Johannes Weisser - Forsiden - Foreningen Norden

magasinet 

NORDENNr. 1 – 2009 

TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR 

Nordiske profiler: 

• Berit Brørby 

• Anne Belfrage 

Operaprinsen: 

Johannes Weisser 

Nordisk forsvarssamarbeid 

www.norden.no 01/2009 

Portrettet: Anders Eljas – Mamma Mias maestro 1

LEDER 

Samfølelse for 90 år siden. Og nå. 

I 1919 BLE Foreningen Nordens første “vervefolder” 

publisert i form av et opprop. Blant de 

149 undertegnerne, finner vi statsminister 

Christian Michelsen, Fridtjof Nansen, Edvard 

Munch, Christian Krohg, Sam Eyde, statsråder, 

biskoper, direktører, rektorer, redaktører, professorer 

og redere. Samt tre kvinner. 

”Følelsen av, at de nordiske folk hører sammen, 

har i de senere aar trængt stadig dypere ned 

i sindene”, var grunnlaget til oppropet om å 

melde seg inn i foreningen “Norden, norsk 

forening for nordisk samarbeide”, som foreningen 

het frem til landsmøtet i juni 2008. Hensikten 

var da, som nå, å ”sætte sig til opgave at utdype 

samfølelsen de nordiske folk imellem…”. 

Hva var samfølelse da, år 1919 Og er den det 

samme i dag Både ja og nei, vil jeg svare. En 

tidløs, viktig samfølelse er den når mennesker 

treffes. Deler erfaringer, kunnskap, tanker og 

opplevelser. Spøk og alvor. Gleder og sorger. 

Men den nordiske samfølelsen er nå 90 år 

senere også noe mer. En nordisk samfølelse 

i et internasjonalt perspektiv. Norden som 

region i en globalisert verden, om man vil. En 

samarbeidsform og en samfunnsmodell som 

hviler på et fundament av fred, demokrati, 

likestilling og samhandling. Norden som 

en konkurransekraftig foregangsregion blant 

eksempelvis asiatiske velferds- og omsorgspolitikere. 

Eller som et forbilde i kombinasjonen 

valgmuligheter og trygghet når en 

afrikansk eller en sydamerikansk stat skal 

bygge demokrati. Eller som forvalter av unike 

naturressurser i et av verdens mest spennende 

utviklingsområder; Arktis. 

– Nordens utfordring er å utarbeide 

kjøreregler for Arktis sammen med Russland, 

sier Berit Brørby i dette nummeret av ”Norden”. 

Men den nordiske samfølelsen står også 

foran store utfordringer. Om dagens samfølelse 

forhåpentligvis inkluderer en større 

andel kvinner enn de 2,013 prosent som fikk 

undertegne oppropet om nordisk samarbeid 

i 1919, så er det fortsatt langt igjen til 

lik og rettferdig lønn, like sosiale vilkår og 

gjensidig respekt. Eller til en nordisk samfølelse 

med de enslige flyktningbarn fra krig 

og uro som på vei til et asylmottak i Grue 

kommune i Hedmark, blir hilset velkommen 

med at en nå må låse inn tinga sine ”da dæssa 

kommer”. 

– Foran de neste 90 år må nordboerne 

omdefinere seg, sier Anne Belfrage i dette 

nummer. 

En nabo som ellers er i ferd med å omdefinere 

seg selv etter finansvikingenes røvertokt i 

Vesterled, er Island. En økonomisk krise som har 

utviklet seg til også en politisk og sosial krise. 

”Norden” har besøkt en av de mange familiene 

som nå sitter i arbeidsløshetens ruiner etter 

bankkrakket i fjor høst. 

Vi har også gleden i dette nummer av å formidle 

kraften og inspirasjonen hos to fremragende 

kulturarbeidere innen musikkens vidunderlige 

verden; ”Mamma Mias maestro” Anders Eljas og 

”Operaprinsen” Johannes Weisser. 

PER RITZLER 

Generalsekretær 

NESTE NUMMER: 

Norden nr. 2/2009 

kommer ut i slutten 

av juni. Frist for innlevering 

av materiell 

er 15. mai 2009. 

PÅ FORSIDEN: 

Johannes Weisser 

Foto: Thomas Olsen 

Les intervjuet 

på side 14-17 

UTGIVER: 

Foreningen Norden 

Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo 

Telefon: (+47) 22 51 67 60 

Telefax: (+47) 22 51 67 61 

E-post: foreningen@norden.no 

Web: www.norden.no 

ISSN: 

1890-2103 

OPPLAG: 

5500 

ANSVARLIG UTGIVER: 

Per Ritzler 

E-post: per@norden.no 

REDAKTØR: 

Kathrine H. Eriksen 

E-post: kathrine@norden.no 

DESIGN/LAYOUT: 

Kathrine H. Eriksen 

TRYKK: 

PrinfoUnique 

INNLEGG: 

Innlegg sendes på e-post eller 

til Foreningen Norden per post. 

Redaksjonen tar ikke ansvar 

for materiell som ikke er bestilt. 

Innsendte artikler blir ikke 

returnert dersom det ikke blir 

bedt om det. Redaksjonen forbeholder 

seg retten til å redigere 

artikler og til å bruke disse 

på Foreningen Nordens internettsider: 

www.norden.no 

ABONNEMENT: 

Dette får du gjennom et 

medlemskap i Foreningen 

Norden. Meld deg inn på våre 

nettsider: www.norden.no eller 

benytt innmeldingsblanketten 

bak i bladet. Du kan også melde 

deg inn ved å sende en e-post 

til foreningen@norden.no 

Redaksjonen ble avsluttet 

12 mars 2009. 

2 

01/2009 www.norden.no

INNHOLD 

8 

16 

14 

20 

2 

Leder 

22-23 

Det rejsende folk 

3 

Innhold 

24-25 

Nordmandsdalen 

4-5 

FN 90 år: Berit Brørby 

26-27 

Nytt fra våre lokallag 

6-7 

8-9 

12-13 

14-15 

16-19 

20-21 

FN 90 år: Anne Belfrage 

Portrettet: Anders Eljas 

Jorden runt på åttio minuter 

Island – Vi gir oss ikke! 

Operaprinsen Johannes Weisser 

Nordisk forsvarssamarbeid 

28 

29 

30 

31 

32 

Kunnskapskilde om Finland 

Medlemsinfo/innmelding 

Nordens medlemsshop 

Nordisk boktilbud fra Norli 

Støtt Island med Foreningen 

Nordens vennskapsmerke 

www.norden.no 01/2009 3

Det hadde vært fint om det nordiske 

samarbeidet kunne gått fra å bære 

preg av en ”part time lover” til et mer 

solid og forpliktende forhold, mener 

stortingsdelegasjonens leder i Nordisk 

råd, Berit Brørby 

FOTO: ©STORTINGSARKIVET/SCANPIX. 

4 


FORENINGEN NORDEN 90 ÅR 

Foreningen Norden fyller 90 år i år. Den ”trongen” til å ”kome einannan nær, og stå broderlig i hop” som ble manifestert 

i 1919 er altså også i dag en aktualitet i de nordiske landene. For å markere 90 år med vennskap og samarbeid intervjuer 

vi i hvert nummer av Magasinet Norden i 2009 en eller flere Norden-profiler om erfaringer, tanker og meninger om det 

Nordiske samarbeidet. Både om det som har vært og – ikke minst – det som ligger foran oss. I dette nummeret har vi 

den store glede og privilegium av å samtale med leder av Nordisk råds stortingsdelegasjon, Berit Brørby, og avtroppende 

generalsekretær i Foreningen Nordens Ungdomsforbund (FNUF) Anne Belfrage i Sverige. 

Ønskes: fast forhold 

Vettskremt! Som innhopper på kort varsel som Nordisk råds president måtte Berit Brørby i 1993 

lede åpningsseremonien og holde åpningstalen. ”Guri, hva har jeg gitt meg inn på”, var hennes 

tanke den gang. Siden da har hun ledet Stortingets delegasjon til Nordisk råd. TEKST: PER RITZLER 

ALLEREDE I 1985 ble arbeiderpartirepresentanten 

for Oppland utnevnt 

til varamedlem i Stortingets delegasjon til 

Nordisk råd. Kjennskapen til de nordiske 

landene, dets utfordringer og deres politiske 

samarbeid var kanskje ikke fullt så utviklet da: 

– Men jeg oppdaget ganske snart forskjellene 

mellom våre nordiske land. En av mine 

første erfaringer var et spørsmål om hvordan 

konserntillitsvalgte skulle kunne operere i 

datterselskapene i andre nordiske land. ”Jøss”, 

tenkte jeg, selvfølgelig er vi nødt til å samarbeide 

om slike ting, og ikke bare om det som 

skjer på statsminister- eller utenriksministernivå, 

forteller Berit Brørby. 

– VI ER NØDT TIL Å SAMARBEIDE, sier Berit 

Brørby. Det er viktig å samtale med hverandre, 

forstå hverandre, respektere hverandre og 

ta opp saker som vi kan løse i fellesskap. Da 

forstår vi at vi er en del av noe. Göran Persson 

sa på slutten av sin statsministerperiode at det 

er viktig å bestrebe seg på at Norden opptrer 

med én stemme. Men det forutsetter tid til å 

snakke med og lytte til de regionale aktørene i 

et regionalt fora. Det holder ikke med å ta 100 

telefoner. Man må møtes, må snakkes, kunne 

tøyse og være alvorlige. Det er noe med den 

dynamikken der som hverken mobiler eller 

internett kan fange opp. 

SAMARBEIDET HAR GÅTT I BØLGER, og i løpet av de 

siste årene mener Berit Brørby at Norden har 

vitalisert sitt samarbeid betraktelig: 

– Vi hadde jo en periode da Sverige og 

Finland ble medlemmer i EU. Man sa ”hva nå, 

lille Norge”, men frykten var ubegrunnet. Vi 

trodde kanskje at Sverige og Finland skulle 

trekke seg ut av det nordiske samarbeidet og 

konsentrere seg om Brussel. Men så begynte 

vi å få mer politisk samkvem med de baltiske 

stater, så kom Russland og etter hvert har også 

Østersjøsamarbeidet tatt seg opp på samme 

måte som Barentssamarbeidet som Thorvald 

Stoltenberg var initiativtaker til. Etter hvert er 

det også viktig hva som skjer med de arktiske 

områdene. Alle disse pilarene har gjort at de 

nordiske landene, uansett tilknytning til EU, 

plutselig har fått mye å samarbeide om. 

DE STØRSTE UTFORDRINGENE i det nordiske samarbeide 

er å utvikle kjøreregler for nordområdepolitikken, 

mener Berit Brørby: 

– Det handler om utvinning av ressurser, 

klimautfordringer, samarbeid mellom russere 

og de baltiske land og hvordan fiskeriressursene 

skal forvaltes. Og hva skjer med 

sikkerhetsaspektet, spør Berit Brørby retorisk 

– Russland er vårt naboland, en stormakt i 

energi. Vi må hele tiden også ha med russerne 

i måten vi utformer kjøreregler på i forhold 

til nordområdene. I det arktiske parlamentariske 

samarbeidet sitter russere, kanadiere og 

amerikanere ved samme bord som de nordiske 

landene. Den samiske urbefolkningen og japanerne 

sitter som observatører. Det er en ganske 

bred storpolitisk allianse allerede, som krever 

dialog og samarbeidsvilje. 

