Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

94
d-ar ein ikkje uttalar.
e) Som identitetsuttrykk. Om ein skriv stod eller sto, blir det neppe oppfatta som uttrykk
for nokon regional identitet. Det fungerer heller ikkje som markering av 'det moderne' å
skriva utan sluttkonsonanten, men derimot vil tradisjonalistar halda konsekvent på stod.
f) Nytt Klammeforma [sto] går ut av norma.
Konklusjon
Formene med konsonant er godt innarbeidde i nynorsk. For bad og gav gjeld det at
konsonanten kjem fram i andre bøyingsformer. Forma stod heng saman med stande,
som det no er framlegg om å gjera til eige verb i ordbøkene (jf. punktet 2.2.4.c). Dette er
godt innarbeidde skrivemåtar som det er systemdekning for, og dermed liten grunn til å
endra. Det er heller ikkje sterke grunnar for å halda på klammeforma [sto]. Me ser heller
ikkje nokon større grunn til samordning med bokmålet på dette punktet enn elles i
norma.
2.2.4.e Sterkt og svakt presens og perfektum partisipp av sterke verb som i
infinitiv sluttar på trykktung vokal (typen dra – drege/dratt)
Status i dag
Dei sterke verba nedanfor med valfri kort- og lang-form i infinitiv har i dag både sterk
og svak form i presens og perfektum partisipp, dvs. at dei er former utan og med -r i
presens og ein- eller tostavingsform i perfektum partisipp:
Infinitiv
kortform – langform
Presens
svak – sterk form
Perfektum partisipp
svak -dd / svak -dt – sterk form
gli – glide glir – glid glidd/glidt – glide
li – lide lir – lid lidd/lidt – lide
ri – ride rir – rid ridd/ridt – ride
skri – skride skrir – skrid skridd/skridt – skride
svi – svide svir – svid svidd/svidt – svide
gni – gnide gnir – gnid gnidd/gnidt – gnide
skli – sklide sklir – sklid sklidd/sklidt – sklide
stri – stride strir – strid stridd/stridt – stride
vri – vride vrir – vrid vridd/vridt – vride
be – bede ber – bed bedd/bedt – bede
by – byde byr – byd bydd/bydt – bode
dra – drage dreg – [drar] [dradd, dratt] – drege
fly – flyge flyg – flyr – floge
la – late let – [lar] [latt] – late