MÃ¸teprotokoll - Bindal kommune

Møteprotokoll 

Utvalg: Bindal kommunestyre 

Møtested: Kommunestyresalen, Bindal Rådhus, Terråk 

Dato: 16.09.2010 

Tidspunkt: 10:00 – 17.30 

Følgende faste medlemmer møtte: 

Navn Funksjon Representerer 

Petter Arnfinn Bjørnli Leder BIH/V 

Tor-Arne Aune Nestleder BIAL 

Mona Teksum Øvergård Medlem BISV/SP 

Maryann Sanders Medlem BIAP 

Elin Vareide Lian Medlem BISV/SP 

Frode Næsvold Medlem BIAP 

Magne Olav Aarsand Brevik Medlem BIAP 

Oddvar Fossum Medlem BIAP 

Geir Inge Pettersen Medlem BIAP 

Gudmund Aune Medlem BIAL 

Eli Karin Horsberg Medlem BIH/V 

Olaug Mikalsen Medlem BIH/V 

Jørn Petter Kveinå Medlem BIH/V 

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: 

Navn Funksjon Representerer 

Pål Christensen Medlem BIAP 

Kurt Anders Brønmo Medlem BISV/SP 

Svanhild Båtnes Medlem BIAP 

Steinar Skarstad Medlem BIAP 

Følgende varamedlemmer møtte: 

Navn Møtte for Representerer 

Arna Nilsen Pål Christensen BIAP 

Gunhild Gutvik Kurt Anders Brønmo BISV/SP 

Arnold Hansen Svanhild Båtnes BIAP 

Bodil Kjølstad Steinar Skarstad BIAP 

Merknader 

Forfallene, innkallingen og saklisten ble enstemmig godkjent. 

Det ble enstemmig vedtatt å behandle 2 tilleggssaker og disse ble gitt saksnr. 81/10 og 82/10. 

Rådmannen trakk sak 72/10 fra sakskartet. 

Jan Samuelsson orienterte om situasjonen ved Trenor Dører AS. Kommunestyret vedtok å 

lukke møtet under orienteringen om Trenor Dører AS, jfr. kommuneloven § 31.3. 

Presentasjon av eventuelt nybygg ved Bindalseidet skole ved rektor Olaug Mikalsen. 

Sakene 70/10, 71/10 og sak 80/10 ble behandlet først.

Til å underskrive protokollen sammen med møtelederen ble representantene Oddvar Fossum og 

Elin Lian valgt. 

Fra administrasjonen møtte: 

Navn 

Stilling 

Knut Toresen Rådmann 

Ann-Karin Øverås Saksbehandler 

Per-Andrè Johansen Oppvekst- og kultursjef 

Kjell Andersen Plan- og ressurssjef 

Underskrift: 

Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i 

samsvar med det som ble vedtatt på møtet. 

______________________ ______________________ _______________________ 

______________________ ______________________ _______________________ 

______________________ ______________________ _______________________

Saksliste 

Utv.saksnr Innhold 

PS 62/10 

PS 63/10 

RS 1/10 

RS 2/10 

RS 3/10 

RS 4/10 

RS 5/10 

Godkjenning av innkalling 

Referatsaker 

Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk ved 

arrangement av utefest i Terråk sentrum 21.05.2010 

Bevilling for skjenking ved enkeltanledning 

Svar på søknad om skjenkebevilling ved 

enkeltanledning 

Svar på søknad om skjenkebevilling for 

enkeltanledning 

Utslippstillatelse for avløpsvann fra fritidsbolig 

gnr.59, bnr.10 

RS 6/10 Tillatelse til oppføring av hytte på gnr. 14, bnr. 56 - 

Fantvika 

RS 7/10 

Melding om oppføring av uthus m/loft 

RS 8/10 Vedrørende søknad om endring av bygg - 

bruksendring 1811/21/12 

RS 9/10 

RS 10/10 

RS 11/10 

RS 12/10 

RS 13/10 

RS 14/10 

RS 15/10 

RS 16/10 

RS 17/10 

RS 18/10 

Meling om oppføring av garasje + altan 

Søknad om deling av grunneiendom 

Vedrørende søknad om tillatelse til oppføring av 

tilbygg til hytte 1811/35/8 

Utslippstillatelse Langstrandhøgda 

Vedrørende søknad om oppføring av tilbygg til hytte 

1811/60/58 

Utslippstillatelse - gnr. 3, bnr.40 

Oppføring av naust gnr.8, bnr.8 - Eli Ann Langlo 

Vedrørende melding om oppføring av naust i Otervik 

1811/8/8 

Vedrørende søknad om bygging av bolig med garasje 

på gnr. 3, bnr. 60 - Hollup 

Fradeling av 4 hyttetomter på gnr.20, bnr.1 

RS 19/10 Søknad om oppføring av sanitærbygg på Nyheim - 

Røytvoll - gnr 19 bnr 13 i Bindal 

RS 20/10 

RS 21/10 

RS 22/10 

Utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsbolig 

Årsandøy - Ivar Aarsand 

Melding om fasadeendring - balkong på garasjen og 

trapp til bolighus/garasje 

Vedtak - søknad om fasadeendring - våningshus på 

Unntatt off.

gnr 44 bnr 2 festenr 22 på Terråk 

RS 23/10 Vedtak - søknad om bruksendring til boligformål - 

Heimly gnr 19 bnr 37 - Røytvoll 

PS 64/10 

PS 65/10 

PS 66/10 

PS 67/10 

PS 68/10 

PS 69/10 

PS 70/10 

PS 71/10 

PS 72/10 

Valg til fylkeskretsen til Kommunenes Sentralforbund 

(KS Nordland) fram til høsten 2011 

Valg av ny representant til Midtre Namdal 

avfallsselskaps representantskap 

Valg av representant med varamedlem til 

Interkommunalt Arkiv i Nordland 

Klage på fastsettelse av bevillingsavgift - Holm 

Camping 

Klage på fastsettelse av bevillingsavgift - Færingen 

Gjestegård AS 

Klage på fastsettelse av bevillingsavgift - Tofta DA 

Friskolenes husleie 

Utbygging av Terråk barnehage 

Mudring av kanalen Årsetvalen – Kjerstadstrømmen 

- Trukket fra sakskartet 

PS 73/10 Rekvisisjon av kartforretning på gnr. 78 bnr. 1. 

Punktfeste i kraftstasjon. Deling av 

grunneiendommen gnr. 78 bnr. 1. Søberg kraftverk 

PS 74/10 

Deling av grunneiendom -Karl Kalvik 

PS 75/10 Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 34 bnr. 12 

som tilleggsareal - Petter Arnfinn Bjørnli 

PS 76/10 

PS 77/10 

PS 78/10 

PS 79/10 

Konsesjon for erverv av gnr. 24 bnr. 5,6 som 

tilleggsareal - Arnold Asli 

Konsesjon eiend. Lien, Lien Vestre og Lien Østre gnr. 

56, bnr.1,2 og 3 - Sven Richard Haugvik 

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 

3, bnr. 11,26,27, 28 og 36 - Leka utleie v/Karl Oddvar 

Hakkebo 

Delegering av myndighet etter jordloven, 

konsesjonsloven, og lov om skogbruk og skogvern 

med tilhørende forskrifter samt moterferdsel og 

viltloven 

PS 80/10 Tilbud om kjøp av eiendommer Gnr. 44 Bnr 288/39 

Rådmannen 

trakk saken

Bindal kommune 

Arkiv: 010 

Arkivsaksnr: 2010/3685-1 

Saksbehandler: Ann-Karin Øverås 

Saksfremlegg 

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 

64/10 Bindal kommunestyre 16.09.2010 

Valg til fylkeskretsen til Kommunenes Sentralforbund (KS Nordland) fram til høsten 2011 

Saksprotokoll i Bindal kommunestyre - 16.09.2010 

Behandling: 

Olaug Mikalsen fremsatte følgende forslag: 

Som ny representant for resten av valgperioden til Nordland fylkeskrets av Kommunenes 

Sentralforbund velges Petter Bjørnli. 

Votering: 

Mikalsens forslag enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 


Sentralforbund velges Petter Bjørnli. 

Rådmannens innstilling 


Sentralforbund velges ……. 

Saksopplysninger 

I kommunestyresak 88/07 ble ordfører Per-Andrè Johansen valgt som kommunens representant 

til Nordland fylkeskrets av Kommunenes Sentralforbund. I sak 35/10 behandlet av 

kommunestyret i møte 29.04.2010 ble Johansen innvilget fritak fra alle kommunale verv for 

resten av valgperioden.

I sak 88/07 ble det også valgt varamedlemmer, og disse er som følger: 1. Maryann Sanders, 

2. Pål Christensen og 3. Svanhild Båtnes. 

Vurdering 

Ettersom Johansen er innvilget fritak fra sine kommunale verv for resten av valgperioden, er det 

nødvendig å foreta nyvalg av representant til Nordland fylkeskrets av Kommunenes 

Sentralforbund. 

Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling. 

Rådmannen i Bindal kommune, Terråk, 01.09.2010. 

Knut Toresen


Arkiv: 010 



Saksfremlegg 



Valg av ny representant til Midtre Namdal Avfallsselskaps representantskap 


Behandling: 

Tor-Arne Aune fremsatte følgende forslag: 

Som ny representant til Midtre Namdal Avfallsselskaps representantskap velges 

Petter Arnfinn Bjørnli. 

Votering: 

Aunes forslag enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

Som ny representant til Midtre Namdal Avfallsselskaps representantskap velges 

Petter Arnfinn Bjørnli. 


Som representant til Midtre Namdal Avfallsselskaps representantskap velges ….. 


Per-Andrè Johansen ble i møte 12.12.2007, sak 131/07 valgt som medlem av Midtre Namdal 

Avfallsselskaps representantskap. Som varamedlemmer i rekkefølge ble følgende valgt: 

Varaordfører Tor-Arne Aune, Maryann Sanders og Elin Vareide Lian. 

I kommunestyresak 35/10 i møte 29.04.2010 ble Per-Andrè Johansen innvilget fritak fra alle 

kommunale verv for resten av valgperioden.

§ 3 b i vedtektene for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS lyder blant annet slik: 

” Kommunene er representert i representantskapet ved ordfører og rådmann eller dem disse 

bemyndiger. Det er i alt 100 stemmer fordelt på kommunene. 39 av stemmene fordeles 

jevnt på deltagende kommuner, og 61 stemmer fordeles etter antall innbyggere pr. 01.01. 

hvert år det avholdes kommunevalg. Ordfører og person med fullmakt fra kommunen 

innehar kommunens stemmer. ” 

Vurdering 

Med bakgrunn i at Johansen er fritatt fra alle kommunale verv for resten av valgperioden, er det 

nødvendig å foreta nyvalg av representant til Midtre Namdal Avfallsselskaps representantskap. 

Nytt medlem velges for resten av valgperioden. 

Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling. 


Knut Toresen


Arkiv: 010 



Saksfremlegg 



Valg av representant med varamedlem til Interkommunalt Arkiv i Nordland 


Behandling: 

Rådmannen endret sin innstilling til å lyde: 

Som representant i representantskapet i Interkommunalt Arkiv i Nordland velges arkivleder 

Anita Aakvik. Som varamedlem velges kontor- og personalleder Hallgeir Lian. 

Votering: 

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 


Anita Aakvik. Som varamedlem velges kontor- og personalleder Hallgeir Lian. 



Anita Vikestad. Som varamedlem velges kontor- og personalleder Hallgeir Lian. 


Bindal kommune ble medlem av Interkommunalt Arkiv i Nordland (IKAN) i år. 

Interkommunalt Arkiv i Nordland er en interkommunal samarbeidsordning, organisert etter § 27 

i kommuneloven. IKAN ledes av et styre, valgt av representantskapet der alle eierne kan delta. 

Kommuner og interkommunale selskap kan bli medlem.

§ 6.1 i vedtektene for IKAN lyder slik: 

” Representantskapet er øverste organ i IKAN. Hvert medlem oppnevner en representant med 

varamann til representantskapet. Oppnevningen gjelder for den kommunale valgperioden. ” 

Vurdering 

Arkiv i Nordland opplyser pr. telefon 01.09.2010 at det er mest hensiktsmessig at rådmannen 

eller arkivleder i kommunen oppnevnes som representant. I valgsaker bruker ikke rådmannen 

vanligvis å legge fram innstilling, men med bakgrunn i at det er en fordel med kunnskap om 

hvordan det kommunale arkiv er oppbygd, vil rådmannen foreslå at arkivleder velges som 

medlem av representantskapet i Interkommunalt arkiv i Nordland. Det skal også velges et 

varamedlem, og her foreslås kontor- og personalleder Hallgeir Lian. 


Knut Toresen


Arkiv: 231 



Saksfremlegg 



Klage på fastsettelse av bevillingsavgift - Holm Camping 


Behandling: 

Maryann Sanders fratrådte som inhabil jfr. Forvaltningsloven § 6, 2. ledd. 

Votering: 


Vedtak: 

Søknad om reduksjon av bevillingsavgift fra Holm Camping avslås med bakgrunn i at 

bevillingsmyndigheten bruker ressurser både på saksbehandling, og kontroll med utøvelsen av 

bevillingen. Samtidig er dette en tjeneste bevillingshaver frivilling har søkt på, og som de 

ønsker å tilby sine kunder. 


Søknad om reduksjon av bevillingsavgift fra Holm Camping avslås med bakgrunn i at 


bevillingen. Samtidig er dette en tjeneste bevillingshaver frivilling har søkt på, og som de 

ønsker å tilby sine kunder. 


Holm Camping søker i brev av 03.06.2010 om redusert bevillingsavgift for alkohol. Søknaden 

begrunnes med at de skjenker en liten mengde alkoholholdig drikk i forhold til avgiften de 

betaler. Holm Camping driver campingplass med kafè.

Kommunestyret delegerte til rådmannen i sak 1/03 å fastsette bevillingsavgift. Rådmannen 

fastsatte i brev datert 14.04.2010 bevillingsavgift for Holm Camping til kr 3.500,- for 2009. 

Beregnet beløp etter omsetning for Holm Camping utgjorde kr 158,- for 2009. 

Bevillingsgebyret fastsettes etter forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk. 

Vurdering 

Bevillingsgebyret fastsettes i utgangspunktet etter omsatt mengde alkoholholdig drikk. Dersom 

man omsetter liten mengde alkoholholdig drikk, fastsettes gebyret etter minimumsgebyr som 

utgjør kr 3 500,-. 

I henhold til forskriften kan bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal 

settes lavere. I merknadene til forskriften opplyses det at dette er ment som en snever 

unntaksregel, i første rekke beregnet på steder hvor salg eller skjenking av alkoholholdig drikk 

utgjør en svært liten del av virksomheten og har liten økonomisk betydning. 

Bevillingsmyndigheten foretar vurderingen av hvilke tilfeller det vil gi et svært urimelig resultat 

å anvende minstegebyret og hva som ligger i ”særlige tilfeller”, blant annet under hensyn til 

virksomhetens art, omsetningens omfang, og til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser ved 

søknadsbehandling, kontroll m.v. også ved slike bevillinger. Det presiseres i merknaden til 

forskriften at bevillingsmyndigheten ikke har noen plikt til å benytte unntaksbestemmelsen. 

