samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5.0 Samla vurdringar Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
Tabell 10: Ein oversikt over dei einskilde prosjekta sin påverknad på INON-område. Ein del <strong>av</strong><br />
prosjekta vil påverke kvarandre og særleg ny linje ut frå Fjærlandsfjorden vil påverke INON<br />
mykje i ytre del <strong>av</strong> fjorden.<br />
Prosjekt<br />
INON sone 2<br />
(1-3 km)<br />
INON sone<br />
1 (3-5 km)<br />
Villmarksprega område<br />
(> 5 km)<br />
Tap INON-areal<br />
(netto tap)<br />
Romøyri 0 -10 -10,5 3<br />
Lidal -2,6 -9 -13 -3,9<br />
Jordal 0 0 0 0<br />
Rauboti -1 0 -0,3 -1,3<br />
Hatlestad -2,3 0 0 -2,3<br />
Berge/Bjåstad 1 -3 0 -2<br />
Tverrelvi -0,9 0 0 -0,9<br />
Mundalselvi og<br />
Botnagrovi<br />
0 -1,8 -0,3 -2,1<br />
Horpedalselvi 0 0 0 0<br />
Tverrdøla 0 0 0 0<br />
Suphelleelvi ved<br />
Fjellstølen<br />
4,7 -4 -3,3 -2,6<br />
Suphelleelvi ved<br />
Mikjelstølen<br />
11,9 -8,5 -8 -4,6<br />
Jakopbakka 0,5 -1,8 0 -1,3<br />
Bøyaelvi -0,1 0 0 -0,1<br />
Tverrdalselvi 1 -1,6 -1 -1,5<br />
Botna -1,8 0 0 -1,8<br />
Alle prosjekta utanom Jordal, Horpedal, Tverrdøla og Bøyaelvi (veldig lite) vil redusere INONarealet<br />
i Fjærland. I tillegg må ein god del areal degraderast som INON-areal frå villmarksprega<br />
areal (>5km frå større tekniske inngrep) til sone 1 (3-5km frå større tekniske inngrep) og frå<br />
sone 1 til sone 2 (1-3km frå større tekniske inngrep). Prosjekta i Romøyri, Lidal og i Supphelleelvi<br />
vil redusere arealet mest. Desse prosjekta vil og gje størst frafall <strong>av</strong> INON-areal som er<br />
villmarksprega og i sone 1.<br />
Den reelle reduksjonen <strong>av</strong> ”villmark” som følgje <strong>av</strong> desse prosjekta er likevel ikkje så absolutt.<br />
Sidan INON berre tek omsyn til <strong>av</strong>stand i areal, vert ikkje høgdeforskjellar rekna med. T.d. i<br />
Supphelledalen er kjensla <strong>av</strong> ”villmark” større oppe i høgfjellet enn inn dalen sjølv om <strong>av</strong>standen<br />
til veg er lik. Eit anna sentralt poeng er sumverknadar. Sjølv om tabellen syner endringane for<br />
kvart einskild prosjekt, kan ein ikkje summere. Fleire <strong>av</strong> desse områda er overlappande. I ytre<br />
del <strong>av</strong> fjorden er det i tillegg planlagd ei ny og stor kraftlinje som vil endre INON-bilete. På same<br />
måte som ein ikkje kan gå ut frå at andre prosjekt vil kome og ”ta støyten” med reduksjon <strong>av</strong><br />
INON først. Dermed må ein særleg i ytre del <strong>av</strong> fjorden sjå prosjekta i ein samanheng.<br />
Biologisk mangfald<br />
Biologisk mangfald er vanskeleg. Det er uråd å registrere alt som lever i eit vassdrag eller i<br />
tilknyting til eit vassdrag og det er ennå vanskelegare å vite kva som er i dei vassdraga som<br />
ikkje skal byggast ut/ikkje gjennomført undersøkingar i. Derfor kartlegg ofte heller naturtypar<br />
som er sjeldne og som dermed har eit potensial for trua artar. Under er ein oversikt over viktige<br />
naturtypar som ein kan vente å finne i vassdrag på Vestlandet og som er registrert i dei ulike<br />
vassdraga som er omtala i denne rapporten. Det må nemnast at undersøkingane som er gjort i<br />
samband med dei fem konsesjonssøknadane til Småkraft, er meir omfattande enn undersøkingane<br />
som er gjort i samband med rapporten til Sognekraft. Alle vassdrag er likevel synfart og<br />
vurdert.<br />
64