

Bleik kraterl<strong>av</strong> Gyalecta flotowii VU Lund Rusknuten<br />

Bleik kraterl<strong>av</strong> Gyalecta flotowii VU Lund Rusknuten<br />

Bleik kraterl<strong>av</strong> Gyalecta flotowii VU Lund Kjellesli, Buli<br />

Gyalecta truncigena VU Lund Kalveneset<br />

Skoddel<strong>av</strong> Menegazzia terebrata VU Lund Urdal<br />

Skoddel<strong>av</strong> Menegazzia terebrata VU Lund Urdal<br />

Pachyphiale carneola VU Lund Kalveneset<br />

Kastanjel<strong>av</strong> Pannaria sampaiana VU Lund Rusknuten<br />

Liten praktkrinsl<strong>av</strong> Parmotrema chinense VU Lund Råhammaren<br />

Barlind Taxus baccata VU Lund Hovsheia S.<br />

Barlind Taxus baccata VU Lund Hovsheia S.<br />

Barlind Taxus baccata VU Lund Hovsheia S.<br />

Thelopsis rubella VU Lund Kalveneset<br />

Honningkvitkjuke Antrodia mellita NT Lund Hovsheia S.<br />

Furuskjell Cladonia parasitica NT Lund Brodet<br />

Furuskjell Cladonia parasitica NT Lund Hovsheia S.<br />

Furuskjell Cladonia parasitica NT Lund Kalveneset<br />

Eikel<strong>av</strong> Fl<strong>av</strong>oparmelia caperata NT Lund Råhammaren<br />

Eikel<strong>av</strong> Fl<strong>av</strong>oparmelia cf caperata NT Sandnes Skjørestad<br />

Ask Fraxinus excelsior NT Randaberg Varaheia øst<br />

Svart tvillingbeger Holwaya mucida NT Lund Surdalsåsen<br />

Side 4

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Norsk namn<br />

Vitskapeleg namn<br />

Raudliste /<br />

svartlistestatus<br />

Kommune<br />

Stad<br />

Svart tvillingbeger Holwaya mucida NT Lund Rusknuten<br />

Svart tvillingbeger Holwaya mucida NT Lund Rusknuten<br />

Svart tvillingbeger Holwaya mucida NT Lund Urdal<br />

Svart tvillingbeger Holwaya mucida NT Lund Urdal<br />

Svart tvillingbeger Holwaya mucida NT Lund Urdal<br />

Svart tvillingbeger Holwaya mucida NT Lund Urdal<br />

Svart tvillingbeger Holwaya mucida NT Lund Rompen<br />

Svart tvillingbeger Holwaya mucida NT Lund Søraust <strong>av</strong> Rusdalsvatnet<br />

Macrotyphula fistulosa contorta Lund Urdal<br />

Ryemose Antitrichia curtipendula LC Lund Brodet<br />

Ryemose Antitrichia curtipendula LC Lund Hovsheia S.<br />

Ryemose Antitrichia curtipendula LC Lund Surdalsåsen<br />

Ryemose Antitrichia curtipendula LC Lund Rusknuten<br />

Ryemose Antitrichia curtipendula LC Lund Urdal<br />

Ryemose Antitrichia curtipendula LC Lund Råhammaren<br />

Vinflekkl<strong>av</strong> Arthonia vinosa LC Lund Surdalsåsen<br />

Vinflekkl<strong>av</strong> Arthonia vinosa LC Lund Råhammaren<br />

Begerfingersopp Artomyces pyxidatus LC Lund Rusknuten<br />

Beisk røyrsopp Boletus calopus LC Lund Hovsheia S.<br />

Rødhodenål Calicium salicinum LC Lund Kjellesli, Buli<br />

Lærløper Carabus coriaceus LC Lund Råhammaren<br />

Skjellglye Collema flaccidum LC Lund Surdalsåsen<br />

Skjellglye Collema flaccidum LC Lund Surdalsåsen<br />

Skjellglye Collema flaccidum LC Lund Rusknuten<br />

Skjellglye Collema flaccidum LC Lund Råhammaren<br />

Stiftglye Collema subflaccidum LC Lund Urdal<br />

Stiftglye Collema subflaccidum LC Lund Kjellesli, Buli<br />

Krokodillemoseslekta Conocephalum LC Lund Rusknuten<br />

Krokodillemoseslekta Conocephalum LC Lund Råhammaren<br />

Vanlig blåfiltl<strong>av</strong> Degelia plumbea LC Lund Surdalsåsen<br />

Breiflangre Epipactis helleborine LC Lund Søraust <strong>av</strong> Rusdalsvatnet<br />

Glansmose Homalia trichomanoides LC Lund Rusknuten<br />

Glansmose Homalia trichomanoides LC Lund Rusknuten<br />

Beltebrunpigg Hydnellum concrescens 1 LC Lund Surdalsåsen<br />

Rustbrunpigg Hydnellum ferrugineum 2 LC Lund Urdal<br />

Kjeglevokssopp Hygrocybe conica LC Lund Surdalsåsen<br />

Seig vokssopp Hygrocybe laeta LC Lund Surdalsåsen<br />

Engvokssopp Hygrocybe pratensis LC Lund Rusknuten<br />

Grå buktkrinsl<strong>av</strong> Hypotrachyna cf laevigata LC Sandnes Øst for Dybingen<br />

Orel<strong>av</strong> Hypotrachyna revoluta LC Sandnes Øst for Dybingen<br />

Orel<strong>av</strong> Hypotrachyna revoluta LC Sandnes Vatnelia<br />

Mandelriske Lactarius volemus LC Lund Hovsheia S.<br />

Svovelkjuke Laetiporus sulphureus LC Lund Brodet<br />

Side 5

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Norsk namn<br />

Vitskapeleg namn<br />

Raudliste /<br />

svartlistestatus<br />

Kommune<br />

Stad<br />

Svovelkjuke Laetiporus sulphureus LC Lund Kalveneset<br />

Flishinnel<strong>av</strong> Leptogium lichenoides LC Lund Surdalsåsen<br />

Flishinnel<strong>av</strong> Leptogium lichenoides LC Lund Rusknuten<br />

Flishinnel<strong>av</strong> Leptogium lichenoides LC Lund Urdal<br />

Flishinnel<strong>av</strong> Leptogium lichenoides LC Lund Urdal<br />

Buskhinnel<strong>av</strong> Leptogium teretiusculum LC Lund Rusknuten<br />

Kystnever Lobaria virens LC Lund Surdalsåsen<br />

Kystnever Lobaria virens LC Lund Rusknuten<br />

Kystnever Lobaria virens LC Lund Urdal<br />

Kystnever Lobaria virens LC Lund Kjellesli, Buli<br />

Kystmose Loeskeobryum brevirostre LC Lund Råhammaren<br />

Raud muslingmose Mylia taylorii LC Lund Rusknuten<br />

Flatfellmose Neckera complanata LC Lund Surdalsåsen<br />

Flatfellmose Neckera complanata LC Lund Rusknuten<br />

Flatfellmose Neckera complanata LC Lund Rusknuten<br />

Flatfellmose Neckera complanata LC Lund Kjellesli, Buli<br />

Krusfellmose Neckera crispa LC Lund Rusknuten<br />

Krusfellmose Neckera crispa LC Lund Rusknuten<br />

Krusfellmose Neckera crispa LC Lund Rusknuten<br />

Krusfellmose Neckera crispa LC Lund Urdal<br />

Krusfellmose Neckera crispa LC Lund Urdal<br />

Kystvrenge Nephroma laevigata LC Lund Surdalsåsen<br />

Kystvrenge Nephroma laevigata LC Lund Råhammaren<br />

Muslingl<strong>av</strong> Normandina pulchella LC Lund Hovsheia S.<br />

Muslingl<strong>av</strong> Normandina pulchella LC Lund Hovsheia S.<br />

Muslingl<strong>av</strong> Normandina pulchella LC Lund Hovsheia S.<br />

Muslingl<strong>av</strong> Normandina pulchella LC Lund Surdalsåsen<br />

Muslingl<strong>av</strong> Normandina pulchella LC Lund Rusknuten<br />

Muslingl<strong>av</strong> Normandina pulchella LC Lund Rusknuten<br />

Muslingl<strong>av</strong> Normandina pulchella LC Lund Råhammaren<br />

Muslingl<strong>av</strong> Normandina pulchella LC Lund Kjellesli, Buli<br />

Grynfiltl<strong>av</strong> Pannaria conoplea LC Lund Surdalsåsen<br />

Grynfiltl<strong>av</strong> Pannaria conoplea LC Lund Surdalsåsen<br />

Grynfiltl<strong>av</strong> Pannaria conoplea LC Lund Rusknuten<br />

Grynfiltl<strong>av</strong> Pannaria conoplea LC Lund Rusknuten<br />

Grynfiltl<strong>av</strong> Pannaria conoplea LC Lund Kjellesli, Buli<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Hovsheia S.<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Hovsheia S.<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Hovsheia S.<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Surdalsåsen<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Surdalsåsen<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Rusknuten<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Rusknuten<br />

Side 6

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Norsk namn<br />

Vitskapeleg namn<br />

Raudliste /<br />

svartlistestatus<br />

Kommune<br />

Stad<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Rusknuten<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Urdal<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Råhammaren<br />

Stiftfiltl<strong>av</strong> Parmeliella triptophylla LC Lund Kjellesli, Buli<br />

Kystårenever Peltigera collina LC Lund Rusknuten<br />

Kystårenever Peltigera collina LC Lund Rusknuten<br />

Rustkjuke Phellinus ferruginosus LC Lund Rusknuten<br />

Valkkjuke Phellinus laevigatus LC Lund Hovsheia S.<br />

Stor ospeildkjuke Phellinus populicola LC Lund Hovsheia S.<br />

Stor ospeildkjuke Phellinus populicola LC Lund Råhammaren<br />

Gran Picea abies LC Lund Kalveneset<br />

Gran Picea abies LC Lund Surdalsåsen<br />

Gran Picea abies LC Lund Rusknuten<br />

Gran Picea abies LC Lund Rusknuten<br />

Gran Picea abies LC Lund Urdal<br />

Gran Picea abies LC Lund Råhammaren<br />

Vifterynkesopp Plicatura crispa LC Lund Råhammaren<br />

Galleteppemose Porella arboris-vitae LC Lund Surdalsåsen<br />

Galleteppemose Porella arboris-vitae LC Lund Rusknuten<br />

Rank korallsopp Ramaria stricta LC Lund Surdalsåsen<br />

Rund porel<strong>av</strong> Sticta fuliginosa LC Lund Surdalsåsen<br />

Buktporel<strong>av</strong> Sticta sylvatica LC Lund Surdalsåsen<br />

Buktporel<strong>av</strong> Sticta sylvatica LC Lund Rusknuten<br />

Hulrørsopp Suillus c<strong>av</strong>ipes LC Lund Hovsheia S.<br />

Thelephora anthocephala 3 LC Lund Hovsheia S.<br />

Vanlig rurl<strong>av</strong> Thelotrema lepadinum LC Lund Rusknuten<br />

Vanlig rurl<strong>av</strong> Thelotrema lepadinum LC Lund Rusknuten<br />

Platanlønn Acer pseudoplatanus SE Lund Rusknuten<br />

Platanlønn Acer pseudoplatanus SE Lund Rusknuten<br />

Platanlønn Acer pseudoplatanus SE Randaberg Nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet<br />

Platanlønn Acer pseudoplatanus SE Randaberg Varaheia øst<br />

Platanlønn Acer pseudoplatanus SE Randaberg Varaheia øst<br />

Platanlønn Acer pseudoplatanus SE Randaberg Vistevika<br />

Platanlønn Acer pseudoplatanus SE Randaberg Breivik<br />

Platanlønn Acer pseudoplatanus SE Randaberg Svinaberget sørvest<br />

Platanlønn Acer pseudoplatanus SE Randaberg Svinaberget sørvest<br />

Platanlønn Acer pseudoplatanus SE Sandnes Øst for Dybingen<br />

Berberis Berberis SE Lund Kalveneset<br />

Berberis Berberis SE Lund Råhammaren<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Lund Råhammaren<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Varaheia øst<br />

Side 7

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Norsk namn<br />

Vitskapeleg namn<br />

Raudliste /<br />

svartlistestatus<br />

Kommune<br />

Stad<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Varaheia øst<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Varaheia øst<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Vistevika<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Vistevika sørøst<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Rausteinskogen<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Rausteinskogen<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Breivik<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Randaberg Vistnestangen<br />

Mispel ubestemt Cotoneaster SE Sandnes Øst for Dybingen<br />

Bulkemispel Cotoneaster bullatus SE Randaberg Nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet<br />

Bulkemispel Cotoneaster bullatus SE Randaberg Nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet<br />

Bulkemispel Cotoneaster bullatus SE Randaberg Raustein naturbeite vest<br />

Parkslirekne Fallopia japonica SE Randaberg Vistestraen<br />

Sitkagran Picea sitchensis SE Lund Råhammaren<br />

Sitkagran Picea sitchensis SE Randaberg Vistevika<br />

Sitkagran Picea sitchensis SE Sandnes Aust for Vedafjellet<br />

Sitkagran Picea sitchensis SE Sandnes Aust for Vedafjellet<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistevika<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistevika<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistevika<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistevika<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistevika<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistevika<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistevika sørøst<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistevika sørøst<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistevika sauebeite<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistestraen<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistestraen<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Rausteinveien øst<br />

Rynkerose Rosa rugosa SE Randaberg Vistnestangen<br />

Armenbjørnebær Rubus cf armeniacus HI Randaberg Breivik<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Lund Kalveneset<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Varaheia øst<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Varaheia øst<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Raustein naturbeite vest<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Rausteinveien øst<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Rausteinveien øst<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget sørvest<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget sørvest<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget sørvest<br />

Side 8

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Norsk namn<br />

Vitskapeleg namn<br />

Raudliste /<br />

svartlistestatus<br />

Kommune<br />

Stad<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget sørvest<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget vest<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget vest<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget vest<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget vest<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget vest<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget vest<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget øst<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Randaberg Svinaberget øst<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Sviland<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Sviland<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Skjørestad<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Skjørestad<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Skjørestad<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Skjørestad<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Skjørestad<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Skjørestad<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Vatnelia<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Vatnelia<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Vatnelia<br />

Raudhyll Sambucus racemosa HI Sandnes Vatnelia<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Varaheia øst<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Varaheia øst<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Rausteinskogen<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Rausteinskogen<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Rausteinskogen<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Raustein naturbeite vest<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Breivik<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Breivik<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Breivik<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Rausteinveien vest<br />

Svarthyll Sambucus nigra LO Randaberg Vistnestangen<br />

1) Hydnellum ferrugineum: Funnet stemmer dårleg med nåverande arts<strong>av</strong>grensning; skal ikkje finnas i<br />

edelløvskog. Sjekkas vidare<br />

2)<br />

Hydnellum concrescens: Funnet stemmer dårleg med nåverande arts<strong>av</strong>grensning; sporemåling<br />

tilseier at dette bør vere H. concrescens men den skal bare vekse i barskog. Går ein etter treslag blir det<br />

H scrobiculatum. Sjekkas vidare.<br />

3) Thelephora anthocephala: Funnet må ifølge aktuelle nøklar (f.eks. Ryman & Holmåsen) plasseras<br />

som T. anthocephala men stemmer eigentleg dårlig med nåvarende arts<strong>av</strong>grensning. Sjekkas vidare.<br />

Side 9

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 1. Eikel<strong>av</strong> (NT) frå Råhammaren. Foto:<br />

Knut Børge Strøm<br />

Figur 2. Liten praktkrinsl<strong>av</strong> (VU) frå<br />

Råhammaren. Foto: Knut Børge Strøm<br />

Figur 3. Oransjekantarell (EN) frå<br />

Råhammaren. Fyrste funn i <strong>Rogaland</strong>. Foto:<br />

Knut Børge Strøm<br />

Figur 4. Svart tvillingberger (NT) frå Lunnan.<br />

Stadvis var arten vanleg og vitnar om<br />

kontinuitet i død lindeved Foto: Rune Søyland<br />

Figur 5. Furuskjell (NT) på eit gammal tuntre<br />

<strong>av</strong> eik på Brodet i Lund kommune. Foto: Bjarne<br />

Oddane<br />

Figur 6. Skoddel<strong>av</strong> (VU) frå en bekkekløft i øvre<br />

del <strong>av</strong> Urdal i Lund kommune. Foto: Bjarne<br />

Oddane<br />

Side 10

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

5 RESULTAT<br />

Randaberg<br />

Alle dei 51 lokalitetane som frå før var registrert i Naturbase (utanfor verneområda)<br />

blei undersøkt gjennom feltarbeid. Av desse 51 lokalitetane utgjekk heile 28<br />

naturtypelokalitetar (55 %) <strong>av</strong> ulik årsak. Vanlegast årsak var oppgjødsling og<br />

gjenngroing og at lokaliteten ikkje hadde dei kvalitetane som trengtes for å kunne<br />

kvalifisera til naturtype etter DN-handbok 13.2. Av dei 23 igjenverande lokalitetane<br />

måtte arealet justerast ned på 11 lokalitetar. Det ble bare registrert ein ny<br />

naturtypelokalitet, littoralbasseng (I06) som beskrivast etter DN-handbok 19. Av dei<br />

registrerte naturtypane er ingen verdisette til A-områder (svært viktige), 22 er<br />

verdisette til B-områder (viktige) og 2 til C-områder (lokalt viktige). Store deler, 65 %,<br />

<strong>av</strong> dei gjennverande naturtypane er i hovudkategorien kulturlandskap (D). Det må til<br />

slutt leggas til at nokre <strong>av</strong> naturtypane som har utgått er fine restområder i ein presset<br />

region, sjølv om dei ikkje tilfredsstiller kr<strong>av</strong>a som naturtype.<br />

Figur 7. Kartutsnitt <strong>av</strong> over nordre del <strong>av</strong> Randaberg kommune. Grøne <strong>av</strong>grensingar indikerer intakte<br />

<strong>naturtypar</strong> medan røde <strong>av</strong>grensingar indikerer gamle <strong>naturtypar</strong> som ikkje lengre tilfredsstiller kr<strong>av</strong>a<br />

til å stå som naturtype etter DN-handbok 13.<br />

Side 11

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 8. Kartutsnitt <strong>av</strong> over søndre del <strong>av</strong> Randaberg kommune. Grøne <strong>av</strong>grensingar indikerer intakte<br />

<strong>naturtypar</strong> medan røde <strong>av</strong>grensingar indikerer gamle <strong>naturtypar</strong> som ikkje lengre tilfredsstiller kr<strong>av</strong>a<br />

til å stå som naturtype etter DN-handbok 13.<br />

Tabell 2. Status på naturtypane i Randaberg kommune som ligger i Naturbase (pr.1. mars 2013). I<br />

tillegg er ein ny lokalitet oppført.<br />

ID Namn Hovudnaturtype Naturtype Status/Endringar Verdi<br />

BN00016578 Lyngnes : Beite Kulturlandskap Naturbeitemark (D04)<br />

Ny beskrivelse, nytt lokalitetsnamn og reduksjon<br />

<strong>av</strong> areal<br />

BN00016576 Sauebeite Håland-vest Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Utgår. Gjødsla samt mykje skog (sitkagran) -<br />

BN00016614 Harestad friområde Kulturlandskap Kystlynghei (D07)<br />

BN00016583 Odda nord Kulturlandskap Kystlynghei (D07)<br />

Utgår. For det meste skog. Bare små fragment<br />

igjen <strong>av</strong> kystlynghei på grunnlendt mark.<br />

Utgår. Det meste består <strong>av</strong> ung skog <strong>av</strong> bjørk,<br />

rogn og furu. Opent mark med mykje berg i eit<br />

parti.<br />

BN00016566 Hidlardammen Ferskvann/våtmark Dam (E07) Ny beskrivelse B<br />

BN00016627 Harestad friområde øst Kulturlandskap Naturbeitemark (D04)<br />

BN00016556 Holen : Kystmyr Myr og kjelde Kystmyr (D08)<br />

BN00016589 Todneivarden Kulturlandskap Kystlynghei (D07)<br />

Utgår. Gjødsla og ikkje i bruk. Englodnegras,<br />

myrtistel og engsyre<br />

Ny beskrivelse, nytt lokalitetsnamn og reduksjon<br />

<strong>av</strong> areal<br />

Utgår. Tilvekst med buskfuru og noe sitka.<br />

Røsslyng på parti med naturleg grunnlendt mark.<br />

BN00016629 Todneienga Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Utgår. Kraftig beita <strong>av</strong> storfe. Gjødselsprega. -<br />

BN00016570 Ladbergvika hyttedam Ferskvann/våtmark Dam (E07) Utgår. Rensepark for jordbruks<strong>av</strong>renning. -<br />

BN00016585<br />

Ladbergsvika :<br />

Todneimshammaren<br />

Kulturlandskap<br />

Småbiotoper (D11)<br />

BN00016584 Ladbergvika : Krossnes Kulturlandskap Småbiotoper (D11)<br />

BN00016628 Todneim : Kolleberget Kulturlandskap Småbiotoper (D11)<br />

BN00016574 Båtvika - neset i vest Skog<br />

Rik edelløvskog<br />

(F01)<br />

Ny beskrivelse, nytt lokalitetsnamn og reduksjon<br />

<strong>av</strong> areal<br />

Ny beskrivelse, nytt lokalitetsnamn og endring <strong>av</strong><br />

areal<br />

Ny beskrivelse, nytt lokalitetsnamn og endring <strong>av</strong><br />

areal<br />

Utgår. Tilfredsstiller ikkje kr<strong>av</strong>a til naturtype.<br />

Likevell eit fint område.<br />

BN00016558 Bømyra øst Myr og kjelde Kystmyr (D08) Ny beskrivelse B<br />

BN00015559 Bømyra vest Myr og kjelde Kystmyr (D08) Ny beskrivelse og reduksjon <strong>av</strong> areal B<br />

BN00016560 Vistnes nord Kulturlandskap Småbiotoper (D11) Ny beskrivelse og reduksjon <strong>av</strong> areal C<br />

BN00016555 Håland myra Myr og kjelde Kystmyr (D08) Ny beskrivelse og reduksjon <strong>av</strong> areal B<br />

BN00016609 Tunge sør Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Ny beskrivelse og reduksjon <strong>av</strong> areal B<br />

BN00016575 Grødemhammeren Skog<br />

BN00016577<br />

Hesdtebeite :<br />

Hålandsvatnet<br />

Rik edelløvskog<br />

(F01)<br />

Utgår. Består for det meste <strong>av</strong> fattig feltsjikt og for<br />

ung skog til å kvalifisere til gammal fattig<br />

edellauvskog (F02)<br />

Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Utgår. Gjødsla samt hardt beitet <strong>av</strong> hest -<br />

BN00016580 Kålhaugen Kulturlandskap Naturbeitemark (D04)<br />

Utgår. Kraftig beitet <strong>av</strong> storfe, og framstår hardt<br />

gjødselspåvirket.<br />

B<br />

-<br />

-<br />

-<br />

B<br />

-<br />

B<br />

B<br />

B<br />

-<br />

-<br />

-<br />

Side 12

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

ID Namn Hovudnaturtype Naturtype Status/Endringar Verdi<br />

BN00016600 Ytre Bø sør Kulturlandskap Naturbeitemark (D04)<br />

Utgår. Preget <strong>av</strong> gjødsling og gjengroing.<br />

Engsyre, bjørnebær og einer.<br />

BN00016635 Randaberget sør-vest Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Utgår. Gjødsla -<br />

BN00016601 Randaberget vest Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Utgår. Gjødsla -<br />

BN00016630 Tungetoppen sør Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Utgår. Gjødsla -<br />

BN00016587 Mekj<strong>av</strong>ik hagen Kulturlandskap<br />

Store gamle trær<br />

(D12)<br />

Utgår. Naturtypen består <strong>av</strong> fremmedarten<br />

platanlønn (SE) og fremstår ikkje interessant i<br />

henhold til kryptogamar.<br />

BN00016586 Todneipia nord Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Utgår.Gjødslet -<br />

BN00016589 Todneivarden Kulturlandskap Kystlynghei (D07)<br />

Utgår. Gjengrodd <strong>av</strong> buskfuru. Dei gjenståande<br />

opne områda består for det meste <strong>av</strong> berg i dagen<br />

og grunnlendt mark.<br />

BN00016598 Svinaberget øst Kulturlandskap Småbiotoper (D11) Endra naturtype, beskrivelse og <strong>av</strong>grensing B<br />

BN00016633 Svinabergskogen Kulturlandskap Beiteskog (D06)<br />

BN00016634 Svinaberget vest Kulturlandskap Naturbeitemark (D04)<br />

BN00016599 Svinaberget sørvest Kulturlandskap Naturbeitemark (D04)<br />

BN00016569 Vistnestangen fyrdammer Marin<br />

Litoralbassenger<br />

(I06)<br />

BN00016568 Vistnes bergdam Ferskvann/våtmark Dam (E09)<br />

Utgår. Blir beita men ingen teikn til kontinuitet i<br />

beiting, og skogen er i hovudsak furu og<br />

granskog.<br />

Utgår. Beita med storfe og har ein fin struktur,<br />

men er gjødselpåverka truleg med både direkte<br />

gjødsling og indirekte ved hardt beitetrykk.<br />

Utgår. Deler er gjødselpåvirka medan andre delar<br />

ligg brakk og er i gjengroingsfase. Har<br />

restaureringspotensial.<br />

Endra frå dam til littoralbasseng. Ny skildring og<br />

<strong>av</strong>grensing.<br />

Utgår. Dam i gjengroing som er teken med i<br />

kystlyngheilokalitet, BN00016642<br />

BN00016642 Vistnes Kulturlandskap Kystlynghei (D07) Ny beskrivelse og endra <strong>av</strong>grensing B<br />

BN00016567 Breivik skogsdam Ferskvann/våtmark Dam (E09) Ny beskrivelse og endra <strong>av</strong>grensing B<br />

BN00016632 Breivik Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Ny beskrivelse og endra <strong>av</strong>grensing B<br />

BN00016595 Raustein naturbeite vest Kulturlandskap Småbiotoper (D11)<br />

Endra frå naturbeitemark til småbiotop, mest<br />

restar <strong>av</strong> kystlynghei. Ny beskrivelse og<br />

<strong>av</strong>grensing.<br />

BN00016597 Rausteinveien vest Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Utgår. Gjødselpåvirka -<br />

BN00016596 Rausteinveien øst Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Utgår. Gjødselpåvirka -<br />

BN00016626 Rausteinskogen vest Kulturlandskap Beiteskog (D06)<br />

BN00016613 Rausteinskogen øst Kulturlandskap Beiteskog (D06)<br />

Endra frå rik edellauvskog til beiteskog. Noko<br />

usikker naturtype. Endra beskrivelse og<br />

<strong>av</strong>grensing.<br />

Endra frå rik edellauvskog til beiteskog. Noko<br />

usikker naturtype. Endra beskrivelse og<br />

<strong>av</strong>grensing.<br />

BN00016594 Vistevika hestebeite vest Kulturlandskap Naturbeitemark (D04) Utgår. Oppdyrket -<br />

BN00016562 Vistestraen H<strong>av</strong>strand Sandstrand (G04) Ny beskrivelse og <strong>av</strong>grensing. B<br />

BN00016593 Vistevika sauebeite Kulturlandskap Slåttemark (D01)<br />

Ny beskrivelse og <strong>av</strong>grensing. Endra frå<br />

naturbeitemark<br />

BN00016592 Vistevika h<strong>av</strong>n sør Kulturlandskap Kystlynghei (D07) Utgår. Preget <strong>av</strong> gjengroing med buskfuru. -<br />

BN00016591 Vistevika sørøst Kulturlandskap Småbiotoper (D11)<br />

BN00016581 Varaheia øst Kulturlandskap Hagemark (D05)<br />

BN00016579 Kuvomma storfebeite Kulturlandskap Beiteskog(D06)<br />

BN00016573 Ørnaberget Skog<br />

Efac50<br />

Vistnes; sørvest <strong>av</strong><br />

Vistnestunet<br />

Marin<br />

Rik edellauvskog<br />

(F01)<br />

Litoralbassenger<br />

(I06)<br />

Endra frå kystlynghei til småbiotop. Ny<br />

beskrivelse og <strong>av</strong>grensing.<br />

Endra frå naturbeitemark til hagemark. Ny<br />

beskrivelse og <strong>av</strong>grensing.<br />

Utgår. Dominert <strong>av</strong> planteskog <strong>av</strong> gran og furu, og<br />

utan teikn på lang kontinuitet i beite.<br />

Utgår. Blandingsskog med mange fremmande<br />

arter. Området bør vurderas som yngleområde for<br />

sporvefugl.<br />

Ny lokalitet.<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

-<br />

B<br />

-<br />

B<br />

B<br />

B<br />

C<br />

B<br />

B<br />

-<br />

-<br />

B<br />

Side 13

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Sandnes aust<br />

I Sandnes aust blei det utelukka leita etter nye <strong>naturtypar</strong> og ingen <strong>naturtypar</strong> som alt<br />

var registrert i naturbase blei undersøkt. Til saman blei det registrert 8 nye<br />

naturtypelokalitetar. Nokre <strong>av</strong> desse ble registrert under anna planarbeid, men<br />

innlemma i denne rapporten da dei ikkje er lagd inn i naturbase. Av dei registrerte<br />

naturtypane blei 2 sett til A-områder (svært viktige), 4 til B-områder (viktige) og 2 til<br />

C-områder (lokalt viktige).<br />

Figur 9. Nye <strong>naturtypar</strong> registrert i Sandnes aust.<br />

Tabell 3. Nye <strong>naturtypar</strong> registrert i Sandnes aust.<br />

ID Namn Hovudnaturtype Naturtype Status/Endringar Verdi<br />

Efac051 Ranglefjellet aust Myr og kjelde (A) Kystmyr A08 Ny lokalitet C<br />

Efac052<br />

Efac053<br />

Skjørestad; Husafjellet<br />

nord<br />

Dybingen; aust for<br />

Dybingen<br />

Kulturlandskap Hagemark D05 Ny lokalitet B<br />

Skog<br />

Efac054 Hasselskog Vatnelia Skog<br />

Efac055<br />

Vatnelia; eike- og<br />

bøkeskog<br />

Skog<br />

Gammal fattig<br />

edellauvskog F02 40 %,<br />

gammal lauvskog F07<br />

40 %<br />

Rik edellauvskog F01,<br />

Rik sumpskog F06<br />

Gammal fattig<br />

edellauvskog F02<br />

Ny lokalitet<br />

Ny lokalitet<br />

Ny lokalitet<br />

Efac056 Hagemark Vatnelia Kulturlandskap Hagemark D05 Ny lokalitet B<br />

Efac057<br />

Efac058<br />

Dam Vatnelia<br />

Sviland; aust for<br />

Vedafjellet<br />

Ferskvann/våtmar<br />

k<br />

Dam E09 Ny lokalitet B<br />

Kulturlandskap Kystlynghei (D07) Ny lokalitet C<br />

A<br />

A<br />

B<br />

Side 14

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lund<br />

I Lund ble det lagt hovudvekt på å kvalitetssikra <strong>naturtypar</strong> knytta til skog men noen<br />

<strong>naturtypar</strong> knytta til kulturlandskapet blei også undersøkt. I hovudsak var det<br />

lokaliteter som alt var <strong>av</strong>grensa i Naturbase (men med mangelfull beskrivelse og<br />

unøyaktige <strong>av</strong>grensingar) som blei undersøkt, men også nokre nye lokalitetar blei<br />

undersøkt og <strong>av</strong>grensa. Fleire <strong>av</strong> lokalitetane blei splitta opp i mindre lokalitetar og<br />

gitt ny id og nye namn. Av dei registrerte naturtypane blei 6 sett til A-områder (svært<br />

viktige), 7 til B-områder (viktige) og 5 til C-områder (lokalt viktige).<br />

Figur 10. Kartutsnitt over området Hovsvatnet – Rusdalsvatnet i Lund kommune. Grøne <strong>av</strong>grensingar<br />

indikerer intakte <strong>naturtypar</strong> medan røde <strong>av</strong>grensingar indikerer gamle <strong>naturtypar</strong> som ikkje lengre<br />

tilfredsstiller kr<strong>av</strong>a til å stå som naturtype etter DN-handbok 13.<br />

Figur 11. Kartutsnitt over nordre del <strong>av</strong> Lundevatnet i Lund kommune. Grøne <strong>av</strong>grensingar indikerer<br />

intakte <strong>naturtypar</strong> medan røde <strong>av</strong>grensingar indikerer gamle <strong>naturtypar</strong> som ikkje lengre tilfredsstiller<br />

kr<strong>av</strong>a til å stå som naturtype etter DN-handbok 13.<br />

Side 15

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 12. Kartutsnitt over søndre del <strong>av</strong> Lundevatnet i Lund kommune. Grøne <strong>av</strong>grensingar indikerer<br />

intakte <strong>naturtypar</strong> medan rød <strong>av</strong>grensingar indikerer gamle <strong>naturtypar</strong> som ikkje lengre tilfredsstiller<br />

kr<strong>av</strong>a til å stå som naturtype etter DN-handbok 13.<br />

Tabell 4. Status på naturtypane som blei undersøkt i denne undersøkinga.<br />

ID Namn Hovudnaturtype Naturtype Status/Endringar Verdi<br />

Efac001 Kjellesvig : Buli Kulturlandskap Høstingskog (D18) Ny lokalitet A<br />

BN00003858 Gjersdal : Urdal Skog Rik edelløvskog (F01) Nytt namn, nye beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing A<br />

