Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

More documents

Recommendations

Info

4 3.2.1.c Fleirtalsformene menner, feilar – feilane, sko – skoa/skoi, vemmer – vemmene, myser – mysene, lyser – lysene ............... 118 3.2.1.d Fleirtalsformene møbel – møbla/møbli ..................................... 121 3.2.1.e Forma miler (ubunden form fleirtal av ei mil) .......................... 122 3.2.2 Adjektiv .................................................................................... 122 3.2.2.a Inkjekjønn på -i i adjektiv av -en-typen .................................... 122 3.2.2.b Adjektiv på -lig ........................................................................ 123 3.2.2.c Adjektiv på -ut .......................................................................... 124 3.2.3 Pronomen .................................................................................... 124 3.2.3.a Eigeforma [hennes] av personleg pronomen ............................ 126 3.2.3.b Eigeforma [deires] av personleg pronomen ............................. 127 3.2.3 c Det ubundne pronomenet [annen] ............................................ 129 3.2.3.d Dei ubundne pronomena [onnor] og [nokor] ............................ 130 3.2.3.e Det peikande pronomenet sjølv i fleirtal ................................... 131 3.2.4 Verb .................................................................................... 133 3.2.4.a Presens på [-er] av sterke verb .................................................. 133 3.2.4.b Supinum av sterke verb på -i .................................................... 133 3.2.4.c Refleksivformer på -s ................................................................ 136 3.2.4.d Enkeltformer i bøyinga: [fær] – [fenge], [slær], [slæst] ........... 137 3.2.4.e Preteritumsformene lagde og sagde .......................................... 138 3.2.4.f Preteritumsformene bestemde og limde ................................... 139 3.2.4.g Preteritumsformene [fikk] og [gikk] .......................................... 140 3.2.4.h Verbformene [trær] – tro(d) – trede/tredi ................................ 141 3.2.4.i Verbformene trede – tred(er) – trede/tredi/tredt ...................... 141 3.2.4.j Verbformen [bjode] – byd(er) – bydde ..................................... 142 3.2.4.k [-d]-bortfall i supinum og i inkjekjønnsforma av perfektum partisipp .................................................................................... 143 3.2.5 Adverb .................................................................................... 143 3.2.5.a Formene attast, bakast, innarst, underst, yttarst, nørdre ......... 143 3.3 Einskildord ………………………………………………………………. ....... 144 3.3.1 Konsonantvariasjon: p/pp, g/0, d/t ......................................................... 145 3.3.2 Vokalveksling .................................................................................... 146 3.3.2.a Diftong eller monoftong: ei/e ..................................................... 146 3.3.2.b Anna vokalveksling: a/o, a/æ, e/i, e/æ, i/y, jo/y, o/u, o/ø, o/å, u/y, a/å, æ/å ................................................................................ 147 3.3.2.c Andre einskildord ....................................................................... 155 4 FRAMSTILLING AV KONSEKVENSANE ……………………………... ........ 157 4.1 Oversyn over framlegg til endringar i nynorsknorma frå den noverande rettskrivinga og gjennom 2000-framlegget ……………………………… ........ 158 4.2 Syn for segn – i teksten ………………………………………………………… 163 4.3 Syn for segn – i ordlista ………………………………………………. ............ 168
