samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1.0 Innleiing Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
1.0 INNLEIING<br />
1.1 Bakgrunn<br />
Fjærland ligg nordvest i Sogndal kommune og er eit typisk område for Vestlandet med høge<br />
fjell, brear, dalar og fjordar. Dette er eit område som turistar kjem for å oppleve frå heile verda<br />
og ein del <strong>av</strong> identiteten til fjærlendingane. Det er og eit område med store vasskraftressursar<br />
som i liten grad er realisert.<br />
Det var tidleg kraftproduksjon i Fjærland. Allereie i 1915 vart det opna eit kraftverk i<br />
Horpedalselvi, men det vart lagt ned i 1958. Krafta i Fjærland vart ikkje ein del <strong>av</strong> dei større<br />
utbyggingane i etterkrigstida, men i 2003 starta Horpedal Kraftverk starta produksjon (2 MW<br />
installasjon og kring 10 GWh produksjon). Dette kraftverket vart tilpassa linjekapasiteten som er<br />
i dag og det gjer at det ikkje er plass til meir produksjon som skal førast ut på kraftnettet for sal.<br />
I 2003 gjennomførde NVE ei landsomfattande kartlegging <strong>av</strong> potensialet for små kraftverk.<br />
Hydrologiske og topografiske data vart nytta til å rekne ut produksjonspotensialet og<br />
standardkostnadar vart nytta til å berekne utbyggingskostnadar. I denne kartlegginga hadde<br />
Fjærland (fjorden og indre del til saman) 30 prosjekt (inkludert dei fem i Fjærlandsfjorden som er<br />
omsøkt) med ein spesifikk utbyggingspris på under 3 kr/kWh. Ein del <strong>av</strong> kostnadane knytt til<br />
denne kartlegginga er ikkje reelle i dag og fleire <strong>av</strong> prosjekta er slegne saman til dei som er<br />
skildra i denne rapporten. NVE si kartlegging berekna potensialet til å vere kring 250 GWh,<br />
mens prosjekta som er omtala i denne rapporten har eit berekna potensiale på kring 230 GWh.<br />
I 2004 inngjekk fallrettseigarane i fem vassdrag langs Fjærlandsfjorden <strong>av</strong>tale med Småkraft AS<br />
om leige <strong>av</strong> fallrettane. Då konsesjonssøknadane kom for dei fem kraftverka samt linjetilknyting,<br />
gjekk Sogndal kommune inn for å få ei <strong>samla</strong> <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftprosjekta i heile Fjærland,<br />
inkludert indre delar. Denne rapporten skal gje ei oversikt over potensialet, linjealternativ og<br />
konfliktnivå <strong>samla</strong> og kvar for seg. Småkraft AS og Sognekraft AS (intensjons<strong>av</strong>tale med<br />
fallrettseigarane i indre Fjærland) er med på finansieringa <strong>av</strong> rapporten og har lagt til rette med<br />
bakgrunnsdata.<br />
1.2 Oppbygging og bruk <strong>av</strong> rapporten for <strong>samla</strong> <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong><br />
potensialet for små kraftverk i Fjærland<br />
Denne fagrapporten skal gje eit perspektiv frå område Fjærland som heilskap ned mot dei<br />
enkelte potensielle prosjekta.<br />
Fjærland → Delområde → Prosjekt<br />
På den måten vil ein kunne gje eit mest mogleg nyansert og heilskapleg bilete <strong>av</strong> effektane på<br />
Fjærland ved dei skisserte prosjekta. Einskilde tema gjeld heile Fjærland under eitt, andre tema<br />
omfattar det ein ser i det daglege livet (delområde), mens andre tema att gjeld berre sjølve<br />
elvestrengen i det einskilde prosjekt. Rapporten seier noko om konfliktgraden og tilpassing <strong>av</strong><br />
prosjektet kan ta omsyn til det og redusere konfliktgraden, noko som må vurderast i kvart tilfelle.<br />
Rapporten har fokus på dei identifiserte 17 prosjekta, men skal og gje eit best mogleg oversyn<br />
over dei ulike elvane i Fjærland slik at ein kan sjå kva som eventuelt ikkje vert bygd ut. Dermed<br />
kan ein sjå kva andre friluftsområde er det i Fjærland eller kva fossar som ikkje vert utbygd. Ved<br />
å gje eit mest mogleg heilskapleg bilete, vil den einskilde utbyggar kunne tilpasse det konkrete<br />
prosjektet etter venta konfliktar og politikarane vil kunne vurdere prosjekt mot kvarandre og<br />
planlegge ut frå eit <strong>samla</strong> bilete.<br />
Målsettinga er at rapporten skal vise moglegheitene i Fjærland, utfordringane som må<br />
løysast for å realisere desse moglegheitene og andre interesser som kan verte råka.<br />
Denne rapporten skal vere grunnlag for kommunen sine politiske prioriteringar. Saman med dei<br />
politiske prioriteringane vert denne rapporten vere retningsgjevande for kommunen sin<br />
sakshandsaming <strong>av</strong> vasskraftsaker i området. Rapporten er derfor ikkje ein verneplan som skal<br />
gje grunnlag for bandlegging <strong>av</strong> areal. Vurderingane i denne rapporten er basert på dagens<br />
situasjon, men økonomiske og teknologiske endringar skjer raskt og nye og alternative prosjekt<br />
1