Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
39<br />
kong [kaun] og rogn [raun], og kaup vart berre tillate i tydinga “godt kjøp”. Jamstilte<br />
hovudformer vart no dauv/døv, naud/nød, raust/røst n. Mengda av klammeformer på -ø<br />
auka: [drømme], [dø], [flømme], [gjømme], [glømme], [strømme] og [øre].<br />
Grunngjevinga i Framlegget var at formene med -ø- kunne vera samformer i bokmål og<br />
nynorsk. Men diftongformene [trøytt], [trøytte] og [trøytne] fekk klammeformstatus.<br />
Det var “i folkemålet […] sterkt flertall for formen trøtt, som vil bli en naturlig<br />
samlingsform”. Framlegget meinte at også forma trøyst stod “svakt i dialektene” og<br />
tilrådde difor jamstilling for monoftongforma. 1959-normalen fekk desse jamstilte<br />
hovudformene: høre/høyre, kjøre/køyre, mør/møyr adj., rør/røyr, røst/røyst, røste/<br />
røyste, skjør/skøyr adj., strø/strøye ved sida av strå, trøst/trøyst, trøste/trøyste, ør/øyr.<br />
Samstundes vart [trøytt] klammeform og trøtt hovudform, men dei to formene vart<br />
jamstilte att i 1981.<br />
I 2000 føreslo fagnemnda at klammeformene skulle takast ut or rettskrivinga,<br />
men årsmøtet avviste det.<br />
Dei historiske endringane i nynorsknorma kan illustrerast slik:<br />
Aasen aust draum flaum naud drøyma røyr trøyst høyra<br />
1901<br />
1917 aust/øst draum/<br />
drøm<br />
naud/nød drøyma/<br />
drømma<br />
røyr/rør trøyst/<br />
trøst<br />
høyra/<br />
høra<br />
1938 aust draum drøyma trøyst<br />
[trøst]<br />
høyra<br />
[høra]<br />
1959 draum<br />
[drøm]<br />
flaum<br />
[flom]<br />
drøyma<br />
[drømma]<br />
røyr/rør trøyst/<br />
trøst<br />
høyra/<br />
høra<br />
Framlegg 2000<br />
Største omlegginga skjedde altså i 1917, etter den tid har det kome nokre avgrensingar<br />
og reguleringar.<br />
Talemålsgrunnlag<br />
Hovudmønsteret er at diftongane dominerer i vestlandsk og i midlandsmåla. Elles står<br />
monoftongane sterkt. Men også her finst det ein del variasjon som er avhengig av<br />
konsonanten bak vokalen: Framfor r er øy monoftongert også på delar av Vestlandet. I<br />
austnorsk er det særleg framfor m at monoftongeringa er sterk.<br />
Det er dette mønsteret som avspeglar seg i resultata frå TALE99, som<br />
undersøkte om folk seier flaum eller flom, draum eller drøm og gøyme eller gjømme.<br />
Monoftongformene var brukte av 46,5 %, medan 34,5 % brukte diftongformene med<br />
lang vokal. 13 % brukte diftong i to ord og monoftong i eitt eller omvendt, og 6 %<br />
nemnde fleire former eller mangla form i ein kategori. Området Akershus, Oslo,<br />
Vestfold og Østfold brukte konsekvent monoftongformene, det gjorde òg om lag 90 %<br />
av informantane frå Hedmark, Troms og Finnmark. Diftongformene var brukte av 89 %
Change language