Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

70
er viktig for ei gruppe nynorskbrukarar, tel òg med.
2.2.2 Adjektiv
2.2.2.a Adjektiv på -en i oppslagsforma kan ha -en/-i i hokjønn og -e/-ent i
inkjekjønn (typen open/opi – ope/opent, kristen/kristi – kriste/kristent)
Status i dag
Alle adjektiv på -en skal i dag bøyast med endingane -en [-i] i hokjønn og -e/-i [-ent] i
inkjekjønn. Dette gjeld ikkje perfektum partisipp av sterke verb.
Framlegg
Adjektiv på -en skal framleis ha valfridom mellom -en og -i i hokjønn og -e og -ent i
inkjekjønn. (Derimot går -i i inkjekjønn ut, sjå pkt. 3.2.2.a.)
Desse to adjektiva får denne bøyinga:
liten – lita/liti – lite – små(e)
eigen – eiga/eigi – eige – eigne
Normhistorikk
Normeringsproblema her har først og fremst golde inkjekjønnsforma, for ei
undergruppe av desse adjektiva har i mange dialektar fått ei eiga form på -ent. Oftast er
dette adjektiv avleidde av substantiv (jf. ullen), eller nokså nye adjektiv, som f.eks.
gebrokken, som då får inkjekjønnsforma gebrokkent, mens open har forma ope. Men ein
del ord er også eldre, og Aasen behandlar dette i Norsk Grammatik § 185 Anm. og skriv
der
imidlertid findes dog ogsaa i norgle Fjeldbygder (Hall., Vald.) en afvigende
Form med "ent" eller "int", især i Adj., som dannes af et Substantiv, f. Ex.
sandint (dvs. sandigt), vassint (vandagtigt). Jf. Linint (Lintøi), Ullint
(Uldtøi).
Spørsmålet har dermed vore både om forma -ent i inkjekjønn skal godkjennast, og om
kor mange adjektiv som skal eller kan følgja denne undergruppa.
Når det gjeld hokjønnsforma, har normeringsspørsmålet gått på både om ein skal
kunna skilja mellom hokjønn og hankjønn, og kva ending ein skal ha dersom ein vil
eller skal skilja. Alternativet til -i som fleire gonger har vore diskutert, er -a.
Adjektiv på -en hadde også etter 1917 hovudform i hokjønn på -i med -en som
klammeform. 1938-rettskrivinga gjorde -i-forma til klammeform (open/[opi]), og 1959-
normalen førte dette mønsteret vidare.
I inkjekjønn fekk adjektiv på -en i 1901 endinga -e (ope, dove) i inkjekjønn ved at
inkjekjønns-t-en då vart stroken i adjektiv og sterke partisipp. 1938-rettskrivinga førte