Holm Camping har hatt skjenkebevilling over flere år, men har aldri omsatt en så stor mengde 

alkoholholdig drikk at de har kommet over minstegebyret. 

I forbindelse med en skjenkebevilling utføres oppgaver som saksbehandling av søknad, 

beregning av gebyr og kontroll av skjenkestedene. 

I 2009 har det vært utført 1 kontroll ved Holm Camping. 

En skjenkebevilling er et gode man kan få når man driver serveringssted. Holm Camping har 

søkt og fått tildelt skjenkebevilling ut i fra at dette er en tjeneste de ønsker å tilby sine kunder. 

Det er opp til hvert enkelt serveringssted om de ønsker å søke skjenkebevilling. Bevillingshaver 

har mulighet til å si ifra seg bevillingen de innehar dersom de ikke ønsker å tilby denne 

tjenesten. 

Selv om omsatt mengde alkoholholdig drikk er forholdsvis liten, kan det ha betydning for øvrige 

tjenester som bevillingshaver tilbyr, for eksempel at matsalget øker med bakgrunn i at de har 

skjenkebevilling. 

Differansen mellom minstegebyret og beløp for omsatt mengde kan synes stor, men man må 

også se dette i forhold til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser i forbindelse med 

saksbehandling og kontroll av tjenesten. Gebyret er knyttet til kommunens utgifter med 

behandling og kontroll med av bevillinger. 

Kommunen utfører også flere andre tjenester etter forespørsel fra befolkningen som er 

gebyrbelastet. Det er ikke vanlig at det gis reduksjon i gebyret når det er søkt om en tjeneste, og 

denne er innvilget som omsøkt. 

Ut ifra at det er søkes om skjenkebevilling etter eget ønske, og at det brukes kommunale 

ressurser på ordningen er det ikke ønskelig å foreslå reduksjon av gebyret på denne tjenesten.

Rådmannen foreslår derfor at søknaden avslås. 


Knut Toresen


Arkiv: 231 



Saksfremlegg 



Klage på fastsettelse av bevillingsavgift - Færingen Gjestegård AS 


Behandling: 

Maryann Sanders fratrådte som inhabil jfr. Forvaltningsloven § 6, 1. ledd, bokstav a. 

Votering: 


Vedtak: 

Søknad om reduksjon av bevillingsavgift fra Færingen Gjestegård AS avslås med bakgrunn i at 


bevillingen. Samtidig er dette en tjeneste bevillingshaver frivillig har søkt på, og som de ønsker 

å tilby sine kunder. 


Søknad om reduksjon av bevillingsavgift fra Færingen Gjestegård AS avslås med bakgrunn i at 



å tilby sine kunder.


Færingen Gjestegård AS og Tofta DA søker i felles brev av 19.05.2010 om redusert 

bevillingsavgift for alkohol. Søknaden vil bli behandlet som 2 saker. 

Søknaden begrunnes med at de skjenker en liten mengde alkoholholdig drikk i forhold til 

avgiften de betaler, og de synes minsteavgiften er altfor høy. 

Færingen Gjestegård AS er i en startfase og prøver å gi befolkningen et tilbud, og tar ikke ut 

lønn til seg selv. Alt blir gjort på dugnad for å kunne fortsette med videre drift. De ønsker i 

stedet å bruke midlene innad i bedriften slik at det vil komme kundene til gode. 


fastsatte i brev datert 21.04.2010 bevillingsavgift for Færingen Gjestegård AS til 

kr 3.500,- for 2009. Beregnet beløp etter omsetning for Færingen Gjestegård AS utgjorde 

kr 97,- for 2009. 


Vurdering 

Færingen Gjestegård AS driver spisested med overnatting. De ble i møte 18.06.2009, sak 62/09 

tildelt skjenkebevilling. Færingen Gjestegård AS hadde nesten ingen drift i 2009, og det ble 

derfor ikke utført kontroll med bevillingen. 















En skjenkebevilling er et gode man kan få når man driver serveringssted. Færingen Gjestegård 

AS har søkt og fått tildelt skjenkebevilling ut i fra at dette er en tjeneste de ønsker å tilby sine 

kunder. Det er opp til hvert enkelt serveringssted om de ønsker å søke skjenkebevilling. 

Bevillingshaver har mulighet til å si ifra seg bevillingen de innehar dersom de ikke ønsker å 

tilby denne tjenesten. 

Selv om omsatt mengde alkoholholdig drikk er forholdsvis liten, kan det ha betydning for øvrige 

tjenester som bevillingshaver tilbyr, for eksempel at matsalget øker med bakgrunn i at de har 

skjenkebevilling. 


også se dette i forhold til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser i forbindelse med


behandling og kontroll av bevillinger. 




Bevillingsmyndigheten var meget fleksibel og la til rette for at virksomheten skulle få komme i 

drift sommeren 2009. Søknader om serverings- og skjenkebevilling ble behandlet 18.06.2009, 

og ble lagt fram for kommunestyret som tilleggssaker. Det ble imidlertid ikke drift fra 

sommeren 2009, men det var et valg bevillingshaver gjorde. 


ressurser på ordningen, er det ikke ønskelig å foreslå reduksjon av gebyret på denne tjenesten. 



Knut Toresen


Arkiv: 231 



Saksfremlegg 



Klage på fastsettelse av bevillingsavgift - Tofta DA 


Behandling: 

Maryann Sanders fratrådte som inhabil jfr. Forvaltningsloven § 6, 2. ledd. 

Votering: 


Vedtak: 

Søknad om reduksjon av bevillingsavgift fra Tofta DA avslås med bakgrunn i at 





Søknad om reduksjon av bevillingsavgift fra Tofta DA avslås med bakgrunn i at 





Tofta DA og Færingen Gjestegård AS søker i felles brev av 19.05.2010 om redusert 

bevillingsavgift for alkohol. Vi har valgt å behandle søknadene hver for seg.

Søknaden begrunnes med at de skjenker en liten mengde alkoholholdig drikk i forhold til 

avgiften de betaler, og de synes minsteavgiften er altfor høy. 

Tofta DA er i en startfase og prøver å gi befolkningen et tilbud, og tar ikke ut lønn til seg selv. 

Alt blir gjort på dugnad for å kunne fortsette med videre drift. De ønsker i stedet å bruke 

midlene innad i bedriften slik at det vil komme kundene til gode. 


fastsatte i brev datert 21.04.2010 bevillingsavgift for Tofta DA til kr 3.500,- for 2009. Beregnet 

beløp etter omsetning for Tofta DA utgjorde kr 496,- for 2009. 


Vurdering 

Tofta DA driver pub i Bindal Båtsenters lokale. De ble i møte 28.04.2009, sak 46/09 tildelt 

skjenkebevilling. Det ble ikke utført kontroll ved bevillingen i 2009. Bakgrunn for dette er at 

Tofta Da ikke har faste åpningstider, og det er derfor vanskelig å få utført kontroll med 

bevillingen. 















En skjenkebevilling er et gode man kan få når man driver serveringssted. Tofta Da har søkt og 

fått tildelt skjenkebevilling ut i fra at dette er en tjeneste de ønsker å tilby sine kunder. Det er 

opp til hvert enkelt serveringssted om de ønsker å søke skjenkebevilling. Bevillingshaver har 

mulighet til å si ifra seg bevillingen de innehar dersom de ikke ønsker å tilby denne tjenesten. 

Som nevnt ovenfor har ikke Tofta DA faste åpningstider, men holder åpent ca. 2 kvelder pr. 

måned. Ut fra at det holdes åpent ganske sjelden påvirker nok dette at både omsetningen av 

alkoholholdig drikk, og inntektene blir mindre. 


også se dette i forhold til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser i forbindelse med 


behandling og kontroll av bevillinger.




Det er i forskrift fastsatt et minimumsgebyr på kr 3 500,- for skjenkebevilling, og 

bevillingsmyndigheten har ikke noen plikt til å benytte unntaksbestemmelsen om å gi reduksjon. 


ressurser på ordningen, er det ikke ønskelig å foreslå reduksjon av gebyret på denne tjenesten. 



Knut Toresen


Arkiv: 614 


Saksbehandler: Per-André Johansen 

Saksfremlegg 





Behandling: 

Olaug Mikalsen fratrådte som inhabil jfr. forvaltningsloven § 6, 1. ledd, bokstav e, og 

Heidi Vollan tiltrådte under behandlingen av denne saken. 

Skriv fra Bindalseidet friskole ved leder Terje Sevaldsen, datert 13.10.2010, ble utdelt i møtet. 

Petter Bjørnli fremsatte følgende forslag: 

Bindal kommunestyre ønsker å differensiere husleien på Friskolene som følgende: 

2010/2011 og 2011/2012 

Bindalseidet friskole kr 200 000,- 

Kjella Friskole kr 100 000,- 

Votering: 

Bjørnlis forslag enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

Bindal kommunestyre ønsker å differensiere husleien på friskolene som følgende: 

2010/2011 og 2011/2012 

Bindalseidet friskole kr 200 000,- 

Kjella friskole kr 100 000,-


For leie av skolelokalene og de øvrige rettighetene som går fram av punktene 2 og 3 av inngått 

leiekontrakt, betaler friskolene for skoleårene 2010/2011 og 2011/2012 følgende årsleie: 

Bindalseidet friskole: kr 250.000,- 

Kjella friskole: kr 250.000,- 


I k.sak 56/07 ble det inngått følgende leieavtale vedr. skolelokaler til friskolene: 

”Mellom Bindal kommune på den ene side og friskolestyrene på Bindalseidet, Kjella og Åbygda 

på den annen side inngås følgende leieavtale vedr. skolelokaler med mer.: 

1. Dersom det i samarbeid med aktuelle foreldre fortsatt blir friskole på de ovennevnte 

stedene vil Bindal kommune stille sine ledige skolelokaler til disposisjon for utleie til de 

nye friskolene. 

2. Friskolene får leie skolelokalene med nåværende inventar, utstyr, læremidler og 

uteområde. 

3. Kommunen som huseier forestår renhold, vaktmestertjenester, brøyting, strøm, 

kommunale avgifter og forsikring av eiendommene. 

4. Det forutsettes at leietakerne ivaretar kommunens eiendom på beste måte og søker å 

drive lokalene på rimeligste måte i all henseender, - spesielt med tanke på energi og 

oppvarming, vedlikehold og renhold. 

5. Leietiden settes til 20 år med ett års gjensidig oppsigelsestid og følger skoleåret. 

6. For leie av skolelokalene og de øvrige rettighetene som går fram av punktene 2 og 3 i 

ovenstående leiekontrakt, betaler friskolene for skoleåret 2007/2008 følgende årsleie: 

Bindalseidet friskole: kr 50.000,- 

Kjella friskole: kr 35.000,- 

Åbygda friskole: kr 15.000,- 

I kommunestyrets møte 19.06.08, sak 54/08, Friskolenes husleie- skolelokaler fattet 

kommunestyret følgende vedtak: 

Husleien til friskolene på Kjella og Bindalseidet økes til kr 75 000,- pr. år. Gjelder fra 01.08.2008 

og 2 år fremover. Skoleårene 2008/2009 og 2009/2010. 

I k-sak 112/09, Budsjett for 2010, var rådmannens forslag om en husleie på 250.000 kroner til 

hver av de to friskolene. Et enstemmig kommunestyre gikk inn for at, 

” Husleieøkningen til friskolene fjernes fram til det kommer som egen sak. Utgiften dekkes av 

disposisjonsfondet. ”

I tillegg vises det til referatsak 6 i kommunestyrets møte 16.06.10, Friskolenes husleieorientering 

om utsatt sak.(september 2010) 

Detaljert regnskap for 2009 

Går man mer i dybden på tallene får man denne oversikten. 

Komm. 

avg 

Sum utgift skolelokaler 

Kommuneregnskapet for 2007, 2008, 2009 viser de totale utgiftene som kommunen har hatt når 

det gjelder skolelokaler. 

Friskole 2007 2008 2009 

Bindalseidet 2.200.017,- 2.114.245,- 2.314.696,- 

Kjella 1.000.522,- 1.123.470,- 1.339.024,- 

Sum 3.200.539,- 3 237.715,- 3.653.720,- 

Renhold Strøm Vaktmester MNA 

Lønn Materiell 

Vaktmesteravtaler 

Vedlikehold 

Momskomp/ Sum skole 

Kjemikalier 

Materiell 

bruk av b. fond/ 

Forsikring 

Serviceavt. 

avskriving 

Friskole 

Utstyr 

Bindalseidet 539 351 70 572 591 849 425 862 172 253 22 275 63 660 428 874 2 314 696 

Kjella 581 831 19 263 253 939 254 871 50 000 10 131 45 000 123 989 1 339 024 

Sum 1 121 182 89 835 845 788 680 733 222 253 32 406 108 660 552 863 3 653 720 

Totalt 3 653 720 

-Husleie innt. -150 000 

= Netto utgift 3 503 720 

Øvrige kostnader 

For helhetsvurderingen sin del er det ønskelig å orientere om de totale utgiftene for kommunen. 

Disse er ikke nødvendigvis en del av selve husleieforholdet. Men taes med for å gi en helhetlig 

oversikt over ressursbruken. 

Spesialundervisning. 

De øvrige kostnadene som ligger inne i budsjettet vedr. friskolene på Hk 12; -, funksjonene 

20262, 20263 og 20264, gjelder spesialundervisning og er kommunens ansvar uansett. 

For friskolene betyr det for 2010/2011 totalt ca. 3,4 mill, inkl.assistent, lærerressurs og byrdefull 

arbeid/konvertering. 

Andre utgifter for kommunen 

I kommunestyresak 18/10 Rammetimetall for grunnskolene m.m. i Bindal 2010/2011, ble det 

under P-timeramma gitt timer til skolene i Bindal. For friskolene betyr dette: 

P- timeramma (pedagogisk rettledningstjeneste) 

Utregningen er gjort med utgangpunkt i en gjennomsnittlig leseplikt på 23 timer, som gir en 

årstimepris på kroner 22 307,- 

Friskole Dataansv. 2 t. S –team 

leder 1 t. 

Gården som 

pedagogisk 

ressurs, 

Utleie 

Sum

GSPR 3 t. 

Bindalseidet 44 614 22 307 66 921 7 500 141 324 

Kjella 44 614 22 307 66 921 7 500 141 324 

Sum 89 228 44 614 133 842 15 000 282 648 

PPT og RKK 

Utgifter for bemanning av PPT og RKK- kontorene er til sammen for kommunen kr.556 068,- 

Tjenestene fra PPT og RKK som kommunen betaler for, drar også friskolene nytte av. 

PPT er nødvendig i forhold til sakkyndige vurderinger av elever knyttet opp mot 

spesialundervisningsbehovet. Kommunen er avhengig av den spisskompetansen PPT innehar. 

Kommunen har det økonomiske ansvaret når det gjelder spesialundervisningen i grunnskolen 

både i den offentlige og i den private skolen. 

Når det gjelder både PPT og RKK kunne man kanskje se for seg en tredeling av driftsutgiftene 

mellom de 2 friskolene og kommunen. 

Direkte utgifter 

Oversikt over direkte utgifter som Bindal kommune har i forbindelse med friskolene. 

