samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1.0 Innleiing Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
Småkraftverk:<br />
Minikraftverk:<br />
Mikrokraftverk:<br />
1 – 10 MW installasjon<br />
0,1 – 1 MW installasjon<br />
> 0,1 MW installasjon<br />
Den totale produksjonen <strong>av</strong> straum i eit anlegg vil vere <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> kor lenge ein utnyttar ein<br />
viss mengde <strong>av</strong> vatn med eit visst fall:<br />
Effekt:<br />
Produksjon:<br />
Mengda <strong>av</strong> vatn * fallhøgd (W)<br />
Effekt * timar produksjon (Wh)<br />
Med eit magasin, naturleg eller kunstig innsjø, kan ein samle opp vatn til bruk i tørrare periodar.<br />
Dermed kan ein nyttiggjere seg <strong>av</strong> vatnet over lengre tid og totalproduksjonen aukar. Det vert<br />
vanlegvis bygd magasin ved større kraftutbyggingar (Veitastrondsvatnet og Hafslovatnet for<br />
Årøy kraftverk). Ved små kraftutbyggingar, som ofte er midt på ein elvestrekning, vert det<br />
vanlegvis bygd eit mindre inntak som leier vatnet inn i røyrgata. Inntaksdammen har vanlegvis<br />
liten kapasitet til lagring <strong>av</strong> vatn.<br />
Straumen som vert produsert kan nyttast både til eige bruk og seljast på den frie marknaden.<br />
Dersom ein nyttar straumen til eige bruk, slepp ein å betale nettleige og dersom kraftverket er<br />
mindre 100 kW, slepp ein forbruks<strong>av</strong>gift. Innsparinga på straumrekninga vert dermed høgare<br />
enn prisen ein ville fått ved å selje krafta. Investeringane kan og verte betydeleg mindre.<br />
Problemet for oss i indre Sogn er at produksjonen stansar eller vert liten om vinteren (lagrar<br />
vatnet som snø) og dette er den tida <strong>av</strong> året ein vanlegvis har mest bruk for elektrisk kraft.<br />
Dersom ein leverer straum til den frie marknaden, må ein nytte eksisterande linjenett eller bygge<br />
nytt. Det er både ein investeringskostnad og ein leigekostnad (innmatings<strong>av</strong>gift) knytt til dette.<br />
Det må vere ein <strong>av</strong>tale med områdekonsesjonær (Sognekraft AS) før ein kan kople seg på<br />
lokalnettet (22kV). Dagens lokalnett er bygd for å levere straum til hushaldningar, og det er ikkje<br />
kapasitet til å ta i mot den nye produksjonen på det eksisterande nettet i Fjærland i dag. Då er<br />
det kraftutbyggar som må koste ny infrastruktur. Dette kan vere ein betydeleg investeringskostnad<br />
som ein liten kraftutbyggar ikkje klarar sjølv. Noko <strong>av</strong> formålet med denne rapporten er<br />
å gje eit mest mogleg reelt bilete <strong>av</strong> kor mykje kraft som vert bygd ut i Fjærland. Dermed kan<br />
den nye kraftlinja som må kome for at noko meir skal byggast ut, dimensjonerast best mogleg<br />
og finansiering kan fordelast.<br />
Lokalt høgspentnett:<br />
Regionalt nett:<br />
Nasjonalt nett:<br />
1 – 33 kV<br />
Leverer straum til privatpersonar og næringsliv og driftast<br />
<strong>av</strong> områdekonsesjonær (Sognekraft AS i Sogndal,<br />
Leikanger, Balestrand og Vik kommune)<br />
33 – 132 kV<br />
Transport <strong>av</strong> straum mellom ulik område og produksjonspunkt<br />
(eigd og drive <strong>av</strong> enten det lokale energiverket,<br />
større produsentar eller Statnett)<br />
132 – 420 kV<br />
Transport <strong>av</strong> straum mellom landsdelar. Motorveg for<br />
straum (vert i hovudsak eigd og drive <strong>av</strong> Statnett)<br />
Ein kraftutbyggar nyttiggjer seg <strong>av</strong> ein bruksrett som enten er knytt til eigedomsretten eller som<br />
er erverva. Likevel er det andre som har interesser og rettar knytt til vassdraget. Allemannsretten<br />
er sterk i Noreg og samfunnet har interesser i dei verdiane som ligg i vassdraget slik det<br />
er før utbygging (biologisk mangfald, landskap, kulturminne osv.). I vassressurslova heiter det:<br />
”Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan vere til nevneverdig skade eller ulempe for nokon<br />
allmenne interesser i vassdraget …uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene”. Det er<br />
vassdragsstyresmaktene som <strong>av</strong>gjer om eit prosjekt er konsesjonspliktig. Generell er det<br />
meldeplikt til NVE ved inngrep i vassdrag, og vanlegast er alle planlagde installasjonar over 1<br />
MW konsesjonspliktige. Dette skuldast at ei kraftutbygging krev ein del tiltak som påverkar dei<br />
allmenne interessene slik som miljø og den generelle opplevinga <strong>av</strong> området. Inntaksdam og<br />
røyrgate (i dagen eller gr<strong>av</strong>e ned (skog må ryddast)), stasjonsanlegg, linjetilkopling og ikkje<br />
minst at ofte mykje vatn vert vekke på ein strekning vil påverke dei allmenne interessene.<br />
3