Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
47<br />
ikkje er tilrådeleg å tvinga fram obligatoriske former. “Det er etter vårt skjønn ingenting<br />
annet å gjøre enn å la utviklingen gå sin gang og la tiden avgjøre spørsmålet.” Nett, nøtt,<br />
og kott har vore obligatoriske hovudformer sidan 1959, og kjøk(k)en fekk då valfridom.<br />
Aasen skot kot lìt lok vìn<br />
1901 lit ven<br />
1917 skot/skott kot/kott let/lett lok/lokk ven/venn<br />
1938<br />
1959<br />
2000 let<br />
Talemålsgrunnlag<br />
Desse tre ordgruppene høyrer med til ei gruppe einstavingsord som hadde kort staving i<br />
stamma, dvs. at både vokalen og konsonanten bak var korte. Hovudmønsteret for<br />
utviklinga i desse orda er at vestlandsk og midlandsk (utanom Gudbrandsdalen) har<br />
forlengt vokalen, medan resten av landet har fått forlengt konsonanten.<br />
Skriftmålsgrunnlag<br />
I materialet som Vikør såg på (Vikør 1995), var løn noko meir brukt enn lønn, venn<br />
mykje meir enn ven. Formene med enkel -t er føretrekte, 10 bruker brot og 5 skot, ingen<br />
valde brott og skott. Derimot er kjøtt- brukt i to samansetningar, medan kjøt finst hjå sju<br />
av forfattarane. Vikør finn at seks skriv kjøkken, fire kjøken. Samanliknar me med<br />
formbruken hjå utvalde forfattarar i 30- og 50-åra, ser me at formene med enkel<br />
konsonant har halde seg. Det klåre unntaket er forma venn, som 8 av dei 10 forfattarane<br />
frå 1970-åra brukte.<br />
Vurdering<br />
a) Talemålsutbreiinga. I talemålet står formene med kort vokal (som altså svarar til<br />
dobbel konsonant i skrift) som dei dominerande i landet.<br />
b) Skriftleg bruk. Somme ord har fått dominans av dobbelkonsonant i skriftleg nynorsk,<br />
men oftast står alternativa med éin konsonant sterkast.<br />
c) Den indre bygnaden. Språkbygnaden blir ikkje skipla av endringar i valfridomen i<br />
desse orda.<br />
d) Ordgruppe. Desse orda har ikkje noko svært eintydig språkleg fellesdrag utover<br />
nettopp dette med valfridomen i enkel-/dobbelskriving av den aktuelle konsonanten. I<br />
tillegg kan ikkje vokalane a, æ og å stå i desse orda. (Etter den etymologiske<br />
systematikken skulle heller ikkje i ha stått her, men vit og kvik har fått halda på i-en.)<br />
For språkbrukaren er desse orda neppe noka gruppe ut frå anna enn kjennskap til