Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

More documents

Recommendations

Info

52 også viktig å peika på at fordelinga i bruken av hovudformer og klammeformer er mykje jamnare enn fordelinga mellom hovud- og klammeformer innanfor andre kategoriar. (Wetås 2001a:8) Søk i Bergens Tidende viser at hovudformene med j er mykje meir brukte, det same resultatet får Wetås ved å søkja på nynorske aviser i Norsk tekstarkiv. Tenkj* gav her 458 treff, tenke 115 og tenka 58 treff. I det upubliserte materialet er det vanskelegare å lesa nokon eintydig tendens ut av resultatet, skriv Wetås. I mange tekstar er det intern variasjon, men det ser ut til at formene med j er noko meir utbreidde. Vurdering a) Talemålsutbreiinga for j-former minkar sterkt, og ettersom j-lause former forståeleg nok står sterkast i lokalsamfunn med liten stabilitet, kan ein rekna med at den utviklinga kjem til å halda fram. b) Skriftleg bruk viser at begge alternativa er mykje i bruk, og bruken av j-lause former har auka i bruk. c) Den indre bygnaden i språket blir ikkje skipla. Talet på bøyingsklassar er ikkje forskjellig i dei to alternative systema, for j-forma er ikkje knytt til nokon eigenskap ved bøyingsklassen (jf. ei vogge, å smake – smaker som aldri kan ha j). J-formene er såleis ein liten grammatisk komplikasjon. Begge dei valfrie systema svarar til dialektsystem. Problemet ved dette draget når det gjeld indre bygnad, er nok meir at nynorsken ikkje har eit heilt konsekvent system for vekslinga mellom former med og utan j, jf. drøftinga ovanfor. Det har vore eit problem i alle normeringsfasane, og det er ikkje grunn til å prøva på noka strukturomlegging no. Fordelane med det gjeldande systemet i nynorsk er at dei grammatiske kategoriane j-former dukkar opp i, er så fåe og oversiktlege. d) Ordgruppe. Orda med og utan j etter k og g utgjer store ordgrupper med ein felles lydleg eigenskap innanfor fåe bøyingsklassar og bøyingskategoriar, og dermed er eit viktig overordna krav ved revisjonen overhalde. e) Som identitetsuttrykk spelar nok denne j-en ei rolle, for dei som ynskjer å bruka ei språkform som har tradisjonspreg, vil naturleg nok halda på j, ettersom han særpregar både dei eldste dialektstadia og var eit særdrag ved eldre nynorsk. På hi sida vil dei som legg vekt på å markera ein sentrumsidentitet, naturleg nok ikkje bruka så mange j- former, for sentrumsmåla har nettopp j-lause former som felles særdrag. f) Nytt Denne valfridomen innfører korkje nye former eller tek ut gamle former, slik at språkbrukarane kan halda på dei innøvde språkvanane sine. Ei endring etter framlegget
53 her gjev dei fleste av dei j-lause ordformer vidare bruksområde. Ingen former blir tekne heilt ut av norma. Konklusjon Utbreiinga i både talemålet og skriftmålet er så stor at nynorsknorma må ha plass til denne valfridomen. Det gjeld her ei nokså lettkjenneleg ordgruppe, slik at kompliseringa i norma ikkje svarar til det nokså høge talet (om lag 125) på enkeltord som valfridomen omfattar. I den personlege språkbruken verkar det også som skiljet mellom former med og utan j betyr mykje. Mindretalsframlegget frå 13.5.02 er usamd i denne konklusjonen, jf. vedlegg 3.