Efac002 Gjersdal : Bekkekløft Skog<br />

Bekkekløft og bergvegg<br />

(F09)<br />

BN00003860 Bygåsen - Lundevatnet Skog Rik edelløvskog (F01)<br />

BN00003855 Djupedal Kulturlandskap Slåttemark (D01)<br />

BN00003856<br />

Lagestronda :<br />

Naturbeitemark<br />

Kulturlandskap<br />

Naturbeitemark (D04)<br />

Ny lokalitet<br />

Utgår. Tilfredsstiller ikkje kr<strong>av</strong>a til<br />

naturtypelokalitet etter DN-handbok 13. Fattig<br />

skog <strong>av</strong> eik og bjørk som ikkje er spesielt<br />

gammal.<br />

Avgrensinga er justert litt, ny beskrivelse og<br />

verdien er senka frå B til C. Lokaliteten blir ikkje<br />

holdt i hevd og mister snart sin verdi.<br />

Avgrensinga er kraftig justert. Store deler <strong>av</strong> den<br />

gamle <strong>av</strong>grensinga var oppgjødsla.<br />

Efac003 Lagestronda : Lauveng Kulturlandskap Lauveng (D17) Ny lokalitet skilt ut frå den gamle <strong>av</strong>grensinga. C<br />

Efac004<br />

Skåland : Gammal eik på<br />

Brodet<br />

BN00003864 Øvre Drivdal : Drivdalslia Skog Rik edelløvskog (F01)<br />

Efac006<br />

Surdalsåsen : Veretona-<br />

Bukketo<br />

Kulturlandskap Store gamle trær (D12) Ny lokalitet. A<br />

Nytt namn, nye beskrivelse verdi (A til C) og ny<br />

<strong>av</strong>grensing<br />

Skog Rik edelløvskog (F01) Nytt namn, ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing A<br />

Efac007 Kalveneset Skog Rik edelløvskog (F01) Ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing B<br />

Efac008 Surdalsåsen : Lunnan Skog Rik edelløvskog (F01) Nytt namn, ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing B<br />

Efac009 Spøtliknuten Skog Rik edelløvskog (F01) Nytt namn, ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing B<br />

Efac010 Rusknuten - Breili Skog Rik edelløvskog (F01) Nytt namn, ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing A<br />

Efac011 Breili : Store Husåsen Skog Rik edelløvskog (F01) Nytt namn, ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing B<br />

Efac012 Råhammaren Skog Rik edelløvskog (F01) Ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing A<br />

Efac013 Hovsheia : Sagåna Skog<br />

Efac014 Hovsheia Skog<br />

Efac015 Hovsheia 2 Skog<br />

Gammal fattig<br />

edellauvskog 70%<br />

(F02), Gammal<br />

lauvskog 30% (F07)<br />

Rik edelløvskog (F01)<br />

50%, Gammal fattig<br />

edellauvskog (F02) 50%<br />

Rik edelløvskog (F01)<br />

50%, Gammal fattig<br />

edellauvskog (F02) 50%<br />

Nytt namn, ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing<br />

Nytt namn, ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing<br />

Nytt namn, ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing<br />

BN00003836 Nedre Skårdal- nedre Kulturlandskap Slåttemark (D01) Ny beskrivelse og ny <strong>av</strong>grensing C<br />

BN00003842 Nedre Skårdal Kulturlandskap Slåttemark (D01)<br />

Utgår. Er delvis oppgjødsla og delvis kraftig<br />

gjengrodd med einstape og lauvoppslag. Et par<br />

småfelt med frisk fattigeng finst.<br />

B<br />

-<br />

C<br />

B<br />

C<br />

C<br />

B<br />

B<br />

-<br />

Side 16

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Diverse kommunar<br />

I tillegg til dei på førehand utpekte områda blei det lagt ein ny beskrivelse frå ein<br />

lokalitet i Sokndal kommune (gammal fattig eikeskog), samt lagt til 16 lokalitetar gjort<br />

under anna planarbeid i <strong>Rogaland</strong> dei siste åra. Lokalitetane er lista opp i tabell 4.<br />

ID Namn Kommune Naturtype Status/Endringar Verdi<br />

Efac005 Såvatnet : Såli Sokndal<br />

BN00039840 Målsjuvet Sokndal<br />

Gammal fattig<br />

edelløvskog (F02)<br />

Gammal fattig<br />

edelløvskog (F02)<br />

Tidligare ein del <strong>av</strong> BN00039840 men henger<br />

ikkje saman med denne og derfor tatt ut som<br />

eigen. I tillegg er denne utanfor reservatet og<br />

kanskje den mest verdiulle.<br />

Avgrensinga er grovt justert ut frå flyfoto. Langt frå<br />

heile <strong>av</strong>grensinga er gammal fattig edelløvskog.<br />

Ny beskrivelse bør lages<br />

Efac075 Håhellerdalen Forsand Kystlynghei (D07) Ny lokalitet B<br />

Efac076 Longatjørnbekken Forsand<br />

Bekkekløft og bergvegg<br />

(F09)<br />

Ny lokalitet<br />

Efac077 Songedal Forsand Slåttemark (D01) Ny lokalitet B<br />

Efac078 Grønakråtjørn Forsand<br />

Naturlig fisketomme<br />

innsjøer og tjern (E10)<br />

Ny lokalitet<br />

Efac079 Songesand Forsand Naturbeitemark (D04) Ny lokalitet C<br />

Efac080 Helmikstøl Forsand Slåttemark (D01) Ny lokalitet C<br />

Efac081 Einargården Sola Naturbeitemark (D04) Skilt ut frå eksisterande naturtype, ny beskrivelse. A<br />

Efac082 Sømmevågen Sola<br />

Efac083<br />

Sømme : Den gamle<br />

husmorskolen<br />

Efac084 Mollaelva : Bekkekløft Sauda<br />

Efac085 Mollabekken : Bekkekløft Sauda<br />

Ålegrasenger og andre<br />

undervannsenger (I11)<br />

Ny lokalitet<br />

Sola Parklandskap (D13) Ny lokalitet A<br />

Bekkekløft og bergvegg<br />

(F09)<br />

Bekkekløft og bergvegg<br />

(F09)<br />

Ny lokalitet<br />

Ny lokalitet<br />

Efac016 Bjergaelva : Edelløvskog Suldal Rik edelløvskog (F01) Ny lokalitet B<br />

Efac017 Bjergaelva : Fosseeng Suldal Fossesprøytsone (E05) Ny lokalitet A<br />

Efac059<br />

Efac060<br />

Søre Børøyholmen;<br />

strandeng<br />

Heimre Børøyholmen; rikt<br />

strandberg<br />

Hjelmeland<br />

Efac086 Langøy Sør St<strong>av</strong>anger<br />

Strandeng og<br />

strandsump G05<br />

Ny lokalitet<br />

Hjelmeland Rikt strandberg G09 Ny lokalitet B<br />

Strandeng og<br />

strandsump (G05)<br />

Ny <strong>av</strong>grensing og beskrivelse<br />

A<br />

A<br />

C<br />

C<br />

A<br />

B<br />

C<br />

B<br />

B<br />

Side 17

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

6 FAKTAARK<br />

6.1 Randaberg kommune<br />

Figur 13. Foto: Bjarne Oddane<br />

Lyngnes : Beite<br />

Naturbasenummer: BN00016578<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 17. august <strong>2012</strong><br />

Areal: 14,8 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap<br />

Naturtype: Naturbeitemark (D04)<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: 17. august <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing: Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong><br />

i Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane. Lokaliteten er frå før<br />

Side 18

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

registrert i Naturbase men med mangelfull beskrivelse. Avgrensinga er kraftig justert<br />

(ned).<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er lokalisert på Lyngnes på nordsida <strong>av</strong><br />

den søraustre delen <strong>av</strong> Hålandsvatnet i Randaberg kommune. Området ligger på eit lite<br />

høgdedrag og har en solvendt eksponering. Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å<br />

vere bedre enn 10 meter. Området har eit forholdsvis tynt jordsmonn med berg i dagen<br />

fleire stader. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> gneis som er ein hard og<br />

sur bergart som normalt ikkje gjer jordforhold for basekrevjande arter <strong>av</strong> planter.<br />

Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t)<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Området framstår som ugjødsla eller<br />

eventuelt svakt gjødsla og blir sett som naturtypen naturbeitemark (D04).<br />

Vegetasjonen ligger i den fattige delen <strong>av</strong> skalaen og kan for en stor del føres til ulike<br />

variantar <strong>av</strong> frisk fattigeng (G4). Noterte arter er gulaks, finnskjegg, engsyre, tepperot,<br />

heisiv, slåttestarr, englodnegras, rødsvingel, lyssiv, hårsveve, geitsvingel, smalkjempe,<br />

kystgriseøre, kystmaure, engkvein og blåklokke. I den gamle naturtypebeskrivelsen <strong>av</strong><br />

2003 blei også engfiol, prestekrage, knollerteknapp registrert noko som kan tyde på at<br />

det også finnes mindre flekker som er litt meir baserike. På og rundt knausar vaks det<br />

stadvis røsslyng, blokkebær, gulaks og småsyre. Stadvis er det litt oppslag <strong>av</strong><br />

bjørnebær, einer og bjørk. I skråninga mellom tursti og det opne partiet var det<br />

forholdsvis gjengrodd <strong>av</strong> einer, bjørk, ask (NT), rogn og søtkirsebær.<br />

Artsmangfald: Forutan ask (NT), ble det ikkje registrert noen rødlisteartar innan<br />

<strong>av</strong>grensinga. Det kan vere eit visst potensial for beitemarksopp, men dette er ikkje<br />

undersøkt.<br />

Bruk, tilstand og påverknad: Store deler <strong>av</strong> området blir i dag ikkje beita og vil, om<br />

ikkje beitinga blir gjennopptatt, gro igjen. Tilgrensande områder blir gjødsla og<br />

næringsrikt sigevann kan verke øydeleggjande for dei ugjødsla areala.<br />

Fremmande artar: Ingen registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn: For at området skal bevaras og oppretthalde sine kvalitetar må<br />

området beites og ikkje gjødsles. Ein bør også vere varsam med gjødsling i grensene<br />

mot den <strong>av</strong>grensa lokaliteten. Kratt og oppveksande tre kan med fordel fjernes.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Verdibegrunnelse: Området får verdi B (viktig) fordi det er en naturbeitemark som er<br />

lite eller ikkje gjødsla i et område der slike areal er svært sjeldne.<br />

Side 19

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 14. Naturtypen (naturbeitemark) på Lyngnes har «krympa» kraftig inn i forhold til <strong>av</strong>grensinga<br />

registrert i naturbase (2003). Grøn farge viser dagens <strong>av</strong>grensing mens rød farge viser arealet som har<br />

gått tapt. Dette er gjellande for mange <strong>av</strong> dei kulturmarksbetinga naturtypane.<br />

Side 20

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 15. Foto: Bjarne Oddane<br />

Hidlardammen<br />

Naturbasenummer: BN00016566<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 17. august <strong>2012</strong><br />

Areal: 0,6 daa<br />

Hovudnaturtype: Ferskvann/våtmark<br />

Naturtype: Dam (E09)<br />

Utforming: Gårdsdam<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: 17. august <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing: Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong><br />

i Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase men med mangelfull (ingen) beskrivelse.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er lokalisert ved Todneim i Randaberg<br />

kommune. Dammen er ligger i enden <strong>av</strong> ein grusveg like ved nokre driftsbygningar<br />

vest <strong>av</strong> sjølve gardstunet. Dammen er <strong>av</strong>grensa <strong>av</strong> traktorveg, massedeponi og skog.<br />

Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å være bedre enn 10 meter. I følgje<br />

Side 21

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fylltitt og glimmerskifer. Området ligger i<br />

boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t)<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> ein dam med kun ein smal sone vegetasjon rundt. Denne sonen<br />

inneheld lite sumpplanter men mannasøtgras og grøftesoleie ble notert. På nord og<br />

vestsida er det skog <strong>av</strong> furu, bjørk og sitkagran (SE) med blåtopp som dominerande art<br />

i feltsjiktet. I dammen finnes det langskot-vegetasjon for ein stor del beståande <strong>av</strong><br />

tjønnaks. I overflata var det også ein del andemat.<br />

Artsmangfald:<br />

Det er ingen registreringer <strong>av</strong> sjeldne eller raudlista arter. Det ble ikkje gjort forsøk på<br />

fangst <strong>av</strong> insekt eller amfibier.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Dammen ligger like inntil traktorveg og eit mindre massedeponi, men det var ingen<br />

teikn på <strong>av</strong>renning.<br />

Fremmande artar:<br />

Sitkagran (SE) veks inntil dammen.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Kantsonen må ikkje gjeres smalare enn den er i dag og det må passas på at det ikkje<br />

blir <strong>av</strong>renning <strong>av</strong> til dømes slam. Det må ikkje slippes ut fiske i dammen.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en intakt dam i kulturlandskapet som ikkje<br />

er øydelagd <strong>av</strong> ureining og er ein <strong>av</strong> få gjevarane slike dammar i kommunen.<br />

Side 22

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 16. Foto: Bjarne Oddane<br />

Holen : Kystmyr<br />

Naturbasenummer: BN00016556<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: August <strong>2012</strong><br />

Areal: 43,5 daa<br />

Hovudnaturtype: Myr og kjelde (A)<br />

Naturtype: Kystmyr (A08)<br />

Utforming: Jordvannsmyr<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Naturbase og feltarbeid august <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing: Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong><br />

i Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase men med mangelfull beskrivelse og feil naturtype etter nyaste<br />

utgåve <strong>av</strong> DN-handbok 13 (2.utg<strong>av</strong>e 2006). Avgrensinga er noe justert (ned).<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er lokalisert ved Holen i Randaberg<br />

kommune. Området ligger midt i et intensivt drevet jordbrukslandskap omkransa <strong>av</strong><br />

Side 23

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

dyrka mark. Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å være bedre enn 10 meter. I<br />

følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fylltitt og glimmerskifer. Området<br />

ligger i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t)<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Naturtypen er sett til kystmyr men deler <strong>av</strong> området kan truleg føres til naturbeitemark<br />

<strong>av</strong> fattig utforming både i fuktige og meir tørre variantar. Det er fleire steder vanskeleg<br />

å sette klare grenser mellom ulike typar myr og vidare over i fukthei, fuktige fattige<br />

naturbeitemarker. Sidan myrene i kystområda har vore i så sterk tilbakegang er det<br />

hensiktsmessig å bruke denne breie «typen» i denne samanheng. Av vegetasjonstypar<br />

kan fattig tuemyr (K2) med blokkebær, klokkelyng, broddtelg på tuene og torvmose<br />

og bjørnemose mellom, fattig fastmattemyr (K3) med torvull, duskull og stadvis<br />

mykje slåttestarr. Det var også mindre innslag <strong>av</strong> fattig mykmatte/løsbunnmyr (K4).<br />

På tørrare parti kom meir engartar inn som gulaks, geitsvingel, tepperot, slåttestarr,<br />

engsyre, englodnegras og kystmaure, mens andre områder var dominert <strong>av</strong> lyssiv og<br />

englodnegras og kan føres til fuktig fattigeng med knappsiv/lyssivutforming (G1).<br />

Artsmangfald:<br />

Det er ikkje registrert rødlisteartar knyta til lokaliteten. Av vanlig forekommende arter<br />

kan torvull, blokkebær, klokkelyng, broddtelg, duskull, slåttestarr, heisiv, kornstarr,<br />

lyssiv, englodnegras, engsyre, grøftesoleie, tepperot, myrhatt, krekling, ryllsiv,<br />

geitsvingel, gulaks, kystmaure, kornstarr nemnes. I en gammal grøftekanal var det en<br />

tett bestand <strong>av</strong> flaskestarr og også hesterumpe.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Det er ikkje kjent på kva måte myra er brukt frå gammalt <strong>av</strong>, men den har nok blitt<br />

beita i minst fleire tiår. Det er usikkert om myra blir beita i dag (ingen dyr på beite<br />

under befaringen). Myra bærer også preg <strong>av</strong> å vere under dårleg hevd med stadvis noe<br />

oppslag <strong>av</strong> bjørk og enkelte sitkagraner. Det er noen inngrep på myra i form <strong>av</strong> gamle<br />

grøftekanalar. Langs den austre grensa er det også ei nygr<strong>av</strong>d grøft.<br />

Fremmande artar:<br />

Det er litt oppslag <strong>av</strong> sitkagran (SE) noen steder.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det må ikkje grøftas ytterligare og det kan vurderas om noen grøfter kan stenges.<br />

Myren må beites for å haldas i hevd. Oppslag <strong>av</strong> tre bør fjernast og då særleg<br />

sitkagran.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Verdibegrunnelse: Området får verdi B (viktig) fordi det er ei kystmyr i boreonemoral<br />

sone som er større enn 5 daa og er bare moderat menneskeleg påverka.<br />

Side 24

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 17. Foto: Bjarne Oddane<br />

Ladbergsvika : Todneimshammaren<br />

Naturbasenummer: BN00016585<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: August <strong>2012</strong><br />

Areal: 6,6 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Småbiotoper (D11)<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Naturbase og feltarbeid august <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som kystlynghei med mangelfull beskrivelse. Lokaliteten er for<br />

liten til å stå som kystlynghei og er kanskje meir å rekne som naturleg grunnlendt<br />

mark. I et så intensivt drevet jordbrukslandskap (samt utbygd) vil slike områder bli<br />

fanget opp <strong>av</strong> naturtypen «småbiotoper» (D11)). Avgrensinga er noko justert (ned).<br />

Side 25

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert øst for Todneim rett ovanfor svaberget mot Byfjorden i<br />

Randaberg kommune. Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å være bedre enn 10<br />

meter. Avgrensinga består <strong>av</strong> grunnlendt mark i ein bratt nordvendt skråning. I følgje<br />

berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fylltitt og glimmerskifer. Området ligger i<br />

boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> grunnlendt «kystlynghei» som i stor grad også kan<br />

karakteriserast som naturlig grunnlendt mark og faller inn under naturtypen<br />

småbiotoper (D11). Vegetasjonen består <strong>av</strong> forholdsvis store flater med røsslyng, men<br />

også flater med blåtopp, klokkelyng, bjønnskjegg og rome. Spredt finnes det oppslag<br />

<strong>av</strong> sitkagran og nokre småfuru. Den grunnlendte marka reduserer treoppslaget.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne arter er registrert. Noterte arter er røsslyng, krekling, blåbær, bjønnkam,<br />

blåtopp, rome, bjønnskjegg, klokkelyng, geittelg, heisiv, lyssiv, tepperot, skrubbær,<br />

blokkebær, einer furu og sitkagran.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området henger saman med et stykke gjødsla kulturbeite der det under befaringa beita<br />

nokre ponnier. Lokaliteten har nok vore større tidligare men har grodd igjen med skog<br />

grunna opphøyret beite/lite/beite. Bare dei mest grunnlendte områda er opne.<br />

Fremmande artar:<br />

Det er litt oppslag <strong>av</strong> sitkagran (SE) noen steder.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Området bør beites og oppslag <strong>av</strong> tre bør fjernas for å ta vare på dei områda med litt<br />

tjukkare jordsmon.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Avgrensinga får verdi B fordi det er en småbiotop i eit elles svært intensivt drevet<br />

jordbrukslandskap.<br />

Side 26

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Ladbergsvika : Krossnes<br />

Naturbasenummer: BN00016584<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: August <strong>2012</strong><br />

Areal: 16,3 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Småbiotoper (D11)<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Naturbase og feltarbeid august <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som kystlynghei med mangelfull beskrivelse. Lokaliteten er for<br />

liten til å stå som kystlynghei og deler er også meir å rekne som naturleg grunnlendt<br />

mark. I eit så intensivt drevet jordbrukslandskap (samt utbygd) vil slike områder bli<br />

fanga opp <strong>av</strong> naturtypen «småbiotoper» (D11)). Avgrensinga er noe justert (opp).<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Side 27

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokaliteten er lokalisert nord(øst) for Todneim på Krossnes i Byfjorden i Randaberg<br />

kommune. Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å være bedre enn 10 meter.<br />

Avgrensinga består <strong>av</strong> grunnlendt mark i ein bratt nordaustvendt skråning. I følgje<br />

berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fylltitt og glimmerskifer. Området ligger i<br />

boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> grunnlendt kystlynghei og naturlig grunnlendt mark med ein del<br />

fjell i dagen og faller grunna størrelsen inn under naturtypen småbiotoper (D11).<br />

Vegetasjonen består <strong>av</strong> røsslyng på de mest grunnlendte delane og blåtopp,<br />

klokkelyng, bjønnskjegg i senkingar og på djupare jord. I øvre del mot vegen er det eit<br />

godt oppslag <strong>av</strong> rogn og bjørk, mens det i resten <strong>av</strong> <strong>av</strong>grensinga er så pass grunnlendt<br />

at tre nærmast ikkje får fotfeste.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne arter er registrert. Noterte arter utanom dei som er beskrevet ovanfor er<br />

kornstarr, geitsvingel, rome, einer, krypvier, blokkebær, kystbergknapp og krekling.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området blir ikkje lengre brukt til beite, men er så grunnlendt at tre nærmast ikkje får<br />

fotfeste. På steder med tjukkare jordsmonn er det stadvis eit godt oppslag <strong>av</strong> rogn og<br />

bjørk.<br />

Fremmande artar:<br />

Ingen registrerte.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Området bør beites og oppslag <strong>av</strong> tre bør fjernas for å ta vare på de områda med<br />

tjukkare jordsmon.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Avgrensinga får verdi B fordi det er en småbiotop i et elles svært intensivt drevet<br />

jordbrukslandskap.<br />

Side 28

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 18. Foto: Bjarne Oddane.<br />

Todneim : Kolleberget<br />

Naturbasenummer: BN00016628<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: August <strong>2012</strong><br />

Areal: 5,0 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Småbiotoper (D11)<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Naturbase og feltarbeid august <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som kystlynghei med mangelfull beskrivelse. Lokaliteten er for<br />

liten til å stå som kystlynghei. I et så intensivt drevet jordbrukslandskap vil slike<br />

områder bli fanget opp <strong>av</strong> naturtypen «småbiotoper» (D11)). Avgrensinga er noe<br />

justert (opp).<br />

Side 29

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert på Kolleberget nordvest for Todneim i Randaberg kommune.<br />

Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å være bedre enn 5 meter. Avgrensinga består<br />

<strong>av</strong> grunnlendt mark i ein bratt nordaustvendt skråning. I følgje berggrunnskartet består<br />

berggrunnen <strong>av</strong> fylltitt og glimmerskifer. Området ligger i boreonemoral<br />

vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> en grunnlendt kolle og faller grunna størrelsen inn under<br />

naturtypen småbiotoper (D11). Vegetasjonen består <strong>av</strong> krekling, røsslyng, blokkebær,<br />

bjønnskjegg og tepperot.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne arter er registrert.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området er snaubeita og ganske opptrakka grunna for stort beitetrykk <strong>av</strong> storfe<br />

Fremmande artar:<br />

Ingen registrerte.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Beitetrykket bør reduserast. Det må ikkje gjødslast på lokaliteten.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Avgrensinga får verdi B fordi det er ein småbiotop i eit elles svært intensivt drevet<br />

jordbrukslandskap.<br />

Side 30

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 19. Foto: Rune Søyland<br />

Svinaberget øst<br />

Naturbasenummer: BN00016598<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 15.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 2,9 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Småbiotoper (D11)<br />

Utforming: Naturbeitemark (D04), Frisk fattigeng (D0404)<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Mangersnes 2003. Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 15.08.<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som naturbeitemark med mangelfull skildring.<br />

Naturtypeskildring og <strong>av</strong>grensing er endra <strong>av</strong> Rune Søyland 25.02.2013.<br />

Side 31

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg som ein restlokalitet med lite gjødsla vegetasjon aust for Vistvik.<br />

Avgrensinga er gjort med GPS mot tilgrensande areal som er tydeleg gjødselpåverka.<br />

Avgrensinga vurderast som mykje god. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen<br />

<strong>av</strong> «Granodioritt, granitt og tonalitt, stadvis foliert, gneis, kataklastisk deformerte<br />

gneisar». Området ligg i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-<br />

O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lite område med tørre bakkar med naturbeitemarksprega vegetasjon. Lokaliteten er så<br />

liten at han ikkje kan takast med som naturbeitemark, men må reknast som ein<br />

restlokalitet med naturbeitemark. Vegetasjonstypen er frisk fattigeng.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne artar vart funne, men det er godt med artar som ikkje toler gjødsel.<br />

Kystgriseøyre, gulaks, følblom, tepperot og hårsvæve skillar vegetasjonen frå<br />

tilgrensande område. Det er ikkje søkt etter beitemarkssopp i lokaliteten, og det kan<br />

være høve for sjeldne artar.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Lokaliteten vert beite noko i samband med tilgrensande areal som er gjødsla, men<br />

beitetrykket er nok ikkje høgt. Artane som veks her viser at det er lite gjødsling på det<br />

<strong>av</strong>grensa arealet. Det er nokre tette parti med einer, og noko planta gran som ikkje<br />

høyrer heime her. Tørrbakkane rundt og på toppen <strong>av</strong> knausen er i det meste opne og<br />

fine.<br />

Fremmande artar:<br />

To tre <strong>av</strong> raudhyll står like ved lokaliteten, og det er og planta gran i område.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det er viktig at ein held fram med å la vere å gjødsle på og inntil haugen, slik at ein får<br />

teke vare på eit lite felt med gjødselkjenslege artar. Gran og raudhyll burde vore<br />

fjerna. Framhald med svak beiting er ynskjeleg.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Som ein restlokalitet med lite gjødsla vegetasjon i eit intensivt drive landskap kan<br />

lokaliteten få verdi viktig, men som naturbeitemark kvalifiserer område truleg ikkje<br />

for så høg verdi. Søk etter beitemarksopp kan tilsei ei høgare verdivurdering.<br />

Side 32

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 20. Foto: Rune Søyland<br />

Vistnestangen fyrdammer<br />

Naturbasenummer: BN00016569<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 15.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 9,2 daa<br />

Hovudnaturtype: Marin<br />

Naturtype: Litoralbassenger (I06)<br />

Utforming: I0601<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Mangersnes 2003. Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 15.06.<strong>2012</strong><br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som dam med mangelfull skildring. Verdiar i lokaliteten er i<br />

fyrste rekkje knytt til fleire små littoralbasseng som ligg spreidd i grissen<br />

strandbergvegetasjon. Naturtype, <strong>av</strong>grensing og skildring er endra 20.02.2013 <strong>av</strong> Rune<br />

Søyland.<br />

Side 33

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg nord for Vistnestangen, og består <strong>av</strong> fleire små littoralbasseng.<br />

Avgrensinga er gjort over ortofoto etter feltarbeid, og vert rekna som god. I følgje<br />

berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> «Granodioritt, granitt og tonalitt, stedvis<br />

foliert, gneis, kataklastisk deformerte gneisar». Området ligger i boreonemoral<br />

vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Det er vurdert at det er dei små littoralbassenga som truleg utgjer den største verdien i<br />

lokaliteten, og han er derfor gjort om til littoralbasseng. Strandberga i området er i stor<br />

grad vegetasjonslause, men det er felt med strandbergvegetasjon <strong>av</strong> fattig utforming<br />

(X1a). Viktige artar er rosenrot, strandasters, fjørekoll, strandsmelle, strandkvann,<br />

kystgriseøyre, sauesvingel, strandkjempe, fuglevikke, smalkjempe, krypkvein,<br />

geitsvingel og tepperot. I søraustre del er det eit lite felt med frisk fattigeng, der<br />

smalkjempe og engsmelle er viktige mengdeartar. Krushøymole veks i kantane <strong>av</strong><br />

nokre dammar.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne artar vart funne, men det vart kun fokusert på karplanter ved<br />

undersøkinga. Littoralbassenga bør undersøkjast nærare ved ei marin kartlegging <strong>av</strong><br />

<strong>naturtypar</strong>. Småsalamander er funnen i dammar nord for lokaliteten (Artskart), og<br />

arten kan og finnast her.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Det er ein del gjerder i område, på grunn <strong>av</strong> fritidsbustadar sør og aust for <strong>av</strong>grensinga.<br />

Det er nokre framande artar som har fått fotfeste i område. Elles er det lite inngrep i<br />

dei yttarste berga.<br />

Fremmande artar:<br />

Edelgran veks fåtaleg, elles vart det registrert rynkerose, praktvindel og ein mindre<br />

mispelart (ikkje stadeigen).<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Lokaliteten bør få liggje utan fysiske inngrep. Framande artar burde ha vore fjerna frå<br />

området, særleg rynkerose før kratta får spreie seg. Feltet med nokre få kvadratmeter<br />

med frisk fattigeng kunne vore skjøtta med tradisjonell ljåslått.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap: Dei opne berga er ein viktig del <strong>av</strong> det ytre landskapet<br />

nord for fyret.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Littoralbassenga er ikkje undersøkte i høve til marin handbok for kartlegging, men er<br />

tekne med sidan dei truleg kvalifiserer for naturtypen littoralbasseng. Lokaliteten bør<br />

undersøkjast nærare i samband med marin kartlegging.<br />

Side 34

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 21. Foto: Rune Søyland<br />

Vistnes<br />

Naturbasenummer: BN00016642<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 16.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 50,3 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Kystlynghei (D07)<br />

Utforming: Fuktig lynghei D0703<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Mangersnes 2003 og feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 16.08.2013<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som kystlynghei med mangelfull skildring. Avgrensing og<br />

skildring er endra <strong>av</strong> Rune Søyland 25.02.2013.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Side 35

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokaliteten ligg på Vistnes, på Neset mellom Vistnesvågen og Breivika, i tilknyting til<br />

Vistnestunet. Avgrensinga er i aust gjort mot meir naturbeitemarksprega vegetasjon,<br />

mot nord mot furuskog, og i mot sjøen er vegetasjonslause strandberg utelatne frå<br />

<strong>av</strong>grensinga. Avgrensing er gjort delvis med GPS og delvis over ortofoto, og<br />

<strong>av</strong>grensinga reknast som mykje god. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong><br />

«Fyllitt og kvartsrik fyllitt med spredte lag <strong>av</strong> meta-arkose og kvartsitt, stedvis<br />

karbonførende fyllitt» (NGU). Området ligg i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt<br />

oseanisk seksjon (Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Det er både tørr og fuktig lyngheivegetasjon, med klar dominans <strong>av</strong> fuktig lynghei<br />

med røsslyng, klokkelyng, einer, heisiv, krypvier, blokkeber og bjønnskjegg. Tørrare<br />

deler har til dels ein del krekling. Myrprega deler har noko stjernestorr, duskmyrull og<br />

rome. Ein lokalitet som tidlegare var skild ut som dam er teken med i<br />

kystlyngheilokaliteten. Den aktuelle dammen er i dag dominert <strong>av</strong> fattig<br />

myrvegetasjon, og heng naturleg saman med resten <strong>av</strong> lokaliteten. Området er å rekne<br />

som ein restlokalitet på grunn <strong>av</strong> liten storleik, men er truleg ein <strong>av</strong> dei betre<br />

kystlyngheilokalitetane som ligg utanfor verneområde i kommunen.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne artar vart funne. På tørre haugar veks det mellom anna dvergsmyle,<br />

kystbergknapp og kystgriseøyre. Knegras veks spreidd i området.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området har delvis vegetasjon i god hevd, men store deler er og prega <strong>av</strong> attgroing og<br />

tett med einer. Det vert beita med sau, og ein god del rydding <strong>av</strong> attervekst er gjort,<br />

utan <strong>av</strong> det rydda materialet er vorte brunne opp. Nokre stader er det lyssev, kanskje<br />

som fylgje <strong>av</strong> næringsseg frå rydda materiale. Det veks planta treslag som og har<br />

spreidd seg litt i lokaliteten, og i tilknyting til Vistetunet er det laga nokre sitjeplasser<br />

og sett opp informasjon om artar i området. Område er truleg mykje nytta som<br />

turområde.<br />

Fremmande artar:<br />

Svarthyll veks spreidd i området, men spreier seg truleg lite. Sitkagran og buskfuru er<br />

det ein del <strong>av</strong> i området, og desse må vurderast som eit problem.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Materiale som er rydda tildegare bør brennast opp eller takast ut frå område. Framhald<br />

med sauebeiting er eit føremon – område er truleg godt egne til heilårsbeite med eit<br />

mindre tal sauer. Rydding <strong>av</strong> furu, sitkagran og kraftig tynning <strong>av</strong> einerfelt med<br />

rydding eller flekkvis brenning er ynskjeleg. Rydding i kantsonene mot nord er særleg<br />

viktig for å oppretthalde ein viss storleik på området. Gjødsling, kalking og inngrep<br />

bør unngåast. Ein bør ikkje tilleggsfore meir enn strengt naudsynt i området. Skjøtsel<br />

<strong>av</strong> lyngheia her bør sjåast i samanheng med tilgrensande naturbeitemarker i aust.<br />

Side 36

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Lyngheia her inngår i eit heilhetleg landskap med fleire natur- og kulturhistoriske<br />

verdiar.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten er liten men vert framleis halden i hevd med sauebeiting og noko rydding.<br />

Det er få lokalitetar med kystlynghei i kommunen, og <strong>av</strong> den grunn er det vald å gje<br />

lokaliteten verdi viktig. Dette kan forsvarast ut frå tilknyting til andre <strong>naturtypar</strong> i<br />

same område.<br />

Side 37

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 22. Foto: Rune Søyland<br />

Vistnes; sørvest <strong>av</strong> Vistnestunet<br />

Naturbasenummer: NY<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac50<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 15.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 0,25 daa<br />

