Sjekkposten nr. 5 - 2006 - Nvio

Sjekkposten_01-40 06-10-06 07:27 Side 1 

FN-Veteranenes Landsforbund 

Organ for FN-Veteranenes Landsforbund 

nr. 5-2006 5-2005 

• Observatør på Balkan UNPREDEP s. 4–6 

• Erfaringer fra Afghanistan s. 8–11 

• Forsvarets Veteranadministrasjon s. 19–22 

• Militærpoliti i UNIFIL s. 29–32


Fra Presidenten 

Rett fra gata 

Som leder av FNVLF har jeg liten forståelse for at 

enkelte representanter for Forsvaret og enkelte politikere 

stadig refererer til at soldater, i det tidligere UNIFIL ble 

rekruttert ved oppsamling, rett fra gata! 

Når det sies på den måten gir det negative assosiasjoner. 

Beskrivelsen er sårende og nedlatende. Senest i Aftenposten 14. september 

refererer stabssjefen i FOKH brigader Gustavsen til disse UNIFIL soldatene 

(og offiserene) som noe man hentet inn fra gata for sende dem til 

Libanon. Dette er en virkelighetsoppfatning som er riv ruskende gal. Disse 

UNIFIL soldatene beviste gjennom tjeneste under krevende forhold at de 

var til å stole, på og svært ettertraktet internasjonalt. Jeg er uten videre enig 

i at dagens soldater som sendes ut til forskjellige operasjoner er meget 

gode. De er veltrente, godt motiverte, godt utstyrt og godt ledet. Alt dette 

er svært gledelig, men la oss ikke glemme at hovedtyngden av UNIFILsoldatene 

hadde minst 12 måneders førstegangstjeneste bak seg, i tillegg til 

forøvelse i Norge forut for hver kontingent. Mange hadde også i tillegg 

2-3, opptil 4 repetisjonsøvelser før de møtte til FN-tjeneste. Det er et faktum 

at UNIFIL soldatene etter en bratt læringskurve i operasjonsområdet, 

viste at de tok utfordringene på alvor og de totalt sett gjorde en meget god 

jobb. 

Generalmajor Robert Mood, generalinspektør for Hæren og selv veteran 

fra blant annet Libanon og Balkan, uttalte til forfatterne av boken 

«I kamp for fred», som for øvrig er en bok som enhver forsvars- og utenrikspolitiker 

bør lese, at det er en illusjon at FN-tjenesten i Libanon var 

statisk og lite utfordrende. Tvert imot var tjenesten i UNIFIL atskillig mer 

krevende enn tjenesten han opplevde ved to senere anledninger i KFOR på 

Balkan. 

Som han selv sier det – «Vi tok katuseha – og artillerinedslag i nærheten 

av våre stillinger, vi opplevde daglig beskytninger og trakasseringer, og vi 

opplevde tap.» Hans beskrivelse er vel tilnærmet noe alle som tjenestegjorde 

i Libanon kan skrive under på. Noen opplevde mer enn andre, uten 

at dette nødvendigvis har medført flere psykiske senskader og/eller fysiske 

skader. De fleste som deltok i UNIFIL har kommet hjem med gode minner. 

Det var slike folk vi hadde i rekkene. 

Jeg er stolt over at jeg har fått lov til å være en av mange bataljonsjefer i 

internasjonal tjeneste, med denne typen personell under min kommando. 

siden sist 

Oberstløytnant 

Gudvin Huus 

er død 

Major Gudvin Huus er død, 90 år gammel. 

Vårt eldste ærsmedlem, og en av forbundets 

stiftere, oberstløytnant Gudvin 

Huus avgikk ved døden 30. august vel 

90 år gammel og ble begravd fra Kolbotn 

Kirke onsdag 13. september under 

stor deltakelse. FNVLF var representert 

ved forbundspresidenten, som la ned 

krans og takket for det arbeidet Gudvin 

med stor interesse og flid utførte for forbundet 

gjennom mange år. Hans interesse 

for veteransaken gjaldt ikke bare Norge, 

hans tanker om en nordisk FN-enhet 

stod sterkt og spesielt var han en varm 

talsmann for det nordiske samarbeidet 

slik det kom til utrykk i The Nordic 

Blue Berets. 

Gudvin Huus tilhørte Luftforsvaret og 

var veteran fra Kashmir UNMOGIP 

1967–68. I FNVLF-sammenheng var 

han forbundets kollektive hukommelse 

og når han uttalte seg på forbundets 

landsmøter og ved andre tilstelninger, 

var det med den naturlige tyngde og 

autoritet som gjorde han både respektert 

og avholdt. Han vil bli savnet. Fred med 

hans minne. 

Odd Helge Olsen 


Tekst til forsiden: Takk for jobben. Se side 4–6. 

Foto: Audun Spjell 

2 5-2006 

Sjekkposten


KOMMENTAREN 

Bruk oss 

I forrige utgave av Sjekkposten slo 

presidenten, Odd Helge Olsen, fra 

lederplass fast at det ikke kan bli 

noen fred i Libanon uten FN. Det 

samme argumentet la også Sikkerhetsrådet 

til grunn for det som ble 

resolusjon 1701 hvor FN-mandater 

for Libanon ble utvidet samtidig som 

UNIFIL styrkes med opp til 15.000 

internasjonale tropper i tillegg til 

ytterligere 15.000 mann fra den libanesiske 

hær. En rekke land vurderes 

som potensielle bidragsytere til den 

nye fredsstyrken, også Norge som har 

sagt seg villig til å sende fire MTB’er 

og ca 100 mann. 

Av Lars Reiermark 

Redaktør Lars Reiermark er fra 

1. oktober informasjonssjef ved 

Forsvarets Veteranadministrasjon. 

FNs visegeneralsekretær, Mark Malloch 

Brown uttalte i månedsskifte 

august/september at han forstår Norges 

bidrag til Libanon, men FN vil ha mer. 

Samtidig uttalte han at FN nå må få adgang 

til styrker som kan settes inn på 

kort varsel. Slik det er nå, går prosessen 

med å utplassere fredsbevarende styrker 

altfor sent, med de følger det får for liv 

og helse, sa altså Brown ifølge flere 

kilder, bl.a Aftenposten 31/8. 

Selv om det fra offisiell norsk side 

hevdes at vi for tiden er så hardt engasjert 

at vi ikke klarer å stille flere soldater 

enn de ca 500 vi p.t. har i internasjonal 

tjeneste, pluss de vel 200 som er øremerket 

for Darfur så bør man kanskje 

tenke seg om to ganger før man sier 

definititvt nei til ytterligere bidrag. Norge 

har som kjent en lang tradisjon med 

deltakelse i FN-operasjoner og var etter 

debuten i Korea-krigen 1950-54 stor 

bidragsyter til FNs fredsbevarende operasjoner 

både i Gaza, Kongo og Libanon 

hvor vi deltok i hele tyve år fra 

1978–1998. 

Mange FN-veteraner har henvendt 

seg med spørsmål om de ikke også denne 

gang kan brukes hvis Norge skal delta 

i et utvidet UNIFIL mandat eller annen 

FN-tjenste. Mange steder kan veteranenene 

tilby noe ingen andre har, 

nemlig lokalkjennskap til folk og land, 

til steder og byer, veier og terreng i nøyaktig 

det området styrken er forutsatt å 

skulle operere. Derfor vil en styrke bestående 

av både FN-veteraner og nye 

mannskaper antagelig være beste løsning 

både ideelt og praktisk sett. Hvis 

politikerne tør, bør en slik styrke kunne 

være klar på relativt kort varsel. Kanskje 

burde man overveie om man ikke på 

nytt skulle sette opp en beredskapsstyrke 

for FN slik vi hadde på 1960–70-tallet 

Det er uten videre klart at man trenger 

samtrening for å kunne operere i avdelingnforband, 

men mannskapene vil alle 

ha den nødvendige basiskunnskap, enkeltmannsferdigheter 

og det nødvendige 

erfaringsgrunnlag som antagelig vil gjøre 

en slik styrke unik og attraktivt, spesielt 

hvis den settes opp som en 

sammensatt styrke, men med en kjerne 

av lokalkjente veteraner. Detaljene kan 

man alltid komme tilbake til, men det 

viktigste er imidlertid å komme i gang 

snarest. 

Til våre politikere er derfor budskapet: 

– Ikke si at det er umulig. Vi veteraner 

vet at det er mulig nettopp ut fra vårt 

erfaringsgrunnlag. Et betimelig spørsmål 

må være: – Er det ikke nå på tide å 

ta i bruk det vi kan og vet fra vårt tidligere 

engasjement nettopp i Libanon og 

også andre steder nå når både FN og 

landet trenger oss 

Med all respekt for den løsning politikerne 

nå har valgt, er ikke dette vi nå ser 

et resultat av budsjettstriden her 

hjemme, med Sjøforsvaret som den 

vinnende part Resultatet er i hvert fall 

at vi i dag ikke har andre landstyrker 

enn hva vi alt har i Afghanistan og i 

beredskap for Darfour, og da er spørsmålet, 

hva gjør vi neste gang FN ber om 

et norsk styrkebidrag 

FN-Veteranenes 

Landsforbund 

Nr. 5-2006 

ISSN: 1503-3309 

Forbundets høye beskytter: 

Hans Majestet Kong Harald V 

President: 


Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S 

Mob. 40 83 45 01 

Tlf. 38 08 74 89/99 09 19 24 

Arb.: 23 09 36 10 

oholsen@losmail.no 

Generalsekretær: 

Jon Aabakken 

Rognerudveien 2 B, 0681 Oslo 

Mob. 48 20 53 89 

Tlf. priv.: 22 26 86 29 

Tlf. arb.: 23 09 35 48 

E-mail: 

joaabakk@online.no (priv) 

e-jaabakken@mil.no (arb) 

Ansvarlig redaktør: 

Lars Reiermark 

Tlf. 23 09 35 54 

Mob. 92 21 51 84 

E-mail: e-lreiermark@mil.no 

Ekspedisjon 

Jan Steen 

E-mail: e-jsteen@mil.no 

Tlf. 23 09 38 40 

Leder kameratstøtte: 

Knut Østbøll 

Tlf. 91 17 63 51 

E-mail: e-kostboll@mil.no 

Forbundssekretær: 

Berit Magnussen 

tlf. 23 09 35 49/47 32 76 20 

e-bemagnussen@mil.no 

Ansvarlig utgiver: 


Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus 

0015, Oslo 

Tlf. 23 09 38 40, faks 23 09 37 77 

Trykk: 

Aktietrykkeriet a.s, Fetsund 

Opplag: 8.000 

Se forbundets hjemmesider: 

www.fnvlf.no 

Web-master: 

Fred Gallefoss 

Weblishtech Ltd 

Tlf. 46 66 50 40 

E-post: weblishtech@weblishtech.no 

Husk å melde adresseforandring til FNVLF 

– telefon 23 09 38 40 eller faks 23 09 37 77. 

E-post: e-bemagnussen@mil.no 

Sjekkposten 

5-2006 3


To år som FN-o 

Major Audun Spjell som tilhører Luftforsvaret, 

har ved to anledninger tjenestegjort 

som FN-observatør på Balkan. 

Hans tjeneste omfatter bl.a en 

periode i UNPROFOR i 

1993–94 og en i UNPREDEP 

1997–98. Den første artikkelen 

om perioden 93-94 stod 

på trykk i Sjekkposten nr 4. 

Her følger hans inntrykk fra 

UNPREDEP for perioden 11. 

august 1997 til 1. september 

1998. 

Etter at jeg kom hjem til Norge fra UNPRO- 

FOR i 1994, kunne jeg ikke helt legge tjenesten 

bak meg. Tankene kretser stadig om 

Balkan, og de ble selvsagt forsterket av avisenes 

overskrifter. Vinteren 1996/97 lot jeg 

Forsvaret vite at jeg fortsatt var interessert i 

ytterligere FN-tjeneste på Balkan, og ble 

igjen akseptert. Denne gangen var det UN- 

PREDEP i Makedonia, som hadde vært operativ 

siden 1995, og jeg skulle meldte meg til 

tjeneste allerede i august. 

Jeg kom til å gjøre tjeneste tre steder. Det 

første var med «Team OHRID» fra 13. august 

1997 til 13. januar 1998, med base i selve 

Ohrid by. Stedet har ca 80.000 innbyggere 

og er en av UNESCOs bevaringverdige byer. 

Den ligger vakkert til sørvest ved Ohridsjøen 

på ca. 700 meter over havet. 

Ohrid 5. sept 97 i full jobb. Fotpatrulje, min 

første, i stupbratt terreng. Turen opp tok i time 

og tre kvarter, ned gikk det på 40 min. i jogg! 

TEKST OG FOTO: 

MAJOR AUDUN SPJELL 

På utflukt til Pogrades-Albanina 10. sept 97 Tre-manns bunker for invasjonen som ikke kom. 

Slike bunkere var det vel 3.5 mill av overalt! . 

Midt i sentrum av Pogrades sprenges 

bunkere av folk på jakt etter armeringsjern. 

Det er mange steder så som så med veier, 

men stedet har en flyplass. På den andre siden 

av Ohridssjøen ligger Albania. FNs team 

på stedet bestod av 7 observatører. Problemene 

i denne sektoren var albanerne, på begge 

sider av sjøen. Med andre ord, både innvendig 

og utvendig i forhold til oppdraget. 

Når jeg tenker tilbake på tjenesten i Ohridsektoren, 

så var det en tid med stadige 

trefninger på grensen og stadige «uregelmessigheter», 

les død og fordervelse innvendig. 

Det var rimelig stille for FN-personellet. Vi 

patruljerte både til fots, med bil og med helikopter, 

og inne mellom ble det også tid til 

små utflukter til områder vi ellers ikke kom 

til. De beskrevne små bunkere i Albania, 

som øvrig skulle være hele 3.7 millioner av, 

ble nå sprengt til stadighet. Albanerne manglet 

armeringsjern 




-observatør på Balkan 

Høsten kom og ikke alle patruljeveier var 

lenger like fremkommelige. Patruljene gikk 

likevel sin gang, med bil hvis vi kunne komme 

frem, til fots hvis det var det som skulle 

til. Praktisk arbeid også på det ikke militære 

plan, la grunnlaget for mange vennskap over 

landegrensene. 

Ohrid-sektor 26. november 97. Ikke alle patruljeruter var like fremkommelige. Her er det 

veien til/fra Lakavica som er sperret. Observatørene selv maj Valeri Ezhov, Russland og 

Maj Audun Spjell, Norge, må selv ta et tak. Veien ble ryddet! 

Julen 1997 kom og gikk. Etter nyttår ble det klart at min neste stasjon ville være med «Team 

Kumanovo» i byen med samme navn, men først i fra midt i januar og da frem til sommeren. 

Det ble ganske nøyaktig fra 13. januar til 8. juni, men før jeg forlot Ohrid lykkes det oss å 

samle «Team Ohrid» til et siste bilde der alle var med. 

Ohrid sektor 13. desember 97. Så var jeg tilbake 

på grensen ved Ljubanistra hvor jeg 

også tidligere hadde vært. – Bildet viser den 

albanske siden av grensesteinen. 

Team Ohrid 13. januar 98 Maj Masud, Pak, 

Maj Spjell, Nor. Maj Nelson Bra, Fltlt Kerry NZE, 

Maj Valeri, Rus, Lt Col Vladimir Cze og Maj Sherif 

Egypt. 

Kumanovo 23. januar 98. Her er jeg sammen med kollega maj Philip Wangomble Ken. 

på OP U-51 B. 

Kumanovo med ca 130.00 innbyggere er nest største 

by i FYROM (Former Yougoslav Republic of 

Macedonia), og ikke den peneste. Her var det 8 

kontroll- eller besøkspunkter, de fleste grensestasjoner. 

Det skjedde ikke noe spesielt, vinter med mye 

snø. 




Patruljetjenesten gikk mest på vei eller 

langs vei. Det skjedde ikke noe spesielt, 

jo en historie. Vi var på patrulje og 

skulle/måtte passere en heller flomstor 

elv. Motoren stoppet midtveis og der 

stod vi. Og vannet steg, og vannet steg. 

Da er det godt å ha et fulladet batteri og 

være bilvant. Starteren dro oss ut av 

uføret og opp på tørt land. Min medobservatør 

var rimelig imponert. Andre 

ganger måtte vi bruke «luftens hester› 

fin-fin service og du for en flygning. 

Til tross for min flyblå uniform holdt jeg 

da stort sett tett. Alt i alt – tiden på Balkan 

var en uforglemmelig tid! 

Kumanovo Januar 1998. Noen ganger var 

«Luftens Hester» eneste utvei. Her har vi 

landet på helipaden utenfor D-53A (amerikansk 

OP) 

4. april 98 utenfor Kumanovo. I april kunne det være skiftende føre. Her blir 

Philip og jeg hjulpet fri av gjørmehavet av soldater fra FYROM BS German. 

17. april 98 også utenfor Kumanovo. Her er veien fra OP 

U-54 B, sett rett mot sørøst. Tørt og fint, rene høyfjellet 

Dette teamet hadde kontor i FNleiren 

i hovedstaden Skopje med 

sine vel 6000.000 innbyggere. 

Leiren var skandinavisk bemannet, 

hovedsakelig nordmenn. 

Kjempeflotte soldater og offiserer 

som varmet et gammelt militærhjerte. 

Jeg var stolt av dem. 

Ellers var det gradvis mer ustabilt 

i området, stadig mer etnisk 

albansk krigersk oppførsel 

internt i FYROM og rykter, 

stygge, stygge rykter fra Kosovo. 

3. august 98 UNPREDEP – «Team Petrov» Teamet etter ferdig sjekking av minefelt. Fra v. kapt Backer, Arg, CMO Ob Abdulla, Jor, maj Adeti 

Gha, maj Spjell, Nor og Jon Kappler Bel. Foran: Maj Dennis Holte, Can og maj Mahmod Tirwana, Pak. 

6 5-2006 Sjekkposten


UN FORCE IN KOREA (UNFC) 

– For FN, men ikke 

under FN kommando 

I historien om FNs fredsbevarende 

operasjoner, 

er de tre første internasjonale 

operasjoner ikke 

medregnet. Det har 

gjennom årene undret 

mange, men det har sine 

årsaker. 

AV MAJ HAAKON RYGH 

«NORMASH» 

1951–1954 

donesiske frigjøringsbevegelsen 

inkludert militær 

tilbaketrekking av de hollandske 

troppene. 

Korea 

Det neste og tredje oppdraget 

ble den flernasjonale militære 

innsatsen i Korea i første 

halvdel av 50-årene. Den blir 

heller ikke regnet med på listen 

over FNs fredsbevarende 

operasjoner fordi heller ikke 

denne operasjonen sto under 

FNs kommando, men USAs. 

UN Force in Korea (UNFC) 

var den største internasjonale 

intervensjonsstyrke på daværende 

tidspunkt, med 15 deltakende 

land i tillegg til 

USA. Blant de land som 

sendte militære avdelinger til 

hjelp for Syd-Korea, var også 

Norge, som sendte et sanitetskompani/feltsykehus 

som 

ble organisert som et MASH 

(Mobile Army Surgical Hospital, 

benevnt NORMASH, 

direkte underlagt den amerikanske 

8. arme. 

De forente nasjoners styrker 

i Korea (UNFC) var en 

sammensatt styrke med over 

halvparten av mannskapene 

fra USA som også var ansvarlig 

for mesteparten av den 

marine og flystøtte styrken 

fikk. Til tross for at det var 

opprettet ved en FN-resolusjon 

og ble satt inn under FNs 

flagg, sto den hele tiden under 

amerikansk felleskommando. 

Styrken fikk mandat til å 

krysse grensen til Nord-Korea 

og drive aktiv krigføring 

mot den ene part i konflikten. 

Således kom styrken til de 

facto å opptre som en fredsopprettende 

styrke. Korea 

operasjonen blir av mange 

sett på som en politiaksjon 

mer enn en fredsbevarende 

operasjon, og for mange 

minner den litt om den senere 

operasjonen i Kongo i begynnelsen 

av 60-årene, da FNs 

styrker også gikk til regulær 

krig mot utbryterprovinsen 

Kartanga, for på samme måte 

som i Korea, å bevare den 

Major Haakon Rygh dveler her 

litt ved Koreakrigen i FN 

sammenheng. 

