samla vurdering av smÃ¥kraftverk i fjÃ¦rland ... - Luster Energiverk

More documents

Recommendations

Info

4.0 Prosjektskildring Samla vurdering av småkraftverk i Fjærland Vurderte prosjekt: Jordal Delområde 2: Jordal - Rauboti Tema Kommentar Poeng Økonomisk/- 3 teknisk potensial Infrastruktur Natur og miljø Landskap Kulturminne Friluftsliv Inntak (moh.) 270 200 Fallmeter (m) 265 195 Produksjon (GWh) 20,1 15,0 Berekna kostnad (mill. NOK) 36,1 27,6 Berekna effekt (MW) 4,8 3,6 Spesifikk utbyggingskostnad (kr/kWh) 1,80 1,84 Anleggsveg: Det vert planlagd å lage ein permanent veg ned til kraftstasjonen langs vassvegen på kring 250 meter. Bygging av vassveg oppover vil skje via eksisterande traktorveg. Linjenett: Den nye overføringslinja frå Fjærland er planlagd med trafo i Jordal eller Lidal. Behov for 22kV linje avhenger av plassering av 132kV trafo, men det vert enten ei kort linje eller sjøkabel. Generelt: Vegetasjonstypen i prosjektområde går frå gråor-heggeskog ved fjorden og over i storbregneskog. Elvekanten dominerast av gråor og dunbjørk. Naturtypar: Det er ikkje registrert lokalitetar i Jordalsdalen i samband med kommunen si registrering av biologisk mangfald. I nedre del av prosjektområdet er det funnen innslag av fattig lågurtedellauvskog, men dei varmekjære artane opptrer sparsamt og yngre trer dominerar. Raudlisteartar: Det er registrert reir av kongeørn i prosjektområdet Konklusjon: Tiltaket vil påverke det biologiske mangfaldet i anleggsperioden, men det er rekna at gjengroing vil skje raskt. Noko skog vil verta påverka, men opning av granplantefelt kan veke positivt på det biologiske mangfaldet. Prosjektet ventast å ha middels til liten konsekvens for det biologiske mangfaldet. Anadrom fisk: Den anadrome strekninga av elva er 50 – 100 meter lang og det er observert einskilde individ av sjøaure. Det er ingen eigen bestand i elva Bekkeaure: Det er aure oppstrøms det øvste inntaket, men det er lite eigna leveområde nedstrøms inntaket. Konklusjon: Konsekvensen for fisk og ferskvassbiologi er vurdert som ubetydelige. Delområdevurdering: Delområde Jordal - Rauboti har stor verdi og landskapsklasse A2. INON: Prosjektet i Jordal vil ikkje redusere inngrepsfri INON-areal. Generelt: Jordalselvi er synleg på einskilde strekk frå fjorden, både stryket over brua og elva på nedsida av vegen før utløpet. Elva er og synleg i det ein køyrer over brua på vegen til og frå Rauboti. Vassføringa i elva er påverka av tidlegare kraftutbygging ved at vatnet i Jordalsvatnet er regulert og overført til Mel kraftverk i Vetlefjorden. Konfliktpotensialet: Middels Indre delar av elva er lite eksponert. Einskilde parti langs nedre del av elva eksponert mot fjorden og ligg i eit visuelt viktig kulturlandskap Registrerte kulturminne: Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminne i området, men det er fleire registrerte kulturminne frå nyare tid. Heilskapleg kulturhistorisk miljø: Heimastølen ligg rett over planlagd inntak, men det er ikkje registrert typeområde for kulturlandskap i prosjektområdet Konklusjon: Inntak og stasjon vil ikkje påverke kulturminne og vassvegen kan tilpassast slik at påverknad av kjende kulturminne vil kunne verta unngått. Prosjektet er venta å ha liten negativ konsekvens for kulturminne. Jakt og fiske: I prosjektområde er det hjortejakt kvar haust og det er noko småviltjakt over skoggrensa. Anna friluftsliv: Fotturar opp til Heimastølen og vidare til Kjosane vert ein del nytta. Turen går i lett terreng og det er trimpost på Heimastølen. Området er og nytta til bær- og sopplukking. Konklusjon: Redusert vassføring i elva vil redusere opplevinga av Jordalsdalen. På grunn av traktorveg som går langs heile den råka elvestrekninga, er likevel ikkje område urørt i dag. Jakt vil ikkje verta påverka i særleg grad. Prosjektet er venta å ha liten til middels negativ konsekvens for friluftslivet. -1 -1 30
4.0 Prosjektskildring Samla vurdering av småkraftverk i Fjærland Turisme Tradisjonelt landbruk Sysselsetting/lokal verdiskaping Fjærlandsfjorden: Den nedste delen av Jordalselvi er synleg frå fjorden, mens lenger opp går elva inn i dalen. Sidan det eksisterar veg, vil ikkje prosjektet påverke opplevinga av båtturen inn fjorden nemneverdig. Lokal turisme: Grunneigar driv hytteutleige på Jordal ved sida av jordbruk. Dette er næring som kan utviklast vidare. Jordbruk: Det er eitt gardsbruk i Jordal og jordbruksaktiviteten skjer nede ved fjorden. Lenger oppe vert areala nytta til sauebeite. Skogbruk: Det er hogstmoden skog i området, men i dag skjer berre hogst til eige bruk. Konklusjon: Prosjektet vil gjere nok hogstmoden skog meir tilgjengeleg. Tiltaket vil gje liten positiv konsekvens for landbruket. Sysselsetting og busetnad: Det bur ein person fast i Jordal. Han driv med jordbruk og turisme. Hans aktivitet og busetnad er viktig for området og han vil kunne knytast opp mot vedlikehald og tilsyn. Sum 2 1 31
Page 1 and 2: LUSTER ENERGIVERK AS: SAMLA VURDERI
Page 3 and 4: 1.0 Innleiing Samla vurdering av sm
Page 13 and 14: 2.0 Fjærland Samla vurdering av sm
Page 27 and 28: 3.0 Overføringslinjer Samla vurder
Page 29 and 30: 4.0 Prosjektskildring Samla vurderi
Page 33: 4.0 Prosjektskildring Samla vurderi
Page 65 and 66: 5.0 Samla vurdringar Samla vurderin
Page 73 and 74: Vedlegg Samla vurdering av småkraf
Page 85 and 86:
Vedlegg Samla vurdering av småkraf
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
show all

samla vurdering av smÃ¥kraftverk i fjÃ¦rland ... - Luster Energiverk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?