Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
6<br />
1 INNLEIING<br />
1.1 Bakgrunn og status<br />
1.1.1 Mål<br />
Bakgrunnen for denne utgreiinga er eit brev frå Kulturdepartementet 5.12.00, der<br />
departementet ber "Norsk språkråd lage ei utgreiing som nærare drøftar korleis skiljet<br />
mellom hovudformer og sideformer eventuelt kan takast bort også i nynorsk, og korleis<br />
ein i så fall kan tenkja seg å løyse dei spørsmåla som reiser seg i kjølvatnet av dette."<br />
(Jamfør vedlegg 1, pkt. 3 s. 190.) Dette punktet i brevet har som utgangspunkt eit vedtak<br />
bokmålsseksjonen i <strong>Språkrådet</strong> gjorde på årsmøtet i rådet i 2000: at ein i bokmålsrettskrivinga<br />
skal ta bort skiljet mellom den trongare læreboknormalen og den vidare<br />
rettskrivinga. (Sjå elles pkt. 1.3 om bakgrunnen for språkrådsvedtaket i 2000 og brevet<br />
frå departementet, vedlegg 1.)<br />
Målet med denne utgreiinga er difor å grunngje framlegga til ei revidert norm for<br />
nynorsk skriftmål der det ikkje er skilt mellom ein trong læreboknormal (hovudformer)<br />
og ei vid rettskriving (som omfattar både hovudformer og klammeformer/sideformer).<br />
Normeringsspørsmålet blir sett inn i både ein normeringsteoretisk, historisk, sosial og<br />
pedagogisk samanheng. Det er naturleg i samband med ei så omfattande endring som<br />
det her er tale om: ei full gjennomgåing av heile nynorsknorma. Sjølv om omfanget av<br />
dei konkrete endringane ikkje er så stort, er det her lagt vekt på å sjå på heilskapen i<br />
norma og ikkje berre enkeltdrag. Departementet har også lagt vekt på at den norma ein<br />
no kjem fram til, bør kunna gjelda i lang tid framover. Dermed kan denne revisjonen<br />
samanliknast med dei større normendringane i 1901, 1917, 1938 og 1959. Det gjer det<br />
også rimeleg med ei utgreiing som grunngjev endringane for både samtida og framtida.<br />
Det skal elles presiserast at denne utgreiinga om nynorsknorma ikkje tek opp<br />
spørsmålet om ordtilfanget.<br />
1.1.2 Arbeidet med utgreiinga<br />
Styret i <strong>Språkrådet</strong> sette i 2001 ned denne referansegruppa til å førebu saka: Jan Terje<br />
Faarlund, Oddrun Grønvik, Eilov Runnestø, Helge Sandøy, Kåre Skadberg, Olav Veka<br />
og Lars S. Vikør. Sandøy har vore leiar for gruppa, og skrivegruppa var Faarlund,<br />
Runnestø og Sandøy.<br />
Styret planla framdrifta i drøftingane slik at nynorskseksjonen på rådsmøtet i 2002<br />
skulle ta stilling til spørsmålet om <strong>Språkrådet</strong> skulle gå inn for å ta bort hierarkiet i<br />
norma, altså skiljet mellom læreboknormal og rettskriving. Deretter skulle referansegruppa<br />
eventuelt arbeida vidare med eitt eller fleire detaljerte framlegg til ei norm utan<br />
skilje (dvs. ”korleis skiljet mellom hovudformer og sideformer eventuelt kan takast bort<br />
også i nynorsk,” som det står i brevet frå departementet).<br />
Referansegruppa kom til at det neppe var mogleg for nynorskseksjonen både å<br />
diskutera igjennom dei prinsipielle spørsmåla og å gjera vedtak alt på rådsmøtet i febru-