Foto: Arkivfoto:/FNVLF 

nasjonale ennhet. Motsatt 

Kongo, så lykkes man ikke i 

Korea med å samle landet 

etter Nord-Koreas angrep på 

Syd-Korea i juni 1950, men 

Syd-Korea forble fritt. 

Kilde: 

«Med FN i fredens tjeneste» 

Av Ola K Christensen og Dag 

Leraand 

Blant de operasjoner som ikke 

regnes med, er den første av 

de mange etterfølgende oppdrag 

FN med årene fikk, med 

UN Special Committee on the 

Balkans (UNSCOB) fra 1947- 

51 som den første av FNs etter 

hvert mange forsøk på å 

sende militære observatører 

og/eller avdelinger til et konfliktområde. 

Operasjonen var 

vellykket, men regnes ikke 

med fordi observatørene ikke 

sto under kommando av FN, 

men av sine respektive hjemland. 

Det samme gjentok seg 

da FN samme år dvs 1947 

gjennomførte nok en internasjonal 

operasjon, nemlig UN 

Consular Commission on Indonesia 

(UNCI) hvor oppdraget 

var å overvåke våpenstillstanden 

mellom den nederlandske 

kolonimakt og den in- 

Fra «Minner 

og opplevelser 

med 

NORMASH» 

Foto: 

Tor Treider 



Sjekkposten_08-11/18-19 06-10-06 07:33 Side 8 

Norwegian Battle Group 3 

Erfaringer fra 

Del II – Erfaringer med multinasjonalitet på b 

Major Lars S Lervik avsluttet i januar 

2006 sin tjenste som stabssjef i Norwegian 

Battle Group 3/KMNB/ISAF VIII. 

Han har tidligere tjenestegjort bl.a. som 

eskadronsjef i panserBataljonen, og har 

tjeneste fra Norbn6/KFOR, Våpenskolen 

for Kavaleriet og som MA for GIH. Foto: 

Arkivfoto 

I denne utgaven av Sjekkposten 

fortsetter forfatteren 

oppsummering av sine erfaringer 

fra Afghanistan med NO 

BG 3 i 2005. Første del av 

denne artikkelen stod i Sjekkposten 

nr 4 for juli/august i år. 

AV LARS LERVIK 

Hvor langt ned i strukturen vi skal 

akseptere multinasjonalitet har vært et 

heftig diskusjonstema de siste ti år. Jeg 

konstaterer at de nordiske land sammen 

skal etablere en multinasjonal bataljonsstridsgruppe 

hvor Norge bidrar med enheter 

og at Norge har hatt ansvaret for 

den multinasjonale bataljonsstridsgruppen 

NO BG 3. I Afghanistan ser vi at 

multinasjonalitet på bataljonsnivå snarere 

er regelen enn unntaket, og at selv 

store nasjoner som for eksempel USA 

velger denne løsningen i enkelte tilfeller 

(Amerikansk kompani var underlagt rumensk 

bataljon i forbindelse med ISAFs 

støtte til gjennomføringen av parlamentsvalget 

i Afghanistan i september 

2005). For meg betyr dette at multinasjonalitet 

på relativt lavt nivå er noe vi 

som offiserer i det norske Forsvaret må 

ha et forhold til og erfaringene fra NO 

BU 3 kan være et bidrag til dette. 

Jeg har tidligere pekt på at norske 

offiserer og soldater klarer seg meget 

bra i den typen operasjoner og at 

engelskferdighetene er en vesentlig 

faktor i dette. For oss har den største utfordringen 

i den daglige ledelse og drift 

av NO BG 3 vært forbundet med de varierende 

engelskferdighetene hos de 

utenlandske bidragene i bataljonsstridsgruppen. 

Når det innenfor en enkelt manøveravdeling 

bare er en håndfull offiserer 

og soldater som behersker engelsk, 

innebærer dette at kommando og kontroll 

blir vesentlig vanskeligere enn hva 

tilfellet er med rent norske avdelinger. 

For å bøte på dette har vi utarbeidet prosedyrer 

og stående ordre som sikrer alle 

nøkkelfunksjoner er bemannet med personell 

som behersker engelsk. Et eksempel 

er at vi har satt krav til at NO BG 3s 

hurtige utrykningsstyrke er ledet av en 

kompanisjef. Dette har bidratt til at vi 

har evnet å opprettholde en tilfredsstillende 

kommando og kontroll med bataljonsstridsgruppen, 

men det er ikke tvil 

om at språkferdighetene har lagt begrensninger 

for fleksibiliteten til avdelingen. 

I motsetning til hva jeg trodde på forhånd 

har ikke forskjeller i kultur og 

stridsteknikk medført like store problemer. 

Den norske lederstilen, kombinert 

med profesjonell innstilling i alle elementer 

av NO BG 3, har medført at de 

fleste forhold finner en god løsning når 

aktørene setter seg ned og finner frem til 

praktiske løsninger. Forskjeller i systemer 

og da spesielt sambandssystemer er 

en av flere åpenbare utfordringer som en 

vil møte i en multinasjonal avdeling.For 

å børe på dette har NO BG 3 valgt å 

støtte med norske sambandssystember 

ned på kompani og troppsnivå. Dette 

medførte at antall sambandssystemer 

som er i bruk er større enn normalt, men 

på grunn av gode systemer og dyktig 

sambandspersonell har dette fungert meget 

bra. 

NO BG3 har løst et CRO-oppdrag 

som i forhold til geografisk område har 

vært relativt statisk og situasjonen har 

ikke medført krevende manøvrer med 

samlet bataljonsstridsgruppe I tilsvarende 

oppdrag mener jeg at NO BG 3 

har vist at det kan fungere med multinasjonalitet 

på bataljonsnivå. Samtidig 

mener jeg at vår erfaring tilsier at det 

ikke er egnet hvis situasjonen i større 

grad krever koordinerte bataljonsoperasjoner. 

Hvilke situasjoner som muliggjør 

bruk av multinasjonale bataljonsstridsgrupper 

vil avhenge av oppdragets 

kompleksitet, samt hvilke muligheter 

avdelingen har til samtrening forut for 

oppdraget. Uansett vil et av de viktigste 

kriterier for å sikre en mest mulig velfungerende 

avdeing være at alle nasjonalitetene 

som deltar behersker engelsk. 

Operation United Endeavour 

– Bakgrunn 

Bakgrunnen for operasjonen «United 

Endeavour» var at NO BG 3 gjennom 

en lengere periode hadde mottatt rapportering 

fra ulike side- og overordnede 

samarbeidspartnere om mulig aktivitet 

fra fiendtlige elementer i et avgrenset 

område sør for vår sektor. Befolkningen 

i dette området hadde historisk støttet de 

partene som nå er motstandere av den 

lovlige valgte regjeringen i Afghanistan, 

og det var registrert flere væpnede aksjoner 

mot lokalt politi og trakassering 

av lokale gjennom siste år. Tidligere erfaring 

indikerte at de eventuelle fiendtlige 

elementer var meget vanskelige å 




Afghanistan 

på bataljonsnivå 

oppdage og det var derfor ikke mulig å 

avkrefte eller bekrefte disse rapportene. 

I planprosessen som ledet frem til 

operasjonen ble erfaringer fra tidligere 

operasjoner gjennomført av NO BG 3 

og erfaringer fra operasjoner på Balkan 

analysert. Situasjonen i Afghanistan generelt 

og i dette området spesielt, passet 

inn under beskrivelsen av en «insurgency» 

(FMI 3-07.22 Counterinsurgency 

Operations, Headquarters, Department 

of the US Army, Chapter 1-1; «An insurgency 

is organized movement aimed 

at the overthrow of a constituted government 

through use of subversion and armed 

conflict. It is a protracted politicomilitary 

struggle designed to weaken 

government control and legitimacy while 

increasing insurgent control» Med 

bakgrunn i dette brukte vi US Army 

Counterinsurgency doctrine for å hente 

nye ideer som kunne fylle ut våre erfaringer. 

Som tidligere nevnt har det erfaringsmessig 

vært vanskelig å finne frem til de 

fiendtlige elementene som opererer i det 

norske ansvarsområdet. Dette kombinert 

med at mesteparten av sensorene ( I 

Konsept "Operation United Endeavour 

denne sammenhengen er patruljer fra 

manøverkompaniene, CIMIC og Kampstøtte 

eskadron 5 å anse som sensorer) 

til NO BG 3 har begrenset kapasitet i 

forhold til å komme dypt nok inn til at 

de evner å skaffe informasjon om fiendtlige 

elementer, gjorde at i valgte en indirekte 

tilnærming til operasjonen. Som illustrert 

i konseptskissen definerte vi at 

vi i den perioden operasjonen pågikk 

skulle svekke forbindelsen mellom lokalbefolkningen 

og de fiendtlige elementene. 

Hensikten med dette var på 

kort sikt å redusere fiendens bevegelsesfrihet/støtte, 

og på lengre sikt å bidra til 

at de afghanske styresmakter fikk styrket 

sin støtte i befolkningen. For å nå 

dette målet,definerte vi at suksesskriteriene 

var å vinne befolkningens tillit, styrket 

tillit til lokale styresmakter og politi, 

at alle prosjekter som ble startet skulle 

avsluttes og ikke minst at vi evnet å koordinere 

og kraftsamle de ulike elementene 

som deltok i operasjonen. 

Videre var det tidlig klart at ressursene 

som var tilgjengelige for operasjonen 

ikke var tilstrekkelige til å favne 

hele området, og vi var derfor nødt til å 

prioritere både med tanke på geografi og 

ressurser. For å sikre en målrettet og 

mest mulig effektiv innsats ble metoden 

for metodisk målbekjempning (targeting) 

prinsippet for hvordan operasjonen 

skulle ledes og koordineres. Planprosessen 

konkluderte også med at det var 

vanskelig å lage en fast tidsplan for operasjonen, 

og overgangen mellom de ulike 

fasene ble derfor basert på effektoppnåelse 

og ikke tid. 

I og med at dette var en effektbasert 

og informasjonsdrevet operasjon, var 

det naturlig at den norske ISR eskadronen 

kraftsamlet sine ressurser til denne 

operasjonen. For å styrke innhentingskapasiteten 

til NO BG 3 ble vi gjennom 

hele operasjonen støttet av elementer fra 

det tyske oppklaringskompaniet i 

KMNB. German Mixed Reece Company/KMNB 

deltok med Fennek oppklaringsvogn, 

Legar bakkeradar,Alladin 

Mini-UAV og Luna UAV. I tillegg var 

den tyske oppklaringsenheten integrert i 

all planlegging og ledelse av operasjonen. 

Videre deltok store deler av det italienske 

kompaniet, elementer fra Telemark 

Stridsvognseskadron og alle spesialtroppene 

i Kampstøtte eskadron 5 

støtttet i kortere eller lengre perioder 

operasjonen. 

Operasjonen involverte mange ulike 

aktører og innsatsen til den enkelte måtte 

synkroniseres i tid og rom for å oppnå 

ønsket effekt. Ledelsen av pågående aktiviteter 

ble som normalt ledet fra bataljonens 

hovedkvarter. I tillegg etablerte 

vi et koordineringssenter som hadde ansvaret 

for planlegging av innhentingsfokus 

og anbefalte hvilke tiltak som skulle 

settes inn for å oppnå ønsket effekt. 

Operasjonskonsept 

Operasjonen ble gjennomført i tre faser. 

Fase I hadde som mål å samle informasjon 

som kunne danne grunnlag for fase 

2 hvor vi aktivt gikk inn for å vinne 

lokalbefolkningen og hindre de fiendtlige 

elementenes aktivitet gjennom metodisk 

målbekjempning. Fase 3 markerte 

overgangen til normal aktivitet, samt 

skulle ivareta tiltak for å måle effekten 

av operasjonen. Jeg vil nå presentere i 

mer detalj den enkelte fase. 




Fase 1 – Informasjonsinnhenting 

Forut for start av operasjonen og som et 

bidrag til planprosessen, hadde elementer 

fra NO BO 3 krafisamlet sin innsats i 

området. Dette var avgjørende for at vi 

hadde tilstrekkelig innsikt til å kunne 

planlegge med bruk av våre enheter der 

hvor de hadde størst sjanse til å lykkes. 

For ISR sensorene, inkludert de tyske 

elementene vi hadde til støtte, var hovedfokuset 

i denne fasen å etablere et 

normalbilde av aktiviteten i området. 

Denne innsatsen var primært fokusert på 

mulige infiltrasjonsaksene fra de nærliggende 

provinser, akser som det tidligere 

var blitt rapportert brukt til å transportere 

personell og utstyr inn i Kabul provins. 

Parallelt med dette gjennomførte 

patruljer fra manøveravdelingene patruljer 

i de prioriterte delene av området. 

Hovedhensikten med disse patruljene 

var å gjennomføre en spørreundersøkelse 

for gjennom dette å etablere et 

startbilde. Spørsmålene i spørreundersøkelsen 

var i hovedsak relatert til den 

enkeltes oppfatning av lokalt politi og 

styresmakter. Spørreundersøkelsen var 

utarbeidet i samarbeid med ISAF PSY- 

OP, som også støttet oss i systematisering 

og analyse av resultatene. 

Enkelte av manøverenhetene som 

gjennomførte spørreundersøkelsen, fikk 

også tilleggstrening forut for denne fasen 

for å gjøre dem bedre i stand til å 

innhente informasjon fra befolkningen. 

Disse informasjonsinnhentingslagene 

(Information Colleting Teams-ICT) 

brukte den innledede fasen med spørreundersøkelser 

for å danne seg et bilde 

av hvilke personer og grupper som var 

mest interessante. I perioden etter spørreundersøkelsen 

fortsatte disse innhentingen, 

men da mer fokusert mot de aktørene 

som kunne gi mest informasjon. 

Det siste elementet som gjorde innhenting 

av informasjon i denne fasen var 

NO BG 3s CIMIC (Civil-Military Cooperation) 

offiserer som fokuserte på 

kartlegging av status på skoler og helseinstitusjoner, 

for gjennom dette å danne 

seg et bilde av hvor våre ressurser kunne 

settes inn med best mulig effekt. 

Gjennom hele denne fasen ble all informasjon 

som den enkelte sensor innhentet 

analysert av bataljonens eget analysesenter 

og status på innhentingen ble 

gjort opp daglig. På bagrunn av dette ble 

innsatsen til de ulike sensorer justert for 

å sikre et best mulig bilde. Videre ble 

det kontinuerlig arbeidet med en High 

Value Target List ( HVTL). Target i denne 

sammenhengen var selvsagt eventuelle 

fiendtlige elementer som vi identifiserte, 

men vel så viktig var det å identifisere 

de formelle og uformelle maktstrukturer 

som eksiterte i området. 

Parallelt med arbeidet med HVTL startet 

utarbeidelsen av en High Payoff Target 

List (HPTL) hvor vi satte sammen hvilke 

virkemidler som ville gi best effekt i 

de ulike målene. Med mål i denne 

sammenhengen menes ikke bare den tradisjonelle 

definisjonen med fiendtlige 

elementer, men vel så viktige mål for 

oss var vennligstilte lokale ledere og befolkningen 

for øvrig. 

Fase 1 ble avsluttet når sluttilstanden 

var oppfylt, det vi si at vi hadde en foreløpig 

HPTL som gjorde at vi kunne sette 

inn våre ulike virkemidler som manøverstyrker, 

CIMIC og informasjon mot 

identifiserbare mål. Et avgjørende bidrag 

i så måte var at vi nå hadde et godt 

bilde over den lokale maktstrukturen, 

hvilke aktører som hadde mest innflytelse 

på befolkningen og hvilke områder 

våre virkemidler best kunne settes inn. 

Fase 2-Metodisk 

målbekjempning/Targeting 

Gjennom hele fase 2 fortsatte vi med 

innhenting ved hjelp av de samme sensorene 

som hentet inn innformasjon i 

fase 1. Dette var viktig for å kunne 

registrere eventuelle endringer i normalbildet, 

samt gi informasjon som kunne 

nyttes for å sikre ønsket effekt av de pågjeldende 

tiltak. 

Fase 1 hadde ikke avdekket informasjon 

om fiendtlige elementer, og det var 

derfor ingen mål for direkte operasjoner 

med manøverstyrker. Derimot var det av 

hensyn til egen styrkebeskyttelse og 

hvis det skulle komme frem informasjon 

som krevde rask handling, behov for 

styrker som hurtig kunne reagere på fiendtlig 

aktivitet. Dette ble sikret ved å 

gjennom hele operasjonen ha en dedikert 

reserve i området som på meget 

kort varsel kunne settes inn. På bakgrunn 

av ISAFs mandat og tilnærming 

med støtte fra andre rekke, hadde vi på 

forhånd gjort avtaler som innebar at vi 

raskt kunne få støtte fra afghanske sikkerhetsstyrker. 

Fokuset for vår innsats innledningsvis 

var å styrke befolkningens tillit til og 

forståelse for ISAF styrkers nærvær. 

Dette ble gjort gjennom distribusjon av 

løpesedler med informasjon om ISAFs 

oppdrag, utstrakt patruljevirksomhet til 

fots hvor målet var å fortelle befolkningen 

om vårt oppdrag og målrettet dialog 

med lokale formelle og uformelle ledere. 

Mot slutten av fasen gikk vi mer aktivt 

inn for å informere om de lokale 

styresmakter og sikkerhetsapparatets 

oppgaver for gjennom dette å øke forståelsen 

og støtten til disse i befolkningen. 

Dette ble gjort av de tidligere nevnte in- 



formasjonsinnhentingslagene, samt ved 

at liaisonoffiserer og ledelsen i NO BG 

3 kommuniserte direkte med de lokale 

lederne. Den primære arenaen for dette 

var det lokale «shuramøtene» hvor lokale 

ledere samles for å diskutere små og 

store problemer med representanter for 

afghanske myndigheter og sikkerhetsapparat. 

Det andre virkemiddelet som vi satte 

inn i fase 2 var CIMIC-prosjekter.Disse 

prosjektene var basert på de behov som 

var avdekket i fase 1, kombinert med 

hvilke aktører vi ønsket å påvirke.Eksempler 

på prosjekter som ble gjennomført 

er boring av brønner, utdeling av 

skolemateriell på lokale skoler og støtte 

til det lokale helsevesen. Disse relativt 

små prosjektene var synkronisert med 

informasjonsoperasjonen da de skapte 

arenaer hvor vi fikk anledning til å kommunisere 

med lokalbefolkningen og da 

spesielt med de lokale lederne. 

Fase 2 ble avsluttet da majoriteten av 

CIMIC-prosjektene var fullført og informasjonsoperasjonen 

var fullført i forhold 

til majoriteten av lokalbefolkningen. 

Fase 3-Overgang til normal aktivitet 

Fase 3 ble innledet med en ny spørreundersøkelse 

for å måle effekten av operasjonen 

samt avdekke områder hvor det 

fortsatt var behov for innsats fra oss. Etter 

at denne var avsluttet ble vår aktivitet 

gradvis redusert til normal tilstedeværelse, 

dog var denne tilstedeværelsen 

i større grad basert på innsats innenfor 

de områdene vi hadde identifisert som 

viktigst for å fortsette fremgangen i området. 

Dette vil si at vi for eksempel i 

denne fasen fortatte å legge stor vekt på 

trening og felles patruljering med det lokale 

politiet for gjennom det å bedre 

innbyggernes oppfatning av sikkerhet 

og tillit til politiet. Vi hadde også planlagt 

med og satt av ressurser for mindre 

CIMIC-prosjekter som kunne følge opp 

de allerede gjennomførte prosjektene og 

gjennom dette vise at ISAF er en langsiktig 

partner for befolkningen. 

Erfaringer 

«Operation United Endeavour» 

På grunn av parlamentsvalg, innsetting 

av nytt parlament og redeployering av 

NO BG 3 var varigheten av denne operasjonen 

bare på drøyt fire uker. Som vi 

fryktet på forhånd var dette noe kort tid, 

og vi måtte avbryte operasjonen etter at 

vi hadde etablert et forhold til befolkningen 

som virkelig begynte å resultere 

i tillit og verdifull informasjon. For tilsvarende 

operasjoner bør det tilstrebes å 

planlegge med en lengre varighet;-den 

vil selvsagt også avhenge av hvor stort 

område en opererer i. 

