samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
5.0 Samla vurdringar Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
I tillegg til desse prosjekta som er best økonomisk, kan det la seg gjere å bygge ut dyrare<br />
prosjekt både i dag og fram i tid. Mindre prosjekt kor ein fallrettseigar kan gjere mykje <strong>av</strong><br />
arbeidet sjølv eller kjem over billeg/brukt utstyr, kan vere rekningssvarande. Det er og knytt<br />
usikkerheit til utviklinga <strong>av</strong> kraftprisen fram i tid. Prosjekt som er marginale i dag, kan verte<br />
lønsame på sikt og dermed kan fleire prosjekt vere aktuelle fram i tid. I tabellen under er<br />
prosjekta som har ein spesifikk utbyggingspris på inntil 3,50 opplista. Desse kan verte aktuelle<br />
for utbygging fram i tid og nokre er kanskje små nok til at fallrettseigar kan vurdere om det er<br />
mogleg å gjere mykje sjølv.<br />
Prosjekt<br />
Installasjon<br />
(MW)<br />
Produksjon årleg<br />
middel (GWh)<br />
Utbyggingskostnad<br />
(mill)<br />
Spesifikk<br />
utbyggingskostnad<br />
Supphelleelvi 2,59 9,2 28,7 3,12<br />
ved Mikjelstølen<br />
Raudboti B 2,18 7,4 23,2 3,14<br />
Jakopbakka 1,73 6,1 19,9 3,26<br />
Raudboti A 2,58 8,8 28,9 3,28<br />
Bøyaelvi A 5 17,8 58,8 3,3<br />
Tverrdøla 4 14,3 47,5 3,32<br />
Botna B 1,49 5,3 17,9 3,37<br />
Sum 17,39 61,5 201,7 3,28<br />
Dei resterande prosjekta er per i dag ikkje økonomisk rekningssvarande. Fram i tid kan likevel<br />
og desse verte aktuelle, men i tillegg til ein auka kraftpris, har det og vore ein auka kostnad ved<br />
bygging <strong>av</strong> anlegg dei siste åra. Det skuldast ein generell auke i byggeaktiviteten i Sogn som<br />
landet elles og auka lønningar. Den økonomiske utviklinga framover er usikker og både<br />
inntekter og utgifter knytt til små kraftutbyggingar kan endrast.<br />
5.1.2 Kraftforsyning<br />
Auka forbruk gjer at Noreg ikkje lenger er heilt sjølvforsynte med straum. I periodar importerar<br />
me store mengder straum frå Europa som både har miljømessige konsekvensar og som gjer<br />
oss mindre sjølvstendige. Den omtala kraftkrisa i Midt-Noreg vinteren 2006 er ringverknadar <strong>av</strong><br />
overbelasta linjenett og for liten lokal produksjon. Sentrale myndigheiter vil ha ei sterkare satsing<br />
på små kraftverk og utbyggingane er eit bidrag i den samanheng.<br />
Samfunnet i dag er heilt <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> elektrisk straum. Ringverknadane ved straumbrot er nok<br />
større i dag enn nokon gong. I tillegg er den generelle straumleveranse veldig sikker og<br />
vanlegvis berre dei mest utsette <strong>av</strong> privatpersonar og institusjonar har alternativ straumlevering.<br />
Den eksisterande linja frå Sogndalsdalen er ikkje planlagd riven sjølv med ei ny og større linje<br />
inn i området. Dermed har Fjærland ei veldig sikker straumforsyning med to linjer. Dei<br />
eksisterande linjene langs Fjærlandsfjorden (inkludert fjordspennet) er derimot planlagd rivne.<br />
Dette utgjer kring 25 km.<br />
5.1.3 Andre positive synergiar<br />
Den auka lokale verdiskapinga kan gje andre økonomiske ringverknadar. Ny kapital kan nyttast<br />
til auka lokale investeringar og auka aktivitet for det lokale næringslivet. Dette kan gjelde både<br />
dei store næringane i dag, landbruk og turisme, men og ny næringsverksemd.<br />
I tillegg til auka lokal verdiskaping og kapital, vil det gjennom kraftutbyggingane byggast<br />
infrastruktur som kan nyttast i andre samanhengar. Tunnelmassen frå den planlagde utbygginga<br />
i Romøyri er tenkt nytta til bygging <strong>av</strong> molo og kaianlegg både i Romøyri og Lidal. Det vil kunne<br />
gjere desse stadane meir attraktive i turistsamanheng og for busetnad. Det vil stimulere den<br />
generelle småbåtaktiviteten i fjorden. Infrastruktur som anleggs- og bilvegar vil kunne gjere<br />
område meir tilgjengeleg og meir attraktive. Fleire kan kome lettare opp i fjellet og områda kan<br />
dermed opnast opp for nye grupper <strong>av</strong> folk. Blant anna vinterstid er vegar opp gjennom skogen<br />
mykje nytta for enklare å kome opp i fjella og sjølv om dei ikkje vert brøyta for bilar.<br />
61