samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2.0 Fjærland Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
Vatn som element i landskapsbilete og landskapsopplevinga<br />
I eit fjell – og brelandskap vil rennande vatn vere eit naturleg og karakteristisk innslag i<br />
landskapet. Samla sett vil det difor vere viktig for opplevingsverdien <strong>av</strong> området. Omfanget <strong>av</strong><br />
bekker og småelvar med rennande, reint vatn er eit særtrekk ved (vest)norske fjell, i<br />
samanlikning med mange andre fjellområde i Europa.<br />
Breane vil syte for stor vassføring i ei rekkje store og mindre elvar i heile utgreiingsområdet.<br />
Supphellelvi og Bøyaelvi er dei mest vassrike, men vil opplevingsmessig ikkje vere så<br />
framtredande i dei nedre , kanaliserte partia mot fjorden. Andre elvar frå sidedalføra, som<br />
Mundalselvi, Jordalselvi, Romedøla, Bergselvi, Horpedøla, Tverrdalselvi, vil og ha ei vassføring<br />
gjennom sommaren som gjer dei til markerte landskapselement. Ofte vil delar <strong>av</strong><br />
elvestrekningane vere lite eksponert frå allmenne ferdsleårar, grunna terrengformer (t.d.<br />
hengedaler), men høgare parti og område nær utløp til fjord eller hovudelv vil ha ein viktig<br />
landskapsmessig funksjon.<br />
Ein finn og ei rekkje mindre bekker og fingreina elvestrenger som normalt ikkje har særskild stor<br />
vassføring, men som likevel har stor visuell verdi i landskapet. Vassføringa i slike bekker vil vere<br />
stor i periodar på vår-forsommar med mykje snøsmelting og elles i nedbørrike periodar. Av slike<br />
område kan nemnast fjellsida ved Teigen i ytre del <strong>av</strong> Fjærlandsfjorden og ved Distad lenger<br />
inn. Inst i Tverrdalen og indre delar <strong>av</strong> Bøyadalen har og rike forgreiningar <strong>av</strong> bekkeløp. Ved<br />
Mikjelstølen, eit stykke inn i Suphelledalen finn ein og fleire markeret side bekkar i dalsida.<br />
Det er elles eit særtrekk at vestsida <strong>av</strong> Fjærlandsfjorden har meir eksponerte vassdrag og<br />
bekkeløp enn austsida.<br />
Viktige vassdrag som ikkje er planlagt utbygd er elles kommentert i omtalen <strong>av</strong> kvart delområde.<br />
Urørte naturområde<br />
Innanfor utgreiingsområdet er alle klassar <strong>av</strong> urørt landskap representert. 2/3-delar <strong>av</strong><br />
landskapet innanfor delområda ligg meir enn 1 km frå større tekniske inngrep, i fylgje<br />
Direktoratet for Naturforvalting (INON-base). Ved Romøyri er det eit område med villmarksprega<br />
natur (meir enn 5 km frå inngrep) som strekk seg heilt ned til sjøen.<br />
2.2.2 Inndeling i og <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> delområde<br />
Samanstilling <strong>av</strong> REGINE einingar til delområde.<br />
Innanfor utgreiingsområdet i Fjærland er det i alt 28 REGINE einingar. Sidenedbørfelta er slått<br />
saman til 6 delområde. Vi har kome fram til denne inndelinga ved hjelp å slå saman REGINE<br />
einingar på ein slik måte at i hovudregelen har eit delområde same vassdragsnummer og første<br />
bokst<strong>av</strong> eller tal, eks Romøyri - Lidal består <strong>av</strong> REGINE einingar innanfor 078.1 (078.11,<br />
078.120, 078.12Z, 078,1Z).<br />
Unntak:<br />
For delområda 3,5 og 6 er det gjort tilpassingar i forhold til REGINE einingane <strong>av</strong><br />
landskapsmessige omsyn. Dette er gjort ved at REGINE einingane først er slått saman opp til eit<br />
nivå og så delt i tre område. Dette kjem fram <strong>av</strong> tabellen under<br />
Der dei einskaplege delområda, basert på romleg/visuell <strong>av</strong>grensing <strong>av</strong>vik frå REGINE delfelt<br />
systemet, vert dei romlege <strong>vurdering</strong>ane tilpassa delfelta. Det visar seg å vere stor grad <strong>av</strong><br />
samsvar mellom dei to måtane å dele inn landskapet på. Det inneber mellom anna at dei<br />
delfelta som er skildra, oppfattast som einskaplege.<br />
Tabell 2: Inndeling <strong>av</strong> vurderte nedbørfelt i forhold til identifiserte landskapsområde<br />
Nr: Namn Tal delfelt Regine nummer<br />
1 Romøyri – Lidal 4 078.11, 078.120, 078.12Z, 078,1Z<br />
2 Jordal – Rauboti 11<br />
078.40, 078.4A, 078.4B10, 078.4B1A, 078.4B1B,<br />
078.4B20, 078.4B2A, 078.4B2B, 078.4B3, 078.4B4,<br />
078.4C, 078..32<br />
3 Berge 2 078.21, 078.21Z,<br />
4 Mundal 3 078.31, 078.3Z<br />
5 Supphelledalen 4 078.2AZ, 078.2A10, 078.2A1Z, 078.2A3<br />
6 Bøyadalen 4 078.2A2, 078.2A4, 078.2B, 078.22<br />
11