Som jeg allerede har nevnt, begynte 

vi mot slutten av operasjonen å se at vi 

fikk tillit fra befolkningen som ga oss 

innsyn i og tilgang til deler av samfunnsstrukturen 

som vi tidligere ikke 

hadde hatt. Spørreundersøkelsen som 

ble gjennomført som en del av avslutningen 

på operasjonen ga sterke indikasjoner 

på at vi hadde lykkes meget godt 

med å informere om ISAFs rolle og at 

forståelsen hos befolkningen var økt. 

Det var også indikasjoner på økt tillit til 

de lokale myndigheter, men her var nok 

operasjonen for kort til at vi fikk tatt ut 

maksimum effekt av dette. Det mest 

interessante funnet i spørreundersøkelsen 

var at den viktigste informasjonskilden 

om ISAF var våre patruljer og de 

lokale, uformelle lederne. Disse lederne,som 

for eksempel religiøse ledere og 

landsbyoverhoder, hadde vært en av de 

viktigste målgruppene for våre informasjonsoperasjon, 

og det faktum at disse 

hadde videreformidlet denne informasjonen 

indikerte at vi hadde lykkes. 

Vi så også andre håndfaste bevis på at 

informasjonsoperasjonen hadde lykkes 

gjennom at informasjonsmateriell om 

farene ved miner og andre etterlatenskaper 

resulterte i at lokalbefolkningen ved 

flere tilfeller leverte eller påviste områder 

med dette.Ledelseskonseptet som vi 

valgte for operasjonen viste seg å være 

en suksess etter at vi gjorde mindre forbedringer 

underveis. Metodikken som er 

beskrevet for metodisk målbekjempning. 

(Stabshåndbok for Hæren, planleggings- 

og beslutningsprosessen, Kapt 

8, Metodisk målbekjempning (Targeting) 

) viste seg å være meget godt egnet 

for å sikre at vi fikk den ønskede effekt 

med vår innsats. Videre bidra den til en 

grundig og metodisk prosess gjennom 

hele operasjonen. Forutsetningen for at 

denne metodikken kan anvendes er at 

personellet i avdelingen kjenner til denne 

metodikken og at avdelingen er tilstrekkelig 

robust på ledelse til at den evner 

å holde fokuset over tid. NO BG 3 

hadde en robust ledelesorganisasjon og 

dette gjorde at vi , på tross av at det kontinuerlig 

pågikk andre operasjoner, evnet 

å holde det nødvendige fokus på 

«Operation United Endeavour". På 

grunn at det i avdelingen var personell 

som hadde brukt metodisk målbekjempnings 

metodikk under øvelser og utdanning 

i Norge, hadde vi et bra utgangspunkt 

og med de justeringer vi gjorde 

underveis ble metiden meget anvendelig. 

I forbindelse med "Operation United 

endeavour" viste ISR-eskadronen virkelig 

sin verdi. Gjennom kombinasjonen 

av ulike sensorer og kompetent ledelse 

evnet avdelingen å anvende både norske 

Forts. side 18 

▲ 




NYTT FRA SEKRETARIATET 

Perioden 9. august – 1. oktober 2006 

Generalsekretæren har ordet 

Generalsekretær Jon Aabakken 

kommenterer her de siste nyheter 

fra Sekretariatet. 

Som så mange andre – vi 

befinner oss pt «Under høststjernen», 

vi vandrer fortsatt 

«På gjengrodde stier», men 

vi «spiller ikke på sordin» 

La oss praktisere vår visjon! 

Den ble til på vårt Landsmøte 

– fastsatt av vår høyeste 

myndighet – i 2006. 

Hvorfor minne om dette 

Jo, fordi den skal være vårt 

arbeids rettesnor, samt at jeg 

ser og hører en del signaler 

som går i andre retninger. 

Alle vi som er veteraner 

ønsker – og plikter – å hjelpe 

hverandre når behov oppstår. 

Det gjør vi best når vi snakker 

positivt om hverandre og 

organisasjonen, befinner oss i 

EN organisasjon og har felles 

front mot omverden! Som 

vår president sier: – «La oss 

spille hverandre gode». 

Heldigvis peker det meste i 

den retning, men på langt 

nær alt 

Organisasjon 

Heldigvis er vi godt i gang 

med å oppgradere våre lokalforeninger 

organisasjonsmessig. 

Vi har startet i Finnmark 

og jobber oss sørover. Så 

langt er dette blitt godt mottatt 

av de lokale foreninger og 

samtidig har jeg som generalsekretær 

fått anledning til å 

bli bedre kjent med «organisasjon 

og veteraner». Det gjøres 

mye godt arbeid! Vi har 

Visjon 

Samhold, erfaring styrke 

også greid å opprette to nye 

foreninger; – en i Ørnes og en 

i Hammerfest. Hjertelig velkommen 

til disse. Håper vi 

skal få til et godt og aktivt 

samarbeid til beste for veteraners 

anseelse, trivsel og helse. 

Etter styrets pålegg er vi 

også i ferd med å justere arbeidsoppgaver 

innen Sekretariatet. 

Målet er å bli mest mulig 

effektive i det arbeidet vi 

skal gjøre med de personer 

som er ansatt. 

Vår redaktør og infosjef 

Lars Reiennark er fra 1. oktober 

i stilling som rådgiver 

ved Forsvarets Veteranadministrasjon, 

men han dekker 

den sentrale markeringen av 

UNEF 50 år i Oslo og produserer 

Sjekkposten ut 2006. Vi 

har fått 14 søkere på stillingen 

han forlater og er i ferd 

med å intervjue en del av søkerne. 

Vi håper å ha en ny infosjef 

på plass senest ved årsskiftet 

2006–07. 

Andre aktiviteter 

Planleggingen og gjennomføringen 

av 50 års markeringen 

av UNEF tar en god del av tiden 

selv om vi har god hjelp 

av «Oslo-foreningen» – Det 

HUSK 

Kameratstøttegruppene 

se side 39 


er også gledelig mange lokale 

UNEF-arrangement (ca 

20), hvor sentrale aktører fra 

den gang er etterspurt. 

Først ute med UNEF-markeringen 

var Kristiansand 

den 22. sep. 06, med presidenten 

til stede og utrolig 

mange Gaza-veteraner, hvorav 

mange ikke hadde sett 

hverandre på 50 år. Meget 

vellykket arrangement! 

Vi rydder fortsatt i gjengrodde 

stier med f.eks Veteranloven. 

Arbeidet går ut på 

å samle alle lover, forskrifter 

og regler som vurderes å 

være av stor betydning for 

veteraner. De lover og forskrifter 

som ikke vurderes tilfredsstillende, 

vil vi forsøke å 

få forbedret. Likedan å få på 

plass avtaler med kompetente 

jurister i våre regioner, som 

kan gi juridisk hjelp til veteraner 

som har behov. Så vidt 

vites er det nedsatt en gruppe 

i FD som vurderer disse områdene, 

men hvor FNVFL 

ikke er tatt med i gruppen av 

ubegripelige grunner. Dette 

vil bli, tatt opp. 

I disse dager er også en 

studie av Bæreia som kompetansesenter 

på det nærmeste 

ferdig. Ytterligere kommentarer 

til dette kommer så 

snart Forsvarssjefen og nåværende 

eiere av Bæreia, det 

vil si ledelsen i LHL er orientert, 

bortsett fra at alle i gruppen 

mener at Bæreia er meget 

godt egnet til et slikt formål. 

Stedet har imidlertid 

ikke i dag tilstrekkelig med 

ressurser til at det kan kalles 

et ressurssenter. 

Rogaland FNVF arrangerte 

Eurotreffet fr. 14. – sø 17 

sep. i Stavanger. Et godt og 

tettpakket program, svært 

godt gjennomført og strålende 

vær, gjorde dette til et 

virkelig minneverdig arrangement. 

Stor ære til alle som 

var med å arrangerte og til 

Rogalandsforeningen generelt! 

Neste forbundsstyremøte 

blir i Oslo 27. okt -06. Således 

kan styremedlemmene 

også delta i UNEF markeringen 

sentralt. Ledemøtet 

skal arrangeres den. 14. og 

15. april 2007. Viktig å merke 

seg for lederne ved alle 

lokale foreninger. Teknisk 

arrangør vil være Oslo FN og 

NATO soldaters forening. 

God høst! 



Boken for alle UNIFIL-veteraner! 

NÅ ER DEN HER, boken om Norges største og lengste internasjonale engasjement, Libanon fra 1978 til 1998 med 

United Nations Interim Force, UNIFIL. Mer enn 21.000 norske kvinner og menn gjorde tjeneste i Libanon for 

fredens sak. Nå kan du sikre deg historien for kun kr. 298,– fritt tilsendt. 

: 

:i kamp for fred 

UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL 

1978–1998 

Oppdatert pr. 2005 

Slik bestiller du: 

Navn:................................................................................................................................................................................................... 

Adresse:.............................................................................................................................................................................................. 

Postnummer: .......................................................................Poststed: ................................................................................................ 

Telefon: ................................................................................Mobil: ..................................................................................................... 

E-mail: ................................................................................................................................................................................................. 

Ønskes ytterligere opplysninger om FN-Veteranenes Landsforbund sett kryss: 

Signatur 


Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo • Tlf.: 23 09 35 49 • faks: 23 09 37 77 • e-post: e-bemagnussen@mil.no


Veteraner fra Internasjonale Operasjoner 

Har du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for din 

deltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet 

Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonale 

militære operasjoner av minst 6 mnd varighet eller en kontingent frem til 

1. november 2005. FNVLF administrerer medaljen til veteraner. 

Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret. 

Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til 

Forbundets kontor tlf. 23 09 35 49 eller e-post: 

e-bemagnussen@mil.no, eller til en av våre lokalavdelinger 

som du finner på Forbundets hjemmeside www.fnvlf.no 

Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. 

– Be om bestillingsskjema. 


The Norwegian Association of UN Veterans 

Forsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kan fortsette tildelingen 

av medaljen i ytterligere fire år fra 1. januar 2004 frem til 31. desember 20008, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til 

rådets tilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig 

Nils Kallar på tlf. 23 09 50 26. 

Alt personell som tidligere utførte tjeneste i internasjonale oppdrag frem til 1. november 2005 tilkommer medaljen. For tjeneste 

i avdelingssammenheng etter 1. november 2005 erstattes Forsvarssjefens Medalje for Internasjonale Operasjoner av Operasjonsmedaljen. 

Forsvarssjefens medalje for Internasjonale Operasjoner vil etter 1. november 2005 kun bli tildelt observatører 

og enkeltpersoner beordret på oppdrag utenlands enten i stabssammenheng eller enkeltstående oppdrag. Medaljen kan imidlertid 

etter 1. november 2005 også tildeles utenlands militært og sivilt personell som på en fortjenstefull måte har ytet bistand til 

norske styrker under internasjonale operasjoner. 

INT OPS RINGEN 

INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets 

medalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av 

personell som har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner. 

Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplom eller kontingent 

nummer) Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed. 

Ringen leveres som herrering og damering. 

Inntektene går til FNVLFs reservefond. 

Bestilling sendes til: NORDIAM, postboks 17, 0712 Oslo, tlf 91 30 89 60 

Lev.tid er 7–8 uker. Prisene nedenfor er inkl mva. 

Porto/oppkrav kommer i tillegg. 

Bestilling 


The Norwegian Association of UN Veterans 

Antall.......... Herre (kr. 2.400,–) Antall.......... Dame (kr. 2.300,–) 

Navn:.............................................................................................................. Ringmål: .......................................................... 

Adresse:............................................................................................................................... Postnr.:........................................ 

................................................................................................................................ 

Underskrift 

NORIDAM HAR EN ÅPEN ORDRETELEFON: 91 30 89 60. 

Her kan du foruten å ringe inn din bestilling også henvende deg hvis du har spørsmål om ringen eller din bestilling. 




Gaza-jubileet i oktober 

Gaza-minner og vi mimrer 

Tidligere Visepresident Arve Nilsen er 

prosjektansvarlig for UNEF-markeringen 

med hovedarrangementet i Oslo 

27.–29 oktober. Han har tlf. 95 87 78 66 

og svarer på spørsmål i forbindelse med 

jubileet. 

Hvor er han i dag 

Ørkenes sønner: Nyankommet norsk FN-tropp i Gaza. 

På dette gamle bildet ser man en tropp 

norske FN-soldater som rykker inn i en 

troppsleir «et sted i Gaza». Er det noen 

av leserne som kan si noe om hvor og 

når bildet er tatt og eventuelt er det noen 

Foto: Arkivfoto 

som kjenner seg eller andre igjen på 

bildet I så fall kontakt redaksjonen. 


Redaktør 

ABDUL AL FATTAH; I 1957, da 

Abdul var åtte år, mistet han 

begge beina i en mineulykke i 

nærheten av HILL 88, som da 

var HQ for DANON BN. Etterpå 

ble han nærmest adoptert av 

mannskapene og bataljonen 

sørget for at han ble fløyet til 

Danmark hvor han både fikk 

skoleplass og to kunstige bein. 

Senere besøkte han hver eneste 

sommer familien i Gaza og også 

sine danske og norske venner på 

Hill 88. Her er han avbildet 

sommeren 1965 i sin trehjuls invalidesykkel 

i samtale med to 

norske soldater hhv. Bjørn 

Mathisen og Jan Malones. 

Foto: The Sand Dune 




Flotte veteraner på vei til 

Stavanger. Magne Bjoland (v) 

og Gunnar Vågen (h). 

Oppstilling på stedet hvor Arne Sigve 

Klingland ble skutt under Nokas-ranet. 

Oppstilling utenfor kirken. Magne Bjoland med Ber 

Volvojeep i Stavangers gat 

EURO-VENNSKAPSTREFF 2006 

AV ERIK-ANDREAS TANGEDAL 

Forberedelsene til treffet har tatt et helt år, og 

allerede før sist jul forelå det første utkastet til 

program. Et program som nesten tok pusten fra 

oss, og som formann Helge Holgersen med sin 

stab skal ha stor ære for. Her var alt, glede og 

alvor og et fantastisk vær. 

Jeg vil likevel her ta et lite tilbakeblikk på 

hvordan det hele begynte og siden bare har blitt 

bedre og bedre. BHFNV ønsket å sette Forbundets 

devise; «VENNSKAP OVER GREN- 

SENE» ut i livet, og styret forsøkte derfor å 

knytte god kontakt med lokalforeninger i andre 

nordiske land. Det var et stort ønske om å utvikle 

et tettere samarbeide på nordisk vis. 

I januar 1994 reiste derfor medlemmer av styret 

til Aalborg og i møte med De Blå Baretter, 

Limfjorden, ble man enig om å bli «vennskapsforeninger» 

og innlede et samarbeide til det 

Årets treff, det 13. i rekken, ble avviklet i Stavanger i 

dagene 15.–16. september. Rogaland FN-veteranforening 

var vertskap og gjester kom fra det ganske land. 

Sammen med våre danske veteraner ble vestlandsbyen 

«satt på hodet». Det ble et fantastisk treff, og foreningen 

skal ha honnør for den velkomst vi fikk som gjester og 

for den måten vi ble tatt vare på gjennom treffet, som 

inneholdt alt som vi veteraner setter pris på. 

beste for begge foreninger. Det første treffet ble 

avviklet allerede 28.4. – 1.5. samme året i Aalborg. 

Siden ble de årlige treff frem til 2002 avviklet 

i denne byen, med Limfjord-foreningen 

som vertskap. Fra første stund ble dette en suksess 

og gjennom årene har danske og norske 

veteraner utviklet et nært vennskap. 

Bergensforening, sammen med en representant 

fra Aalborg reiste også i1994 til Dublin, Irland, 

for å hilse på irske FN-veteraner. Dette samarbeidet 

har ikke utviklet seg på samme måten 

som med våre danske venner. Det må til enhver 

tid være en utfordring for arrangørene av Eurotreffene 

å ta initiativ mot andre nordiske foreninger. 

(Sjekkposten nr.1 – 1995). 

Treffet går nå på omgang mellom Danmark 

og Norge. Denne gangen var det i Stavanger og 

i 2008 blir det i Larvik. Ellers har treffet blitt 

arrangert i Bergen og Kristiansand. Det hele 

har nå blitt et meget velutviklet vennskap 

mellom Limfjordforeningen m.fl. og norske 

lokalforeninger, og spørsmålet som nå reiser 

seg er vel om treffet skal løftes opp på 

forbundsnivå. 

Allerede torsdag 14. september gjorde en del 

av gjestene strandhogg hos Bjørg og Jarl Pedersen, 

og sammen med danske venner ble det 

et ekte viking gilde. Våre unge veteraner samlet 

seg samtidig til ungdomsseminar i Vatneleiren, 

men var ellers med på deler av arrangementene 

og selvfølgelig festmiddagen. Å samle 

ungdommen på denne måten syntes å være 

et smart trekk fra forbundet. 

Fredag morgen startet med samling i Madlaleiren, 

KNM Harald Hårfagre, hvor de fleste 

bodde. Etter en kort spasertur til «Sverd I 

Fjell» og en orientering om slaget ved Hafrsfjord, 

ved Kjell Brosten, ble vi transportert videre 

i to busser til Flyhistorisk Museum på 

Sola. Her var fly av alle størrelser, og våre guider 

fikk mange interessante spørsmål. Museet 

drives av idealister og en kunne lett se entusiasmen 

deres. Dette var «veteranarbeide» på sitt 

beste. 

Neste stopp var FN-Parken, Vikeså i 

Bjerkreim, hvor Johannes Christensen fra 

Danmark la ned blomster ved monumentet. 

Ordføreren i Bjerkreim, Asbjørn Ramsli holdt 

en kort tale. Åtte små bautaer som foreningen i 

Rogaland har satt opp senere, presset frem en 

tåre hos mange av oss. Et spesielt øyeblikk. 

En ekte viking fra Bergen, Ronny Nilsen. 

Erik Blyme (v) og Frode Blankensteiner (h) tar for seg under 

vikinggildet. 

Veteraner i det våte element. 




d Bergen sin 

ers gater. 

Kaptein Rolf Ivesdal orienterer i Gloppedalsura 

hvor norske styrker var i kamp med tyskerne. 

Danske og norske veteraner slapper av 

mellom slagene 

Hanne og Frode Blankensteiner 

i steinalderhuset. 

Suksess i Stavanger 15.–16. september 

Turen videre ga et innblikk i den norske 

motstandskampen i 1940, og hvor Gloppedalsura 

stod meget sentralt. Under turen dit ga 

kaptein Rolf Ivesdal og Jarl Pedersen en levende 

orientering i hver sin buss om hendelsene 

i området vi kjørte igjennom. Og fremme 

i selve Gloppedalsura pekte Ivesdal ut alle 

stillingene i denne steinørkenen. Et historisk 

innslag, som aldri må bli glemt. Mange tyskere 

falt, men også de norske styrkene hadde falne. 

Etter pause i det nedlagte ysteriet, Byrkjedalstunet, 

hvor man solgte egenproduserte lys og 

souvenirer, gikk turen videre til Dirdal kai. Der 

ventet M/S Riskafjord. Båten, som er en av 

Norges eldste rutebåter, ble entret, og turen 

gikk gjennom vakre Høgsfjord til Stavanger, en 

tur på ca. 2 timer. Det var ingen dødtid om 

bord, alle så ut til å kose seg. Serveringen om 

bord holdt seg til det våte slaget og stemningen 

var svært god. Under turen holdt stabssjef i Nato’s 

Joint Warfare Centre på Jåttå, Stavanger, 

general Philip Ruhlman, foredrag omkring det 

internasjonale samarbeide mellom nasjonene 

ved senteret og nytten dette arbeidet har i de 

militære bildet som preger verden i dag. Meget 

interessant. 

Tilbake i Stavanger var det tid for litt avslapping 

før neste post på programmet; besøk på 

Jernaldergården, Ullandhaug. Igjen et fantastisk 

innslag, hvor hovedretten, lammelår, ble 

forberedt i en steingrop. Middagen ble inntatt i 

et gjenoppbygd langhus, som ga en intimitet 

og innlevelse i hvordan våre forfedre en gang 

levde, og ikke minst holdt hus og gård i stand. 