Friskole P-timer 2010/2011 *Spesial- Utgift 

Undervisning skolelokaler 

2010 2009 

Bindalseidet 141 324 2.314.696 

Kjella 141 324 1.339.024 

Sum 282 648 * 3 400 000 3.653.720 

*= dette er utgifter som kommunen uansett har ansvaret for. 


Friskolenes husleie har slik tabellen viser vært uendret siden skoleåret 2008/2009. 

Friskole 2007/2008 2008/2009 2009/2010 

Bindalseidet 50 000 75 000 75 000 

Kjella 35 000 75 000 75 000 

Åbygda 15 000 ----------- ---------- 

Friskolenes regnskap (+ overskudd/ - underskudd) 

Oversikt over regnskapstallene fra friskolene perioden 2006 til 2009 

Friskole 2006 2007 2008 2009 

Bindalseidet -180.926,- 39.169,- 105.464,- 582.071,- 

Kjella 316.201,- 471.150,- -234.765,- -38.081,- 

Sum eiendeler, egenkapital og gjeld 

Oversikt over eiendeler, egenkapital og gjeld fra friskolene for 2008 og 2009 

Bindalseidet friskole 2008 2009 

Eiendeler 

Fordringer 94 255 110 747 

Bankinnskudd, kontanter og lignende 1 689 631 2 372 762 

Sum Eiendeler 1 783 886 2 483 509

Egenkapital 709 001 1 291 070 

Gjeld 1 074 885 1 192 439 

Sum egenkapital og gjeld 1 783 886 2 483 509 

Årsresultat 105 464 582 071 

Kjella friskole 2008 2009 

Eiendeler 

Fordringer 114 200 75 693 

Bankinnskudd, kontanter og lignende 1 842 558 1 792 833 

Sum Eiendeler 1 956 758 1 868 526 

Egenkapital 1 030 083 992 001 

Gjeld 926 675 876 525 

Sum egenkapital og gjeld 1 956 758 1 868 526 

Årsresultat -234 765 -38 081 

Kommunens representant i styrene 

Kommunen har representanter i styrene for friskolene som er valgt for perioden 2008-2011. I 

kommunestyressak 25/08 ble det valgt medlem og varamedlem for styrene ved Bindalseidet og 

Kjella friskoler. I saksframlegget ble det fra rådmannen nevnt at: ”Rådmannen anser det som 

viktig at det finnes et system for tilbakemelding til kommunen for oppnevnte representanter i 

ulike styrer og råd som er utenfor kommunens egen organisasjon. Kommunestyret må i hvert 

enkelt tilfelle vurdere å gi representantene mandat for utøvelse av vervet. ” 

Rådmannen vil trekke dette fram på nytt. I dag er det ingen tilbakemeldingssystem fra de valgte 

styrerepresentantene til det politiske system. 

Kommentarer fra friskolene i Bindal 

Begge friskolene har fått muligheten til å kommentere sine regnskap 

Fra rektor ved Kjella friskole har vi mottatt følgende: 

Vedr. husleie. 

Vedlagt er regnskap for Kjella friskole for 2008 og 2009 inkl oversikt over balanse. 

Som det går fram av regnskapstallene, har vi hatt underskudd på drifta de to siste 

årene. Det kan vi klare fordi vi de første par årene vi drev hadde overskudd, delvis pga 

svært forsiktig ansettelsespolitikk og meget nøysom drift. Drifta inneværende år ser 

også ut til å gi et lite underskudd. Den bufferen vi la tilside de første årene, gav oss den 

frihet vi trengte til å drive uten dramatiske nedbemanninger pga av varierende elevtall 

og spesialundervisningsbehov fra år til år. 

Elevtallsprognosen hos oss er som kjent dyster, og vi har startet nedbemanningen. 

Dette skoleåret har vi 80% lærerstilling reduksjon i forhold til siste år. Tilsvarende 

nedgang må komme også neste år. Det at klassene tynnes ut med enkeltelever, betyr

ikke at vi kan fjerne stillinger uten at det innvirker på klassedeling og tilbud på 

tilpasset undervisning. Det må derfor nøye vurderes opp mot den kvalitet vi kan levere. 

Fremdeles har vi egenkapital til å møte to-tre magre år, men på sikt må det skje noe 

med befolkningstilvekst i området om vi skal kunne drive videre. 

Det positive i dette er at elevene fra nærområdene i nabokommunene går hos oss, og 

dermed skaffer arbeidsplasser til kommunen. For tiden 7 elever, - tilsvarende ca 2 

lærerstillinger + ringvirkninger. 

Bindal kommune har så langt vært en positiv samarbeidspartner som har bidratt 

sammen med oss til å beholde arbeidsplasser, aktivitet og bosetting i området. 

Friskolen er i en sårbar økonomisk situasjon. Små endringer får konsekvenser for 

arbeidsplasser og for kvaliteten i undervisningstilbudet for elevene i distriktet. 

Vi håper derfor fortsatt på forståelse for vår situasjon når husleiespørsmålet skal 

avgjøres. 

Fra rektor ved Bindalseidet friskole har vi mottatt følgende: 

NOTAT ANGÅENDE DRIFT AV BINDALSEIDET FRISKOLE 

Driften av friskolene er avhengig av elevtall pr. 1.oktober hvert år. Når vi lager 

budsjett for et år, må vi relatere dette til elevtallet og inntektssiden. Vi er derfor 

veldig sårbar. Skulle en familie flytte fra kretsen før 1.10. et skoleår, får vi 

ingenting for de elevene som forlater oss. Dette må vi ta høyde for, og 

opparbeide oss en "økonomisk buffer" i forhold til. Hvis ikke kan vi bli nødt til å 

si opp lærere/assistenter på kort varsel. Dette er sjelden/aldri aktuelt i en 

offentlig skole. 

I notatet for budsjettår 2009 står det noe om at elevtallet for skolen ligger over 

prognosen da vi har hatt tilflytting. Friskolene har, som kommunen, 

mesteparten av sine midler knyttet til lønn. Ut fra dette er det naturlig at 

økonomien for friskolen vil variere en del, da det blir unaturlig å ansette flere 

lærere/assistenter det ene året for så å redusere om et eller to år. Det er 

derfor vi nå ser muligheten for å gå inn med en del midler til bygging av 

gymsal/allbrukshus. 

Vi er også sårbare i forhold til sykemeldinger der vi må betale de seksten 

første dagene selv. Dette har relatert til at vi sjelden/nesten aldri tar inn vikar i 

denne perioden. I tillegg fikk ikke lærerne utbetalt fremforhandlet 

funksjonstillegg de første to årene. Dette for å sikre skolens drift. 

Regnskapet fra forrige år er det laget et eget notat til, og styret har hatt et 

møte med administrativ og politisk ledelse for å drøfte framtidige investeringer 

knyttet til ny gymsal/allbrukshus. I tillegg var kommunestyremedlemmer og 

varamedlemmer innkalt til et orienteringsmøte der styrets planer ble 

presentert. 

Egenkapitalen: Første driftsår for friskolen ga et stort overskudd. Vi hadde 

ikke full oversikt over alt av økonomisk karakter, og vi sikret oss. Neste år ble 

noe av dette brukt, men mesteparten står fortsatt som egenkapital. 

Er det noe ved skolens drift noen er usikre på/vil vite mer om, stiller jeg gjerne 

opp for å orientere.

Vurdering 

Friskolenes regnskapstall viser ganske forskjellig resultat. Grunnen til dette er nok først og 

fremst at friskolene har vært usikre på sin økonomiske stilling, og at friskolene de første årene 

har vært forsiktige med sine disposisjoner. Begge friskolene har foretatt betydelige løft når det 

gjelder fornying av inventar og utstyr, - jfr. ovenstående notat. 

Selv om friskolene fortsatt føler stor usikkerhet og sårbarhet med tanke på elevtall, 

sykemeldinger og videre økonomi, finner rådmannen det naturlig å øke deres husleie kommende 

skoleår. Årsaken er kommunens forholdsvis store utgifter vedrørende de skolelokalene 

friskolene disponerer, og erfaringen med friskolenes økonomi så langt. 

Rådmannen ser at kommunen vil ha utgifter til barnetrinnene ved Bindalseidet og Kjella ved en 

eventuell sammenslåing av ungdomstrinnene i Bindal. I tillegg kan det være økonomiske 

svingninger for friskolene fra år til år som kan gi noe uforutsigbarhet. 

Derfor ser rådmannen det som naturlig at friskolene ikke skal dekke opp alle utgiftene som 

kommunen har, og at det er viktig for friskolene at husleien er forutsigbar. 

Som tidligere nevnt i saken vil rådmannen trekke fram på nytt at det er uheldig at det ikke finnes 

noen tilbakemeldingssystem fra de valgte styrerepresentantene til det politiske system. 

Rådmannen i Bindal kommune, Terråk 01.09.10 

Knut Toresen 

rådmann 

Per- André Johansen 

oppvekst- og kultursjef


Arkiv: 614 


Saksbehandler: Per-André Johansen 

Saksfremlegg 



Utbygging av Terråk barnehage 


Behandling: 

Votering: 


Vedtak: 

1. For å frigjøre personalrom til opprinnelig formål, samt å bygge grupperom iverksettes 

utbygging av Bindal barnehage avdeling Terråk, jfr. tegning. 

2. Utbyggingen finansieres ved bruk av disposisjonsfond, og budsjettet reguleres slik: 

A. ØKTE UTGIFTER 

023000 20151 Vedlikehold og bygningstjenester kr. 200.000,- 

042900 20151 Mva komp kr. 50.000,- 

157000 20151 Overføring til investering kr. 50.000,- 

B. REDUSERTE INNTEKTER kr. 0,- 

C. ØKTE INNTEKTER 

094000 20151 Bruk av disposisjonsfond kr. 200.000,- 

097000 20151 Overføring fra drift kr. 50.000,- 

172800 20101 Mva. kompensasjon investering kr. 50.000,- 

D. REDUSERTE UTGIFTER kr. 0,- 

E. SAMMENDRAG

ØKNING I UTGIFTER (A) kr. 300.000,- 

REDUSERTE INNTEKTER (B) kr. 0,- 

kr. 300.000,- 

ØKTE INNTEKTER (C) kr. 300.000,- 

REDUKSJON I UTGIFTER (D) kr. 0,- 

kr. 300.000,- 

3. Såfremt kontrollen økonomiavdelingen holder på med viser at skjønnsmidlene likevel 

kan nyttes til dette utbyggingsformålet vil midler herfra bli regulert over til 

disposisjonsfond i etterkant. 


1. For å frigjøre personalrom til opprinnelig formål, samt å bygge grupperom iverksettes 

utbygging av Bindal barnehage avdeling Terråk, jfr. tegning. 

2. Utbyggingen finansieres ved bruk av disposisjonsfond, og budsjettet reguleres slik: 

A. ØKTE UTGIFTER 

023000 20151 Vedlikehold og bygningstjenester kr. 200.000,- 

042900 20151 Mva komp kr. 50.000,- 

157000 20151 Overføring til investering kr. 50.000,- 

B. REDUSERTE INNTEKTER kr. 0,- 

C. ØKTE INNTEKTER 

094000 20151 Bruk av disposisjonsfond kr. 200.000,- 

097000 20151 Overføring fra drift kr. 50.000,- 

172800 20101 Mva. kompensasjon investering kr. 50.000,- 

D. REDUSERTE UTGIFTER kr. 0,- 

E. SAMMENDRAG 

ØKNING I UTGIFTER (A) kr. 300.000,- 

REDUSERTE INNTEKTER (B) kr. 0,- 

kr. 300.000,- 

ØKTE INNTEKTER (C) kr. 300.000,- 

REDUKSJON I UTGIFTER (D) kr. 0,- 

kr. 300.000,-

3. Såfremt kontrollen økonomiavdelingen holder på med viser at skjønnsmidlene likevel 

kan nyttes til dette utbyggingsformålet vil midler herfra bli regulert over til 

disposisjonsfond i etterkant. 


Terråk barnehage har de siste årene hatt et barnetall som har vært på og over, grensen av det 

lokalene tillater. Dette har gjort at lokalene ikke er tilfredsstillende for dagens bruk. 

Etter vernerunde vinteren 2008 påpekte verneombudet at grupperom burde bygges. Dette 

ettersom dagens personalrom, som i dag benyttes til mange andre formål enn det er tiltenkt, 

skulle frigjøres til opprinnelig tiltenkt formål, og ikke til for eksempel grupperom, møterom, 

spesialundervisningsrom, etc. 

Gjennom år har Bindal kommune mottatt skjønnsmidler til drift av barnehage fra staten. Pr. i 

dag står disse pengene på fond. Det gjør de fordi midlene ikke kan benyttes til investering, men 

bare til drift. Til drift kan de bare benyttes såfremt kommunens nettoutgift til barnehagedrift er 

lik eller større enn det var i 2003. For oss i Bindal har det ikke vært tilfelle de siste årene. Pr. 

1.6.2010 står det kr. 2.350.000,- på dette fondet. I tillegg har vi i 2010 fått kr. 928.000,- som 

ikke blir avsatt på fond før ved årets slutt. 

I kommunestyresak 31/09 (budsjettregulering) vedtok kommunestyret å benytte kr. 300.000,- av 

disse skjønnsmidlene til å bygge grupperom til barnehagen på Terråk, og vognskjul til 

barnehagene på Bindalseidet og Terråk. 

En kontroll økonomiavdelingen har gjort, og fortsatt holder på med, for å sjekke om reglene for 

bruk av disse skjønnmidlene viste at de ikke kunne benyttes slik. Dette har gjort at 

grupperommet ennå ikke har blitt iverksatt bygging av, og at skjønnsmidlene ble tilbakeført til 

fond ved slutten av 2009. 

Disse bygningsmessige tilpasningene vil gi en mye lettere hverdag og bedre plassbehovet 

betraktelig, og anses som helt nødvendige. Det er utarbeidet tegninger. 

Vurdering 

Rådmannen har stor forståelse for de bygningsmessige utfordringer som ligger ved Bindal 

barnehages avdeling på Terråk. 

Med bakgrunn i behov for å frigjøre personalrom til opprinnelig formål samt å få egnede lokaler 

til møter, spesialundervisning og gruppeaktiviteter anbefaler derfor rådmannen at 

kommunestyret bevilger kr. 250.000,- til slikt utbyggingsformål som nevnt tidligere i saken. 

Kostnadsberegning er utført av planog ressursavdelingen. 


Knut Toresen 

rådmann 

Per- André Johansen 

oppvekst- og kultursjef


Arkiv: P12 


Saksbehandler: Gunvald Frøvik/Kjell Andersen 

Saksfremlegg 



Mudring av kanalen Årsetvalen - Kjerstadstrømmen 


Ut i fra de forutsetningene som foreligger i dag, hvor det ikke har lyktes å få økonomisk støtte 

fra eksterne aktører og på grunn av prosjektets størrelse og kostnad, er det ikke aktuelt for 

Bindal kommune å gjennomføre mudringsarbeidet. 

Skulle det dukke opp fremtidige aktører som kan gi betydelig økonomisk støtte til dette 

prosjektet, kan saken vurderes på nytt. 


Kanalen mellom Årsetvalen og Kjerstadstrømmen ble etablert i 1887 og var bindeleddet mellom 

Kjerstadstrømmen i Bindal kommune og Årsetvalen som tidligere tilhørte Leka kommune (nå; 

Nærøy kommune). Vedlikeholdsansvaret for kanalen ble gitt til Leka og Bindal kommuner i 

fellesskap. 