OM JEG SKULLE KOMME MED EN NORDISK APPELL, så 

ønsker jeg vi kunne være mer pågående. Det 

finnes utallige muligheter til å sette det nordiske 

på den politiske dagsorden, men fordi mange 

har så mye annet og holde på med i parlamentene, 

blir ofte nordisk arbeid litt ved siden av. Jeg 

har litt flåsete kalt det nordiske arbeidet for en 

”part time lover” – intense og glade i hverandre 

når vi møtes, men når vi er tilbake i hverdagen 

blir vi oppslukt av alt det andre. 

EN APPELL FOR FORENINGEN NORDEN i sammenheng 

med 90-årsmarkeringen, er å ta tak i 

de nye trendene. Hva betyr globaliseringen 

for foreningen Norden Uansett handler globaliseringen 

om folk – om hvordan man skal 

utvikle samarbeid og muligheter for folk i 

det landet man bor i. Da er man nødt til å ta 

vare på nærheten, og det klarer den frivillige 

sektoren best. Enten det er håndball, sangkor, 

Foreningen Norden eller hva som helst. Det er 

uansett det nære som gjør at folk gidder å stå 

opp om morgenen, konstaterer Berit Brørby. 

Les intervjuet med Anne Belfrage på neste side 

+ 


FORENINGEN NORDEN 90 ÅR 

Flerkulturell omdefinering 

Hva med de neste 90 år Ja, da må Nordboerne omdefinere seg. Anne Belfrage er avtroppende 

generalsekretær hos Foreningen Nordens Ungdomsforbund (FNUF) i Sverige. Hun tror på Norden, 

men peker på en sterkt fremvoksende flerkulturell og mangfoldig region. TEKST: PER RITZLER 

– NÅR VI GÅR INN I DE NESTE 90 ÅRENE, må vi 

oppdatere den nordiske innbygger. Det 

ser ikke likt ut nå som for 90 år siden. Vi er ikke 

like homogene som vi har vært tidligere, men 

må begynne å betrakte oss på en ny måte med 

de samme gode nordiske erfaringer av samarbeid 

og respekt vi har i bunn. 

– DET ER EN MORSOM ERFARING å ha arbeidet 

med FNUF, sier hun. Etter at vi fikk statsstøtte 

har vi fått en helt annen økonomi og blitt 

mer stabile som forening. Vi kan reise mer, 

arbeide mer kontinuerlig og tilby medlemmene 

våre flere aktiviteter. FNUF arbeider med 

temaer og følger saksspørsmål som Ungdommens 

Nordisk råd setter på agendaen. Men 

selvfølgelig er reiser og sosialt samvær også en 

stor og viktig del av ungdomsvirksomheten, 

og også fundamentet i vårt samarbeid mellom 

ungdomsforbundene, sier Anne Belfagre. 

KULTURFFELLESSKAP OG SPRÅKFORSTÅELSE var de 

viktigste temaene som Ungdommens Nordiske 

råd markerte under sesjonen i Helsingfors i 

fjor høst. Dette er tradisjonelle nordiske temaer 

som de nordiske ungdomsforeningene også ser 

på som sine viktigste samarbeidsområder. 

– Vi er naturlig nok klar over viktige temaer 

som globaliseringen, demografi og klima og 

miljø, men følger egentlig ikke Foreningene 

Nordens agendaer så nøye. Om jeg skulle 

foreslå noe til en politiker som jeg mener vi 

skulle kunne ta tak i umiddelbart, hadde det 

eksempelvis vært å harmonisere nordboernes 

personnummer. Grensehindringer er ellers 

noe vi arbeider for å rive ned, og selvfølgelig 

jobber vi med språk. 

DET ER VIKTIG FOR UNGDOMMER Å ENGASJERE SEG 

I NORDEN og det nordiske samarbeidet, mener 

Anne Belfrage. 

– Vi bør kjenne til våre nærområder og våre 

naboers historie. Det gjør det enklere for oss 

når vi skal skaffe jobb. En utlandserfaring kan 

likeså godt være en nordisk, og min erfaring 

er at man alltid lærer seg noe ved å reise over 

grensen. 

NORDOMRÅDENE STÅR ELLERS STERKT innen det 

nordiske ungdomssamarbeidet. Ikke så mye 

som begrep, men mer som samarbeidsområde. 

Et inspirerende samarbeid med Barents 

Ungdomsråd (Barents Regional Youth Council 

BRYC) fra den store bokmessen i Göteborg 

i fjor høst, ønsker Anne Belfrage skal fortsette. 

En representant fra Ungdommens Nordkalottkonferanse 

i Haparanda i fjor sommer inspirerte 

til fortsatt fokus på regionens nordre områder, 

liksom FNUFs nærvær på menneskelige rettighetsdagene 

i Luleå sist høst. 

JEG SPØR ANNE BELFRAGE om den nordiske samfunnsmodellen. 

Er typiske trekk og karakteristikker 

og erfaringer som forener de nordiske 

land og bidrar til å synliggjøre regionen noe 

som opptar yngre bevisste mennesker i dag 

– Den såkalte nordiske samfunnsmodellen 

er viktig å ta vare på, sier Anne Belfrage, men 

den unge generasjonen tar nok mye av dette 

for gitt. Jag har venner her i Göteborg som går 

på universitetets forvaltningslinje og som ikke 

kjenner til den nordiske samfunnsmodellen, 

ettersom det ikke er noe man snakker om. Det 

er skeivt, mener jeg. Det burde studeres mer 

hva som forener de nordiske land, dets innbyggere 

og hvordan og innenfor hvilke områder 

man samarbeider. 

– NOE SÆRLIG NORDISK ORIENTERT var jeg 

kanskje ikke selv i begynnelsen, det kan jeg 

ærlig innrømme. Men jo mer man oppdager 

av Norden, ja, jo mer oppdager man, og det 

er spennende og viktig og lærerikt, sier Anne 

Belfrage. Det finnes så utrolig mye å kjenne 

til av historie, kultur og samarbeid i det nordiske 

fellesskapet. Dessuten, konstaterer Anne 

Belfrage, er jo det viktigste det som en gang var 

kjernen i det nordiske folkelige fellesskapet; 

nemlig Foreningen Norden som en fredsbevegelse. 

6 


Mange ungdommer tar den 

nordiske velferdsmodell for gitt 

og er den lite bevisst. Det er synd, 

for det finnes mye kunnskap og 

gode eksempler på samarbeid å 

hente fra den modellen, mener 

avtroppene FNUF-leder i Sverige, 

Anne Belfrage 

FOTO: TOMAS BELFRAGE 


8 


Anders Eljas 

FØDT: 15. januar 1953 i Stockholm 

SIVIL STATUS: Kjæreste med Wenche Myhre 

YRKE: Dirigent, arrangør, komponist og pianist. Har samarbeidet med en rekke store svenske artister 

som ABBA, Tommy Körberg, Bjørn Skifs, Sven-Bertil Taube og Povel Ramel, og vært musikalsk leder for 

en rekke musikaloppsetninger som Chess, Kristina frän Duvamåla, Les Miserables og Guys and Dolls. 

AKTUELL FORDI: Han er musikalsk leder for den norske versjonen av musikalen Mamma Mia, som har 

premiere 19. mars. 

Mamma Mias maestro 

Anders Eljas kunne ha satt opp Mamma Mia både i London og Stockholm. Nå gjør han den i 

Oslo i stedet. TEKST OG FOTO: MARIT KLEPPE EGGE 


PORTRETT: ANDERS ELJAS 

Anders Eljas har vært med på å velge musikere til Mamma Mia-bandet i Norge. – Det er ingen mulighet for at dette ikke blir 

bra, mener orkesterlederen. 

Eljas setter seg ved el-pianoet, putter inn 

øreproppene og teller opp. Så kommer 

glissandoen som starter Dancing Queen, og du 

skal være ganske sur og musikalsk uinteressert 

hvis du ikke blir ørlite grann glad og danselysten. 

Eljas smiler i hvert fall, selv om han sikkert har 

hørt og spilt den et uvisst antall ganger, både 

med ABBA og med andre artister. I dag er det 

første gang han spiller den med Mamma Miabandet, 

og det sitter som ei kule allerede. 

Eljas har vært med å håndplukke musikerne 

og vet hvor dyktige de er. Derfor kommer 

han ikke til å være spesielt stresset og nervøs 

når han står på scenen – eller riktigere sagt i 

orkestergraven under den – på premieren 19. 

mars. Musikerne er bra, ensemblet er bra… 

– Det er ingen mulighet for at dette ikke blir 

en bra oppsetning, sier Eljas når vi spiser lunsj. 

ENDELIG ELJAS 

I et beite av kjendiser fra norsk teater- og musikalverden 

er ikke Anders Eljas automatisk den 

som pressen løper raskest etter for å få kommentarer 

om Mamma Mia og om den utrolige 

ABBA-musikken som ingen generasjoner 

ser ut til å få nok av. Men av alle som spiser 

lunsj på “Folk” ved det nye Folketeateret denne 

formiddagen, er det neppe noen som kjenner 

musikken og de som laget den bedre enn nettopp 

Anders Eljas. Likevel har det pussig nok 

gått åtte år fra Mamma Mia hadde premiere i 

London til Anders Eljas kom inn som musikalsk 

leder for en Mamma Mia-oppsetning. 

– Jeg fikk forespørsel om å være orkesterleder 

til originaloppsetningen i London, men 

akkurat da var jeg ikke så tent på å gjøre den. 

Jeg hadde sannsynligvis gjort den i Stockholm 

senere, men da hadde jeg truffet Wenche og 

ville, da som nå, ha mest mulig tid sammen 

med henne, sier Eljas. 

Nå er Mamma Mia i Oslo, og Eljas er på 

Nesøya hos kjæresten Wenche Myhre. Alt klaffet 

med tid og sted. Eljas koser seg i det norske 

ensemblet og synes det er befriende å slippe å 

ha høy kjendisfaktor. 

– Ingen hyler etter orkesterlederen, og det 

er behagelig. Skandinaver er forresten generelt 

rolige i forhold til kjendiser og lar dem stort 

sett være i fred. Det er grunnen til at Benny og 

Björn (Andersson og Ulvaeus. red.anm.) fortsatt 

bor her. De gutta har dessuten alltid hatt 

beina ekstremt godt plantet på bakken. Sånn 

var det med hele ABBA. Crewet på verdensturneene 

sa at de aldri hadde blitt behandlet 

så pent av noen, forteller Eljas. 

HISTORIE MED TO TILFELDIGHETER 

Vi må ta det med en gang: hvorfor musiker og 

hvorfor ABBA Anders Eljas drar en lang historie 

i kjapt tempo. Den starter med farfar som 

hadde én fiolin og to barn. Det første barnebarnet 

skulle få fela, og det ble Anders. Eller 

kanskje historien starter med faren til Anders 

som lærte både seg selv og sønnen å spille 

piano. Unge Anders underholdt på eldrehjem 

på piano og blokkfløyte. Så ble han litt eldre og 

ville heller spille i band. 