Lørdag var det kirkeparade og gudstjeneste i 

Stavanger Domkirke. «Vår egen» prest, Arve 

Løvenholdt, forrettet og fikk oss alle til å tenke 

på hva de pårørende må gjennomgå når vi ønsker 

å dra ut i internasjonale operasjoner. Og da 

Helge Holgersen tente lys for de falne, etterfulgt 

av hornblåsing ved feltprest Garlid, også 

en FN-veteran, som drar til Afganistan i desember, 

var det knapt et tørt øye i kirken. Et 

meget rørende innslag. 

Etter gudstjenesten var det oppstilling utenfor 

kirken og marsj gjennom byen. Først i prosesjonen 

gikk flaggborgen, tett fulgt av Stavanger 

Politikorps. Dernest fulgte veteraner og 

pårørende. Å synliggjøre oss på denne måten at 

vi har vært ute i Fredens tjeneste er stort, og får 

hjertene til å banke ekstra. Spesielt denne 

gangen var at prosesjonen stoppet opp ved stedet 

hvor Arne Sigve Klungland ble skutt under 

Nokas ranet. Her ble det lagt ned blomster til 

bønnesignal før marsjen fortsatte gjennom 

byen til Rådhuset. 

Her ble vi tatt i mot av Torstein Nielsen og 

plassert rund t i bystyresalen. Han ønsket oss 

velkommen og minnet oss om viktigheten av 

de tjenester vi har gjort og den respekt det står 

av oss. President Odd Helge Olsen takket for 

invitasjonen og overrakte gave fra forbundet. 

De Blaa Baretter, ved nestformann Johannes 

Christensen, og Bergen og Hordaland FN-veteranforening, 

ved Erik-Andreas Tangedal, hadde 

også med gaver som behørig ble overrakt. Etter 

en fin avslutning ble vi servert canapeer, 

snacks, øl, vin og brus, og det var bare å forsyne 

seg fra et velfylt bord. 

Fra Rådhuset drog vi i puljer ned til statuen 

av Cornelius Cruys, med små stopp på historiske 

steder, hvorpå vi samlet oss på Victoria Hotell 

for opptak i Cornelius Cruys. Det var en 

begivenhet i seg selv og «nervøse» kandidater 

ble kaldt inn i puljer på fem-seks stykker. 

Samtlige klarte opptaksprøvene og kunne stolt 

vise frem sine papirer på medlemskapet. 

Om kvelden var det festmiddag på Victoria 

Hotell, og gjester, veteraner og pårørende benket 

seg rundt festbordene. Einar Johannessen 

var det fødte toustmaster og geleidet programmet 

med stø hånd. Her var taler og gave overrekkelser 

og tildeling av medaljer. Gode og 

mette ble det en liten pause med kaffe/avvec 

før festsalen igjen ble inntatt for dans til musikk 

og sang. 

Avslutningen gikk i puljer med buss, og de siste 

forlot stedet kl 0200 om morgenen. 

Neste morgen var det avreise for de fleste, 

mens de danske veteranene ble igjen til mandag. 

Neste år møtes vi igjen i Aalborg. 

Stor takk til Rogalandsforeningen for et meget 

vellykket Euro-treff 2006. 

ent. 

Hanne og Frode Blankensteiner fra Limfjorden i prat med 

Jarl Pedersen fra Rogaland ombord i Riskafjord II. 

Forventningsfulle gjester før festmiddagen på 

Victoria Hotell. 




▲ 

Forts. fra side 11 

og andre ISAF sensorer på en optimal 

måte. De store mengder informasjon 

som ble samlet inn ble analysert og satt 

sammen til et bilde av eskadronens analysesenter. 

Denne evnen til å sette sammen 

informasjon var avgjørende for at 

de ulike virkemidler kunne settes inn 

mot riktig mål for å gi maksimal effekt. 

Like synlig som verdien av ISR eskadronen 

var mangelen på integrert PSY- 

OP kapasitet. Som det fremgår av beskrivelsen 

av de ulike faser, var PSY- 

OPS elementet et viktig element for 

denne operasjonen og mangelen på et 

eget element gjorde at vi var anhengig 

av den støtten som høyere enhet kunne 

gi oss. Bruken av patruljer fra manøveravdelingene 

til å distribuere informasjon 

var meget vellykket og bekreftet erfaringer 

som vi tidligere hadde gjort med 

CIMIC hvor effekten økte når manøveravdelingene 

ble integrert. Samlet ga dette 

et bra resultat, men effekten kunne ha 

vært både større og mer effektiv hvis vi 

hadde hatt et eget element som kunne 

stå for planlegging og gjennomføring av 

dette virkemiddelet. 

Som en digresjon til slutt kan nevnes 

at KMNB har laget en egen Standing 

Operational Procedure ( SOP) basert på 

konseptet til "Operation United 

Endeavour" og at underavdelingene i 

KMNB er pålagt å gjennomføre operasjoner 

etter dette mønsteret i fremtiden. 

Oppsummering 

Vi som har vært del av NO BG 3 vil, 

ikke overraskende, hevde at avdelingen 

har vært en suksess og at vi har utgjort 

en forskjell til det bedre for Afghanistan. 

Jeg tror også at vi, gjennom praktisk 

oppdragsløsning og i ledelsen av enheter 

fra flere ulike land, har bevist at norske 

soldater og offiserer holder et meget 

høyt faglig og etisk nivå. 

Den erfaringen vi har opparbeidet oss 

gjennom den perioden vi har operert i 

Kabul vil være av nytte for den videre 

utviklingen av de norske Hær og Forsvaret 

for øvrig. Gjennom å organisere 

NO BG 3 på en måte som tilsvarer 

organisasjonen i de bataljonene vi har i 

Norge, vil vi kunne dra nytte av den erfaring 

vi har hjemmefra og samtidig vil 

erfaringene på mange måter være direkte 

overførbare til norske avdelinger Når 

det er sagt så er det fortsatt et behov for 

å tilpasse kapasitetene i avdelingene til 

det oppdraget de skal løse. For oss har 

den integrerte ISR eskadronen vært en 

vesentlig ressurs som har hatt stor innvirkning 

på effekten av våre operasjoner. 

Det samme kan sies om CIMIC seksjonen 

som har gitt oss god kapasitet for 

denne typen operasjoner, mens mangelen 

på en taktisk PSYOP kapasitet har 

vært merkbar og kapasiteten bør inn på 

bataljonsnivå for fremtidige operasjoner. 

At NO BG 3 har vært en multinasjonal 

avdeling har medført at flere og yngre 

offiserer enn hva som tidligere har 

vært tilfelle har blitt eksponert for den 

multinasjonale dimensjonen ved denne 

type operasjoner. Erfaringene fra vår 

periode viser at multinasjonalitet på 

bataljonsnivå kan fungere, men har klare 

begrensninger i forhold til type oppdrag 

som en slik avdeling kan løse og viser 

klart at valg av samarbeidspartner er avgjørende 

for effektiviteten. 

Den indirekte tilnærmingen og targeting 

prosessen som vi nyttet i forbindelse 

med «Operation United Endeavour» viste 

seg å være meget godt egnet i denne 

type operasjoner. Samtidig ga denne 

operasjonen oss en påminnelse om at vi 

for å lykkes må være tålmodige og at det 

internasjonale samfunnet må påregne å 

være lenge i Afghanistan før det afghanske 

samfunnet kan stå på egne ben. 

Profesjonalitet 

krever 

trening. Her 

fra Kabul. 

Foto: FMS 



Dette er Forsvarets 

veteranadministrasjon 

Veteranadministrasjonen 

skal være kontaktpunktet 

for veteraner som henvender 

seg til Forsvaret. 

Med råd, veiledning og 

oppfølgning skal veteraner 

som har behov for 

det, hjelpes til en enklere 

hverdag. 

AV IVER GABRIELSEN, 

FORSVARETS MEDIESENTER 

Forsvarets veteranadministrasjon 

(VA) ble opprettet så 

nylig som 1. februar 2006, 

men arbeidet mot målsettingene 

er allerede godt i gang. 

– Vi har blitt det vi skulle bli, 

et kontaktpunkt mellom veteraner 

og Forsvaret, forteller 

oberstløytnant Jan A. Molberg 

ved VA. 

De aller fleste veteraner fra 

tjeneste i utlandet kommer 

hjem uten noen form for skader 

og med positive opplevelser 

og erfaringer. Men VA 

innser at noen får problemer 

som følge av den tjenesten de 

har hatt. 

SYNLIGE: Sjefen for veteranadministrasjonen, 

Jan A. 

Molberg, påpeker viktigheten av 

å være synlige i terrenget. 

Foto: Arkivfoto/FNVLF 


Det har vært et jevnt tilsig av 

veteransaker siden VA ble 

opprettet. Frem til nå er omtrent 

150 saker, hovedsakelig 

av medisinsk karakter, blitt 

løst eller er inne i en positiv 

fremdrift. 

– Vi presiserer at dette har 

skjedd i nært samarbeid med 

Nasjonal militærmedisinsk 

poliklinikk og de lokale sanitetsavdelingene. 

I tillegg er 

det kommet rundt hundre andre 

henvendelser av generell 

karakter som er saksbehandlet, 

utdyper Molberg. 

Rask respons på henvendelser 

og kontinuerlig oppfølgning 

fram til man når en akseptabel 

løsning på saken anses 

som svært viktig. Veteranadministrasjonen 

har også en 

egen prest, som er spesialutdannet 

i klinisk veteranpleie 

fra USA. 

– Vi er det koordinerende leddet, 

og sluser veteranene inn i 

de rette sivile og/eller militære 

kanaler, forklarer Molberg. 

Rådgivende 

I tillegg til å gi råd og veiledninger 

til veteraner, skal veteranadministrasjonen 

være 

forsvarssjefens rådgivende 

organ i alle spørsmål som angår 

veteransaker. 

– Vi har allerede begynt å formulere 

råd til forsvarsjefen. 

De erfaringer som vi høster 

fra vårt arbeid, vil vi sende 

videre til styrkeprodusenter 

• VA skal være en troverdig og nøytral instans for alle veteraner. 

• VA skal på vegne av Forsvaret være det overordnede 

kontaktpunkt for veteraner som henvender seg til Forsvaret. 

• VA skal være kontaktpunktet for veteraner som har behov for 

oppfølging samt gi veiledning og råd til veteraner. 

• VA skal på vegne av Forsvarsstaben være den koordinerende 

myndighet for bruk av Forsvarets samlede ressurser i tillegg til 

å kanalisere saker videre. 

•VA skal ivareta, veilede og koordinere alle veterantiltak på 

vegne av Forsvarsstaben. 

• VA skal være Forsvarssjefens rådgivende organ i alle spørsmål 

som angår veteransaker. 

• VA skal ha et nært samarbeide med de frivillige veteranorganisasjonene. 

og andre myndigheter som 

har ansvar for avdelinger som 

skal ut i internasjonale operasjoner, 

sier Molberg. 

VA vil intensivere og styrke 

informasjonen til veteranene. 

I løpet av høsten vil en egen 

informasjonsmedarbeider bli 

tilsatt med tanke på å gi veteranene 

et bedre informasjonstilbud. 

– Vi vil etablere en bedre 

og direkte kontakt med 

veteranmiljøene landet rundt 

ved å sette i gang regelmessige 

veteransamlinger i de 

større byene. Dette skal 

fremme kameratskap og gi 

veteraner utenfor Oslo-området 

en mulighet til direkte 

kontakt med VA, forklarer 

Molberg. 

VA inngår i en egen arbeidsgruppe 

som er nedsatt av Forsvarsdepartementet 

for å se 

på veteranenes rettigheter og 

hvordan disse kan forbedres. 

Samarbeid 

Skal VA nå sine målsettinger, 

er det viktig med et godt samarbeid 

med en rekke andre 

organer. 

– Vi har allerede opprettet 

veldig god kontakt med blant 

annet Nasjonal militærmedisinsk 

poliklinikk, Statens 

pensjonskasse og Forsvarsdepartementet. 

I tillegg har vi 

et meget godt samarbeid med 

andre veteranorganisasjoner, 

forteller Molberg. 

VA har fått veldig god 

respons fra veteraner, men 

sjefen for veteranadministrasjon 

påpeker viktigheten av å 

være synlig i terrenget. 

– Vi får ikke hjulpet folk om 

de ikke vet at vi finnes, slår 

Molberg fast. 




Bæreia – et sted for deg og familien I 

Tilbud til soldater og befal f 

Norge er blant de land som har lengst erfaring fra internasjonal 

militær fredstjeneste. Ca. 130.000 soldater av 

alle grader har tjenestegjort siden den 2. verdenskrig, 

inkludert Tyskland-brigadenes personell. Folketallet tatt 

i betraktning, er vi blant de større bidragsyterne. 

Internasjonal tjeneste på godt og vondt 

UNIFIL-tiden fra 1978 viste at de aller fleste setter pris 

på sin tjeneste. Det gode kameratskapet oppleves som 

spesielt viktig. Likevel er det ca. 10 % som sliter med 

ettervirkninger fra tjenesten. Inntil 5 % har diagnosen 

posttraumatisk stressforstyrrelse. Selvmord er hyppigere 

hos tidligere FN-soldater enn i den øvrige befolkning. 

Tjeneste i FN eller Nato kan gjøre sterke inntrykk på den 

enkelte. I UNIFIL-studien hadde nesten en fjerdedel av 

mannskapet opplevd regulare stridshandlinger. Nesten 

20 % hadde sett mennesker bli drept i krigshandlinger. 

En tredjedel hadde sett sivile bli utsatt for vold og 

angrep. 

Erfaringene må utveksles og systematiseres 

Mannskapene i de internajsonale oppdrag byttes ut med 

jevne mellomrom. Kunnskapen som er bygd opp 

gjennom årene, må tas vare på. Norge har ikke noe 

rekreasjonssted og kurssenter for veteraner fra internasjonal 

tjeneste annet enn Bæreia. 

Kameratskapet er fundamentet i bearbeidelsen av 

opplevelsene 

Gjenfortelling av opplevelser er den viktigste måten å 

bearbeide inntrykkene på. Kameraten fra tjenesten er 

den som forstår best hva den andre har opplevd. 

Med økonomisk støtte fra tidligere og nåværende 

forsvarsministre, har de forskjellige lokalalavdelinger i 

FN-Veteranenens Landsforbund etablert kameratstøttegrupper 

rundt om i landet. 

Bæreia – et senter for krigsveteraner 

Krigsinvalidehjemmet Bæreia har siden 1959 vært et 

senter for norsk krigsveteraner fra den 2. verdenskrig. 

Bæreia er finansert av gaver og står som et symbol på 

det norske folks takknemlighet overfor dem som har 

risikert liv og helse i krigen. Stedet ligger vakkert til ved 

sjøen Bæreia 5 km fra Kongsvinger sentrum. Anlegget 

rommer opptil 80 personer. Det har komfortabel romstandard 

og ypperlig servering. Bæreia har hatt 400.000 

gjestedøgn og har rik efaring på kameratskapsforhold 

og ettervirkninger blant krigsveteraner. Hjemmet 

finansieres i øyeblikket av krigspensjonsordningen. 

Bæreia – også for veteraner fra 

internasjonal tjeneste 

På bakgrunn av sine erfaringer med krigsveteraner, er 

Bæreia det selvsagte sted for tidligere fredssoldater. 

Daværende Forsvarsminister Johan Jørgen Holst understreket 

i 1989 at Bæreia kunne være et fremtidig senter 

for FN-veteraner. Bæreia har etter hvert fått ledig kapasitet 

til å ta imot tidligere soldater fra FN- eller Natotjeneste. 

Stedet vil tilpasse innhold og opplegg til den 

nye brukergruppen og fungere som en forlengelse av 



Idylliske omgivelser sommer som vinter 

l fra internasjonal tjeneste 

kameratstøtteprinsippet. Brukerne har kompetanse som 

de kan dele med hverandre. Stedet egner seg også for 

samling av personer som er indirekte berørt av tjeneste. 

Mange ektefeller og slektninger har savnet et fellesskap. 

Det kan arrangeres bl.a. flg aktiviteter: 

• Tema- eller gruppesentrerte opphold, f.eks. 

Norbattweekend, Kongotreff, pensjonistuke 

• Familie- og ektefelletreff 

• Kurs eller seminarer om internasjonale opprag 

• Kurs om drift av kameratstøttegrupper 

• Gjensynstreff for utvalgte grupper som har gjennomgått 

spesielle belastninger i tjeneste, f.eks. et lag, en 

tropp som er blitt beskutt eller tatt til fange 

• Samlinger av pårørende og etterlatte etter alvorlige 

hendelser i utlandet 

I visse sammenhenger kan Bæreia også være et tilbud til 

personer som har tjenestegjort i ikke-militære utenlandsoppdrag, 

f.eks. Internasjonale politistyrker, opprag i regi 

av Utenriksdepartementet, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, 

Kirkens Nødhjelp m.fl. 

Finansiering 

Bæreia vil trenge et helt nytt finansieringsgrunnlag. 

Senteret må sikres en rammebevilgning som gjør oppholdene 

helt uavhengige av brukernes helsetilstand eller 

trygdeordning. Det tas sikte på å samle personell med 

ulik bakgrunn, med eller uten ettervirkninger etter 

tjeneste. Basert på dagens driftskostnader, vil Bæreia koste 

kr. 12 millioner pr. år. Oppholdet er både et velferdsgode 

og en måte å forebygge ettervirkninger etter tjenesten. 

Midlene bør bevilges over Forsvarsdepartementets og 

Sosialdepartementes budsjett. Bæreia vil kunne være et 

tilbud til både krigsveteraner og til veteraner fra internasjonale 

operasjoner. 

Nasjonalt senter 

Bæreia vil på sikt også kunne bli et internasjonalt 

kompetansesenter, med plass til kurs- og konferanser og 

vil i en omdefinert rolle også kunne bli et nasjonalt 

senter for mentale krigsskader/psykiske senskader. 

Samfunnets ansvar for sine fredssoldater 

I mange år har norske kvinner og menn gitt år av sine liv 

til fredens sak. Enkelte har også falt i denne tjenesten. 

Samfunnet har et ansvar for å ivareta sine veteraner fra 

internasjonale oppdrag - også etter at tjenesten er avsluttet. 

Et opphold på Bæreia vil være en honnær for den 

jobben som er gjort, en måte å ta vare på erfaringene og 

en del av den verdifulle kameratstøtten. 

For ytterligere opplysninger – henvendelse: 

FN-Veteranenes Landsforbund, 

Postboks 1635 Vika, 0119, 

tlf.: 23 09 38 40 

Eller Bæreia direkte 

Bæreiaveien 588, 

2208 Kongsvinger, 

tlf.: 62 82 01 37 




Sentralt beliggende i vakre omgivelser 5 km fra Kongsvinger ligger ditt Bæreia og venter på deg og eventuelt også din familie, ta kontakt. 

Foto: Arkivbilde FNVLF 

Forsvarets 

Veteranadministrasjon 

Kontakttelefon: 

23 09 81 81 

Grev Wedels Plass 7 

Akershus-Oslo Mil 

0015 Oslo 


Landsforbund 

Leder Kameratstøtte: 

Knut Østbøll 

Tlf. 23 09 32 49 

Bygn. 22 

Akershus – Oslo Mil 

0015 Oslo 



Etablering av regionale 

veteransamlinger 

– Positive erfaringer videreføres 

Forsvarets Veteranadministrasjon 

har i brev til FNVLF gitt uttrykk for 

at man ønsker å videreføre på 

landsbasis de positive erfaringer 

man allerede har høstet sentralt i 

Oslo 

AV LARS REIERMARK 

– Skal vi få til dette er vi avhengige av 

støttespillere som kan legge forholdene til 

rette for den praktiske gjennomføringen, 

skriver VA og viser til den positive respons 

man har fått fra FNVLF til et samarbeid 

hvor de lokale FN/NATO-foreninger 

stutter opp om slike regionale 

samlinger. 

Forsvarets Veteranadministrasjon ser 

for seg at man i første omgang starter med 

regionale treff i Hamar, Kristiansand, Stavanger, 

Bergen, Ålesund, Trondheim, 

Bodø, Harstad, Tromsø samt både i Alta 

og Kirkenes. Tid, sted, frekvens og sted 

vil være avhengig av de lokale forhold og 

tradisjoner, og målsettingen er at man skal 

være i gang med slike samlinger over hele 

landet i løpet av inneværende år. 

