Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
61<br />
nynorsk. Rettnok er orda med utgang på k eller g ei nokså klår undergruppe som kan<br />
føreseia nokså godt at orda kan ha denne bøyinga, men som me såg, har mange av orda<br />
ikkje dette særdraget (jf. gris, kvist). Mange dialektar har gått over til ein enklare<br />
struktur utan denne underklassen.<br />
Bøyinga frå før 1996 der ord på -nad og -a ikkje hadde sideformer på -ar og -ane,<br />
gav rettskrivingssystemet endå ein underklasse, som heller ikkje hadde grunnlag i norsk<br />
talemål. Endringa då med å slå nad- og a-substantiva saman med bekker-typen var ei<br />
forenkling av systemet. Rettnok var ein regel om substantiv på -nad og -a enkel, men<br />
regelen var likevel unødvendig og eit reint skriftmålsfenomen.<br />
d) Ordgruppe. Ein del av orda skil seg ut med kort vokal og utgang på k og g og utgjer<br />
såleis ei bra avgrensa gruppe, men dette gjeld ikkje alle medlemmene i underklassen.<br />
e) Som identitetsuttrykk. Dei som legg vekt på å skriva tradisjonell nynorsk, held seg til<br />
er-bøyinga, men etter kvart har ar-bøyinga vorte nokså vanleg og nøytral. Men<br />
samstundes er vel neppe er-bøyinga ikkje-moderne.<br />
f) Nytt Her er ingenting nytt anna enn at 45 ordformer får utvida bruksområdet noko.<br />
Konklusjon<br />
Talemålsutbreiinga og endå meir talemålsendringane talar her sterkt for at ein må opna<br />
for bøying etter det dominerande hankjønnsmønsteret, altså med -ar og -ane. Bruken i<br />
skrift viser òg at denne bøyingstypen står så sterkt at nynorsken ikkje kan gå attende på<br />
valfridomen her. Bøyingar med -ar og -ane representerer dessutan ein enklare struktur.<br />
Sidan normtradisjonen dei siste generasjonane berre har godteke former på -er og<br />
-ene, bør ein ikkje fjerna det bøyingsmønsteret frå nynorskrettskrivinga. Men som me<br />
har sett ovanfor, er nynorsknorma på dette punktet i strid med talemålsgrunnlaget.<br />
Fleirtalsbøyinga på<br />
[-ar] og [-ane] for hankjønnsord på -a og -nad, som vart vedteken i 1995, bør difor<br />
vidareførast. Det skaper også ein pedagogisk lette at ein ikkje har obligatoriske<br />
unntaksreglar.<br />
Mindretalsframlegget frå 13.5.02 gjekk inn for at orda med utgang på -a og<br />
suffikset -nad blir skilte ut som ein eigen underklasse med obligatorisk -er og -ene.<br />
2.2.1.c Hokjønnsord med -er/-ar i fleirtal (typen reimar/reimer)<br />
Status i dag<br />
Desse hokjønnsorda har i dag hovudform i fleirtal på -ar og -ane, og klammeform på [-<br />
er] og [-ene]: