samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
samla vurdering av småkraftverk i fjærland ... - Luster Energiverk
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1.0 Innleiing Samla <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> småkraftverk i Fjærland<br />
Friluftsliv<br />
Ein <strong>av</strong> dei store fordelane med å bu og vekse opp i Fjærland, er moglegheitene for å drive<br />
friluftsliv. Jakt og fiske har lange tradisjonar i området, men og aktivitetar som brevandring og<br />
vanlege fjellturar har gode vilkår i bygda. Moglegheitene for å drive med aktivitetar på fritida vert<br />
nok berre meir og meir verdsett og særleg friluftsopplevingar i den særeigne og storslagne<br />
naturen i Fjærland (nasjonal status gjennom verneområde). Kraftutbyggingar treng ikkje påverke<br />
utøvinga <strong>av</strong> friluftsliv, men grunna allemannsretten som er veldig sterk i Noreg, har desse<br />
interessene rettar som må takast omsyn til.<br />
Sysselsetting/lokal verdiskaping<br />
Folk i Fjærland driv med mykje forskjellig. Turisme, servicetenester og landbruk er dei viktigaste<br />
sysselsettingane i bygda. Ein del pendlar både til Førde og Sogndal. Generelt i landet vert<br />
tenesteytinga stadig forsterka og produksjon vert mindre viktig. Særleg innan landbruket er dette<br />
tydeleg. Korleis ei utvikling med kraftutbyggingar i dei ulike områda <strong>av</strong> området vil påverke<br />
sysselsetting og den lokale verdiskapinga vert vurdert under dette temaet. Under dette temaet<br />
er det og naturleg at busetnad vert diskutert.<br />
1.4.4 Metode landskapsevaluering:<br />
For å fange opp variasjonane og gje tilfredsstillande <strong>vurdering</strong>ar <strong>av</strong> landskapet og verknader i<br />
høve potensiell utbygging <strong>av</strong> småkraftverk, vil omtale og <strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> landskap skje på fleire<br />
nivå;<br />
- Overordna landskapsskildring<br />
- Delområde (verdsetting <strong>av</strong> natur-kultur og landskapsverdiar)<br />
- Vassdrag (<strong>vurdering</strong> <strong>av</strong> konfliktpotensial i høve utbygging)<br />
Overordna landskapsskildring<br />
Dei landskapsemessige hovudtrekka er skildra på overordna, felles nivå for heile Fjærland.<br />
Innanfor dette <strong>samla</strong> og klårt <strong>av</strong>grensa landskapet er det igjen identifisert 6 landskapsområde,<br />
eller einskaplege delområde der det er mogleg å skildre landskap, natur, kultur og<br />
opplevingsmessige samanhengar i ein relevant målestokk.<br />
På overordna nivå vil landskapsregionen vere retningsgjevande for seinare verdi<strong>vurdering</strong> <strong>av</strong><br />
delområda.<br />
Landskapsregionar:<br />
Noreg er delt inn i 45 landskapsregionar. Inndelinga tek utgangspunkt i dei store og <strong>samla</strong>nde<br />
karaktertrekka i landskapet (Elgersma 1996). Desse landskapsregionane er skildra (Puschmann<br />
2004) gjennom ei analyse <strong>av</strong> fleire landskapskomponentar, som hovudforma til landskapet,<br />
småformer i landskapet, vatn/ vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og busetnad/tekniske<br />
anlegg. Deretter vert samspelet mellom dei ulike landskapskomponentane som til saman dannar<br />
landskapskarakteren til regionen skildra. Landskapsregionar er først og fremst ei referanseramme<br />
for å sjå kva for hovudtype ”lokallandskap” ein er i. Vurderinger er knyttet opp til relative<br />
samalikningar mellom landskapsområde innanfor den landskapsregion man er i.<br />
Einskaplege delområde<br />
I eit oppbrote, men storskala landskap med fjord og gjennomgåande, større dalområde, kan det<br />
vere vanskeleg å gjere ei <strong>av</strong>grensing <strong>av</strong> området som skal vurderast på ein meiningsfull måte. I<br />
denne utgreiinga nyttar ein omgrepet ”delområde” for å synleggjere at t.d. Fjærlandsfjorden er<br />
ein heilskap som kan delast inn i flere delområde som folk flest vil kunne oppfatte å ha ein indre<br />
samanheng (einskap) som skil det frå eit naboområde. Delområda tek utgangspunkt i ei romleg<br />
<strong>av</strong>grensing og fungerer på eit landskapsmessig skalanivå som samsvarer med landskapsformer<br />
og arealstorleik som folk orienterar seg etter og opplever når dei ferdast gjennom landskapet.<br />
Grender vil ofte kunne utgjere eit delområde.<br />
I mange tilfelle vil det ut frå skalaforhold og topografi ikkje vere mogleg å få overblikk over heile<br />
området medan ein er ute i terrenget. Ein vil likevel kunne oppfatte og forstå overgangar mellom<br />
delområde når ein rører seg gjennom eit dalføre eller langs ei fjordside.<br />
Samanstilling <strong>av</strong> REGINE einingar til delområde:<br />
Landskaps<strong>vurdering</strong>ane er knytt opp til realisering <strong>av</strong> potensial for vasskraftutbygging.<br />
Arealinndelinga tek difor utgangspunkt i dei eksisterande nedbørfeltgrensene som finnast i<br />
REGINE-systemet, utarbeidd <strong>av</strong> NVE. REGINE-systemet er bygd opp kring ein stadig større<br />
6