En av hensiktene med slike treff er å gi 

veteraner som ikke bor i Oslo muligheten 

for å kunne få møte personell fra Forsvarets 

Veteranadministrasjon for å diskutere 

saker over bordet. For en best mulig dialog, 

har VA derfor uttrykt ønske om å få 

være tilstede når møtene starter opp, og 

har lovet å dekke alle utgifter for samlingene 

inkludert de administrative utgifter 

som lokalforeningen har behov for å få 

dekket. 

– På FN-dagen den 24. oktober håper 

vi at «Veteranhjørnet» i Oslo kan være 

åpent fra kl 1300 til 2100 med kanapeer 

og forfriskninger, – det dekker vi, sier 

major Erik Myroldhaug i Forsvarets Veteranadministrasjon 

Som et første steg på veien mot faste 

regionale veteransamlinger, har VA anmodet 

FNVLF om i iverksette prosessen 

innen egen organisasjon slik at organisasjonene 

(VA/FNVLF) i fellesskap finner 

praktiske løsninger på hvordan dialogen i 

den videre planleggingsprosess skal 

gjennomføres, skriver sjef VA, Oblt Jan 

Molberg i brev til FNVLF, datert 4. september 

Generalsekretær Jon Aabakken i 

FNVLF syns det er en god ide at man nå 

får i gang en slikt samarbeid, og lover at 

Regionale møter mellom forbundet og Forsvarets 

Veteranadministrasjon kommer nå 

for fullt, og vi begynner på Østlandet. 

Foto: Arkivbilde FNVLF 

forbundet helhjertet vil støtte opp om tiltaket. 

– De første håndgrep er allerede tatt 

med sikte på den praktiske gjennomføringen, 

sier Aabakken. – For vår del vil vi 

selvsagt benytte enhver anledning til å 

samarbeide med Forsvarets Veteranadministrasjon. 

Mer enn 100 veteraner fra Oslo FN og NATO soldaters forening møtte opp til parade for Forbundets høye beskytter, Kong Harald da han åpnet 

Nobels Fredssenter i Oslo 11. juni 2005. 

Foto: Oslo FN/NATO SF 




Sivilt-militært samarbeid 

«Whatever we call these operations, 

peace enforcement or peacekeeping, 

they will require a civilian 

component and a civilian-military 

interface. That has been the 

case in all of these operations in 

the past and most certainly in 

Bosnia, and it will be one of the 

key lessons learned for the future.» 

(Carl Bildt, The High Representative, 

Bosnia-Herzegovina. 

May 1996) 

AV LENA KRISTOFFERSEN 

I løpet av 1990-årene har internasjonale 

militære operasjoner utviklet seg til å 

bli komplekse og flerdimensjonale, med 

et stort antall aktører til stede i operasjonsteateret 

og et bredere spekter av 

oppgaver og utfordringer. Denne utviklingen 

har endret rammebetingelsene 

for sivil- militære relasjoner. Arbeidsfordelingen 

og rollefordelingen mellom 

sivile og militære aktører har blitt utydelig, 

samtidig som operasjonene på 

Balkan satte behovet og viktigheten av 

et nært samarbeid mellom militære og 

sivile aktører på dagsorden. Operation 

Joint Endenavour i Bosnia-Herzegovina 

var NATOs første store fredsstøttende 

operasjon. På dette tidspunktet var det 

ikke utviklet noen NATO CIMIC doktrine, 

og det utstrakte samarbeidet med 

sivile aktører var en ny erfaring for 

NATO. Sivilt - militært samarbeid, eller 

Civil Military Cooperation (CIMIC), er 

et militært redskap utviklet av NATO 

for å lette koordinering og samarbeid 

mellom NATO sin styrkesjef og de sivile 

aktører i operasjonsteateret. Hensikten 

er å skape forutsetninger og tilrettelegge 

for sivil-militær relasjonsbygging, 

samarbeid og koordinering. NATOs engasjement 

på Balkan fungerte som en 

katalysator for CIMIC både som begrep 

og som disiplin, og mange av de lærdommene 

vi har trukket i dag er basert 

på erfaringer fra operasjonene på Balkan. 

NATOs CIMIC konsept står imidlertid 

stilt overfor et kupert terreng. Ulike 

aktører fyller begrepet med ulikt innhold. 

Nasjonale kontingenter støtter seg 

til ulike tolkninger i mangel på en internasjonal 

konsensus om hva begrepet 

bør romme. Koordineringen mellom de 

ulike nasjonale tilnærmingene til CI- 

MIC kan være mangelfull. Samtidig 

kan relasjoner mellom militære og sivile 

aktører bli hindret av faktorer som 

kultur, organisasjon, struktur. perspektiv, 

mandat og identiteter. Militære aktører 

blir igjen stilt overfor en uoversiktlig 

sivil humanitær sektor som ofte 

preges av mangel på intern koordinering. 

For bedre å kunne håndtere disse 

utfordringene kan det være nyttig å få 

en forståelse av hva NATO CIMIC 

egentlig er. Her vil jeg først gjøre rede 

for hvorfor NATOs CIMIC doktrine 

foreskriver CIMIC, for deretter å se 

nærmere på noen aktiviteter og funksjoner 

som CIMIC ikke er. 

Hva er NATO CIMIC 

NATOs Policy for Cimic er nedskrevet i 

MC 411/1 og trådte i kraft i 2001. 

NATOs CIMIC doktrine MP-9 «NATO 

Civil Military Cooperation (CIMIC) 

Doctrine» har til hensikt å foreskrive 

retningslinjer or planlegging og utøvelse 

av CIMIC i operasjoner hvor 

NATO styrker deltar. NATOs CIMNIC 

dokrine har også til hensikt å formalisere 

CIMIC medlemslandene imellom. 

MP-9 ble ratifisert av NATOs medlemsland 

i mai 2004. De fleste vestlige stater, 

og særlig NATOs medlemsland, følger 

NATOs doktrine med noen variasjoner 

i sin tilnærming. Norge var aktive i 

arbeidet med AJP-9. Norsk CIMIC baserer 

seg på doktrinen og tilvarer således 

NATO CIMIC. 

AJ-9 definerer CIMIC som; «The 

Co-ordination and co-operation, in support 

of the mission, between the NATO 

Commander and civil actors, including 

national population and local authorities, 

as well as international, national and 

non-governmental organisations and 

agencies» (AJP-9 artikkel 102-1) Formuleringen 

«In support of the mission», 

utgjør en helt sentralt del av definisjonen 

og understreker at CIMIC skal 

understøtte det militære oppdrag. 

NATO-styrker skal så langt det lar seg 

gjøre innenfor rammen av militære virkemidler 

og kapasiteter, tilrettelegge og 

støtte aktivitetene til et potensielt bredt 

spekter av sivile aktører, uten at det går 

på akkord med det militære oppdraget. 

(AJP-9, artikkel 102-2 c). De sivile aktørene 

består ifølge definisjonen av tre 

grupper, sivilbefolkningen, lokale myndigheter 

og den sivile humanitære sektor. 

Alle typer CIMIC arbeid rettet mot 

sivile aktører skal dermed i henhold til 

definisjon være til støtte for det militære 

oppdraget. Målsetningene med 

NATO CIMIC er ifølge doktrinen todelt. 

På kort sikt er hensikten å etablere 

og opprettholde samarbeid mellom styrkesjefen 

og de ulike sivile aktører slik 

at styrkesjefen blir i stand til å utføre 

sitt oppdrag. På lenger sikt er hensikten 

å etablere og vedlikeholde et klima som 

kan bidra til at NATO når sine målsettinger 

i operasjoner. For å oppnå disse 

målsettinger trenger NATO å bygge opp 

en slik CIMIC kapasitet (AJP-9,artikkel 

103-1)En slik kapasitet består av policy,doktrine, 

håndbøker, CIMIC utdanning, 

CIMIC integrert i øvelser og en 

fysisk CIMIC komponent. 

AJP-9 (artikkel 104) identifiserer tre 

CIMIC kjernefunksjoner som er nær 

forbundet med hverandre. Disse er si- 

Libanon: Relasjonsbygging for få år tilbake. Krever nye oppdrag og nye holdningerFoto: FMS 




Irak: Er dette CIMIC Amerikansk marineinfanterist og irakske barn. Å skape gode forbindelser 

til sivilbefolkningen i A/O er en vital del av alle informasjonsoperasjoner, men det som begynner 

som CIMIC kan lett utvikle seg til del av PSYOPS. Foto: Lt Col David Benholt, USMC 

vil-militære liasonering, støtte til den sivile 

komponenten og støtte til den militære 

styrken. Av disse er sivil-militær liasonering 

den viktigste kjernefunksjonen. 

Liasonering innebærer etablering 

og vedlikehold av stukturer og kanaler 

for kommuniklasjon med andre aktører. 

Hensikten er å få på plass koordinasjonsmekanismer 

som kan lette og 

understøtte planleggingen og utførelsen 

av operasjoner. Liasonering foregår på 

strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. 

Effektiv liasonering blir ansett som en 

forutsetning for de to andre kjernefunksjonene. 

Støtte til den sivile komponenten 

innebærer en rekke CIMIC aktiviteter 

og kan involvere militære resurser 

som personell, informasjon, materiell, 

trening, ekspertise og infrastruktur. 

NATOs CIMIC doktrine foreskriver at 

støtte til den sivile komponenten ku n 

skal skje dersom det er til støtte for det 

militære oppdraget og/eller dersom de 

relevante sivile aktører er ute av stand 

til å utføre oppgavene. I det siste tilfelle 

har det oppstått et vakum som den militære 

aktøren må fylle inntil sivile aktører 

er i stand til å overta oppgavene. 

Den tredje kjernefunksjonen er støtte til 

den militære styrken. Denne funksjonen 

bunner i en «winning hearts and minds» 

filosofi, hvor aktiviteter og relasjonsbygging 

rettet mot lokale myndigheter 

og sivilbefolkningen er ventet å kunne 

bidra til økt støtte til den militære tilstedeværelsen 

og tillit til de militære aktører. 

På denne måten vil CIMIC arbeid 

også kunne føre til styrkebeskyttelse. 

Viktige prinsipper 

AJP-9 (artikkel 202 og 03) identifiserer 

en rekke prinsipper som skal gjøre CI- 

MIC innsatsen mer effektiv. De første 

prinsippene gjelder den militære ledelse 

av CIMIC. "Mission primacy" innebærer 

at CIMIC skal understøtte det militære 

oppdrag. "Economy" innebærer at 

styrkesjefen må forsøke å redusere bruken 

av militære ressurser på sivile oppgaver 

til et minimum og oppmuntre til 

bruk av sivile ressurser. Det er viktig å 

unngå at sivile aktører blir avhengig av 

militære ressurser. De neste prinsippene 

gjelder de sivile -militære relasjoner. 

«Cultural awareness» innebærer av 

CIMIC personell bør ha en klar forståelse 

for, – og kjennskap til lokal kultur, 

vaner, tenkesett, holdninger, lokale tradisjoner 

og så videre. «Common Goals» 

innebærer at militære styrker og sivile 

aktører i den grad det lar seg gjøre identifiserer 

felles målsetninger. Når de felles 

målsetninger er avklart, vil de kunne 

lede til enighet om ansvarsfordeling i 

operasjonsområdet frem til det vi kaller; 

–«Shared Responsibility», hvor roller 

og ansvar blir klart fordelt slik at man 

kan unngå misforståelser. Neste prinsipp 

er «Consent», dvs enighet, og innebærer 

at CIMIC skal etterstrebe villig 

samtykke fra sivile aktører. «Transparency» 

innebærer at CIMIC bygger opp 

gjensidig tillit og troverdighet, ved 

blant annet å være åpne og utvise kompetanse, 

kapasitet og beslutningsdyktighet. 

Det siste prinsippet understreker 

betydningen av effektiv kommunikasjon 

for å bidra til å opprettholde samtykke 

og samarbeid. 

Hva er NATO CIMIC ikke 

Det kan være nyttig å se nærmere på 

hva CIMIC ikke er, i et forsøk på å oppnå 

en bedre forståelse av begrepet. 

Assosierte aktiviteter 

AJP-9 (artikkel 106-1) identifiserer 

noen aktiviteter langs imaginært spekter 

a sivilmilitære relasjoner som CIMIC 

enten kan bli assosiert eller forvekslet 

med, deriblant Military Assistance in 

Humanitarian Emergencies og Civil 

Emergency Planning. La oss se litt på 

disse to begrepene. Military Assistance 

in Humanitarian Emergencies finner 

sted når sivile myndigheter etterspør og 

mottar støtte fra nasjonale eller flernasjonale 

styrker til å utføre spesifikke 

oppdrag i et spesiflkt (dvs. 

begrenset/avgrenset) tidsrom. Styrkene 

kan være underlagt sivil kontroll. Oppdragene 

kan for eksempel være ulike typer 

bistand etter naturkatastrofer. CI- 

MIC dreier seg i prinsippet om samarbeid 

med sivile aktører, ikke om støtte 

og assistanse. NATO CIMIC er heller 

ikke Civil Emergency Planning, som i 

hovedsak dreier seg om beskyttelse og 

støtte til sivile lokalbefolkninger i 

krigs- og kriseområder. CIMIC er heller 

ikke Host Nation Support, hvor sivile 

myndigheter støtter utenlandske militære 

styrker med materiell, fasiliteter og 

ulike typer service. 

Provincial Reconstruction Teams 

Det har blitt utviklet en rekke nasjonale 

og internasjonale strukturer og strategier 

for siviltmilitært samarbeid og koordinering 

i felt. Disse konseptene vil 

kunne ha likheter og ulikheter med CI- 

MIC. Provincial Reconstruction Teams 

(RPT) er et slikt konsept. PRT konseptet 

ble lansert av USA i 2002 som et 

virkemiddel i overgangen til stabiliseringsfasen 

i «Operation Enduring Freedom» 

i Afghanistan. En PRT består av 

sivilt og militært personell. Hovedforskjellen 

mellom CIMIC og PRT ligger i 

deres funksjon. CIMIC er et militært 

redskap med den primære funksjon å 

støtte det militære oppdraget, mens 

PRTene er ett sivilmilitært redskap hvis 

funksjoner er å utvide autoriteten til den 

afghanske sentralmyndighet, samt støtte 

rekonstruksjon og skape en sikkerhetsplattform. 

Mens CIMIC er et militært 

konsept, kan PRT betraktes som et 

kombinert sivil- militært konsept. En 

PRT kan gjerne ha en CIMIC eller Civil 

Affairs seksjon, hvilket bringer oss over 

på det amerikanske Civil Affairs konseptet. 

CivilAffairs og Civil-Military 

Operations 

NATO CIMIC tilsvarer ikke de amerikanske 

begrepene Civil-Military Operations 

(CMO) og Civil Affairs (CA). Civil 

Affairs er et nasjonalt konsept som 

har vært og fremdeles er en viktig komponent 

i internasjonale militære operasjoner, 

og det kan argumenteres for at 

CA er forløperen til CIMIC. CA er personell 

som utfører Civil-Military Operations. 

CMO kan også utføres av ande 

militære styrker. Rekkevidden til CMO 




Totalforsvaret 

I Norge har vi tradisjonelt forbundet begrepet 

«sivilt-militært samarbeid» med 

Totalforsvaret. Totalforsvaret er en viktig 

del av det norske forsvarskonseptet. 

Grunnprinsippet i Totalforsvaret er at 

samfunnets samlede militære og sivile 

ressurser skal kunne mobiliseres i tilfelle 

krig eller krisesituasjoner. Stortingsproposisjon 

45 (20032004) «Den videre 

modernisering av Forsvaret i perioden 

2005-2008» understreker behovet for et 

styrket og endret sivilt militært samarbeid 

i lys av utviklingen i og utenfor 

Forsvaret og det endrede sikkerhetspolitiske 

bildet (artikkel 5.2.3.9 Den økte 

betydning av samfunnssikkerhet har 

gjort det nødvendig å se nærmere på det 

tradisjonelle totalforsvarskonseptet. Sivilt-militært 

samarbeid i en totalforsvarskontekst 

har trådt inn i en endringsprosess 

for å absorbere endringer 

i det sikkerhetspolitiske bildet og Forsvarets 

innretning. Sivilt- militært samarbeid 

i fredsstøttende operasjoner, CI- 

MIC, må ikke forveksles med totalforsvarets 

begrep om sivilt-militært samarbeid. 

Afghanistan: I går delte man ut nødrasjoner og medisin som ledd i et CIMIC prosjekt. I dag 

er det aviser som deles ut til lokalbefolkningen, hva kalles det 

Foto: A. Edvardsson/Innsats & Forsvar. 

og CIMIC er ulik. NATO bruker CIMIC 

som en funksjon til å oppnå og vedlikeholde 

koordinering og samarbeid med 

den sivile komponenten. Den amerikanske 

definisjonen av CMO sier at styrkesjefen 

også kan påvirke og utnytte de 

etablerte sivil -militære relasjoner til 

støtte for det militære oppdrag samt 

operasjonelle amerikanske målsetninger. 

CA ressurser kan benyttes i CIMIC 

arbeid dersom styrkesjefens oppdrag tillater 

det. CMO kan være tett knyttet til 

nasjonale politiske og økonomiske målsetninger. 

Også britene har nasjonale 

CA og CMO konsepter. 

Militær nodhjelpsorganisasjon 

CIMIC er ikke å anse som en «militær 

NGO». Her har det hersket misoppfatninger 

både blant sivile og militære aktører. 

CIMIC er ikke prosjektorientert, 

men utelukker ikke mulighetene for 

prosjekter dersom disse kan bidra til å 

støtte det militære oppdrag. Fokus vil 

være; Hvordan kan denne aktiviteten bidra 

til å løse det militære oppdrag Misoppfatningene 

kan imidlertid f næring 

fra blant annet en prosjektorientert CI- 

MIC tilnærming kombinert med et 

«gjøre godt-syndrom» i felt, samt finansiering 

fra nasjonale bistandsbudsjett. 

Etterretning. CIMIC bør ikke samle 

inn informasjon til etterretningsformål 

CIMIC personell må håndtere store 

mengder informasjon. NATOs CIMIC 

doktrine sier at: «CIMIC personnel will 

be a valuable source of local information 

and will be advocates of the military 

cause, but they will rapidly become 

ineffective if used for collection information 

for intelligence production» 

(AJP-9, artikkel 203-5) Samtidig er det 

klart at CIMIC må jobbe tett med etterretnings-personell 

slik at etterretning 

som er relevant og nødvendig for sivile 

aktører kan bli formidlet videre. På denne 

måten vil de sivile aktører bli i stand 

til å handle effektivt basert på tidligere 

og nøyaktige informasjoner. Ved å inkludere 

sivile aktører, reduserer styrkesjefen 

behovet for å spre militære ressurser. 

Doktrinen gjør det også klart at 

de sivile aktørene ikke kan ta del i all 

etterretning. Som tidligere nevnt er et 

av prinsippene for de sivil-militær relasjonene 

transparens, eller gjennomsiktighet. 

Åpenhet i forhold til sivile aktører 

er en viktig del av CIMIC arbeidet. 

CIMIC personell som oppfattes som 

etterretningspersonell av sivile aktører 

kan ødelegge tilliten som er bygd opp. 

Behovet for en avklaring av forholdet 

mellom etterretning og CIMIC synes å 

være til stede, hvor informasjonsformidling 

til etterretningsoffiserer som 

kan bidra til å støtte det militære oppdrag, 

må veies opp mot CIMIC personellets 

risiko for tap av troverdighet hos 

sivile aktører. 

Veien videre 

NATO har kommet en lang vei de seneste 

årene i å utvikle sin forståelse av 

CIMIC og sine CIMIC kapasiteter. Likevel 

har CIMIC blitt og blir anvendt uten 

en klar og internasjonalt anerkjent forståelse 

av begrepets innhold. I bestrebelsene 

etter å nå frem til ett klart og 

unisont begrep, kan det være viktig å erkjenne 

behovet for et tilpassingsdyktig 

begrep. Denne bunner i det faktum at 

ingen konflikter er like, og CIMIC begrepet 

bør derfor være elastisk slik at det 

kan tilpasses ulike operasjonsmiljøer. 

