samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
4.0 Prosjektskildring Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
Vurderte prosjekt: Supphelleelvi – Mikjelstølen<br />
Delområde 5: Supphelledalen<br />
Tema Kommentar Poeng<br />
Økonomisk/-<br />
1<br />
teknisk<br />
potensial<br />
Infrastruktur<br />
Inntak (moh.) 220<br />
Fallmeter (m) 85<br />
Produksjon (GWh) 9,2<br />
Berekna kostnad (mill. NOK) 28,7<br />
Berekna effekt (MW) 2,59<br />
Spesifikk utbyggingskostnad (kr/kWh) 3,12<br />
Anleggsveg:<br />
Det må byggast veg frå eksisterande veg ved Heimastølen og kring 4 km opp til dammen ved<br />
Mikjelstølen. Det er planlagd at vegen vert bygd for transport <strong>av</strong> betong, materialar og all<br />
anleggsverksemd. Permanent veg vil vere svært utsett for skred, og tilkomstproblem og store<br />
vedlikehaldskostnadar må reknast med.<br />
Kraftlinje:<br />
På grunn <strong>av</strong> stor skredfare på øvre del <strong>av</strong> traséen, vert det føreslege å legge jordkabel på<br />
heile strekninga kring 4 km ned til eksisterande 22 kV linje. Dersom begge anlegga i dalen<br />
vert bygd, vert krafta mata frå Mikjelstølen inn på felles kabel frå Fjellstølen til Supphella.<br />
Natur og miljø Generelt:<br />
Nær grensa til Jostedalsbreen nasjonalpark og store ”urørte” områder. Vegetasjonen i dette<br />
området er ikkje like verdifull som for det nedste alternativet (Fjellstølen). I øvre deler <strong>av</strong><br />
Suphelledalen kjem bjørkeskog med blåbærutforming, men også stadvis høgstauder og<br />
rikare urtesamfunn inn.<br />
Naturtypar:<br />
Tiltaket kan kome i konflikt med naturtypelokaliteten Supphelledalen aust, som er vurdert<br />
som svært viktig (A), dersom anleggsvegen vert lagt på SV-sida <strong>av</strong> Supphelleelvi. Dersom<br />
vegen vert lagt på NØ-sida, vil konfliktnivået vere mindre. Eit mindre infiltrasjons areal som<br />
følgje <strong>av</strong> redusert vassføring i elva, kan få noko negativ påverknad på sumporeskogen.<br />
Likevel vil det øvre alternativet betre ivareta naturtypen enn det nedre.<br />
Raudlisteartar: Fleire raudlista artar <strong>av</strong> sopp er funnen innanfor den <strong>av</strong>grensa naturtypelokaliteten.<br />
Kongeørn hekker sannsynligvis i dalføret.<br />
Artar som er knytt til vassdrag: Fossekall og strandsnipe vart observert i Supphelleelvi på<br />
fleire stadar. Flommarkskog som er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> vasstilførsel frå elva.<br />
Konklusjon:<br />
Utbygginga kan kome i berøring med ein svært viktig naturtypelokalitet. Utbygginga er vurdert<br />
å ha middels til stor negativ konsekvens for det biologisk mangfaldet og verneinteresser.<br />
Anadrom fisk: Det er ingen anadrom fisk (laks eller sjøaure) på den berørte elvestrekninga.<br />
Laks og sjøaure går berre opp til Fjellstølen. Bekkeaure: Elva har ingen eller berre ein tynn<br />
bestand <strong>av</strong> bekkeaure.<br />
Botndyr/vassinsekt: Egnet elvesubstrat gir lite gunstige levevilkår for vassinsekt og botndyr.<br />
Konklusjon: Konsekvensene for fisk og ferskvassbiologi er vurdert som svært små.<br />
Landskap Delområde<strong>vurdering</strong>: Delområde Supphelledalen har stor verdi og landskapsklasse A2.<br />
INON: Heile 4,6 km 2 INON-areal går tapt. Utbygginga berører inngrepsfritt areal i alle de tre<br />
kategoriane (sone 1, sone 2 og villmarksprega område). Utbygginga representerar ein stor<br />
konflikt i forhold til denne typen naturområde.<br />
Generelt:<br />
Elva er ikkje synleg frå offentleg veg, må gå på stien i området for å sjå elva. Ope landskap<br />
og open vegetasjon, elva er godt synleg i nedre del på flata. Elva er fysisk tilgjengeleg. Det<br />
var stor vassføring på synfaringstidspunktet og elva var godt synleg frå stien. Det er<br />
fossestryk frå Mikjelstølen. Dalen har stor grad <strong>av</strong> urørtheit. Elva dominerer på grunn <strong>av</strong><br />
lyden (stor vassføring).<br />
Konfliktpotensialet: Stort<br />
Kulturminne<br />
Friluftsliv<br />
Landskapet er urørt og utan veg. Nærleik til naturattraksjonen ved brefallet.<br />
Sjå Suphelleelvi - Fjellstølen<br />
Generelt:<br />
Området rundt brefallet frå Supphellebreen er tilrettelagt med parkeringsplass og skilting, og<br />
er ei <strong>av</strong> Fjærlands store attraksjonar. I tillegg går det ein gamal ferdselsveg og mykje brukt sti<br />
innover Supphelledalen og over til Veitastrond. Området frå Supphellebreen og innover<br />
dalføret er utan tyngre, tekniske inngrep, noko som bidreg til å auke opplevingsverdiane i<br />
området. Ei utbygging representerar ein konflikt i forhold til inngrepsfrie naturområde og<br />
bruken <strong>av</strong> området til friluftsformål.<br />
Jakt og fiske:<br />
Det er noko jakt men lite fiske i tiltaksområdet. Ei utbygging representerar ikkje nokon konflikt<br />
i forhold til jakt- og fiskeinteresser.<br />
Anna: Utover gamle stølsmiljø er det ingen fritidshus i indre del <strong>av</strong> Supphelledalen.<br />
Konklusjon: Tiltaket representerar i første rekke ein konflikt i forhold til bevaring <strong>av</strong><br />
inngrepsfrie naturområde, som er ein viktig kvalitet som mange friluftsfolk søker. Tiltaket vert<br />
vurdert å ha middels negativ konsekvens.<br />
-3<br />
-2<br />
50