Hovudnaturtype: Marin<br />

Naturtype: Littoralbasseng (I06)<br />

Utforming: I0601<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Registrert ved feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 15.08.<strong>2012</strong><br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten ligg nær ein<br />

kystlyngheilokalitet, og er <strong>av</strong>merka og fotografert utan nærare undersøkingar <strong>av</strong><br />

artsmangfald.<br />

Side 38

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg på Vistnes, yttarst på Neset mot Vistnesvågen. Dette er eit<br />

littoralbasseng som ligg på dei snaue strandberga like ved ein kystlyngheilokalitet.<br />

Avgrensinga er gjort over ortofoto for å fange opp lokaliteten. Det er teken med ei lita<br />

randsone som består <strong>av</strong> nakent strandberg. I følgje berggrunnskartet består<br />

berggrunnen <strong>av</strong> fyllitt og glimmerskifer. Området ligger i boreonemoral<br />

vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t). Det ligg et par mindre dammar<br />

nordvest for lokaliteten som ikkje er tekne med.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Det er truleg at dammen kvalifiserer for naturtypen Littoralbasseng, med utforming<br />

I0601 som berre vert overskylt med saltvatn under særskilde verhøve. Det er ikkje<br />

gjort undersøkingar <strong>av</strong> artsinventar <strong>av</strong> fauna og algar.<br />

Artsmangfald:<br />

Det er ikkje gjort undersøkingar <strong>av</strong> artsinventaret. Dammen ligg i nakent strandberg<br />

nærmast utan vegetasjon rundt.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Dammen er stor med nærare 100 m 2 . Det er ingen synlege inngrep.<br />

Fremmande artar:<br />

Ingen registrerte.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Lokaliteten bør ligge urørt utan inngrep.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Lokaliteten ligg på nakent strandberg like ved ein kystlyngheilokalitet.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Littoralbassenga er ikkje undersøkte i høve til marin handbok for kartlegging, men er<br />

tekne med sidan dei truleg kvalifiserer for naturtypen littoralbasseng. Lokaliteten bør<br />

undersøkjast nærare i samband med marin kartlegging.<br />

Side 39

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 23. Foto. Rune Søyland<br />

Breivik<br />

Naturbasenummer: BN00016632<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 15.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 37,8 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Naturbeitemark (D04)<br />

Utforming: Frisk fattigeng D0404 50 %. Fuktig fattigeng D 0401 50 %<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Mangersnes 2003. Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 15.08.2013<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som naturbeitemark med mangelfull skildring. Skildring og<br />

<strong>av</strong>grensing er endra <strong>av</strong> Rune Søyland 25.02.2013.<br />

Side 40

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg på Vistnes, i tilknyting til Vistnestunet, som eit belte mellom to<br />

restlokalitetar <strong>av</strong> kystlynghei både i aust og vest. Avgrensing er gjort mot<br />

kystlyngheivegetasjon mot aust og vest, og delvis mot fulldyrka og gjødsla areal mot<br />

nord. Nordvestre del er nærast eit restaureringsområde for kystlynghei/naturbeitemark,<br />

medan nokre deler nær sjøen har fine utformingar. Avgrensing er gjort delvis med<br />

GPS og delvis over ortofoto, og <strong>av</strong>grensinga er rekna som mykje god. I følgje<br />

berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fyllitt og glimmerskifer. Området ligger i<br />

boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Variert vegetasjon med innslag <strong>av</strong> strandeng og hesteh<strong>av</strong>reeng nede ved sjøen. Frisk<br />

fattigengartar på dei finaste partia, og dominans <strong>av</strong> meir nitrofil vegetasjon på meir<br />

gjødsla parti og i fuktigare deler. Det er innslag <strong>av</strong> fuktig lynghei i kantane. Det er<br />

variert tresetjing med bjørk, selje og svarthyll. Restaureringssona i nordvestre del har<br />

mykje einer og lyssev, men er truleg ikkje gjødsla. Fordelinga <strong>av</strong> vegetasjonstypar er<br />

anslag.<br />

Artsmangfald:<br />

Det vart ikkje funne sjeldne artar, men vegetasjonen er variert. Fine fattigengparti har<br />

mykje blåklokke, hårsvæve, tepperot, ryllik, smalkjempe, følblom og griseøyre, medan<br />

det på strandenga blant anna er gåsemure, klourt og parti med mykje hesteh<strong>av</strong>re.<br />

Blodtopp kan og nemnast. Feltarbeidet var for tidleg i høve til beitemarkssoppar.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området er stadvis gjødselpåverka, og særleg vestre delar er gjengrodd med einer.<br />

Vestre del er nærast å sjå på som eit restaureringsområde for kystlynghei eller<br />

naturbeitemark, og grensa for kystlynghei mot vest er vanskeleg å setje. Dei finaste<br />

partia ligg nær sjøen, og nordre delar har større grad <strong>av</strong> gjødsling. Det er ein del<br />

framande artar, og parti med problemartar som lyssev, vegtistel, myrtistel og landøyda.<br />

Det var beita med hest og sau under befaringa.<br />

Fremmande artar:<br />

Svarthyll veks spreidd og er truleg lite problematisk, medan platanlønn, mispel (truleg<br />

sprikjemispel) og armenbjørnebær kan vere eit større problem.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Framhald med beite er naudsynt. Manuell rydding <strong>av</strong> einer og einergadd bør gjerast<br />

gradvis. Det bør ikkje gjødslast, kalkast eller tilleggsforast på dei aktuelle areala.<br />

Inngrep bør unngåast. Det kan vurderast om det bør lagast ein skjøtselsplan for<br />

området, i samband med tilgrensande lyngheirestar. Framande artar bør nedkjempast.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Lokaliteten inngår i eit landskap med fleire naturtypelokalitetar.<br />

Side 41

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Det vart ikkje funne sjeldne artar, men område har potensiale til å driftast som ei større<br />

naturbeitemark med liten gjødselverknad. At område i tillegg grensar til restar <strong>av</strong><br />

kystlynghei gjer at lokaliteten bør gis verdi viktig, der artsinventaret tilleggas mindre<br />

vekt enn den landskapsmessige verdien. Verdisetjinga må og sjåast i samanheng med<br />

at kommunen har svært lite naturbeitemark.<br />

Side 42

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 24. Foto: Rune Søyland<br />

Breivik skogsdam<br />

Naturbasenummer: BN00016567<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 15.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 0,96 daa<br />

Hovudnaturtype: Ferskvann/våtmark<br />

Naturtype: Dam E09<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Mangersnes 2003. Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 15.08.2013<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som dam med mangelfull skildring. Skildring og <strong>av</strong>grensing er<br />

endra <strong>av</strong> Rune Søyland 28.02.2013.<br />

Side 43

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg på Vistnes, i tilknyting til Vistnestunet, på nordsida <strong>av</strong> eit felt med<br />

kystlynghei. Avgrensinga er gjort for å fange opp myrprega vegetasjon som omkransar<br />

dammen. Avgrensing er gjort delvis med GPS og delvis over ortofoto, og <strong>av</strong>grensinga<br />

er rekna som mykje god. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fyllitt og<br />

glimmerskifer. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk<br />

seksjon (Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Dammen har ein spesiell form, og er truleg kulturbetinga. Kanskje har dette vore<br />

drikkestad for dyra som har beita i kystlyngheia like ved. Det er delvis myrvegetasjon<br />

og delvis feltvegetasjon frå kystlynghei og furuskog som omkransar dammen.<br />

Artsmangfald:<br />

Dammen kan vere viktig for ulike artar <strong>av</strong> insekt. Fleire artar <strong>av</strong> augnestikkarar vart<br />

registrerte, utan at dei blei artsbestemte. Kantane <strong>av</strong> dammen har jordvassmyr med<br />

artar som duskmyrull, flaskestorr, mannasøtegras, stjernestorr, froskesiv, rome og artar<br />

knytt til lyngheivegetasjon. Heilt i sørenden veks det og mykje fjøresivaks, som viser<br />

at dammen truleg får noko saltpåverknad ved sjeldne høve. Kysttjønnaks veks i<br />

dammen.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Det er ingen synlege inngrep i dammen, men har ein form som gjer at han truleg er<br />

menneskelaga. Skog <strong>av</strong> furu ser ut til å vekse seg tettare rundt dammen.<br />

Fremmande artar:<br />

Ingen artar vart registrerte nær dammen.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Dammen bør truleg få liggje urørt, utan inngrep. Noko opning <strong>av</strong> skogen rundt<br />

dammen kan vere aktuelt, om ein ynskjer å gjere noko med kantsona <strong>av</strong> kystlyngheia.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Lokaliteten inngår i eit landskap med fleire naturtypelokalitetar.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Dammen er vurdert å vere viktig. Plassering nær andre kulturbetinga <strong>naturtypar</strong> aukar<br />

sjansane for at spesialisterte artar skal kunne finnast her, og nærare undersøkingar kan<br />

tilseie høgare verdisetjing.<br />

Side 44

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 25. Foto: Rune Søyland<br />

Raustein naturbeitemark vest<br />

Naturbasenummer: BN00016595<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 16.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 8,4 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Småbiotopar (D11)<br />

Utforming: Tørr lynghei D0701/Fuktig lynghei D0703 80 %, Frisk fattigeng D0104<br />

20 %<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Mangersnes 2003 og feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 16.08.<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som naturbeitemark med mangelfull skildring. Det meste <strong>av</strong><br />

lokaliteten er dominert <strong>av</strong> tørr lyngheivegetasjon, og <strong>av</strong>grensing og skildring er endra<br />

<strong>av</strong> Rune Søyland 28.02.2013.<br />

Side 45

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Området ligg som ein restlokalitet dominert <strong>av</strong> tørr kystlyngheivegetasjon på Raustein<br />

nær Viste. I mot vest grensar lokaliteten mot eit område som er meir utprega<br />

naturbeitemark, medan det mot aust og delvis nord grensar mot plantefelt med furu og<br />

gran. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fyllitt og glimmerskifer.<br />

Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t) og<br />

er sørvend.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Største delen er kystlyngheivegetasjon (aust) med framskriden gjengroing, og resten er<br />

naturbeitemarksprega frisk fattigeng med innslag <strong>av</strong> gjødselpåverka og fuktigare<br />

vegetasjon. Lokaliteten er så liten at han passar best i kategorien småbiotopar, som er<br />

meint å fange opp mindre restlokalitetar <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong>. Det er og ei smal stripe<br />

med h<strong>av</strong>standvegetasjon ytst mot sjøen. Det er både vegetasjonstypane H1a dominert<br />

<strong>av</strong> røsslyng, men og H1d med mykje krekling. Det er og nokre fuktigare sig der det<br />

kjem inn blåtopp, slåttestorr. Eineren har i stort mon spreidd seg i<br />

lyngheivegetasjonen. Dei vestre delane har meir preg <strong>av</strong> naturbeitemark, og har<br />

mellom anna hårsvæve, tiriltunge, ryllik, kystgriseøyre, kystmaure og smalkjempe.<br />

Det er og nokre parti med hesteh<strong>av</strong>reeng, og h<strong>av</strong>strandartar som gåsemure,<br />

strandsmelle, strandrug og tangmelde nedst.<br />

Artsmangfald:<br />

Det vart ikkje registrert sjeldne artar. Slike små restlokalitetar kan mellom anna vere<br />

viktige for insektartar knytt til desse vegetasjonstypane.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Eineren har spreidd seg mykje i lokaliteten, og det er og nokre parti med lyssev. Det<br />

ser ut til å vere lite beiting, og lokaliteten vil verte utskygga om det ikkje vert gjort<br />

restaureringstiltak snarleg. Det er små parti med gjødselspåverknad i vestre del. Det er<br />

fleire framande artar i lokaliteten.<br />

Fremmande artar:<br />

Raudhyll veks fåtaleg, og det vart og registrert bulkemispel. Mindre tre <strong>av</strong> planta gran<br />

og buskfuru har spreidd seg noko i lokaliteten.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Lågvaksen einer bør truleg brennast i mindre felt, medan større einer kan tynnast<br />

manuelt. Treoppslag bør fjernast, og det bør verte beita periodevis med sau. Det må<br />

ikkje gjødslast eller tilleggforast i lokaliteten. Inngrep bør unngåas. Tiltak mot<br />

raudhyll og bulkemispel bør iverksetjast.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Lokaliteten ligg som ein restlokalitet med andre liknande naturverdiar på vestsida.<br />

Side 46

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Som småbiotop er det vurdert at verdien kan setjast til viktig, sidan dette er restareal<br />

<strong>av</strong> <strong>naturtypar</strong> det er lite att <strong>av</strong> i kommunen.<br />

Side 47

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 26. Foto: Rune Søyland<br />

Rausteinskogen vest<br />

Naturbasenummer: BN00016626<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 16.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 4,8 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Beiteskog (D06)<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Roy Mangersnes 2003 og feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 16.08.<strong>2012</strong><br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som rik edellauvskog med mangelfull skildring. Lokaliteten vart<br />

i august <strong>2012</strong> berre overflatisk undersøkt grunna sinte oksar. Naturtypen er endra frå<br />

rik edellauvskog til beiteskog, sjølv om det er innslag <strong>av</strong> litt rikare artar som hassel,<br />

kusymre og stankstorkenebb.<br />

Side 48

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Variert skogteig som ligg nær sjøen på Raustein. Avgrensinga er basert på GPS og<br />

ortofoto, og vurderast som mykje god. Rundt skogen er det stort sett gjødselpåverka<br />

dyrkamark og beitemark. Deler <strong>av</strong> skogen er planta gran. I følgje berggrunnskartet<br />

består berggrunnen <strong>av</strong> fyllitt og glimmerskifer. Området ligger i boreonemoral<br />

vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Det er innslag <strong>av</strong> nokre rikare arter, utan at skogen kvalifiserer spesielt godt for rik<br />

edellauvskog. Skogen vert beita <strong>av</strong> storfe, og har truleg utviklingspotensial både som<br />

beiteskog og som rik edellauvskog, særleg om framande treslag vert tekne ut. Både<br />

som beiteskog og rik edellauvskog har skogen truleg låg kontinuitet. Det er muleg at<br />

deler <strong>av</strong> vegetasjonen kjem under vegetasjonstypen rike kyst-hasselkratt (D2c), men<br />

vegetasjonen er ikkje sjekka godt nok til å fastslå dette. Deler <strong>av</strong> feltvegetasjonen har<br />

heilt klart nitrofilt preg, truleg som følgje <strong>av</strong> indirekte gjødsling frå beitedyr. Osp, eik,<br />

morell, hassel og gran er mellom treslaga.<br />

Artsmangfald:<br />

Det vart ikkje registrert sjeldne artar, men skogen vart berre undersøkt noko i kantane.<br />

Kusymre, vårkål, stankstorkenebb, vivendel og hassel er noko næringskrevjande artar.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området vert beita <strong>av</strong> storfe, og tilgrensande areal er tydeleg gjødselpåverka. Deler <strong>av</strong><br />

skogen er tydeleg gjødselpåverka, medan andre delar truleg har mindre felt med rik<br />

edellauvskogskarakter. Innslag <strong>av</strong> gran og fleire framande artar er negativt.<br />

Fremmande artar:<br />

Planta gran, svarthyll og mispel sp.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Framande treslag og artar bør fjernast, og tynning <strong>av</strong> skogen der edellauvskog får stå<br />

att kan vere aktuelt. Beiting med storfe kan halde fram som no, men tilleggsforing bør<br />

gjerast eit stykke frå skogen om mogleg, eller på deler der det er tydeleg<br />

gjødselpåverknad i dag.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Tilgrensande areal er i stor grad gjødselpåverka.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten er under tvil teken med som beiteskog, med eit visst edellauvskogspreg.<br />

Det er mogleg at mindre deler <strong>av</strong> skogen burde vore skilt ut som rik edellauvskog,<br />

men nærare undersøkingar er naudsynt for å kunne gjere dette. Det er usikkert om<br />

lokaliteten kvalifiserer for B som beiteskog, men alle førekomstar <strong>av</strong> edellauvskog<br />

skal gjevast verdi B.<br />

Side 49

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 27. Foto. Rune Søyland<br />

Rausteinskogen aust<br />

Naturbasenummer: BN00016613<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 16.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 10,3 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Beiteskog (D06)<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Roy Mangersnes 2003 og feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 16.08.<strong>2012</strong><br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som rik edellauvskog med mangelfull skildring. Lokaliteten vart<br />

berre overflatisk undersøkt grunna sinte oksar. Naturtypen er endra frå rik<br />

edellauvskog til beiteskog, sidan det meste <strong>av</strong> skogen har tydeleg beitepreg og nitrofil<br />

feltvegetasjon. Skildring og <strong>av</strong>grensing er endra <strong>av</strong> Rune Søyland 28.02.2013.<br />

Side 50

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Skogteigen ligg på Raustein, langs sørsida <strong>av</strong> vegen ut mot Viste. Område er gjerda<br />

inne. Avgrensing er gjort med GPS og over flyfoto, og følgjer stort sett skogkanten.<br />

Dei opne felta utanfor skogen er tydeleg gjødselpåverka. Avgrensinga vert rekna som<br />

mykje god. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fyllitt og glimmerskifer.<br />

Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Det er rikare innslag som hassel, vårkål, kusymre, vivendel og stankstorkenebb, men<br />

det meste <strong>av</strong> feltvegetasjonen er prega <strong>av</strong> nitrofile artar, mellom anna stornesle,<br />

vegtistel, myrtistel, bringebær, bjørnebær, mjølkeartar og fredlaus. Mindre deler <strong>av</strong><br />

lokaliteten kan kvalifisere for vegetasjonstypen rike kysthasselkratt (D2c), men<br />

feltvegetasjonen er ikkje grundig nok sjekka for å kunne fastslå dette. Beitepreget er<br />

tydeleg, utan at det var mogleg å påvise kontinuitetsartar. Område har potensiale for å<br />

utvikle seg både som beiteskog og som rik edellauvskog. Om det er ei gammal<br />

hagemark i attgroing er truleg kontinuiteten som kulturpåverka lokalitet viktigare enn<br />

edellauvskogen, og beiteskog er derfor valt.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne artar vart registrerte, men lokaliteten vart berre undersøkt noko i<br />

kantane.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Midt i lokaliteten er det sett opp le for dyra, og her vert det tilleggsfora og lagre ein del<br />

utstyr. Her er området særlig opptrakka og nitrofilt, medan andre deler ser ut til å vere<br />

litt meir naturprega med innslag <strong>av</strong> edlare artar. Hassel har til dels grove dimensjonar,<br />

og det er mogleg at området tidlegare har vore ei form for hagemark med hassel. Det<br />

er fleire framande artar og ein god del planta gran innimellom.<br />

Fremmande artar:<br />

Mispel sp og svarthyll ser ut til å vekse fleire stader i lokaliteten, i tillegg til at det er<br />

ein del gran.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Framande artar og treslag bør fjernast. Svarthyll spreier seg truleg lite i lokaliteten, og<br />

kan truleg setjast att som ein kulturart. Tilleggsforinga midt i lokaliteten fører til<br />

mykje trakk og indirekte gjødslingseffekt, men det er usikkert om annan dugande<br />

foringsplass vil endre dette mykje. Tynning <strong>av</strong> skogen der framande arter, og fattigare<br />

og yngre dimenasjonar <strong>av</strong> mellom annen rogn, bjørk og selje vert fjerna kunne vore<br />

gunstig. Beiting kan halde fram som i dag, men tilleggforinga bør om mogleg gjerast<br />

på annan stad, eller i lite omfang midt i lokaliteten.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Omkransande areal er i stor grad gjødselpåverka.<br />

Side 51

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten er under tvil teken med som beiteskog, med eit visst edellauvskogspreg.<br />

Det er mogleg at mindre deler <strong>av</strong> skogen burde vore skilt ut som rik edellauvskog,<br />

men nærare undersøkingar er naudsynt for å kunne gjere dette. Det er usikkert om<br />

lokaliteten kvalifiserer for B som beiteskog, men alle førekomstar <strong>av</strong> edellauvskog<br />

skal gjevast verdi B.<br />

Side 52

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 28. Foto: Rune Søyland<br />

Vistestraen<br />

Naturbasenummer: BN00016562<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 16.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 6 daa<br />

Hovudnaturtype: H<strong>av</strong>strand<br />

Naturtype: Sandstrand G04<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Mangersnes 2003 og feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 16.08.<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som sand- og grusstrand med mangelfull skildring. Skildring og<br />

<strong>av</strong>grensing er endra <strong>av</strong> Rune Søyland 16.08.2013.<br />

Side 53

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Dette er sandstranda inst i Vistevika på Viste, og strandengvegetasjon over denne.<br />

Avgrensinga er basert på GPS og vurderast som mykje god. Lausmassane i området er<br />

i følgje NGU elve- og bekkje<strong>av</strong>setningar. Stranda er vestsørvestvendt. Området ligger<br />

i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten er i hovudsak ei sandstrand med lite vegetasjon, med eit belte som går frå<br />

ustabil driftvegetasjon mot meir permanent sandstrandvegetasjon høgare opp. Det er<br />

ikkje gått detaljert inn på vegetasjonstypane. Det ser ut til å være lite tanggjødsling på<br />

stranda, kanskje på grunn <strong>av</strong> manuell rydding. På sandstranda veks det artar som<br />

strandkryp, tangmelde og krypkvein, medan det over kjem eit belte med artar som<br />

mengdeartar som gåsemure, strandrug, hesteh<strong>av</strong>re, følblom og sandstarr. Lengst oppe<br />

er det ein god del artar frå frisk fattigeng, som ryllik, blåklokke, kystgriseøyre,<br />

smalkjempe, raudkløver. Strandkjempe, strandbalderbrå, landøyda og åkerdylle kan og<br />

nemnast.<br />

Artsmangfald:<br />

Det vart ikkje funne sjeldne artar. Slike lokalitetar kan vere viktige for insektartar, og<br />

soppartar kan og vere knytte til slike områder.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området er eit mykje nytta friluftsområde, som gjer noko slitasje. Det var nokre få<br />

framande artar i området.<br />

Fremmande artar:<br />

Parkslirekne og rynkerose har begrensa bestandar i nordre del, og bør nedkjempast før<br />

dei spreier seg.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Ved ryddeaktivitetar bør tang ikkje fjernast, i alle fall ikkje på alle stader <strong>av</strong> stranda.<br />

Det bør setjast inn tiltak for å nedkjempe rynkerose og parkslirekne.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Stranda ligg i eit område der det er mykje infrastruktur, og utgjer ein viktig biotop for<br />

artar knytt til dei aktuelle vegetasjonstypane. Stranda er ikkje spesielt stor, men ho er<br />

intakt og verdi B kan forsvarast.<br />

Side 54

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 29. Foto: Rune Søyland<br />

Vistevika sauebeite<br />

Naturbasenummer: BN00016593<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 16.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 5,9 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Slåttemark (D01)<br />

Utforming: Frisk fattigeng D0104 50 %<br />

Verdi: C<br />

Undersøkt/kjelder: Mangersnes 2003 og feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 16.08.<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som naturbeitemark med mangelfull skildring. Skildring og<br />

<strong>av</strong>grensing er endra <strong>av</strong> Rune Søyland 28.02.2013.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Restareal med innslag <strong>av</strong> frisk fattigeng ved bebyggelsen i Vistevika. Avgrensing er<br />

gjort med GPS, og følgjer stort sett vegar og bebygde areal rundt. Avgrensinga er<br />

Side 55

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

rekna som mykje god. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fyllitt og<br />

glimmerskifer. Området ligg i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon<br />

(Bn-O3t). Eksposisjonen er vestleg.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Område har tidlegare vore nytta som sauebeite, og er nok gjødsla ein del. Det er dei<br />

siste åra kome til mange boligar rundt, og lokalisering og begrensa areal gjer det lite<br />

praktisk å beite området. Det er innslag <strong>av</strong> ein del artar frå frisk fattigeng, og ynskjer<br />

ein å ta vare på området som grøntareal vil drift med tradisjonell slått vere optimal<br />

skjøtsel. Lokaliteten kvalifiserer i utgangspunktet ikkje for naturtypelokalitet, men<br />

sidan det er svært lite slåtteeng i kommunen kan dette vere ein aktuell<br />

«restaureringsbiotop».<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne artar vart registrerte. Av artar frå frisk fattigeng veks det mellom anna<br />

kystgriseøyre, tiriltunge, følblom, engkvein, gulaks, fuglevikke, geitsvingel og<br />

tepperot. I nedre del er det noko hesteh<strong>av</strong>re. Englodnegras er truleg den mest<br />

dominerande arten. Slike lokalitetar kan vere viktige leveområde for mellom anna<br />

dagsommarfuglar.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området har vore beita med sau tidligare, men har ein overflatestruktur som tilseier at<br />

det kan ha vore slåttemark tidlegare. Det har nok vore gjødsla ein del tidlegare, og<br />

særleg nedre del har ein del bringebær, bjørnebær, geitrams. Av attgroing er det noko<br />

øyrevier og rogn, men ennå ikkje for mykje til at ein kan få rydda og drive feltet med<br />

slått.<br />

Fremmande artar:<br />

Av framande artar veks det noko rynkerose i nedre del.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Årleg slått <strong>av</strong> arealet er truleg den einaste måten det er realistisk å halde arealet i<br />

brukbar hevd på, sidan beiting truleg vil vere vanskeleg så nær busetnad.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Enga ligg nær ei sandstrand med visse naturverdiar, og er eit grønt restareal i eit<br />

bustadområde.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Det blei ikkje registrert artar eller gode utformingar <strong>av</strong> vegetasjonstypar som tilseier at<br />

enga bør med som naturtypelokalitet, men lokaliteten bør sjåast i samanheng med at<br />

det i kommunen knapt finst lokalitetar med slåttemark. Det er valgt å ta med<br />

lokaliteten som lokalt viktig.<br />

Side 56

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 30. Rune Søyland<br />

Vistevika sørøst<br />

Naturbasenummer: BN00016591<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 16.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 11,4 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Småbiotoper (D11)<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Mangersnes 2003. Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 16.08.<strong>2012</strong><br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som kystlynghei med mangelfull skildring. Lokalitetsskildring<br />

og <strong>av</strong>grensing er justert <strong>av</strong> Rune Søyland 28.02.2013. Naturtypen er endra til<br />

småbiotopar.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Side 57

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokaliteten er eit smalt belte med restar <strong>av</strong> kystlyngheivegetasjon, utanfor busetnaden<br />

mellom Visteviga og Kvern<strong>av</strong>iga. Avgrensinga er basert på GPS og ortofoto, og<br />

reknast som mykje god. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fyllitt og<br />

glimmerskifer. Området ligg i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon<br />

(Bn-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten er så liten at han ikkje kvalifiserer for naturtypen kystlynghei. Han er å sjå<br />

på som ein restlokalitet <strong>av</strong> vegetasjonstypen tørr lynghei, som har mange spesialiserte<br />

artar knytt til seg. Det er og innslag <strong>av</strong> strandbergvegetasjon, <strong>av</strong> fattig utforming, og<br />

nokre arter knytt til h<strong>av</strong>strand. Lyngheipartia har særleg røsslyng, tepperot,<br />

sauesvingel, krypvier, augnetrøst, krekling, klokkelyng og heiblåfjør, medan det elles<br />

er mellom anna blåmunke, rosenrot, skjermsvæve, strandnellik, strandrug,<br />

strandkjempe, følblom, gåsemure, tiriltunge, fjørekoll, gulaks, strandasters og<br />

kystbergknapp. Det er og eit sig med mjødurt og saltsiv.<br />

Artsmangfald:<br />

Det vart ikkje registrert sjeldne artar, men mange artar knytt til strandberg og<br />

kystlynghei. Slike smålokalitetar kan vere viktige leveområde for spesialiserte<br />

insektartar, og i tillegg ha funksjonar som ferdselskorridorar for ulike artar.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Det er byrja å bli nokre tette holt med ospeoppslag, som på ganske kort sikt vil endre<br />

lokaliteten om ikkje tiltak vert sett inn. Det er og nokre større planta tre <strong>av</strong> sitkagran,<br />

som har spreidd seg noko. Området vert ikkje beita, så attgroinga kan kun stoppast<br />

med regelmessig rydding og eventuelt brenning <strong>av</strong> småflekkar.<br />

Fremmande artar:<br />

Sitkagran, rynkerose, platanlønn, mispel sp og prydstrandvindel. Områda nærmast<br />

hageareala har truleg fleire framande artar.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det er urealistisk å halde i hevd lokaliteten ved tradisjonelt beite og skjøtsel. Det kan<br />

vurderast om ein skal freiste å halde område opent med regelmessig rydding <strong>av</strong><br />

lauvoppslag. Tiltak burde vore sett inn mot rynkerose og mispel, og buskfuru,<br />

platanlønn og sitkagran burde vore fjerna frå område. Brenning <strong>av</strong> småfelt i<br />

kombinasjon med rydding ville truleg kunne halde lyngheivegetasjonen, men dette er<br />

lite realistisk i dette området.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Å halde kystlyngheivegetasjon i hevd og utsynet mot sjøen opent er truleg interessant<br />

om bebuarane ynskjer å ha god utsikt frå husa.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Side 58

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Slike småbiotopar kan vere viktige leveområde for spesialiserte artar, og vanlege artar<br />

som ikkje finn veksestadar i sterkt utbygde område. Restbiotopar bør vere like viktige<br />

i mykje utbygde område som i landbruksområde.<br />

Side 59

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 31. Foto: Rune Søyland<br />

Varaheia øst<br />

Naturbasenummer: BN00016581<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 16.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 9,1 daa<br />

Hovudnaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Hagemark (D05)<br />

Utforming: Bjørkehage D0501 50 %<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Mangersnes 2003. Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 16.08.2013<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase som naturbeitemark med mangelfull skildring. Naturtypen er<br />

endra til hagemark, og skildring og <strong>av</strong>grensing er endra <strong>av</strong> Rune Søyland 28.02.2013.<br />

Side 60

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg nord for nordenden <strong>av</strong> Hålandsvatnet, omkransa <strong>av</strong> bustadar og<br />

fulldyrka eller oppgjødsla jordbruksareal. Avgrensinga er basert på GPS og ortofoto,<br />

og reknast som mykje god. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> fyllitt og<br />

glimmerskifer. Den austre delen er teken med sidan det her er eit felt med eldre<br />

asketre. Området ligg i boreonemoral vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-<br />

O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Felt utan tresetjing ser ut til å vere gjødselpåvirka i området, så berre hagemark med<br />

mindre gjødselpåverknad er teken med i <strong>av</strong>grensinga. Et felt med litt<br />

naturbeitemarkspreg er teke med i vestre del. Bjørk er dominerande treslag i<br />

hagemarka, og denne har ein fin struktur. Det er og noko furu <strong>av</strong> same dimenasjonar<br />

som bjørka, og ein del eik. Det er elles morell, platanlønn og svarthyll.<br />

Feltvegetasjonen kan vere noko gjødselpåverka, kanskje indirekte, og har nokre stader<br />

litt nitrofilt preg. Gulaks, smyle, englodnegras, engkvein og raudsvingel er viktigaste<br />

grasartar, og det er varierande med kystmaure. Den austre delen der det er eldre<br />

asketre og noko eik er ikkje beita, men har innslag <strong>av</strong> einskilde krevjande artar i<br />

feltsjiktet. Denne delen har preg <strong>av</strong> rik edellauvskog.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne artar vart funne. Det er ikkje søkt etter beitemarksopp i lokaliteten.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området vert beita med sauer. Det er truleg ikkje eller berre i liten grad gjødsla inne<br />

mellom trea i hagemarka. Det er ein fin struktur, sjølv om det er innslag <strong>av</strong> «uønska»<br />

treslag som furu og platanlønn. Asketre i austre del er nok ikkje spesielt gamle, men<br />

feltet har godt utviklingspotensial som rik edellauvskog.<br />

Fremmande artar:<br />

Platanlønn, svarthyll, raudhyll, mispel sp.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Framhald med beiting utan at feltvegetasjonen inne i hagemarka vert gjødsla er<br />

ønskjeleg. Om mogleg bør furu og platanlønn takast ut frå lokaliteten, slik at det vert<br />

ei hagemark der bjørk og eik dominerer. Tiltak bør setjast inn for å nedkjempe<br />

raudhyll, mispel og platanlønn. Tilleggforing bør gjerast eit stykke i frå sjølve<br />

hagemarka. Ein lyt passe på at det kjem til einskilde nye tre <strong>av</strong> prioriterte treslag,<br />

samstundes som det ikkje må verte for tett mellom trea. Austre del med større asketre<br />

bør få utvikle seg fritt.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Side 61

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten er halden i hevd med sauebeite, og har ein fin struktur. Det vart ikkje<br />

registrert artar som tilseier høgare verdi, men førekomstar <strong>av</strong> framande artar må sjåast<br />

på som negativt for verdivurderinga. Lokaliteten bør likevel reknast som viktig, og han<br />

vil kunne utvikle seg fint med målretta skjøtsel.<br />

Side 62

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Håland myra<br />

Naturbasenummer: BN00016555<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 20/8-<strong>2012</strong><br />

Areal: 18 daa<br />

Hovudnaturtype: Myr og kjelde (A)<br />

Naturtype: Kystmyr (A08)<br />

Utforming: Jordvannsmyr<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kilder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Knut Børge Strøm, og basert på eige<br />

feltarbeid 20/8-<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Knut Børge Strøm. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase men med mangelfull beskrivelse og feil naturtype etter nyaste<br />

utgåve <strong>av</strong> DN-handbok 13 (2.utg<strong>av</strong>e 2006). Avgrensinga er justert noe ned.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert i nærleik <strong>av</strong> bustaden Heiå på nordsida <strong>av</strong> Hålandsvatnet i<br />

Randaberg kommune. Området er situert i eit intensivt drevet jordbrukslandskap,<br />

omkransa <strong>av</strong> fulldyrka mark. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og vurdering i<br />

felt, og reknast med det som mykje god (under 10m). Bergrunnen består <strong>av</strong> fyllitt og<br />

glimmerskifer medan lausmassane består <strong>av</strong> torv og myr (organisk materiale) samt<br />

morenemateriale med samanhengande dekke (ngu.no). Området ligg ifylgje Moen<br />