Første tilfeldighet på veien mot ABBA går 

via en frisør. Anders Eljas hadde fått spillejobb 

sammen med Kjerstin Dellert, som har omtrent 

samme divastatus i Sverige som Wenche 

Foss har i Norge. Eljas hadde langt hår – ja, 

så langt og ustelt at han gikk til frisør så ikke 

mamma skulle skamme seg over ham. Like 

etterpå klippet samme frisør Bengt Palmers, 

som skulle produsere en ny plate med Bjørn 

Skifs. Frisørstoler er jo et sted å snakke om mye 

og mangt, blant annet om mangel på pianister. 

– Jeg trenger en pianist til innspillingen, sa 

Palmers. 

– Å, da kjenner jeg en, sa frisøren, som 

akkurat hadde klippet langhårede Eljas. 

Andre tilfeldighet: Eljas drar på turné med 

Björn Skifs, og Clas af Geijerstam er med som 

gitarist. Så får Clas jobben som lydmann på 

ABBAs første Australia-turné og anbefaler 

”en ny kille som var med Skifs i somras”. Eljas 

hadde plutselig fått en bratt karrierekurve fra 

garasjeband til verdensturneer med en av de 

aller største suksessene pophistorien har sett. 

PIANIST I ABBA 

Naturligvis er det ikke nok bare å ha flaks. Eljas 

må jo ha overbevist musikalsk også. 

– Jeg var nok ganske allsidig. Ja, jeg tror det 

var det, tenker Eljas. 

På musikkhøyskolen valgte han musikklærerlinjen, 

nettopp fordi den bød på den 

største bredden: klassisk piano med fiolin 

som biinstrument, litt jazzpiano, litt trommer, 

litt bass, litt kirkeorgel og sang, arrangering, 

instrumentering og komposisjon. 

– Vi var tre keyboardister på ABBAturnéene. 

Benny, naturligvis, Woiteck Ernest 

og meg, forteller Eljas, som også etter hvert 

begynte å skrive musikkarrangementer. 

Dette har også sin egen historie. ABBA var 

på sin andre turné i Australia, og et australsk 

strykeorkester var med på låtene Fernando 

og Dancing Queen. Konsertene ble avrundet 

med Thank you for the Music, og som en 

overraskelse på den aller siste konserten laget 

Anders et strykearrangement til den. 

– Hvem gjorde det, undret Benny etter konserten 

Eljas, var svaret. 

– Hva, kan denne Eljasen lese noter også, 

sa ABBA-Benny, for notekunnskap var ikke 

nødvendigvis det det var mest av i popverdenen 

på 70-tallet. 

Så fikk ”denne Eljasen” skrive flere påleggsarrangementer, 

det vil si arrangement for blant 

10 


PORTRETT: ANDERS ELJAS 

annet strykere og blåsere som legges utenpå 

et standard komp med trommer, gitar, bass og 

piano. Etter turnéene med ABBA gjorde han 

seg ferdig med studiene ved musikkhøyskolen 

i Stockholm, men fortsatte samarbeidet med 

Benny Andersson og Björn Ulvaeus. Det var Eljas 

som arrangerte orkestermusikken til både Chess 

og Kristina frän Duvamåla, og som dirigerte alle 

Kristina-forestillingene og Chess på svensk. 

– Benny og jeg samarbeidet også om 

musikken til teateroppsetningen av Astrid 

Lindgrens Mio min Mio. Jeg skrev 56 minutter 

musikk, Benny skrev fire minutter, og det er de 

sangene folk nynner på, ler Eljas. 

DIRIGENTEN ALLE VIL HA 

Anders Eljas gliser uhøytidelig. Han har en slik 

behagelig selvtillit som man ofte kjenner igjen 

i de som er virkelig dyktige i det de gjør. Eljas 

har jobbet med de aller beste svenske artister 

og musikere, som Lill-Babs, Lasse Berghagen, 

Sven-Bertil Taube, Povel Ramel, Tommy 

Körberg og Helen Sjöholm, og er ettertraktet 

i hele Norden som arrangør og orkesterleder. 

Han er sjarmerende og morsom, omgjengelig og 

avslappet, og han er på vennlig hils med alle 

som hører hjemme i Mamma Mia, enten 

de står på eller utenfor scenen. Hyggelig og 

respektert. For i den avslappede vennligheten 

ligger det strenge krav om musikalsk presisjon 

og engasjement. Eljas hører, kjenner og vet 

hvor han vil. 

– Jeg forventer presisjon. Ting skal være på 

plass musikalsk. Dessuten vil jeg ha musikere 

som våger å ta initiativ. Ellers vet jeg ikke helt 

hvordan jeg er som leder, men jeg blir sjelden 

stresset og jeg er flink til å være skjerpet. Det 

handler om å være profesjonelt god til å ”kjede 

seg”, eller tvert om ikke kjede seg når en gjør 

samme forestilling hundrevis av ganger. 

TRIVES MED DET SYMFONISKE 

Nå blir det Mamma Mia som skal gjentas 

mange ganger, og Eljas synes det er moro å 

spille ABBAs musikk igjen. 

– Jeg har alltid likt ABBA, selv om jeg 

vokste opp i en periode der det kule var progressiv 

rock etter mottoet ”jo, jævligere - jo 

bedre”. Jeg fikset ikke prog-rocken. Ellers vil 

jeg påstå at jeg er ganske allsidig, og synes 

nedleggelse av svenske P2 er bortimot den 

største sorgen jeg har opplevd. Nå finnes det 

kun spesifiserte kanaler innenfor én og samme 

stil. Alt er klassifisert. På den måten blir i hvert 

fall ingen rammet av overraskende musikk, 

sier han ironisk. 

De siste årene har Eljas jobbet mye med 

symfoniorkester, og han synes det gir en interessant 

musikalsk fleksibilitet. 

– Jeg gjør mye med orkester, og spiller mye 

med Wenche. Jeg er heldig som kan glede meg 

til å gå på jobb hver eneste dag. Skulle jeg ønske 

meg noe, måtte det bli å gjøre mer egne ting, 

egne komposisjoner. Men det blir nok tid til 

det en dag, også, tror Eljas. 

Lunsjen er over, og vi tar trappene til bandrommet. 

114 trinn. Anders Eljas har telt dem. 

– Det er den eneste trimmen jeg får. Jeg 

trener aldri, og får dermed heller aldri idrettsskader, 

flirer han. 

MAMMA MIA-STANDARD 

I Mamma Mia kommer Eljas til et dekket bord 

der alt er forhåndsbestemt ned til minste detalj. 

Mamma Mia følger en standardisert form uansett 

hvor den blir satt opp. 

– Jo, jeg skulle gjerne ha gjort noe litt 

annerledes. Det kan være utfordrende å ha så 

bestemte rammer, men slik er betingelsene og 

det må man tåle. Og ingen kan jo si at det ikke 

har ført til suksess, understreker Eljas. 

Mamma Mia-musikalen er blitt en mer 

eventyrlig suksess enn noen våget å spå. 

Filmen likeså. 

– Jeg synes Mamma Mia er en av de få 

musikalene som en lykkes med å få til også på 

film. Og det til gangs! sier orkesterleder Anders 

Eljas. 


De nordiska länderna och Baltikum är 

välbesökta - också i Klejtrup sø. 

Jorden runt på åttio minuter 

Frestar öhoppning för barn och vuxna, eller kanske en roddtur i Stilla havet Du når det hela på ett 

par timmar, om du besöker norra Jylland. TEXT OCH FOTO: GUNILLA HEICK 

12 


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN 

Noah, 5 år, sysslar med öhoppning i Karibien. 

Flemming Cassøe står för administrationen och den 

praktiska skötseln av världskartan. 

Vid den lilla sjön Klejtrup nära Hobro 

ligger världens största atlas. Det hoppas 

och tror invånarna i byn Klejtrup åtminstone. 

Ansökningen till Guinness rekordbok har åkt 

iväg med posten, berättar Flemming Cassøe, 

som sköter världskartan och tar emot de 

många gästerna. Ungefär 35 000 turister hittar 

hit varje år. Mest danskar, men också många 

holländare, norrmän och tyskar. 

RODDTUR PÅ STILLA HAVET 

De vuxna vill gärna söka upp sin egen plätt på 

kartan och bli fotograferade just där. Barnen 

tycker det är roligast att hoppa från land till 

land eller ta en roddtur på Stilla havet. Det går 

bra att låna en liten plastjolle och bege sig ut 

på oceanen. 

Skaparen av världskartan, Søren Poulsen, 

föddes år 1888 på en gård vid Klejtrup Sø. Han 

blev timmerman och emigrerade till Amerika, 

där han arbetade i tjugo år, innan han vände 

tillbaka till Danmark och övertog barndomshemmet. 

Här planterade han fruktträd och 

anlade en liten hamn vid sjön. Men år 1943 

skulle några ängar dräneras. Vattennivån i sjön 

sänktes, och hamnen blev torrlagd. Just där 

hittade Søren Poulsen en sten, som på pricken 

liknade Jylland. 

EN VÄRLD I MINIFORMAT 

Idén var född, och år 1944 började han det 

stora arbetet med att skapa sin egen värld i 

miniformat. Han fortsatte ända till sin död 

sommaren 1969, då knappt 81 år gammal. 

Med primitiva hjälpmedel som spade och 

spett, skottkärra, dragvagn och släde arbetade 

Søren Poulsen tålmodigt år efter år på sitt 

projekt. Hans uppfinningsrikedom var stor. 

Många av stenblocken hämtade han från 

åkrarna runtomkring. På vintern drog han 

dem på släde ner till sjön och lade dem på isen, 

på den plats där de skulle användas. När isen 

smält var det bara att justera placeringen. 

EN PRIVATÄGD TURISTATTRAKTION 

Kartan mäter i dag 45 gånger 90 meter. En 

breddgrad på 111 kilometer på jordklotet 

motsvarar 27 centimeter på världskartan vid 

Klejtrup Sø. Alla länder är markerade med 

egen flagga. Sahara är förstås en stor sandplätt. 

Och Östersjön upplever en mycket naturtrogen 

algblomstring. 

Efter Søren Poulsens död år 1969 tog brorsonen 

Helge Poulsen och hans fru Othilie 

över. De utvidgade stället och gjorde det till 

ett turistmål. År 1998 fortsatte deras dotter 

Lisbeth arbetet, tillsammans med sin man 

Flemming Cassøe. Världskartan är nu en av de 

få privatägda turistattraktionerna i Danmark. 

Läs mera 

Läs mera om världens största atlas på: 

www.visitverdenskortet.dk 


ISLAND I NORDEN 

På tross av arbeidsløshet og pengemangel etter 

bankkrakket på Island sist høst; familien Jensson- 

Hermannsdóttir ser forholdsvis lyst på fremtiden. 

14 


ISLAND I NORDEN 

Vi gir oss ikke! 

Island, våren 2009. Et halvt år etter det store økonomiske krakket. Da 

banker gikk dukken, kronen sank og folk mistet jobbene sine. I ruinene 

etter finansvikingenes hensynsløs fremfart i Vesterled, sitter nå de som er 

rammet. Det islandske folket. Uten arbeid og penger, men sinte og målbevisste. 

Som småbarnsfamilien Jensson-Hermannsdóttir TEKST: PER RITZLER 

Det har enda ikke blitt lyst når jeg møter 

Thrandur Jensson ute i drabantbyen. Et 

surt snøuvær driver over vestre Island og gjør 

det vanskelig for biler og mennesker i Reykjavik 

å ta seg til jobb. De som fortsatt har en jobb 

å gå til, altså. 

