16 NOVEMBER 2010 tema HELSE Sunnhetsmila kan være mye kortere enn det folk flest ser ut til å tro. Dersom noen forteller deg at det finnes en enkel vei til et liv uten fedme og fare for utvikling av livsstilssykdommer, er det trolig for godt til å være sant. Likevel er det langt på vei slik, mener leder av Meløy Frisklivssentral, fysioterapeut Ann-Eva Wadel, og folkehelserådgiver i Meløy, Anette Myrvang Gammelgård. De er ansatt for å vise denne veien til Meløys befolkning, og retter nå sin aktivitet mot barnehager og skoler og folk som allerede har utviklet livsstilsrelaterte helseplager. Deres budskap representerer et alternativ til å la seg rive med av stadig nye historier om enkle kurer og effektive metoder som skal fjerne det farlige fettet på mager og lår i løpet av noen uker. Det typiske resultatet for dem som tyr til slike løsninger er nemlig den såkalte jo-jo effekten. – Et stadig fokus på slanking kan ha uheldige effekter. Det gir få positive følelser, og kan også være skadelig, advarer Myrvang. – Det kroppsfikserte idealet kan erstattes med tanken om at hver enkelt kropp har en unik sunnhetsvekt som kommer av seg selv om vi spiser bra mat og har en sunn livsstil, sier hun. Naturlig livsstil Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at mellom 20 og 40 prosent av befolkningen nå lider av overvekt, og at andelen er størst i landkommuner langs kysten. Kommuneoverlege Christian Rokseth mener Meløy har en tilsvarende situasjon. – Vi har ingen slik helseundersøkelse, men kan anta at det er slik ut fra antall personer med diabetes 2 og overvekt, sier han. Mange av oss ser dermed ut til å ha glemt å lese våre egen kropps bruksanvisning. Og kanskje overser vi det som står med liten skrift – det om at fri bruk under ansvar betyr at vi må leve med konsekvensene av de valgene vi gjør. Forskning viser nemlig at uvettig bruk kan føre til livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, lidelser i muskel og skjelett, lungelidelser, diabetes 2, overvekt, psykiske lidelser og flere kreftformer. Tankekorset er at kroppen i utgangspunktet er selvreparerende med sitt eget vedlikeholdssystem og alarmer som advarer mot feil ernæring og feil bruk. Utfordringen er at hele dette sinnrike maskineriet er tunet inn mot en annen virkelighet enn dagens. For genetisk har menneskene endret seg ubetydelig siden vi alle levde av og i naturen. Både kropp og psyke er tilpasset et liv i det fri med mye fysisk aktivitet og lange perioder med knapphet på mat. Vi er med andre ord designet for å stappe i oss når vi har muligheten og å spare på kreftene når vi kan. Det kan forklare vår tendens til å overspise og å jakte på parkeringsplassen nærmest mulig butikkdøra. – Den store utfordringen er inaktivitet. Både barn og voksne sitter mer enn tidligere. Og HUNT-undersøkelsen viser at selv om vi trener mer enn noen gang før, klarer vi ikke å kompensere for daglige inaktivitet, sier Wadel. Hennes oppskrift på sunn livsførsel er i tråd med den myndighetene nå anbefaler: – Voksne og eldre bør minimum gå raskt i en halv time daglig, mens barn og unge bør utfordre kroppen i minimum én time hver dag uken gjennom i et tempo som gjør at de blir andpustne og får høy puls. – Daglig fysisk aktivitet ut over dette gir flere helsegevinster, sier hun. Nøkkelhullet I vårt moderne samfunn, med nye matvaner og ulike tilsetningsstoffer i maten som skal sikre konkurransedyktig smak, farge, konsistens og holdbarhet, er det blitt en stor utfordring å holde styr på hvilke matvarer som er godt for oss å spise. Legg til at pendelen har svingt fra fokus på fett, kalorier og kolesterol til karbohydrater i mel, poteter og pasta, hvitt sukker og antioksidanter. – Mat- og helsemyndighetene har nylig justert sine kostholdsråd. Og for å gjøre det enklere for folk er det innført en ordning der ferdigpakkede matvarer som er sunne å spise er merket med et nøkkelhullsmerke, sier Myrvang. Nøkkelhullet er innført både i Norge, Sverige og Danmark. Det er formet som et hvitt nøkkelhull på grønn bunn. Nøkkelhullet stiller krav til minimumsinnhold av kostfiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper. For noen matvaregrupper er det i tillegg krav til minimumsinnhold av fullkorn, frukt eller grønnsaker. – Tanken er at folk skal slippe å være eksperter for å kunne skille de sunne fra de usunne alternativene i matvarebutikkene, sier Myrvang. En god øvelse er likevel å lære seg å lese varedeklarasjonene og merke seg innholdet av fett, karbohydrater/sukker, fiber og saltinnhold. – Det sunneste fettet er omega-3 fettsyrer fra fisk og kaldpressede oljer fra planteriket. Vi trenger ikke så mye animalsk fett, sier Myrvang. S<strong>mitt</strong>somt Wadel og Myrvang er opptatt av at barna ser ut til å ta etter foreldrene sine. – Aktive foreldre får gjerne aktive barn, sier Wadel. Det samme gjelder matvaner. En sunn livsstil er s<strong>mitt</strong>somt. – Venner og familie kan la seg inspirere til å møtes over andre smaker enn søtsmaken og utfordre hverandre til kreative kombinasjoner av fysisk aktivitet og sunt kosthold, som å spise sammen ute i det fri som erstatning for ettermiddagskaffen, sier Myrvang.
NOVEMBER 2010 17 Nøkkelen til det sunne liv Tekst og foto: Johan Votvik jv@an.no Anbefaler daglig aktivitet. Johan-Arild Fredheim (18), Richard Lorentsen (30) og Ole Kristian Pedersen (29) varmer opp før trening ved Meløy Sol & Trening på Neverdal, der daglig leder Inger Evensen anbefaler variert og daglig fysisk aktivitet i tillegg til treningsøkten i treningsstudioet.
Change language