(1999) i boreonemoral vegetasjonssone, i sterkt oseanisk seksjon (BN-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten er sett til kystmyr (A08) i jordvannsmyr utforming og består <strong>av</strong> ei flott og<br />

intakt myr i eit elles sterkt kulturpåverka landskap. Myra fremstår i ei tua framtoning,<br />

med stadvist flatare parti med fuktige søkk dominert <strong>av</strong> torvmosar (sphagnum sp.). I<br />

referanse til Fremstad (1998) kan vegetasjonstypane plasserast til ein kombinasjon <strong>av</strong><br />

tuemyr (K2) og fastmattemyr (K3) med eit lite innslag mykmatte/løsbunnmyr (K4) i<br />

dei fuktigaste søkka. Ein god del oppslag og eldre trær <strong>av</strong> bjørk og rogn veks spredt<br />

rundt på myrflata.<br />

Artsmangfald:<br />

Det er ikkje registrert noko raudlista artar innanfor lokaliteten, og potensialet for dette<br />

sjåast på som lite, då myrområdet fremstår fattig og lite næringsrikt. Av artar kan<br />

duskull, tepperot, slåttestarr, blåtopp, pors, røsslyng, krekling, blokkebær og<br />

Side 63

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

klokkelyng framhevast som gjennomgåande vanlege og dominerande innanfor<br />

gjeldane lokalitet.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Myra vert på befaringstidspunkt benyttet som beite for sau, men det er vanskeleg og<br />

seie i eksakt kor lang tid myra har blitt heldt i hevd. Godt oppslag <strong>av</strong> lauvtrær<br />

indikerer dog ein dårleg hevdintensitet dei siste åra.<br />

Fremmande artar:<br />

Ingen registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Beitet bør oppretthaldas for å holde myra i god hevd og med det unngå gjengroing.<br />

Oppslag <strong>av</strong> tre bør fjernast.<br />

Del <strong>av</strong> heilhetleg landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er ein viktig gjenværande kystmyrlokalitet i<br />

boreonemoral sone som er over 5 daa og mindre menneskelig påverka.<br />

Side 64

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 32. Bømyra vest. Foto: Knut Børge Strøm<br />

Bømyra vest<br />

Naturbasenummer: BN00016559<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 15/8-<strong>2012</strong><br />

Areal: 11daa<br />

Hovednaturtype: Myr og kjelde (A)<br />

Naturtype: Kystmyr (A08)<br />

Utforming: Jordvannsmyr<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Knut Børge Strøm, og basert på eige<br />

feltarbeid 15/8-<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Knut Børge Strøm. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase men med mangelfull beskrivelse og feil naturtype etter nyaste<br />

utgåve <strong>av</strong> DN-håndbok 13 (2.utg<strong>av</strong>e 2006). Avgrensinga er meir en halvert utifrå<br />

opprinneleg storleik.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Side 65

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokaliteten ligg som ein smal tange inneklemt mellom intensivt drivne jordbruksareal<br />

på Bø i Randaberg kommune. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og vurdering i<br />

felt, og reknast med det som mykje god (under 10m). Bergrunnen består <strong>av</strong> fyllitt og<br />

glimmerskifer medan lausmassane består <strong>av</strong> torv og myr (organisk materiale) samt<br />

marine strand<strong>av</strong>setningar (ngu.no). Området ligg ifylgje Moen (1999) i boreonemoral<br />

vegetasjonssone, i sterkt oseanisk seksjon (BN-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Naturtypen er sett til kystmyr (A08) i jordvannsmyr utforming. Myra fremstår ikkje<br />

lenger som ein samanhengande åpen myrflate, men heller som ei skogbevokst myr<br />

med ujevn tresjiktstettheit. Med utgangspunkt i beskrivande <strong>av</strong>snitt i Fremstad (1997)<br />

plasserast vegetasjonstypane til skog/krattbevkost fattigmyr (K1) og fattig tuemyr<br />

(K2). På dei meir soleksponerte knausane og forhøgningane kan det i tillegg til<br />

myrområdene flettast inn ein mosaikk <strong>av</strong> tørr lynghei (HI).<br />

Artsmangfald:<br />

Det er ikkje registrert noko rødlista artar innanfor lokaliteten, og potensialet for dette<br />

sjåast på som lite, då myrområdet fremstår fattig og lite næringsrikt. Noterte artar er<br />

røsslyng, krekling, blokkebær, klokkelyng, duskull, tepperot, slåttestarr, bjørk og gran.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Lokaliteten har sidan opprinneleg <strong>av</strong>grensing lidd <strong>av</strong> kraftig gjengroing og opphør <strong>av</strong><br />

beite. Store delar <strong>av</strong> myrområdet er allereie grodd heilt igjen, eller grøfta ut og blitt ein<br />

del <strong>av</strong> det fulldyrka jordbruksarealet.<br />

Fremmande artar:<br />

Sitkagran (SE – svært høg risiko)<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Beite bør tilbakeførast og det bør ryddast mykje trær (sitka, vanleg gran) for å unngå at<br />

lokaliteten over tid mister sin verdi som naturtype.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Gjeldene lokalitet gis verdi B (viktig) på bakgrunn <strong>av</strong> kystmyrlokalitetenes sjeldanheit<br />

i boreonemoral sone og det faktum at lokaliteten er ei intakt myr over 5 daa med lite<br />

menneskeleg påverknad.<br />

Side 66

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 33. Bømyra øst. Foto: Knut Børge Strøm<br />

Bømyra øst<br />

Naturbasenummer: BN00016558<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 15/8-<strong>2012</strong><br />

Areal: 20 daa<br />

Hovednaturtype: Myr og kjelde (A)<br />

Naturtype: Kystmyr (A08)<br />

Utforming: Jordvannsmyr<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Knut Børge Strøm, og basert på eige<br />

feltarbeid 15/8-<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Knut Børge Strøm. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase men med mangelfull beskrivelse og feil naturtype etter nyaste<br />

utgåve <strong>av</strong> DN-håndbok 13 (2.utg<strong>av</strong>e 2006).<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg som ein smal tange inneklemt mellom intensivt drivne jordbruksareal<br />

på Bø i Randaberg kommune. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og vurdering i<br />

Side 67

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

felt, og reknast med det som mykje god (under 10m). Bergrunnen består <strong>av</strong> fyllitt og<br />

glimmerskifer medan lausmassane består <strong>av</strong> torv og myr (organisk materiale) samt<br />

marine strand<strong>av</strong>setningar (ngu.no). Området ligg ifylgje Moen (1999) i boreonemoral<br />

vegetasjonssone, i sterkt oseanisk seksjon (BN-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Naturtypen er sett til kystmyr (A08) i jordvannsmyr utforming. Myra fremstår i<br />

motsetning til nærliggande naturtype (Bømyra vest) langt ifrå like gjenvekst <strong>av</strong> trær,<br />

om enn med ein god andel gran, bjørk og rogn spredt over myrflata. Med<br />

utgangspunkt i beskrivande <strong>av</strong>snitt i Fremstad (1997) plasserast vegetasjonstypane til<br />

fattig tuemyr (K2) med mindre innslag <strong>av</strong> skog/krattbevokst fattigmyr (K1).<br />

Artsmangfald:<br />

Det er ikkje registrert noko rødlista artar innanfor lokaliteten, og potensialet for dette<br />

sjåast på som lite, då myrområdet fremstår fattig og lite næringsrikt. Noterte artar er<br />

røsslyng, krekling, blokkebær, klokkelyng, duskull, tepperot, rome, einer, blåtopp,<br />

rogn, bjørk og gran.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området blir i dag ikkje beita, og vil om beite ikkje blir gjenopptatt, gro igjen. Det har<br />

allereie vekse opp ein del trær, som med fordel burde fjernast.<br />

Fremmande artar:<br />

Sitkagran (SE – svært høg risiko)<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Beite bør tilbakeførast og det bør ryddas ein god del trær for å unngå at lokalitetens<br />

verdi forringast.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Gjeldene lokalitet gis verdi B (viktig) på bakgrunn <strong>av</strong> kystmyrlokalitetenes sjeldanheit<br />

i boreonemoral sone og det faktum at lokaliteten er ei intakt myr over 5 daa med lite<br />

menneskeleg påverknad.<br />

Side 68

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 34. Vistnes nord. Foto: Knut Børge Strøm<br />

Vistnes nord<br />

Naturbasenummer: BN00016560<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 15/8-<strong>2012</strong><br />

Areal: 630 m²<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Småbiotoper (D11)<br />

Utforming:<br />

Verdi: C<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Knut Børge Strøm, og basert på eige<br />

feltarbeid 15/8-<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Knut Børge Strøm. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase men med mangelfull beskrivelse og feil naturtype etter nyaste<br />

utgåve <strong>av</strong> DN-handbok 13 (2.utg<strong>av</strong>e 2006). Avgrensinga er noe justert (ned).<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert i nærleik <strong>av</strong> Rissberg, og innanfor Jærstrendene<br />

landskapsvernområde i Randaberg kommune. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong><br />

ortofoto og vurdering i felt, og reknast med det som betre enn 5 meter. Bergrunnen<br />

Side 69

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

består <strong>av</strong> diorittisk til granittisk gneis, migmatitt medan lausmassane er dominert <strong>av</strong><br />

bart fjell med eit stevist tynt dekke. Området ligg ifylgje Moen (1999) i boreonemoral<br />

vegetasjonssone, i sterkt oseanisk seksjon (BN-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> eit lite restareal <strong>av</strong> kystmyr i elles kulturmarksprega omgivnader.<br />

Naturtypen fremstår vidare intakt som myrområde, med ein open fase og god hevd.<br />

Kr<strong>av</strong> om størrelse innan verdisetting <strong>av</strong> kystmyrlokalitetar medføra at gjeldane<br />

lokalitet ikkje tilfredstillar kr<strong>av</strong>a for å bli tatt ut som kystmyr. Alle resterande areal <strong>av</strong><br />

sjeldne <strong>naturtypar</strong> på Jæren har likevel ein verdi, både med tanke flora og lokalt<br />

fugleliv. Gjeldane lokalitet plasseras derfor inn under naturtypen småbiotoper (D11).<br />

Myrflekken fremstår vidare relativt flat og svært fuktig, og kan der<strong>av</strong> tileignas<br />

vegetasjonstypane mykmatte/løsbunnmyr (K4) og fastmattemyr (K3).<br />

Artsmangfald:<br />

Det er ikkje registrert noko rødlista artar innanfor lokaliteten, og potensialet for dette<br />

sjåast på som lite, då myrområdet fremstår fattig og lite næringsrikt. Av artar i<br />

feltsjiktet kan duskull, rome, rundsoldogg, grøftesoleie, tettegras og blåtopp<br />

framhevast.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området ligg innanfor et aktivt beiteområde for storfe og er difor i god hevd.<br />

Fremmande artar:<br />

Ingen registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Hevd gjennom beite bør oppretthaldas slik at omkring liggjande buskfuru ikkje sprer<br />

seg til myra.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi C (Lokalt viktig) fordi det er eit resterande småbiotop i et elles<br />

kulturmarksprega jordbrukslandskap. Funksjonen som referansepunkt for artar og som<br />

eit potensielt furasjerings og oppvekstområde for ein rekke fugleartar spelar også inn i<br />

verdsetjinga.<br />

Side 70

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Tunge sør<br />

Naturbasenummer: BN00016609<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Randaberg<br />

Dato: 17/8-<strong>2012</strong><br />

Areal: 27 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Naturbeitemark (D04)<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Knut Børge Strøm, og basert på eige<br />

feltarbeid 15/8-<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i<br />

Randaberg kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Knut Børge Strøm. Lokaliteten er frå før<br />

registrert i Naturbase men med mangelfull beskrivelse. Avgrensinga er noe justert<br />

(ned).<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg ute ved h<strong>av</strong>gapet på Tunge i Randaberg kommune. Området ligg i<br />

direkte tilknyting til ein rekke andre beiteareal og fulldyrka jordbruksareal.<br />

Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og vurdering i felt, og vurderast med det som<br />

mykje god (under 10m). I følgje ngu.no består bergrunnen <strong>av</strong> kvartsglimmerskifer<br />

medan løsmassane består <strong>av</strong> marine strand<strong>av</strong>setningar og bart fjell med stadvist tynt<br />

dekke. Området ligg ifylgje Moen (1999) i boreonemoral vegetasjonssone, i sterkt<br />

oseanisk seksjon (BN-O3t).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Området fremstår som eit svakt gjødsla storfebeite og blir sett til naturtypen<br />

naturbeitemark (D04). Topografien innanfor <strong>av</strong>grensinga er stadvis kupert, noko som<br />

gir en varierande framtoning i tilknyting til fuktighetsgradienten. Ein hard og lite<br />

mineralrik berggrunn medfører i tillegg at vegetasjonstypane kan plasserast til fuktig<br />

og frisk fattigeng (G1,G4). Noterte artar er einer, gulaks, smalkjempe, engsoleie,<br />

blåknapp, hanekam, tepperot, lyssiv, englodnegras, myrtistel, marikåpe sp.,<br />

stemorsblomst, ryllik og blåklokke.<br />

Artsmangfald:<br />

Det blei ikkje registrert nokre rødlista eller sjeldne artar innanfor <strong>av</strong>grensinga. På<br />

bakgrunn <strong>av</strong> funn <strong>av</strong> ein rekke gjødselssky indikatorartar, vurderast det at det finnes et<br />

visst potensial for sjeldne beitemarkssopp.<br />

Side 71

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området blir i dag benytta til storfebeite og er der<strong>av</strong> hold godt i hevd. Deler <strong>av</strong><br />

tilgrensande område blir gjødsla, noko som kan gjenspeilas i ein svak<br />

gjødselpåvirkning innan naturtype<strong>av</strong>grensninga.<br />

Fremmande artar:<br />

Ingen registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

For at området skal bevaras og oppretthalde sine kvalitetar må området beites og ikkje<br />

gjødsles. Ein bør også vere varsam med gjødsling i grensene mot den <strong>av</strong>grensa<br />

lokaliteten. Einerkratt kan med fordel fjernes.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Området får verdi B (viktig) fordi det er ei naturbeitemark som er lite gjødselspåvirka i<br />

eit område der slike areal er svært sjeldne.<br />

Side 72

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

6.2 Sandnes kommune<br />

Figur 35. Foto: Rune Søyland<br />

Ranglefjellet aust<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac51<br />

Kommune: Sandnes<br />

Dato: 02.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 20,9 daa<br />

Hovednaturtype: Myr og kjelde (A)<br />

Naturtype: Kystmyr A08<br />

Utforming: Jordvannsmyr A0803<br />

Verdi: C<br />

Undersøkt/kjelder: Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 02.08.<strong>2012</strong>. Opplysningar frå<br />

grunneigar Torgeir Hage same dag.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Side 73

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med tilleggsregistrering <strong>av</strong> <strong>naturtypar</strong> i Sandnes<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokalitetsskildring <strong>av</strong> Rune Søyland<br />

01.03.2013.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Grunnlendt myr på austsida <strong>av</strong> Ranglefjellet, ved Skjørestad i Sandnes. Avgrensinga er<br />

gjort med GPS og ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto, og <strong>av</strong>grensinga vert rekna som mykje god.<br />

Avgrensing er gjort mot fuktig lynghei/beitemark som er i attgroing med einer. I<br />

følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> granitt, granodioritt. Området ligger i<br />

boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (Bn-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Grunnlendt fattigmyr utan vesentlege inngrep gjer at myra kvalifiserer for naturtypen<br />

kystmyr. Det har vore noko gjødsling i vestre del <strong>av</strong> myra, sidan ho er så grunnlendt at<br />

det har vore køyrd med traktor nokre gonger. Vegetasjonen er typisk fattigmyrartar<br />

med overgang mot fuktig lyngheivegetasjon. Tettegras, myrfiol, flekkmarihand,<br />

engfrytle, stjernestorr, rome, heisiv, tepperot, blåtopp, klokkelyng, duskmyrull,<br />

geitsvingel, gulaks, torvull og flaskestorr er mellom artane. Det er parti med ein del<br />

torvmosar, medan bjørnemosar dominerer nokre stader der det er meir grunnlendt.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne artar vart funne.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Myra blei vurdert for oppdyrking, men ho vart aldri dyrka opp sida ho var så<br />

grunnlendt. Det krysser ei kraftlinje over myra, og det har vore gjødsla noko i vestre<br />

del <strong>av</strong> myra. Ut over dette er det ikkje inngrep i myra. Det vert beita med sau, men<br />

beitepresset er nok lågt.<br />

Fremmede artar:<br />

Ingen registrerte.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Myra bør få liggje utan inngrep. Framhald i beiting vil vere positivt. Det bør ikkje<br />

gjødslast.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Omkransande lyngheivegetasjon er i stor grad i attgroing.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Myra er teken med ut frå størrelsen. I boreonemoral vegetasjonssone skal intakte<br />

myrer større enn 5 daa takast med som viktige. Det er noko gjødselpreg på deler <strong>av</strong><br />

myra, og ei kraftlinje som krysser over, og ut frå dette er det veld å gje verdi lokalt<br />

viktig.<br />

Side 74

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 36. Foto: Rune Søyland<br />

Skjørestad; Husafjellet nord<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac52<br />

Kommune: Sandnes<br />

Dato: 02.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 12,4 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Hagemark D05<br />

Utforming: Eikehage D0503<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 02.08.<strong>2012</strong>. Opplysningar frå<br />

grunneigar Torgeir Hage same dag.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med tilleggsregistrering <strong>av</strong> <strong>naturtypar</strong> i Sandnes<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokalitetsskildring <strong>av</strong> Rune Søyland<br />

01.03.2013.<br />

Side 75

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Eikehage lokalisert nord for Husfjellet på Skjørestad i Sandnes. Avgrensinga er gjort<br />

delvis med GPS og ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto, og <strong>av</strong>grensinga vert rekna som god.<br />

Avgrensinga er gjort mot gjødselpåverka område i nord, og mot skog med mindre<br />

synleg kulturpåverknad mot sør og aust. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen<br />

<strong>av</strong> granitt, granodioritt. Området ligg i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk<br />

seksjon (Bn-O2). Eksposisjonen er nordleg.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Feltvegetasjonen er nok noko gjødselpåverka, men hagemarka har ein fin struktur der<br />

det er ein viss alder på eiketrea. Etter eik er det bjørk som dominerer <strong>av</strong> treslaga.<br />

Feltvegetasjonen er grasdominert, med artar som englodnegras, gulaks, engkvein,<br />

engrapp, smyle og geittelg. Det er innslag <strong>av</strong> småbregner, stankstorkenebb og<br />

lundrapp.<br />

Artsmangfald:<br />

Det vart påvist orel<strong>av</strong> og eikel<strong>av</strong> på eik. Stikkelsbærpraktmåler (Abraxas grossulariata)<br />

vart observert.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området vert beita med sau, som går på tilgrensande, meir gjødsla parti. Beitetrykket<br />

er nok lågt. Det er eit større felt med einstape. Det er litt gjødselpreg på<br />

feltvegetasjonen. Einskilde eiker skiljer seg ut, og største tre har nok<br />

brysthøgdediameter på opp mot 80 – 90 cm. Treet vart ikkje målt. Det er noko død ved<br />

i små mengdar i lokaliteten.<br />

Fremmede artar:<br />

Raudhyll veks i kanten <strong>av</strong> lokaliteten, og i stort omfang nord for lokaliteten.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Vidare beiting utan at feltvegetasjonen vert gjødsla er ønskjeleg. Raudhyll bør<br />

bekjempast i området. Rekruttering <strong>av</strong> einskilde nye eiketre bør sikrast, men det lyt<br />

ikkje verte for tett.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Lokaliteten ligg i elles intensivt drive kulturlandskap.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Hagemarka er til ein viss grad halden i hevd ved beiting, og har eiketre <strong>av</strong> ein viss<br />

storleik. Det vart påvist eikel<strong>av</strong>, men kun på et stort eiketre. Det er vurdert at<br />

lokaliteten tilfredsstiller kr<strong>av</strong>et til viktig.<br />

Side 76

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 37. Foto: Rune Søyland<br />

Dybingen; aust for Dybingen<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac53<br />

Kommune: Sandnes<br />

Dato: 03.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 47,1 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Gammel fattig edellauvskog F02 40 %, gammel lauvskog F07 40 %<br />

Utforming: Eikeskog F0201, Fuktig kystskog F0703<br />

Verdi: A<br />

Undersøkt/kjelder: Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 03.08.<strong>2012</strong>. Grå buktkrinsl<strong>av</strong><br />

artsbestemt <strong>av</strong> John Inge Johnsen.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med tilleggsregistrering <strong>av</strong> <strong>naturtypar</strong> i Sandnes<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokalitetsskildring <strong>av</strong> Rune Søyland<br />

01.03.2013. Heile lokaliteten vart ikkje undersøkt. Det er svært bratt terreng med<br />

mosekledd ur/skredmateriale, som gjer at det er vanskeleg å ta seg fram i høgden. På<br />

Side 77

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

befaringa var det svært vått og vanskeleg å ta seg fram i høgden. Lokaliteten har truleg<br />

stort artsmangfald og burde vore nøyare granska.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Område med nordvend skog på austsida <strong>av</strong> Dybingen nord for Vatne. Avgrensinga er<br />

gjort med GPS og ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto, og <strong>av</strong>grensinga vert rekna som god. Nordre<br />

del er teken med sjølv om det her er fattigare og yngre skogbilete, på grunn <strong>av</strong> funn <strong>av</strong><br />

grå praktkrinsl<strong>av</strong> og einskilde litt eldre bjørketre. Avgrensinga i høgden og mot sør er<br />

noko usikker, men det meste <strong>av</strong> den nordvende og mest interessante vegetasjonen bør<br />

vere fanga opp <strong>av</strong> <strong>av</strong>grensinga. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong><br />

granitt, granodioritt. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk<br />

seksjon (Bn-O2). Eksposisjonen er nordvestleg.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Feltsjiktet er variert frå blåbærskog og fattig røsslyngskog til svartorkantskog nede ved<br />

vatnet som har rikare innslag med mjødurt, gulldusk og sverdlilje i mindre felt. Det er<br />

skogbiletet med ein viss alder og kontinuitet, kombinert med nordvendt og oseanisk<br />

preg på vegetasjonen som gjer område spesielt interessant. Sisselrot og gaukesyre veks<br />

epifyttisk på mosekledde blokker og gamle tre <strong>av</strong> ulike slag, og i mest regnskogsaktige<br />

partia er det mosedekkje på det meste <strong>av</strong> feltvegetasjonen, med småbregnevegetasjon<br />

med einskilde litt krevjande artar innimellom, mellom anna storfrytle og<br />

stankstorkenebb. Nordre del <strong>av</strong> lokaliteten er teken med sidan det er einskilde litt eldre<br />

bjørketre, og at grå buktkrinsl<strong>av</strong> vart funnen her. Denne delen har truleg vore beita<br />

tidlegare, og er no i attgroingsfase. Eik er dominerande treslag i sentrale deler <strong>av</strong><br />

lokaliteten, og i sør er det og godt med osp. Nokre få grantre veks i området. Det er og<br />

ein del hassel. Om det er rikare treslag og vegetasjon i øvre del er uvisst.<br />

Artsmangfald:<br />

Indikatorarten orel<strong>av</strong> vart funnen på fleire eiketre, og grå buktkrinsl<strong>av</strong> (cf) (sterkt<br />

truga) som er ein sterkt oseanisk art. Det er truleg godt potensial for sjeldne artar innan<br />

fleire artsgrupper, blant anna mosar, l<strong>av</strong> og insekt.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Det er ikkje hogstspor, men nordre del er truleg beiteskog som er i attgroing.<br />

Gjerderestaur i nordre del kan tyde på at det har vore beiting her for nokre tiår sia. Det<br />

er noko søppel og spor etter ferdsel i strandsona nede ved Dybingen, men elles er<br />

vegetasjonen og terrenget lite framkommeleg og utan spor etter aktivitet. Det verkar å<br />

vere gamle tre <strong>av</strong> fleire artar, og det er innslag <strong>av</strong> daud ved. Eit fåtal grantre nede ved<br />

vatnet må vere planta.<br />

Fremmede artar:<br />

Ingen registrerte i lokaliteten, men platanlønn og mispel sp veks talrikt eit stykke nord<br />

langs Dybingen.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Side 78

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokaliteten bør få liggje urørt og få utvikle seg fritt. Grantre burde vore fjerna frå<br />

området, om det er mogleg å ta desse ut når det er islagt. Vaksestaden for grå<br />

buktkrinsl<strong>av</strong> heilt i nordre del kan vere truga <strong>av</strong> attgroing <strong>av</strong> yngre skog, og rundt<br />

forekomsten burde det kanskje vore tynna og sikra litt meir lystilgang. Område er lite<br />

tilgjengeleg og truleg lite truga <strong>av</strong> inngrep.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten kvalifiserer truleg for svært viktig, særleg om ein ser på kriteria for<br />

gammal lauvskog og omtale <strong>av</strong> oseaniske utformingar. Nærare undersøkjingar der ein<br />

fokuserer på sopp, l<strong>av</strong> og moseartar kan vere aktuelt for å underbyggje<br />

verdivurderinga.<br />

Side 79

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 38. Foto: Rune Søyland<br />

Hasselskog Vatnelia<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac54<br />

Kommune: Sandnes (1102)<br />

Areal: 36,5 daa<br />

Hovednaturtype: Skog<br />

Naturtype : F01 Rik edellauvskog, innslag <strong>av</strong> F06 Rik sumpskog<br />

Utforming: Rikt hasselkratt F0103, innslag <strong>av</strong> Rik sumpskog F0601<br />

Verdi: A (Svært viktig)<br />

Undersøkt/kilder:<br />

29. april 2009 (Rune Søyland), 27. mai 2009 (Rune Søyland og Bjarne Oddane).<br />

Inventert i forbindelse med KU for Gandsfjordforbindelsen 2009 (Ecofact rapport 29.<br />

2009). Nordre del undersøkt <strong>av</strong> Rune Søyland 02.08.<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Generelt:<br />

Lokaliteten er beskrevet etter egne befaringer i området i april og mai 2009. Området<br />

ligger i Vatnelia, og <strong>av</strong>grenses <strong>av</strong> dyrkede arealer, veg til spredt boligbebyggelse og<br />

skytebaneanlegg. Det er noe leirjord i området, og lokaliteten har en sørvendt<br />

eksposisjon. Lokaliteten grenser opp til en lokalitet med hagemark, og det er flere<br />

mindre bekkedrag som renner gjennom området. Området ligger i boreonemoral<br />

Side 80

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

vegetasjonssone, klart oseanisk seksjon (Bn-O2). Lokalitetsbeskrivelse og <strong>av</strong>grensning<br />

endret noe <strong>av</strong> Rune Søyland 01.03.2013.<br />

Naturtyper og vegetasjon:<br />

Dominerende vegetasjonstype er Rikt kysthasselkratt (D2c). Det er innslag <strong>av</strong><br />

sumpskog langs deler <strong>av</strong> bekkedragene. Siden hasselkrattvegetasjonen er dominerende<br />

er det valgt å sette lokaliteten til Rik edellauvskog (F01), selv om det også er innslag<br />

<strong>av</strong> Rik sumpskog (F06). Alle deler har ikke like rik utforming, men hele lokaliteten<br />

har trolig viktige tilleggfunksjoner som restarealer og ferdselskorridorer i et<br />

jordbrukslandskap.<br />

Artsfunn:<br />

Dominerende treslag er hassel og svartor, og det er en del grove seljetrær. Det er ellers<br />

osp, hegg, bjørk, svarthyll, apal, gran, krossved, platanlønn og hagtorn. Våraspektet<br />

var dominert <strong>av</strong> vårkål, med enkelte hvitveis og sneller. Tviskjeggveronika,<br />

skogburkne, vendelrot, gaukesyre, enghumleblom, firblad, nyresoleie, hengeving,<br />

ulvemelk (slimsopp på død ved), bekkesoleie, stornesle, geittelg, sølvbunke, skogfiol,<br />

bringebær, løvetann, skogsnelle, markjordbær, hårfrytle, beltekjuke og bjønnkam. Det<br />

ble observert en rekke fuglearter i området, og funnet gamle spettehull etter<br />

dvergspett. Det vurderes som stor sannsynlighet for at det her kan finnes rødlistede<br />

sopp, l<strong>av</strong> og insektarter, siden området ligger i et mangfoldig kulturlandskap med flere<br />

ulike naturtyper. I nordre del vokser kratthumleblom i tette forekomster, og her er det<br />

også slakkstarr og markjordbær<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Lokaliteten har trolig utviklet seg fra en tidligere hagemark. Det er enkelte grantrær og<br />

små partier med gran, særlig i nedre del <strong>av</strong> <strong>av</strong>grenset lokalitet. Lokaliteten grenser opp<br />

mot fulldyrkede arealer, og mellom dyrkede jordstykker henger lokaliteten kun<br />

sammen med smale partier med varierende skog. I nordøstre del er det en del<br />

spredning <strong>av</strong> hageplanter inn i området, og det er også noe platanlønn (svartelistet<br />

treslag) i området. Lokaliteten er gjerdet mot en hagemark i nordvestre del, som<br />

fortsatt er beitet og intakt som hagemark. Det er opparbeidet en ”l<strong>av</strong>oleir” i den ene<br />

kanten <strong>av</strong> lokaliteten.<br />

Skjøtsel og bevaring:<br />

Området bør i utgangspunktet få videreutvikle seg slik det ligger. Platanlønn og gran<br />

kan med fordel fjernes fra lokaliteten. Siden det er innslag <strong>av</strong> sumpskog vil det ikke<br />

være noen fordel med beiting i lokaliteten. Inngrep bør unngås.<br />

Mulige trusler:<br />

Hogst, inngrep som endrer dreneringsforhold i bekkedragene, spredning <strong>av</strong><br />

hageplanter og uønskede, fremmede arter<br />

Side 81

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Både vegetasjonstypene Rikt kysthasselkratt og Rik sumpskog er Sterkt truet etter<br />

Fremstad og Moen (2001). Det er en del forekomster <strong>av</strong> død ved, og enkelte gamle<br />

trær <strong>av</strong> svartor, selje og hassel. Alle lokaliteter <strong>av</strong> rike hasselkratt med kontinuitet i<br />

tre/busksjikt skal verdisettes som Svært viktig.<br />

Side 82

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 39. Rune Søyland<br />

Vatnelia; eike- og bøkeskog<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac55<br />

Kommune: Sandnes<br />

Dato: 02.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 26,5 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Gammel fattig edelauvskog F02<br />

Utforming: Eikeskog F0201 og bøkeskog F0202<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 03.08.<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med tilleggsregistrering <strong>av</strong> <strong>naturtypar</strong> i Sandnes<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokalitetsskildring <strong>av</strong> Rune Søyland<br />

01.03.2013.<br />

Side 83

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Område med litt eldre eikeskog og litt planta bøkeskog i Vatnelia. Nordaustre del er<br />

planta bøkeskog der trea har ein viss dimensjon, medan hoveddelen er eikeskog som<br />

byrjar å få ein viss alder, utan at kontinuiteten er veldig lang. Lokaliteten går i nord<br />

over i fattig bjørkeskog, og grenser i vest delvis mot hagemark. I sør går skogen over i<br />

rikare utforming som er skild ut som eigen lokalitet, og i søraust grensar han mot<br />

dyrka mark. Avgrensinga er gjort med GPS og ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto, og <strong>av</strong>grensinga<br />

vert rekna som mykje god. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> diorittisk<br />

til granittisk gneis, migmatitt. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i klart<br />

oseanisk seksjon (Bn-O2). Eksposisjonen er austleg.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Vegetasjonen er ikkje <strong>av</strong> den aller fattigaste, men heller ikkje tydeleg lågurtprega. I<br />

feltsjiktet veks det mellom anna gulaks, gaukesyre, lundrapp, tepperot, trollhegg,<br />

skogburkne, bjønnkam, stormarimjelle. Det er og litt oppslag <strong>av</strong> hassel og osp. Skogen<br />

kan ha vore beita tidligare. Det er noko død ved, og storleiken på eiketrea gjer at<br />

gammal fattig edellauvskog vurderast som mest aktuell. I den planta bøkeskogen øvst<br />

er det nokre parti med bar sand, truleg som følgje <strong>av</strong> slitasje ved turgåing eller leik. I<br />

lysåpne parti veks det her mellom anna skjermsveve, tiriltunge, markjordbær og<br />

gulaks. Det kan diskuterast om den planta bøkeskogen øvst bør registrerast som<br />

naturtypelokalitet. Trea er store, og det er veld å ta med denne delen og i <strong>av</strong>grensinga.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne artar vart funne. Orel<strong>av</strong> vaks på eiketre ved vegen utanfor lokaliteten.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Eikeskogen har truleg vore beita tidligare. Store delar <strong>av</strong> trea har brysthøgdediameter<br />

på 55 cm, og ein god del ligg mellom 60 og 80 cm. Det største eiketreet som vart målt<br />

hadde ein diameter på 83 cm, men det er uvisst kor gamle dei er. Det er noko død ved,<br />

men ikkje veldig god kontinuitet. Det er nokre framande arter i området. Ved den<br />

planta bøkeskogen er det turløypenett og nokre bare parti med sand, som kan vere<br />

viktige erstatningsbiotopar for insekt.<br />

Fremmede artar:<br />

Det vart registrert platanlønn, raudhyll, gyvel sp og bulkemispel<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Lokaliteten bør få utvikle seg fritt. Det bør setjast inn tiltak mot framande artar.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Det er fleire andre <strong>verdifulle</strong> <strong>naturtypar</strong> i området.<br />

