Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

68
Normhistorikk
Ei lita gruppe inkjekjønnsord har frå gammalt hatt ei særbøying, gjerne kalla svak (eller
linn) inkjekjønnsbøying. Hjå Aasen (1864) gjaldt det desse orda: auga, øyra, nyra,
hjarta, okla, noda, nysta, eista. Seinare vart også hyrna rekna hit, medan Aasen reknar
det som hokjønnsord. Etter kvart er fleire av orda flytte ut av denne spesialgruppa og
over til anten den vanlege inkjekjønnsbøyinga (node, nyste [nøste]) eller til valfri hoeller
vanleg inkjekjønnsbøying (eiste, nyre, okle), slik at gruppa etter 1959 har hatt berre
dei tre: auga, hjarta, øyra.
Den gamle bøyinga var -a – -a – -o – -o. Den vanlege inkjekjønnsbøyinga, altså -e
– -et – -e – -a, kunne brukast på denne gruppa etter rettskrivinga i 1917, og orda auga,
nysta og øyra er i Nynorsk ordbok av Matias Skard i 1920 førte opp som
klammeformer. 1935-tilrådinga argumenterte for at det dialektgeografisk ikkje var tvil
om at det er fleirtalsformene auger – augene som går vidast ut over landet: “de fins i
nord og sør, i øst og vest, i “høgnorske” mål likeså vel som i “flatnorske”. Det må da
være god grunn til å gi dem rum i skriftmålet òg, …”. Men 1938-rettskrivinga jamstilte
dei to bøyingsmønstra for dei svake inkjekjønnsorda. Framlegg til læreboknormal 1957
tala for ei forenkling: Dei svakt bøygde orda skulle koma inn under hovudregelen for
bøying av inkjekjønnsord, og mønsteret som hittil hadde vore klammeform, -e – -et – -e
– -a, skulle såleis heretter vera eineform i lærebøkene. Det gamle bøyingssystemet
skulle frå no av få klammeformstatus. Men også 1959-normalen jamstilte dei to
bøyingsmønstera for auga, hjarta og øyra. Nyste [nøste] kom derimot frå då av i gruppa
med sterke inkjekjønnsord.
Nynorskseksjonen i Norsk språkråd gjekk på rådsmøtet i 2000 inn for at bøyinga -
a – -a – -o – -o av auga, hjarta og øyra skulle ha klammeformstatus.
Endringane i bøying (her illustrert med bunden form eintal og fleirtal) har vore slik:
Aasen Auga Augo Nysta Nysto
1901
1917 auga/auget augo/auga nysta/nystet nysto/nysta
1938
1959 nystet nysta
Framlegg 2000 auget [auga] auga [augo]
Talemålsgrunnlag
Den klassiske bøyinga for denne gruppa møter me i fleire område, først og fremst
midlandsmåla og Indre Agder. På Vestlandet finst ho på Voss og i Sunnfjord og
Nordfjord og litt i Sogn. I trøndersk er ho også belagt frå nokre enkeltbygder på
Nordmøre (Aure) og i Trøndelag (Oppdal, Snillfjorden, Steinkjer og Stjørdalen). Men
det dominerande mønsteret er at desse orda har gått inn i den vanlege
inkjekjønnsbøyinga, der orda framleis er inkjekjønnsord. Overgang til hokjønn går også
vidt.