mitt meløy

NOVEMBER 2010
5
Ser alltid
lyst på
livet
Tekst og foto: Johan Votvik jv@an.no
Første gang Astrid
Skoglund Kihl (73)
leste et dikt for en
større forsamling, gikk
hun i første klasse på
barneskolen på
Halsa.
Det var 17. mai 1945, ni dager etter
at Norge var blitt fritt etter
den tyske okkupasjonen. Salen
sydet av sterke følelser, og jentungen
på sju var den som fikk
gi uttrykk for den jubelen alle
følte på.
– Jeg husker at jeg skalv som
et aspeløv da jeg leste et dikt om
flagget av Bjørnstjerne Bjørnson.
Siden fulgte det mange slike
oppdrag, som under 17. mai-feiringer
og på juletrefester. Men
sceneskrekken ville ikke gi seg.
– Etter hvert måtte jeg bare
slutte. Det ble for sterkt, og jeg
klarte ikke å lese dikt høyt lenger,
sier Kihl.
Gleden over lyrikken fulgte
henne likevel opp gjennom
barndommen og i ungdomsårene.
Hun elsket å sitte foran
radioen og lytte til opplesninger
og dikt. Hennes egne prestasjoner
med pennen har siden begrenset
seg til noen små dikt til
fest og hverdagsbruk.
Sviktende stemme
For 35 år siden ble det klart at
bronkitten hun hadde hatt siden
hun var lita hadde utviklet seg
til astma og lungeemfysem. I
dag har hun diagnosen kronisk
nedsatt lungefunksjon, kols.
Hun har knapt nok stemme
igjen og må stadig renske halsen
mens hun snakker.
Men selv om det tyngste hun
kunne gjøre var å bruke stemmen,
og pusteproblemene ofte
ga henne migreneanfall, valgte
hun likevel stadig jobber der
hun var nødt til å snakke med
folk.
– Jeg setter sånn pris
på å snakke med trivelige
folk, sier hun
smilende.
I ett tilfelle
opplevde
hun å bli konstituert lensmannsbetjent,
slik at rutinejobbene
på lensmannskontoret
kunne bli gjort mens betjenten
var på kurs.
50 år gammel måtte hun gi
seg for astmaen, selv om hun elsket
jobben i butikken på Ørnes.
Linjer med mening
De siste årene som uføretrygdet
har åpnet nye muligheter for Astrid,
som har funnet nye forfattere
å sette pris på.
– Jeg har stor sans for diktere
som Halldis Moren Vesaas og
Helge Stavnes fra Senja. Men
den jeg føler som nærmest meg
selv er Sølvi Ytterstad fra Harstad,
sier hun.
Hun trekker fram Ytterstads
diktsamling Hinnøystund fra
1991, og blar opp til diktet «Gjerdestauren»,
som handler om en
værbitt, grå staur som i all sin
elendighet ønsker seg en ny måseskitt
i skolten for få å kjenne at
han fremdeles lever.
– Det jeg liker er at hun skriver
rett fram – enkelt, direkte og
forståelig, sier Kihl.
– Jeg setter størst pris på dikt
som handler om livet og det å
leve. Og jeg liker å dramatisere
litt når jeg leser opp dikt for andre.
De siste fem-seks årene har
hun nemlig tatt opp diktlesningen
igjen, i forsamlinger i lokalmiljøet.
Den største opplevelsen
var å lese opp diktet «Den
stille timen» av Ole Paus under
en støttekonsert etter jordskjelvkatastrofen
på Haiti i januar i år.
– Det ble veldig sterkt for
meg, sier Kihl.
Drysser optimisme
Ingen kan oppholde seg sammen
med Astrid uten å bli glad
til sinns.
Det hvite håret, smilet som
alltid er der, de oppmuntrende
ordene, nærheten og de snille
øynene får henne til å skinne litt,
nesten som den gode feen fra
eventyret.
– Jeg søker det lyse og optimistiske
og klarer ikke intriger,
og så er jeg jo litt gal, sier hun og
ler litt.
For på sine eldre dager har
hun både tatt Tusenfryds Space
Shot for å more seg med barnebarna,
og ridd på hest og hoppet
på trampoline mens hun var på
tur sammen med flyktninger fra
Knutepunktet på Ørnes.
Vi har også boligtomter i
SOLLIA I GLOMFJORD klare for salg!
Kontakt:
Bjørn Kristian,
tlf. 900 79 276
HALSA BYGG AS
8178 HALSA