Side 84

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Alle førekomstar <strong>av</strong> gammel edellauvskog skal gis verdi viktig. Det vart ikkje<br />

registrert artar eller forhold som tilseier høgare verdi.<br />

Side 85

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 40. Foto: Rune Søyland<br />

Hagemark Vatnelia<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac56<br />

Kommune: Sandnes (1102)<br />

Areal: 14,3 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap<br />

Naturtype : Hagemark (D05)<br />

Utforming: Hasselhage (D0509), orehage (D0503), eikehage (D0503)<br />

Verdi: Viktig (B-område)<br />

Undersøkt/kilder:. 29. april 2009 (Rune Søyland), 27. mai 2009 (Rune Søyland og<br />

Bjarne Oddane). Inventert i forbindelse med KU for Gandsfjordforbindelsen 2009<br />

(Ecofact rapport 29 – 2009). Lokalitets<strong>av</strong>grensning er justert <strong>av</strong> Rune Søyland<br />

01.03.2013.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Generelt:<br />

Lokaliteten er beskrevet etter egne befaringer i området i april og mai 2009. Området<br />

ligger i Vatnelia, og <strong>av</strong>grenses <strong>av</strong> dyrket mark, gjerde mot hasselskog og eikeskog.<br />

Det går en landbruksvei og en bekk gjennom lokaliteten, som har en sørvendt<br />

eksposisjon. Lokaliteten grenser opp til en lokalitet med Rik edellauvskog, og en<br />

Side 86

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

lokalitet med Gammel fattig edellauvskog (eikeskog). Området ligger i boreonemoral<br />

vegetasjonssone, klart oseanisk seksjon (Bn-O2).<br />

Naturtyper og vegetasjon:<br />

Området har et åpent og tydelig beitepreget feltsjikt, og treslagene hassel, bjørk, eik,<br />

svartor og selje inngår i tresjiktet. Det er flere treslag som inngår i en blanding, og<br />

naturtypen Beiteskog (D06) kunne blitt brukt. På grunn <strong>av</strong> det åpne og skjøttede preget<br />

på området er likevel Hagemark (D05) valgt som naturtype. I nedre del <strong>av</strong> lokaliteten<br />

står det 6 grove eiketrær ned mot den fulldyrka marka. Enkelte <strong>av</strong> eikene har diameter<br />

på over 1 meter, og kunne gått inn under naturtypekategorien Store, gamle trær (D12).<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Beiting med sau (og storfe) pågår enda, og har vært med på å forme lokaliteten. Det<br />

er rester <strong>av</strong> gamle bygninger i området. Området er delvis inngjerdet og det går en<br />

landbruksvei gjennom området. Lokaliteten ser ut til å være delvis gjødslet.<br />

Artsfunn:<br />

Eik, hassel, svartor, bjørk, selje, rogn, vårkål, groblad, gaukesyre, krypsoleie,<br />

kvitkløver, engsnelle, åkersnelle, stankstorkenebb, myrtistel, kystmaure, markfrytle,<br />

vassarve, gulaks og stornesle. Det ble funnet ildkjuke, eikebevre, beltekjuke,<br />

kreftkjuke og silkekjuke på trærne.<br />

Skjøtsel og bevaring:<br />

Området bør fortsatt beites. Gjødsling kan med fordel unngås. Hogst, med unntak <strong>av</strong><br />

enkelttrær <strong>av</strong> bjørk/lauvoppslag, bør unngås.<br />

Mulige trusler:<br />

Opphør <strong>av</strong> beite, gjødsling, inngrep, hogst<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Lokaliteten er liten, men inngår i et helhetlig kulturlandskap som fortsatt er skjøttet<br />

med beiting. Det er enkelte gamle trær, særlig <strong>av</strong> eik, hassel og svartor. At lokaliteten<br />

er skjøttet og inngår i et helhetlig kulturlandskap kan også brukes som argument for<br />

Svært viktig (A-område), men Viktig (B-område) vurderes som mest korrekt på grunn<br />

<strong>av</strong> områdets begrensede areal, manglende vekt på ett treslag og noe gjødselpåvirkning.<br />

Side 87

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Naturtyper og vegetasjon:<br />

Dammen er kunstig laget ved oppdemming <strong>av</strong> en bekk som renner gjennom området.<br />

Inkludert i <strong>av</strong>grensningen er det tatt med kantsone med blandingsskog <strong>av</strong> svartor,<br />

bjørk, gran, selje og rogn. Dammen er satt til naturtypen Dam E09, og er vurdert å<br />

høre til kategorien Andre, kulturbetingede dammer, inkludert eldre, fisketomme<br />

dammer (E0903).<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Dammen er kunstig laget. Området med dammen er inngjerdet, slik at det trolig ikke<br />

foregår beting i kantsonene rundt dammen. Det er gjerdeklyver slik at det er enkelt å<br />

komme til dammen.<br />

Artsfunn:<br />

Småsalamander, kysttjønnaks, flaskestarr, myrhatt, selje, svartor, bjørk, gran, engsyre,<br />

geittelg, hesterumpe, dikesoleie. Ubestemte døgnfluelarver (to arter), buksvømmere,<br />

igler og vannløpere ble observert i mai 2009, i tillegg til at det var rumpetroll i<br />

dammen. Det ble ikke foretatt sparkeprøver, men kun foretatt enkle undersøkelser<br />

langs kantene. Dammen fremstår som artsrik.<br />

Skjøtsel og bevaring:<br />

Dammen bør få ligge som den ligger. Utsetting <strong>av</strong> fisk må unngås. Det bør ikke<br />

gjødsles direkte i kantsonene <strong>av</strong> dammen. På sikt bør kanskje noe <strong>av</strong> vegetasjonen mot<br />

sør tas ut for å sikre solinnstråling til dammen.<br />

Mulige trusler:<br />

Inngrep, utsetting <strong>av</strong> fisk, overgjødsling<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Dammen er intakt og ligger i et svært variert og fint kulturlandskap – noe som gir<br />

sannsynlighet for å finne rødlistede arter. Det ble registrert småsalamander, som kun er<br />

registrert ved et fåtall lokaliteter i Sandnes tidligere.<br />

Side 89

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 42. Foto: Rune Søyland<br />

Sviland; aust for Vedafjellet<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac058<br />

Kommune: Sandnes<br />

Dato: 02.08.<strong>2012</strong><br />

Areal: 482,4 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Kystlynghei (D07)<br />

Utforming: Gras og urterik hei D0702, Fuktig lynghei D0703<br />

Verdi: C<br />

Undersøkt/kjelder: Feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 02.08.<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med tilleggsregistrering <strong>av</strong> <strong>naturtypar</strong> i Sandnes<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokalitetsskildring <strong>av</strong> Rune Søyland<br />

04.03.2013. Lokaliteten er eit større beiteområde som i varierende grad er påvirke <strong>av</strong><br />

gjødsling og indirekte gjødsling, og området er under noko tvil teke med som<br />

naturtypelokalitet.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Side 90

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Større beiteområde som ligg på Sviland, på austsida <strong>av</strong> Vedafjellet. Mot vest grenser<br />

lokaliteten mot planteskog <strong>av</strong> gran, og <strong>av</strong>grensinga elles er gjort mot sterkt<br />

gjødselpåverka område eller område med tekniske inngrep. Avgrensinga er gjort med<br />

GPS og ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto, og <strong>av</strong>grensinga vert rekna som god. I følgje<br />

berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> granitt/granodioritt. Området ligg i<br />

boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (Bn-O2). Eksposisjonen er<br />

austleg.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Området har ein vegetasjon som ligg mellom fuktig lynghei og gras- og urterik<br />

lynghei, med gode innslag <strong>av</strong> fattige myrområde langs med bekkane som drenerer<br />

austover. Stadvis kan vegetasjonen ligge nærast frisk fattigeng. Ut frå flybilete frå<br />

1937 ser det ut til at det kan ha vore meir lyngrikt tidlegare, og vegetasjonen er truleg i<br />

varierande grad påverka <strong>av</strong> direkte og indirekte gjødsling, kanskje høgt beitepress og<br />

trakkslitasje. Englodnegras er ein grasart som nokre stader dominerer, ofte saman med<br />

gulaks. Det er lite røsslyng i område, men klokkelyng veks saman med fuktheiartar<br />

som blåtopp, bjønnskjegg, rome, heisiv, kystmyrklegg, kornstorr og pors. Andre delar<br />

har ein del geitsvingel, krypvier, blåknapp, engfrytle, finnskjegg, harestorr og følblom.<br />

Myrdraga har rome, stjernestorr, duskmyrull, slåttestorr, tettegras, grøftesoleie, lyssiv,<br />

myrfiol, ryllsiv, myrhatt, flaskestorr, flekkmarihand, rundsoldogg, torvull og<br />

kvitmyrak. Sjølv om vegetasjonen nok er påverka ein del <strong>av</strong> gjødsling, er område<br />

halde i hevd ved beiting, og det er varierande innslag <strong>av</strong> typiske artar for kystlynghei<br />

og naturbeitemark. Lokaliteten ligg og eit område med lite kystlynghei, slik at det kan<br />

forsvarast å taka han med som eit lokalt viktig område.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne artar vart funne. Fleire artar <strong>av</strong> beitemarksopp vart funne, men ingen<br />

med god indikatorverdi. Arealet er stort og alle deler vart ikkje godt undersøkt -<br />

tidspunktet var og tidleg for beitemarksopp. Rognasal veks nokre stader.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Det ser ut til å vere varierande gjødselpåverknad, og moglegvis hardt beitepress som<br />

har auka grasdominansen i lokaliteten. Område grensar til plantefelt, og det er noko<br />

spreiing <strong>av</strong> gran og sitkagran inn i særleg vestre del. Det vert beita både med storfe og<br />

sau, men er noko lauvoppslag særleg i lågasteliggjande del, men og i nord. Det er ein<br />

del inngrep i kantsonene særleg.<br />

Fremmede artar:<br />

Planta gran og sitkagran.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Framhald med beiting utan gjødsling vil kunne auke den biologiske verdien på<br />

område. Fjerning <strong>av</strong> gran og rydding <strong>av</strong> yngre felt med bjørkeoppslag vil vere gunstig.<br />

Side 91

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

I område som er gjødsla vil grassviing nok til ein viss grad motverke<br />

gjødslingseffekten, og samtidig auke beiteverdien i høve til om det ikkje vert gjødsla.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Den opne heia er eit godt synleg landskapsinnslag i området på Sviland.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten er under noko tvil teken med som naturtype, og vurderast å ha lokal verdi.<br />

Ved rett skjøtsel vil verdiane i området kunne aukast.<br />

Side 92

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

6.3 Lund kommune<br />

Figur 43. Flott og storhøstingsskog med styva eik. Foto: Bjarne Oddane<br />

Kjellesvik : Buli<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac001<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 19.09.<strong>2012</strong><br />

Areal: 18,5 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Høstingsskog (D18)<br />

Utforming: Varmekrevende, tørr, næringsfattig høstingskog med styvingstrær <strong>av</strong> eik<br />

Verdi: A<br />

Undersøkt/kjelder: Feltarbeid 19. september <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Sten<br />

Svantesson<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane og Sten Svantesson.<br />

Side 93

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert på Buli i den austvendte skråninga ved Kjellesvik på vestsida<br />

<strong>av</strong> Lundevatnet i Lund kommune. Lokaliteten er under restaurering og <strong>av</strong>grensinga<br />

omfattar også gamle styvingstre som ikkje er blitt restaurerte. Avgrensingas<br />

nøyaktighet er vurdert til å vere bedre enn 10 meter. Området har eit forholdsvis tynt<br />

jordsmonn. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> gneiser som er ein hard og<br />

sur bergart som normalt ikkje gjer jordforhold for basekrevjande arter <strong>av</strong> planter.<br />

Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (Bn-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> ein styvingshage med 30-40 nystyva (restaurerte) eiker og<br />

inneheld 50-100 styva eiker totalt. Lokaliteten blir ført til høstingsskog. Grunneiger<br />

begynte å restaurere på begynnelsen <strong>av</strong> 2000-talet etter et opphold på 60-70 år. Før<br />

den tid har trea blitt styva i generasjoner. Trea er gamle og grove til meget grove.<br />

Mange <strong>av</strong> trea er hole og en god del <strong>av</strong> dei har bare opning frå toppen (som ein<br />

skorstein).<br />

Artsmangfald:<br />

Overflatisk gjennomsøkt etter artar. Ingen lyselskande arter blei registrert noko som<br />

truleg har samanheng med at skogen har vore nokså lukka før restaureringa starta og at<br />

nye meir lyskrevjande arter enda ikkje har kome inn. Signalartane muslingl<strong>av</strong>,<br />

stiftfiltl<strong>av</strong>, grynfiltl<strong>av</strong>, kystnever, flatfellmose indikerer suboseanisk til oseanisk klima.<br />

Det ble også funnet den rødlista arten Gyalecta flotowii (VU) knyta til halvopen fuktig<br />

skog.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Grunneiger begynte å restaurere på begynnelsen <strong>av</strong> 2000-talet etter et opphold på 60-<br />

70 år. Trærne har blitt styva gjennom generasjonar. På eit felt har grasvegetasjonen<br />

blitt brunnet, noko som fører til at l<strong>av</strong> og mose på stammen vil dø. Brenning bør derfor<br />

unngås framover.<br />

Fremmede artar:<br />

Ingen registrerte.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det bør bli utarbeidet ein skjøtselsplan. Trærne bør restaureres over tid ved å ta vekk<br />

greiner litt etter litt. Området kan med fordel beites. Det bør også bli starta opp styving<br />

på noen unge trær for å holde kontinuitet.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Side 94

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi A fordi det er ein stor lokalitet med gamle styva til dels hole eiker<br />

der det fortsatt blir styva (etter eit lengre tids opphold). Det er funnet ein rødlisteart,<br />

men det er potensial for mange fleire.<br />

Side 95

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 44. Foto: Bjarne Oddane<br />

Gjersdal : Urdal<br />

Naturbasenummer: BN00003858<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 19.09.<strong>2012</strong><br />

Areal: 52,0 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Rik edelløvskog (F01) 90%, gammel fattig løvskog (F02) 10%<br />

Utforming: Alm-lindeskog 90% og blåbæreikeskog 10%<br />

Verdi: A<br />

Undersøkt/kjelder: Naturbase og feltarbeid 19.09.<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Sten<br />

Svantesson<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane og Sten Svantesson. Lokaliteten er frå<br />

før registrert i Naturbase men med mangelfull beskrivelse. Avgrensinga er også noe<br />

justert (opp).<br />

Side 96

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert i Urdal som er ei sørvestvendt gryte under Vardeberget,<br />

Gjersdal på vestsida <strong>av</strong> Lundevatnet i Lund kommune. Avgrensingas nøyaktighet er<br />

vurdert til å vere bedre enn 10 meter. Store deler <strong>av</strong> lokaliteten er dekket med stein og<br />

store blokker. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> anortositt som er ein<br />

hard og sur bergart som normalt ikkje gjer jordforhold for basekrevjande arter <strong>av</strong><br />

planter. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (Bn-<br />

O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Skogen står på blokkmark og domineras sterkt <strong>av</strong> lind først og fremst over hassel, eik<br />

og osp. Mindre innslag <strong>av</strong> alm, svartor, bjørk, hegg og rogn finnes også, samt spredte<br />

planter med korsved. Eik dominerer med innslag <strong>av</strong> alm og hassel i en 10-20 meter<br />

brei stripe lengst opp i liene. Trea er generelt gamle med grove eiker og linder med<br />

store sokler (2 m i diameter er ikkje uvanleg). Det finnes ein god del død ved (først og<br />

fremst <strong>av</strong> lind) i alle stadier <strong>av</strong> nedbrytning og dimensjonar. Eit spesielt særpreg i<br />

denne edelløvskogen er at det ikkje verkar til å vere nokon spor etter styving. Ein<br />

(truleg) hogststubbe <strong>av</strong> eik ble funnet. Feltvegetasjonen er består <strong>av</strong> skogsvingel (m),<br />

ormetelg, storfrytle og blåbær. Mosedekket på steiner og trær domineres <strong>av</strong><br />

kystkransemose, matteflette og ekornmose.<br />

Artsmangfald:<br />

Lokaliteten ble overflatisk gjennomsøkt etter arter og følgende indikatorartar blei<br />

registrert: svart tvillingbeger (NT; virka å vere meget vanleg forekommande),<br />

ryemose, stiftfiltl<strong>av</strong>, flishinnel<strong>av</strong> og kystnever.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Skogen bærer få teikn på menneskeleg aktivitet og fråmstår som temmeleg urørt.<br />

Fremmede artar:<br />

Ingen registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Naturverdiane vil bevaras og vidareutviklas best dersom området får utvikle seg fritt.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi A fordi den tilsynelatande har kontinuitet i dødt trevirke og har<br />

potensial for fleire rødlistearter.<br />

Side 97

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Gjersdal : Bekkekløft<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac002<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 19.09.<strong>2012</strong><br />

Areal: 5,8 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg (F09)<br />

Utforming:<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Feltarbeid 19.09.<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Sten Svantesson<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane og Sten Svantesson.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert i ein nord-sør gåande bekkedal mellom Gjersdal på vestsida<br />

<strong>av</strong> Lundevatnet i Lund kommune. Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å vere bedre<br />

enn 10 meter. Store deler <strong>av</strong> lokaliteten er dekket med stein og store blokker. I følgje<br />

berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> anortositt som er ein hard og sur bergart som<br />

normalt ikkje gjer jordforhold for basekrevjande arter <strong>av</strong> planter. Området ligger i<br />

boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (Bn-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Øvre del er innramma <strong>av</strong> to lågere, sigevannspåvirka bergvegger og nedre del ein dal<br />

med blokkmark. I øvredel består skogen <strong>av</strong> planta gran, i midtre del <strong>av</strong> ein variert<br />

blanding <strong>av</strong> eldre til gamal osp, rogn, bjørk, svartor, rogn, lind, hassel hegg, eik og<br />

selje på blokkmark og i nedre del dominerte eldre til gamal lind kraftig over først og<br />

fremst osp, eik og hassel, også på blokkmark. Det fantes en god del død ved <strong>av</strong> de<br />

fleste treslag og i alle dimensjoner og stadier <strong>av</strong> nedbrytning, men oftest i tidige<br />

stadier. Feltvegetasjonen var dominert <strong>av</strong> blåtopp og smyle.<br />

Artsmangfald:<br />

Lokaliteten ble overflatisk gjennomsøkt etter arter og skoddel<strong>av</strong> (VU) ble registrert på<br />

to trær ved bekken.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Øvre del er preget <strong>av</strong> granplanting. I midtre og nedre del blei det ikkje funnet nokon<br />

spor etter tidligare hogst eller andre inngrep. I midtre del hadde frøplanter <strong>av</strong> gran og<br />

sitkagran begynt å spreie seg.<br />

Side 98

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Fremmede artar:<br />

Sitkagran (SE).<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Naturverdiane vil bevaras og vidareutviklas best dersom området får utvikle seg fritt.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B fordi den innehelder ein rødlisteart knyttet til dette miljøet og<br />

tilsynelatande har kontinuitet i dødt trevirke.<br />

Side 99

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 45. Foto. Bjarne Oddane<br />

Djupedal<br />

Naturbasenummer: BN00003855<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 11.10.<strong>2012</strong><br />

Areal: 18,8 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Slåttemark (D01)<br />

Utforming:<br />

Verdi: C<br />

Undersøkt/kjelder: Naturbase og feltarbeid 11.10.<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane Knut<br />

Børge Strøm<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane og Knut Børge Strøm. Lokaliteten er<br />

frå før registrert i Naturbase men med mangelfull beskrivelse. Avgrensinga er også<br />

noe justert og verdien redusert frå B til C.<br />

Side 100

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert i Djupedal i ein aust-vest gåande dal på vestsida <strong>av</strong><br />

Lundevatnet i Lund kommune. Djupedal er ein gammal veglaus gard som ikkje lengre<br />

er i drift. Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å vere bedre enn 10 meter. I følgje<br />

berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> granittisk gneis som er ein hard og sur bergart<br />

som normalt ikkje gjer jordforhold for basekrevjande arter <strong>av</strong> planter. Berggrunnen er<br />

dekket med tynn morene. Området ligger i boreonemoral til sørboreal vegetasjonssone<br />

i klart oseanisk seksjon (Bn-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten har ikkje blitt slått eller beita på mange år og er i ferd med å miste sin<br />

verdi som slåtte- og beitemark. Det er oppslag <strong>av</strong> enkelte bjørker og graner men<br />

omfanget er enda lite. Store tuer med bjørnemose har etablert seg i dei litt meir fuktige<br />

områda. Det har blitt danna seg eit godt strølag i botn. Noterte arter er engkvein,<br />

engsyre, kystmaure, sølvbunke, blåtopp, tepperot, smørtelg, englodnegras, strandrøyr,<br />

skogburkne (stedvis i skråningene).<br />

Artsmangfald:<br />

I den gamle naturtypebeskrivelsen står det: «Meget artsrik eng, utan at trua artar er<br />

funnet». Under befaringen september <strong>2012</strong> ble det registrert få arter men seint<br />

befaringstidspunkt kan ha noko <strong>av</strong> skulda. Likevel har truleg enga tapt seg dei siste tiårene<br />

slik at artsrikdommen har blitt redusert. Det ble sett etter sopp utan at nokon<br />

indikatorarter blei funnet.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

I følgje ein nabo er det 20-25 år sidan drifta blei <strong>av</strong>slutta. Deler <strong>av</strong> dei flate partia har<br />

truleg blitt pløyd/snudd på. Vidare pleidde dei å bære opp 1 sekk med kunstgjødsel i<br />

året slik at i alle fall deler <strong>av</strong> området har vore svakt gjødsla. Avgrensinga går frå<br />

dalbotn og oppover dei bratte sidene i dalen. I sidene er truleg gjødselpåverknaden<br />

minst.<br />

Framande artar:<br />

Noen graner har frøsådd seg.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det må snarast lagast ein skjøtselsplan for området dersom ikkje verdiane som slåtte<br />

og beitemark skal gå tapt. Området må slås og graset fjernast. For å få bort strølaget<br />

som har blitt danna gjennom dei siste ti-åra kan det vurderast å brenne tidleg på<br />

vårparten. Det må ikkje gjødsles.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Side 101

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi C fordi det er ei gammal slåtteeng som er i ferd med å miste sin<br />

verdi, og stadvis har blitt svakt gjødsla. Likevell har lokaliteten enda eit<br />

restaureringspotensial. Dersom hevden blir gjenopptatt vil verdien kunne auke.<br />

Side 102

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 46. Foto: Bjarne Oddane<br />

Lagestronda : naturbeitemark<br />

Naturbasenummer: BN0003856<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 11.10.<strong>2012</strong><br />

Areal: 7,1 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Naturbeitemark (D04)<br />

Utforming: Frisk fattigeng<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Naturbase, Feltarbeid 11.10.<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane Knut Børge<br />

Strøm<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane og Knut Børge Strøm. Lokaliteten var<br />

frå før <strong>av</strong> registrert i naturbase som hagemark. Avgrensinga er kraftig justert etter<br />

befaringen då mykje <strong>av</strong> den tidlegare <strong>av</strong>grensinga nå var oppgjødsla, gjenngrodd eller<br />

ikkje tilfredsstillar kr<strong>av</strong>a til å bli beskrevet som naturtype etter DN-handbok 13.<br />

Side 103

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Imidlertid utgjer beitelandskapet rundt den nåverande <strong>av</strong>grensinga ein fin heilhet for<br />

kulturlandskapet.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert på Lagestronda i en vestvendt skråning på austsida <strong>av</strong><br />

Hovsvatnet. Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å vere bedre enn 10 meter. I følgje<br />

berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> granittisk gneis som er ein hard og sur bergart<br />

som normalt ikkje gjer jordforhold for basekrevjande arter <strong>av</strong> planter. Berggrunnen er<br />

dekket med morene. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk<br />

seksjon (Bn-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> eit felt med kortbeita naturbeitemark i ein forholdsvis bratt<br />

skråning omkransa <strong>av</strong> meir gjødselspåverka beite. Beitemarka kan føres til G4 frisk<br />

fattigeng, med arter som engkvein, gulaks, svingel, litt finnskjegg, hårsveve, tepperot,<br />

blåklokke, kystmaure, ryllik, smalkjempe og engkransemose.<br />

Artsmangfald:<br />

Det ble gjort eit ganske grundig søk etter beitemarksopp men det ble bare funnet<br />

seigvokssopp og grønnvokssopp. Fleire besøk vil kunne gje eit større utvalg artar. Det<br />

veks også enkelte spredte hasseltre innen <strong>av</strong>grensinga.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området blir aktivt beita med sau. Områda rundt blir gjødsla, noko som på sikt kan<br />

føre til ein indirekte gjødselpåverknad også på det <strong>av</strong>markerte feltet.<br />

Framande artar:<br />

Ingen registrerte.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Området må fortsatt beites og det må ikkje gjødslast innanfor <strong>av</strong>grensinga.<br />

Gjødselbruken kan med fordel reduserast i områda rett rundt <strong>av</strong>grensinga. Ovanfor<br />

<strong>av</strong>grensinga bør det ikkje gjødslast då det kan føre til næringsig inn på lokaliteten.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Avgrensinga ligger i eit fint beitelandskap.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B fordi det er ei fin naturbeitemark som har lang kontinuitet og er<br />

lite gjødselspåverka, men det er ikkje registrert sjeldne artar.<br />

Side 104

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lagestronda : Lauveng<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac003<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 11.10.<strong>2012</strong><br />

Areal: 0,8 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Lauveng (D17)<br />

Utforming: Lauveng med ask<br />

Verdi: C<br />

Undersøkt/kjelder: Feltarbeid 11.10.<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane Knut Børge Strøm<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane og Knut Børge Strøm.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert på Lagestronda i en vestvendt skråning på austsida <strong>av</strong><br />

Hovsvatnet. Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å vere bedre enn 10 meter. I følgje<br />

berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> granittisk gneis som er ein hard og sur bergart<br />

som normalt ikkje gjer jordforhold for basekrevjande arter <strong>av</strong> planter. Berggrunnen er<br />

dekket med morene. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk<br />

seksjon (Bn-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> tre gamle styva asker (NT) som står delvis gjengrodd mellom<br />

yngre oppvoksende skog. Det ble ikkje funnet nokre sjeldne arter på trea men<br />

blåfiltl<strong>av</strong> kan nemnes. Grunnet gjengroing har engvegetasjonen i stor grad forsvunnet.<br />

Artsmangfald:<br />

Det ble registrert blåfiltl<strong>av</strong> på trærne. Stammene står skuggefullt på grunn <strong>av</strong><br />

gjengroing og ein bekk tilfører også fukt.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Trea blir ikkje lengre styva og området er i ferd med å gro igjen.<br />

Framande artar:<br />

Ingen registrerte.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Området rundt trærne bør åpnes opp og styvingen bør gjenopptas.<br />

Side 105

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Avgrensinga ligger i eit fint beitelandskap, men i denne delen holdar gjengroinga på å<br />

ta overhand.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi C fordi den består <strong>av</strong> tre gamle styva asker, men styvinga blir<br />

ikkje haldt i hevd og området rundt har grodd igjen med yngre tre. Dette har ført til at<br />

trea nå står ganske skyggefylt. Det blei ikkje påvist nokre spesielt sjeldne arter knyta<br />

til trea.<br />

Side 106

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 47. Foto: Bjarne Oddane<br />

Skåland : Gammel eik på Brodet<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac004<br />

Kommune: Lund<br />

Side 107

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Dato: 19.09.<strong>2012</strong><br />

Areal: 0,1 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap (D)<br />

Naturtype: Store gamle trær (D12)<br />

Utforming:<br />

Verdi: A<br />

Undersøkt/kjelder: Feltarbeid 19.09.<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Sten Svantesson<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane og Sten Svantesson.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert i tunet på Brodet rett aust for Skåland i Lund kommune.<br />

Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å vere bedre enn 10 meter. Området ligger i<br />

boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (Bn-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Gammel, kjempestor eik som er delvis hol. Det er uklart om den tidlegare har vore<br />

styva, men større greiner har i alle fall blitt saget <strong>av</strong> i seinare år.<br />

Artsmangfald:<br />

Det ble registrert indikatorartene furuskjell (NT) og ryemose. Det var også<br />

svovelkjuke på eika.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Tuntre.<br />

Framande artar:<br />

Ingen registrerte.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Treet er gammalt og som prydtre/tuntre kan det for nokon sjå mindre fint ut. Det er<br />

derfor viktig å informere grunneigar om verdien <strong>av</strong> eit slikt tre slik at det blir tatt vare<br />

på også i framtida. Det kan med fordel også bli gitt informasjon over eventuelt pleie <strong>av</strong><br />

treet.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi A fordi det er eit svært gammalt, holt eikertre i kulturlandskapet<br />

som også er voksested for ein rødlista l<strong>av</strong>.<br />

Side 108

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Side 109

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 48. Foto: Bjarne Oddane<br />

Øvre Drivdal : Drivdalslia<br />

Naturbasenummer: BN00003864<br />

Lokalitetsnummer (ID):<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 11.10.<strong>2012</strong><br />

Areal: 28,9 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Rik edelløvskog (F01)<br />

Utforming:<br />

Verdi: C<br />

Undersøkt/kjelder: Naturbase og feltarbeid 11.10.<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Knut<br />

Børge Strøm<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane og Knut Børge Strøm. Lokaliteten er<br />

frå før registrert i Naturbase men med mangelfull beskrivelse. Avgrensinga er også<br />

redusert og verdien endra frå A til C.<br />

Side 110

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert i den austvendte lia ved Øvre Drivdal i Lund kommune.<br />

Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å vere bedre enn 10 meter. Lokaliteten er<br />

forholdsvis bratt. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> granitisk gneis som<br />

er ein hard og sur bergart som normalt ikkje gjer jordforhold for basekrevjande arter<br />

<strong>av</strong> planter. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (Sb-<br />

O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lindedominert skog med innslag <strong>av</strong> hassel. Stadvis også godt innslag <strong>av</strong> osp og bjørk.<br />

Ei rekke med planta gran går på tvers <strong>av</strong> <strong>av</strong>grensinga. Skogen var i all hovudsak ung<br />

og det var også hogstflater <strong>av</strong> heilt ny dato. Feltsjiktet er generelt ikkje så rikt med<br />

smyle, blåbær, skogburkne og bjønnkam, men har innslag <strong>av</strong> rikare vegetasjon med<br />

arter som skogsvingel, skogfiol, ormetelg og et mindre felt med skoggrønnaks.<br />

Artsmangfald:<br />

Lokaliteten ble bare overflatisk undersøkt etter arter og ingen rødlistearter blei<br />

registrert. Skogen var ikkje spesielt rik og mangel på død ved og gamle tre gjer at<br />

potensialet for rødlistearter ikkje vurderes som spesielt stort.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Skogen er ung og preget <strong>av</strong> hogst. Det er nyleg hogd ei «gate» på tvers <strong>av</strong> lokaliteten.<br />

Fremmede artar:<br />

Planta gran.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Naturverdiane vil bevaras og vidareutviklas best dersom området får utvikle seg fritt.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi C fordi det er ein lindeskog, men den er ikkje spesielt rik,<br />

mangler død ved, er ung og når derfor ikkje høgare opp.<br />

Side 111

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Surdalsåsen : Veretona-Bukketo<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac006<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 17/18.9.<strong>2012</strong><br />

Areal: 56 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Rik edellauvskog (F01)<br />

Utforming: Lågurt-eikeskog 60%, Alm-lindeskog (40%)<br />

Verdi: A<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Knut Børge Strøm, og er basert på eige<br />

feltarbeid saman med Sten Svantesson 17/18 september <strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Sten Svantesson og Knut Børge Strøm.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg like sør for tettstaden Eik i Lund kommune, i ei vestvendt liside med<br />

rasmarker, bergveggar og lauvskog. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og GPS<br />

og reknas med det som mykje god (under 20 m). Bergrunnen består <strong>av</strong> amfibolitt og<br />

glimmergneis medan lausmassane hovudsakleg består <strong>av</strong> bart fjell med små innslag <strong>av</strong><br />

tykk og tynn morene (ngu.no). Området ligg ifølge Moen (1999) i overgangen mellom<br />

sør boreal og mellomboreal vegetasjonssone , begge i klart oseanisk seksjon.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten tilhøyrar naturtypen F01 rik edellauvskog, og består <strong>av</strong> ei bratt vestlands li<br />

med blanda dominans <strong>av</strong> vegetasjonsfattig blokkmark og rikare lågurtvegetasjon.<br />

Lågurt-eikeskog dekker om lag 60% <strong>av</strong> den <strong>av</strong>grensa naturtypen, alm-lindeskog tar<br />

beslag på dei siste 40%. Eik kan framhevast som det mest dominerande treslaget, med<br />

hassel, lind, bjørk og alm (NT) som andre mengdeartar. Innanfor <strong>av</strong>grensinga blei det<br />

registrert god kontinuitet i dødt trevirke, med fleire ulike nivå <strong>av</strong> nedbryting.<br />

Artsmangfald:<br />

Forutan alm er det ikkje registrert nokre rødlista artar innanfor lokaliteten, men<br />

potensialet for dette sjåast på som stort utifrå registrerte indikatorartar, og det faktum<br />

at naturtypen generelt sett inneheld ein rik og variert flora. Av indikatorartar kan<br />

stiftfiltl<strong>av</strong> (Parmeliella triptophylla), grynfiltl<strong>av</strong> (Pannaria conoplea), skjellglye<br />