Betydningen av CIMIC har økt siden 

NATOs operasjoner på Balkan, og det 

er grunn til å tro at CIMIC vil bli stadig 

viktigere i femtiden. I dagens internasjonale 

militære operasjoner er transisjon 

til sivil kontroll en nøkkelfaktor for 

å nå den militære «end-state». Her spiller 

CIMIC en sentral rolle. CIMIC kan 

fungere som en brobygger mellom militære 

og sivile aktører i et operasjonsteater. 

Viktige lærdommer som ble trukket 

på Balkan, er at verken den sivile eller 

den militære komponenten kan lykkes 

med å nå respektive eller felles målsetninger 

på egen hånd. Samtidig gjelder 

det for den militære, men også for den 

sivile komponenten i en fredsstøttende 

operasjon, at uten troverdighet, tillit og 

støtte blant lokalbefolkningen vil det 

være vanskelig å lykkes. 

CIMICs innsats er ikke ment å være 

del av nasjonsbygging. Prinsipielt er 

ikke NATO involvert i nasjonsbygging, 

men overlater dette til sivile organisasjoner 

som har et mandat til å drive nasjonsbygging. 

Likevel er det ikke til å 

unngå at visse NATO aktiviteter vil 

kunne bidra til nettopp nasjonsbygging. 

Noen nasjoner har opplevd det som utilstrekkelig 

at NATOs CIMIC doktrine 

kun foreskriver at CIMIC skal være «in 

support of the mission», når de opplever 

at CIMIC i praksis også bidrar med 

elementer av nasjonsbygging. En mer 

presis terminologi har blitt etterlyst. CI- 

MIC er et konsept i stadig endring, i 

takt med det sikkerhetspolitiske landskap 

som konseptet konfronteres med. 

Mange viktige lærdommer ble trukket 

basert på erfaringer fra Balkan. Erfaringer 

fra Afghanistan og Irak vil kunne 

bidra med nye lærdommer på veien mot 

et effektivt CIMIC konsept. 



Odd Sverre Knutsen 70 år 

Urveteran og tidligere pressekonsulent 

i FO, vårt medlem, 

Odd Sverre Knutsen fylte 70 år 

31. august og ble hyldet med 

blomster og hilsener fra forbundet. 

Foto: Arkivfoto/FNVLF 

Lars Reiermark. 

Odd Sverre Knutsen fylte 70 år 

den 31. august uten at det ble 

nevnt i dagspressen. Det er i tråd 

med hans beskjedne vesen. Men 

det fjerner ikke mistanken om at 

han er en av Norges mest erfarne 

FN offiserer. Hans lange merittliste 

vitner om et svært aktivt liv 

basert på den umettelige nysgjerrighet 

som kjennetegner ekte 

journalister. 

Allerede som elev ved Kristelig 

Gymnasium var han på sildefiske 

ved Island. Tyve år senere 

var han i samme farvann på selfangst. 

Etter examen artium i 

1956 var han vernepliktig journalist 

i Mannskapsavisa 

1957–58, men var ikke snauere 

enn at han avsluttet førstegangstjenesten 

som fungerende førstekonsulent 

i Forsvarsdepartementet. 

Norsk Journalistskole i 1959, 

journalistlæring i Asker og Bærum 

budstikke og et år som Redaktør 

av Svalbard-Posten ble 

fulgt av et år i Sunnmøre arbeideravis 

og kveldsvakter i Arbeiderbladet 

i Oslo. Derpå var han 

redakskjonssekretær i Heimevernsbladet 

1962–70 da han ble 

pressekonsulent, tidvis også fungrende 

sjef i daværende FO/P & 

I frem til pensjonsalder 2002. 

Men allerede i 1962 var 25 år 

gamle Knutsen i Gaza som PRO 

(Public Relations Officer) for 

kontingentsjefen. Etter å ha vært 

presseansvarlig ved oppsetning 

av norsk del av UNIFIL på Trandum 

og Sør-Gardermoen i 

mars/april 1978, rykket han inn i 

Sør-Gardermoen med forpartiet 

til NORBATT II høsten 1978. 

Senere i den dramatiske tiden 

1982/83 tjenestegjorde han som 

NK i Magasinet «Litani» ved 

UNIFIL HQ i Naqoura. I alle år 

var det Knutsen som plukket ut 

og holdt daglig kontakt med 

personell til PIO – (presse-info) 

jobbene i NORBATT og UNIFIL 

HQ. I denne tiden ledet han 

også ca. 30 pressedelegasjoner 

fra Norge til UNIFIL for i alt 

260 norske journalister som 

sammen utførte 1800 dagsverk. 

Andre turer gikk til norske styrker 

i Kuwait, Somalia og på Balkan. 

Han rakk også å være NK 

ved APIC under øvelse i Nord- 

Norge. I tillegg fulgte Knutsen 

som pressemann skiskyting og 

militæridrett i årene fra 

1958–1994. Knutsen er friluftsmann 

og jeger, og i 30 år har han 

drevet elgjakt i egen skog og 

tilbakelagt mange mil i Normarka 

og på fjellet. 

Odd Sverre Knutsen er kunnskapsrik 

både når det gjelder 

historie og egne dramatiske opplevelser 

som barn under siste 

krig. Således husker han både 

bombingen av Laksevåg og 

eksplosjonen på Vågen i Bergen 

i 1944. Han har spist katt med 

ghanesere og fulgt de nepalske 

ghurkaer i felt. Kunnskapskilden 

hans var til stor nytte for 10 

forsvarssjefer over en førtiårs 

periode, da det kom og gikk i alt 

20 statsråder fra Handal til 

Devold. 

For sin tjeneste er han tildelt 

Forsvarsmedaljen med tre stjerner, 

Forsvarets Medalje for Internasjonale 

Operasjoner, Forsvarets 

Vernedyktighetsmedalje, 

UNEF-medaljen for Gaza, 

UNIFIL-medaljen for Libanon, 

NROFs Hederstegn og likeledes 

FN-Veteranenes Hederstegn i 

sølv. 

Mauritz Sundt Mortensen 

Jeg venter fortsatt 

å høre fra alle 

dere som sitter på 

bilder og historier, 

spesielt fra 

kontingenter hvor 

jeg ellers har lite 

stoff. 

Foto: Arkivfoto/- 

FNVLF 

UNEF boken 

I år markerer vi 27.–29. oktober at det er 50 år siden den første fredsbevarende FN-styrke ble opprettet, og i den anledning 

planlegger FNVLF å utgi en ny bok om det norske engasjementet i tiden 1956–67 i UNEF i Gaza, eller som organisasjonen 

egentlig het 

United Nations Emergency Force 

Til sammen tjenestegjorde ca. 11.000 nordmenn i Gaza-styrken i de 11 årene styrken bestod. Mange nordmenn har 

mange og gode minner fra tjenesten og tidligere anmodning om å bidra med fotos og historier har slått godt an. 

Boken skrives av vårt medlem, oblt (P) Petter Marki som tidigere her i bladet har etterlyst deltakernes egne bilder og historier. 

Han takker for overveldende respons, men dessverre mangler han fortsatt noen bilder og tekster fra enkelte kontingenter. 

Her følger en oversikt over kontingenter med få eller ingen bidrag fra enkeltpersoner, tekst og/eller bilder. Tallene i klammer 

er hva han har fått, men flere bidrag ønskes altså til hhv: DANOR Kontingent IV (1), V (0), XII (2), XV (1), XVII (0), XVIII (1), 

NORMEDCOY: IV, V, VI, VII, IX, X og XI (alle 0) 

Hvis du sitter på bilder eller gode historier som refererer seg til ovennevnte kontingenter, venligst ta kontakt med Petter Marki, 

Linnkjellkollen 14, 4623 Kristiansand S eller telefon 38 11 96 22 eller e-post pmarki@hotmail.com, snarest mulig 

IKKE BARE LA DET BLI MED TANKEN! 




MP-troppens hovedkvater i NORBATT: Men, – i løpet av første mandatsperiode ble det klart at UNIFIL måtte ha en multinasjonal MPstyrke 

tilknyttet hovedkvarteret i Naqoura. 

Alle Fotos: Arkivfotos/«Norske FN-styrker i Libanonen» 

Militærpolitiet i UNIFIL 

Våren 1978 var jeg i en OP på 

Golan da det kom forespørsel om 

observatører som var villige til å 

bemanne Force Commander, 

general Erskines stab i UNIFIL. 

Jeg meldte meg øyeblikkelig, og 

sa meg villig til å ta stillingen 

som MP-sjef. 

AV OBLT TORE H STOREBAKKEN 

TIDLIGERE MP SJEF /UNIFIL 

Uheldigvis var observatørene på Golan 

såkalt «uunnværlige», så det ble en nepalsk 

infanterist som ble UNIFILs første 

MP-sjef. Hele første kontingent var 

han det eneste internasjonale MP-organ. 

Imidlertid viste det seg med det 

samme at det var et stort behov for militærpoliti, 

og hver kontingent satte opp 

sin egen MP avdeling opp til tropps 

styrke. 

Styrken kommer på plass 

I løpet av første mandats-periode ble 

det helt klart at UNIFIL måtte ha en 

multinasjonal MP-styrke. Fra annet 

mandat ble det gjort en sped begynnelse. 

Hver av de åtte (8) deltakernasjonene 

ble pålagt å avgi 5 mann til en 

felles MP-avdeling. Første sjef var Odd 

Solem fra MP-skolen i Vatneleiren. 

Fremdeles var stillingen som MP-sjef 

og avdelingssjef adskilt. Men etter 

hvert som behovet for MP-tjenester 

meldte seg med full tyngde, ble UNI- 

FIL MP COY bygd opp. MP -sjef/KPsjef 

ble samme person, etter norsk 

mønster. Kompaniet fikk en funksjonell 

inndeling og en brukbar personellramme. 

Etter grundig arbeider kom personellrammen 

opp i fire (4) offiserer og 

72 underbefal i gradssjiktet sersjant 

major til korporal. Det norske bidraget 

var sjef, 6 sersjanter og 7 korporaler. 

Senere Force Commander, General 

Callaghan ville øke rammen til 100 

mann, men dette gikk ikke gjennom 

Ingen plass for norske spesialiteter 

I flere kontingenter ble norske fenriker 

beordret til UNIFIL MP COY i sersjants 

stilling. Dette medførte praktiske 

vansker. Norsk ordning med enhetsbefal 

er ikke internasjonalt anerkjent, så 

det er ikke mulig å sette fenriker til 

vanlige rutine jobber. Gjennom tidene 

var kompaniet sammensatt av personell 

fra Canada, Fiji, Frankrike, Ghana, 

Iran, Irland, Nepal, Nederland, Nigeria, 

Norge, Senegal og Sverige. Av 

offiserene i kompaniet var to fra Irland, 

en fra Nigeria og en fra Norge. Personellets 

standard var noe varierende. 

Uten forkleinelse for noen tror jeg en 

kan si at de franske gendarmene var de 

mest effektive, og at våre norske MP 

sersjanter og korporaler hevdet seg meget 

godt i sammenligning med profesjonister 

fra andre kontingenter. Det 

viste seg at bakgrunnen fra vemepliktsforsvaret 

bød på uante menneskelige 

ressurser og evner til improvisasjon. 

Som tjenestegrensjef sorterte MP Sje- 




Etter oppdrag ute måtte rapporter skrives 

fen – Force Provost Marhal under personellstabssjefen. 

Kompaniets oppgaver 

Kompaniets oppgaver var fastlagt i stående 

ordre – UNIFIL SOP – gjengitt i 

hovedtrekk som følger; 

- Kontrollere utførelsen av Force Commanders 

ordre og direktiver - Hånedheve 

disiplin,lov og orden 

- Etterforske spesielle forbrytelser 

innen UNs ansvarsområde, som mord 

og narkotikasaker 

- Etterforske forseelser og forbrytelser 

når UNIFIL-personell eller avdeling 

og utenforstående er involvert. 

- Etterforske forseelser og forbrytelser 

når personell fra 2 eller flere kontingnter 

av UNIFIL er involvert. 

- Etterforske hendelser som kan medføre 

erstatningskrav mot eller fra UNI- 

FIL. 

- Vakt og sikring, inkludert eskorte, for 

Force Commander og andre VIP etter 

ordre. Støtte UNIFILs avdelinger med 

etterforskere. 

var nervesenteret i MP COYs virsomhet. 

Herfra ble all virksomhet planlagt 

og ledet. Stasjons- og avdelingssjefer 

ble samlet til møte en gang i uken og 

ble briefet av operasjonsoffiseren. Her 

møtte også de nyankomne for en kortvarig 

opplæring. 

Utestasjonene varierte i antall og beliggenhet. 

Generelt hadde de et ansvarsområde 

som skulle avpatruljeres. 

De stasjonene som kan sies å være 

blant de mest permanente var fig: Tel 

Aviv, Nahariya, Tyre og Beirut. Vi hadde 

også en stasjon i Metulla og At Taibeh. 

Stasjonen i Metulla ble i praksis 

en grensekontroll som bare var bemannet 

på dagtid av NORBATT. Stasjonen 

i At Taibeh måtte av administrative 

grunner trekkes inn. Personellet på utestasjonene 

levde på pengeforpleining. 

Den største arbeidsbyrden, både for 

HQ og utestasjonene, falt på trafikksaker, 

normalt over halvparten. Trafikkmiljøet, 

særlig i Libanon, var hard; 

veiene var dårlige, vognene store og 

vognførerne kanskje ikke bestandig 

helt profesjonelle. 

Vekslende tjeneste 

Ellers var arbeidet på stasjonene preget 

av UNIFILs mange aktiviteter i vedkommende 

område. I Tel Aviv og i Nahariya 

var det spesielt ordenstjeneste 

og oppsamling av bortkommet personell 

det dreiet seg om. Det var jo gjerne 

dit de fleste soldatene dro for avkobling. 

I Tyre var det patruljering av operasjonsområdet 

og alle slags oppdukkende 

saker. På grunn av de stadige 

bombardementene i området ble personellet 

bare beordret for to uker ad 

gangen, men de fleste ville gjerne ha 

forlenget beordring. I Beirut var ett av 

oppdragene patruljering av sentrum, 

delvis vanlig ordenstjeneste og delvis 

var jobben å kontrollere at UNIFILs biler 

ikke var parkert uten vakt. Firehjulsdrevne, 

lette kjøretøyer var veldig 

utsatt for tyveri. Det andre hovedoppdraget 

var kontroll av UNIFIL personell 

på flyplassen. I letingen etter narkotika 

var det bestandig god hjelp å få 

fra Hundetroppen/NORBATT. 

I og med at operasjonsområdet er 

delt, tok MP/NORBATT i praksis flere 

oppdrag som egentlig hørte inn under 

MP COY. I spesielt vanskelige saker 

hendte det at MP COY sendte opp 

etterforskere til bataljonen. Sambandet 

var et kapitel for seg. Hver stasjon og 

bil var utstyrt med radio. I tillegg hadde 

MP COY et antall håndradioer til 

bruk for vakhavende offiser, fotpatrulje 

mv. Opprinnelig hadde MP en egen kanal 

med etter hvert fikk forsyningstjenesten 

innpass på MP - kanalen. Systemet 

var imidlertid så godt at det om- 

Forts. neste side 

▲ 

For å løse disse oppdragene ble kompaniet 

organisert med en stabsavdeling - 

MP HQ og 4-5 utestasjoner. Oppdragene 

ble ofte forberedt og løst i samarbeid 

med avdelingenes politi. MP HQ 

ble organisert med et lite adm.ledd, 

operasjonsavdeling rn/him arkiv, krimavdeling, 

trafikkavdeling og en Provost 

Section. Sistnevnte svarer nærmest til 

et MP-lag og stiller personell til vakter, 

patruljer og andre rutinejobber. MP HQ 

Trafikkontroll og eskortetjeneste samt vakt- og sikringsarbeid hørte til de daglige oppgavene. 




▲ 

Også MP’s biler trenger daglig ettersyn. 

Fra MP’s detachment i Tyr Barracks. 

Forts. fra forrige side 

trent var ubrutt radiosamband fra Tel 

Aviv til Beirut. Telefonsambandet var 

imidlertid et både og. Til HQ gikk det 

gjennom UNFIL veksler og i Beirut 

virket det noen ganger, begge steder 

var det overbelastet. 

De forskjellige stasjonene 

Stasjonene i Israel holdt til i leide lokaler. 

MP TYR holdt til i en gammel militærleir, 

og MP BEIRUT holdt til i UNI- 

FIL HOUSE som lå i kvarteret Bir Hassan. 

MP HQ førte i lang tid en omflakkende 

tilværelse. Først lå HQ i en egen 

liten leir, så flyttet det til stabskompaniets 

leir og den 1. februar 1981 fikk 

avdelingen endelig igjen sin egen leir 

samtidig som MP COY ble selvstendig 

administrerende avdeling. Den nye leiren, 

som ble døpt CAMP MARTIN etter 

en av våre irske sersjanter som døde 

4. februar 1981 var en flott leir beliggende 

ved sjøen med kontorer, vaktrom, 

tilfluktsrom, arrest, boligbrakke , 

messe, depot og parkplass. Innflyttingen 

ble feiret med MP COYs første 

medaljeparade; den siste som general 

Erskine gjennomførte i UNIFIL. 

Paraden gikk naturligvis med super 

drill, og ble avsluttet med servering og 

underholdning i offisersmessen i UNI- 

FIL HQ. Bemerkelsesmessig var at det 

talent som fantes blant de 10 nasjoner 

som da var representert i MP COY, 

særlig på områdene sang og dans. De 

fleste som har gjort tjeneste i UNIFIL 

har vel vært med på et par medaljeparader, 

men dette var det som å få med seg 

ti parader på en gang. 

Akkurat dette med 10 forskjellige 

nasjonaliteter i et kompani på 76 mann 

er kanskje det som gjorde det mest 

interessant å arbeide med UNIFIL MP 

COY. Det var ikke bestandig at samarbeidet 

innen kompaniet var knirkefritt. 

Forskjeller i levesett, religion og militært 

system måtte nødvendigvis noen 

ganger føre til vansker. Men MP-oppdragelsen 

og utdannelsen har såpass 

mye til fells i de forskjellige systemer 

at den, og de felles mål, bidro sterkt til 

skape en avdeling. Et godt virkemiddel 

var det også å blande forskjellige nasjonaliteter 

på oppdrag. Dessuten hadde 

vi arbeidsspråket felles. Det var 

overalt engelsk, med fransk som tillatt 

sidemål. 

Samarbeidet med lokale 

myndigheter 

Et annet interessant aspekt var samarbeidet 

med de lokale yndigheter. Vi 

opererte i nært samarbeid med Libanons 

departement for indre sikkerhet. I 

praksis innebar dette at Nøkkelmannen 

i deres operasjonsstab var vår kontaktmann 

i Beirut. Han sørget for liaisonofflser 

til MP-stasjonene og gendarmer 

til å kjøre med på patruljer. Dette 

var til stor hjelp for løsningen av våre 

oppdrag. Samtidig bidro vi til den delen 

av UNIFILs mandat som gikk ut på 

å gjenopprette de lovlige libanesiske 

Sjefsskifte ved UNIFIL MP COY. Avtroppende sjef, major E. Stuedal og påtroppende sjef, 

major T.H. Storebakken inspiserer kompaniet ved overtakelsesparaden 26. sept. 1980. 



Et eksempel på det typiske internasjonale miljø i MP-troppen. 

myndigheters autoritet i Syd-Libanon. 

Vi innledet også et direkte samarbeid 

med politiet både i byene Saida og i 

Tyr. 

Syd for grensen gikk samarbeidet 

vesentlig til politiet i Akko og Tel Aviv, 

Det fantes ingen «Status of Forces 

Agreement» for UNIFIL med Israel, 

men politiet opptrådte sedvanemessig 

som om det skulle ha eksistert en avtale. 

Samarbeidet der gikk på tyverisaker, 

narkotika, bortkommet personell og 

trafikk. I trafikksaker samarbeidet vi 

både med etterforsking og trafikksikkerhets 

kampanjer. 

Spesielt for enklaven 

UNIFIL HQ lå og ligger fortsatt i enklaven. 

Dette medførte i min tid spesielle 

problemer og spesielle oppdrag. 

UNIFIL påtok seg eksempelvis å hjelpe 

med avviklingen av examen artium for 

folk som bodde i enklaven. Det ble rigget 

opp spesielle telt i French log, eksaminatorer 

ble fløyet inn fra Beirut og 

eksaminandene strømmet til. Problemet 

var at for den enkelte så ville hele slekta 

være med til eksamen og at slektningene 

også var væpnet til tennene 

med Kalashnikov, Uzi eller hva det 

måtte være var for dem bare naturlig. 