EN UVANT SITUASJON 

For Thrandur handler det om noen måneder 

til. Når pappapermisjonen tar slutt er også ansettelsen 

på elektrikerfirmaet over. 

– I sommer var vi tre og druknet i jobb. I 

dag er det dødt, sier han. 

Også fremtiden for Thrandurs kone er usikker. 

Vala Hermansdóttir jobber i barnehage, 

men om et halvt år kan også det være slutt. Da 

risikerer en allerede anstrengt situasjon å bli 

enda verre for familien Jensson-Hermansdóttir 

med barna Anita, to og et halvt år, og lille mini- 

Thrandur, på to og en halv måned og enn så 

lenge uten navn. 

– Det er en uvant situasjon, forteller 

Thrandur. Vi sparer og snur på hvert øre. Jeg 

har lån og gjeld, samtidig øker priser og renter. 

Vi får frossen fisk av pappa, som kjenner en 

fisker. Det sparer vi en del på, men det koster å 

leve, sier Thrandur Jensson. 

DÅRLIG LIKVIDITET 

For ikke fullt et år siden var forholdene 

annerledes. Familien Jensson-Hermansdóttir 

så frem til det nye huset som straks skulle stå 

ferdigbygget og innflytningsklart. Med Thrandur 

som elektriker, hans far som snekker og et 

løfte fra banken var forutsetningene de beste. 

Men Thrandurs bank merket tidlig den 

kommende krisen. Likviditeten ble dårligere 

og egenkapitalen krympet. Banken ble nødt 

til å prioritere sine lånekunder. Thrandur var 

dessverre ikke blandt dem. For dårlig sikkerhet, 

sa banken om grunnmuren han holdt på 

og støpe, veggene han skulle reise og taket han 

skulle legge. 

Thrandur tok opp andre lån. Dyre og 

ufordelaktige lån. Men akkurat i det vegger og 

tak var på plass, gikk bunnen ut av hele det 

islandske finansmarkedet. Der sto Thrandur. 

Med kone og barn, leilighet og et halvferdig 

hus, lån og gjeld og oppsagt fra jobben. 

– Jeg har frosset lånene, men i høst må jeg 

begynne å betale tilbake igjen, forteller han. Jeg 

har også forsøkt å selge leiligheten, men ingen 

er interessert, det finnes jo ikke noen kjøpere. 

Dårlig økonomi, gjeld, finanskrise og politikk 

har i lang tid nå dominert folks samtaler 

på Island. 

– Jeg har et lån på bilen som nå blitt til det 

dobbelte. Men jeg har en venn som kjøpte 

seg en luksusbil, og hans lån er nå på det tredobbelte, 

forteller Thrandur. 

NY REGJERING 

Regjeringsskiftet i begynnelsen av februar, der 

det sosialdemokratiske og det grønne partiet 

erstattet den Høyre sosialdemokratiske 

koalisjonen, stiller han seg avventende til uten 

altfor store forhåpninger. Usikkerheten finnes 

fortsatt, mener han. Ingen løfter har blitt gitt 

og det er ikke noe lys å skue i økonomien. 

Andre derimot, mener at regjeringsskiftet var 

en forutsetning for å reetablere troverdighet for 

islandsk politikk og for landet som sådan. 

Uansett er situasjonen dyster. Fremtidsutsiktene 

mørke. Men Thrandur sover ikke 

dårlig om natten av den grunn. 

– Nei, før eller senere kommer solen, sier 

han. Det vet jeg. Jeg er drøye 30, jeg er frisk og 

jeg kan jobbe. Min tid kommer. 

– Det som derimot gjør meg sint er når 

jeg tenker på de eldre. Min farmor fikk flere 

telefonsamtaler fra unge bankfunksjonærer 

som oppfordret henne å flytte penger til andre 

kontoer med større avkastning. Det var før 

bankene gikk i bakken. Hun sa nei, og det er 

jeg glad for. Men andre mistet alt. Pensjonssparingen. 

Hus og hjem. De gamle, som bygget 

Island. Det gjør meg sint. Og søvnløs, sier 

Thrandur Jensson. 


Barytonsanger Johannes Weisser (28) er en 

av Skandinavias mest fremadstormende 

unge sangere. Som 23-åring debuterte 

han på Den Norske Opera, og etter det har 

det gått slag i slag. 

Operaprinsen 

Johannes Weisser har begeistret kritikere og publikum siden debuten på Den Norske Opera i 2004. 

Norden møtte barytonsangeren i Stockholm, hvor han nylig ble tildelt Prins Eugens Kulturpris. 

TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN 

Det er en kald vinterdag i Stockholm og 

Johannes Weisser varmer seg på en kopp 

te i Gamla Stan. Den oslobaserte sangeren 

har tatt turen til nabolandet for å motta Prins 

Eugens Kulturpris. 

– Det var en stor overraskelse og veldig 

hyggelig. For å være helt ærlig vet jeg ikke 

hvorfor jeg fikk prisen, sier han og smiler. 

Det er selvfølgelig koketteri. Weisser er 

en av Skandinavias mest fremadstormende 

sangere og han har oppnådd mer enn hva de 

aller fleste i slutten av 20-årene kan drømme 

om. Han har sunget hovedrollen i «Don 

Giovanni» på Den norske Opera og Komische 

Oper i Berlin, høstet lovord etter opptredener 

på Den Kongelige Danske Opera og andre 

prestisjefylte scener rundt om i Europa. Weisser 

er også en ettertraktet oratorie- og konsertsanger, 

i tillegg til at han har opptrådt mye som 

liedsanger. 

PENGER TIL SANGTIMER 

Men det virkelige gjennombruddet kom med 

innspillingen av Mozarts «Don Giovanni» 

16 


KUNST I NORDEN 

Hans store gjennombrudd kom med innspillingen av 

Mozarts «Don Giovanni» med stjernedirigenten René 

Jacobs i 2006. Nå er han blant annet booket til den 

verdenskjente Salzburgfestivalen til sommeren. 

FOTO: KNUT SNARE/SCANPIX 

sammen med den anerkjente dirigenten René 

Jacobs i 2006. Enkelte kritikere har rost plata 

som en av de beste «Don Giovanni»-innspillingene 

i historien. 

Jacobs var tydeligvis også fornøyd med 

Weisser. Nå har de samarbeidet på to videre 

innspillinger, én med musikk av Telemann 

og den andre med Haydns «Skapelsen». 

Og til sommeren skal han opptre på den 

stjernespekkede Salzburgfestivalen. Ikke rart 

Johannes Weisser sier at alt som skjer i øyeblikket 

er det han alltid har drømt om. 

28-åringen lener seg tilbake i stolen på 

Espresso House i Vasagatan. Han har på seg 

dongeribukse, en stripete skjorte med en svart 

genser over og joggesko. Det mørke håret er 

blitt rufsete av luen og han prøver å glatte til 

sveisen for bildenes skyld. 

– Det er kjempefint å være i Stockholm. 

Jeg skulle gjerne vært her oftere, sier Weisser 

og forteller at han skal møte Kronprinsesse 

Victoria på kveldens bankett. 

Hun overrakte Prins Eugen-prisen, som 

årlig går til en norsk og en svensk artist som 

jobber for svensk-norske forbindelser. Prisen er 

på 50.000 svenske kroner og Johannes Weisser 

kommer til å bruke pengene på sangtimer. 

STUDENT I KØBENHAVN 

– Det er inspirerende og viktig for meg å søke 

råd og veiledning hos folk som kjenner meg 

godt. Men det er også fint å få nye impulser fra 

eksperter på forskjellige typer repertoar. Hvis 

man er så heldig å få en pris, synes jeg det er 

naturlig å bruke pengene på å utvikle seg videre, 

sier han og understreker at én av sangpedagogene 

han alltid vender tilbake til, er 

Susanna Eken i København 

– Jeg bestemte meg for å dra til København 

fordi sanglæreren min i Oslo snakket så varmt 

om henne. Og jeg kan skrive under på at hun er 

helt fantastisk! 

Den danske hovedstaden har betydd mye 

for Weisser. Han flyttet dit som 19-åring for å 

studere ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium 

og Operaakademiet. 

– Har det vært en fordel å studere i utlandet 

– Når det gjelder å studere sang så tror jeg 

først og fremst det er viktig å finne en lærer 

som funker for en. Men det er sikkert en fordel 

å studere et sted hvor de er opptatt av det man 

holder på med og har en viss tradisjon for det. 

Og det har de absolutt i København. 

Da han kom til Danmark skjønte han fort at 

det var lurt å lære seg dansk. 

– De skjønner jo overhodet ikke norsk der, 

så ja, jeg måtte lære meg dansk. Københavnere 

synes nok nordmenn er noen provinsielle raringer. 

Jeg fikk spørsmål om vi har universiteter og 

om man kan få tak i franske oster i Norge, ler han. 

HJEMLENGSEL 

Etter seks år i Danmark og med strålende eksamensresultater 

i sekken var Europa klar for 

Johannes Weisser. Men selv var han mest klar 

for Oslo. 

– Mange nyutdannede operasangere blir 

engasjerte på åremål på tyske operahus. Men 

det var uaktuelt for meg. Jeg ville hjem. 

+ 



Johannes Weisser ble tildelt Prins 

Eugens Kulturpris av kronprinsesse 

Victoria i Stockholm på tampen av 

2008. Den overrekkes hvert år til en 

svensk og en norsk artist. 

FOTO: JKNUT SNARE/SCANPIX 

Hjemlengsel gjorde at han valgte å bo i 

Norge istedenfor på kontinentet. I 2005 flyttet 

han inn i en leilighet på Grünerløkka og begynte 

å jobbe som frilanser. 

– Hvis jeg hadde studert i Oslo hadde det 

kanskje fristet med et opphold utenlands. Men 

siden jeg valgte å frilanse spilte det ikke så stor 

rolle hvor jeg holdt til, og jeg var glad for at jeg 

kunne flytte hjem. 

Og oppdragene uteble ikke. 

– Jeg hadde jobbet mye gjennom hele studietiden 

og var heldig som fikk ting å gjøre med 

en gang jeg var ferdig. 

DANSK-NORSK DUO 

Bare to dager etter at Weisser ble uteksaminert 

fra Det Kongelige Danske Operaakademiet 

vant han INTRO-prisen. Premien var et 

treåring lanseringsprogram gjennom Rikskonsertene. 

I 2007 la han ut på en norgesturné sammen 

med den danske pianisten Søren Rastogi. Den 

dansk-norske duoen opptrådte med Schuberts 

sangsyklus «Die schöne Müllerin». Barytonsangeren 

og pianisten kjenner hverandre fra 

studietiden i København, hvor de også samarbeidet 

om musikalske prosjekter. 

– Jeg har spilt med Søren i sju-åtte år og det 

betyr veldig mye for meg å spille med ham. 

Både fordi han er en fantastisk pianist og fordi 

vi kjenner hverandre så godt. Vi kan være helt 

ærlige med hverandre uten at det blir misforstått 

og får det beste ut av hverandre. 

