Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

73
c) Den indre bygnaden. Tendensen er at adjektiv på -en tek til å føya seg etter
hovudmønsteret for adjektiv, nemleg at -en blir rekna inn i ordstamma. Så er det inga
ending i hankjønn og hokjønn, -t i inkjekjønn og -e i fleirtal (med bortfall av den
trykklette vokalen i stamma, slik som i substantiv, jf. sykkel – syklar). Det har skjedd
tidleg med avleiingar til substantiv, seinare med andre -en-adjektiv, og me kan illustrera
tilmåtinga til hovudmønsteret slik:
a) stor stort store (vanlege adjektiv)
b) kristen kristent kristne (substantiv-avleiingar)
c) open opent opne (tradisjonelle -en-adjektiv)
Ved å la norma ha valfridom mellom -e og -ent i inkjekjønn i alle -en-adjektiva unngår
ein å oppretta ein ekstra bøyingsklasse. Å fordela orda i -en-klassen på to klassar (dvs. b
og c) ville òg bydd på ein del problem, for grensegangen ville ikkje vera lett
gjennomsiktig. Det gjev altså enklaste beskrivinga å la b og c vera éin klasse i norma.
Men kvar enkelt språkbrukar kan bruka valfridomen slik at han eller ho kan praktisera
eit system med ein, to eller tre klassar.
d) Ordgruppe. -en-adjektiva har eit klårt kriterium, men oppdelinga av denne gruppa i
to undergrupper, som altså er aktuelt for svært mange dialektar, er neppe heilt opplagd,
sjølv om ein historisk kan peika på tendensen til at ullen-typen er avleiingar av
substantiv.
e) Som identitetsuttrykk. Hokjønnsformene med -i blir i dag oppfatta som markering av
klassisk nynorsk. -i-forma i inkjekjønn er truleg meir ei regional markering. Former
som opent blir kanskje oppfatta som moderne eller 'urban' nynorsk; i alle fall unngår dei
som markerer seg med tradisjonell stil, å bruka slike -ent-former. Nøytrale i ein slik
samanheng i dag er -en i hokjønn og -e i inkjekjønn.
f) Nytt I framlegget innfører me ikkje noko nytt, men ent-formene kan no brukast på eit
større område.
Konklusjon
I inkjekjønn er endinga -e den tradisjonelle, og den naturlege i mange vanlege adjektiv
på -en. Men denne bøyinga ser ikkje ut til å vera produktiv lenger i stordelen av landet,
slik at nye ord som kjem inn i nynorsk, ser ut til å få -ent, som hittil har hatt
klammeformstatus. Denne forma står svært sterkt i talemålet. Forma er også ei god
systemtilpassing ved at inkjekjønns-t-en blir lagd til oppslagsforma av adjektivet. For
ein del av adjektiva på -en er former med -t nærast einerådande (jf. kristen, gebrokken
osv.), og difor bør dette systemet bli tillate. Enklast er det då å tillata begge formene i
inkjekjønn i desse to adjektivtypane, den tradisjonelle (open – ope/opi [opent] og den