5 5 SAMANDRAG …………………………………………………………. ....... 170 LITTERATUR ……………………………………………………………. ...... 179 VEDLEGG 1 Brev frå Kulturdepartementet 5.12.00 …………………………………………... 183 2 Resultata av vedtaka på seksjonsmøtet 13.5.02 (utdrag frå møtereferatet) ……… 192 3 Framlegg frå Oddrun Grønvik, Olav Veka, Eilov Runnestø og Kåre Skadberg datert 28.10.02 ………………… ……. ................................................................. 195 4 Framlegg frå Johan Myking til seksjonsmøtet 13.5.02 ......................................... 221 5 Oversyn over einskildord og einskildformer.......................................................... 223 6 Frå seksjonsmøtet 13.5.02: Framlegg til omfang av valfridomen i ei nynorskrettskriving utan hierarki. Fellesframlegg og Framlegg A .................................... 228 7 2000-framlegget (sendt til Kulturdepartementet våren 2000) ................................ 232
Page 1 and 2: Nynorskrettskrivinga Utgreiing om o
Page 3: 3 2.2.1.d -a/-i i bunden form einta
Page 7 and 8: 7 ar 2002. Saka var så viktig at d
Page 9 and 10: 9 leggja merke til - kanskje stussa
Page 11 and 12: 11 som me tolkar normene ut frå -
Page 13 and 14: 13 og spurde dei ut på ymse måtar
Page 15 and 16: 15 1.3 Den historiske utviklinga av
Page 17 and 18: 17 nytta ein del av folk som ville
Page 19 and 20: 19 I åra etter 1997 gjekk fagnemnd
Page 21 and 22: 21 og munnleg nynorsk i oppvekstmil
Page 23 and 24: 23 valfridomen av omsyn til konsekv
Page 25 and 26: 25 bokmål, blir han ofte ikkje opp
Page 27 and 28: 27 norma, er eit system med klammef
Page 29 and 30: 29 Nynorskseksjonen gav i februar 2
Page 31 and 32: 31 2 FRAMLEGG TIL VALFRIE FORMER 2.
Page 33 and 34: 33 Gjennomsnittsalderen på informa
Page 35 and 36: 35 har slått inn på: gi ø størr
Page 37 and 38: 37 normalstatus. Men y-formene er o
Page 39 and 40: 39 kong [kaun] og rogn [raun], og k
Page 41 and 42: 41 c) Den indre bygnaden. Den indre
Page 43 and 44: 43 dom - dommen [domen] dommar [dom
Page 45 and 46: 45 c) Den indre bygnaden. Den indre
Page 47 and 48: 47 ikkje er tilrådeleg å tvinga f
Page 49 and 50: 49 knekkje, kvekkje, lekkje, nykkje
Page 51 and 52: 51 (“mjuk”, med j) er det i ves
Page 53 and 54: 53 her gjev dei fleste av dei j-lau
Page 55 and 56:
55 Normhistorikk Somme substantiv k
Page 57 and 58:
57 2.2.1.b Hankjønnsord med -ar/-e
Page 59 and 60:
59 Dette er henta frå ein diskusjo
Page 61 and 62:
61 nynorsk. Rettnok er orda med utg
Page 63 and 64:
63 1938 sener myrar [myrer] 1959 Fr
Page 65 and 66:
65 Det kan derfor ikke være tale o
Page 67 and 68:
67 e) Som identitetsuttrykk. I-mål
Page 69 and 70:
69 Skriftmålsgrunnlag Vikør konkl
Page 71 and 72:
71 opp valfri -e/-i, og -ent kom in
Page 73 and 74:
73 c) Den indre bygnaden. Tendensen
Page 75:
75 grunnlag for en særskilt ‘læ
Page 78 and 79:
78 b) Skriftleg bruk. Begge systema
Page 80 and 81:
80 pronomena likt. 2.2.3.d nokon/no
Page 82 and 83:
82 noken i hankjønn. Ifølgje Wet
Page 84 and 85:
84 sterkare igjennom i linne hokjø
Page 86 and 87:
86 På grunn av at kløyvd infiniti
Page 88 and 89:
88 informantane frå Agder-fylka og
Page 90 and 91:
90 Kortforma gje vart godkjend i 19
Page 92 and 93:
92 Normhistorikk Grunnarbeidet med
Page 94 and 95:
94 d-ar ein ikkje uttalar. e) Som i
Page 96 and 97:
96 Vurdering a) Talemålsutbreiinga
Page 98 and 99:
98 supinumsformer på -d(d), ingen
Page 100 and 101:
100 vel 90 % i Nord-Trøndelag, Tro
Page 102 and 103:
102 [gjømte] [strømte] -de [-(d)t
Page 104 and 105:
104 -spirde/spirte). Dette skulle
Page 106 and 107:
106 -de/-te hende/hendte ringde/rin
Page 108 and 109:
108 dei er kjende / kjent Sterke pe
Page 110 and 111:
110 1938 (både i samansetningar og