På vegne av fiskere og reiselivsaktører rettet Magnor Dolmen en henvendelse til Bindal 

kommune 28.05.08 om bistand til gjennomføring av mudring av kanalen mellom Årsetvalen og 

Kjerstadstrømmen. På grunn av manglende vedlikehold har kanalen blitt vanskelig å ferdes i 

uten å ødelegge propeller m.v. I følge Dolmen benyttes kanalen pr. i dag av yrkesfiskere og 

fisketurister og gir grunnlag for de som driver turisme i området. 

På bakgrunn av denne henvendelse tok Bindal kommune 20.08.08 kontakt med Kystverket i 

Nordland, der det ble redegjort for nytten og viktigheten av prosjektet med tanke på mulige 

tilskudd. 

I svar fra Kystverket 24.09.08 siteres følgende:

” Kystverket (den gang Statens hamnevesen) var involvert i etableringen av kanalen ved 

Årsetvalen 1887.Kystverket disponerer imidlertid kun en tilskuddsordning i dag, og denne er 

knyttet til kommunens etablering av infrastruktur i fiskerihavner/fiskerihavnetiltak. 

Tilskuddsordningen har en øvre ramme på 50 % av prosjektkostnaden. 

En oppmudring som nevnt i ovenstående henvendelse vil kunne være tilskuddsberettiget 

gjennom denne ordningen, i den grad den kan knyttes til fiskeriene. Videre må det være 

kommunen(e) som står bak prosjektet. Imidlertid er det liten sannsynlighet for at dette prosjektet 

vil kunne nå opp i konkurransen om knappe tilskuddsmidler. 

Kystverket region Nordland i samarbeid med Bindal kommune vil likevel kunne søke Kystverkets 

hovedkontor om vedlikeholdsmidler for kanalen. Dette fordrer imidlertid at det først må 

utarbeides et kostnadsoverslag og en prosjektbeskrivelse for tiltaket. Dette må i så fall utføres i 

regi av initiativtakerne og kommunen. 

Vi anmoder om at Bindal kommune tar initiativ til at prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag 

for et mudrings- og steinsettingsprosjekt utarbeides, og vi vil, når slikt foreligger, besørge 

videre søknad om midler til dekning av planleggings- og prosjektkostnader.” 

Prosjektbeskrivelsen og kostnadsoverslaget som ble etterspurt av Kystverket er arbeidskrevende 

og betinger spesiell kompetanse for denne type prosjekt. 

På bakgrunn av dette ble det tatt kontakt med 2 firma, for gjennomføring av nødvendig 

grunnlagsmateriale for prosjektet. 

Firmaene som ble kontaktet var: Multiconsult AS Trondheim og Rambøll AS Trondheim avd. 

Geoteknikk og Miljø. 

Det var bare Multiconsult AS som svarte på henvendelsen og de kunne påta seg prosjekteringen 

av prosjektet for kr 490.000,- eks. mva. 

Dette innbefattet: 

• Bunnkart (oppmåling) 

• Geotekniske undersøkelser 

• Miljøgeologisk undersøkelse inkl. utslippssøknad 

• Byggesøknad 

• Tilbudsdokumenter 

• Kontraktsforhandlinger 

• Byggeledelse 

I prosjektbeskrivelsen (der bunnkart, geotekniske undersøkelser, miljøgeologiske undersøkelser 

inngikk), samt kostnadsoverslag som Kystverket etterspurte, ble kostnaden berammet til 

ca kr 330.000,- eks mva. 

Når det gjelder totalkostnadene for prosjektet er dette vanskelig å tallfeste, da det ikke er 

gjennomført noe oppmålingsarbeid, men ut i fra det areal som skal mudres ca 20.000 m², kan det 

anslås en gjennomsnitts mudringsdybde på ca 1m. Dette gir 20.000 m³ mudringsmasser. 

På grunn av prosjektets kompleksitet (smalt og liten dybde) er det beregnet en pris pr m³ på 100 

kr. (ca pris oppgitt av Kystverket) I tillegg til dette vil det komme en riggpris som vil variere i 

forhold til hvor mudringsutstyr befinner seg. Dette gir en totalkostnad på ca. 2.5 millioner eks 

mva. + riggkostnader. 

Etter kommunestyrets behandling 17.09.2009 er det avdekket en regnefeil der beregnede 

mudringsmasser var satt til 100.000 m3. Riktig antall m3 skal være 20.000.

Kommunestyrets behandling av saken den 17.09.2009: 

”Med bakgrunn i prosjektets omfang og usikker finansiering, ser ikke Bindal kommune seg i 

stand til å finansiere prosjektet på det nåværende tidspunkt. 

Kommunestyret ber imidlertid om at det fortsatt jobbes med finansieringsmuligheter og ser på 

andre samarbeidspartnere i tillegg til Kystverket, for i første omgang å få utarbeidet en 

prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag. Kommunestyret ser særlig på den lange historien til 

kanalen og mener det har historisk verdi å ivareta og sikre den for fremtiden. I likhet med andre 

prosjekter i Norge av lignende karakter, ber en om at dette også utredes nærmere. ” 

På bakgrunn av kommunestyrets behandling den 17.09.2009, ble det sendt søknad om 

tilskuddsmidler til et nødvendig forprosjekt. Forprosjektet skulle inneholde følgende 

grunnlagsmateriale bestående av: 

- Bunnkart 

- Geotekniske undersøkelser 

- Miljøgeotekniske undersøkelser inkl. utslippssøknad 

Fra firmaet Multiconsult AS, Trondheim, ble det gitt et tilbud på kr. 330.000,- eks. mva. for 

gjennomføring av dette forprosjektet. 

Søknad datert 19.01.2010, ble sendt til følgende aktører: 

- Nordland fylkeskommune 

- Fylkesmannen i Nordland 

- Kystverket 

- Norsk Kulturminnefond 

Bindal kommune mottok svar på søknadene fra de nevnte aktørene, med beskjed om at ingen av 

de kunne gi økonomisk støtte til dette prosjektet. 

Vurdering 

Som det fremgår av saksopplysningene har det ikke lykkes å få økonomisk støtte til 

gjennomføring av det nødvendige forprosjektet som søknaden omfattet. Mudringen av hele 

kanalen er omfattende og et kostnadskrevende prosjekt. Løselige kostnadsoverslag inkl. 

prosjekteringskostnader er anslått til ca.2.5 millioner kroner eks. mva. Tallene er høyst usikre da 

det ikke er gjennomført noe oppmålingsarbeid. Kostnadene kan derfor bli lavere enn anslått, 

men kan også overskride anslåtte kostnad. 

Med bakgrunn i at det er avdekket regnefeil i antall beregnede mudringsmasser som var lagt til 

grunn ved første gangs behandling, er prosjektet vurdert på nytt. Selv om kostnadene er 

betydelig redusert vurderes prosjektet framdeles som økonomisk utfordrende. 

Ut i fra Bindal kommunes økonomiske situasjon og de finansielle forutsetningene som 

foreligger i dag, ses det ikke som aktuelt for Bindal kommune å gjennomføre mudringsarbeidet. 

Rådmannen i Bindal kommune, Terråk, 12.10.2010 

Knut Toresen 

Rådmann 

Kjell Andersen 

Plan- og ressurssjef


Arkiv: 1811/88/1 


Saksbehandler: Gunvald Frøvik 

Saksfremlegg 



Søknad om opprettelse av punktfeste i kraftstasjon og inntak på gnr. 78 bnr. 1. Storelva. 

Deling av grunneiendom gnr.78 bnr. 1. 


Behandling: 

Votering: 


Vedtak: 

Det gis tilsagn til Småkraft AS om opprettelse av festenummer på inntak og kraftstasjon på gnr. 

78 bnr. 1, Storelva. Det gis også tilsagn om delingstillatelse etter jordloven § 12., 1. avsnitt. 


Det gis tilsagn til Småkraft AS om opprettelse av festenummer på inntak og kraftstasjon på gnr. 

78 bnr. 1, Storelva. Det gis også tilsagn om delingstillatelse etter jordloven § 12., 1. avsnitt. 


Parter 

Eier: 

Fritjof M. Plahte 

Postboks 3, 

7980 Terråk 

Erverver/Leier: 

Småkraft AS

Solheimsgaten 15, 

5058 Bergen 

Småkraft AS søker om rekvisisjon av kartforretning med punktfeste i inntak og kraftstasjon på 

gnr. 78 bnr. 1. Deling av grunneiendom. 

Småkraft AS kan ikke tinglyse rettighetene ved kraftstasjon i Storelva, før det opprettes 

festenummer på inntak og kraftstasjon. Det skal også foreligge en delingstillatelse etter 

jordloven § 12.1. avsnitt. 

Kartforrenting skal utføres før del av grunneiendom festes bort for mer enn 10 år. Slik 

kartforretning kan ikke utføres før kommunen har gitt tillatelse, jfr. Plan- og bygningslovens § 

93 første ledd bokstav h. 

Iflg. matrikkelloven § 10 står det blant annet:” Før ny grunneiendom, anleggseiendom, ny 

festegrunn eller nytt jordsameie kan opprettast i matrikkelen, må det ligge føre løyve etter planog 

bygningslova § 93 bokstav h”. Det skal også foreligge delingstillatelse etter jordloven § 12.1. 

avsnitt: ” Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikke delast utan 

samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedommen og 

partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller 

bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp 

av eigaren (utleigaren).” 

Faktiske opplysninger om tidligere behandling som berører utbygging og drift av 

kraftverket: 

NVE har gitt småkraft AS konsesjon for bygging av kraftverk 22. april 2008. Bindal kommune 

tilrådde konsesjonen i behandling av sak 91/06, møtedato 13.06.2006. 

I forbindelse med ubygging og drift av kraftverket ble det i sak 5/09, behandlet søknad om 

dispensasjon fra kommuneplanens arealdel av fast utvalg for plansaker, som etter PLB`s § 7 

behandler dispensasjonssøknader. Søknaden ble sendt til høring til: Fylkesmannen i Nordland, 

Nordland Fylkeskommune, Sametinget Reindriftsforvaltningen i Nordland samt 

Naturvernforbundet på Sør-Helgeland, med høringsfrist 23.02.2009. I tilbakemelding fra 

Nordland Fylkeskommune heter det bl.a.: ” Det vises til Fylkesrådets behandling av sak 112/06 

den 12.09.2006. og NVEs konsesjonsvedtak. Ved en eventuell dispensasjon forutsettes det at 

vilkår satt i konsesjonsbehandlingen blir fulgt og at det blir særlig tatt hensyn til 

reindriftsnæringens interesser. 

Kulturminnefaglige uttalelser: Tiltaket er sjekket mot våre arkiver. Så langt vi kjenner til, er det 

ikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner.” 

Det ble også gitt tilbakemelding fra reindriftsforvaltningen som opplyser at de ikke har 

merknader til saken. 

I Bindal kommunestyres vedtak i sak 23/10, møtedato 29.04.2010, fikk Småkraft AS konsesjon 

til leie og drift av fallrettigheter i 40 år på gnr.78 bnr.1. Dette er i medhold av jordloven § 12. 

avsnitt 1, og konsesjonsloven § 3. avsnitt 1.

Vurdering 

Ut i fra de opplysningene som tidligere behandling vedr. utbygging og drift av Søberg kraftverk 

viser, har Småkraft AS fått godkjent de aktuelle søknadene som er nødvendige i prosessen for å 

ta i bruk rettighetene som er inngått i avtale med grunneier. 

Som denne søknaden omhandler, gjenstår det kommunal godkjennelse av søknad om opprettelse 

av festenummer på inntak og kraftstasjon, samt delingstillatelse av grunneiendom før Småkraft 

AS kan tinglyse rettighetene. 

Det er både av samfunnsmessig og økonomisk interesse at Småkraft AS kommer i gang med 

driften av kraftverket. Formelt sett er det ikke noe som skulle tilsi at godkjennelse ikke kan gis. 

Rådmannen i Bindal kommune, Terråk, 17.08.2010 

Knut Toresen 

Rådman


Arkiv: 1811/22/2 


Saksbehandler: Else Synnøve Restad 

Saksfremlegg 



Deling av grunneiendom -Karl Kalvik 


Behandling: 

Votering: 


Vedtak: 

1. Karl Herman Kalvik gis tillatelse til fradeling av festetomt til selveiertomt på 750 m2, jfr. 

lov om tomtefeste av 20.12.1996. 

2. Det gis tillatelse til omdisponering og fradeling av inntil 1,75 daa annen jorddekt fastmark 

fra eiendommen Lessjordet, gnr. 22 bnr. 2, som tillegg til festetomt, jfr. jordlovens § 12 og 

pbl. § 20 - 1. 

3. Det gis tillatelse til omdisponering og fradeling av annen jorddekt fastmark fra 

eiendommen Lessjordet, gnr. 22 bnr. 2, til bebygd nausttomt på inntil 1,0 daa i Bindal, jfr. 

jordlovens § 12 og pbl § 20 - 1. 

4. Det settes som vilkår at parsellen må sikres tinglyst rett til adkomst, jfr. pbl. § 27 - 4. 

Tomtene gis ingen rettigheter utover adkomst. 


1. Karl Herman Kalvik gis tillatelse til fradeling av festetomt til selveiertomt på 750 m2, 

jfr. lov om tomtefeste av 20.12.1996.

2. Det gis tillatelse til omdisponering og fradeling av inntil 1,75 daa annen jorddekt 

fastmark fra eiendommen Lessjordet, gnr. 22 bnr. 2, som tillegg til festetomt, jfr. 

jordlovens § 12 og pbl. § 20 - 1. 

3. Det gis tillatelse til omdisponering og fradeling av annen jorddekt fastmark fra 

eiendommen Lessjordet, gnr. 22 bnr. 2, til bebygd nausttomt på inntil 1,0 daa i Bindal, 

jfr. jordlovens § 12 og pbl § 20 - 1. 

4. Det settes som vilkår at parsellen må sikres tinglyst rett til adkomst, jfr. pbl. § 27 - 4. 

Tomtene gis ingen rettigheter utover adkomst. 


Eiendom: 

Kommune Gnr Bnr Fnr Snr ID Andel Eiendomsnavn 

BINDAL 22 2 1 1/1 LESSJORDET 

PARTER 

Eier: 

KARL HERMAN KALVIK 

Midtskogvn. 25 

2020 SKEDSMOKORSET 

Erverver: 

KARL HERMAN KALVIK 

Midtskogvn. 25 

2020 SKEDSMOKORSET 

Parseller: 

Parsell: 1, formål: Andre formål 

Fulldyrka jord: Bebygd: Ja Avstand tun: 0 

Overflatedyrka / Adkomst dyrka jord: Nei Adkomst gårdsveg: Ja 

Gjødsla beite: Adkomst gjennom tunet: Nei Omdisp. skogl. §50: Ja 

Skog S og H: Flere våningshus: Nei Vernskog: Ja 

Skog M: Grenser bolig / hytte: Nei 

Skog L: Grenser dyrka jord: Ja 

Annet areal: 4,0 Samsvar med godkjent plan: Ja 

------ Ivaretar kulturlandskapshensyn: Ja 

Areal i alt: 4,0 

Derav dyrkbart: 

Totalt parseller: 

Totalt bruket: 

Fulldyrka jord: Fulldyrka jord: 11,0 

Overfl.dyrk. / Gj. beite: Overfl.dyrk. / Gj. beite: 6,0 

Skog S og H: Skog S og H: 

Skog M: Skog M: 203,0 

Skog L: Skog L: 55,0

Annet areal: 4,0 Annet areal: 53,0 

----- ----- 

Areal i alt: 4,0 Areal i alt: 328,0 

Derav dyrkbart: 

Eiendommens bygningsmasse: 

Bygningstype Byggeår Grunnflate Etasjer Teknisk tilstand 

Bolighus 

Naust 

Uthus 

Faktiske opplysninger: 

Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie. 