Page 1 and 2: Nynorskrettskrivinga Utgreiing om o
Page 3 and 4: 3 2.2.1.d -a/-i i bunden form einta
Page 5 and 6: 5 5 SAMANDRAG …………………
Page 7 and 8: 7 ar 2002. Saka var så viktig at d
Page 9 and 10: 9 leggja merke til - kanskje stussa
Page 11 and 12: 11 som me tolkar normene ut frå -
Page 13 and 14: 13 og spurde dei ut på ymse måtar
Page 15 and 16: 15 1.3 Den historiske utviklinga av
Page 17 and 18: 17 nytta ein del av folk som ville
Page 19 and 20: 19 I åra etter 1997 gjekk fagnemnd
Page 21 and 22: 21 og munnleg nynorsk i oppvekstmil
Page 23 and 24: 23 valfridomen av omsyn til konsekv
Page 25 and 26: 25 bokmål, blir han ofte ikkje opp
Page 27 and 28: 27 norma, er eit system med klammef
Page 29 and 30: 29 Nynorskseksjonen gav i februar 2
Page 31 and 32: 31 2 FRAMLEGG TIL VALFRIE FORMER 2.
Page 33 and 34: 33 Gjennomsnittsalderen på informa
Page 35 and 36: 35 har slått inn på: gi ø størr
Page 37 and 38: 37 normalstatus. Men y-formene er o
Page 39 and 40: 39 kong [kaun] og rogn [raun], og k
Page 41 and 42: 41 c) Den indre bygnaden. Den indre
Page 43 and 44: 43 dom - dommen [domen] dommar [dom
Page 45 and 46: 45 c) Den indre bygnaden. Den indre
Page 47 and 48: 47 ikkje er tilrådeleg å tvinga f
Page 49 and 50: 49 knekkje, kvekkje, lekkje, nykkje
Page 51: 51 (“mjuk”, med j) er det i ves
Page 55 and 56: 55 Normhistorikk Somme substantiv k
Page 57 and 58: 57 2.2.1.b Hankjønnsord med -ar/-e
Page 59 and 60: 59 Dette er henta frå ein diskusjo
Page 61 and 62: 61 nynorsk. Rettnok er orda med utg
Page 63 and 64: 63 1938 sener myrar [myrer] 1959 Fr
Page 65 and 66: 65 Det kan derfor ikke være tale o
Page 67 and 68: 67 e) Som identitetsuttrykk. I-mål
Page 69 and 70: 69 Skriftmålsgrunnlag Vikør konkl
Page 71 and 72: 71 opp valfri -e/-i, og -ent kom in
Page 73 and 74: 73 c) Den indre bygnaden. Tendensen
Page 75: 75 grunnlag for en særskilt ‘læ
Page 78 and 79: 78 b) Skriftleg bruk. Begge systema
Page 80 and 81: 80 pronomena likt. 2.2.3.d nokon/no
Page 82 and 83: 82 noken i hankjønn. Ifølgje Wet
Page 84 and 85: 84 sterkare igjennom i linne hokjø
Page 86 and 87: 86 På grunn av at kløyvd infiniti
Page 88 and 89: 88 informantane frå Agder-fylka og
Page 90 and 91: 90 Kortforma gje vart godkjend i 19
Page 92 and 93: 92 Normhistorikk Grunnarbeidet med
Page 94 and 95: 94 d-ar ein ikkje uttalar. e) Som i
Page 96 and 97: 96 Vurdering a) Talemålsutbreiinga
Page 98 and 99: 98 supinumsformer på -d(d), ingen
Page 100 and 101: 100 vel 90 % i Nord-Trøndelag, Tro
Page 102 and 103:
102 [gjømte] [strømte] -de [-(d)t
Page 104 and 105:
104 -spirde/spirte). Dette skulle
Page 106 and 107:
106 -de/-te hende/hendte ringde/rin
Page 108 and 109:
108 dei er kjende / kjent Sterke pe
Page 110 and 111:
110 1938 (både i samansetningar og
Page 112 and 113:
112 A: Tilleggsframlegg frå Åsmun
Page 114 and 115:
114 f) Nytt Her blir det ikkje innf
Page 116 and 117:
116 endar infinitiven på -e, medan
Page 118 and 119:
118 Åse Wetås skriv i undersøkin
Page 120 and 121:
120 Skorne/skoa/skoene: 44 % av dei
Page 122 and 123:
122 gjennomført hankjønnsbøying,
Page 124 and 125:
124 Skriftleg bruk Oppslag i Nynors
Page 126 and 127:
126 prinsippet gjelda. Grunnen til
Page 128 and 129:
