Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
43<br />
dom – dommen [domen]<br />
dommar [domar]<br />
dommedag [domedag]<br />
dømme [døme] v.<br />
gammal [gamal]<br />
kram – krammet<br />
[kramet] n.<br />
kram - kramme [krame]<br />
adj.<br />
kummar [kumar]<br />
lam – lamme [lame]<br />
adj.<br />
lamme [lame] (gjera<br />
lam)<br />
plomme [plome]<br />
ram – [rame] adj.<br />
ramme [rame] (vera<br />
ram i smaken)<br />
ramme [råme] (setja<br />
ramme på)<br />
rom – rommet [romet]<br />
n.<br />
romme [rome]<br />
rømme [røme]<br />
rømme [rjome]<br />
skum – skummet<br />
[skumet] n. (laga skum)<br />
skumme [skume]<br />
stam – stamme [stame]<br />
adj.<br />
stamme [stame]<br />
stram – stramme<br />
[strame] adj.<br />
sommar [sumar]<br />
somme [sume]<br />
tam – tamme [tame]<br />
adj.<br />
temje [temme]<br />
tom – tomme [tome]<br />
adj.<br />
tømme [tøme]<br />
Framlegg<br />
Desse orda og bøyingsformene skal ha valfridom mellom enkel og dobbel m innanfor<br />
den nye rettskrivinga: brudgom – brudgomen/brudgommen, -døme/-dømme, hamar<br />
/hammar, kome/komme, leme/lemme (partera), lem – lemen/lemmen (kroppsdel), lom –<br />
lomen/lommen, medlem –medlemen/medlemmen, sommar/sumar, somme/sume, søme<br />
/sømme, temje/temme. (29 av formene ovanfor under Status går dermed ut, jf. kap. 3.)<br />
Det står ikkje i vedtaket, men me går altså inn for å omvurdera 2000-framlegget<br />
om -dom m1 el -dommen -dommar > -dom m1 el [-dommen -dommar] (jf.<br />
konklusjonen).<br />
Normhistorikk<br />
I landsmålet rådde stort sett enkel m til 1917; då kom dobbel m inn i ein del ord. Enkel<br />
m var hovudform og mm klammeform fram til 1959, då vart det snudd tvert om for ein<br />
del ord, som vist ovanfor der begge skrivemåtane vart jamstilte i læreboknormalen.<br />
Denne oppvurderinga av dobbelkonsonantar gav svært tydelege utslag i mengda av<br />
oppføringar i ordlistene.<br />
Skrivemåten med dobbel m i suffikset -dom som kom inn i 1917, vart då kalla<br />
"valfri form" og difor sett i klammer. I 1938 gjekk forma med mm ut att, medan Framlegget<br />
i 1957 har jamstilte former med enkel eller dobbel m i suffikset i bøyingsformer<br />
av ord som ungdom, rikdom, fridom.<br />
Årsmøtet i 2000 gjekk inn for å setja endå fleire av formene med enkel m i<br />
klammer, nemleg [brame, brudgomen, hamar, home, kiming, lemen, leme, lomen,<br />
søme].<br />
Talemålsgrunnlag<br />
Hovudmønsteret for enkel og dobbel konsonant (eller lang og kort vokal framfor) er at
Change language