Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
30 nytt no. Desse to prinsippa er situasjonsbundne fordi dei gjeld arbeidet med denne utgreiinga. Prinsippa for nynorskrettskrivinga frå 1997 og 2000 er meinte som allmenne retningslinjer. I framstillinga vidare i utgreiinga, f.eks. der me beskriv statusen i dag, tek me utgangspunkt i den gjeldande rettskrivinga. Det er den som eventuelt skal endrast. Men ettersom framlegget frå årsmøtet i 2000 gav premissar for førebuingsarbeidet, må me òg nemna det i drøftingane. Difor refererer me dei sideformene i gjeldande rettskriving (med få unnatak sideformer) som 2000-møtet gjekk inn for å avskaffa med ei stutt grunngjeving.
31 2 FRAMLEGG TIL VALFRIE FORMER 2.0 Disposisjon og kjelder Disposisjon Dei kategoriane som skal omtalast her, går fram av Vedlegg 2, punkt II, og dei byggjer såleis på vedtaket på møtet i nynorskseksjonen i Norsk språkråd 13.5.02 om kva kategoriar ein ynskte nynorsknorma skulle ha valfrie former i. Dei kategoriane det på same møtet var fleirtal for å sløyfa valfridom i, blir omtala i kapittel 3. Disposisjonen i utgreiingane nedanfor følgjer på lag den som har vore brukt i tidlegare utgreiingar om rettskrivingsendringar, særleg Framlegg til læreboknormal 1957. Kapittel 2 er delt opp i hovudgruppene lydverket, formverket og einskildord, som atter er delte opp i underpunkt. Kvart underpunkt representerer ein kategori det er formulert eit framlegg til. Dette framlegget svarar til vedtaka 13.5.02, men i eit par tilfelle har referansegruppa funne det naturleg å slå saman kategoriar frå maimøtet. Under kvart punkt kjem det i tillegg til ei formulering av framlegget også ein omtale av status i dag, normeringshistoria og tale- og skriftmålsbakgrunnen. Omtalen munnar ut i ei vurdering og ein konklusjon som tek utgangspunkt i prinsippa for normeringa, jf. 1.3 og 1.6: a) talemålsutbreiinga b) utbreiing i skriftleg bruk c) den indre bygnaden d) om kategorien utgjer ei ordgruppe (ein klasse). Dessutan vart det på seksjonsmøta i februar og mai 2002 understreka at ein også bør ta omsyn til dei mange ynska som finst om å skriva ein personleg, tradisjonell, moderne eller regional nynorsk. Eit slikt omsyn kan opna for at også mindre frekvente drag kan koma med i norma når ein ser at dei er viktige for grupper av nynorskbrukarar. Dette prinsippet tek også omsyn til det læringstekniske argumentet at brukaren skal kunna kjenna att talemålssærdrag i skriftspråksforma og dermed identifisera seg med språkforma. På dei same møta var det også ynske om at ein har som siktemål med arbeidet at flest mogleg nynorskbrukarar skal sleppa å måtta leggja om skrivevanane sine. Difor har me også teke med desse momenta under vurderinga: e) om kategorien representerer noko som blir brukt som identitetsuttrykk, og f) om framlegget innfører noko nytt jamført med rettskrivinga som gjeld i dag. I dei tilfella der eitt av desse kriteria er rekna som irrelevant, blir det hoppa over i framstillinga. Under Status i dag tek me utgangspunkt i det ordtilfanget som er kome med i Nynorskordboka. Når det gjeld utbreiinga i dialektane og i skriftleg bruk, er det som nemnt ovanfor problem med å ha heilt oppdaterte opplysningar. Kriteriet om den indre
- Page 1 and 2: Nynorskrettskrivinga Utgreiing om o
- Page 3 and 4: 3 2.2.1.d -a/-i i bunden form einta
- Page 5 and 6: 5 5 SAMANDRAG …………………
- Page 7 and 8: 7 ar 2002. Saka var så viktig at d
- Page 9 and 10: 9 leggja merke til - kanskje stussa
- Page 11 and 12: 11 som me tolkar normene ut frå -
- Page 13 and 14: 13 og spurde dei ut på ymse måtar
- Page 15 and 16: 15 1.3 Den historiske utviklinga av
- Page 17 and 18: 17 nytta ein del av folk som ville
- Page 19 and 20: 19 I åra etter 1997 gjekk fagnemnd
- Page 21 and 22: 21 og munnleg nynorsk i oppvekstmil
- Page 23 and 24: 23 valfridomen av omsyn til konsekv
- Page 25 and 26: 25 bokmål, blir han ofte ikkje opp
- Page 27 and 28: 27 norma, er eit system med klammef
- Page 29: 29 Nynorskseksjonen gav i februar 2