(Collema flaccidum), muslingl<strong>av</strong> (Normandina pulchella), galleteppemose (Porella<br />

arboris) og kjeglevokssopp (Hygrocybe conica) nemnast. Myske, skogsvingel,<br />

fingerstarr, liljekonvall, Skogburkne, ormetelg, geittelg, fugletelg, bringebær, skogfiol,<br />

Side 112

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

gaukesyre, einstape, blåbær, sisselrot, småsyre, engsyre, stankstorkenebb, blåklokke,<br />

fagerperikum, hengeaks, vivendel, smyle, knollerteknapp, markjordbær, engsoleie,<br />

hvitveis, skogstorkenebb, grønnebeger, vifterynkesopp og kystkransmosekan trekkast<br />

fram som meir vanlege artar. Det må påpekast at området er overflatisk gjennomsøkt<br />

etter artar<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Gode delar <strong>av</strong> lokaliteten bler heldt i hevd <strong>av</strong> sau, og er difor meir grasdominert og<br />

påverka <strong>av</strong> beitetrykk. Ein kan elles finne gamle eikestubbar etter hogst for fleire år<br />

sidan.<br />

Fremmede artar:<br />

Det vart funne berberis som står oppført som svært høy risiko (SE) på lista over<br />

svartelista artar i Noreg.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det vart funne berberis som står oppført som svært høy risiko (SE) på lista over<br />

svartelista artar i Noreg. Vanleg gran var fleire stader på veg opp, og bør fjernast.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi A (Svært viktig) fordi det er ein større samanhengande<br />

edellauvskog, med mykje død ved i alle dimensjonar og nedbrytningstadie, samt ein<br />

rik flora med fleire indikatorartar.<br />

Side 113

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Kalveneset<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac007<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 18/19.9.<strong>2012</strong><br />

Areal: 46 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Gammal fattig edellauvskog (F02)<br />

Utforming: Eikeskog<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Knut Børge Strøm, og er basert på eige<br />

feltarbeid saman med Sten Svantesson og Bjarne Oddane 18/19 september <strong>2012</strong><br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Sten Svantesson og Knut Børge Strøm.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Den <strong>av</strong>grensa naturtypen ligg på ei halvøy i Lundevatnet, like sør for Moi i Lund<br />

kommune. Lokaliteten har ein ujamn topografi, med fleire bratte bergveggar og lisider.<br />

Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og GPS og reknas med det som mykje god<br />

(under 20 m). Bergrunnen består <strong>av</strong> amfibolitt og glimmergneis (ngu.no) medan<br />

lausmassane består <strong>av</strong> bart fjell med stevis tynt dekke. Området ligg ifølge Moen<br />

(1999) i boreonemoral vegetasjonssone, klart oseanisk seksjon (BN-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten inneheld store og gamle trær, og tilhøyrar naturtypen gammal fattig<br />

edellauvskog F02 i eikeskogsutforming. Halvøya eikeskogen veks på går bratt opp<br />

mot ein høg kolle, kor vegetasjonen er fattig og trærne er små, gamle og krokete.<br />

Nokre <strong>av</strong> desse trærne har begynnande holrom. I skråningane, og særleg i den<br />

sørvestlege skrenten, er vegetasjonen rikare, med grove, høye og rette trær. Ein del<br />

død ved finnest i skrenten, stammane er i alle dimensjonar, men i tidleg<br />

nedbrytningstadie. Den høgaste verdien i området er knyta til eit 20 talls gamle og<br />

tidlegare styva trær.<br />

Artsmangfald:<br />

Fleire indikatorartar veks innanfor lokaliteten, og nokre <strong>av</strong> desse står på raudlista over<br />

trua og sårbare artar i Noreg. Av indikatorar kan svovelkjuke, mandelriske, smal<br />

soppklubbe, muslingl<strong>av</strong>, skrubbenever, furuskjell (NT), Thelopsis rubella (VU) og<br />

ryemose nemnast. Blåbær, bringebær, blåtopp, sauetelg, rød jonsokblom, smyle,<br />

sølvbunke, gaukesyre, kystkransmose, etasjemose, ask, bøk, rogn, hassel, trollhegg,<br />

Side 114

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

hegg, kysteinstape og smørtelg kan framhevast som meir vanlege artar. Det må<br />

påpekast at området er overflatisk gjennomsøkt etter artar, og at potensialet for å finne<br />

fleire sjeldne artar er stor.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Området er lite påverka, og det einaste som kan nemnast er gamle styva eiketrær og<br />

nokre trær som har blitt felt <strong>av</strong> bever.<br />

Fremmede artar:<br />

Det vart funne berberis svært høy risiko (SE) og raudhyll høy risiko (HI).<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det bør ikkje foretas noko form for fysiske inngrep innafor den <strong>av</strong>grensa naturtypen,<br />

og med det meinast fyst og fremst hogst og treslagsskifte. Fremmande artar må ikkje<br />

spreie seg, men fjernast så fort som mogleg.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er ein rimeleg stor og velutvikla utforming <strong>av</strong><br />

gammal fattig edellauvskog, med fleire indikator og raudlisteartar, samt ein del hule<br />

stammar og død ved.<br />

Side 115

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Surdalsåsen : Lunnan<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac008<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 11/15.9.<strong>2012</strong><br />

Areal: 30 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Rik edelauvskog (F01)<br />

Utforming: Alm-lindeskog (75%), lågurt-eikeskog (25%)<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Knut Børge Strøm, og er basert på eige<br />

feltarbeid saman med Sten Svantesson og Rune Søyland 11/15 september <strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Sten Svantesson, Knut Børge Strøm og Rune Søyland.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg like nord for tettstaden Eik i Lund kommune, i ei vestvendt liside med<br />

blokkmark, bergveggar og lauvskog. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og GPS<br />

og reknas med det som mykje god (under 20 m). Bergrunnen består <strong>av</strong> amfibolitt,<br />

glimmergneis og diorittisk til granittisk gneis, medan lausmassane består <strong>av</strong> bart fjell<br />

med stevis tynt dekke (ngu.no). Området ligg ifølge Moen (1999) i overgangen<br />

mellom sør boreal og mellomboreal vegetasjonssone , begge i klart oseanisk seksjon.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten tilhøyrar naturtypen F01 rik edellauvskog, og består <strong>av</strong> ei bratt vestlands li<br />

med blanda dominans <strong>av</strong> vegetasjonsfattig blokkmark og rikare lågurtvegetasjon.<br />

Alm-lindeskog dekker om lag 75 % <strong>av</strong> den <strong>av</strong>grensa naturtypen medan lågurteikeskog<br />

tar beslag på dei siste 25 %. Lengst nord i lokaliteten fremstår skogen<br />

gammal og fuktig med mange grove trær. Ein del <strong>av</strong> desse trærna visar spor <strong>av</strong> å for<br />

lengje sidan ha vorte benytta til styving. Ask er dominerande treslag, med innslag <strong>av</strong><br />

lind, alm, hassel, osp og eik. Yngre rogn finst også, i tillegg til hegg, svartor,<br />

søtkrisebær og oppslag <strong>av</strong> gran. Feltsjiktet er rikt, men med vekslande dominans<br />

mellom gras, urte og vegetasjonslaus blokkmark. Av arter kan engrapp,<br />

stankstorkenebb, ormetelg, gaukesyre, storfrytle, sauetelg, kratthumleblom,<br />

markjordbær, skoggrønnaks, gulaks, tveskjeggveronika, vendelrot, legeveronika,<br />

skogfiol, rød jonsokblom, skogsalat, skogsvinerot og knollerteknapp, kystkransmose,<br />

thujamose, matteflett og kransmose nemnast.<br />

Side 116

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokalitetens sørlege deler er dominert <strong>av</strong> ein lågurt-eikeskogsutforming med rikelig<br />

innslag <strong>av</strong> lind og hassel. Bjørk, rogn og rogn finst også. Marken er for det meste<br />

dominert <strong>av</strong> store blokkar og derfor er det sparsamt med vegetasjon i dette området.<br />

Det som finst <strong>av</strong> artar utgjørs <strong>av</strong> gaukesyre, vivendel, stankstorkenebb,<br />

knollerteknapp, marimjelle, einstape, skogburkne og smyle.<br />

Sett under eitt er verker det å være ein moderat mengde med gamle trær og død ved i<br />

lokaliteten.<br />

Artsmangfald:<br />

Området blei rimeleg godt gjennomsøkt etter ulike kryptogamar. Det blei funne den<br />

rødlista soppen svart tvillingbeger (NT) forutan ei rekke med gode indikatorartar. Av<br />

desse kan buktporel<strong>av</strong>, rundporel<strong>av</strong>, blåfiltl<strong>av</strong>, kystnever, grynfiltl<strong>av</strong>, kystvrenge,<br />

muslingl<strong>av</strong>, flishinnel<strong>av</strong>, stiftfiltl<strong>av</strong>, flatfellmose, skjellglye, ryemose, seig vokssopp<br />

og Arthonia vinosa framhevast.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Ein yngre skog og førekomst <strong>av</strong> tidligare styva trær, vitnar om at delar <strong>av</strong> området har<br />

vært meir oppe for ei stund sidan. Elles finst det gamle eikestubbar spredt i lokaliteten.<br />

Fremmande artar: Ingen registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det bør ikkje foretas noko form for fysiske inngrep innafor den <strong>av</strong>grensa naturtypen,<br />

og med det meinast fyst og fremst hogst og treslagsskifte.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er ein rik edellauvskog med eit variert<br />

artsmangfald og ei god rekke registrerte indikatorartar. Skogen får ikkje ein høgare<br />

verdi på bakgrunn <strong>av</strong> ein relativt beskjeden størrelse, og lite kontinuitet i tresjiktet<br />

(gamle trær, dødved).<br />

Side 117

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Spødliknuten<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac009<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 7.9.<strong>2012</strong><br />

Areal: 27 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Rik edellauvskog (F01)<br />

Utforming: Alm-lindeskog<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Sten Svantesson og Knut Børge Strøm,<br />

og basert på feltarbeid <strong>av</strong> Sten Svantesson 7 september <strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Sten Svantesson.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg i ei vestvendt liside like nord for tettstaden Eik og på østsida <strong>av</strong><br />

Rusdalsvatnet i Lund kommune. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og GPS og<br />

reknas med det som mykje god (under 20 m). Bergrunnen består <strong>av</strong> amfibolitt,<br />

glimmergneis og diorittisk til granittisk gneis, medan lausmassane hovudsakleg består<br />

<strong>av</strong> bart fjell med små innslag <strong>av</strong> skredmateriale (ngu.no). Området ligg ifølge Moen<br />

(1999) i overgangen mellom sør boreal og mellomboreal vegetasjonssone, begge i<br />

klart oseanisk seksjon.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten tilhøyrar naturtypen F01 rik edellauvskog og består eine og aleine <strong>av</strong> ein<br />

alm-lindeskogsutforming. Området utgjørs <strong>av</strong> ei fuktig liside beståande <strong>av</strong> rasmark<br />

med større blokker og steinar. Sjølve skogen omfattast <strong>av</strong> ein god del gamle, for lang<br />

tid sidan styva asketrær. Av andre dominerande treslag kan alm, selje, bjørk, hassel,<br />

osp og rogn nemnast. Lind og søtkirsebær finst også. Karplantefloraen fremstår ikkje<br />

spesielt rik, kor stankstorkenebb, ormetelg, skogburkne, hengjeving, bringebær og<br />

hengjeaks er dei dominerande artane. Det finst fåtalege eksemplarar <strong>av</strong> junkerbregne<br />

og trollbær. Kontinuiteten i dødved er relativt dårleg, med einsame stammar <strong>av</strong> mindre<br />

dimensjon. Det kan påpekas at nokre <strong>av</strong> stammane er <strong>av</strong> litt grovare dimensjon, då<br />

dette er eit resultat <strong>av</strong> fallne styvingstrær.<br />

Artsmangfald:<br />

Side 118

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Kryptogamfloraen innanfor lokaliteten er rimeleg godt undersøkt. Av indikatorarter<br />

blei det funne muslingl<strong>av</strong>, rurl<strong>av</strong>, krusfellmose, stiftfiltl<strong>av</strong>, kystårenever, grynfiltl<strong>av</strong> og<br />

Leptogium teretiusculum.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Ei rekke gamle styvingstrær vitnar om at området har vorte aktivt benytta til<br />

forhausting i gamle dagar.<br />

Fremmande artar: Ingen registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det bør ikkje foretas noko form for fysiske inngrep innafor den <strong>av</strong>grensa naturtypen,<br />

og med det meinast fyst og fremst hogst og treslagsskifte.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er ein rik edellauvskog med ein rekke gamle<br />

styvingstrær. Skogen får ikkje ein høgare verdi på bakgrunn <strong>av</strong> ein beskjedens<br />

størrelse, sparsamt med død ved og relativt få interessante artar.<br />

Side 119

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Rusknuten – Breili<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac010<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 7/9/10.9.<strong>2012</strong><br />

Areal: 131 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Rik edellauvskog (F01)<br />

Utforming: Alm-lindeskog<br />

Verdi: A<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Sten Svantesson og Knut Børge Strøm<br />

og basert på feltarbeid <strong>av</strong> Sten Svantesson og Rune Søyland 7/9/10 september <strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Sten Svantesson og Rune Søyland.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg i ei vestvendt liside like nord for tettstaden Eik og på sørøstsida <strong>av</strong><br />

Rusdalsvatnet i Lund kommune. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og GPS og<br />

reknas med det som mykje god (under 20 m). Bergrunnen består <strong>av</strong> amfibolitt,<br />

glimmergneis og diorittisk til granittisk gneis, medan lausmassane hovudsakleg består<br />

<strong>av</strong> bart fjell med innslag <strong>av</strong> skredmateriale (ngu.no). Området ligg ifølge Moen (1999)<br />

i overgangen mellom sør boreal og mellomboreal vegetasjonssone, begge i klart<br />

oseanisk seksjon.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten tilhøyrar naturtypen rik edellauvskog (F01) og består <strong>av</strong> ein vestvend og<br />

forholdsvis smal <strong>av</strong>grensing med suboseanisk alm-lindeskog. Skogen følgjer ein<br />

bergvegg og består for det meste <strong>av</strong> rasmark med større blokkar og steinar. Gamle og<br />

til dels svært grove styva edellauvtrær står for den styste verdien i området. Dei<br />

varierer ein del i førekomst, men kan seiast å vere vanlege innanfor <strong>av</strong>grensinga. Av<br />

dei styva trærne kan ask seiast å være vanlegast, men også lind og alm finst. Resten<br />

<strong>av</strong> skogsammensetninga inneheld halvgammal skog <strong>av</strong> selje, hassel, ask og bjørk.<br />

Innslag <strong>av</strong> alm, rogn osp, hegg, trollhegg og gamle hasselbuskar finst meir spredt.<br />

Karplantefloraen fremstår variert med ein rekke indikatorar på rikare vekstforhold.<br />

Hengjeaks, markjordbær, skogburkne, stankstorkenebb, ormetelg, skogfiol,<br />

junkerbregne, skoggrønnaks, fingerstarr, brunrot, skogsalat, myske, skogsvingel,<br />

sanikkel, skogsvinerot, storfrytle, skogstorkenebb, tveskjeggveronika, broddtelg,<br />

Side 120

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

slakkstarr, breiflangre og trollurt kan nemnast. I bunnsjiktet dominerer kransmose,<br />

kystkransmose, matteflette og thujamoser.<br />

Død ved varierer ein god del i mengd, samansetning, storlek og grad <strong>av</strong> nedbryting,<br />

men generelt finst det mykje død ved i alle storlekar og stadia <strong>av</strong> nedbryting. Mengda<br />

<strong>av</strong> ulike treslag korresponderer stort sett mot dei levande treslagens<br />

forekomstfrekvens.<br />

Artsmangfald:<br />

Artar ble berre overflatisk gjennomsøkt. Det blei likevel funne ei god rekke<br />

indikatorarar, kor to stykk er oppført på den nasjonale rødlista. Registrerte artar:<br />

Gyalecta sp. (VU eller EN), Svart tvillingbeger (NT), rustkjuke, rurl<strong>av</strong>, kystnever,<br />

buktporel<strong>av</strong>, grynfiltl<strong>av</strong>, galleteppemose, rødmuslingmose, skjellglye, flishinnel<strong>av</strong>,<br />

ryemose, muslingl<strong>av</strong>, krokodillemose, kystårenever, stiftfiltl<strong>av</strong>, engvokssopp,<br />

flatfellmose, krusfellmose, glansmose, liten skjermsopp sp.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Dei tidlegare styva edellauvtrena vitnar om at skogen ein gong har vert betydeleg meir<br />

open. Vidare er det sett borti ifrå eit lite antall gamle stubbar lite spor etter<br />

menneskeleg inngripen.<br />

Fremmande artar:<br />

Det vart funne platanlønn (SE-Svært høg risiko).<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det bør ikkje foretas noko form for fysiske inngrep innafor den <strong>av</strong>grensa naturtypen,<br />

og med det meinast fyst og fremst hogst og treslagsskifte <strong>av</strong> stadbundne lauvtrær. Ein<br />

trussel mot naturtypen er ein del granplantasjer som visse stader kan begynna å spreie<br />

frøplanter innan <strong>av</strong>grensinga.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi A (Svært viktig) fordi det er ein rimeleg stor rik edellauvskog<br />

med mange gamle tre, mykje død ved og ein god del interessante artar med potensiale<br />

for meir.<br />

Side 121

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Breili : Store Husåsen<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac011<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 9/10.9.<strong>2012</strong><br />

Areal: 207 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Rik edellauvskog (F01)<br />

Utforming: Alm-lindeskog<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Sten Svantesson og Knut Børge Strøm<br />

og basert på feltarbeid <strong>av</strong> Sten Svantesson og Rune Søyland 9/10 september <strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Sten Svantesson og Rune Søyland.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg i ei vestvendt liside like nord for tettstaden Eik og oppafor elva så<br />

renn ifrå Rusdalsvatnet i Lund kommune. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og<br />

GPS og reknas med det som mykje god (under 20 m). Bergrunnen består <strong>av</strong> amfibolitt,<br />

glimmergneis og diorittisk til granittisk gneis, medan lausmassane hovudsakleg består<br />

<strong>av</strong> bart fjell med innslag <strong>av</strong> skredmateriale (ngu.no). Området ligg ifølge Moen (1999)<br />

i overgangen mellom sør boreal og mellomboreal vegetasjonssone, begge i klart<br />

oseanisk seksjon.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten tilhøyrar naturtypen rik edellauvskog (F01) og består <strong>av</strong> ein vestvend og<br />

bratt utforming <strong>av</strong> alm-lindeskog. Skogsammensetninga, alder og kvalitet kan seiast å<br />

vere varierande, kor det midtarste partiet <strong>av</strong> <strong>av</strong>grensinga er rikast på kalk, artar, gamle<br />

tre og død ved. Skogen står for det meste på tidlegare rasmark og domineras <strong>av</strong> gamle<br />

tre. I dei nordlege områda finst det mest bjørk og selje, midtarste parti alm, ask, hassel<br />

lind, osp og bjørk, medan dei sørlege har mest <strong>av</strong> eik og lind. Rogn utgjør i heile<br />

skogen et mindre, men ofte betydeleg innslag, i tillegg til enkelte tre <strong>av</strong> hegg,<br />

trollhegg, korsved og oppslag <strong>av</strong> gran. Det finst også eit lite antall styva edellauvtre, i<br />

tillegg til enkelte verkelg grove lindetre. I dei nordlege områda fremstår skogen<br />

relativt ung, men sidan det er eit rikt feltsjikt inngår også denne delen i <strong>av</strong>grensinga.<br />

I henhold til karplanteflora kan desse artane nemnast: stankstorkenebb, skogburkne,<br />

ormetelg, brunrot, markjordbær, fingerstarr, hengjeaks, junkerbregne, kratthumleblom,<br />

skogfiol, skogsalat, skogsvinerot, svartburkne, broddtelg, trollurt, breiflangre,<br />

Side 122

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

skogsvingel og vivendel. I ein mindre, tidlegare <strong>av</strong>grensing <strong>av</strong> den midtre delen <strong>av</strong><br />

lokaliteten oppgir Jordal og Johnsen (2011) i tillegg funn <strong>av</strong> vårmarihand og i<br />

naturbase finst det dårleg stadfesta registreringar <strong>av</strong> kjempesvingel, huldrenøkkel og<br />

trollbær. Bunnsjiktet i skogen består elles <strong>av</strong> trivielle artar som kystkransmose,<br />

kransmose, ekornmose, kammose, thujamoser, og matteflette.<br />

Død ved varierer ein god del i mengd, samansetning, storlek og grad <strong>av</strong> nedbryting,<br />

men generelt finst det lite til ein del død ved. Mengda <strong>av</strong> ulike treslag korresponderer<br />

stort sett mot dei levande treslagens forekomstfrekvens<br />

Artsmangfald:<br />

Det blei ikkje funne nokre rødlistearta, men enkelte indikatorarter innafor kryptogamar<br />

fanst. Desse er begerfingersopp, stiftfiltl<strong>av</strong>, glansmose, flatfellmose og krusfellmose.<br />

Jordal og Johnsen rapporterer i tillegg funn <strong>av</strong> skjellglye, stiftglye, flishinnel<strong>av</strong>,<br />

kystvrenge, kalkraggmose, galleteppemose og putevrimose, J og J meiner også at<br />

kastanjel<strong>av</strong> (VU) skal ha vert funne i område tidlegare. Av artskart kan det dog virke<br />

som om lokaliteten for denne rødlista l<strong>av</strong>arten er sørøst om Sverknes, hvilket verker å<br />

være noe lenger sørover en den aktuelle dalen.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Dei tidlegare styva edellauvtrena vitnar om at skogen ein gong har vert betydeleg meir<br />

open. Vidare er det sett borti ifrå eit lite antall gamle stubbar lite spor etter<br />

menneskeleg inngripen.<br />

Fremmande artar:<br />

Platanlønn (SE-svært høg risiko)<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det bør ikkje foretas noko form for fysiske inngrep innafor den <strong>av</strong>grensa naturtypen,<br />

og med det meinast fyst og fremst hogst og treslagsskifte <strong>av</strong> stadbundne lauvtrær.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er ein rimeleg stor rik edellauvskog. Verdien<br />

blir ikkje sett høgare då det ikkje ble funne nokre spesielle artar. Skogen var i tillegg<br />

fattig på gamle tre og død ved.<br />

Side 123

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 49. Foto: Knut Børge Strøm<br />

Råhammaren<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac012<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 08-09.11.<strong>2012</strong><br />

Areal: 83 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: 70 % Rik edellauvskog (F01), 30 % gammal fattig edellauvskog<br />

Utforming: 45 % lågurt-eikeskog, 25 % fattig hasselkratt, 25 % alm-lindeskog, 5 %<br />

blåbær-eikeskog.<br />

Verdi: A<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Sten Svantesson og Knut Børge Strøm<br />

og basert på feltarbeid <strong>av</strong> Sten Svantesson, Knut Børge Strøm og Rune Søyland 8-9<br />

september <strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Sten Svantesson, Knut Børge Strøm og Rune Søyland.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Side 124

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokaliteten ligg i ei sørvestvend liside like sør for Moi og oppfor Lundevatnet i Lund<br />

kommune. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og GPS og reknas med det som<br />

mykje god (under 20 m). Bergrunnen består utelukkande <strong>av</strong> amfibolitt,<br />

hornblendergneis og glimmergneis, stadvis migmatittisk. Lausmassane inneheld ein<br />

saleg blanding <strong>av</strong> bart fjell og eit tyng lag med morenemateriale (ngu.no). Området<br />

ligg ifølge Moen (1999) i boreonemoral vegetasjonssone, i klart oseanisk seksjon (BN-<br />

O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten tilhøyrar naturtypen rik edellauvskog (F01) og gammal fattig edellauvskog<br />

og består <strong>av</strong> ei sørvestvend li som inneheld ei rekke forskjellege utformingar. Den<br />

vestre delen <strong>av</strong> området utgjørs så og sei berre <strong>av</strong> lågurt-eikeskog. Lengst vest i<br />

<strong>av</strong>grensinga er skogen rimeleg hardt beita, nokke som gjør at feltjsiktet er<br />

grasdominert. På dei ubeita delane litt lenger aust kan man sjå at det blir eit større<br />

innslag <strong>av</strong> artar som gaukesyre, ormetelg, skogburkne, einstape, rød jonsokblom,<br />

vivendel og bringebær. I botnsjiktet er kystkransmose vanleg. Forutan eik er hassel<br />

framtredane artar, medan lind og bjørk opptrer i mindre antall. Skogen er eldre til<br />

gammal, med eit varierande innslag <strong>av</strong> ganske gamle og grove tre. Nokke aust om<br />

Råhammarens brattaste parti finst ein klippe<strong>av</strong>sats med gammal blåbær-eikeskog.<br />

Eldre, nokke seinvekst eik står i sterk dominans over bjørk, lind, hasselbuskar og<br />

asketre. I feltsjiktet dominerer blåbær og smyle, med innslag <strong>av</strong> gaukesyre og einstape.<br />

I heile eikeskogen, både rik og fattig, finst det sparsamt med død ved. Det som finst er<br />

i alle dimensjonar og ofte i tidleg nedbrytningsstadie.<br />

Austover i naturtypelokaliteten blir eikeskogen rikare for til slutt å gå over i ein almlindeskog<br />

med lite alm og stort innslag <strong>av</strong> eik og hassel. Det kan framhevast at det<br />

førekjem ein god del forynging <strong>av</strong> almetre. I fuktigare og lågare delar <strong>av</strong> terrenget<br />

dominerer ask og svartor, medan rogn, bjørk, hegg og osp finst i mindre antall. Alder<br />

på trea er varierande, men ein god del er gamle og grove. Dette gjeld i særdelesheit<br />

eiketrea, kor dei blei målt opptil 2,5m i diameter rundt stammen. Dødvedmengda<br />

varierer mellom lite og ein del og førekjem i alle dimensjonar og nedbrytningsstadie.<br />

Skogen veks på omtrentlig like store delar med rasmark og brunjord. Av karplanter<br />

kan desse nemnast: gaukesyre, markjordbær, hengeving, rød jonsokblom, einstape,<br />

ormetelg, skogsvinerot, kystmaure og blåknapp.<br />

I <strong>av</strong>grensingas nordaustlege parti forandras skogen til eit fattig hasselkratt. Hassel er<br />

dominerande treslag, med innslag <strong>av</strong> bjørk, rogn og osp. Spredte furutre, ask og<br />

svartor finst også. Alle treslaga er for det meste gamle og grove. Det finst rimeleg<br />

mykje død ved i alle dimensjonar og stadier <strong>av</strong> nedbryting. I feltsjiktet veks det<br />

gaukesyre, blåbær, hengeving, geittelg, nypebuskar og fagerperikum.<br />

Artsmangfald:<br />

Artar innan gruppene l<strong>av</strong> og sopp blei rimeleg godt undersøkt, og det blei der<strong>av</strong> funne<br />

fleire sjeldne artar. Det blei blant anna gjort eit heilt nytt funn for <strong>Rogaland</strong>, nemleg<br />

oransjekantarell (EN) som tidlegare berre er kjent frå 9 lokalitetar i Noreg. Av andre<br />

Side 125

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

indikatorarar kan desse framhevast: liten praktkrinsl<strong>av</strong> (VU), eikel<strong>av</strong> (NT), lærløper,<br />

liten skjermsopp sp., ryemose, Arthonia vinosa, muslingl<strong>av</strong>, stiftfiltl<strong>av</strong>, stor<br />

ospeildkjuke, skjellglye, krokodillemose, vifterynkesopp og kystvrenge.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Delar <strong>av</strong> området blir nytta til sauebeite. Spredt i eikeskogen og deler <strong>av</strong> almlindeskogen<br />

finst det einstaka eikestubbar etter plukkhogst for lengje sidan.<br />

Fremmede artar:<br />

Det finst innslag <strong>av</strong> platanlønn (SE), sitkagran (SE), berberis (SE) og ulike svartelista<br />

mispelarter innafor <strong>av</strong>grensinga.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det bør ikkje foretas noko form for fysiske inngrep innafor den <strong>av</strong>grensa naturtypen,<br />

og med det meinast fyst og fremst hogst og treslagsskifte <strong>av</strong> stadbundne lauvtrær. Ein<br />

trussel mot naturtypen er ein del grantre som visse stader kan begynna å spreie<br />

frøplanter innan <strong>av</strong>grensinga. Dei svartelista fremmedartane bør med fordel fjernast<br />

for å unngå utskygging <strong>av</strong> stadegen flora.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi A (svært viktig) fordi det er påvist ein god del trua og sjeldne<br />

artar og potensialet for fleire funn vurderast som stort. Førekomsten <strong>av</strong> ein rekke<br />

gamle tre, deler med temmelig mykje død ved, og rik grunn med potensial for<br />

marksopp spelar også inn i verdisettinga.<br />

Side 126

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Hosvheia : Sagåna<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac013<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 17.9.<strong>2012</strong><br />

Areal: 17 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: 70 % Gammal fattig edellauvskog (F02), 30 % Gammal lauvskog (F07)<br />

Utforming: Eikeskog, gamle bjørkesuksesjoner<br />

Verdi: C<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Sten Svantesson og Knut Børge Strøm<br />

og basert på feltarbeid <strong>av</strong> Sten Svantesson 17. september <strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Sten Svantesson.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg i ei søraustvend liside ovanfor Hovsvatnet i Lund kommune.<br />

Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og GPS og reknas med relativt god (under 30<br />

m). Bergrunnen består utelukkande <strong>av</strong> amfibolitt, hornblendergneis og glimmergneis,<br />

stadvis migmatittisk. Lausmassane omfattast <strong>av</strong> eit tykt lag med morenemateriale, som<br />

er stein og grus plukka opp, transportert og <strong>av</strong>sett <strong>av</strong> isbrear (ngu.no). Området ligg<br />

ifølge Moen (1999) i boreonemoral vegetasjonssone, i klart oseanisk seksjon (BN-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten tilhøyrar naturtypane gammal fattig edellauvskog (70 %) og gammal<br />

lauvskog (30 %) og består <strong>av</strong> ein frisk til fattig skog i ei bratt søraustvend li. Skogen er<br />

eldre, og domineras <strong>av</strong> eik med innslag <strong>av</strong> bjørk og osp. Ein mindre mengd <strong>av</strong> til dels<br />

svært gamle eiketre finst spredt rundt i området. I busksjiktet er einar vanleg, medan<br />

trollhegg, hassel og barlind (VU) førekjem i mindre antall. Stadvis finnes det ein heil<br />

del død ved <strong>av</strong> osp og bjørk. Død eikeved førekjem meir sparsamt. Karplantefloraen<br />

domineras <strong>av</strong> følgjande artar: blåbær, blåtopp, einstape, tyttebær, vivendel, skogfiol,<br />

bjønnkamm og lusegras. Av utformingar kan det på bakgrunn <strong>av</strong> treslagsdominans<br />

setjast til eikeskog med innslag <strong>av</strong> gammal bjørkeskogssuksesjon.<br />

Artsmangfald:<br />

Området blei overflatisk gjennomsøkt etter artar. Det blei likevell funne indikatorartar<br />

som muslingl<strong>av</strong>, stiftfiltl<strong>av</strong> og stor ospeildkjuke.<br />

Side 127

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Heile Hovsheia er relativt sterkt påverka <strong>av</strong> menneskelege inngrep. Skogsbilvegar og<br />

granplantasjar utgjør store areal i området. Innfor den aktuelle naturtype<strong>av</strong>grensinga<br />

kan det dog seiast å ikkje vere nokke særleg påverknad.<br />

Fremmede artar:<br />

Inge registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det bør ikkje foretas noko form for fysiske inngrep innafor den <strong>av</strong>grensa naturtypen,<br />

og med det meinast fyst og fremst hogst og treslagsskifte <strong>av</strong> stadbundne lauvtrær.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi C (Lokalt viktig) fordi det er eit skogområde beståande <strong>av</strong><br />

gammal fattig edellauvskog og lauvskog, med ein viss mengd død ved og ein registrert<br />

raudlisteart i kategorien VU-sårbar.<br />

Side 128

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Hovsheia<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac014<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 17.9.<strong>2012</strong><br />

Areal: 24 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: 50 % Rik edellauvskog (F01), 50% Gammal fattig edellauvskog (F02)<br />

Utforming: Lågurt-eikeskog, eikeskog.<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Sten Svantesson og Knut Børge Strøm<br />

og basert på feltarbeid <strong>av</strong> Sten Svantesson 17. september <strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Sten Svantesson.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg i ei søraustvend liside ovanfor Hovsvatnet i Lund kommune.<br />

Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og GPS og reknas som relativt god (under 30<br />

m). Bergrunnen består utelukkande <strong>av</strong> amfibolitt, hornblendergneis og glimmergneis,<br />

stadvis migmatittisk. Lausmassane omfattast <strong>av</strong> eit tykt og tynt lag med<br />

morenemateriale, som er stein og grus plukka opp, transportert og <strong>av</strong>sett <strong>av</strong> isbrear<br />