Ikke drift på bruket. 

Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår. 

Området bruket ligger i har middels skogbruksvilkår. 

Karl Herman Kalvik søker på skjema datert 29.4.2010 om fradeling av 2 parseller på 

henholdsvis 2,5 daa og 1,5 daa bebygd areal fra eiendommen Lessjordet gnr. 22 bnr. 2 i Bindal. 

Karl Herman Kalvik har fra før hjemmel til festetomt gnr. 22 bnr. 2 fnr. 1. 

Søker er eier av både landbrukseiendommen gnr. 22 bnr. 2 og festetomt gnr 22 bnr. 2 fnr. 1. Mor 

til søker fikk i 1964 tinglyst avtale om festetomt. Hun har aldri eid landbrukseiendommen bnr. 

2. 

Søknad om fradeling er tidligere behandlet i kommunestyresak 12/98. Den gangen var 

eiendommen eid i sameie. Sameie er oppløst, og dagens eier fikk hjemmel til både 

landbrukseiendom og festetomt den 13.7.1998. 

Eiendommen består av én teig. Eiendommen er pr i dag ikke i sjølstendig drift, men leies bort til 

nabobruk i drift på kontrakt. Gjeldende kontrakt er på 10 år fra 1.6.2001, og må fornyes i 2011. 

Gnr. 22 bnr. 2 har aldri hatt egne bygninger, da den ble drevet i lag med bnr. 1. 

I kommuneplanens arealdel er parsellen plassert i LNF-sone 2, område hvor bygging er tillatt på 

visse vilkår. 

Jordlovens § 12 inneholder generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller kan nyttes 

til jord eller skogbruk. Unntatt fra dette forbudet er dersom det er samfunnsinteresser av stor 

vekt som taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. 

Samfunnsinteresser i jordlovens forstand vil normalt si større gruppers eller allmennhetens 

behov. 

Vurdering 

Dersom det ble opprettet festetomt før jordloven trådte i kraft, må det gis delingssamtykke til 

fradelinger som skjedde før 1.5.1965, da det kunne fradeles ubebygde tomter på inntil 2 daa uten 

samtykke. Hjemmel til omsøkte festetomt ble gitt 24.12.1964. Festetomtens areal utgjør i 

henhold til tinglyst avtale 750 kvm. Det søkes også om et tillegg til boligtomt på 1,75 daa. I 

tillegg søkes det om tomteareal på 1,5 daa til bebygd naust. 1,5 daa tomt for naust synes høyt og 

er langt over det som er vanlig for nausttomter i området. Det foreslås å tilrå at arealet reduseres 

til 1 daa.

Fester kan kreve å få innløst ei festetomt til bolighus eller fritidshus når det har gått 30 år av 

festetida, jfr. lov om tomtefeste av 20.12.1996. 

Med bakgrunn i eiendommens størrelse og øvrige ressursgrunnlag, er det lite sannsynlig at 

eiendommen kommer i sjølstendig drift igjen. Da eiendommen er mindre enn 25 daa 

fulldyrka/overflatedyrka jord og 500 daa produktiv skog, er det ikke boplikt på eiendommen, 

men driveplikt, jfr. jordlovens § 8 og konsesjonslovens § 5 pkt. 1 – 2. 

Plasseringa av tomta medfører ikke ulemper for jord- og skogbruksdrifta da den har vært der 

siden 1964. 

En fradelt tomt er fritt omsettelig enhet som representerer en betydelig driftsulempe for den 

resterende eiendommen og konflikter i forhold til eier av tomta. 

Delingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper, da den ikke berører resterende 

arealer på bruket. 

All skog i Bindal har status som vernskog, jfr. Fylkeslandbr.styrets sak 109/96. Omdisponering 

av arealet vil neppe ha særlige konsekvenser i forhold til vernskoghensyn. 

Bruket har ingen selvstendig drift, men leiehøstes. Det foreligger kontrakt på jordleie. En kan 

ikke si at eiendommen har noen jordbruksmessig verdi som egen driftsenhet, og den kan neppe 

gi noe vesentlige inntekter fra de ressursene som er tilstede ved tradisjonell drift. 

Tomtene må sikres tinglyst adkomstrett. Jfr. pbl § 27 - 4. 

RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 1.9.2010 

Knut Toresen 

Rådmann 




Arkiv: 1811/34/12 



Saksfremlegg 



Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 34 bnr. 12 som tilleggsareal - Petter 

Arnfinn Bjørnli 


Behandling: 

Petter Arnfinn Bjørnli fratrådte som inhabil jfr. Forvaltningsloven § 6, 1. ledd, bokstav a. 

Votering: 


Vedtak: 

1. I medhold av konsesjonslovens §§ 1 og 9 innvilges Petter Arnfinn Bjørnli 

konsesjon for erverv av eiendommen Vangberg, gnr. 34 bnr. 12, i Bindal som tilleggsareal 

til gnr. 34 bnr. 2 og gnr. 24 bnr. 3. 

2. Eiendommene er én driftsenhet, jfr. jordlovens § 12, fjerde ledd, og alt jordbruksareal skal 

drives, jfr. jordlovens § 8. 

3. Skogen på eiendommen skal drives i samråd med kommunal skogbruksmyndighet. 


1. I medhold av konsesjonslovens §§ 1 og 9 innvilges Petter Arnfinn Bjørnli 

konsesjon for erverv av eiendommen Vangberg, gnr. 34 bnr. 12, i Bindal som 

tilleggsareal til gnr. 34 bnr. 2 og gnr. 24 bnr. 3.

2. Eiendommene er én driftsenhet, jfr. jordlovens § 12, fjerde ledd, og alt jordbruksareal 

skal drives, jfr. jordlovens § 8. 



Eiendom: 


BINDAL 34 12 1/1 

PARTER: 

Eier: 

KNUT OLSEN 

7982 BINDALSEIDET 

Erverver: 

PETTER ARNFINN BJØRNLI 


Arealoppgave: 

Fulldyrka Overfl. dyrk/ ---------- Skog, bonitet ------------- Annet Areal 

jord gj.beite S og H M L areal i alt 

22,0 6,4 28,8 5,6 62,8 

Formålet med ervervet: 

Formål: Landbruk. 

Overdragelsessum er: kr 70.000,- 

Eiendommen eies i eneeie. 

Drift i området er jord- og skogbruk. 

Området bruket ligger i har gode jordbruksvilkår. 

Området bruket ligger i har gode skogbruksvilkår. 

Bosetningen avtar i kommunen. 

Petter Arnfinn Bjørnli søker på skjema datert 7.7.2010 om konsesjon for erverv av eiendommen 

Vangberg gnr. 34 bnr. 12 i Bindal som tilleggsareal. 

Prisen er satt til kr 70.000,-. 

Eiendommen består av to teiger, og er totalt på vel 62 daa og er ubebygd. 

Areal er i henhold til tall fra skog- og landskap. 

Det finnes ikke våningshus på eiendommen. Den eneste bebyggelsen på eiendommen er en 

gammel driftsbygning. Nåværende eier bor i bolig gnr. 34 bnr. 45 som i 1970 ble fradelt fra den 

omsøkte eiendommen. 

Petter Arnfinn Bjørnli eier og driver gnr. 34 bnr. 2, og har bolig der, samt eier av gnr. 24 bnr. 3.

Plankrets: 

Eiendommen ligger i plankrets 17 for Bindal som omfatter gnr. 24 Kalvik, og gnr. 34 Vikestad. 

Plankretsen har 24 driftsenheter hvorav 5 er i drift med husdyrproduksjon. Totalt areal i kretsen 

er 7.336 daa, hvorav 1.241 daa fulldyrka areal og 3.332 daa produktiv skog. 

Petter Arnfinn Bjørnli eier og driver gnr. 34 bnr. 2 og gnr. 24 bnr. 3. Han driver kjøtt- og 

melkeproduksjon. 

Arealoppgave for erververs eiendom: 

Gnr/bnr Eier 

Fulldyrka 

Overfl.d./ 

gj.b 

Fulld.bar Prod.skog 

Totalt 

areal 

24/3 Petter Arnfinn Bjørnli 18 2 13 218 318 

34/2 Petter Arnfinn Bjørnli 68 12 283 266 360 

Bebyggelsen er ikke av nyere dato, men godt vedlikeholdt. Våningshuset er bygd i ca. 1900 og 

har en grunnflate på 80 m2. 

Driftsbygningen som er oppført i 1971 er på 340 m2 med silo. Resterende bebyggelse er et 

uthus fra 1931 og garasje/redskapshus oppført ca. 1970. Alt er godt vedlikeholdt. 

Vurdering 

All erverv av fast eiendom er konsesjonspliktig etter konsesjonslovens § 2, med mindre det er 

gjort unntak i lov eller forskrift. Eiendommen er under 100 daa, men er ubebygd og følgelig 

konsesjonspliktig. 

Konsesjonslovens § 1 (lovens formål) sier: 

”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå 

et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er 

mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese: 

1. framtidige generasjoners behov. 

2. landbruksnæringen. 

3. behovet for utbyggingsgrunn. 

4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 

5. hensynet til bosettingen.” 

Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det for landbrukseiendommer til fordel for søker 

legges særlig vekt på, jfr. konsesjonslovens § 9: 

1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 

2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 

3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 

4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 

5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i 

eiendommen, eller antall sameiere økes. 

Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet 

til dem som har yrket sitt i landbruket.” 

Overdragelse av en landbrukseiendom til én og samme eier, er på samme eierhand fra første dag 

og følgelig en driftsenhet. Samme eierhånd betyr at de ulike gårds- og bruksnummer må eies av 

en og samme person (Det er for eksempel ikke tilfelle dersom ektefeller eier hver sin eiendom). 

Betingelsen om at eiendommene drives som en eiendom er lovfestet og kan ikke fravikes, jfr. 

jordlovens § 12, fjerde ledd. D.v.s. at omsøkte eiendom er én driftsenhet.

Det er ikke sendt henvendelse til naboene. Statens forkjøpsrett ble opphevet ved lov 4. mai 2001 

nr. 17. Kommunen kan likevel henvende seg til naboer for å skaffe seg oversikt over naboers 

behov for areal. Det gjøres oppmerksom på at en slik oversikt ikke gir noen rett til å overta 

eiendommen, og det offentlige påtar seg ikke noen økonomiske forpliktelser. På bakgrunn av 

dette kan ikke kommunen gripe inn i salget til fordel for andre interessenter. 

Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn 

til å avslå. 

Det er kommunestyret som behandler og fatter vedtak i alle konsesjonssaker med fylkesmannen 

som klageinstans. 


Knut Toresen 

Rådmann 




Arkiv: 1811/24/5,6 



Saksfremlegg 



Konsesjon for erverv av gnr. 24 bnr. 5,6 som tilleggsareal - Arnold Inge Alsli 


Behandling: 

Votering: 


Vedtak: 

1. I medhold av konsesjonslovens §§ 1, 2 og 9 innvilges Arnold Inge Alsli 

konsesjon for erverv av eiendommen Solvang, gnr. 24 bnr. 5 og 6 i Bindal, som 

tilleggsareal til gnr. 34 bnr. 11. 

2. Eiendommene er én driftsenhet, jfr. jordlovens § 12, fjerde ledd, og alt jordbruksareal skal 

drives, jfr. jordlovens § 8. 



1. I medhold av konsesjonslovens §§ 1, 2 og 9 innvilges Arnold Inge Alsli 

konsesjon for erverv av eiendommen Solvang, gnr. 24 bnr. 5 og 6 i Bindal, som 

tilleggsareal til gnr. 34 bnr. 11. 

2. Eiendommene er én driftsenhet, jfr. jordlovens § 12, fjerde ledd, og alt jordbruksareal 

skal drives, jfr. jordlovens § 8. 

3. Skogen på eiendommen skal drives i samråd med kommunal skogbruksmyndighet.


Eiendom: 


BINDAL 24 5,6 1/1 

PARTER: 

Eier: 

STEIN HALLGEIR JAMTLI 

SALTFJELLVEIEN 225 

8615 SKONSENG 

Erverver: 

ARNOLD INGE ALSLI 


Arealoppgave: 

Fulldyrka Overfl. dyrk/ ---------- Skog, bonitet --------- Annet Areal 


24/5 12 15 28 5 5 66 

24/6 10 19 95 124 



Bolighus 1930 1,5 Dårlig 

Driftsbygning 1930 2,0 Dårlig 

Skott 1930 1,0 Dårlig 

Naust 1930 1,0 Dårlig 


Formål: Landbruk. 

Overdragelsessum er: kr 225.000,- 

Eiendommen eies i eneeie. 

Drift i området er jord- og skogbruk. 

Området bruket ligger i har gode jordbruksvilkår. 

Området bruket ligger i har gode skogbruksvilkår. 


Arnold Inge Alsli søker på skjema datert 20.8.2010 om konsesjon for erverv av eiendommen 

Solvang, gnr. 24 bnr. 5 og 6, i Bindal som tilleggsareal til gnr. 34 bnr. 11 og 41. 

Prisen satt til kr 225.000,-.

Eiendommen består av to teiger, og er totalt på ca. 190 daa og er bebygd. 

Areal er i henhold til tall fra skog- og landskap. 

Eiendomsteigen med bebyggelsen ligger i LNF–sone 2 i kommuneplanens arealdel, område 

hvor byggeaktivitet tillates på visse vilkår. Mens utmarksteigen ligger i LNF-sone 1, område 

hvor det ikke blir gitt tillatelse til bygging eller fradeling som ikke har med stedbunden næring å 

gjøre. 

Bebyggelsen på eiendommen er dårlig. 

Plankrets: 

Eiendommen ligger i plankrets 17 for Bindal som omfatter gnr. 24 Kalvik, og gnr. 34 Vikestad. 

Plankretsen har 24 driftsenheter hvorav 5 er i drift med husdyrproduksjon. Totalt areal i kretsen 

er 7.336 daa, hvorav 1.241 daa fulldyrka areal og 3.332 daa produktiv skog. 

Arnold Inge Alsli eier og driver gnr. 34 bnr. 11. Han driver med sau. 

Arealoppgave for erververs eiendom: 

Gnr/bnr Eier 

Overfl.d./ 

Fulldyrka gj.b 

Totalt 

Fulld.bar Prod.skog areal 

34/11,41 Arnold Inge Alsli 29 25 58 

Vurdering 


gjort unntak i lov eller forskrift. Eiendommen er bebygd og over 100 daa og følgelig 

konsesjonspliktig. 



















Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet 

til dem som har yrket sitt i landbruket.”