Page 112 and 113:
112 A: Tilleggsframlegg frå Åsmun
Page 114 and 115:
114 f) Nytt Her blir det ikkje innf
Page 116 and 117:
116 endar infinitiven på -e, medan
Page 118 and 119:
118 Åse Wetås skriv i undersøkin
Page 120 and 121:
120 Skorne/skoa/skoene: 44 % av dei
Page 122 and 123:
122 gjennomført hankjønnsbøying,
Page 124 and 125:
124 Skriftleg bruk Oppslag i Nynors
Page 126 and 127:
126 prinsippet gjelda. Grunnen til
Page 128 and 129:
128 Normhistorikk Med Ny rettskrivi
Page 130 and 131:
130 Åse Wetås fekk 66 treff på a
Page 132 and 133:
132 Framlegg Fleirtalsforma av det
Page 134 and 135:
134 Framlegg Supinum (inkjekjønnsf
Page 136 and 137:
136 Dei forfattarskapane som Lars V
Page 138 and 139:
138 poesi”. Presensforma fær kom
Page 140 and 141:
140 verb som får valfritt -de elle
Page 142 and 143:
142 Framlegg Bøyingsformene: trede
Page 144 and 145:
144 Framlegg Komparativforma nørdr
Page 146 and 147:
146 Vurdering/konklusjon Ordet muge
Page 148 and 149:
148 skyte [skjote] o - u [buble] bo
Page 150 and 151:
150 u - y 1) Formene [rudning], stu
Page 152 and 153:
152 1917 okse/ukse 1977 skjul/skjol
Page 154 and 155:
154 [spræk] (3) sprek (13) [sæte]
Page 156 and 157:
156 Normhistorikk 1959 beksel [beis
Page 158 and 159:
158 1 Samandrag av framlegg til end
Page 160 and 161:
160 30 2.2.4.d v stod, bad, drog, g
Page 162 and 163:
63 3.2.5.a adverb - nokre former in
Page 164 and 165:
164 tilsvarande med utgangspunkt i
Page 166 and 167:
166 marknadspotensialet her på bry
Page 168 and 169:
168 gjestene/gjestane gjestene/gjes
Page 170 and 171:
170 5 SAMANDRAG Nedanfor kjem framl
Page 172 and 173:
172 2.2.2 Adjektiv 2.2.2.a Adjektiv
Page 174 and 175:
174 2.2.4.i Sterke perfektum partis
Page 176 and 177:
176 3.2.2.b Adjektiv på -lig Dette
Page 178 and 179:
178 forenkla bøyinga: by(de) - byr
Page 180 and 181:
180 Hoel, Trude. Rettskrivingsnorma
Page 182 and 183:
182 Vollan, Magnhild. ”Norsk spr
Page 184 and 185:
184 normerte ord. Det vil være gru
Page 186 and 187:
186 Del II A Departementet kan utan
Page 188 and 189:
188 Spørsmålet om å ta inn att i
Page 190 and 191:
190 skiljet mellom hovudformer og s
Page 192 and 193:
192 Vedlegg 2: Resultata av vedtaka
Page 194 and 195:
194 myser - mysene, lyser - lysene
Page 196 and 197:
196 valfridommen innanfor lærebokn
Page 198 and 199:
198 skal falle bort, er Språkråde
Page 200 and 201:
200 Derfor går vi sterkt mot at de
Page 202 and 203:
202 Det blir såleis meir eit spør
Page 204 and 205:
204 Tilfanget for hand femner om me
Page 206 and 207:
206 Verb med stomnutgang på -lgj-
Page 208 and 209:
208 snikje [snike] (ikkje dss snike
Page 210 and 211:
210 mørkje [mørke] ( formørkje)
Page 212 and 213:
212 Skriftmålsbruken syner at i de
Page 214 and 215:
214 [nokor] går ut av rettskriving
Page 216 and 217:
216 til den såkalla telja-klassa,
Page 218 and 219:
218 venje vande [vante] -ngjblengje
Page 220 and 221:
220 Motframlegg (jf. 2.1.2.a og 2.1
Page 222 and 223:
222 ordskiftet så langt. Som medle
Page 224 and 225:
224 2 Oversyn over framlegg til end
Page 226 and 227:
226 tenkja 2.1.2.d tenkja - tenkjer
Page 228 and 229:
228 Vedlegg 6: Frå seksjonsmøtet
Page 230 and 231:
230 ! 4 preteritum på -te/-de (tol
Page 232 and 233:
232 Vedlegg 7: 2000-framlegget (sen
Page 234 and 235:
234 botswanar, bulgarar, chilenar,
Page 236 and 237:
236 geranium - geraniumen - geraniu
Page 238 and 239:
238 by [byde], byr [byd], baud, bod
Page 240 and 241:
240 hjelpeverba vere, verte og bli
Page 242 and 243:
242 3.3.3 Rettskrivning 3.3.3.1 Kon
Page 244 and 245:
244 arr [ær] (merke etter sår; f
show all

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?