Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
48<br />
at dei har utbreidd variasjon i både tale og skrift i norsk. I normeringshistoria har det òg<br />
vore vanskeleg å regulera orda i samla grupper, og det har ikkje vore heilt klåre mønster<br />
for kva dobbelskrivingar som har vore tillatne, for kva ord som har vore jamstilte<br />
former, og kva skrivemåtar som har vore klammeformer.<br />
e) Som identitetsuttrykk. Dei som vil markera lojalitet til tradisjonell nynorsk, vil nok<br />
konsekvent halda på skrivemåtar med enkel konsonant i desse gruppene. I markert<br />
moderne nynorsk finn ein nok temmeleg gjennomført dobbelskriving av n og truleg ein<br />
del dobbelskriving av t.<br />
f) Nytt Dette framlegget stryk forma set, som er eit lite brukt ord. Elles kan etablerte<br />
skrivevanar leva vidare. Når ein tek bort klammeformstatusen, vil tre ordformer få<br />
større bruksområde.<br />
Konklusjon<br />
Utbreiinga for både enkel- og dobbelkonsonant er så stor i både tale og skrift at det er<br />
rimeleg å halda på valfridomen. Gjennomslaget for den eine eller den andre forma<br />
skiftar mykje frå ord til ord, men me har ikkje funne at det gjev grunnlag for å gå<br />
igjennom orda på nytt med tanke på å redusera valfridomen. Å gå berre etter frekvensen<br />
i skrift her ville ikkje ha gjeve noko mønster som var til hjelp. Men ved å halda på<br />
valfridomen i heile gruppene kan flest mogleg orientera seg ut frå talemålet sitt.<br />
Ordet set [sett] (det å setja, noko som er sett) ligg i tyding så nær ordet sett (som<br />
berre finst i forma med tt) at det kan vere vanskeleg å skilja dei (sett: byggjesett; på sett<br />
og vis). Når uttalen sett er utbreidd, dei to orda heng etymologisk saman, og ordet set<br />
[sett] er svært lite frekvent, er det god grunn til å slå dei saman og rekna dei som eitt<br />
ord i ordbøkene. Då er det òg rimeleg å la sett vere eineforma.<br />
2.1.2.c. Former med og utan j etter g og k (typen tenkje/tenke, bryggje/brygge)<br />
Status i dag<br />
Etter gjeldande rettskriving finn ein valfrie skrivemåtar med og utan j i desse verba og<br />
svake hokjønnsorda:<br />
Verb: brengje, bryggje, byggje, bleggje, deggje, dengje, dyngje, eggje, flengje, glyggje,<br />
hengje, hyggje, klengje, kneggje, leggje, lengje, liggje, mengje, nyggje, ryggje,<br />
skjeggje, skyggje, sleggje, slengje, styggje, tryggje, tyggje<br />
bleikje, brikje, bøkje, bøykje, eikje, flikje, føykje, hykje, kikje, klyngje, krøkje,<br />
kveikje, likjast, mykje, møykje, rikje, røykje, skrækje, sleikje, slikje, smeikje, snikje,<br />
spekje, sprikje, spækje, spøkje, steikje, søkje, veikje, vikje, benkje blenkje enkje,<br />
krenkje, lenkje, skjenkje, tenkje, blekkje, dekkje, flekkje, klekkje, klykkje, kløkkje,