Så måtte området avsperres og MP 

skulle kontrollere ved inngangen. Leting 

etter våpen avslørte tusenvis av 

fuskelapper. Også kvinnene måtte 

kroppvisiteres Så lenge det norske sanitetskompaniet, 

NOR MED COY var 

stasjonert i Naqoura var dette ikke noe 

problem. Det var bare å rette en henvendelse 

til avdelingen, så fikk vi avgitt 

norske kvinnelige sykepleiere Men 

svenskene i SWED MED COY som 

overtok etter nordmennene ville overhodet 

ikke avgi kvinnelige sykepleiere 

til slik kontrolltjeneste. Løsningen ble 

da å få kvinnelige norske offiserer fra 

Verkstedkompaniet (NOR MAINT 

COY) i Tibnin midlertidig beordret til 

Naqoura. Det reddet situasjonen, men 

akkurat da savnet vi noen kvinnelige 

MP-soldater. 

Det kunne sikkert skrives en tykk 

bok om episoder og hendelser i 

UNIFIL MP COY, men dette får være 

nok. Tjenesten i MP-COY skilte seg 

vesentlig fra tjenesten i de fleste avdelinger 

ved at MP hadde langt større aksjonsradius 

og kontaktflate enn noen av 

UNIFILs andre avdelinger. Farer og 

spenning var det nok av. De fleste fikk 

vel sin porsjon av beskytning og konfrontasjoner. 

Men alt i alt er MP-tjeneste 

den beste soldatutdannelse noen kan 

få, og i tillegg opplever man et enestående 

kameratskap på tvers av raser og 

religioner. 

Hovedkvarteret – UNIFIL 




ERNA RAID – august 2006 

-Verdens tøffeste p 

Fredag 28.07.06 dro 6 trøndere 

med tog fra Tondheim/Hell til 

Stockholm, og lørdag 29.07, videre 

med båt til Tallinn i Estland. Vi hadde 

alle utført utenlandstjeneste 

(NATO eller FN) for det norske Forsvaret, 

og hadde takket ja til å være 

«Umpires» eller dommere under 

ERNA RAID. 

AV KNUT ROALD MYHRE 

ERNA Raid er et langdistanse-patruljeløp 

over tre og et halvt døgn til minne om de 

kamper de estiske styrkene utkjempet mot 

de sovjetrussiske styrkene i 1941. Estland 

var okkupert av Sovjet-unionen, og gikk i 

ledtog med tyskerne i et håp om å gjenvinne 

sin uavhengighet. Den estiske motstandsgruppen, 

med kodeavnet ERNA, ble 

landsatt på Salmistu-stranden, og de ble involvert 

i trefninger i området Kautla, omtrent 

60 km. sørøst for hovedstaden Tallinn. 

Mange estlendere mistet livet i disse 

trefningen. 

Denne konkurransen har vært avholdt i 

snart 10 år, og i år var det 12 utenlandske 

og 17 estiske lag, hvert lag på 4 personer, 

som deltok. Til å overvåke løpet var det 

«innkalt» 55 frivillige Umpires, hovedsakelig 

fra Finland, Sverige, Danmark og 

Norge. Vi ble transportert fra Tallinn til 

Kautla, innkvartert i 16-mannstelt, og fikk 

opplæring og orientering i løpet av søndag 

30.07. og mandag 31.07. Vår jobb besto i å 

påse at alle «spillereglene» ble overholdt. 

Leiren var meget profesjonelt lagt opp. 

Den hadde egen avdeling for oss Umpires, 

støttet av den finske logistikkavdeling. Hovedleiren 

var esternes ansvar. Skikkelig 

feltkjøkken med god, hjemmelaget, og 

fantastisk god, militærkost, sykehus (som 

etter sigende var like bra som sykehusene i 

Estland), kantine (med estiske priser og 

åpningstider), dusjcontainer og skikkelige 

transportable «latriner». Egen feltflyplass 

for helikoptrene som esterne brukte under 

øvelsen, og det hele overvåket av eget MP. 

Meget proft! 

Selve patruljeløpet, som er anerkjent 

som en av verdens tøffeste løp, ble høytidelig 

«åpnet» tirsdag 01.08. ved en høytidelig 

åpningsseremoni og parade inne i 

Tallinn, hvor alle deltagere og funksjonærer 

deltok. Deretter dro vi ned til havna, 

hvor det ble foretatt inspeksjon av utstyret 

til de deltagende lag. Alt fra personlig våpen 

med tilhørende skarp og «løs» ammunisjon, 

personlig utstyr og oppblåsbare 

gummibåter som skulle brukes i en landgangsoperasjon 

på stranden i Salmistu, for 

øvrig samme sted som den første ERNAstyrken 

ble landsatt i 1941. 

Landgangen må absolutt kunne beskrives 

som «spektakulær»! Da landgangsbåtene 

med de deltagende lagene nærmet seg 

stranden ble de utsatt for «angrep» av jagerfly 

og fiendtlig ild fra land. 

Jagerflyenes «maskingeværsalver» 

pepret stranden i et inferno av ild, lyd, 

røyk, vannsøyler og sand. (Du kan se landgangen 

fra 2005 på www.erna.ee) Publikum 

ble holdt på avstand av sperringer 

oppsatt av arrangørene. Hadde dette vært 

arrangert på denne måten i Norge, hadde 

sikkerhetsoffiseren garantert fått sparken 

umiddelbart! 

Etter landgangen gikk starten, hvor lagene 

går ut med 10 minutters intervall, 

hvilket vil si at de 29 lagene brukte 

mellom 4,5 og 5 timer på å forlate starttidspunktet. 

Selve løpet er ca. 70–100 km i 

luftlinje, men underveis ble de angrepet av 

estiske «Counter Action Teams» (som 

også hadde med seg egne Umpires, den 

tøffeste Umpire-jobben). Veiene var kontrollert 

av kjørende patruljene, slik at den 

distansen lagene tilbakelegger er betydelig 

lengre. 

Patruljene måtte være selvforsynt med 

mat for hele løpet, men hadde tilgang på 

vann underveis. Under løpet skal alle lagene 

passere oppgitte Check Points, hvor 

det var innlagt ulike konkurranse-element. 

Disse oppgavene hadde stor spennvidde, 

og omfattet bl.a. både dag- og natt-skyting 

med rifle og pistol (også fra kjøretøy i 

fart!), håndgranatkasting, angrep på en 

bunker forsvart av fiendtlige skyttere, 

elvekryssing med gummibåt, angrep mot 

en minelagt bygning, rekognoseringsoppdrag, 

førstehjelp, transport av såret med-


patruljeløp 

lem av patruljen, og hinderbane. Hele 

øvelsen ble avsluttet med et terrengløp 

over 7 km. 

Og alt dette ble overvåket av Umpires, 

det var derfor vi var der. Litt avhengig av 

hvor du blir plassert, får du tilskuerplass av 

første klasse til deler av dette meget krevende 

løpet! 

Omtrent halvveis i løpet var det muligheter 

for «Medical Care», hvor estiske frivillige 

stilte opp med hovedvekt på «lapping» 

av såre føtter og diverse skrubbsår. 

En av deltagerne på en av de estiske patruljene 

hadde føtter som så ut som svamper. 

(Jeg har aldri sett verre føtter!). Medic-ene 

lufttørket føttene (det var ca. 25 

grader denne dagen), desinfiserte og tapet 

etter alle kunstens regler. Etter 90 minutt 

(!) var soldaten klar til avmarsj. Patruljen 

skulle da først gjennomføre en marsj på 

mellom 20 og 30 km, og skulle deretter 

gjennom en skyteøvelse, og, dagen etter, 

avslutte med terrengløpet. At han klarte å 

fullføre, forstår ikke jeg. 

På en av mine «fridager» fikk jeg anledning 

til å delta i en blomster/kranspåleggingsseremoni 

ved en minnelund esterne 

hadde anlagt på det stedet hvor mange estere 

ble drept i 1941. Senere samme dager 

arrangerte omegnens militærhistoriske forening 

et «slag» mellom en tysk/estisk og en 

sovjet-russisk styrke. Dette foregikk i autentiske 

tyske og sovjet-russiske uniformer, 

mens de estiske styrkene var heller dårlig 

utstyrt. Alle disse historiske våpnene var 

utstyrt med rekylforsterker, og tilsynelatende 

i fullt brukbar stand. To gamle lastebiler 

«deltok» også i slaget. Heftig skuddveksling, 

håndgranater og støtteild fra artilleri 

var heftige «ingredienser» i slaget. 

(Heller ikke her hadde en norsk sikkerhetsoffiser 

beholdt jobben etter «slaget»!). 

Lørdag 05.08. ble Raidet avsluttet, teltleiren 

ble revet, og vi ble transportert inn 

til hotell i Tallinn. Om kvelden var det premieutdeling 

i Tallinn med mat og gratis øl. 

Søndag var det en del trøtte øyne som vitnet 

om at noen hadde lagt seg veldig «tidlig»! 

Deretter nattbåt til Stockholm, og videre 

natt-tog til Trondheim. Vi hadde god 

tid til sight-seeing både i Tallinn og Stockholm, 

og vandret rundt i de gamle og interessante 

delene av begge byene. 

Hva er det som får voksne menn (og 

noen kvinner) frivillig til å ta en drøy uke 

fri, betale reise til Estland, ligge i telt en 

uke, og med muligheter for purring til alle 

døgnets tider Er det muligheten til å gjenoppleve 

militærlivet igjen, møte gamle kamerater 

og kjøre skikkelige mimre-sekvenser 

Er det muligheten til å treffe nye, 

interessante mennesker Er man nysgjerrig 

på å hvordan et slikt virkelig stort og ressurskrevende 

arrangement legges opp Er 

det muligheten til å «få» en tur til Estland, 

og se deler av et land som vel for de fleste 

av oss er ukjent land 

Jeg tror ikke det er noe entydig svar på 

dette, og motivasjonen vil sikkert variere 

fra person til person.


Kontakt med leserne 

Kjære pårørande 

Liv M. Stenbakk Krognes, 

Leiar 

Nettverk for pårørende. 

Er du kanskje pårørande til ein soldat 

som har omkome i teneste i inn- eller utland, 

eller til ein veteran som slit etter 

internasjonal teneste Og som kanskje 

etterlyser ei pårørandegruppe for oss 

som har hatt tilknyting til Forsvaret 

For mange pårørande kan det vere vanskeleg 

å takle kvardagen etter at ulukka 

eller seinskadane melder seg. Dagleglivets 

gjeremål kan ofte bli ei utfordring, 

og som nokre av oss ikkje meistrar slik 

som før. I ein slik situasjon kan vi ha 

ulike behov for oppfølging og tenester. 

På mange måtar sit vi att med mange 

spørsmål som vi ikkje får svar på, samtidig 

som mange av oss har erfart at Forsvaret 

ikkje har eit akseptabelt opplegg 

for våre problemstillingar. 

Pårørandegruppa for FN- og NATO-Veteranane 

vart stifta i 2002 gjennom FN- 

Veteranenes Landsforbund (FNVLF). 

Gruppa har arbeidd for å påverke ansvarlege 

instansar til å skaffe fram 

nødvendig dokumentasjon, behandling 

og erstatning til veteranar med psykiske 

lidingar etter internasjonal teneste. Vår 

arbeidsform har vore å ta kontakt med 

Forsvaret, Ombodsmannen for Forsvaret, 

politikarar og ta del i samfunnsdebatten 

i aviser, radio og fjernsyn. 

Den hjelp og støtte som pårørandegruppa 

får hos FNVLF betyr svært mykje for 

oss. Det gjev oss eit sosialt fellesskap 

som sannsynlegvis fleire har behov for å 

ta del i. Målgruppa blir difor utvida til å 

inludere pårørande til soldatar som har 

falt under teneste i inn-/utland og pårørande 

til veteraner med fysiske skader. 

Vi planlegg og ei samling for å utveksle 

erfaringar og diskutere om oppføljinga 

frå Forsvart kan gjerast betre. Dersom 

du er interssert i å delta på samlinga, ber 

vi deg om å ta kontakt med FN-Veteranenes 

Landsforbund tlf.nr. 91 17 63 51, 

så vil dei formidle nærmare informasjon, 

eller ta direkte kontakt med oss pr. 

e-post eller telefon. 

Det er godt å treffast og snakke saman. 

Me venleg helsing Interimstyret for Pårørandegrupa 

for FN- og NATO-Veteranane. 

Herdis Smines, 

Nestleiar, 


Liv M. Stenbakk Krognes 

Leiar 

livkrognes@yahoo.no 

Tlf. 99 49 37 24 

Herdis Smines 

Nestleiar 

smines@online.no 

91 58 58 65 

Eli Espen 

Styremedlem 

93 43 91 14 

Eli Espen, 

Styremedlem, 


HUSK FNVLFS LANDSDEKKENDE 

KAMERATSTØTTETELEFON 

800 48 500 




Kontingenttreff på Haakonsvern 

– Veteraner fra Verkstedkompaniet UNIFIL møtes fortsatt 


Befalet fra NORMAINTCOY XIX 1987 med familier. Alle disse har vært med på alle samlinger. 

Foto: Rolf Østvik 

Befalet med familier fra verkstedkompaniet 

(NORMAINTCOY) kontingent XIX 1987 i 

Libanon var nok en gang samlet også denne 

høst. Det var syvende gang man slik møtes 

siden personellet dimitterte i 1987, og samlingen 

i år var lagt til Haakonsvern i Bergen. 

Kjentfolk blant befalet fra Bergen hadde lagt 

opp et omfattende program som inkluderte 

bl.a. busstur til Nordsjøfartsmuseet i Telavåg, 

og omvisning i Bergen med besøk og konsert 

på Trollhaugen samt besøk om omvisning på 

ærverdige Bergenshus Festning 

Vi hadde også denne gang med oss våre 

skandinaviske gjester, hhv verkstedsjefene 

fra Finn. Bat Guy Westerlund og Kenneth 

Sandberg fra Sved Log. Begge var med for 

femte gang og fikk tildelt «femtallet» på sin 

medalje «Vennskap over grensene» 

Neste treff er lagt til Trønderlagsdistriktet 

om ett år, for da skal det feires 20 års jubileum. 

Kjell E Olsen 

Indre Løkkavei 2 B 

3515 Hønefoss 

Befalet fra Verkstedkompaniet kontingent XIX 1987 i Libanon, samlet på Haakonsvern. 

Foto: Rolf Østvik 





Like vilkår for kvinner og menn 

Regjeringens handlingsplan 

for gjennomføring av FNs 

Sikkerhetsråds resolusjon 

1325 ( 2000) om kvinner, 

fred og sikkerhet, utgitt av 

Utenriksdepartementet kan 

rekvireres direkte fra Departementenes 

servicesenter, 

Kopi-og distribusjonsavdelingen. 

Av Lars Reiermark 

En informativ brosjyre på 23 

sider tar for seg både regjeringens 

politiske erklæring 

og de enkelte tiltak som Norge 

har forpliktet seg til å arbeide 

for, bl.a. har Norge forpliktet 

seg til å være en pådriver 

for integrasjon av 

kvinners juridiske rettigheter 

i strafferettsapparatet 

gjennom opplæring av dommere, 

påtalemyndighet, advokater 

og annet juridisk personell 

på FN-oppdrag. Under 

kapitelet om konfliktforebygging, 

fredsmekling og fredsbygging 

leser vi at Norge 

skal arbeide for å styrke 

kvinners muligheter for politisk 

deltakelse og for å sikre 

en jevn kjønnsbalanse i oppbyggingen 

av statlige institusjoner, 

herunder også i justisog 

sikkerhetssektoren. 

Flere kvinner 

I et eget kapittel om nasjonale 

tiltak listet det (side ll)opp 

i fem (5) punkter hva Norge 

nasjonalt vil iverksette; 

1. Tiltak for å stimulere flere 

kvinner til å være tilretteleggere 

og meglere i fredsog 

forsoningsprosser, og 

bidra til en jevnere kjønnsbalanse 

blant egne deltakere 

i freds-og forsoningsprosesser. 

2. Alle instrukser som utarbeides 

til delegasjoner og 

utvalg skal innbefatte/integrere 

Kjønnsperspektivet. 

Resolusjon 1325 tar 

utgangspunkt i at 

kvinner skal kunne delta 

på lik fot med menn på 

alle nivåer for å sikre 

varig fred. I Forsvaret i 

Norge er det, som i 

mange andre land nå 

likhet mellom kjønnene. 

Bildet viser kvinnelig 

FN-offiser på oppdrag i 

Burundi. 

Foto: Arkivfoto/FN 

3. Norsk personell i fredsbevarende 

kontingenter, feltreiser 

eller andre delegasjoner 

som deltar før, 

under og etter konflikt, 

skal bestå av både kvinner 

og menn. Økt kvinneandel 

er nødvendig blant annet 

for å nå målet om samarbeide 

med flere kvinner 

lokalt. 

4. Norge skal sikre kvinners 

deltakelse og integrere 

kjønnsperspektivet i tiltak 

og prosesser for religiøs 

dialog på nasjonalt og 

internasjonalt nivå. 

5. Utenriksdepartementet vil 

styrke sitt samarbeid med 

forskingsmiljøer som 

arbeider med fred og 

konfliktløsning i et kjønnsperspektiv. 

Forskingsmiljøene 

oppfordres til å prioritere 

kjønnsperspektiver i 

sine programmer og 

prosjekter. 

For de av oss som har tjenestegjort 

i internasjonale operasjoner 

og vet hva forholdet til 

sivilbefolkningen og spesielt 

den kvinnelige del betyr, er 

det ikke vanskelig å slutte 

seg til ovennevnte punkter, 

spesielt pkt 3. Dette så vi 

bl.a. i UNEF i Gaza på 50-60 

tallet hvor norske styrker 

ikke hadde noe kvinnelig 

innslag, (Ingen adgang og 

undersøkelse av sivile hus 

hvis det bare var kvinner til 

stede) og i UNIFIL i Libanon 

på 80-90 tallet hvor nettopp 

tilstedeværelsen av kvinnelig 

personell var et must for å 

kunne utføre en tilfredsstillende 

personkontroll; også 

helsemessig kontroller og 

personkontroll ved UNIFILs 

medvirkning ved sivile prosjekter 

som for eksempel avvikling 

av studenteksamen 

for lokalbefolkningen som 

ble avviklet ved UNIFIL HQ 

i Naqoura ved hjelp av norske 

kvinnelige offiser utlånt 

fra NORMAINTCOY i 

Tibnin. 

Det er et stort behov for å rekruttere flere kvinnelige fredsbevarere, blant annet for lettere å komme i dialog med sivilbefolkningen. Her forbereder 

norske soldater i Kabul et transportoppdrag. Th.: En gruppe afghanske kvinner samlet rundt skolebøkene. Norge skal støtte tiltak som 

ivaretar kvinners rettigheter, behov og prioriteringer i en etterkrigssituasjon. Foto: Torgeir Haugaard (t. v.) og Bente Bjercke (t. h). 



Endelig snakkes det ut 

– men hva med veteranpensjon til dem det gjelder 

Det er ganske interessant 

det som nå skjer med hensyn 

til de krav som stilles til 

FN angående mandat for de 

styrker som skal delta i FN 

operasjonen i Midt-Østen. 

Det kan se ut som om de bestemmende 

myndigheter nå 

endelig ser ut til å akseptere 

at også Norge kan få falne 

når vi deltar med styrker i 

operasjoner hvor det anvendes 

skarp ammunisjon. Men 

hva får våre veteraner igjen 

for innsatsen hvis de overlever 

AV BIRGER LILLEHEIM 

Det sies at nå er alt blitt så 

mye bedre, underforstått, bedre 

enn tidligere. Nå gis også 

informasjon til deltakerne på 

en helt annen måte enn tilfellet 

var for Tysklandsbrigaden 

og Gaza-kontingentene. En 

kan si at verden har utviklet 

seg. Nå synes alt mer åpent 

og de som er i posisjon på det 

avgjørende plan har ikke opplevd 

siste verdenskrig med 

Norge okkupert. Mange i 

Tysklandsbrigaden hadde det 

en i dag kaller traumer med 

seg da de drog ut. Nær familie 

og venner hadde blitt drept eller 

fengslet av okkupasjonsmakten 

og nå skulle de selv 

av sted og delta i okkupasjonen 

av det land og de som 

hadde forårsaket ovennevnte 

ting. Likevel greide de fleste 

denne oppgave med glans. Så 

vidt jeg vet ble det ikke registrert 

noen form for hevnaksjoner 

i den tid Brigaden var i 

Tyskland. Det var heller aldri 

spørsmål om noen sortering 

av mannskapene den gangen. 