SANG MED FAR 

Johannes Weisser synger hver dag. Bare hvis 

han har god tid hender det at han tar fri en 

helg. Sangen har fulgt han igjennom hele oppveksten. 

– Jeg begynte i guttekor da jeg var åtte år, 

og det har vært helt utslagsgivende for meg. 

Vi gutta i koret hadde det kjempegøy sammen. 

Vi ble tatt veldig på alvor av de voksne og 

fikk være med på store konsertproduksjoner 

sammen med profesjonelle musikere. Det 

betydde mye. 

Også faren til Johannes Weisser sang i Oslo 

Domkirkes Guttekor. Koret er bygd opp etter 

engelsk mønster hvor guttene synger sopranstemmene 

og de voksne ivaretar alt-, tenor og 

basstemmene. Faren sang bass. 

– Tiden i guttekoret er en av de viktigste 

grunnene til at jeg fortsatte å synge. I gymnastiden 

var jeg mest opptatt av lieder og oratorie- 

18 



For tiden er det bare gode nyheter for den 

unge herren. Med Oslo som base erobrer han 

Europa. 

– Det er spennende å møte nye mennesker 

og oppleve nye steder. Som musiker må man 

alltid reise dit man trengs. Man får aldri være 

i ro og det er en sigøynertilværelse. Jeg tror 

alle musikere ønsker seg en 8 til 16-jobb innimellom. 

– Men det er absolutt noe jeg kan leve med. 

Akkurat nå kunne jeg aldri drømt om å gjøre 

noe annet enn det jeg gjør, smiler den suksessrike 

sangeren. 

Prins Eugens 

Kulturpris: 

Prins Eugen var en svensk-norsk prins 

frem til 1905. Han ble også kalt kunstnerprinsen 

fordi han både samlet kunst og 

malte selv. 

Etter seks år på Musikkonservatoriet og Operaakademiet i København hadde Johannes Weisser de beste skussmål. Karrieren 

kunne tatt ham ut i verden, men han valgte Oslo som base. Her står han med den svenske Riksdagen i bakgrunnen. 

Hvert år siden 2005 deles Prins Eugens 

Kulturpris ut til en svensk og en norsk 

artist som arbeider for svensk-norske 

forbindelser. Prisen ble etablert i forbindelse 

med 100-års markeringen av 

unionsoppløsningen. 

musikk. Først på konservatoriet i København 

oppdaget jeg operaen og begynte å interessere 

meg veldig for det. 

– Har du alltid drømt om å bli sanger 

– Ja, jeg har nok alltid drømt om å bli 

klassisk sanger og tenkt at slik går det kanskje 

en dag. 

SKUMMEL INNSPILLING 

– Hva gjennombruddet mitt var Det er ingen 

tvil om hva som har vært viktigst, sier Johannes 

Weisser og sikter til innspillingen med den 

kjente dirigenten René Jacobs. 

– Det var veldig spesielt og egentlig ganske 

skummelt. Mange av de andre var store stjerner 

og hadde spilt inn masse plater før, mens jeg 

var veldig ung, bare 26 år, og livredd, sier han 

om «Don Giovanni»-innspillingen i Berlin. 

«En brakdebut!», «Flink, uregjerlig, usedvanlig 

fleksibel», «strålende, vakker og varm 

stemme», var noen av pressens lovord etter 

plateslippet. 

– Plata vakte stor interesse da den kom ut 

og jeg fikk både positive og negative kritikker. 

Jeg ble rett og slett kasta på dypt vann og fikk 

nok tykkere hud av all oppmerksomheten, sier 

han og legger til at det var fantastisk å jobbe 

sammen med Jacobs. 

– Han er veldig grundig og har alltid en klar 

om idé om hva han vil. Musikalsk lærte jeg 

utrolig mye av ham. 

SIGØYNERTILVÆRELSE 

– Har du en drømmerolle 

– Jeg holder mye på med Mozart, klassisisme, 

barokk og tidligere repertoar. Og alle 

som gjør det drømmer sikkert om en gang å 

synge Scarpia i «Tosca», men jeg vet ikke om 

det noensinne vil skje. 

Den unge barytonsangeren syns det fine 

er at stemmen forandrer seg, og dermed også 

repertoaret. 

– Man kan hele tiden utvikle seg til et nytt 

repertoar. Det fantastiske er at man som 40- 

og 50-åring fremdeles kan strebe etter utfordringer. 

Bank i bordet, sier han og legger til 

at man skal være glad så lenge man har noe å 

gjøre. 

– Å få lov til å synge kan man aldri ta for 

gitt. Det er så mye som kan skje. 

Prins Eugen var Norgesvenn og aktiv 

forkjemper for å skape gode forbindelser 

mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen. 

Få kunstnere har dessuten 

skildret norske fjell og landskap 

vakrere enn ham. 

Da han døde i Stockholm i 1947, ble 

hele hans kunstsamling testamentert 

bort til den svenske staten. Allerede i 

1948 kunne kunstmuseet Prins Eugens 

Waldemarsudde åpne sine dører for 

besøkende. 

Den norske barytonsangeren Johannes 

Weisser og den svenske pianisten Maria 

Verbaite ble i 2008 tildelt prisen, som er 

på 50 000 svenske kroner til hver. 

Tidligere prisvinnere er Merete Løkkeberg 

Meyer, Jenny Tunedal, Tine Thing 

Helseth, Andreas Brantelid, Vilde Frang 

Bjærke og Sofia Jannok. 


FORSVAR I NORDEN 

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX 

Thorvald Stoltenberg (t.v.) overleverer sin rapport om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid til Islands utenriksminister Össur Skarphéðinsson (t.h.) under det ekstraordinære nordiske 

utenriksministermøtet på Voksenåsen i Oslo mandag. (Sittende f.v.) Utenriksministrene Per Stig Møller (Danmark), Alexander Stubb (Finland), Jonas Gahr Støre (Norge) og Carl Bildt (Sverige) 

Samarbeid om forsvar 

Hvordan Norden kan samarbeide om sikkerhets- og utenrikspolitikk, har lenge vært et tema 

preget av tabu. Nå diskuteres det stadig oftere, senest i en overgripende rapport fra tidligere 

utenriksminister Thorvald Stoltenberg. TEKST: PER RITZLER 

Rapporten er utarbeidet på oppdrag 

av de nordiske utenriksministrene og omfatter 

tretten konkrete forslag innenfor temaer 

som fredsbygging, luft- og havovervåkning, 

samfunnssikkerhet og militært samarbeid. Det 

var også for et samlet nordisk utenriksministerkorps 

på Voksenåsen at Thorvald 

Stoltenberg presenterte sin rapport den 

9. februar i år. 

NORDISKE FORUTSETNINGER 

Stoltenberg redegjør innledningsvis i 

rapporten for noen av sine hovedinntrykk: 

I alle nordiske land er det i dag et utbredt 

ønske om å styrke det nordiske samarbeidet. 

Det er også en utbredt oppfatning at de nordiske 

landene har mange sammenfallende 

utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, ikke 

minst gjennom sin nærhet til hverandre. 

En annen utbredt oppfatning er også at det 

nordiske området får en større, såkalt geopoli- 

20 


FORSVAR I NORDEN 

tisk strategisk betydning. Dette er ikke minst på 

grunn av utviklingen i Arktis, som også skulle 

påkalle et tettere nordisk sikkerhets- og forsvarspolitisk 

samarbeid. Dette er toneganger 

som ville vært en umulighet i nordisk sammenheng 

for bare en 10–15 år siden. 

STABILISERENDE NORDISK INNSATSENHET 

Etter en rekke reiser og samtaler med politikere 

og fagfolk sammenfatter altså Thorvald Stoltenberg 

sine erfaringer i tretten forslag. Som et 

ledd i den internasjonale fredsbyggingen foreslår 

han blant annet en nordisk innsatsenhet 

for militær og sivil stabilisering. Enheten skal 

kunne settes inn i stater som er preget av stor 

indre uro, eller andre kritiske situasjoner som 

påkaller en internasjonal innsats. Den nordiske 

enheten skulle først stabilisere situasjonen, 

og deretter legge forholdene til rette for at de 

politiske prosessene og staten kan fungere. 

LUFTOVERVÅKING OVER ISLAND 

Ifølge et annet av forslagene i Thorvald Stoltenbergs 

nordiske samarbeidsrapport, bør de 

nordiske landene ta ansvar for luftpatruljeringen 

over Island. Dette for at Island ligger i et 

område som sannsynligvis vil bli gjenstand for 

økende oppmerksomhet etter at de amerikanske 

styrkene trakk seg ut fra Keflavik-basen for 

tre år siden, etter 55 års militært nærvær. 

SATELLITTOVERVÅKING 

Stoltenberg foreslår også et nordisk satellittsystem 

som hyppig kan oppdatere og gi 

en oversikt av situasjonen i havområdene. 

Satellitt er den eneste kommunikasjonsløsningen 

som ville kunne være tilgjengelig 

i alle de nordiske havområdene 24 timer i 

døgnet. Ved kriser vil det være behov for 

satellittjenester både for tale, video og 

dataoverføring. 24-timers tilgjengelighet er en 

forutsetning dersom vi skal ha en slagkraftig 

og pålitelig organisering av krisehåndteringen 

i disse områdene, konstaterer rapporten. 

KRISEGRUPPE 

Nok et tiltak orientert mot kriser, er forslaget 

om en nordisk overordnet krisehåndteringsgruppe: 

en katastrofeenhet som skal legge til 

rette for en samordnet nordisk innsats ved 

behov. Stoltenberg motiverer dette med at 

de nordiske landene har godt utbygde nasjonale 

systemer for håndtering av katastrofer og 

ulykker gjennom offentlige organer og frivillige 

organisasjoner. Men ved større katastrofer 

er det likevel grenser for hva de enkelte lands 

myndigheter kan håndtere, og på visse områder 

er de nasjonale ressursene begrenset, hvilket 

altså skulle motivere en nordisk katastrofeenhet, 

ifølge Stoltenberg. 

MILITÆRT SAMARBEID 

Det mest omfattende enkeltforslaget fra 

Thorvald Stoltenberg handler om et militært 

nordisk samarbeid innenfor blant annet 

transport, utdanning og materiell. Disse er 

også samarbeidsforslag som er blitt drøftet av 

de finske, norske og svenske forsvarssjefene i 

ulike fora den senere tid. Utgangspunktet for 

samarbeidsforslagene er hovedsakelig de store 

og stadig økende kostnadene som anskaffelse 

av moderne forsvarsteknologi innebærer. 

Forslagene går blant annet ut på et nordisk 

samarbeid om transportfly, helikoptre og 

sjøtransport. Det sikter også på å styrke samarbeidet 

om å skaffe medisinsk personell og 

feltsykehus til internasjonale operasjoner, samt 

nordisk samarbeid om militær utdanning av 

befal og fagfolk på spesialiserte og kostnadskrevende 

områder. Felles anskaffelse av materiell 

er også et viktig punkt; de nordiske land 

skulle dessuten stå sterkere i forhandlinger 

med produsenter ved felles anskaffelse av nytt 

materiell, påpeker Thorvald Stoltenberg. 

NORDISK SOLIDARITETSERKLÆRING 

Som et siste og forpliktende samarbeidsforslag 

nevner Thorvald Stoltenberg en nordisk solidaritetserklæring. 