Overdragelse av en landbrukseiendom til én og samme eier, er på samme eierhand fra første dag 

og følgelig en driftsenhet. Samme eierhånd betyr at de ulike gårds- og bruksnummer må eies av 

en og samme person (det er for eksempel ikke tilfelle dersom ektefeller eier hver sin eiendom.) 

Betingelsen om at eiendommene drives som en eiendom er lovfestet og kan ikke fravikes, jfr. 

jordlovens § 12, fjerde ledd. 






Prisvurdering: 

Prisen er fastsatt til kr 225.000,-. Etter konsesjonslovens § 9 nr. 1 er ett av lovens formål å 

tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. 

Beliggenhet, naboforhold, tilstand og om det er aktivt jordbruk har betydning for 

markedsverdien, og er avgjørende for prisen. I rundskriv M-1/2010 hever Landbruks- og 

matdepartementet nedre grense for når det kreves prisvurdering ved salg av 

konsesjonspliktig landbrukseiendom til 1,5 millioner. 


til å avslå. 



RÅDMANNEN I BINDAL, Terråk. 1.9.2010 

Knut Toresen 

Rådmann 




Arkiv: 1811/56/1,2,3 



Saksfremlegg 



Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen Lien, Lien Vestre og Lien 

Østre gnr. 56, bnr.1,2 og 3 - Sven Richard Haugvik 


Behandling: 

Rådmannen fremsatte følgende tillegg som nytt punkt 4: 

Det settes som vilkår at gnr. 57, bnr. 4 sikres vegrett over gnr. 56, bnr. 1 ,2 og 3 mellom 

heimteigen i Liasjø og sin skogteig i Hestgardnesset, øst for omsøkte eiendom. 

Votering: 


Vedtak: 

1. I medhold av konsesjonsloven §§ 1, 2 og 9 innvilges Sven Richard Haugvik konsesjon for 

erverv av eiendommen Lien gnr. 56 bnr. 1,2 og 3, i Bindal. Eiendommen er bebygd, og 

vedtaket bygger på en vurdering hvor det er tatt hensyn til arealet på den omsøkte eiendom, 

gnr. 56 bnr. 1, 2 og 3, og at det ikke hviler boplikt på eiendommen, jfr. konsesjonslovens § 

5. 

2. Alt jordbruksarealet skal drives, jfr. jordlovens § 8. 

3. Skogen skal drives i samråd med skogbruksmyndigheten i kommunen. 

4 Det settes som vilkår at gnr. 57, bnr. 4 sikres vegrett over gnr. 56, bnr. 1 ,2 og 3 mellom 

heimteigen i Liasjø og sin skogteig i Hestgardnesset, øst for omsøkte eiendom.


1. I medhold av konsesjonsloven §§ 1, 2 og 9 innvilges Sven Richard Haugvik konsesjon 

for erverv av eiendommen Lien gnr. 56 bnr. 1,2 og 3, i Bindal. Eiendommen er bebygd, 

og vedtaket bygger på en vurdering hvor det er tatt hensyn til arealet på den omsøkte 

eiendom, gnr. 56 bnr. 1, 2 og 3, og at det ikke hviler boplikt på eiendommen, jfr. 

konsesjonslovens § 5. 

2. Alt jordbruksarealet skal drives, jfr. jordlovens § 8. 

3. Skogen skal drives i samråd med skogbruksmyndigheten i kommunen. 


Eiendom: 

Kommune Gnr Bnr For Snr ID Andel Eiendomsnavn 

BINDAL 56 1,2,3 1/1 LIEN 

PARTER: 

Eier: 

Edvin Liens arvinger 

v/Gudmunn Skogseth 

7980 TERRÅK 

Erverver: 

Sven Richard Haugvik 

Håkons gt. 14 

3757 LARVIK 

Arealoppgave: 

Fulldyrka Innmarksbeite ---------- Skog, bonitet ------------- Annet Areal 

jord S og H M L areal i alt 

11 44 146 20 28 249 



Landbruk. 

Formålet er forenlig med plansituasjonen. 

Overdragelsessum er: 177.000 kr. 

Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i/av eneeie. 

Drift i området er planteproduksjon, skogbruk. 

Området bruket ligger i har dårlige jordbruksvilkår. 


Sven Richard Haugvik søker på skjema mottatt 8.8.2010 om konsesjon for erverv av 

eiendommen Lien gnr. 56 bnr. 1, 2 og 3 i Bindal som fritidseiendom. Eiendommen er bebygd.

Sven Richard Haugvik er 54 år, og bor i Larvik. 

Eiendommen: 

Eiendommen ligger i plankrets 34 som omfatter gnr. 55 Skåren og gnr. 56 Lien. Totalt areal 

plankretsen er på 1570 daa. Derav 75 daa fulldyrka, 75 daa innmarksbeite og 854 daa produktiv 

skog. Ingen bruk i kretsen er i drift. Det er små ressurser i området. 

Arealoversikt i daa: 

Gnr Bnr Eier Fulldyrka Innm. Fulldyrk- Prod.skog Totalt 

Overfl.d. beite bar areal 

55 1,2 Terje Skåren 75 30 668 1321 

56 1,2,3 Edvin Liens arvinger 11 44 166 249 

86 74 834 1570 

Bebyggelsen på eiendommen er et våningshus fra 1955 på 2 etasjer som har en grunnflate på 

60 m 2 , driftsbygning fra 1950 med grunnflate på 80 m 2 og et naust fra 1970 på 30 m 2 . 

Alle bygningene er i dårlig forfatning. 

Erververs planer for bruk av eiendommen er i første omgang å benytte den som fritidseiendom. 

Han oppgir også at ved overtakelse av gnr. 24 bnr. 7 i Bindal vil dette ervervet være av verdi for 

evt. senere drift. Han ønsker også å hogge ut hogstmoden skog. 

Vurdering 


gjort unntak i lov eller forskrift. 

















Konsesjonsfriheten er betinget av at han/hun selv bosetter seg på eiendommen innen ett år og 

deretter selv bebor eiendommen i minst fem år. Det er ikke adgang til å søke om utsettelse eller 

fritak fra boplikten. Alle som ikke kan eller vil oppfylle boplikten må søke konsesjon. Boplikten 

kan ikke lenger oppfylles uten å være registrert bosatt på eiendommen i henhold til 

Folkeregisteret, jfr. konsesjonslovens § 6. I lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. av 

19. juni 2009, med virkning fra 1.juli 2009, utløser ervervet konsesjon p.g.a. at erverver ikke er i

nær slekt. Han har heller ikke tenkt å tilflytte eiendommen, men benytte den som fritidseiendom 

i første omgang. 

Arealgrensen for boplikten er 25 daa fulldyrka eller overflatedyrka jord eller over 500 daa 

produktiv skog. Boplikten gjelder bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. 

Ut fra eiendommens størrelse er det ikke boplikt på omsøkte eiendom. 

Alt jordbruksareal skal drives. Ny eier må innen ett år ta stilling til om hun/han vil drive 

eiendommen sjøl eller leie bort jordbruksarealet, jfr. jordlovens § 8. Ut fra jordlovens § 8 a kan 

departementet etter søknad gi fritak fra driveplikten. I jordlovens § 8 a annet ledd står det bl.a.: 

”Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast vekt på kor viktig det er å halde 

jordbruksarealet i hevd, på bruksstorleiken, avkastningsevna på arealet og på om det i 

området der eigedomen ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord.” 

Prisvurdering: 

Prisen er fastsatt til kr 177.000,-. Etter konsesjonslovens § 9 nr. 1 er ett av lovens formål å 

tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. 

Beliggenhet, naboforhold, tilstand og om det er aktivt jordbruk har betydning for 

markedsverdien, og er avgjørende for prisen. I rundskriv M-1/2010 hever Landbruks- og 

matdepartementet nedre grense for når det kreves prisvurdering ved salg av 

konsesjonspliktig landbrukseiendom til 1,5 millioner. 

Eiendommens ligger i LNF–sone 2 i kommuneplanens arealdel, område hvor byggeaktivitet 

tillates på visse vilkår. 







til å avslå. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i 





Knut Toresen 

Rådmann 




Arkiv: 1811/3/11,26,27,28,39 


Saksbehandler: 

Else Synnøve Restad 

Saksfremlegg 



Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 3, bnr. 11,26,27, 28 og 

36 - Leka utleie v/Karl Oddvar Hakkebo 


Behandling: 

Votering: 


Vedtak: 

1. Leka Utleie v/Karl Oddvar Hakkebo innvilges konsesjon ved erverv av gnr. 3 

bnr. 11, 26, 27, 28 og 36 i Bindal, jfr. konsesjonslovens §§ 1 og 9 

2. Prisen kr 750.000 anses forsvarlig. 


1. Leka Utleie v/Karl Oddvar Hakkebo innvilges konsesjon ved erverv av gnr. 3 

bnr. 11, 26, 27, 28 og 36 i Bindal, jfr. konsesjonslovens §§ 1 og 9 

2. Prisen kr 750.000 anses forsvarlig.


Eiendom: 


BINDAL 3 11 1/1 SKOGHEIM 

3 26 

3 27 

3 28 

3 36 

PARTER: 

Eier: 

AKS EIENDOM AS KONKURSBO 

v/advokat Albert Holand 

8900 BRØNNØYSUND 

Erverver: 

LEKA UTLEIE 

v/Karl Oddvar Hakkebo 

Skei 

7994 LEKA 

Arealoppgave: 

Fulldyrka Overfl. dyrk/ ---------- Skog, bonitet ------------- Annet Areal 


0,6 8,0 41,8 53,9 182,1 287,8 



Annet 1971 794 kvm 2,0 Middels/Dårlig 


Overdragelsessum er: 750.000 kr. 

Eiendomstypen er næring/industri. Eiendommen eies av firma. 

Merknad om drift : Hotelldrift - turisme 

Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår. 



Hjelpesaker: 

K-sak 39/2003 Søknad om konsesjon 

Leka utleie v/Karl Oddvar Hakkebo, søker på skjema datert 2.7.2010 om konsesjon for erverv 

av gnr. 3 bnr. 11, 26, 27, 28 og 36 i Bindal som bl.a. omfatter Heilhornet Turisthotell og 

Heilhornet hyttefelt. 

Vedlagt konsesjonssøknad foreligger kjøpekontrakt som er underskrevet av 

tvangsavviklingsboet og kjøper.

Leka utleie er et enkeltpersonforetak som driver med ferieleiligheter. 

Formålet med ervervet er oppgitt til å være ombygging av gjestegården til leiligheter og 

realisering av hyttetomtene i regulert hyttefelt. 

Salget er formidlet av bobestyrer advokat Albert Holand, 8900 Brønnøysund. 

Landbrukseiendommen er gnr. 3 bnr. 11 Skogheim. Hotellbygningen står på bnr. 26, 28 og 36, 

mens bnr. 27 er en tomt. Eiendommen har liten interesse for tradisjonell landbruk. 

Areal iflg. tall fra skog og landskap.. 

Eiendommen som overdras ligger sentralt ved RV 17, Kjelleidet. Avstand til nærmeste tettsted 

som er Bindalseidet sentrum, er 13 km. Avstand til nærmeste by som er Brønnøysund er 74 km. 

Heilhornet Turisthotell ble bygd rundt 1970 med større utvidelser i 1976, og noe 

restaureringsarbeid og ombygging først på 1980-tallet og sist på 1990-tallet. På 

landbrukseiendommen Skogheim bnr. 11 er det ingen bebyggelse, men et regulert hyttefelt. 

Kjøpesummen på fast eiendom er satt til kr. 750.000,-. 

Eiendommen ligger i plankrets 4 for Bindal som omfatter gnr. 2 Aune og gnr. 3 Hollup. 

Plankretsen har 17 driftsenheter hvorav 2 er i drift med husdyrproduksjon. Totalt areal er på 

9.800 daa + fjell. Derav 688 daa fulldyrka, 1.422 daa dyrkbart og 7.052 daa produktiv skog. 

I 1968 ble det fradelt 3 tomter med benevnelsen bnr. 26, bnr. 27 og bnr. 28, fra eiendommen 

Skogheim gnr. 3 bnr. 11 med et areal på ca. 16 daa. Senere ble bnr. 36 fradelt fra bnr. 26. 

Hotellbygningen er oppført på deler av både bnr. 26, 28 og 36, mens bnr. 27 er en tomt. 

I 1969 fikk daværende eier innvilget konsesjon for erverv av Skogheim gnr. 3 bnr. 11. Formålet 

med ervervelsen var turisme, kro, motell og hyttebygging. 

Det er tidligere søkt om omdisponering av arealet til hyttebygging. I den forbindelse ble det i 

1975 foretatt makeskifte mellom bnr. 1 og 11. Formålet med makeskifte var å gi hotellet mer 

egnet areal til turistformål, som bygging av utleiehytter, utnytte eget fiskevatn, samt egen 

strandlinje. Etter makeskifte fra 1975 ble det nødvendig med adkomstrett over denne eiendom 

da gnr. 3 bnr. 1 må krysse bnr. 11 for å komme til sine teiger. Denne rett er delvis oppfylt 

gjennom makeskifte. I tillegg hadde grunneierne en muntlig avtale om bygging av skogsveg, og 

vegen er allerede bygd. Vegretten er tinglyst som heftelse på bnr. 11. 

Det er utarbeidet reguleringsplan for «Heilhornet hytteområde» vedtatt i 

Bindal kommunestyre i møte 6.10.1993, sak 60/93. 

Vurdering 


gjort unntak i lov eller forskrift. Bebygde eiendommer over 100 daa er konsesjonspliktig. 








16. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.











Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på 

hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.” 

Det oppgis i søknaden at formålet med ervervet er ombygging av gjestegården til leiligheter. Når 

bygning blir brukt til annet formål enn tidligere, er dette søknadspliktig etter planog 

bygningsloven § 20 – 1. 






Det er ikke tatt med i kjøpekontrakten at det tas forbehold om at konsesjon bli gitt. Etter loven 

har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. 




Knut Toresen 

Rådmann 




Arkiv: 044 



Saksfremlegg 



Delegering av myndighet etter jordloven, konsesjonsloven, og lov om 

skogbruk og skogvern med tilhørende forskrifter samt motorferdsel og 

viltloven 


Behandling: 

Votering: 


Vedtak: 

Denne sak erstatter delegasjonsreglement vedtatt av Bindal kommunestyre den 29.1.1996, sak 

16/96. 

Kommunestyret overlater til rådmannen å fatte vedtak i følgende saker: 

1. Lov om jord: 

§ 9 Omdisponering av dyrka jord til skogsmark eller omlegging av skogsmark 

til dyrka jord for areal ikke over 50 daa. 

§§ 9 og 12 Fradeling og omdisponering av ubebygd tomt og tilleggstomt inntil 2 

daa. 

§§ 9 og 12. Fradeling av en eiendom sine bygninger sammen med en naturlig 

avgrenset tomt inntil 5 daa når det foreligger avtale om salg av restareal 

som tilleggsjord. 

Lov om konsesjon: 

§ 2 Konsesjonsvedtak ved erverv av ubebygde enkelttomter for bolig- eller 

fritidshus over 2 daa som er godkjent etter planog bygningsloven og 

jordloven, (jmf. § 4 pkt. 1). 