128 Normhistorikk Med Ny rettskrivi
Page 130 and 131:
130 Åse Wetås fekk 66 treff på a
Page 132 and 133:
132 Framlegg Fleirtalsforma av det
Page 134 and 135:
134 Framlegg Supinum (inkjekjønnsf
Page 136 and 137:
136 Dei forfattarskapane som Lars V
Page 138 and 139:
138 poesi”. Presensforma fær kom
Page 140 and 141:
140 verb som får valfritt -de elle
Page 142 and 143:
142 Framlegg Bøyingsformene: trede
Page 144 and 145:
144 Framlegg Komparativforma nørdr
Page 146 and 147:
146 Vurdering/konklusjon Ordet muge
Page 148 and 149:
148 skyte [skjote] o - u [buble] bo
Page 150 and 151:
150 u - y 1) Formene [rudning], stu
Page 152 and 153:
152 1917 okse/ukse 1977 skjul/skjol
Page 154 and 155:
154 [spræk] (3) sprek (13) [sæte]
Page 156 and 157:
156 Normhistorikk 1959 beksel [beis
Page 158 and 159:
158 1 Samandrag av framlegg til end
Page 160 and 161:
160 30 2.2.4.d v stod, bad, drog, g
Page 162 and 163:
63 3.2.5.a adverb - nokre former in
Page 164 and 165:
164 tilsvarande med utgangspunkt i
Page 166 and 167:
166 marknadspotensialet her på bry
Page 168 and 169:
168 gjestene/gjestane gjestene/gjes
Page 170 and 171:
170 5 SAMANDRAG Nedanfor kjem framl
Page 172 and 173:
172 2.2.2 Adjektiv 2.2.2.a Adjektiv
Page 174 and 175:
174 2.2.4.i Sterke perfektum partis
Page 176 and 177:
176 3.2.2.b Adjektiv på -lig Dette
Page 178 and 179:
178 forenkla bøyinga: by(de) - byr
Page 180 and 181:
180 Hoel, Trude. Rettskrivingsnorma
Page 182 and 183:
182 Vollan, Magnhild. ”Norsk spr
Page 184 and 185:
184 normerte ord. Det vil være gru
Page 186 and 187:
186 Del II A Departementet kan utan
Page 188 and 189:
188 Spørsmålet om å ta inn att i
Page 190 and 191:
190 skiljet mellom hovudformer og s
Page 192 and 193:
192 Vedlegg 2: Resultata av vedtaka
Page 194 and 195:
194 myser - mysene, lyser - lysene
Page 196 and 197:
196 valfridommen innanfor lærebokn
Page 198 and 199:
198 skal falle bort, er Språkråde
Page 200 and 201:
200 Derfor går vi sterkt mot at de
Page 202 and 203:
202 Det blir såleis meir eit spør
Page 204 and 205:
204 Tilfanget for hand femner om me
Page 206 and 207:
206 Verb med stomnutgang på -lgj-
Page 208 and 209:
208 snikje [snike] (ikkje dss snike
Page 210 and 211:
210 mørkje [mørke] ( formørkje)
Page 212 and 213:
212 Skriftmålsbruken syner at i de
Page 214 and 215:
214 [nokor] går ut av rettskriving
Page 216 and 217:
216 til den såkalla telja-klassa,
Page 218 and 219:
218 venje vande [vante] -ngjblengje
Page 220 and 221:
220 Motframlegg (jf. 2.1.2.a og 2.1
Page 222 and 223:
222 ordskiftet så langt. Som medle
Page 224 and 225:
224 2 Oversyn over framlegg til end
Page 226 and 227:
226 tenkja 2.1.2.d tenkja - tenkjer
Page 228 and 229:
228 Vedlegg 6: Frå seksjonsmøtet
Page 230 and 231:
230 ! 4 preteritum på -te/-de (tol
Page 232 and 233:
232 Vedlegg 7: 2000-framlegget (sen
Page 234 and 235:
234 botswanar, bulgarar, chilenar,
Page 236 and 237:
236 geranium - geraniumen - geraniu
Page 238 and 239:
238 by [byde], byr [byd], baud, bod
Page 240 and 241:
240 hjelpeverba vere, verte og bli
Page 242 and 243:
242 3.3.3 Rettskrivning 3.3.3.1 Kon
Page 244 and 245:
244 arr [ær] (merke etter sår; f
show all

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?