Nordiske regjeringer bør 

utstede en gjensidig sikkerhetspolitisk solidaritetserklæring 

der de på en forpliktende 

måte klargjør hvordan de vil reagere dersom 

et nordisk land blir utsatt for et ytre angrep 

eller for utilbørlig press, skriver Thorvald 

Stoltenberg. 

RAPPORTEN KAN LASTES NED FRA: 

www.regjeringen.no/ud 


MANGFOLD I NORDEN 

Ritva Berg og hendes søn Tino er finske romaer. 

De kommer fra Kyrkslätt (nær Helsingfors) 

FOTO: JOAKIM ESKILDSEN 

Det rejsende folk 

Romaerne har altid været på vej, uønsket de fleste steder. Cia Rinne og Joakim Eskildsen har rejst 

i deres fodspor og dokumenteret deres hverdag. TEKST: GUNILLA HEICK 

Da jeg var barn og ung, i 1950’ernes 

og 1960’ernes Finland, var sigøjnerne 

en naturlig del af gadebilledet. I min hjemby 

Vasa så man dem tit vandre omkring i mindre 

grupper, i deres typiske klædedragt. Kvinderne 

ringede på dørene og ville sælge hæklede duge. 

Nogle voksne kunne finde på at true børnene 

med at sige: ”Hvis ikke du opfører dig ordentligt 

kommer tattarne og tager dig!” 

For det var ’tattare’ vi kaldte dem, eller sigøjnere 

hvis det skulle være lidt mere højtideligt. 

Betegnelsen romaer hørte jeg først mange år 

senere. 

DISKRIMNATION 

I bakspejlet kan jeg selvfølgelig se at det handlede 

om diskrimination. Men dengang var det 

ikke noget man tænkte over. Sigøjnerne havde 

deres givne plads i samfundet, vi havde vores. 

Hvor de kom fra eller hvor de boede var der 

ingen der talte om. Nu har jeg lært at romaerne 

viste sig aller første gang i det vestlige Europa 

i 1417. År 1505 blev de omtalt i Danmark, i et 

brev som kong James IV af Skotland sendte til 

sin danske onkel kong Hans. I brevet beder 

han onklen tage godt imod hertugen af Lille- 

Ægypten, Hr. Antonius Gagino, som sammen 

med sit følge er på pilgrimsrejse igennem den 

kristne verden. Kong James mener at disse 

fremmede vil kunne underholde ved hoffet. 

22 


MANGFOLD I NORDEN 

Joakim Eskildsen og Cia Rinne bor i et rødt bindingsværkshus på Sjælland sammen med børnene Seraphin og Luisa. 

Hele flokken blev derpå skibet afsted til Danmark 

som ”gave”. 

UØNSKET 

Fra Danmark drog en gruppe romaer år 1512 

videre til Sverige, og derfra fortsatte nogle til 

Norge. Pilgrimmene blev dog ikke godt modtaget. 

Man prøvede i stedet at sende dem tilbage 

igen. Samme år som Lutherdommen blev 

fastslået som den officielle kirkelære i Danmark 

og Norge, i 1536, udstedtes den første 

udvisningsordre af ’tattare’. De fik en frist på 

tre måneder til at forsvinde ud af landet. 

Uanset hvor i verden romaer har opholdt 

sig, har de næsten altid være uønsket. De har 

ledt efter steder at slå sig ned i mere end 600 år, 

men så snart de er begyndt at blive mere bofaste, 

har de måttet opleve at omgivelserne vil 

drive dem væk. 

Næst efter jøderne er romaerne det folkefærd, 

der har været mest forfulgt. I anden 

verdenskrig blev mellem en halv og en hel million 

af ”værdiløse sigøjnere” sendt til udryddelseslejre 

som Auschwitz-Birkenau, Sobibor og 

Treblinka. 

Ingen ved hvor mange romaer der er i Danmark 

i dag, eftersom myndighederne kun registrerer 

dem efter statsborgerskab. De som trods 

alt er blevet integreret undlader tit at fortælle at 

de er romaer, for ikke at blive diskrimineret. I 

Norge har mindst 500 romaer norsk statsborgerskab, 

men det reelle antal er sandsynligvis 

langt højere. I Finland lever der cirka 10 000 

romaer. Af romaerne i Sverige anslås omtrent 

3 000 være flyttet dertil fra Finland. 

FOKUS PÅ ROMAERNES SITUATION 

I de sidste år har finlandssvenske Cia Rinne og 

danske Joakim Eskildsen på en smuk måde sat 

fokus på romaernes situation. Kunstnerparret 

har fra år 2000 til 2006 boet hos romaer i syv 

lande og dokumenteret deres liv i ord og billeder. 

Sågar eksempler på deres musik har fundet 

vej til den flotte bog ”The Roma Journeys”, 

der er kommet i engelsk og tysk udgave, med 

tilhørende cd. 

Cia Rinne er født i Göteborg af finsk- og 

svensktalende forældre. Da hun var ganske lille 

flyttede familien til Tyskland, hvor hun er vokset 

op. Til Finland kom hun først som 20-årig, 

for at fortsætte sine filosofistudier. Her mødte 

hun Joakim Eskildsen, der efter sin fotografuddannelse 

i Danmark var taget til Finland for at 

lære kunsten at lave fotografiske bogværker. 

ET OMFATTENDE PROJEKT 

Joakim Eskildsen fortæller at det var den ungarske 

skulptør Zoltán Popovits der vakte 

hans interesse for romaerne. Således startede 

det omfattende projekt. I løbet af syv år boede 

Joakim og Cia hos romaer i Ungarn, Indien, 

Grækenland, Rumænien, Frankrig, Finland og 

Rusland, og delte deres hverdag. 

Cia Rinne er noget af et sproggeni. Hun taler 

ni sprog flydende og kan kommunikere på 

en håndfuld mere. Blandt andet derfor kom 

det unge par tættere på romaerne end det ellers 

ville have været muligt. 

Det indsamlede materiale resulterede også 

i en stor fotoudstilling, der efter starten på 

Amos Andersons Konstmuseum i Helsingfors 

FOTO: GUNILLA HEICK 

har været vist i Luxemburg, Sverige, Danmark, 

England, Grækenland, Frankrig og flere steder 

i Tyskland. Frem til den 19. april kan den ses 

på Skagens Museum, og derefter venter byer i 

Schweiz, Tyskland og Polen. 

I august 2007 flyttede Cia og Joakim sammen 

med sønnen Seraphin fra Finland til Danmark. 

Nu bor de i en lille landsby på Sjælland. 

I maj 2008 blev datteren Luisa født. 

– Livet veksler mellem rejser ud i verden og 

roligt arbejde hjemme på landet, siger Joakim 

Eskildsen. 

Lejekontrakten er på to år. Næste stop bliver 

måske Berlin, hvor mange kunstnere har slået 

sig ned. Cia Rinne er en anerkendt poet, og 

Joakim Eskildsen kan dyrke sin fotokunst 

næsten hvor det skal være. 

UDEN EGET LAND 

Romaerne er Europas største minoritet, et etnisk 

mindretal uden eget land, dog med eget 

flag og nationalsang. Man regner med at der 

i dag er cirka tyve milllioner romaer i hele 

verden. Mellem 8 og 12 millioner af dem bor 

på det europæiske kontinent. Tidligere mente 

man at romaerne stammer fra det område der 

i dag er Pakistan. Den nyeste forskning viser at 

de kommer fra det nordlige Indien. 

Oprindelig var romaerne en hær af lejesoldater, 

transporteret fra Indien til Europa i 

1000-tallet. De arbejdede for det byzantinske 

rige (Grækenland). I 1300-tallet begyndte de at 

rejse videre ud i Europa. 

Romaer i forskellige lande kan kommunikere 

med hinanden på romani (kaldes også 

romanes), selvom der findes mange forskellige 

dialekter. Romani er er blanding af sprog fra 

det nordlige Indien, farsi, armensk og græsk. 

Ordet ’rom’ betyder menneske. På romani kaldes 

ikke-romaer for ’gajos’ eller ’gaje’, som betyder 

en man ikke må røre. 

Mere info: 

Mere info om bogen og udstillingerne 

på www.joakimeskildsen.com 

Bogen ”The Roma Journeys” er stort set 

udsolgt men et nyt oplag er på vej i tryk 

hos Steidl forlaget. 

(Kilde: hovedsagelig ”The Roma Journeys” og 

www.romnet.dk) 



i den vakre Nordmandsdalen i barokkhagen ved Fredensborg slott, står ikke mindre enn 70 figurer i naturlig størrelse. 

FOTO: ROBERT FORTUNA 

Nordmandsdalen 

Fredensborg slottshage er Danmarks største og best bevarte barokkhage. Her finner vi blant 

annet Nordmandsdalen som er en stor og unik turistattraksjon. TEKST: CASPER ØWRE 

I september 2002 ble Nordmandsdalen 

gjeninnviet under stor stas av dronning 

Margrethe og prins Henrik, etter 26 år med 

restaurering. Dette skjedde hele 238 år etter at 

arbeidet første gang tok til. 

HISTORIEN 

Kong Frederik IV (1699-1730) la ned 

grunnsteinen til det nåværende Fredensborg 

slott. Den store nordiske krigen (1700-1721) 

var nettopp over, og slottet fikk det passende 

navnet Fredensborg. Frederik IV foretrakk en 

hagekunstner som het Johan Cornelius Krieger, 

og det var han som la grunnlaget til barokkhagen 

ved Fredensborg slott. Der skapte han en 

sammenheng mellom hus, hage og landskapet 

rundt. Denne hagen fikk sin glansperiode 

under Frederik V (1746-66) og dronning 

Julianne Marie. De foretrakk Fredensborg slott 

som sitt sommerresidens, og det var i denne 

perioden både slottet og hagen fikk sitt nåværende 

utseende. 

I dag foretrekker dronning Margrethe å bo der 

om sommeren, de kongelige store selskaper 

foregår der, og danske kronprins Fredrik med 

sin familie bor der fast. 

NORDMANDSDALEN 

I denne franskinspirerte hagen ble Nord- 

24 



FORFALL OG NYOPPSETTING. 

Hele anlegget har i sin levetid på 238 år vært 

utsatt for “tidens tann” og nedbrytning. 

Sandsteinene har forvitret, paviljongene 

råtnet, trappene forsvunnet, terrassene visket 

ut og beplantningen har blitt for voldsom. 

Det måtte på et tidspunkt tas stilling til 

anleggets fortsatte eksistens. 

Nordmandsdalen ble påbegynt så tidlig som i 1764 og arbeidet ble avsluttet i 1784. I perioden 1984-2001 gikk anlegget 

gjennom omfattende restaureringer, og i september 2002, ble Nordmandsdalen gjeninnviet. 

mandsdalen anlagt fra 1764. Man tror at det 

var kongen selv som fikk idèen til anlegget. 

Historien om Nordmandsdalen er kulturhistorisk 

meget interessant. 