Konsesjonsvedtak ved erverv av andre ubebygde arealer inntil 2 daa, 

(jmf. § 4 pkt. 3).

Lov om forpaktning: 

§ 3 Vedtak i forpaktningsavtaler. 

Lov om skogbruk og skogvern: 

§ 6, 3. ledd. Pålegge tiltak for å sikre at arealer blir forynget. 

§ 7, 1. ledd. Gi tillatelse til bygging av traktorveier (veiklasse 7 og 8). 

§ 8, 1. ledd. Gi pålegg om å rette kjøreskader. 

§ 8. 2. ledd. Nekte, eller sette vilkår for hogst som skjer i strid med loven, reduserer 

eiendommens produksjonsgrunnlag vesentlig eller kan få uheldige 

virkninger for miljøverdier. 

§ 9, 1. ledd. Sette i verk forebyggende tiltak ved fare for større insekt- eller 

soppangrep. Dette kan også innebære pålegg til skogeiere. 

§ 14, 6. ledd. Krav om innbetaling ved manglende innbetaling til skogfond. 

§ 15, 1. ledd. Overføring av skogfondsmidler til eiendom skogeier eier i annen 

kommune. 

Motorferdselsloven med nasjonal forskrift: 

§ 4a. Behandle og avgjøre søknader etter § 5 i nasjonal forskrift for bruk av 

motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag”. 

§ 6. Behandle og avgjøre dispensasjonssøknader for bruk av helikopter til ren 

nyttetransport i enkelttilfeller i forbindelse med lovlige tiltak i utmark. 

Diverse: 

Myndighet i jordbruksforskrifter hjemlet i forurensingsloven og jordloven 

• Forskrift om husdyrgjødsel. 

• Forskrift om silopressaft. 

• Forskrift om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt. 

Lokal forskrift vedtatt 18.9.2008 med virkning fra 1.10.2008. 

• Faguttalelse til planer som kommunale landbruksmyndigheter får til uttalelse. 

• Kommunens saksbehandling vedrørende søknader om finansiering av landbruk 

og bygdeutvikling gjennom Innovasjon Norge og Fylkesmannen. 

• Prioritering og forvaltning av statlige tilskuddsordninger etter kriterier gitt av 

overordnet landbruksmyndigheter eller i kommunale strategier. 

2. Myndighet delegert til rådmannen kan videredelegeres. 


Denne sak erstatter delegasjonsreglement vedtatt av Bindal kommunestyre den 29.1.1996, sak 

16/96. 

Kommunestyret overlater til rådmannen å fatte vedtak i følgende saker: 

1. Lov om jord:

§ 9 Omdisponering av dyrka jord til skogsmark eller omlegging av skogsmark 

til dyrka jord for areal ikke over 50 daa. 

§§ 9 og 12 Fradeling og omdisponering av ubebygd tomt og tilleggstomt inntil 2 

daa. 

§§ 9 og 12. Fradeling av en eiendom sine bygninger sammen med en naturlig 

avgrenset tomt inntil 5 daa når det foreligger avtale om salg av restareal 

som tilleggsjord. 


§ 2 Konsesjonsvedtak ved erverv av ubebygde enkelttomter for bolig- eller 

fritidshus over 2 daa som er godkjent etter planog bygningsloven og 

jordloven, (jmf. § 4 pkt. 1). 

Konsesjonsvedtak ved erverv av andre ubebygde arealer inntil 2 daa, 

(jmf. § 4 pkt. 3). 


§ 3 Vedtak i forpaktningsavtaler. 


§ 6, 3. ledd. Pålegge tiltak for å sikre at arealer blir forynget. 

§ 7, 1. ledd. Gi tillatelse til bygging av traktorveier (veiklasse 7 og 8). 

§ 8, 1. ledd. Gi pålegg om å rette kjøreskader. 

§ 8. 2. ledd. Nekte, eller sette vilkår for hogst som skjer i strid med loven, reduserer 

eiendommens produksjonsgrunnlag vesentlig eller kan få uheldige 

virkninger for miljøverdier. 

§ 9, 1. ledd. Sette i verk forebyggende tiltak ved fare for større insekt- eller 

soppangrep. Dette kan også innebære pålegg til skogeiere. 

§ 14, 6. ledd. Krav om innbetaling ved manglende innbetaling til skogfond. 

§ 15, 1. ledd. Overføring av skogfondsmidler til eiendom skogeier eier i annen 

kommune. 


§ 4a. Behandle og avgjøre søknader etter § 5 i nasjonal forskrift for bruk av 

motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag”. 

§ 6. Behandle og avgjøre dispensasjonssøknader for bruk av helikopter til ren 

nyttetransport i enkelttilfeller i forbindelse med lovlige tiltak i utmark. 

Diverse: 

Myndighet i jordbruksforskrifter hjemlet i forurensingsloven og jordloven 

• Forskrift om husdyrgjødsel. 

• Forskrift om silopressaft. 

• Forskrift om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt. 

Lokal forskrift vedtatt 18.9.2008 med virkning fra 1.10.2008. 

• Faguttalelse til planer som kommunale landbruksmyndigheter får til uttalelse. 

• Kommunens saksbehandling vedrørende søknader om finansiering av landbruk 

og bygdeutvikling gjennom Innovasjon Norge og Fylkesmannen. 

• Prioritering og forvaltning av statlige tilskuddsordninger etter kriterier gitt av 

overordnet landbruksmyndigheter eller i kommunale strategier.

2. Myndighet delegert til rådmannen kan videredelegeres. 


I sak 16/96 ble fordeling av arbeidsoppgaver knyttet til jord- og skogbruk mellom 

kommunestyret og administrasjonen behandlet. I skriv fra rådmannen datert 04.04.96 ble 

myndighet delegert til rådmannen videredelegert til jordbrukssjef og skogbrukssjef. Etter den tid 

er det skjedd store endringer i jordlov, konsesjonslov og skoglov med tilhørende forskrifter. 

Dette kombinert med innføring av nytt saksbehandlingssystem i kommunen medfører behov for 

et nytt delegasjonsvedtak for disse lovene. Av arbeidsmessige hensyn bør administrasjonen ha 

myndighet til å fatte vedtak og avgjørelser i den løpende forvaltningen samtidig som 

kommunestyret beholder sin overordnede myndighet som landbruksmyndighet i saker av 

prinsipiell karakter. 

I tillegg til jordlov, konsesjonslov og skoglov fatter kommunen bl.a. også vedtak etter 

motorferdselsloven. Her er det ved forskjellige anledninger delegert myndighet til viltnemnd og 

administrasjonen. For oversiktens del vil det også være en fordel at disse delegasjoner også 

inngår i et samlet delegasjonsvedtak. 

Lovverket: 

Kommunen fatter vedtak etter følgende lover samt forskrifter avledet av disse: 

• Lov om jord av 12. mai 1995 sist endret fra 1. juli 2009. 

• Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom av 31. mai 1974 sist endret fra 1.1.2010. 

• Lov om forpaktning av 25. juni 1965, sist endret 1.1.2010.. 

• Lov om skogbruk og skogvern av 27. mai 2005 sist endret fra 1.1.2010. 

• Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, sist endret 1.7.2003. 

Av § 1 Forskrift om saksbehandling mv. i kommunen, framgår det at kommunen avgjør alle 

saker etter konsesjonsloven, jordloven og skogbruksloven. Det gis i det følgende en oversikt 

over de saker kommunen fatter vedtak: 

Lov om jord: 

1. Pålegg om tiltak for dyrket jord etter jordlovens § 8. Det er driveplikt på alt 

jordbruksareal. Driveplikten oppfylles med å drive arealet selv eller leie det bort på 

minst 10 års kontrakt. 

2. Omdisponering i henhold til jordloven § 9 annet og tredje ledd. 

3. Fjerning av anlegg eller byggverk etter jordloven § 9 femte ledd. 

4. Deling i henhold til jordloven § 12 annet ledd og tredje ledd. 

5. Nydyrking i henhold til forskrift om nydyrking § 4 Forskrift om nydyrking 2. mai 1997 

nr. 423, endret fra 1.1.2010 og jordlovens § 11 annet ledd. 


6. Konsesjon ved erverv av fast eiendom. Konsesjon i henhold til konsesjonsloven §§ 2, 3 

og 9. 

7. Alle saker knyttet til boplikt, jfr. konsesjonslovens §§ 5, 6 og 11. Spørsmålet om 

boplikten kan oppfylles på den måten som eieren har gjort rede for i henhold til 

konsesjonsloven § 6. Det er ikke lenger adgang til å søke om utsettelse eller fritak fra bo-

og driveplikt. Det er boplikt på alle eiendommer som er bebygd og har mer enn 25 daa 

fulldyrka eller overflatedyrka jord eller over 500 daa produktiv skog. 

8. Lemping på konsesjonsvilkår i henhold til konsesjonsloven § 11. 

9. Pålegg om å søke konsesjon etter konsesjonsloven § 13 annet og tredje ledd. 

10. Tilbaketrekking av konsesjon og fastsettelse av frist for salg etter konsesjonsloven § 16 

annet og tredje ledd. 

11. Frist for panthaver til å bringe tvangsbruk som er i strid med konsesjonsloven § 3 andre 

ledd til opphør eller frist for erverver til å sørge for omgjøring av overdragelsen eller 

overdragelse til noen som kan få eller ikke trenger konsesjon, jfr. konsesjonsloven § 18. 

12. Unntak fra hogstforbudet m.v. etter konsesjonsloven § 20 første ledd. 


13. Forpaktningsavtale skal legges fram for kommunen etter forpaktningslovens § 3 første 

og annet ledd. 


14. Pålegg om gjennomføring av skogregistreinger og utarbeidelse av ressursoversikt etter 

skoglovens § 5, 3. ledd. 

15. Pålegge tiltak for å sikre at arealer blir forynget etter skoglovens § 6, 3. ledd 

16. Av miljøhensyn å nekte tilplanting i skogløse områder, å skifte treslag, å grøfte, gjødsle 

eller bruke plantevernmiddel etter skoglovens § 6, 4. ledd. 

17. Gi tillatelse til bygging av veier til skogbruksformål etter skoglovens § 7, 1. ledd. 

18. Gi pålegg om å rette kjøreskader etter skoglovens § 8, 1. ledd. 

19. Nekte, eller sette vilkår for hogst som skjer i strid med loven, reduserer eiendommens 

produksjonsgrunnlag vesentlig eller kan få uheldige virkninger for miljøverdier etter 

skoglovens § 8. 2. ledd. 

20. Sette i verk forebyggende tiltak ved fare for større insekt- eller soppangrep etter 

skoglovens § 9, 1. ledd. Dette kan også innebære pålegg til skogeiere. Slike tiltak kan 

også gjelde områder som ligger utenfor lovens virkefelt etter § 2. 

21. Pålegge skogeier nødvendige tiltak dersom skogen er skadd som følge av uheldig 

skogbehandling, råte, brann, vindfelling, skred, sjukdom m.m. etter skoglovens § 10. 

Frist for tiltak skal ikke være over 2 år. Dersom fristen ikke overholdes kan kommunen 

gjennomføre tiltak for skogeiers regning. Kommunens utgifter i denne sammenheng er 

tvangsgrunnlag for utlegg. 

22. Innføre meldeplikt for avvirkning etter skoglovens § 11, 1. ledd. 

23. Krav om innbetaling ved manglende innbetaling til skogfond etter skoglovens § 14, 

6.ledd. Utgifter i denne sammenheng er tvangsgrunnlag for utlegg. 

24. Overføring av skogfondsmidler til eiendom skogeier eier i annen kommune etter 

skoglovens § 15, 1. ledd. 

Fylkesmannen er klageinstans i saker kommunen fatter vedtak i etter ovennevnte lovverk. 

Kommunen kan ikke avgjøre saker der kommunen er erverver, eier eller overdrager av 

eiendommen eller har annen tilknytning til den. I slike tilfeller skal saken sendes til avgjørelse 

hos klageorganet etter vanlig saksforberedelse i henhold til forskrift om saksbehandling mv. i 

kommunen § 1, 1. punktum. Dette innebærer at kommunen skal nøye seg med å hente inn 

nødvendige faktiske opplysninger før saken oversendes klageorganet. 

I tillegg til nytt delegasjonsvedtak etter konsesjonslov, jordlov og skoglov er det tidligere vedtatt 

følgende delegasjoner etter motorferdselsloven: 


Formannskapets sak 19/93:

”Rådmannen, eller den han bemyndiger, gis med dette fullmakt til å avgjøre søknader etter 

§ 5 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag”. 

Vedtaket er fattet av formannskapet etter fullmaktsvedtak fra kommunestyret i sak 115/92. 

Rådmannens myndighet etter sak 19/93 er senere, via planog ressurssjefen videredelegert til 

skogbrukssjefen. 

Kommunestyrets sak 40/04: 

”Myndighet etter motorferdselsloven av 10. juni 1977 nr. 82 til å behandle og avgjøre 

dispensasjonssøknader for bruk av helikopter til ren nyttetransport i enkelttilfeller i 

forbindelse med lovlige tiltak i utmark etter lovens § 6 delegeres rådmannen. Myndigheten 

kan videredelegeres”. 

Rådmannens myndighet etter sak 40/04 er senere, via planog ressurssjefen videredelegert til 

skogbrukssjefen. 

Vurdering 

Av arbeidsmessige hensyn bør administrasjonen ha myndighet til å fatte vedtak og avgjørelser i 

den løpende forvaltningen etter de lover som er nevnt i saksutredningen. Samtidig må 

kommunestyret beholde sin overordnede myndighet i saker av prinsipiell karakter etter de 

samme lover. Delegasjon etter ovennevnte lovverk bør også ligge på samme ”nivå” som 

delegasjon etter andre lover, bl.a. forurensningslov og planog bygningslov. 


Knut Toresen 

Rådmann 




Arkiv: 1811/44/288,39 


Saksbehandler: Kjell Andersen 

Saksfremlegg 



Tilbud om kjøp av eiendommer Gnr. 44 Bnr 288/39 


Behandling: 

Tor-Arne Aune fratrådte som inhabil jfr. forvaltningsloven § 6, 1. ledd, bokstav e. 

I hans sted tiltrådte Eivind Aakvik. 

Olaug Mikalsen fremsatte følgende forslag: 

1. Bindal kommune avslår fra å legge inn bud på gnr. 44, bnr. 288 og 39. 

2. Det inngås avtale mellom Bindal kommune og Smestad Autoservice/Plahtes Eiendommer 

om rett til å erverve deler av området uten pristillegg innen en periode på 10 år for bnr. 

288. Dette i tilfelle Smestad Auto/Plahtes Eiendommer får tilslaget på eiendommen. 

Petter Bjørnli fremsatte følgende forslag til nytt punkt 5 i rådmannens innstilling: 

Det skal i forbindelse med oppkjøpet etableres en buffersone langs Terråkvassdraget som 

ivaretar muligheten for anadromt fiske. 

Votering: 

Det ble foretatt alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Mikalsens forslag. 

Rådmannens innstilling ble vedtatt med 10 mot 7 stemmer. 

Deretter ble Bjørnlis forslag til nytt punkt 5 enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

1. Bindal kommune tilbyr Bindalsbruket Eiendom AS/Bindalsbruket Holding AS kr 

223.000,- for gnr. 44 bnr. 288,-. 