(ngu.no). Området ligg ifølge Moen (1999) i boreonemoral vegetasjonssone, i klart<br />

oseanisk seksjon (BN-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten tilhøyrar naturtypane rik edellauvskog (F01) og gammal fattig<br />

edellauvskog (F02) og ligg i ei bratt søraustvend li. Området følgjer ein bergvegg, og<br />

består <strong>av</strong> eikeskog som skiftar mellom lågurt og blåbærvegetasjon. Inntil bergvegegn<br />

domineras skogen <strong>av</strong> eik, med et stort innslag <strong>av</strong> hassel og mindre mengder ask, lind,<br />

hegg, osp, bjørk og rogn. Av karplanter kan desse nemnast : Skoggrønnaks, skogfiol,<br />

fagerperikum, ormetelg, skogburkne, gaukesyre, tveskjeggveronika, bringebær,<br />

stankstorkenebb og vivendel. På berghyller langs berget og lenger ned i <strong>av</strong>grensinga<br />

dominerer fortsatt eik, men med meir innslag <strong>av</strong> osp. Karplantefloraen innehelder<br />

blant anna blåbær, smyle, einstape, vivendel og skogburkne.<br />

Heile skogen fremstår <strong>av</strong> eldre generasjon, og har eit godt innslag <strong>av</strong> temmelig gamle<br />

eiketre. På klippehyllene er trea ofte tynne og krokete, medan dei lenger ned i skogen<br />

er meir rettstamma og høge. Død ved <strong>av</strong> eik førekjem sparsamt, medan det finst ein<br />

god del død ved <strong>av</strong> osp og bjørk i alle nedbrytingsstadie.<br />

Side 129

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Artsmangfald:<br />

Området blei overflatisk gjennomsøkt etter artar. Det blei likevel funne indikatorartar<br />

som ryemose, stiftfiltl<strong>av</strong> og muslingl<strong>av</strong>.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Heile Hovsheia er relativt sterkt påverka <strong>av</strong> menneskelege inngrep. Skogsbilvegar og<br />

granplantasjar utgjør store areal i området. Innafor naturtype<strong>av</strong>grensinga finst det<br />

spredte eikestubbar.<br />

Fremmede artar:<br />

Ingen registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det bør ikkje foretas noko form for fysiske inngrep innafor den <strong>av</strong>grensa naturtypen,<br />

og med det meinast fyst og fremst hogst og treslagsskifte <strong>av</strong> stadbundne lauvtrær.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi <strong>av</strong>grensinga inneheld rik edellauvskog (F01) og<br />

gammal fattig edellauvskog (F02). Ein viss mengd med død ved og gamle eiketre<br />

spelar inn i verdisettinga.<br />

Side 130

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Hovsheia 2<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac015<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 17/18.9.<strong>2012</strong><br />

Areal: 41 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: 50 % Rik edellauvskog (F01), 50% Gammal fattig edellauvskog (F02)<br />

Utforming: Lågurt-eikeskog, eikeskog<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Sten Svantesson og Knut Børge Strøm<br />

og basert på feltarbeid <strong>av</strong> Knut Børge Strøm og Sten Svantesson 17-18 september<br />

<strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Knut Børge Strøm og Sten Svantesson.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg i ei søraustvend liside ovanfor Hovsvatnet i Lund kommune.<br />

Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og GPS og vurderast til under 40 m.<br />

Bergrunnen består <strong>av</strong> amfibolitt, hornblendergneis og glimmergneis, stadvis<br />

migmatittisk med innslag <strong>av</strong> diorittisk til granittisk gneis. Lausmassane omfattast <strong>av</strong><br />

eit tykt og tynt lag med morenemateriale, som er stein og grus plukka opp, transportert<br />

og <strong>av</strong>sett <strong>av</strong> isbrear (ngu.no). Området ligg ifølge Moen (1999) i boreonemoral<br />

vegetasjonssone, i klart oseanisk seksjon (BN-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten tilhøyrar naturtypane rik edellauvskog (F01) og gammal fattig<br />

edellauvskog (F02) og ligg i ei bratt søraustvend li. Området utgjørs <strong>av</strong> ein eldre<br />

eikeskog med temmeleg gamle tre. Høgast opp i lia består skogen <strong>av</strong> ein lågurteikeskogs<br />

utforming medan det lenger ned er ein gammal, fattig blåbærskog som<br />

dominerer. Av karplanteflora kan desse artane nemnast: gaukesyre, engrapp,<br />

bringebær, tepperot, skogfiol, skogsvingel, fingerstarr, markjordbær, skoggrønnaks,<br />

legeveronika, fagerperikum, stankstorkenebb, blåbær, smyle, einstape og tyttebær. Av<br />

treslag kan eik, alm, hegg, hassel, bjørk, korsved og rogn framhevas. Eiketrea har blitt<br />

jevnt hogd ut, og det ses heilt klart at skogen har blitt brukt til det formål å fremma<br />

god eiketømmer. Trea er såpass gamle og innlemmas <strong>av</strong> den grunn i naturtypen. Dei i<br />

komplementarar i tillegg den høgareliggande delen <strong>av</strong> lokaliteten. Død ved førekjem<br />

sparsamt, og det som finst er <strong>av</strong> beskjeden dimensjon i den rikare delen <strong>av</strong> skogen. Det<br />

kan nemnast at det finst ein god del gamle eikestubbar jevnt over i lokaliteten.<br />

Side 131

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Artsmangfald:<br />

Det blei funne den raudlista l<strong>av</strong>arten furuskjell (NT) på ein gammal stubbe, og det<br />

antas at det førekjem meir <strong>av</strong> denne arten på lokaliteten. Av andre indikatorarter blei<br />

det funne stiftfiltl<strong>av</strong>, muslingl<strong>av</strong> og mandelriske. Det må påpekast at det bare blei<br />

overflatisk ettersøkt etter arta.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Heile Hovsheia er relativt sterkt påverka <strong>av</strong> menneskelege inngrep. Skogsbilvegar og<br />

granplantasjar utgjør store areal i området. Innafor naturtype<strong>av</strong>grensinga finst det<br />

eindel spredte eikestubbar.<br />

Fremmede artar:<br />

Ingen registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det bør ikkje foretas noko form for fysiske inngrep innafor den <strong>av</strong>grensa naturtypen,<br />

og med det meinast fyst og fremst hogst og treslagsskifte <strong>av</strong> stadbundne lauvtrær.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi <strong>av</strong>grensinga inneheld rik edellauvskog (F01) og<br />

gammal fattig edellauvskog (F02). Ein viss mengd med død ved og gamle eiketre<br />

spelar inn i verdisettinga.<br />

Side 132

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Surdalsåsen : Veretona-Bukketo<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac006<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 17/18.9.<strong>2012</strong><br />

Areal: 56 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Rik edellauvskog (F01)<br />

Utforming: Lågurt-eikeskog 60%, Alm-lindeskog (40%)<br />

Verdi: A<br />

Undersøkt/kjelder: Skildringa er skriven <strong>av</strong> Knut Børge Strøm, og er basert på eige<br />

feltarbeid saman med Sten Svantesson 17/18 september <strong>2012</strong>.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Sten Svantesson og Knut Børge Strøm.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten ligg like sør for tettstaden Eik i Lund kommune, i ei vestvendt liside med<br />

rasmarker, bergveggar og lauvskog. Avgrensinga er satt ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto og GPS<br />

og reknas med det som mykje god (under 20 m). Bergrunnen består <strong>av</strong> amfibolitt og<br />

glimmergneis medan lausmassane hovudsakleg består <strong>av</strong> bart fjell med små innslag <strong>av</strong><br />

tykk og tynn morene (ngu.no). Området ligg ifølge Moen (1999) i overgangen mellom<br />

sør boreal og mellomboreal vegetasjonssone , begge i klart oseanisk seksjon.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Lokaliteten tilhøyrar naturtypen F01 rik edellauvskog, og består <strong>av</strong> ei bratt vestlands li<br />

med blanda dominans <strong>av</strong> vegetasjonsfattig blokkmark og rikare lågurtvegetasjon.<br />

Lågurt-eikeskog dekker om lag 60% <strong>av</strong> den <strong>av</strong>grensa naturtypen, alm-lindeskog tar<br />

beslag på dei siste 40%. Eik kan framhevast som det mest dominerande treslaget, med<br />

hassel, lind, bjørk og alm (NT) som andre mengdeartar. Innanfor <strong>av</strong>grensinga blei det<br />

registrert god kontinuitet i dødt trevirke, med fleire ulike nivå <strong>av</strong> nedbryting.<br />

Artsmangfald:<br />

Forutan alm er det ikkje registrert nokre rødlista artar innanfor lokaliteten, men<br />

potensialet for dette sjåast på som stort utifrå registrerte indikatorartar, og det faktum<br />

at naturtypen generelt sett inneheld ein rik og variert flora. Av indikatorartar kan<br />

stiftfiltl<strong>av</strong> (Parmeliella triptophylla), grynfiltl<strong>av</strong> (Pannaria conoplea), skjellglye<br />

(Collema flaccidum), muslingl<strong>av</strong> (Normandina pulchella), galleteppemose (Porella<br />

arboris) og kjeglevokssopp (Hygrocybe conica) nemnast. Myske, skogsvingel,<br />

fingerstarr, liljekonvall, Skogburkne, ormetelg, geittelg, fugletelg, bringebær, skogfiol,<br />

Side 133

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

gaukesyre, einstape, blåbær, sisselrot, småsyre, engsyre, stankstorkenebb, blåklokke,<br />

fagerperikum, hengeaks, vivendel, smyle, knollerteknapp, markjordbær, engsoleie,<br />

hvitveis, skogstorkenebb, grønnebeger, vifterynkesopp og kystkransmose kan trekkast<br />

fram som meir vanlege artar. Det må påpekast at området er overflatisk gjennomsøkt<br />

etter artar<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Gode delar <strong>av</strong> lokaliteten bler heldt i hevd <strong>av</strong> sau, og er difor meir grasdominert og<br />

påverka <strong>av</strong> beitetrykk. Ein kan elles finne gamle eikestubbar etter hogst for fleire år<br />

sidan.<br />

Fremmede artar:<br />

Det vart funne berberis som står oppført som svært høy risiko (SE) på lista over<br />

svartelista artar i Noreg.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Det vart funne berberis som står oppført som svært høy risiko (SE) på lista over<br />

svartelista artar i Noreg. Vanleg gran var fleire stader på veg opp, og bør fjernast.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi A (Svært viktig) fordi det er ein større samanhengande<br />

edellauvskog, med mykje død ved i alle dimensjonar og nedbrytningstadie, samt ein<br />

rik flora med fleire indikatorartar.<br />

Side 134

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 50. Foto: Rune Søyland<br />

Nedre Skårdal- nedre<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): BN00003836<br />

Kommune: Lund<br />

Dato: 10.09.<strong>2012</strong><br />

Areal: 9,75 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap<br />

Naturtype: Slåttemark D01<br />

Utforming: Frisk fattigeng D0104<br />

Verdi: C<br />

Undersøkt/kjelder: Naturbase og feltarbeid <strong>av</strong> Rune Søyland 10.09.<strong>2012</strong>.<br />

Opplysningar frå Harald Mæland 28.02.2013, Karl Eik 10.09.<strong>2012</strong> og frå Audun<br />

Steinnes.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med revidering <strong>av</strong> registrerte <strong>naturtypar</strong> i Lund<br />

kommune <strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Rune Søyland. Lokaliteten er frå før registrert i<br />

Naturbase med mangelfull skildring. Skildring og <strong>av</strong>grensing er endra <strong>av</strong> Rune<br />

Søyland 28.02.2013.<br />

Side 135

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Enga ligg på nedsida <strong>av</strong> vegen opp til Nedre Skårdal, nord for Surdalsåsen i<br />

Hovsherad. Avgrensinga er gjort med GPS og ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto, og <strong>av</strong>grensinga<br />

vert rekna som mykje god. I mot vest følgjer grensa vegen og eit stykke som er drive<br />

med gjødsel, og mot aust følgjer det skogkanten. I følgje berggrunnskartet består<br />

berggrunnen <strong>av</strong> båndgneis. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i klart<br />

oseanisk seksjon (Bn-O2). Enga heller mot aust, men får truleg ein del solinnstråling<br />

frå sør i tillegg.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Område med frisk fattigeng. Engkvein er dominerande grasart, og det er ein del gulaks<br />

og raudsvingel. Elles er det få artar med følblom, blåklokke, firkantperikum, tepperot,<br />

harestorr, ryllik og nyseryllik. Vegetasjonen ser ut til å vere einsarta, men har innslag<br />

<strong>av</strong> nokre skogarter i kantane.<br />

Artsmangfald:<br />

Ingen sjeldne artar vart funne. På oppsida <strong>av</strong> enga har det tidlegare vore solblom, i eit<br />

felt som no i det meste er gjengrodd med einstape og diverse lauvoppslag. Ugjødsla<br />

enger <strong>av</strong> fattig utforming kan ha fleire sjeldne artar <strong>av</strong> insekt.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Tidlegare blei enga slått med ljå, men dette er nok 50 til 60 år sidan sist i følge<br />

Mæland. Etter dette har enga blitt beita med sau, men det er ikkje blitt gjødsla. Det er<br />

noko gjengroing med småtre <strong>av</strong> osp og eik, og noko skogburkne, men berre i kantane.<br />

Enga har ganske stort areal, og attgroinga er ganske liten. Det er noko tuving <strong>av</strong> gras<br />

og nokre maurtuer, men slått med slåmaskin vil vere mogleg på største delane om<br />

området utan omfattande restaureringstiltak fyrst.<br />

Fremmede artar:<br />

Ingen registrerte.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Om det er mogleg å ta opp att tradisjonell slått, for eksempel med tohjuls slåmaskin, så<br />

vil det vere den beste skjøtselsformen. Seint slåttetidspunkt, med etterbeiting <strong>av</strong> sau på<br />

seinsommaren/hausten, vil vere det optimale. Dersom enga skal skjøttast med beiting<br />

framover, kan grassviing på våren bidra til å fjerne noko <strong>av</strong> strølaget og motvirke litt<br />

<strong>av</strong> tuvinga. Noko manuell rydding i kantane vil då verte viktigare. Lokaliteten bør<br />

ikkje gjødslast. Vert det sett i gang prosjekt med tradisjonell slått, bør ein vurdere om<br />

små felt med liten attgroing på vestsida <strong>av</strong> vegen og skal slåast. Kankskje kan det vere<br />

mogleg å få fram solblom om ein opnar opp.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Side 136

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Enga utgjer eit fint element i kulturlandskapet på Nedre Skårdal, og det finst<br />

naturtypeverdiar knytt til eikeskog i tilgrensande område.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Det vart ikkje funne sjeldne artar, men enga er lite attgrodd og har stort areal. Område<br />

er teke med som lokalt viktig, men vert det teke opp att tradisjonell slått vil det raskt<br />

kunne argumenterast for høgare verdi.<br />

Side 137

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

6.4 Sokndal kommune<br />

Såvatnet : Såli<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac005<br />

Kommune: Sokndal<br />

Dato: 17.10.<strong>2012</strong><br />

Areal: 30,7 daa<br />

Hovednaturtype: Skog (F)<br />

Naturtype: Gammel fattig edelløvskog (F02)<br />

Utforming: Eikeskog<br />

Verdi: A<br />

Undersøkt/kjelder: Naturbase og feltarbeid 17.10.<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Bjarne Oddane<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Undersøkt ved feltarbeid i samband med NiN-arbeid i Målsjuvet i Sokndal kommune<br />

<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Ecofact ved Bjarne Oddane. Lokaliteten blei bare gått raskt igjennom<br />

(transportetappe) og er ikkje undersøkt med tanke på artar. Litt <strong>av</strong> den sørlegaste delen<br />

er innanfor Målsjuvet naturreservat, men kjernen <strong>av</strong> området er ikkje verna.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten er lokalisert i den søraustvendte Såli opp <strong>av</strong> den nordvestre delen <strong>av</strong><br />

Såvatnet i Sokndal kommune. Avgrensingas nøyaktighet er vurdert til å vere bedre enn<br />

10 meter. I følgje berggrunnskartet består berggrunnen <strong>av</strong> harde og sure bergartar som<br />

normalt ikkje gjer jordforhold for basekrevjande arter <strong>av</strong> planter. Området ligger i<br />

boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon (Bn-O2).<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Skogen består for en stor del <strong>av</strong> gamle eiketrær. Nokre er hole, men dette gjelder helst<br />

trær <strong>av</strong> mindre dimensjon. Det er stedvis ein god del død ved i ulike dimensjoner og<br />

nedbrytningsstadier og det er truleg kontinuitet i dødt trevirke. Feltsjiktet består <strong>av</strong><br />

fattigarter.<br />

Artsmangfald:<br />

Det er ikkje søkt etter arter, men det er et stort potensial for ulike barksopper på<br />

dødveden.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Skogen bærer ikkje preg <strong>av</strong> menneskeleg aktivitet.<br />

Fremmede artar:<br />

Side 138

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Ingen registrerte.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Naturverdiane vil bevaras og vidareutviklas best dersom området får utvikle seg fritt.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi A fordi det er ein gamal edeløvskog <strong>av</strong> eikeutforming med ein<br />

god del død ved i ulike nedbrytningsstadier med stort potensial for rødlistearter.<br />

Kanskje den best utvikla gammalskogen i regionen.<br />

Side 139

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

6.5 Sola kommune<br />

Figur 51. Naturbeitemark ved Einargården. Foto Bjarne Oddane.<br />

Einargården<br />

Nummer: Efac081<br />

Kommune: Sola<br />

Posisjon:<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap<br />

Naturtype : Naturbeitemark (D04)<br />

Utforming: Vekselfuktig baserik eng<br />

Verdi: A (Svært viktig)<br />

Undersøkt/kilder: 7. mai 2009 <strong>av</strong> Bjarne Oddane og John Inge Johnsen. Naturbasen.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning:<br />

Undersøkt <strong>av</strong> Bjarne Oddane (Ecofact) og John Inge Johnsen i forbindelse med<br />

utbyggingsplaner. Lokaliteten er en del <strong>av</strong> en større lokalitet som ligger inne i<br />

naturbase (BN00038027). Den lokaliteten er splittet i to <strong>av</strong> en vei. Denne nye<br />

beskrivelsen gjelder for den sørlige delen <strong>av</strong> den gamle lokaliteten og har fått nytt id.<br />

nummer.<br />

Generelt:<br />

Side 140

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Området ligger rett sørøst for Sømmevågen innerst i Hafrsfjord i Sola kommune. Her<br />

er et beitelandskap med varierende grad <strong>av</strong> gjødselspåvirkning. Gjødslingen er ikke<br />

like sterk over alt og skaper en mosaikk med tilnærmet ugjødslede parti. Området<br />

ligger i boreonemoral vegetasjonsseksjon og sterkt oseanisk seksjon (O3).<br />

Vegetasjon:<br />

Vegetasjonen består delvis <strong>av</strong> vekselfuktig, baserik eng blåstarr-engstarr-eng (G11)<br />

(sterkt truet (EN) (Fremstad & Moen 2001)), gjødsla eng, kalkrike bergknauser og<br />

flater med tynt jorddekke som kan føres til bergknaus og bergflate (F3)<br />

(Vegetasjonstypen er som helhet vurdert til kategori noe truet (VU), mens rike<br />

utforminger som denne til dels er, regnes som sterkt truet (EN) (Fremstad & Moen<br />

2001).<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Lokaliteten blir beitet og deler <strong>av</strong> området er gjødslet i varierende grad.<br />

Artsfunn:<br />

Lokaliteten er svært artsrik og det ble under befaringen notert 93 ulike plantearter<br />

blant annet gulaks, markfrytle, blåstarr, hjertegras, vårskrinneblom, smalkjempe,<br />

gjeldkarve, trefingersildre, gulmaure, blodstorkenebb, steinstorkenebb, vårmarihånd,<br />

dvergsmyle og en rik løvetannflora. Flere <strong>av</strong> disse indikerer kalkrike forhold. Hele 91<br />

arter mose og 57 arter l<strong>av</strong> ble registrert under feltbefaring (bestemt <strong>av</strong> Jon Inge<br />

Johnsen) der<strong>av</strong> 25 arter som er sjeldne i <strong>Rogaland</strong> og 6 rødlistede arter: kalkraggmose,<br />

sporemose (NT), fløyelslundmose, sigdstjernemose, vegkurlemose, grynkurlemose,<br />

storklokkemose, kalklommemose, strandbusthette, vribusthette, vortesvøpmose,<br />

skogfagermose, kalkfagermose, hårfaksmose, skorteagnemose, broddskeimose (NT),<br />

gullskeimose, tungetveblamose, kalkblomstermose, midjehårstjerne (VU),<br />

ynglehårstjerne, skruetustmose, hinnekrusmose, strandkjølmose, Aspiclia contora,<br />

sandbrunbeger (VU), smårosettl<strong>av</strong> (VU), rødmargl<strong>av</strong> og gråpunktl<strong>av</strong><br />

(EN)/randpunktl<strong>av</strong> (CR). Området har også potensial for rødlistede beitemarksopp.<br />

Skjøtsel og bevaring:<br />

Det er svært viktig å opprettholde tradisjonell skjøtsel på lokaliteten. Det er viktig med<br />

beiting for å holde landskapet åpent slik at lyskrevende arter kan overleve. En bør<br />

unngå fysiske inngrep, og i størst mulig grad gjødsling.<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Lokaliteten får verdi A (svært viktig) fordi den inneholder flere rødlistearter og trua<br />

vegetasjonstyper, og er en nesten inntakt naturbeitemark med et stort artsutvalg som<br />

fremdeles blir beitet.<br />

Side 141

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Side 142

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Sømmevågen<br />

Nummer: Efac082<br />

Naturtype: Ålegrasenger og andre undervannsenger (I11)<br />

Utforming: Dvergålegras (I1102)<br />

Verdi: A (Svært viktig)<br />

UTM: 32 N 6533443 306158<br />

Vernestatus: Ingen<br />

Kilde: Svein Imsland. (pers. medd.). Feltbefaring 13.03.2009 <strong>av</strong> Bjarne Oddane<br />

Lokalitetsbeskrivelse:<br />

Beliggenhet/<strong>av</strong>grensing:<br />

Lokaliteten ligger innerst i Hafrsfjord (Sola kommune), og er en grunn bukt med<br />

bløtbunn som er tidevannspåvirket. Grunnet Hafrsfjords smale utløp følges ikke<br />

normale tidevannssykluser. Området ligger i boreonemoral vegetasjonsseksjon og<br />

sterkt oseanisk seksjon (O3).<br />

Vegetasjon:<br />

Vegetasjonen består <strong>av</strong> h<strong>av</strong>gras/tjønnaks-undervannseng (U2) med dvergålegrasutforming<br />

(U2g) som dekker store deler <strong>av</strong> indre Sømmevågen. Denne utformingen er<br />

meget sjelden og listet som kritisk truet (CR) i Fremstad & Moen (2001).<br />

Artsmangfold:<br />

Det er registrert dvergålegras (Zostera noltei) som er klassifisert som sterkt truet (EN)<br />

i nasjonal rødliste (Kålås et.al 2010).<br />

Påvirkning/bruk:<br />

Lokaliteten er sterkt påvirket <strong>av</strong> menneskelige inngrep i form <strong>av</strong> utfylling <strong>av</strong><br />

strandkanten. Hafrsfjord generelt er preget <strong>av</strong> <strong>av</strong>renning fra jordbruk noe som har ført<br />

til økt begroing <strong>av</strong> blant annet tarmgrønske.<br />

Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten forbli<br />

upåvirket. Nye fysiske inngrep slik som utfyllinger i strandsonen, mudring og<br />

drenering er i tillegg til eutrofiering de viktigste truslene. Ved eutrofiering øker<br />

mengden påvekstalger og kan blant annet gi reduserte lysforhold for ålegraset.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten blir klassifisert til A (svært viktig) fordi den inneholder en rødlisteart som<br />

står høyt på rødlista (sterkt truet) og vegetasjonstypen er listet som kritisk truet.<br />

Området er forholdsvis stort og er en <strong>av</strong> de få gjenværende lokaliteten for denne<br />

vegetasjonstypen. Området har stor betydning for trekkende og overvintrende vade- og<br />

andefugler.<br />

Side 143

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 52. Det er knyttet store biologiske verdier til de gamle trærne i hagen på den gamle husmorskolen<br />

på Sømme. Foto: Bjarne Oddane.<br />

Sømme : Den gamle husmorskolen<br />

Nummer: Efac083<br />

Kommune: Sola<br />

Posisjon:<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap<br />

Naturtype : Parklandskap (D13)<br />

Utforming: Park omkring offentlige bygninger<br />

Verdi: A (Svært viktig)<br />

Undersøkt/kilder: 5. januar 2011 <strong>av</strong> Bjarne Oddane, Artsdatabanken (30.12.2010)<br />

(Kryptogamer registrert <strong>av</strong> John Inge Johnsen), Svein Imsland (pers. medd.)<br />

Områdebeskrivelse<br />

Generelt:<br />

Lokaliteten omfatter hagen rundt den gamle husmorskolen på Sømme og ligger rett<br />

sørvest for Sømmevågen innerst i Hafrsfjord i Sola kommune. Området ligger i<br />

boreonemoral vegetasjonsseksjon og sterkt oseanisk seksjon (O3).<br />

Vegetasjon:<br />

Side 144

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Parken inneholder mange gamle trær <strong>av</strong> ulike arter som platanlønn, alm, bøk, pil (Salix<br />

sp.) og epletre. Bakkevegetasjonen har nok opprinnelig for en stor del bestått <strong>av</strong><br />

gressplen, men er ikke blitt regelmessig klippet de siste årene og begynner å bli noe<br />

overgrodd. Den er ikke spesielt undersøkt, men ingen sjeldne karplanter ble registrert<br />

under en befaring gjort <strong>av</strong> Svein Imsland.<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Park/hageanlegg som ikke har vært skjøttet på mange år. Bærer preg <strong>av</strong> tilgroing.<br />

Artsfunn:<br />

De gamle trærne og de klimatiske forholdene gir gode betingelser for en rekke l<strong>av</strong>- og<br />

mosearter. Blant annet er det registrert almehårstjerne (VU) på alm (NT) og<br />

platanlønn, smårosettl<strong>av</strong> (VU) på platanlønn og eikel<strong>av</strong> (NT) på et gammelt epletre. På<br />

en pil som står mellom gangfeltet og vegen er det funnet sørlandsragg (CR).<br />

Skjøtsel og bevaring:<br />

Det er viktig at de gamle trærne får stå i fred og at parken ikke gror igjen men holdes<br />

lysåpen. Uvettig skjøtsel kan være uheldig for mangfoldet. Et vanlig eksempel på<br />

overdreven skjøtsel er at store døende trær blir fjernet lenge før det er nødvendig.<br />

Dette er uheldig fordi døde trær eller deler <strong>av</strong> trær kan utgjøre viktige levesteder for<br />

mange arter i meget lang tid. Det er viktig å sikre kontinuerlig tilgang på egnet substrat<br />

ved å plante nye trær. En bør da unngå fremmede treslag. Treslagsskifte fra langlivede<br />

til kortlivede arter er også en trussel mot kontinuiteten på lengre sikt.<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Lokaliteten får verdi A (Viktig) fordi det er et velutvikla parklandskap med godt<br />

innslag <strong>av</strong> eldre trær og inneholder flere rødlistearter.<br />

Side 145

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

6.6 Suldal kommune<br />

Foto: Bjarne Oddane<br />

Bjergaelva : Edellauvskog<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac016<br />

Kommune: Suldal<br />

Dato: 28.6.<strong>2012</strong><br />

Areal: 91 daa<br />

Hovednaturtype: Skog<br />

Naturtype: Rik edelløvskog (F01)<br />

Utforming: Alm-lindeskog<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Knut Børge Strøm<br />

28.6.<strong>2012</strong>.<br />

Annen dokumentasjon: Bilde<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning:<br />

Side 146

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokalitetsbeskrivelse basert på feltarbeid <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Knut Børge Strøm<br />

28.6.<strong>2012</strong>.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> en nord og sørvendt skog som strekker seg langs hver side <strong>av</strong><br />

Bjergaelva i Suldal kommune. Området er til dels svært bratt, og består i ustabile<br />

rasskråninger. Skogen er stor, og på grunn <strong>av</strong> ufremkommelig terreng ble ikke eksakt<br />

<strong>av</strong>grensning foretatt i øst- og vestlig retning. Omtrentlig <strong>av</strong>grensning er gjort ved hjelp<br />

<strong>av</strong> ortofoto, samt erfaringer fra felt. Berggrunnen består <strong>av</strong> diorittisk til granittisk gneis<br />

og migmatitt med innslag <strong>av</strong> granitt, granodioritt og fyllitt, glimmerskifer (NGU).<br />

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:<br />

Forekommende naturtype er rik edelløvskog i alm-lindeskogsutforming. Skogen er<br />

dominert <strong>av</strong> alm, med innslag <strong>av</strong> ask, bjørk, rogn og platanlønn. Høyere i terrenget tar<br />

hassel over som det dominerende treslaget. Noe kontinuitet kunne registreres i død<br />

ved, og et og annet styvingstre ble funnet. Vanlige arter i felt- og bunnsjiktet var<br />

ramsløk, myske, hvitsoleie, stankstorkenebb, rosenrot, skogstorkenebb, skogsvingel,<br />

skogburkne og junkerbregne. Av andre arter kan tannrot, vårmarihand, fjellsyre,<br />

bergfrue og skogstjerneblom nevnes.<br />

Artsmangfold:<br />

Det ble gjort søk etter rødlistearter, men det ble ikke satt <strong>av</strong> mye tid til dette og ingen<br />

ble funnet. Potensialet for at slike arter kan finnes er dog stort, med tanke på et svært<br />

artsrikt edelløvskogsområde ved Ørland, og spredningspotensial derfra. Da <strong>av</strong>standen<br />

til reservatet er liten, i tillegg til at naturgrunnlaget i stor grad kan sammenliknes,<br />

vurderes potensialet for spredning <strong>av</strong> arter derfra som stort.<br />

Bruk, tilstand og påvirkning:<br />

Et og annet styvingstre sto spredt langs åskammen ovenfor elven.<br />

Fremmede arter:<br />

Platanlønn (SE)<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Naturverdiene vil bevares og vidareutviklas best dersom området får utvikle seg fritt.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Verdien på lokaliteten er satt til B-viktig, på bakgrunn <strong>av</strong> at det er en edelløvskog med<br />

rik flora og med et visst kontinuitetspreg i trevirke. Naturtypen når ikke høyere opp da<br />

det ikke ble funnet noen sjeldne eller rødlista arter innenfor den <strong>av</strong>grensa lokaliteten.<br />

Side 147

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Foto: Bjarne Oddane<br />

Bjergaelva : Fosse-eng<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac017<br />

Kommune: Suldal<br />

Dato: 28.6.<strong>2012</strong><br />

Areal: 4 daa<br />

Hovednaturtype: Ferskvann/våtmark<br />

Naturtype: Fossesprøytsone E05<br />

Utforming: Fosse-eng<br />

Verdi: A<br />

Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Knut Børge Strøm<br />

28.6.<strong>2012</strong><br />

Annen dokumentasjon: Bilde<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning:<br />

Lokalitetsbeskrivelse basert på feltarbeid <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Knut Børge Strøm<br />

28.6.<strong>2012</strong><br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Side 148

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> et om lag 50 meter høyt fossefall, og en stor fosse-eng flate i<br />

tilknytning til denne i Suldal kommune. Høyden på fossefallet er utregnet ved hjelp <strong>av</strong><br />

høydekurver på kart, og er et anslag. Avgrensning er gjort på grunnlag <strong>av</strong><br />

observasjoner i felt og ved hjelp <strong>av</strong> ortofoto. Nøyaktigheten er vurdert til bedre en 10<br />

meter. Berggrunnen består <strong>av</strong> diorittisk til granittisk gneis og migmatitt (NGU).<br />

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:<br />

Naturtypen består <strong>av</strong> en høy foss, med tilhørende fossesprøytsone og fosse-eng. Fosseengen<br />

er stor og velutviklet, og får jevn tilførsel <strong>av</strong> fuktighet fra fossen. I bunn <strong>av</strong><br />

engen dominerer urter og gras, mens storbregner tar over høyere i terrenget.<br />

Langsgående bergvegger og li-sider er dominert <strong>av</strong> bjørk. Terrengets utforming gjorde<br />

det umulig å komme ned til naturtypen uten sikringsutstyr og å være lokalkjent, og<br />

dermed er denne ikke fullstendig utredet.<br />

Artsmangfold:<br />

På grunn <strong>av</strong> manglende utredning i felt kan det ikke henvises til noen enkelt arter. Det<br />

kan med høy sannsynlighet forventes at det finnes fuktighetskrevende mosearter, samt<br />

karplanter som trives i fossesprøyt sonen. Høyere i sjiktet var det stor dominans <strong>av</strong><br />

storbregner, mest sannsynlig smørtelg.<br />

Bruk, tilstand og påvirkning:<br />

Fremmede arter:<br />

Ingen registrerte<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Naturverdiene vil bevares og videreutvikles best dersom området får utvikle seg fritt.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap: Del <strong>av</strong> vassdragsnatur.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi A-svært viktig i henhold til metodikk i DN-håndbok 13.2, fordi<br />

det er et stort fossesprøytsystem med en intakt og velutviklet fosse-eng. Enga er <strong>av</strong> en<br />

slik størrelse og har en utforming som oppfyller kr<strong>av</strong> til verdisetting A.<br />

Side 149

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

6.7 Sauda kommune<br />

Figur 53. Bekkekløft i Mollaelva. Foto: Bjarne Oddane<br />

Mollaelva : Bekkekløft<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac084<br />

Kommune: Sauda<br />

Dato: 27.12.<strong>2012</strong><br />

Areal: 6,0 daa<br />

Hovednaturtype: Skog<br />

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg (F09)<br />

Utforming: Bekkekløft<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid <strong>av</strong> Bjarne Oddane 27.12.<strong>2012</strong><br />

Annen dokumentasjon: Bilde<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning:<br />