Når det gjelder Gaza, var 

det vel likedan i de første 

kontingenter. At noen også 

der hadde selsomme opplevelser 

sier seg selv. Har noen 

tenkt over hva det vil si å gå 

nattpatruljer gjennom 2 meter 

høye maisåkrer med det klare 

mandat at du ikke har lov til å 

skyte før du selv blir beskutt. 

Noen og hver kan få nerver 

av slikt. Veldig få av våre soldater 

i Gaza ble sendt hjem 

pga utilpasshet. Men, for alt 

jeg vet kan det finnes folk 

som har problemer. Men den 

generasjon jeg snakker om 

hadde den grunnoppfatning at 

man skulle klare seg selv. 

Disse problemene fra «tidlig 

FN-tid» har det så vidt jeg vet 

ikke vært forsket på. Det kan 

synes slik utfra det som skrives 

i pressen om uttalelser fra 

såkalte forståsegpåere. Det 

gjelder stortingsrepresentanter 

og til dels militære ledere i 

posisjon som uttaler seg i hytt 

og pine ofte utfra TV-reportasjer 

og filmer. Det synes som 

om kun et fåtall har snakket 

med for eksempel krigsseilere 

eller andre som deltok i krigen 

eller som har vært ute i 

FN-operasjoner eller tilsvarende. 

Til disse vil jeg si: 

Tenk dere om før dere taler 

med skråsikkerhet. 

Det er helt åpenbart at her 

finnes skjulte ting i det menneskelige 

sinn. Meget kan 

sies om dette, og muligens 

hadde det lettet noe for noen 

om en tidligere hadde tenkt på 

en slags krigsveteranpensjon 

slik USA har. Jeg hadde en 

onkel som var i USA under 1. 

verdenskrig. Hans avdeling 

skulle i felten da 1.verdenskrig 

sluttet. Han var aldri i 

kamp, men bare det at han 


hadde vært i uniform og var 

villig til å gjøre en innsats 

gjorde at han mottok såkalt 

veteranpensjon fra USA så 

lenge han levde. Det var ikke 

noen stor sum, men det ble 

satt pris på. Og pengene kom 

regelmessig selv om han 

bodde i Norge hele sitt liv 

i tiden etter 1. verdenskrig. 

Mye mer kunne vært sagt 

om dette, men dette er noen 

tanker omkring det som skjer 

nå og har skjedd tidligere. Er 

det ikke nå på tide å få på 

plass en veteranpensjon Jeg 

venter motinnlegg mot disse 

tankene, men jeg kommer 

ikke til å delta i noen flere 

diskusjoner omkring dette 

tema; tror jeg 

Takk til vårt medlem, major 

Birger Lilleheim, Hagneset, 

6390 Vestnes. Han er tidligere 

yrkesoffiser med lang og omfattende 

erfaring fra tjenesten 

her hjemme, og er veteran fra 

så vel Tysklands-brigaden 

som UNEF (Gaza 2. kontingent). 

I tillegg har han vært 

FN-observatør i Midt-Østen. 

Red anm. 


Well done! 

Oppsummering av stand på Momarken 2006 

Vår forening fikk i år kr. 6000,– i støtte for å markedsføre 

både forbund og vår egen Lokalforening. Markedsføringen må 

sies å ha vært svært vellykket, idet 47 tegnet seg, som nye 

medlemmer. 43 til Folio og indre Østfold og resten til andre 

foreninger. Det er forbausende at det fremdeles er så mange 

som ikke har fått Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste. 

I tillegg til de 47 som er nevnt ovenfor var, det ytterligere 5 

som ikke ønsket å bli medlem av noen lokalforening nå, men 

som fylte ut søknadskjema for å få tildelt medaljen. Nytt på 

årets stand at vi ved bruk av DVD viste bilder fra de 

forskjellige steder hvor vi har deltatt med FN-styrker 

En stor takk til de av våre medlemmer som stilte opp som 

gode «ambassadører» og vakter under årets Momarken: Bård 

Tollefsen, Halldor Hoftun, Magne Reke, Kjell Seines, Lars 

Gabrielsen, Sigurd Forsberg og ikke å forglemme «primus 

motor» Ulf Magnussen. 

FN-veteraner Follo og Indre Østfold, 

v/Jan Skarpodde, 

Paimioveien 7, 1430 Ås. 

Tlf 90 92 61 72 

jan.skarpodde@dknett.no 



LOKALFORENINGER 

Alta og omegn 

FN/NATO VF 

Per Martin Ovesen 

Postboks 2134, 

9508 Alta 

Tlf. 97 53 58 01/915 59 567 

ma-ovese@online.no 

Veteraner fra Internasjonale 

Operasjoner 

Avd. Asker og Bærum 

Knut Bjørnsen Teige 

Glassverkveien 21 B, 

1363 Høvik 

Mob. 90 94 69 83 

knut.teige@c2i.net 

Aust–Agder FNVF 

Roy Gjertsen 

Postboks 1401 

Tlf. 93 03 45 85 

4856 Arendal 

rogje@online.no 

Bergen og Hordaland FNVF 

Ulf Arnesen 

Postboks 941, 

Sentrum 

Tlf. 55 96 24 31/p. 91 30 16 97 

5808 Bergen 

ulf-arnesen@yahoo.no 

Bodø og Omegn FNVF 

Audun Spjell 

Postboks 62 

Tlf. 75 58 02 93/m. 91 53 60 22 

8001 Bodø 

spjaud@start.no 

FN/NATO VF 

Sandefjord og Vestfold 

Anders Forreløkken 

Tlf.: 33 47 47 29 

Mobil: 99 79 33 83 

Fax: 33 47 27 58 

Postboks 425 

3201 Sandefjord 

forreloe@online.no 

FN/NATO VF 

Vestfold og Telemark 

Johnny Brenna 

Gårdsbakken 39 F 

Tlf. 33 18 35 37/m. 98 23 14 04 

Fax 33 18 70 92 

3256 Larvik 

http://home.no/fn-nato/ 

johnny.brenna@larvik. 

kommune.no 

Veteraner fra Internasjonale 

operasjoner Gildeskår, 

Meløy, Rødøy 

Rune Bjørhusdal 

Marken 

8146 Reipå 

Tlf: 99 22 00 64 

Glåmdal FNVF 

Arve Nilsen 

Postboks 138 

2201 Kongsvinger 

Tlf. 0046 57 13 80 45/ 

m 40 83 45 02 

glamdal.fnvet@east.no 

Gudbrandsdal 

FN/NATO VF 

Reidar Melhuus 

Hageskogen 22 

2630 Ringebu 

Tlf. 61 28 28 40 

Arb. 61 28 42 41 

Mobil: 40 41 23 95 

reidar.melhuus@netcom.no 

Hadeland FN/NATO VF 

Tor Gunnar Haugerøy 

Salemv. 5 

2760 Brandbu 

Tlf. p. 61 33 49 46 

M. 41 33 89 04 

fax 61 33 60 76 

tor.gunnar.h@hadeland.no 

Hamar og omegn 

FN/NATO VF 

Tom Krømcke 

E. J. Berghsvei 19 C 

2316 Hamar 

Tlf 40 29 41 39 

tianshan@online.no 

Harstad og omg. FNVF 

Olav Henrik Olsen 

Postboks 615 

Tlf. 77 07 43 65 

M. 41 45 79 07/47 26 11 84 

9486 Harstad 

Haugaland FNVF 

Helge M. Revheim 

Kopparen Frisør senter 

Tlf 52 85 30 80/P. 52 85 19 35 

4250 Kopervik 

helge.m.revheim@c2i.net 

FN-Veterangruppe 

Havøysund 

Gunnar Jacobsen 

Strandgate 294 

9690 Havøysund 

m. 90 99 65 55 

kveldsol@c2i.net 

FN-veteranene Follo og 

Indre Østfold 

Jan Skarpodde 

Paimioveien 7 

1430 Ås 

Tlf. 90 92 61 72 


Kongsberg 

og omegn FN/NATO VF 

Stein Løvdok 

Postboks 492 

3605 Kongsberg 

Tlf. priv: 32 76 63 26 

mobil: 99 72 07 77 

stein@lovdok.com 

Kristiansand 


Ragnar Olsen 

Odderøya 11 

Tlf. 38 02 71 08 

4610 Kristiansand S 

agdervet@start.no 

Kvalsund FN-NATO 

Veteranlag 

Peder B Pedersen 

Sandmovn. 15 

9620 Kvalsund 

Tlf.: 78 41 52 87 

m. 99 26 92 77 

Namdal FN/NATO VF 

Jon Hildrum 

Tlf. 74 27 52 55 

M. 90 10 17 28 

Prestekrageveien 22 

7800 Namsos 

leder@namdalveteran.no 

Mandal og Lister Region 

FN/NATO VF 

Thomas Fjell 

Heiveien 6, 

Tlf. 900 11 329 

4517 Mandal 

Midt-Finnmark FNVF 

Ola van der Eynden 

9710 Indre Billefjord 

Tlf. 78 46 31 33 

Mob.: 48 18 50 79 

Kontor Bandak 

mil tlf. 05 90 25 21 

oveynden@start.no 

Nord – Salten FNVF 

Jan – Edgar Nilsen 

Tlf. 94 85 07 02 

P. 75 77 97 75 

8283 Leinesfjord 

svanhild.nilsen@c2i.net 

Oslo FN og 

NATO soldaters forening 

Jon Birger Berntsen 

95 17 20 48 

Bygning 8 Oslo MIL 

Tlf. 23 09 35 33/Fax: 23 09 39 42 

0015 Oslo 

jon.berntsen@ber.oslo. 

kommune.no 

Rana og Omegn FNVF 

Arnljot Skogheim 

Postboks 1426 

P. 75 16 95 05 

M: 97 57 01 47 

8602 Mo i Rana 

arnskogh@online.no 

Ringerike 


Eduard Thorsen 

Postboks 1350 

Tlf. 32 13 08 43 

M: 90 82 26 45 

3503 Hønefoss 

rofnnskr@start.no 

Rogaland FNVF 

Helge Bernt Holgersen 

Sundveien 29 B 

4049 Hafrsfjord 

Tlf. 51 11 64 51/45 67 63 20 

helgebernt@yahoo.com 

Romsdal FN/NATO VF 

Terje Hoel 

Henrik Ibsensvei 5 

6413 Molde 

Tlf. 71 21 05 18/92 82 17 24 

terjehoel@gmail.com 

Røros og Fjellregionen FN 

og NATO VF 

Jan Lars Haugom 

7370 Brekkebygd 

Tlf. 72 41 32 08 

Fax 72 40 63 11 

jalahaug@online.no 

Svalbard FNVF 

Arne Elgaaen 

Postboks 713 

9170 Longyearbyen 

Sør – Helgeland FNVF 

Jørn Johansen 

Blomstervikveien 

Tlf. 75 02 22 94 

75 01 81 20 

8900 Brønnøysund 

Sunnmøre FN/NATO VF 

Anne-Kari Andreassen 

Postboks 1114 Sentrum 

Tlf P. 70 13 82 92 

M. 41 30 45 24 

6001 Ålesund 

andreassen@portalen.no 

Søre Sunnmøre FNVF 

Per Inge Øye 

Tlf. 91 36 74 72 

6170 Vartdal 

Troms FNVF 

Einar Ulleberg 

Postmottak Kappelvn. 2 

Tlf. 97 04 80 91 

9325 Bardufoss 

eulleberg@mil.no 

Tromsø FNVF 

Edmund Leiksett 

Postboks 504 

Tlf. 91 80 83 80 

9255 Tromsø 

Trøndelag FNVF 

Svein Dyrvik 

Tlf. 91 61 69 20 

7105 Stadsbygd 

svein.dyrvik@posten.no 

Valdres FNVF 

Roger Markussen 

Rute 548 

2930 Bagn 

Tlf. 41 47 46 90 

rmarkuss@bbnett.no 

Vesterålen FN VF 

Per H. Lamark 

Postboks 239 

Tlf. P.76 13 56 80/ 

M: 47 01 59 30 

8469 Bø i Vesterålen 

perh.lamark@vkbb.no 

Voss og omland 

FN/NATO VF 

Tore Grevle 

Postboks 567 

Tlf. 56 51 09 86 

M. 90 76 47 80 

5703 Voss 

tgrevle@hotmail.com 

Østfold FNVF 

Frøyasvei 11 

1711 Sarpsborg 

Tlf. 69 39 91 13/ 

M: 91 87 37 71 

jjoachim@online.no 

FNV Nordmøre 

Frank K. Olsen 

Postboks 845 

Tlf.: 71 67 74 60 

M. 95 73 98 51 

6516 Kristiansund N 

Hedmark FNVF 

Bjørn Viktor Steen 

Postboks 188 

2402 Elverum 

Tlf. 62 59 47 19/90 50 88 68 

bvsteen@frisurf.no 

Ofoten FN/NATO VF 

Hallgeir Ramstad 

Holmenveien 12 

8514 Narvik 

Tlf. 76 96 07 83/93 21 36 96 

hallgeir.ramstad@nfk.no 

Sør – Varanger FNVF 

Arnt Nystad 

Postboks 70 

Tlf. 78 99 94 69/995 83 046 

9912 Hesseng 

Øvre Romerike FNVF 

Brynjulf Jenssen 

Trondheimsveien 119 

Tlf. 63 97 34 45 

Mob. 90 56 89 92 

2050 Jessheim 



LOKALE VETERANFORENINGER 

med kameratstøttegrupper 

Lokalforeningens navn Kameratstøttegruppens tlf. Tilgjengelighet dag/tid 

Alta og omegn FN/NATO VF 

Aust-Agder FN-veteranforening 971 48 100 Hele uken: 17.00-24.00 

Bodø og Omegn FN-veteranforening 993 15 209 

Bergen og Hordaland 905 16 900 Alle dager: 17.00-21.00 

FN-veteranforening 552 00 601/552 00 602 fax Tirs.: 10.00-14.00. Tors.: 17.00-21.00 

FN/NATO-veteranforening, 

Sandefjord og Vestfold 971 36 010 Alle dager: 17.00-21.00 

FN/NATO-veteranforening, 920 36 364 Hele døgnet 

avd. Vestfold og Telemark 

FN-veteraner Nordmøre 90 64 40 52 Hele døgnet/alle dager 

FN-Veteranene Follo og Indre Østfold 905 79 044 Vår Hele døgnet/alle dager 

Glåmdal FN-veteranforening 959 13 621 Alle dager: 19.00-22.00 

Gudbrandsdal FN-veteranforening 917 77 136 Man.-fre.: 19.00-22.00 

Hamar og omegn FN-veteranforening 959 13 201Landsdekkende 

Man.: 19.00-23.00 

Harstad FN-veteranforening 996 20 108/996 20 109 Ved behov. Også telefonsvarertj. 

Haugaland FN-veteranforening 950 72 264 

Hedmark FN-veteranforening 993 kameratstøttetelefon 

53 515 Man.: 19.00-23.00 

Kristiansand og omegn FN/NATO-veteranforening 380 27 108 Tors.,fre.,lør.,: 19.00-23.00 

Kongsberg FN/NATO VF 

Midt-Finnmark FN/NATO-veteranforening 414 52 373 Ons.:18.00-21.00 

Namdal FN/NATO-veteranforening 958 48 292 Tirs.: 18.00-22.00 

Ofoten FN/NATO-veteranforening 957 53 531 Tilgjengelig ved behov 

957 07 299 Ingen faste tider 

Oslo FN og NATO soldaters forening 224 19 070 Ons.: 18.00-22.00 

Kobles over til vakt Fre., lør.: 19.00-23.00 

Rana og omegn FN-veteranforening 415 68 685 Alle dager: 17.00-21.00 

Ringerike og omegn FN/NATO-veteranforening 957 77 040 

betjent 

Hele 

av 

døgnet/alle 

oss! 

dager 

Rogaland FN-veteranforening 901 56 000 Ons.,fre.,lør.,: 18.00-21.00 

Romsdal FN/NATO-veteranforening 952 52 969 

Sunnmøre FN/NATO-veteranforening 970 45 540 Dagtid 

Sør-Varanger FN-veteranforening 901 10 544 

Troms FN-veteranforening 970 48 222 

Tromsø FN-veteranforening 905 06 159 Etter arb.tid, svarer tilgj. 

Trøndelag FN-veteranforening 902 01 870 


Hele 

Landsforbund, 

døgnet 

Voss og omland FN/NATO-veteranforening 911 21 833 Tor.: 16.00-22.00 

Ring 800 48 500 fra 1. januar 2005 

postboks 1635, Vika, 0119 Oslo 

Veteraner fra Internasjonale Operasjoner 671 33 924/95 11 83 40 Hele døgnet 

Asker og Bærum 671 22 934/992 13 002 

Østfold FN-veteranforening 419 04 715 Alle dager hele året – åpent døgnet rundt 

Øvre Romerike FN-veteranforening 902 08 076 Man., tir.: 19.00-20.00 

FN-VETERANENES 

LANDSFORBUND (FNVLF) 

Til deg som har gjort 

en innsats for freden 

Vi gjør noe for deg! 

Støtt FNVLF med ditt medlemskap 

FNVLF trenger dine personlige erfaringer 

og ditt sosiale engasjement 

Postadresse: Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo 

Kontoradresse: Bygning 22, Akershus Festning 

Telefon: 23 09 35 49, 

Fax: 23 09 37 77 

Mail: e-bemagnussen@mil.no 

Neste utgave av 

bladet kommer 

15/12 - 2006 

Bidrag i form av 

tekst og bilder må 

være redaksjonen i 

hende senest 

15/11 - 2006 




B-blad 

Returadresse: 


Postboks 1635, Vika 

0119 Oslo 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes 

tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse. 

FNVLF Forbundsstyret 2006/2008 

President Odd Helge Olsen 

Alkeveien 3 

4623 Kristiansand S 

Mob: 40 83 45 01/99 09 19 24 

Tlf: 38 08 74 89 

oholsen@losmail.no 

Visepresident Dan-Viggo Bergtun 

Solhaugveien 16, 

2019 Skedsmokorset 

Tlf: 64 83 07 55 

Mob: 95 81 95 98 

post@gardergruppen.no 

Styremedlem Anne-Kari Andreassen 

Niels Windsvei 35, 

6009 Ålesund 

Mob: 41 30 45 24 

Tlf: 70 13 82 92/Fax: 70 10 57 03 

andreassen@portalen.no 

Styremedlem Ola van der Eynden 

9710 Indre Billefjord 

Tlf: 78 46 31 33 

oveynden@start.no 

Styremedlem Svein Dyrvik 

7105 Statsbygd 

Mob: 91 61 69 20 

svein.dyrvik@posten.no 

Styremedlem Anja Dahl 

Nikolaismauet 1, 

5003 Bergen 

Mob: 952 74 856 

anjad@online.no 

Styremedlem Olav Tofte Larssen 

Olderveien 14 

8622 Mo i Rana 

Tlf: A 75 14 33 20 

P75155765 

Mob. 41 30 23 07 

olav.tofte.larssen@monet.no 

1. varamedlem Jon Birger Berntsen 

Ullevålsveien 82 C 

0454 Oslo 

Tlf: 22 56 96 66/M. 95 17 20 48 

jon.berntsen@ber.oslo.kommune.no 

2. varamedlem Peder Birger Pedersen 

Sandmovn. 15 

9620 Kvalsund 

Mob: 99 26 92 77 

3. varamedlem Jan Skarpodde 

Paimioveien 7, 

1430 Ås 

Mob: 90 92 61 72 


4. varamedlem Per M P Gitmark 

Bandyveien 26 

4021 Stavanger 

Mob: 97 10 34 91 

Tlf: 51 99 00 00 

gitmark@hotmail.com

Sjekkposten nr. 5 - 2006 - Nvio

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?