- Page 33 and 34: 33 Gjennomsnittsalderen på informa
- Page 35 and 36: 35 har slått inn på: gi ø størr
- Page 37 and 38: 37 normalstatus. Men y-formene er o
- Page 39 and 40: 39 kong [kaun] og rogn [raun], og k
- Page 41 and 42: 41 c) Den indre bygnaden. Den indre
- Page 43 and 44: 43 dom - dommen [domen] dommar [dom
- Page 45 and 46: 45 c) Den indre bygnaden. Den indre
- Page 47 and 48: 47 ikkje er tilrådeleg å tvinga f
- Page 49 and 50: 49 knekkje, kvekkje, lekkje, nykkje
- Page 51 and 52: 51 (“mjuk”, med j) er det i ves
- Page 53 and 54: 53 her gjev dei fleste av dei j-lau
- Page 55 and 56: 55 Normhistorikk Somme substantiv k
- Page 57 and 58: 57 2.2.1.b Hankjønnsord med -ar/-e
- Page 59 and 60: 59 Dette er henta frå ein diskusjo
- Page 61 and 62: 61 nynorsk. Rettnok er orda med utg
- Page 63 and 64: 63 1938 sener myrar [myrer] 1959 Fr
- Page 65 and 66: 65 Det kan derfor ikke være tale o
- Page 67 and 68: 67 e) Som identitetsuttrykk. I-mål
- Page 69 and 70: 69 Skriftmålsgrunnlag Vikør konkl
- Page 71 and 72: 71 opp valfri -e/-i, og -ent kom in
- Page 73 and 74: 73 c) Den indre bygnaden. Tendensen
- Page 75: 75 grunnlag for en særskilt ‘læ
- Page 78 and 79: 78 b) Skriftleg bruk. Begge systema
31<br />
2 FRAMLEGG TIL VALFRIE FORMER<br />
2.0 Disposisjon og kjelder<br />
Disposisjon<br />
Dei kategoriane som skal omtalast her, går fram av Vedlegg 2, punkt II, og dei byggjer<br />
såleis på vedtaket på møtet i nynorskseksjonen i Norsk språkråd 13.5.02 om kva kategoriar<br />
ein ynskte nynorsknorma skulle ha valfrie former i. Dei kategoriane det på same<br />
møtet var fleirtal for å sløyfa valfridom i, blir omtala i kapittel 3.<br />
Disposisjonen i utgreiingane nedanfor følgjer på lag den som har vore brukt i<br />
tidlegare utgreiingar om rettskrivingsendringar, særleg Framlegg til læreboknormal<br />
1957. Kapittel 2 er delt opp i hovudgruppene lydverket, formverket og einskildord, som<br />
atter er delte opp i underpunkt. Kvart underpunkt representerer ein kategori det er<br />
formulert eit framlegg til. Dette framlegget svarar til vedtaka 13.5.02, men i eit par<br />
tilfelle har referansegruppa funne det naturleg å slå saman kategoriar frå maimøtet.<br />
Under kvart punkt kjem det i tillegg til ei formulering av framlegget også ein<br />
omtale av status i dag, normeringshistoria og tale- og skriftmålsbakgrunnen. Omtalen<br />
munnar ut i ei vurdering og ein konklusjon som tek utgangspunkt i prinsippa for<br />
normeringa, jf. 1.3 og 1.6:<br />
a) talemålsutbreiinga<br />
b) utbreiing i skriftleg bruk<br />
c) den indre bygnaden<br />
d) om kategorien utgjer ei ordgruppe (ein klasse).<br />
Dessutan vart det på seksjonsmøta i februar og mai 2002 understreka at ein også bør ta<br />
omsyn til dei mange ynska som finst om å skriva ein personleg, tradisjonell, moderne<br />
eller regional nynorsk. Eit slikt omsyn kan opna for at også mindre frekvente drag kan<br />
koma med i norma når ein ser at dei er viktige for grupper av nynorskbrukarar. Dette<br />
prinsippet tek også omsyn til det læringstekniske argumentet at brukaren skal kunna<br />
kjenna att talemålssærdrag i skriftspråksforma og dermed identifisera seg med<br />
språkforma. På dei same møta var det også ynske om at ein har som siktemål med<br />
arbeidet at flest mogleg nynorskbrukarar skal sleppa å måtta leggja om skrivevanane<br />
sine. Difor har me også teke med desse momenta under vurderinga:<br />
e) om kategorien representerer noko som blir brukt som identitetsuttrykk, og<br />
f) om framlegget innfører noko nytt jamført med rettskrivinga som gjeld i dag.<br />
I dei tilfella der eitt av desse kriteria er rekna som irrelevant, blir det hoppa over i<br />
framstillinga.<br />
Under Status i dag tek me utgangspunkt i det ordtilfanget som er kome med i<br />
Nynorskordboka. Når det gjeld utbreiinga i dialektane og i skriftleg bruk, er det som<br />
nemnt ovanfor problem med å ha heilt oppdaterte opplysningar. Kriteriet om den indre