samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1.0 Innleiing Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
noko <strong>av</strong> målsettinga med denne rapporten er å identifisere desse slik at ei eventuell utbygging<br />
kan tilpassast etter dei ulike interessene. Val <strong>av</strong> tema er gjort ut frå kva som er vanleg å<br />
diskutere/omtale i ein vanleg søknad om konsesjon knytt til vassdrag (biologisk mangfald,<br />
kulturminne osv.) i tillegg til konkrete tema som er viktige for Sogndal kommune (turisme,<br />
sysselsetting osv.)<br />
Økonomisk/teknisk <strong>vurdering</strong><br />
Ei hovudmålsetting med rapporten er å vise kva ressursar som finns i Fjærland. Med utviklinga<br />
som har vore innan teknologi og økonomi, har mange ”små bekkar” vorte potensielle<br />
inntektskjelde. Rapporten skal vise verdiskapingspotensialet i dei ulike småkraftprosjekta i<br />
Fjærland og kostnadsrammene som er knytt til realisering <strong>av</strong> dette potensialet.<br />
Infrastruktur<br />
Kraftlinja inn til Fjærland er i dag full og skal det produserast meir straum for sal, må det ein ny<br />
og større kraftlinje inn i området. Sognekraft jobbar sommaren 2006 med å lage ein konsesjonssøknad<br />
for ny 132kV linje til Fjærlandsfjorden. Straumen fram til 132kV linja skal overførast med<br />
22kV linje og behovet for 22kV linje varierar frå prosjekt til prosjekt. Koordinering og felles<br />
planlegging kan redusere kostnadar og inngrep med slike linjer. Anleggsveger er og kostbare<br />
inngrep som enten vil vere synleg permanent eller midlertidig.<br />
Biologisk mangfald<br />
Det er ei nasjonal målsetting at det biologiske mangfaldet ikkje skal reduserast meir. Det mest<br />
konkrete i den samanheng er den norske raudlista som er ei liste som viser sjeldne, sårbare og<br />
direkte trua artar i Noreg. Desse er ofte knytt til spesielle naturtypar. Omsyn til dei trua<br />
naturtypane er viktig, og identifisering <strong>av</strong> desse kan gjere at ein kan ta omsyn til dei under<br />
planlegging <strong>av</strong> utbyggingar. INON (>1km frå større tekniske inngrep) kan vere ein indikator på<br />
kontinuitetssamfunn, noko som gjev auka biologisk mangfald. Omsynet til naturtypar og<br />
raudlisteartar må også sjåast i ein større samanheng. Sumeffektane <strong>av</strong> fleire utbyggingar kan<br />
verte store for det biologiske mangfaldet.<br />
Landskap<br />
Den norske vestlandsnaturen med fjord og fjell er internasjonalt kjend og viktigheita vart<br />
stadfesta i 2006 då UNESCO førte opp Nærøyfjorden og Geirangerfjorden som verdsarvområde<br />
for natur og kultur. I Fjærland har ein i tillegg til fjordlandskapet mange mektige fjell og brelandskap.<br />
Avstanden til større tekniske inngrep er og eit mål for kor stor grad naturen er ”urørd”.<br />
Ein har ei nasjonal målsetting om at ein skal i størst mogleg grad skal ta vare på natur som ligg<br />
meir enn 1 km frå større tekniske inngrep, såkalla INON-område. Vassdragsnaturen er eit viktig<br />
element i landskapsbiletet frå mektige ”turistfossar” til ”kvardagsfossane” som fjærlendingane<br />
har utanfor kjøkenglaset. Vassdraga si rolle i landskapet vert drøfta for kvart delområde.<br />
Kulturminne<br />
Kultur vert skapt <strong>av</strong> menneske og tidlegare bruk er viktig informasjon og viktig for identifikasjonen<br />
som fjærlending. Frå spor etter den første fjærlending til nyare bruk og utvikling bør<br />
takast vare på. Dette er ofte konkrete objekt i naturen og kulturlandskapet, men enkelte stader<br />
er opplevinga <strong>av</strong> heilskapen i kulturmiljøet og viktig, t.d. stølsvollar o.l.<br />
Tradisjonelt landbruk<br />
Fjærland er og har vore ein landbruksbygd. Mange relativt store gardar pregar bygda i dag. Dei<br />
flate markene i dalbotn er i dag viktige for grasproduksjonen, men og brattare sider er og har<br />
vore nytta særleg ut langs fjorden. I dag er landbruket i store endringar, men landbruket er<br />
framleis veldig viktig for busetnad, vedlikehald <strong>av</strong> kulturlandskapet og oppleving <strong>av</strong> lokalsamfunn.<br />
Ei kraftutbygging kan verte ei ny utmarksnæring for bønder, og t.d. anleggsvegar kan<br />
løyse ut andre utmarksressursar som skog. Tap <strong>av</strong> vatn til dyr og til vatning <strong>av</strong> innmark og<br />
stengselseffekten kan påverke tradisjonelt landbruk i negativ retning.<br />
Turisme<br />
Fjærland er ei turistbygd. Det er lange tradisjonar i området med t.d. Mundal Hotell, men etter<br />
etableringa <strong>av</strong> Norsk Bremuseum og Bokbyen, har turismen vorte meir viktig. Kvart år kjem<br />
kring 50 000 innom Bremuseet. Omsynet til denne næring vert viktig i <strong>vurdering</strong>a <strong>av</strong> både<br />
enkeltvassdrag/-fossar og sumeffekten <strong>av</strong> mange utbyggingar i eit område. Utvikling <strong>av</strong> framtidig<br />
turisme må og takast omsyn til.<br />
5