Lokalitetsbeskrivelse basert på feltarbeid <strong>av</strong> Bjarne Oddane 27.12.<strong>2012</strong> i forbindelse<br />

med planlagt småkraftverk.<br />

Side 150

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> en bekkekløft i Molla fra kote 110 til kote 150 ved Nedre Molla<br />

på østsiden <strong>av</strong> Saudafjorden i Sauda kommune. Avgrensingen er gjort på grunnlag <strong>av</strong><br />

observasjoner i felt og ved hjelp <strong>av</strong> høydekurvene på kart og nøyaktighet er vurdert til<br />

bedre en 5 meter. Berggrunnen består <strong>av</strong> granitt (NGU). Kløften er bare befart i «innog<br />

utløp».<br />

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:<br />

Kløften er for en stor del smal og dyp med loddrette mosekledde bergvegger og holder<br />

godt på fuktigheten. Øverst, langs kantene <strong>av</strong> kløften, er det løvskog med arter som<br />

ask (NT), alm (NT), platanlønn (SE), hassel, rogn, bjørk og osp. Det var vanskelig å få<br />

noen fullgod oversikt over trefordelingen på grunn <strong>av</strong> årstiden. Mye <strong>av</strong> skogen var<br />

ung, men stedvis var det enkelte eldre trær og litt død ved <strong>av</strong> ulike dimensjoner.<br />

Feltvegetasjonen var vanskelig registrerbar, men er stedvis var det skogburkne,<br />

gjøkesyre og hårfrytle.<br />

Artsmangfold:<br />

Foruten alm og ask (begge NT) ble det ikke registrert noen rødlistearter. Lokaliteten er<br />

imidlertid svært moserik og bare «endene» på kløften ble undersøkt. Det ble funnet<br />

totannmose og kysttornemose som er suboseaniske og ellers ble stripefoldmose,<br />

mattehutremose, berghinnemose, bekketvebladmose, bekkelundmose, trådflokemose,<br />

musehalemose, flakjamnemose, skimmermose, bekkerundmose, bleik tujamose og<br />

kaursvamose.<br />

Bruk, tilstand og påvirkning:<br />

Det er blitt kastet noe søppel ned i kløfta.<br />

Fremmede arter:<br />

Platanlønn (SE)<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Vassdragsregulering og hogst. Naturverdiene vil bevares og videreutvikles best<br />

dersom skogen får utvikle seg fritt.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten får verdi B fordi den har god forekomst <strong>av</strong> fjellvegger, holder godt på<br />

fukten og har et potensial for mer sjeldne arter mose- og l<strong>av</strong>arter, men på grunn <strong>av</strong><br />

mangel på kontinuitet i tresjiktet når den ikke høyere opp.<br />

Side 151

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Mollabekken : Bekkekløft<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac085<br />

Kommune: Sauda<br />

Dato: 27.12.<strong>2012</strong><br />

Areal: 1,3 daa<br />

Hovednaturtype: Skog<br />

Naturtype: Bekkekløft og bergvegg (F09)<br />

Utforming: Bekkekløft<br />

Verdi: C<br />

Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid <strong>av</strong> Bjarne Oddane 27.12.<strong>2012</strong><br />

Annen dokumentasjon: Bilde<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning:<br />

Lokalitetsbeskrivelse basert på feltarbeid <strong>av</strong> Bjarne Oddane 27.12.<strong>2012</strong> i forbindelse<br />

med planlagt småkraftverk.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> en bekkekløft i Mollabekken rett før samløpet med Mollaelva fra<br />

kote 70 til kote 90 ved Molla på østsiden <strong>av</strong> Saudafjorden i Sauda kommune.<br />

Avgrensingen er gjort på grunnlag <strong>av</strong> observasjoner i felt og ved hjelp <strong>av</strong><br />

høydekurvene på kart og nøyaktighet er vurdert til bedre en 5 meter. Berggrunnen<br />

består <strong>av</strong> granitt (NGU).<br />

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:<br />

Avgrensingen består <strong>av</strong> bratte skråninger med ask, bjørk, hassel, platanlønn, hegg og<br />

gråor i kombinasjon med nakne mosekledde bergvegger. Det var vanskelig å få noen<br />

fullgod oversikt over trefordelingen og feltvegetasjon på grunn <strong>av</strong> årstiden. Mye <strong>av</strong><br />

skogen var ung.<br />

Artsmangfold:<br />

Lokaliteten er rik på moser, men ingen rødlistearter ble registrert. Funn <strong>av</strong> kammose<br />

indikerer at det lokalt kan ha noe mer kalkholdig grunn, og dermed et potensial for<br />

mer krevende arter. Det ble også registrert flere suboseaniske moser som stor<br />

tujamose, kystkransemose og kysttornemose.<br />

Bruk, tilstand og påvirkning:<br />

Skogen var forholdsvis ung.<br />

Fremmede arter:<br />

Ingen registrerte.<br />

Side 152

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Vassdragsregulering og hogst. Naturverdiene vil bevares og videreutvikles best<br />

dersom skogen får utvikle seg fritt.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdisetting<br />

Lokaliteten får verdi C fordi den har god forekomst <strong>av</strong> fjellvegger, holder godt på<br />

fukten og har et potensial for mer sjeldne arter mose- og l<strong>av</strong>, men på grunn <strong>av</strong> mangel<br />

på kontinuitet i tresjiktet og en noe begrenset størrelse når den ikke høyere opp.<br />

Side 153

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

6.8 Forsand kommune<br />

Figur 54. Håhellerdalen er dekket <strong>av</strong> et tykt morenelag som sammen med beite (og brenning) danner<br />

grunnlaget for en flott kystlynghei. Foto: Roy Mangersnes<br />

Håhellerdalen (Kystlynghei)<br />

Nummer: Efac075<br />

Kommune: Forsand<br />

Posisjon:<br />

Areal: 520 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap<br />

Naturtype : Kystlynghei (D07)<br />

Utforming: Tørr kystlynghei (H1)<br />

Verdi: B (Viktig)<br />

Mulige trusler: Fysiske inngrep, gjødsling, opphør <strong>av</strong> beite, gjengroing.<br />

Undersøkt/kilder: 10. august 2009 <strong>av</strong> Roy Mangersnes.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning:<br />

Området er befart <strong>av</strong> Roy Mangersnes (Ecofact) 10. august 2009 i forbindelse med<br />

utbyggingsplaner i vassdraget.<br />

Generelt:<br />

Side 154

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Området strekker seg fra Håhellervatnet og nordover gjennom Håhellerdalen til<br />

Lyngsvatnet i Forsand kommune. Håhellerdalen er dekket <strong>av</strong> et tykt morenelag som<br />

sammen med beite (og brenning) danner grunnlaget for en flott kystlynghei. Området<br />

ligger i mellomboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk seksjon til klart oseanisk<br />

seksjon.<br />

Vegetasjon:<br />

På moreneryggene domineres vegetasjonen <strong>av</strong> røsslyng og kan føres til tørr lynghei<br />

(H1). I søkk og fuktdrag mellom moreneryggene kan vegetasjonen føres til fuktig<br />

lynghei (H3). I øvre del <strong>av</strong> dalen går vegetasjonen gradvis over i kystfjellhei (H5) og<br />

opp mot Lyngsvatnet grenser vegetasjonen mot alpin røsslynghei. Både kystlynghei<br />

som helhet og utformingen tørr lynghei (H1) er vurdert til kategori noe sterkt truet<br />

(EN) (Fremstad & Moen 2001).<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Lokaliteten blir beitet og det var spor etter brenning.<br />

Artsfunn:<br />

Røsslyng, blåtopp, bjønnskjegg, lyngøyetrøst. I øvre del var det også mer innslag <strong>av</strong><br />

graminider som finnskjegg og gulaks, samt fjellarter som museøre, dvergbjørk og<br />

fjellmarikåpe.<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi den er en inntakt, skjøttet lynghei <strong>av</strong> en viss<br />

størrelse.<br />

Skjøtsel og bevaring:<br />

Det er svært viktig å opprettholde tradisjonell skjøtsel på lokaliteten. Det er viktig med<br />

beiting for å holde landskapet åpent slik at lyskrevende arter kan overleve. En bør<br />

unngå fysiske inngrep, og i størst mulig grad gjødsling.<br />

Side 155

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 55. Nedre del <strong>av</strong> bekkekløften i Longatjørnbekken. Foto Bjarne Oddane.<br />

Longatjørnbekken (Bekkekløft)<br />

Nummer: Efac076<br />

Kommune: Forsand<br />

Posisjon:<br />

Areal: 14,3 daa<br />

Hovednaturtype: Skog<br />

Naturtype : Bekkekløft og bergvegg (F09)<br />

Utforming:<br />

Verdi: C (Lokal verdi)<br />

Mulige trusler: Vannkraftutbygging<br />

Undersøkt/kilder: 10 - 11. august 2009 <strong>av</strong> Bjarne Oddane. Mosene er bestemt <strong>av</strong><br />

John Inge Johnsen.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning:<br />

Området er befart <strong>av</strong> Bjarne Oddane (Ecofact)10. og 11. august 2009 i forbindelse<br />

med utbyggingsplaner i vassdraget.<br />

Generelt:<br />

Daladalen ligger på Nordsiden <strong>av</strong> den sentrale del <strong>av</strong> Lysefjorden, NØ for Songesand i<br />

Forsand kommune. Berggrunnen består <strong>av</strong> gneis og granitt. Fra brekket på ca. kote<br />

825 og ned til ca. kote 575 renner bekken i en dyp og trang kløft. Vi har valgt å<br />

plassere kløfta i denne naturtypen selv om det ikke er skog i og rundt kløfta. Klimaet<br />

Side 156

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

er preget <strong>av</strong> mye nedbør og mange nedbørsdager per år. Sommertemperaturen er<br />

relativt kjølig og vintertemperaturen er relativt høy. Middeltemperaturen i løpet <strong>av</strong> et<br />

år ligger mellom 6-8 °C. Årsnedbøren ligger rundt 3000 mm. Området ligger innenfor<br />

mellomboreal vegetasjonssone i klart til sterkt oseanisk seksjon.<br />

Vegetasjon:<br />

Kløfta er for det meste treløs og består i ytterkantene og øvre del <strong>av</strong> kysthei. I de bratte<br />

sidene i bekkekløften er vegetasjonen frodig og ofte dominert <strong>av</strong> hengeving. Flere<br />

steder var det parti med fosse-eng (Q4) både med høystaudeutforming (Q4c) og med<br />

l<strong>av</strong>urtutforming (Q4b)<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Tilgjengelige deler er nok noe beitepåvirket.<br />

Artsfunn:<br />

Det skyggefulle miljøet nederst i kløften og på den nordøstvendte siden, samt bekken<br />

som renner med god fart i små og større fosser gir gode forutsetninger for<br />

fuktighetskrevende moser, for eksempel storstyltemose (Bazzania trilobata),<br />

småstyltemose (Bazzania tricrenata), nervesigdmose (Paraleucobryum longifolia),<br />

bekkeblondemose (Chilocyphus polyanthos), bekkevrangmose (Bryum<br />

pseudotriquetrum), skortejuvmose (Anoectangium aestivum), krypsnømose (Anthelia<br />

juratzkana), rødmesigmose (Blindia acuta) og tråddraugmose (Amnastrophyllum<br />

minutum). I de bratte sidene i bekkekløften er vegetasjonen frodig og ofte dominert <strong>av</strong><br />

hengeving. Flere steder var det parti som kan karakteriseres som fosse-eng med arter<br />

som turt, kvitsoleie, skogstorkenebb, sølvbunke, fjellsyre, rosenrot, gullris,<br />

skarmarikåpe, hestespreng, smørtelg, museøre, fjellmarikåpe og blåklokke.<br />

Skjøtsel og bevaring: Det bør opprettholdes en viss vannføring i elva.<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Lokaliteten får verdi C fordi den er dyp og fuktig og inneholder regionalt sjeldne<br />

planter som turt og kvitsoleie, men det er ikke påvist noen rødlistearter i kløfta.<br />

Side 157

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 56. Slåttemarka i Songedal er dominert <strong>av</strong> gulaks og harestarr. Foto: Bjarne Oddane<br />

Songedal (Slåttemark)<br />

Nummer: Efac077<br />

Kommune: Forsand<br />

Posisjon:<br />

Areal: 3,0 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap<br />

Naturtype : Slåttemark (D01)<br />

Utforming: Frisk fattigeng gulaks-eng (G4)<br />

Verdi: B (Viktig)<br />

Mulige trusler: Fysiske inngrep, gjødsling, opphør <strong>av</strong> beite, gjengroing.<br />

Undersøkt/kilder: 11. august 2009 <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Roy Mangersnes.<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning:<br />

Området er befart <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Roy Mangersnes (Ecofact) 11. august 2009 i<br />

forbindelse med utbyggingsplaner i vassdraget.<br />

Generelt:<br />

Daladalen ligger på Nordsiden <strong>av</strong> den sentrale del <strong>av</strong> Lysefjorden, NØ for Songesand i<br />

Forsand kommune. Den aktuelle enga er lokalisert rett øst for den gjødsla engen ved<br />

Songedal turistforeningshytte. Området ligger innenfor mellomboreal vegetasjonssone<br />

i klart til sterkt oseanisk seksjon.<br />

Side 158

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Vegetasjon:<br />

Slåttemark kan føres til frisk fattigeng engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G4).<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Lokaliteten er trolig ikke blitt slått de siste årene då det særlig langs kantene viser tegn<br />

til begynnende gjenngroing.<br />

Artsfunn:<br />

Enga domineres for en stor del <strong>av</strong> gulaks og harestarr. Det er også mindre felt med en<br />

del sølvbunke. Av andre arter kan slåttestarr og engfrytle nemnes.<br />

Skjøtsel og bevaring:<br />

Det er svært viktig å opprettholde tradisjonell skjøtsel på lokaliteten. En bør unngå<br />

fysiske inngrep, og i størst mulig grad gjødsling.<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi den er en nesten inntakt slåttemark. Det trekker<br />

ned at den viser begynnende tegn til gjengroing og det ikke er registrert noen<br />

rødlistearter.<br />

Side 159

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 57. Grønakråtjørn. Foto: Roy Mangersnes.<br />

Grønakråtjørn<br />

Nummer: Efac078<br />

Kommune: Forsand<br />

Posisjon:<br />

Areal: 39,3 daa<br />

Hovednaturtype: Ferskvann/våtmark (E)<br />

Naturtype : Naturlig fisketomme innsjøer og tjern (E10)<br />

Utforming: Høyereliggende innsjø <strong>av</strong> ulik utforming<br />

Verdi: C (Lokal)<br />

Mulige trusler: Fiskeutsetting og vannkraftutbygging.<br />

Undersøkt/kilder: 10. august 2009 <strong>av</strong> Roy Mangersnes. Kjetil Moen (pers.medd.)<br />

(grunneiger).<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning:<br />

Området er befart <strong>av</strong> Roy Mangersnes (Ecofact) 10. august 2009 i forbindelse med<br />

utbyggingsplaner i vassdraget.<br />

Generelt:<br />

Grønakråtjørna ligger rett sør <strong>av</strong> Lyngsvatnet mellom Kvelvaheia og Helleskardheia i<br />

Forsand kommune. I følge lokalkjente er det ikke satt ut fisk i dette vannet. Området<br />

ligger innenfor mellomboreal vegetasjonssone.<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Områdene rundt tjernet blir beitet.<br />

Side 160

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Artsfunn:<br />

Grønakråtjernet er grunt og næringsfattig og har ikke noen utpreget<br />

vannkantvegetasjon. Vegetasjonen rundt tjernet domineres <strong>av</strong> heiarter som røsslyng<br />

(Calluna vulgaris), bjønnskjegg (Trichoporum cespitosum), blåtopp (Molinia<br />

caerulea) og finnskjegg (Nardus stricta) med noe innslag <strong>av</strong> blåbær (Vaccinium<br />

myrtillus) og dvergbjørk (Betula nana).<br />

Skjøtsel og bevaring:<br />

Det må ikke settes ut fisk i tjernet. Tjernet bør få ligge urørt for inngrep.<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Lokaliteten får verdi c (lokal) fordi den er et naturlig fisketomt tjern i mellomboreal<br />

sone. Det trekker ned at tjernet er <strong>av</strong> begrenset størrelse.<br />

Side 161

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Songesand (Naturbeitemark)<br />

Nummer: Efac079<br />

Kommune: Forsand<br />

Posisjon:<br />

Areal: 32,3 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap<br />

Naturtype : Naturbeitemark (D04)<br />

Utforming: Frisk fattigeng og fuktig fattigeng.<br />

Verdi: C (Lokalt viktig)<br />

Mulige trusler: Fysiske inngrep, gjødsling, opphør <strong>av</strong> beite, gjengroing.<br />

Undersøkt/kilder: 29 september 2009 <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Rune Søyland.<br />

Multiconsult & Miljøfaglig Utredning AS (2009)<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning<br />

Området er befart <strong>av</strong> Bjarne Oddane og Rune Søyland (Ecofact) 29.september 2009 i<br />

forbindelse med utbyggingsplaner i vassdraget. Området er også beskrevet i<br />

Multiconsult & Miljøfaglig Utredning AS (2009) i forbindelse med andre<br />

utbyggingsplaner <strong>av</strong> vassdraget.<br />

Generelt:<br />

Beitemarka er lokalisert på vestsiden <strong>av</strong> Dalaåna nede ved i Forsand kommune. Beitet<br />

er åpent, sørvendt og grunnlendt med mye berg i dagen. Området ligger i sørboreonal<br />

vegetasjonssone og klar oseanisk seksjon (O2).<br />

Vegetasjon:<br />

Vegetasjonen veksler mellom frisk fattigeng (G4) og fuktig fattigeng i forsenkninger<br />

(G1).<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Lokaliteten inngår i beitet til en flokk med geiter. Den bærer også noe preg <strong>av</strong><br />

gjødsling.<br />

Artsfunn:<br />

Av arter kan kystgriseøre, smalkjempe, bergsvingel og ettårskn<strong>av</strong>el nevnes.<br />

Beitemarkssoppen kjeglevokssopp er kjent fra lokaliteten.<br />

Skjøtsel og bevaring:<br />

Det er viktig å opprettholde tradisjonell skjøtsel på lokaliteten. Det er viktig med<br />

beiting for å holde landskapet åpent slik at lyskrevende arter kan overleve. En bør<br />

unngå fysiske inngrep, og i størst mulig grad gjødsling.<br />

Side 162

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Lokaliteten får verdi C (lokalt viktig) da den fortsatt beites <strong>av</strong> geiter. Det ble ikke<br />

påvist rødlistearter.<br />

Side 163

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 58. Ved Helmikstølen i Daladalen er det et slåttelandskap med varierende grad <strong>av</strong><br />

gjødselspåvirkning. Gjødslingen er ikke like sterk over alt og i de bratteste delene mot elva er det<br />

tilnærmet ugjødsla. Foto: Bjarne Oddane<br />

Helmikstøl (Slåttemark)<br />

Nummer: Efac080<br />

Kommune: Forsand<br />

Posisjon:<br />

Areal: 12,5 daa<br />

Hovednaturtype: Kulturlandskap<br />

Naturtype : Slåttemark (D01)<br />

Utforming: Frisk fattigeng.<br />

Verdi: C (Lokalt viktig)<br />

Mulige trusler: Fysiske inngrep, gjødsling, opphør <strong>av</strong> slått og beite, gjengroing.<br />

Undersøkt/kilder: 11. mai 2009 <strong>av</strong> Rune Søyland. Naturbasen. Multiconsult &<br />

Miljøfaglig Utredning AS (2009)<br />

Områdebeskrivelse<br />

Generelt:<br />

Ved Helmikstølen i Daladalen i Forsand kommune er et slåttelandskap med varierende<br />

grad <strong>av</strong> gjødselspåvirkning. Gjødslingen er ikke like sterk over alt i de bratteste delene<br />

mot elva er det tilnærmet ugjødsla. Området ligger i sørboreonal vegetasjonssone og<br />

klar oseanisk seksjon (O2).<br />

Vegetasjon:<br />

Vegetasjonen kan føres til frisk fattigeng (G4).<br />

Kulturpåvirkning:<br />

Side 164

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokaliteten blir delvis fortsatt slått og beitet, men engen bærer stedvis preg <strong>av</strong> dårlig<br />

hevd og er i en begynnende gjengroingsfase. Arealene rund blir gjødslet slik at<br />

næringsrikt sigevann kan påvirke enga.<br />

Artsfunn:<br />

Av arter kan gulaks, kystmaure, finnskjegg, tepperot, bringebær, einer, harestarr,<br />

blåklokke, rødkløver, prikkperikum, smalkjempe og blåknapp nevnes.<br />

Skjøtsel og bevaring:<br />

Det er viktig å opprettholde tradisjonell skjøtsel på lokaliteten. En bør unngå fysiske<br />

inngrep, og i størst mulig grad gjødsling.<br />

Begrunnelse for verdisetting:<br />

Lokaliteten får verdi C (lokalt viktig) da den til en viss grad fortsatt holdes i hevd.<br />

Samlet sett er lokaliteten liten i areal og har liten variasjon i vegetasjonstyper og flora.<br />

Det ble heller ikke påvist rødlistearter.<br />

Side 165

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

6.9 Hjelmeland kommune<br />

Figur 59. Foto: Rune Søyland<br />

Søre Børøyholmen; strandeng<br />

Naturbasenummer: BN00016566<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac059<br />

Kommune: Hjelmeland<br />

Dato: 25.07.2011<br />

Areal:<br />

Hovednaturtype:<br />

Naturtype: Strandeng og strandsump G05 70% , Rik sumpskog F06<br />

Utforming: Hevdet ved beite G0503 70%, Svartor-strandskog F0602<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Undersøkt i felt 25.07.2011 <strong>av</strong> Rune Søyland og Bjarne Oddane<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Lokaliteten ble undersøkt 25.07.<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Rune Søyland og Bjarne Oddane, i<br />

forbindelse med utarbeidelse <strong>av</strong> skjøtselsplan for Søre Børøyholmen. Området er ikke<br />

tidligere registrert som naturtype.<br />

Side 166

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Strandeng skjøttet ved sauebeite som ligger sentralt på Søre Børøyholmen, sør for<br />

Randøy i Hjelmeland kommune. Lokaliteten går gjennom hele øya i retning nord-sør.<br />

Avgrensningen er gjort ved feltarbeid, kombinert med GPS-punkter og støtte fra<br />

ortofoto, og vurderes som svært god. Nordsiden <strong>av</strong> lokaliteten er mer skjermet for<br />

bølgepåvirkning enn sørsiden. Lokaliteten er så flat at hele det <strong>av</strong>grensede området<br />

tidvis vil ha en viss saltvannspåvirkning. Hovedbergarter i området er fyllitt og<br />

glimmerskifer, og hele øya har bart fjell med tynt løsmassedekke (NGU). Framvekst<br />

<strong>av</strong> kantskog <strong>av</strong> sitkagran og noe svartor kan ha påvirket vannhusholdningen i<br />

lokaliteten de siste 20 årene.<br />

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:<br />

Lokaliteten er strandeng, som særlig i nordenden har fin sjiktning fra vegetasjonstypen<br />

U3 Salin og brakk forstrand/panne, med mengdeartene strandkryp og saltsiv, og<br />

innslag <strong>av</strong> fjæresauløk, via en sone med småsivaks og rustsivaks (usikker<br />

vegetasjonstype), til mer typisk Øvre salteng (U5), med vegetasjonssammensetning<br />

nærmest U5c (grisnestarr, gåsemure, rødkløver, tiriltunge, rødkløver, krypkvein). Det<br />

står spredte svartortrær i kantsonen, med blant annet klourt, skjoldbærer, gåsemure og<br />

mjødurt. Dette er et tynt belte <strong>av</strong> ganske nyetablert «skog», som kommer inn under<br />

den truede vegetasjonstypen svartor-strandskog (vegetasjonstype E6, naturtype Rik<br />

sumpskog). I sørenden <strong>av</strong> lokaliteten er det også småpartier med tangvoller, med arter<br />

som gåsemure, klengemaure, stornesle, ryllik, kvassdå og rødsvingel (vegetasjonstype<br />

V2)<br />

Artsmangfold:<br />

Typiske arter for strandengvegetasjon, med eksempelvis grisnestarr, musestarr,<br />

grønnstarr, rustsivaks og knopparve. Skjoldbærer og klourt kan nok betegnes som<br />

lokalt sjeldne eller mindre vanlige arter. Ingen rødlistearter ble påvist, med unntak <strong>av</strong><br />

noen få asketrær i kantsonen.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Lokaliteten er blitt skjøttet ved sauebeiting, og skjøttes fortsatt ved beite. Planting <strong>av</strong><br />

sitkagran i kantsonene er en uheldig påvirkning. Trærne er trolig plantet på slutten <strong>av</strong><br />

1980-tallet, eller helt på begynnelsen <strong>av</strong> 90-tallet. I sørenden er det lødd opp stein –<br />

noe som trolig har ført til mindre saltpåvirkning.<br />

Fremmede arter:<br />

Lokaliteten er delvis omkranset <strong>av</strong> sitkagran som er rundt 30 år gamle.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Strandenga bør fortsatt beites, og kantskog <strong>av</strong> sitkagran bør fjernes. Videre skjøtsel <strong>av</strong><br />

enga er betinget <strong>av</strong> at lyngheivegetasjonen på øya restaureres og holdes i hevd.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Side 167

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Strandenga ligger i et kystlyngheilandskap som er preget <strong>av</strong> gjengroing.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten er relativt liten, men har fin sonering og er holdt i hevd ved beiting.<br />

Størrelse og fr<strong>av</strong>ær <strong>av</strong> rødlistede arter gjør at lokaliteten ikke får høyere verdi enn<br />

viktig<br />

(B).<br />

Side 168

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Figur 60. Foto: Rune Søyland<br />

Heimre Børøyholmen; rikt strandberg<br />

Naturbasenummer:<br />

Lokalitetsnummer (ID): Efac060<br />

Kommune: Hjelmeland<br />

Dato: 25.07.2011<br />

Areal:<br />

Hovednaturtype:<br />

Naturtype: Rikt strandberg G09 70 %, Strandeng G05 og Tangvoll G06<br />

Utforming: Vestlig og nordlig G0902 70 %<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kjelder: Undersøkt i felt 25.07.2011 <strong>av</strong> Rune Søyland og Bjarne Oddane<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innleiing:<br />

Lokaliteten ble undersøkt 25.07.<strong>2012</strong> <strong>av</strong> Rune Søyland og Bjarne Oddane, i<br />

forbindelse med utarbeidelse <strong>av</strong> skjøtselsplan for Søre Børøyholmen. Området er ikke<br />

tidligere registrert som naturtype.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Side 169

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Den sørvendte og bratte delen <strong>av</strong> Heimre Børøyholmen i Hjelmeland,har innslag <strong>av</strong><br />

kalkkrevende arter, og er derfor registrert som rikt strandberg. I vestre del er det<br />

inkludert mindre partier med tanggjødslet strandvegetasjon og hesteh<strong>av</strong>reeng, som<br />

alene ikke kvalifiserer som naturtypelokalitet. I nordre del er lokaliteten <strong>av</strong>grenset mot<br />

kystlyngheivegetasjon i langt framskredet gjengroing. Avgrensningen er gjort ved<br />

feltarbeid, kombinert med GPS-punkter og vurderes som svært god. Hovedbergarter i<br />

området er fyllitt og glimmerskifer, og hele øya har bart fjell med tynt løsmassedekke<br />

(NGU). Lokaliteten er sørvendt og solrik.<br />

Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar:<br />

Det ble registrert kalkkrevende arter som blankburkne og murburkne, og bergveggen<br />

og knausene i tilknytning til denne er derfor registrert som rikt strandberg. Store deler<br />

er vegetasjonsløse, mens vegetasjonskledde deler framstår som noen <strong>av</strong> de rikeste<br />

strandbergpartiene på de to holmene.<br />

Artsmangfald:<br />

Blankburkne og murburkne. Vanlige strandbergarter som fjærekoll, kystbergknapp,<br />

smalkjempe, tiriltunge, gulaks. Knoppsmåarve, åkersvinerot. I strandengvegetasjonen i<br />

vest er det bla gåsemure, vendelrot, haremat, firkantperikum, klengemaure,<br />

mjødurt,kvassdå,hesteh<strong>av</strong>re, skjoldbærer, strandkjempe, englodnegras og følblom. I<br />

øvre kant vokser det noen trær <strong>av</strong> rognasal.<br />

Bruk, tilstand og påverknad:<br />

Holmen har tidvis blitt beitet med villsau de siste ti årene, og tilgjengelige deler har<br />

blitt beitet noe. Lokaliteten er ellers kun påvirket <strong>av</strong> noe <strong>av</strong>fall som kommer inn i<br />

vestre del <strong>av</strong> h<strong>av</strong>strandvegetasjonen.<br />

Fremmede artar:<br />

Det ble ikke påvist fremmede arter.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Lokaliteten ligger i et kystlyngheilandskap som er preget <strong>av</strong> gjengroing.<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Lokaliteten er ikke påvirket <strong>av</strong> inngrep, og har noen artsforekomster som viser<br />

kalkrike forhold. Artsrikdommen er likevel ikke spesiell, og begrenset størrelse gjør at<br />

lokaliteten ikke får høyere verdi enn B.<br />

Side 170

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

6.10 St<strong>av</strong>anger kommune<br />

Figur 61. Foto: Bjarne Oddane<br />

Langøy Sør<br />

Lokalitetsnummer (ID): BN00061852<br />

Kommune: St<strong>av</strong>anger<br />

Dato:<br />

Areal: 1,1 daa<br />

Hovednaturtype: H<strong>av</strong>strand/kyst (G)<br />

Naturtype: Strandeng og strandsump (G05)<br />

Utforming: Strandeng-forstrand/panne<br />

Verdi: B<br />

Undersøkt/kilder: Beskrevet i naturbase 24.08.2006. Undersøkt ved feltarbeid <strong>av</strong><br />

Bjarne Oddane 18.06.<strong>2012</strong><br />

Annen dokumentasjon: Bilde<br />

Områdebeskrivelse<br />

Innledning:<br />

Lokalitetsbeskrivelse basert på den gamle beskrivelsen i naturbase samt feltarbeid <strong>av</strong><br />

Bjarne Oddane 18.06.<strong>2012</strong> i forbindelse med konsekvensutredning for<br />

fastlandsforbindelse til Vassøy.<br />

Beliggenhet og naturgrunnlag:<br />

Side 171

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

Lokaliteten består <strong>av</strong> en strandeng som strekker seg tvers over det smale neset på<br />

sørenden <strong>av</strong> Langøy i St<strong>av</strong>anger kommune. Avgrensingen er gjort på grunnlag <strong>av</strong><br />

befaring i felt og ved bruk <strong>av</strong> kart i ettertid og nøyaktigheten er vurdert til bedre en 10<br />

meter. Området er dekket <strong>av</strong> marine strand<strong>av</strong>setninger og ligger i boreonemoral<br />

vegetasjonssone i sterkt oseanisk seksjon (Bn-O3)<br />

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:<br />

Naturtypen settes til strandeng og strandsump. Området har en noe <strong>av</strong>grenset størrelse<br />

men har fine utforminger <strong>av</strong> salin og brakk forstand/panne (U3) med<br />

strandstjerne/strandkjempe/strandkryp-utforming (U3d), øvre salteng (U5) med<br />

røssvingel-fjærekoll-tiriltungeutforming (U5c) og brakkvannseng (U7) med<br />

rustsivaks-utforming (U7e).<br />

Artsmangfold:<br />

En rekke karakterarter ble registrert som salturt, slåttestarr, grisnestarr, musestarr,<br />

strandkryp, småsivaks, rustsivaks, strandkjempe, gåsemure, hanekam, smalkjempe,<br />

vendelrot og strandstjerne.<br />

Bruk, tilstand og påvirkning:<br />

Området har trulig i tidligere tider blitt beitet, men det har ikke vært beite her på<br />

mange tiår.<br />

Fremmede arter:<br />

Det er registrert flere svartlistearter like inntil <strong>av</strong>grensingen og særlig rynkerose (SE)<br />

og sibiriris (PH) vurderes som potensielt skadelige arter for naturtypen.<br />

Skjøtsel og hensyn:<br />

Strandengen bør holdes åpen, og man må ikke gjødsle i området.<br />

Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />

Verdibegrunnelse:<br />

Verdien på lokaliteten er satt til B –viktig, siden det er en intakt strandeng med fine<br />

soneringer og flere lokalt sjeldne arter. Imidlertid er størrelse noe begrenset.<br />

Side 172

<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige <strong>naturtypar</strong> i <strong>Rogaland</strong> <strong>2012</strong> Ecofact rapport 257<br />

7 KILDER<br />

I tillegg til kildelisten er det benyttet ei rekke identifikasjonsbøker og nettsider i<br />

forbindelse med artsbestemming.<br />

________________________________________<br />

Artskart 2010. Karttjeneste fra Artsdatabanken (http://artskart.artsdatabanken.no/)<br />

Direktoratet for naturforvaltning 2007a. <strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> naturtyper - verdisetting <strong>av</strong><br />

biologisk mangfold. DN-handbok nr. 13, 2 utg<strong>av</strong>e.<br />

Direktoratet for naturforvaltning 2007b. <strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> marint biologisk mangfold.<br />

DN-handbok nr 19.<br />

Direktoratet for naturforvaltning 2010. Naturbase. http://www.naturbase.no eller<br />

http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/<br />

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s.<br />

Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU rapport<br />

botanisk serie 2001-4, 231 s.<br />

Gederaas, L., Salvesen, I & Viken, Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - økologiske<br />

risikovurderinger <strong>av</strong> fremmede arter. Artsdatabanken, Trondheim. 151 s.<br />

Kålås. J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for<br />

arter 2010. Artsdatabanken, Norway.<br />

Lid, J. & Lid, D. T. 2005. Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske<br />

Samlaget, Oslo. 1230 s.<br />

Moen, A. 1998. Vegetasjon. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk, Hønefoss. 199<br />

s.<br />

Side 173

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!