mitt meløy

16 NOVEMBER 2010
tema
HELSE
Sunnhetsmila kan være
mye kortere enn det folk
flest ser ut til å tro.
Dersom noen forteller deg at det finnes
en enkel vei til et liv uten fedme og
fare for utvikling av livsstilssykdommer,
er det trolig for godt til å være
sant.
Likevel er det langt på vei slik, mener
leder av Meløy Frisklivssentral,
fysioterapeut Ann-Eva Wadel, og folkehelserådgiver
i Meløy, Anette Myrvang
Gammelgård.
De er ansatt for å vise denne veien
til Meløys befolkning, og retter nå sin
aktivitet mot barnehager og skoler og
folk som allerede har utviklet livsstilsrelaterte
helseplager.
Deres budskap representerer et alternativ
til å la seg rive med av stadig
nye historier om enkle kurer og effektive
metoder som skal fjerne det farlige
fettet på mager og lår i løpet av
noen uker. Det typiske resultatet for
dem som tyr til slike løsninger er nemlig
den såkalte jo-jo effekten.
– Et stadig fokus på slanking kan ha
uheldige effekter. Det gir få positive
følelser, og kan også være skadelig, advarer
Myrvang.
– Det kroppsfikserte idealet kan erstattes
med tanken om at hver enkelt
kropp har en unik sunnhetsvekt som
kommer av seg selv om vi spiser bra
mat og har en sunn livsstil, sier hun.
Naturlig livsstil
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
viser at mellom 20 og 40 prosent av
befolkningen nå lider av overvekt, og
at andelen er størst i landkommuner
langs kysten. Kommuneoverlege
Christian Rokseth mener Meløy har en
tilsvarende situasjon.
– Vi har ingen slik helseundersøkelse,
men kan anta at det er slik ut fra
antall personer med diabetes 2 og
overvekt, sier han.
Mange av oss ser dermed ut til å ha
glemt å lese våre egen kropps bruksanvisning.
Og kanskje overser vi det som
står med liten skrift – det om at fri
bruk under ansvar betyr at vi må leve
med konsekvensene av de valgene vi
gjør.
Forskning viser nemlig at uvettig
bruk kan føre til livsstilssykdommer
som hjerte- og karsykdommer, høyt
blodtrykk, lidelser i muskel og skjelett,
lungelidelser, diabetes 2, overvekt,
psykiske lidelser og flere kreftformer.
Tankekorset er at kroppen i utgangspunktet
er selvreparerende med
sitt eget vedlikeholdssystem og alarmer
som advarer mot feil ernæring og
feil bruk. Utfordringen er at hele dette
sinnrike maskineriet er tunet inn mot
en annen virkelighet enn dagens.
For genetisk har menneskene endret
seg ubetydelig siden vi alle levde
av og i naturen. Både kropp og psyke er
tilpasset et liv i det fri med mye fysisk
aktivitet og lange perioder med
knapphet på mat. Vi er med andre ord
designet for å stappe i oss når vi har
muligheten og å spare på kreftene når
vi kan.
Det kan forklare vår tendens til å
overspise og å jakte på parkeringsplassen
nærmest mulig butikkdøra.
– Den store utfordringen er inaktivitet.
Både barn og voksne sitter mer
enn tidligere. Og HUNT-undersøkelsen
viser at selv om vi trener mer
enn noen gang før, klarer vi ikke å
kompensere for daglige inaktivitet,
sier Wadel.
Hennes oppskrift på sunn livsførsel
er i tråd med den myndighetene nå
anbefaler:
– Voksne og eldre bør minimum gå
raskt i en halv time daglig, mens barn
og unge bør utfordre kroppen i minimum
én time hver dag uken gjennom
i et tempo som gjør at de blir andpustne
og får høy puls.
– Daglig fysisk aktivitet ut over dette
gir flere helsegevinster, sier hun.
Nøkkelhullet
I vårt moderne samfunn, med nye
matvaner og ulike tilsetningsstoffer i
maten som skal sikre konkurransedyktig
smak, farge, konsistens og holdbarhet,
er det blitt en stor utfordring å
holde styr på hvilke matvarer som er
godt for oss å spise.
Legg til at pendelen har svingt fra
fokus på fett, kalorier og kolesterol til
karbohydrater i mel, poteter og pasta,
hvitt sukker og antioksidanter.
– Mat- og helsemyndighetene har
nylig justert sine kostholdsråd. Og for
å gjøre det enklere for folk er det innført
en ordning der ferdigpakkede
matvarer som er sunne å spise er merket
med et nøkkelhullsmerke, sier
Myrvang.
Nøkkelhullet er innført både i Norge,
Sverige og Danmark. Det er formet
som et hvitt nøkkelhull på grønn
bunn. Nøkkelhullet stiller krav til minimumsinnhold
av kostfiber og maksimumsinnhold
av fett, salt og sukker
innenfor 25 matvaregrupper. For noen
matvaregrupper er det i tillegg krav til
minimumsinnhold av fullkorn, frukt
eller grønnsaker.
– Tanken er at folk skal slippe å være
eksperter for å kunne skille de sunne
fra de usunne alternativene i matvarebutikkene,
sier Myrvang.
En god øvelse er likevel å lære seg å
lese varedeklarasjonene og merke seg
innholdet av fett, karbohydrater/sukker,
fiber og saltinnhold.
– Det sunneste fettet er omega-3
fettsyrer fra fisk og kaldpressede oljer
fra planteriket. Vi trenger ikke så mye
animalsk fett, sier Myrvang.
Smittsomt
Wadel og Myrvang er opptatt av at barna
ser ut til å ta etter foreldrene sine.
– Aktive foreldre får gjerne aktive
barn, sier Wadel.
Det samme gjelder matvaner. En
sunn livsstil er smittsomt.
– Venner og familie kan la seg inspirere
til å møtes over andre smaker enn
søtsmaken og utfordre hverandre til
kreative kombinasjoner av fysisk aktivitet
og sunt kosthold, som å spise
sammen ute i det fri som erstatning
for ettermiddagskaffen, sier Myrvang.