samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1.0 Innleiing Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
detaljeringsgrad <strong>av</strong>grensa <strong>av</strong> nedbørfelt. Omfanget <strong>av</strong> Regine-sidenedbørfelt er stort. Det er<br />
difor føreteke ei samanslåing <strong>av</strong> nedbørfelt på delområdenivå.<br />
Innanfor utgreiingsområdet er det i alt 28 REGINE delfelt-einingar. I vassdrag med eksisterande<br />
kraftutbygging og andre terrenginngrep kan sidenedbørfelta vere særs mange og små. For å<br />
kunne gjennomføre <strong>vurdering</strong>ane på ein tenleg måte, er sidenedbørfelta slått saman til 6<br />
delområde. Vi har kome fram til denne inndelinga ved hjelp å slå saman REGINE einingar på<br />
ein slik måte at i hovudregelen har eit delområde same vassdragsnummer og første bokst<strong>av</strong><br />
eller tal.<br />
Vassdrag.<br />
Det er synfart 19 elvar, knytt til i alt 17 potensielle utbyggingsprosjekt i Fjærland.<br />
Kriteria for evaluering <strong>av</strong> landskapsverdiar<br />
Metodegrunnlaget som er nytta i landskaps<strong>vurdering</strong>ane er henta frå NIJOS sitt<br />
evalueringssystem knytt til romleg landskapskartlegging. Metodikken bygger på identifikasjon <strong>av</strong><br />
arealeiningar (delområde) som kan skillast frå kvarandre ut frå romlege eigenskapar og<br />
samspelet mellom naturgjevne og kulturskapte faktorar, slik dei trer fram i landskapet.<br />
For kvart delområde (samansett <strong>av</strong> REGINE-delfelt) vert det gjort ei <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> verdiar og<br />
kvalitative eigenskapar (landskapskarakter) Vurderingane bygger på metodikk utvikla ved<br />
NIJOS og Institutt for landskapsplanlegging, Ås (US Forest Service 1974, Nordisk Ministerråd<br />
1987, NIJOS 1997). Fylgjande kriterium vert nytta:<br />
Heilskap eller samsvar:<br />
• Dette vil vere eit <strong>samla</strong>nde uttrykk for i kva grad dei ulike landskapskomponentane dannar<br />
ein harmonisk samanheng. Dette omfattar og kontinuitet over tid i bruk <strong>av</strong> landskapet.<br />
Variasjon eller mangfald:<br />
• Uttrykker omfanget <strong>av</strong> element og uttrykk i landskapsbiletet. Stor variasjon vil vere<br />
opplevingsmessig positivt dersom dei vert oppfatta å ha ein indre samanheng, ein visuell og<br />
økologisk orden.<br />
Intensitet eller inntrykksstyrke:<br />
• Kontrastverknader i landskapet, einskilde natur- eller kulturelement som utmerkar seg på<br />
ein positiv måte. Særskilde klimatiske tilhøve vil og kunne gje stor inntrykksstyrke.<br />
Urørtheit:<br />
• Oppleving <strong>av</strong> stille, ro og urørt natur vil ha ein viktig funksjon i eit landskap. Denne<br />
<strong>vurdering</strong>a er gjort på grunnlag <strong>av</strong> inngrepsfridom etter klassifikasjon føreteke <strong>av</strong><br />
Direktoratet for Naturforvalting, slik det er framstilt i kartform (INON).<br />
Inngrepsfrie naturområde er definert som område som ligg meir enn 1 km frå tyngre<br />
tekniske inngrep. Det vert nytta 4 sonar, der fordelinga på kvar sone er oppgjeve i prosent.:<br />
- Inngrepsnære område Mindre enn ein km frå tyngre tekniske inngrep<br />
- Inngrepsfri sone 2 1-3 km frå tyngre tekniske inngrep<br />
- Inngrepsfri sone 1 3-5 km frå tyngre tekniske inngrep<br />
- Villmarksprega område. Meir enn 5 km frå tyngre tekniske inngrep<br />
I oppstillinga <strong>av</strong> fordeling på ulike inngrepsklassar er berre landareal rekna med.<br />
Det er verd å merke seg at i et landskap med store topografiske variasjonar, vil eit inngrep i ein<br />
lågareliggjande dal ikkje automatisk føre til reell påverknad på villmarkspreget i eit høgfjellsplatå,<br />
sjølv om <strong>av</strong>standen målt på kart vil vere under grenseverdiane som ein tek utgangspunkt i. I<br />
<strong>vurdering</strong>a <strong>av</strong> konfliktpotensial knytt til utbygging <strong>av</strong> vassdraga, er dette teke omsyn til.<br />
7