Vi skal tilbake til midten av 1700-tallet, da 

Danmark og Norge var et felles rike. Den 

gang bodde det en mann i Bergen som het 

Jørgen Christensen Garnaas. Han arbeidet som 

postkjører og fikk posten ut til store områder 

i Sør-Norge. Garnaas hadde en noe spesiell 

fritidsvirksomhet: Han smidde små tredukker 

som han skar med de draktene han så når han 

reiste rundt med posten. Disse nøyaktige etterligninger 

sendte han til Det Kongelige Kunstkammer 

i København. Her fikk kongen se de 

fine dukkene, Garnaas fikk foretrede for kong 

Frederik V, og under samtalen ble han bedt om 

å utføre de samme dukkene i elfenben. 

Elfenbensdukkene ble modellene for billedhugger 

Johann Gottfried Grund. Han framstilte 

en serie sandsteinskulpturer i naturlig størrelse, 

og disse ble så etter kongens idè fra 1764 

stilt opp amfiteatralsk i Fredensborg slottshage. 

HAGEN OG SKULPTURANLEGGET 

I 1773 anså man seg som ferdig med oppsettingen 

at enkedronning Julianne Marie kunne 

få overlevert anlegget sammen med et kobberstikk. 

Anleggsarbeidet fortsatte likevel fram til 

1784. 

Kobberstikket viser et skarpt profilert oppdelt 

anlegg med terrasser og gresskråninger. 

Figurene er satt opp på grusflater, sannsynligvis 

mellom små formklippede trær. Midt 

i anlegget er det montert en søyle, og i tillegg 

finner vi to paviljonger – alt utformet helt i tråd 

med barokkens formspråk. 

HVEM VAR DE 

Amfiet består av tre terrasser hvor det er satt 

opp sandsteinsstatuer av hele 60 nordmenn. 

I tillegg finner vi 10 færøyinger. Vi kan se at 

det er kopier av bønder, fiskere, koner og 

“annet godtfolk”. På statuene, som var hugget i 

en gotlandsk sandstein, er det er tekstfelt hvor 

man kan lese om hvor figurene stammer fra i 

Norge og på Færøyene. 

Anlegget er, som nevnt tidligere, av stor 

kulturhistorisk interesse. Det forteller om datidens 

almue i klesdrakter og med redskaper 

som var så presist gjort at man kunne se den 

minste detalj i klesdraktens utsmykning og 

redskapenes utforming. 

FOTO: ROBERT FORTUNA 

I 1976 ble det bevilget midler til rengjøring 

av Nordmandsdalens 70 figurer. Samtidig ble 

det laget en rapport som blant annet sa at figurene 

var i ferd med å gå tapt pga. forvitring av 

den svake gotlandske sandsteinen. Rapporten 

medførte videre at noen av skulpturene måtte 

flyttes innendørs. Heldigvis vedtok man i november 

1984 å gjenhugge samtlige skulpturer 

i en sterkere sandsteintype fra Sentral-Europa. 

Denne rekonstruksjonen ble gjennomført i 

perioden 1984-2001, og figurene er hugget i 

Polen og Tyskland. 

Hva så med selve Nordmandsdalen I 2000 

ble det heldigvis vedtatt at den skulle gjenskapes 

i sin helhet etter kobberstikket fra 1773. 

Derfor kunne hele hageanlegget gjeninnvies i 

september 2002. Hele prosjektet har vært meget 

omfattende og arbeidskrevende, og manglende 

elementer fra det opprinnelige anlegget har 

blitt gjenskapt på et så sikkert grunnlag som 

det har vært mulig å skaffe. Dette kostet den 

danske stat over. 20 mill. danske kroner i løpet 

av en tidsperiode på ca. 26 år. 

Nordmandsdalen: 

Publikum kan nå gå inn i Nordmandsdalen 

– et historisk sted som består av geometriske 

former, terrasser, nyplantede trær 

som om våren blir klippet i elipseform – 

og de mange skulpturer av almuen i sine 

gjeveste drakter. 

Med gjenskapelsen av Nordmandsdalen 

er et vesentlig element av Danmarks 

ypperste barokkanlegg bevart for etterslekten, 

og hyggelige Fredensborg by 

fikk en ny og meget severdig turistattraksjon. 

Det har blitt et praktanlegg som bør 

komme høyt opp på listen over utfluktsmål 

for Danmarksbesøkende nordenmedlemmer. 

www.ses.dk 


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG 

Nyårsmoro i Nittedal 

TEKST:SAKSET FRA VARINGEN 

DET BLE NESTEN dramatisk da Foreningen 

Norden Nittedal inviterte til Nyårsmoro 

i slutten av januar i år. Lokallagsleder 

Thorvald Moi oppdaget nemlig i siste 

liten at det manglet juletre på Utheim 

grendehus, hvor festen skulle holdes... 

Heldigvis ordnet det seg med juletre til 

slutt og det ble en vellykket og hyggelig 

feiring for de 55 fremmøtte med både 

tryllekunstnere, utlodding av fruktkurv 

og grøtspising. 

(t.v) Leder for Foreningen Norden Larvik Laila Leknes og Karin Arveschoug Jensen i Foreningen Norden Frederikshavn. 

Vennskapsbesøk til Frederikshavn 

TEKST OG FOTO: REIDUN HOLST 

Nordiske øyeblikk – 

en teater og musikkforestilling 

TEKST:FRODE BIRKELAND 

ET SPENNENDE KNIPPE kunstnere fra flere 

land oppfører Nordiske øyeblikk 5. mai 

på Fosseholm i Vestfossen og 6. mai i 

Ullern menighetshus. 

FORENINGEN NORDEN LARVIK ble invitert til julefest 

i Frederikshavn, og torsdag 27. november 

reiste vi over til Hirsthals med Super Speed 

hvor danskene tok imot oss på kaien. 

På vei til Frederikshavn var vi innom Tornby 

Købmandshandel, et spesielt sted med inventar 

og salgstilbud i gammel ånd. Neste stopp 

var Mårup kirke. Den ligger ut mot vannet, og 

bit for bit blir tatt av bølgene når det stormer 

som værst. Like i nærheten ligger Rubjerg 

Knude fyr. Her holder sanden på å kvele landskapet. 

Man ser nå bare toppen av fyret og 

selve bygningen ligger gjemt under sanden. 

I det Musiske hus i Frederikshavn ble vi ønsket 

velkommen av byens borgmester mens det ble 

servert gløgg og ”æbleskiver”. 

Så var det tid for juletretenning på torget. 

Juletreet kom opprinnelig fra Nord-Norge, men 

hadde blitt tatt med til Larvik for mange år 

siden. Her hadde det vokst seg stort og flott, og 

nå dro treet til vennskapsbyen Frederikshavn. 

Skikken med å gi juletre til Frederikshavn er en 

takk for danskepakkene som nordmenn fikk fra 

danskene under krigen. På torget ble det taler 

og musikk. Mange hundre var møtt fram for 

å se at julenissen ble heist opp i en kran for å 

tenne julelysene. Endelig var julen kommet til 

Frederikshavn! 

Fredag satset vi på kultur. Kunstmuseet hadde 

en flott utstilling av en kjent nordjysk tekstilkunstner. 

Her spilte Eivind Hop på flygelet 

mens vi andre gledet seg ved å prøve lekre 

hatter og jakker. Så dro vi til galleri Nordenvind 

i Sæby og til slutt ble det besøk i galleri 

Martha som hadde vernisage. Dette var 

Frederikshavn på sitt beste. Om kvelden var det 

3-retters middag på Sognehuset. 

Lørdag kveld var det igjen festmiddag på 

Sognehuset. Middagen var en stor buffet 

med mye lekker dansk mat, og vi var over 60 

personer til bords. Det ble holdt taler og fortalt 

historier. Man spilte på harmonika og sagblad. 

Det ble sunget og overrakt gaver til de gjestmilde 

danskene. Det ble en riktig dansk aften, 

og som Karin Arveschoug Jensen sier: ”Vi har 

det nu dejligt i Foreningen Norden” 

Med stor respons har forestillingen 

vært fremført flere steder i Danmark, 

Sverige og Norge, som regel i samarbeid 

med respektive Foreningen/Föreningen 

Norden, nå i mai er Øvre Eiker og Osloforeningen 

med i bildet. 

Sentrale aktører er skuespiller Cecilia 

Zwick Nash fra København og vise- og 

operasanger Eivind Bøksle, som er en 

kjent røst i NRK P2. Motoren i produksjonen 

er Frode Birkeland, tidligere 

styreleder i Foreningen Norden Oslo. 

Velkommen til et smilende tverrsnitt i 

flere sjangere, fra Vest-Russland til Sørlandet! 

HVOR: FOSSEHOLM I VESTFOSSEN 

NÅR: 5. MAI 2009 

HVOR: ULLERN MENIGHETSHUS 

NÅR: 6. MAI 2009 

26 


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG 

arrangerer i samarbeid med UNIT. Tanken om 

etablering av et lokallag kom opp, og den 19. 

november ble det gjennomført et møte med 

representanter for distriktsstyret og Panta Rei . 

Dette resulterte i at det ble vedtatt å starte opp 

en lokal Nordenforening på Ørlandet. Det ble 

nedsatt et interrimstyre som skal fungere til 

ordinært årsmøte kan avholdes. 

Medlemmene i interrimstyret er: Svein Lilleengen, 

Ragnar Jenssen (kultursjef i Ørland 

kommune), Aud Schei Lilleengen (utøvende 

kunstner), og Knut Ring (varaordfører i Ørland 

kommune). 

Lørdag 7. februar arrangerte Lørdagsuniversitetet 

et seminar med temaet: Norden i dag 

og i framtid, der styreleder Tove Verierød var 

innleder/foredragsholder. 

Fra oppstartmøte 19. november 2008. Fra venstre og rundt bordet: Aud Schei Lilleengen, Kjell Reitan, Harald Vik, Ragnar 

Jenssen, Svein Lilleengen og Knut Ring 

Nytt lokallag på Ørlandet 

TEKST: KJELL REITAN 

I ØRLAND KOMMUNE har det vært et aktivt lokalt 

kulturliv over lenger tid. En av de sentrale 

brikkene i dette på den frivillige sektoren , er 

kulturorganisasjonen ”Panta Rei”. 

Styret i Foreningen Norden, Trøndelag distrikt 

fikk kontakt med denne organisasjonen 

gjennom et ønske om økt fokus på nordiske 

forhold ved sitt Lørdagsuniversitet, som de 

Distriktsstyret la samtidig opp til et todagers 

lederseminar for lokallagsledere lørdag 7. og 

søndag 8. februar der hovedfokus var strategisk 

arbeid på lokallagsnivå relatert til de store samfunnsendringer 

som skjer rundt oss og som vi 

som organisasjon må forholde oss til hvis vi 

skal overleve. Lørdagsunivsersitetet var også 

en del av dette seminaret hvor Espen Stedje fra 

administrasjonen deltok og nestleder i landsstyret 

Tove Hassel var invitert. 

Agder leser nordisk 

TEKST: CHRISTIN BJERKE 

I 2009 INVITERES leselystne på Sørlandet for 

12. år på rad til å delta i ”Agder leser nordisk”. 

Her oppfordres lesesirkler til å fordype seg 

i og bli bedre kjent med ulike sjangere og 

forfatterskap i Norden. Hvert år står et nytt 

nordisk land eller språkområde i fokus. Med 

seg på veien får lesesirklene et studiehefte 

som inneholder forslag til leseliste, omtale av 

bøker og forfattere samt en oversikt over 

landets litteraturhistorie og generelle historie. 