2. Budsjett for 2010 endres slik: 

Post 028000 36050 Pr 10024 opprettes med kr 223.000,- 

Post 019500 36050 Pr 10024 (tinglysning + dok.avg) opprettes med kr 7.123,- 

Post 094000 36050 Pr 10024 bruk av disposisjonsfond opprettes med kr 230.123,-

3. Bindal kommune takker nei til tilbud om kjøp av gnr 44 bnr 39. 

4. Dersom det blir ytterligere budrunder gis formannskapet fullmakt til å vurdere nytt bud på 

gnr 44 bnr 288. 

5. Det skal i forbindelse med oppkjøpet etableres en buffersone langs Terråkvassdraget som 

ivaretar muligheten for anadromt fiske. 


1. Bindal kommune tilbyr Bindalsbruket Eiendom AS/Bindalsbruket Holding AS kr 

223.000,- for gnr. 44 bnr. 288,-. 

2. Budsjett for 2010 endres slik: 

Post 028000 36050 Pr 10024 opprettes med kr 223.000,- 

Post 019500 36050 Pr 10024 (tinglysning + dok.avg) opprettes med kr 7.123,- 

Post 094000 36050 Pr 10024 bruk av disposisjonsfond opprettes med kr 230.123,- 

3. Bindal kommune takker nei til tilbud om kjøp av gnr 44 bnr 39. 

4. Dersom det blir ytterligere budrunder gis formannskapet fullmakt til å vurdere nytt bud 

på gnr 44 bnr 288. 


Bindalsbruket Eiendom AS/Bindalsbruket Holding AS planlegger å selge ut Gnr 44 Bnr 

288/39. I den forbindelse bes Bindal kommune gi en skriftlig tilbakemelding om det er interesse 

for kjøp og eventuelt et pristilbud innen 30. september 2010. 

Pr. dato er det ikke andre eiendommer for salg. Hvis bedriften bestemmer seg for å selge ut 

ytterligere eiendommer vil Bindal kommune bli orientert/- og få forespørsel. 

Bnr 39 består av 1 bygning (Gamle Gjestgiveriet) og har ca 1.1 mål tomt. 

Bnr 288 er på til sammen 111,5 mål og består av ca 8 mål dyrka mark, ca 7 mål er delvis 

opparbeidet i forbindelse med camping i forbindelse med Terråkregattaen. 

Resterende areal består i hovedsak av lauvtrebevokst areal i tilknytning til Terråkelva. 

I kommunedelplan for Terråk er området planlagt til offentlig friområde, park, lysløype og 

idrettsanlegg. Området mellom Plahte og bensinstasjon (8 mål) er definert som LNF 1 (ikke 

tillatt bygging)

Vurdering 

Bnr 39 Gamle Gjestgiveriet anses å ha liten interesse for Bindal kommune. Gamle Gjestgiveriet 

er bygd i 1946 og benyttes i dag til utleiebygg for Trenor Dører`s ansatte. Bygningsmassen må 

anses som nedslitt og kostnadskrevende for å imøtekomme dagens behov for boligsøkende. 

Bnr 288, som i hovedsak er lokalisert mellom FV 1 og Terråkelva, er på 111,5 mål og består i 

hovedsak av areal med ulik utnyttelsesmulighet. 

Det anses imidlertid viktig at Bindal kommune har mulighet til å delta (som grunneier) i 

prosesser i forbindelse med arealutnyttelse, spesielt med tanke på tettstedsnære områder, der 

ulike aktører kan ha interesser. 

Når det gjelder prissetting av tilbudte areal har man ingen konkrete sammenligninger da arealet 

har ulik mulighet for utnyttelse, men ut i fra en helhetsvurdering anses en gjennomsnittlig m2 

pris på 2 kr som fornuftig. For samlet areal på 111,5 daa (mål) vil prisen bli kr 223.000,-. 

I tillegg kommer tinglysningsavgift på kr 1.548,- samt dokumentavgift på 2,5% av 

kjøpesummen 


Knut Toresen 

Rådmann 


Plan-og resasurssjef


Arkiv: U43 



Saksfremlegg 



Ny behandling ang.søknad om ny lokalitet og utvidelse av eksisterende lokalitet for 

torskoppdrett. Skei Marinfisk ASA 


Behandling: 


I forbindelse med prosessen rundt søknader om utvidelser og nye lokaliteter er det kommet frem 

argumentasjon fra lokalbefolkning og fiskeridirektoratet som Bindal kommunestyre stiller seg 

tvilende til. Dette gjelder først og fremst fiskeområder, gyteplasser og ”kaste og 

låssettingsplasser”. Da disse ikke er registrert i bruk, mener kommunestyret at en revisjon av 

kommunens arealplan for sjøområdet, og fiskeridirektoratets kart over nevnte plasser/områder i 

Bindalsfjorden bør foretas i 2010. Med bakgrunn i resipient undersøkelser og rapport fra 2001, 

og brev fra Akvaplan NIVA til Skei Marinfisk av 30.11.09, samt Kystverkets uttalelse av 

09.04.2010 settes det frem følgende forslag: 

1. Søknad om utvidelse av lokaliteten Båsen, fra 520 MTB til 2860 MTB anbefales gitt. 

2. Lokalitet Klampvika anbefales gitt som omsøkt. 

3. I saksutredningen kommer det fram at Fiskeridirektoratet ikke ser behov for noen 

konsekvensutreding da ingen av søknadene hver for seg overstiger grensen på 3.600 tonn 

MTB. 

Kommunestyret ber om at det gjennomførers en konsekvensutredning koblet opp mot en 

grense MTB (8580 tonn MTB) som Bindal kommune tidligere har innvilget Skei 

Marinfisk i kommunestyresak 12/07. Skei Marinfisk iverksetter dette arbeidet fra år 

2010 med målsetting om at utredning og konklusjon skal være ferdig innen 75 % 

(6.435 tonn MTB) av sum innvilget MTB blir benyttet/benyttes. 

Votering: 

Bjørnlis forslag enstemmig vedtatt.

Vedtak: 

I forbindelse med prosessen rundt søknader om utvidelser og nye lokaliteter er det kommet frem 

argumentasjon fra lokalbefolkning og fiskeridirektoratet som Bindal kommunestyre stiller seg 

tvilende til. Dette gjelder først og fremst fiskeområder, gyteplasser og ”kaste og 

låssettingsplasser”. Da disse ikke er registrert i bruk, mener kommunestyret at en revisjon av 

kommunens arealplan for sjøområdet, og fiskeridirektoratets kart over nevnte plasser/områder i 

Bindalsfjorden bør foretas i 2010. Med bakgrunn i resipient undersøkelser og rapport fra 2001, 

og brev fra Akvaplan NIVA til Skei Marinfisk av 30.11.09, samt Kystverkets uttalelse av 

09.04.2010 settes det frem følgende forslag: 

1. Søknad om utvidelse av lokaliteten Båsen, fra 520 MTB til 2860 MTB anbefales gitt. 

2. Lokalitet Klampvika anbefales gitt som omsøkt. 

3. I saksutredningen kommer det fram at Fiskeridirektoratet ikke ser behov for noen 

konsekvensutreding da ingen av søknadene hver for seg overstiger grensen på 3.600 tonn 

MTB. 

Kommunestyret ber om at det gjennomførers en konsekvensutredning koblet opp mot en 

grense MTB (8580 tonn MTB) som Bindal kommune tidligere har innvilget Skei 

Marinfisk i kommunestyresak 12/07. Skei Marinfisk iverksetter dette arbeidet fra år 

2010 med målsetting om at utredning og konklusjon skal være ferdig innen 75 % 

(6.435 tonn MTB) av sum innvilget MTB blir benyttet/benyttes. 


Vedr sak 88/09 søknad om ny lokalitet og utvidelse av eksisterende lokalitet for 

torskeoppdrett. Skei Marinfisk ASA. 

Fra Nordland fylkeskommune har ordføreren mottatt anmodning om ny behandling av ovennevnte 

sak. Bakgrunnen er at kommunestyret i sitt vedtak satte som krav at anlegget skulle flyttes 

fordi vi oppfattet at det kom i konflikt med skipsleden inn til Røytvoll. Vi ba også om en 

konsekvensutredning som skulle foretas innen 75 % av innvilget MTB ble benyttet. 

Kommunestyret hadde ikke Kystverkets uttalelse i saken til grunn når vi behandlet saken. 

Vårt møte ble avholdt den 16.12.09, mens Kystverkets uttalelse forelå først den 09.04.10. 

Kystverket har således avgitt sin uttalelse lenge etter at Bindal kommune behandlet saken. I 

Kystverkets utredning og vurdering av saken sies det (Side 3, 3. avsnitt) " Etter Kystverkets 

vurdering vil den omsøkte lokaliteten ikke ha vesentlig negativ innvirkning på ferdselen i 

området." 

Kystverket har også vurdert vår arealplan(side 2,avsn.2) " Tiltaket synes også å være i 

overensstemmelse med Bindal kommunes gjeldende arealplan da alt sjøareal i denne planen 

er lagt ut som flerbruksområde med A(akvakultur). " 

I sitt vedtak skriver Kystverket at tillatelse er gitt på vilkår om at det utføres som vist i 

vedlagte tegning og kartutsnitt. 

Iflg. telefonsamtale med saksbehandler hos Fylkeskommunen, Janitha Ormøy Singdahlsen, er 

det slik at hvis Bindal kommune fremdeles opprettholder sitt krav om flytting av anlegget, så

må det søkes på nytt fra Skei Marinfisk, og innledes en ny planprosess, fordi forutsetningene 

som lå til grunn for søknaden da blir endret. Da må alle parter høres på nytt, med det resultat 

at saksbehandlingstiden blir ytterligere forlenget og med påfølgende kostnader. 

Jeg vil derfor be kommunestyret behandle saken på nytt, med bakgrunn i Pål Christensens 

forslag til vedtak i møte 16.12.09. 

Ordfører la fram saken for kommunestyret som tilleggssak uten innstilling fra rådmannen.


Arkiv: C56 



Saksfremlegg 



Bindal Båtsenter – eierforhold 


Behandling: 


1. Tegningene for bygget gjøres om slik at toalettkapasiteten ved bygget utvides til 5, 

samt at det i tillegg kjøpes inn 3 flyttbare toalett. Innkjøpene av de flyttbare toalettene 

dekkes innenfor prosjektkostnadene. 

2. Kommunen ber arkitekt / Helgeland museum endre på tegningene slik at en bredde på 

5 meter fra takutstikk på bygget til støttemur ved båtopptak oppnås. 

3. Terråk båtforening og Terråk idrettslag gis en økonomisk kompensasjon på 

henholdsvis kr. 40.000,- og 60.000,- for at kommunen overtar båtsenteret som eneeier. 

Disse midlene hentes fra kommunens disposisjonsfond. 

4. Både båtforeningen og idrettslaget gis, etter avtale med Helgeland museum, tilgang til 

båtsenteret også etter at det er gjort om til museum. 

5. Under forutsetning av endelig godkjenning av utbyggingsplaner, som skissert ovenfor, 

i Terråk idrettslags årsmøte, realiseres utbyggingsplanene. Målet er at årsmøtet skal 

avholdes innen utgangen av september måned. 

Votering: 

Bjørnlis forslag vedtatt med 15 mot 2 stemmer. 

Vedtak: 

1. Tegningene for bygget gjøres om slik at toalettkapasiteten ved bygget utvides til 5, 

samt at det i tillegg kjøpes inn 3 flyttbare toalett. Innkjøpene av de flyttbare toalettene 

dekkes innenfor prosjektkostnadene. 

2. Kommunen ber arkitekt / Helgeland museum endre på tegningene slik at en bredde på

5 meter fra takutstikk på bygget til støttemur ved båtopptak oppnås. 

3. Terråk båtforening og Terråk idrettslag gis en økonomisk kompensasjon på 

henholdsvis kr. 40.000,- og 60.000,- for at kommunen overtar båtsenteret som eneeier. 

Disse midlene hentes fra kommunens disposisjonsfond. 

4. Både båtforeningen og idrettslaget gis, etter avtale med Helgeland museum, tilgang til 

båtsenteret også etter at det er gjort om til museum. 

5. Under forutsetning av endelig godkjenning av utbyggingsplaner, som skissert ovenfor, 

i Terråk idrettslags årsmøte, realiseres utbyggingsplanene. Målet er at årsmøtet skal 

avholdes innen utgangen av september måned. 

. 


Ordføreren sendte ut følgende skriv til kommunestyrets medlemmer, datert 09.09.2010: 

Som følge av utviklingen i ovennevnte sak tok ordføreren initiativ til et dialogmøte mellom 

Helgeland museum og Terråk idrettslag den 08.09.2010. 

Fra Helgeland museum møtte Hans Pedersen og Therese Danielsen, og fra Terråk idrettslag 

møtte Arne-Albert Bekkevold. 

Til grunn for møtet lå sakens dokumenter som var fremlagt i forbindelse med behandling av 

saken i kommunestyret 16.12.2009, samt protokoll fra møte mellom idrettslaget og Helgeland 

museum den 13.04.2010. 

He1geland museum redegjorde for sine planer, samt tidspress de var satt under fra 

departementet for å realisere planene for bygging av Bindal båtsenter. De viste til at 

tegningene nå var omarbeidet og at det inngår 5 faste toaletter i bygget. De har brukt 

betydelige midler for å komme frem til et forslag som også var akseptabelt for dem. 

Terråk idrettslag redegjorde for sitt behov for lokaler til regatta og andre arrangement, samt 

sitt behov for toalettfasiliteter. Idrettslaget opplyste også om at de var avhengig av å få et 

årsmøtevedtak på saken. 

Det ble gjort klart at de ikke kunne godta mindre kapasitet på toaletter, men at det var 

akseptabelt å bruke minimum 3 flyttbare toaletter i tilegg til de 5 som nå er tegnet inn. 

De så også fordelen med dette i forbindelse med at det var lettere å supplere med flyttbare toaletter 

hvis fremtidig behov skulle vise seg større. Ordføreren mener det er naturlig at også andre lag 

og foreninger skulle kunne benytte seg av disse toalettene, og at antall toaletter som kjøpes 

inn skal ses i sammenheng med dette også. Det er flere arrangement, bla. Bindalseid-dager, 

fotballskole, fiskefestival og andre arrangementer som kan se nytten av å benytte disse. 

Det ble, ut i fra det som kom ut i møtet, underskrevet en felles protokoll mellom de to partene 

i saken, basert på rådmannens innstilling av 09.12.2009, samt endringsforslag i saken under 

behandlingen i møte 16.12 2009. Jeg viser for øvrig, til rådmannens saksutredning i saken. 

Det ble under møtet enighet om at sak kan fremmes i kommunestyremøte den 16. september 

2010. 

Ut i fra det folkelige engasjement som er vist i saken, det tidspress som Helgeland museum er 

under, den kjensgjerning av at Terråk idrettslag trenger et årsmøtevedtak på saken, og at vi 

har neste kommunestyremøte først i november, håper jeg kommunestyret går med på å fatte 

vedtak i saken selv om den ikke står på opprinnelig dagsorden.

Saken ble forelagt kommunestyret som tilleggssak uten innstilling fra rådmannen.

MÃ¸teprotokoll - Bindal kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?