Her finnes også gode råd for hvordan 

man kommer i gang med en lesesirkel. 

I 2009 samles vi om Baltikums litteratur. 

Tidligere har vi vært innom litteraturen fra 

Island, Færøyene, Danmark, Sverige, Finland 

og det samiske språkområdet. Vi har flere 

ganger hatt besøk av forfattere fra det aktuelle 

landet som har reist rundt på Agder 

og fortalt om sitt forfatterskap. Slutten på en 

lesesesong markeres gjerne med en litterær 

reise til landet vi har lest bøker fra. 

På Agder er det nå 12 lesesirkler i sving, med 

mellom 70 og 80 deltagere. Hver og en har 

funnet sin egen form. Noen møtes jevnlig 

på biblioteket, mens andre har valgt å møtes 

hjemme hos hverandre. Noen møtes hver 14. 

dag og noen en gang i måneden. I enkelte 

sirkler leser alle de samme bøkene, mens andre 

velger å lese ulike bøker og heller fortelle 

hverandre om innholdet. Atter andre leser 

høyt for hverandre. Det viktigste er å finne 

den formen som passer for deltagerne og 

som gir lyst til å samles rundt den nordiske 

litteraturen. 

Dette prosjektet har vært populært på Sørlandet 

nå i mange år, og vi har lyst til å dele 

ideen med leselystne i resten av landet. Om 

det er noen eksisterende lesesirkler, lokallag 

av Foreningen Norden eller privatpersoner 

som har lyst til å bli med, er dere hjertelig 

velkomne til det. Dere kan henvende dere til 

Foreningen Norden sentralt eller til Nordisk 

informasjonskontor Sør-Norge for å få flere 

opplysninger og tilsendt studiehefter. Selv 

om vi i år leser baltiske bøker her på Sørlandet, 

er det naturligvis ingenting i veien for å 

velge et annet land. 

Det er Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling, 

Foreningen Norden Agder distrikt og 

Nordisk informasjonskontor Sør-Norge som 

står bak prosjektet. 

NORDISK INFORMASJONSKONTOR SØR-NORGE: 

TLF 37 02 59 33 


LITTERATUR OG KUNNSKAP I NORDEN 

Kunnskapskilde om Finland 

Det er ikke så lett å skaffe seg kunnskap om Finland på grunn av språket, men nå har det kommet 

et nytt oppslagsverk på finlandssvensk som tilgjengeliggjør fakta om Finland. 

TEKST OG FOTO: WILLIAM GUNNESDAL 

I den nordiske språkkonvensjonen leser 

vi at det er et mål at alle i Norden skal 

kunne kommunisere på et skandinavisk språk. 

Vi får si heldigvis for oss er det en minoritet i 

Finland som har svensk som morsmål. Og nå 

er femte og siste bind av et finlandssvensk leksikon, 

“Uppslagsverket Finland”, kommet. 

STØRST I FINLAND 

Dette er det største oppslagsverket som overhodet 

er laget i Finland, og leksikonet dekker 

alle forhold i landet, ikke bare de finlandssvenske. 

Det er en fin oppfølging av andre nordiske 

lands leksikonsatsing: I Norge ”Store Norske 

Leksikon”, i Sverige ”Nationalencyklopedin” og 

i Danmark ”Den Store Danske Encyklopædi”. 

“Uppslagsverket Finland” har hatt stor 

betydning for selvfølelsen hos den finlandssvenske 

befolkningen. I leksikonet leser vi at i 

2005 hadde 5,5 prosent av finnene dette språket 

som morsmål, en prosentandel som over tid er 

svakt synkende. Dette språket har sine særegenheter 

i forhold til svensk, bl.a. er det en del 

arkaiske former i finlandssvensk, og det er også 

innslag av ord som er hentet fra finsk. 

POHJOLA 

Hva sier leksikonet om Norden (foreningen) 

Vi blir ledet videre til stikkordet Pohjola- 

Norden, som er den felles finske betegnelsen på 

foreningen. Der leser vi at den ble stiftet i 

1924, har 200 lokalavdelinger og 14.000 medlemmer 

(2004). 120 landsdekkende organisasjoner 

er tilsluttet Foreningen Norden og om 

lag tre hundre finske kommuner har vennskapsbyer 

i andre nordiske land. Vi lærer at 

Pohjola betyr landet i nord, og i finsk folkediktning 

er det hjemstedet for kuldens, ondskapens 

og mørkets makter – et mytisk sted. 

FINSKE KURIOSITETER 

Interessant er det også at den lengste enhetlige 

festningskjede i verden er Salpalinjen, som 

er 1200 kilometer lang. Den strekker seg fra 

Finskebukta i sør til Nellim i Ivalo i nord. Den 

ble bygd i tidsrommet fra 1940 til 1944 etter 

initiativ fra Mannerheim. Svenskene var med 

“Uppslagsverket Finland” er et finlandssvensk leksikon i fem bind som gjør det enklere for Finlands nordiske naboer å tilegne 

seg kunnskap og informasjon om landet. 

på finansieringen. På det meste var det 35.000 

mann i arbeidet med festningsverkene. Det 

hevdes at Salpalinjen avskrekket russerne slik 

at de ikke gikk inn i Finland under verdenskrigen 

(etter vinterkrigen). I dag er deler av 

anleggene turistattraksjoner. 

En tredel av Finland er dekket av myr. 

Finnene kaller sitt land for Suomi, en betegnelse 

som går helt tilbake til 1200-tallet. 

Betydningen av navnet er usikker. En teori er 

at fordi store deler av landet er myrlendt (på 

finsk: suo), har vi her å gjøre med landnavnets 

opphav. 

Landet hever seg fremdeles ganske mye 

siden den siste istiden. Rundt Bottenhavet har 

hevingen de siste hundre år vært på hele 90 

cm. Store deler av den tidligere havbunnen 

er nå sumpmark, og bare fra 1934 til 1982 ble 

Finlands areal 1100 kvadratkilometer større. 

Kvarken, det grunne havområdet mellom Vasa 

og Umeå, blir 15 cm grunnere for hvert år. Her 

vil det om to tusen år være tørt land. 

28 


Foreningen Norden arbeider for å styrke det 

nordiske samarbeidet, for åpne grenser i Norden og 

for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet. 

Foreningen skaper møteplasser for mennesker og 

påvirker politikere og myndigheter. 

Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt 

bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for 

mennesker å bo og leve i et grenseløst Norden. 

VELKOMMEN TIL EN GRENSELØS FORENING 

Klipp av og send inn. Porto er betalt. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: Sted: 

Bostedskommune: 

E-post: 

Telefon: 

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling. 

Et medlemskap gir deg 

Et flott og informativt 

medlemsblad 4 ganger i året 

Mulighet til aktivt å støtte 

og utvikle det nordiske 

samarbeidet 

Medlemskap i et lokallag 

Nyhetsbrev 

Tilbud om kurs, konferanser 

og andre medlemstilbud 

VELG MEDLEMSKAPSTYPE: 

Hovedmedlem (kr. 300,–) 

Familiemedlemskap (kr. 400,–) 

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–) 

Pensjonister (kr. 200,–) 

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle 

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år). 

Fødselsdato: 

Signatur: 

Skoler, kommuner og organisasjoner kan 

også bli medlemmer av Foreningen Norden 

Meld deg gjerne inn på 

www.norden.no 

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD 

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. 


MEDLEMSSHOP OG INNMELDING 

Antall: 

NORDENKRUSET 

Pris: 97,– 

Kruset er levert av Porsgrunds 

Porselænsfabrikk og har påtrykket 

alle de nordiske flaggene 

samt Foreningen Nordens logo. 

Kruset er 9 cm høyt. 

Antall: 

MANSJETTKNAPPER 

Pris pr. par: 210,– 

Laget i stål og utformet som 

Nordenlogoen. 

Leveres i gaveeske. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Sted: 

Antall: 

NORDENPIN 

Pris: 45,– 

Ca. 1 cm i diameter. 

Antall: 

SERVIETTER 

Pris: 49,– 

Servietter med de nordiske 

flagg. 

20 stk. i pakken. 

Fødselsdato: 

Telefonnr.: 

E-post: 

Antall: 

NORDENKLISTREMERKER 

Pris: GRATIS 

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. 

Antall: 

FANE 

Pris: 950,– 

Fane i tekstil med Nordenlogoen. 

Str.: b150 x h108 cm. 

Signatur: 

NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Sted: 

Medlemsnr. Norden: 

Bokens forfatter og tittel: 

Signatur: 

SENDES TIL: 

NORLI UNIVERSITETSGATEN 

POSTBOKS 1990, VIKA 

0125 OSLO 

FAKS: 22 42 26 51 

E-POST: ORDRE@NORLI.NO 

FORENINGEN NORDEN 

Svarsending 2001 

0091 Oslo 

30 


Julio Cortázar 

Hoppa hage 

kr. 378,- 

Leif GW Persson 

En annan tid, 

ett annat liv 

kr. 98,- 

Leif GW Persson 

Mellan sommarens längtan 

och vinterns köld 

kr. 98,- 

Bengt Jangfeldt 

Med livet som insats 

kr. 142,- 

Nordens bokhandel i Oslo 

Norli Universitetsgaten 

Blant mange fagavdelinger har vi det beste utvalget av skandinaviske 

bøker på original-språket i Norge. Vi tilbyr medlemmene i 

Foreningen Norden 20% rabatt på disse utvalgte nyhetene. 

Bøkene får du i Norli Universitetsgaten. Du kan også sende inn 

bestillingskupongen eller send e-post til ordre@norli.no 

Yrsa Stenius 

Taxar, kärlek och sorg 

kr. 248,- 

Endelig 

tilbake 

Augustpriset 

2007 

Gunnar Ekelöf 

Samlade dikter 

kr. 129,- 

Merete Mazzarella 

Fredrika Charlotta 

En nationalskalds hustru 

kr. 240,- 

Carl-Henning Wijkmark 

Stundande natten 

kr. 222,- 

Röster om Monica Zetterlund 

Till Z 

kr. 208,- 

Norli Universitetsgaten 

www.norli.no 


Ettersendes ikke, men returneres 

til avsenderen med opplysninger 

om den nye adressen: 

B-post Abonnement 

NORDEN 

FORENINGEN NORDEN 

HARBITZALLÉEN 24 

NO-0275 OSLO 

NORDISKE VENNER AV ISLAND 

Vis din støtte til Island: 

Kjøp Foreningen Nordens vennskapsmerke 

Vennskapsmerket ”Nordiske venner av Island” er 

32 mm i diameter, koster kr 30,- inkl. frakt og kan 

bestilles på www.norden.no, foreningen@norden.no 

eller på telefon 22 51 67 60. 

Du kan også benytte bestillingsskjemaet under. 

Hele beløpet vil uavkortet gå til å støtte islandske 

barn og unges deltagelse i nordiske aktiviteter i 

2009. 

Klipp av og send inn. Porto er betalt. 

Ja takk, jeg vil gjerne bestille _______ stk. 

“Nordiske venner av Island”. 

Navn:___________________________________________ 

Adr: ____________________________________________ 

Postnr./sted: _____________________________________ 

Underskrift: ______________________________________ 

Foreningen Norden 

Svarsending 2001 

0091 Oslo 

32

Johannes Weisser - Forsiden - Foreningen Norden

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?